STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen REFERATSAKER FORMANNSKAPET

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 21/11 Sak 22/11 Sak 23/11 Sak 24/11 Sak 25/11 Sak 26/11 REFERATSAKER FORMANNSKAPET FELLES KONTOR FOR SKATTEINNKREVING OG INNFORDRING FOR GAUSDAL; LILLEHAMMER; NORD-FRON OG ØYER KOMMUNER - NY AVTALE GODKJENNING AV EIENDOMMER MED FRITAK I HENHOLD TIL EIENDOMSSKATTELOVENS 7C FOR SALGSBEVILLING FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK, JOKER SKEIKAMPEN KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - IGT AS Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Mona B. Nicolaysen Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: Arkivsaksnr.: 11/345 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 21/11 Formannskapet Saksbehandler: Wenche Iverstuen REFERATSAKER FORMANNSKAPET Vedlegg: 1. Skriv fra Norsk Mottaksdrift AS (ref.sak 1) 2. Høringsdokument strategisk kollektivplan for Oppland (ref.sak 2) 3. Sak 11/004 fra kontrollutvalget (ref.sak 3) 4. Tilsyn fra fylkeslegen arbeid med å lukke avvik (ref.sak 4) Referater: 1. Ref skriv av fra Norsk Mottaksdrift AS. Etablering av retursenter i Gausdal. 2. Ref. skriv av fra Oppland fylkeskommune. Høring om strategisk kollektivplan for Oppland. 3. Ref. Sak 11/004 fra kontrollutvalget. Svatsum skole godtgjøring til arbeidsgruppe. 4. Ref. tilsyn fra fylkeslegen arbeid med å lukke avvik. 5. Innvilget skjenkebevilling av alkohol Segalstad seter kafe. 6. Innvilget serveringsbevilling Segalstad seter kafe. 7. Informasjon: Reduserte rammer i 2011 rapportering fra berørte planområder. 8. Informasjon: Papirløse politikere. 9. Informasjon: Etablering av tildelingskontor for helse- og omsorgstjenester. Informasjon: Turnusordninger ved Forset og Follebu omsorgssenter. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 2 av 12

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 11/343 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 22/11 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren FELLES KONTOR FOR SKATTEINNKREVING OG INNFORDRING FOR GAUSDAL; LILLEHAMMER; NORD-FRON OG ØYER KOMMUNER - NY AVTALE Vedlegg: 1. Forslag til avtale om fellesenhet for skatteinnkreving og kommunal innfordring, utkast datert Forslag til delegasjonsavtale knyttet til samarbeidsordningen, datert Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Ingen. SAMMENDRAG: Kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer (3-1-samarbeidet) etablerte fra 1. januar 2008 en fellesenhet for skatteinnkreving og kommunal innfordring med Øyer som vertskommune. Etableringen av fellesenheten er hjemlet i Kommunelovens kap. 5 om interkommunalt samarbeid. Samarbeidet ble utformet etter kommunelovens 28c med felles folkevalgt nemnd. Nord-Fron kommune har vedtatt å tiltre ordningen f.o.m. 1. januar 2011 og det er inngått en foreløpig avtale administrativt i påvente av revidering av avtale om fellesenhet for skatteinnkreving og kommunal innfordring, samt tilknyttet delegasjonsavtale. I forbindelse med at Nord-Fron kommune nå tiltrer ordningen har en valgt å gjennomgå avtalene på nytt. Bl.a. har en valgt å foreslå å fjerne ordningen med felles folkevalgt nemnd. Med bakgrunn i Kommuneloven skal det være egne avtaler som regulerer avgjørelsesmyndighet, organisering, tjenesteleveranser og økonomisk oppgjør mellom kommunene. Avtalene, vedlagt denne saken, vedtas av kommunestyrene og underskrives av ordførerne. Delegasjon av myndighet og kompetanse skjer iht. Kommunelovens kap. 5, og gjennomføres administrativt. SAKSOPPLYSNINGER: Fellesenheten for skatt og kommunal innfordring ble etablert i Øyer i Etableringen hadde til formål å oppnå gevinster som redusert sårbarhet, mulighet for overlapping, økt samlet kompetanse, økt effektivitet og bedre utnyttelse av spisskompetanse, økt kvalitet på tjenestene og reduksjon av kostnadene. Vedtak i samarbeidskommunene ble gjort i følgende saker: Side 3 av 12

4 Sak 22/11 Gausdal: Kommunestyresak nr Øyer: Kommunestyresak nr Lillehammer: Kommunestyresak nr Nord-Fron kommune vedtok å tiltre samarbeidet i Kommunestyresak nr Avtaler I forlengelse av vedtak i kommunestyrene om Felles enhet for skatt og innfordring skal kommunestyrene godkjenne avtale som regulerer avgjørelsesmyndighet, organisering, koordinering, overføring av myndighet, tjenesteleveranser, økonomisk oppgjør, klage, revisjon og avvikling av samarbeidet. For Gausdal, Lillehammer og Øyers del er dette revisjon av tidligere avtale. Samarbeidsavtalen som kommunestyrene inviteres til å vedta, er vedlagt denne saken. Avtalen underskrives av ordførerne i alle fire kommunene. Delegasjonsavtale i henhold til Kommunelovens 28 b og servicenivåavtale med beskrivelse av tjenesteleveranser fra fellesenheten inngås administrativt, og underskrives av rådmennene. Gjennom avtalene er både samarbeidskommunene og vertskommunen sikret forutsigbarhet på tjenestene. Det sikres en tett oppfølging av den faglige standarden på leveransene gjennom rådmennenes faste evalueringsmøter. Avtalen innebærer delegasjon av myndighet til vertskommunen i enkeltsaker og typer av saker som ikke har prinsipiell betydning. Det legges til grunn at delegasjon av myndighet til å opptre som lovlig stedfortreder ved tvangsfullbyrdelse av kommunale krav ikke anses å være av prinsipiell betydning. All innfordring foretas av fellesenhet skatt og innfordring, både på skatt og kommunale krav. Avtalene sikrer formelt at Fellesenhet skatt og innfordring kan utføre egeninkasso og opptre som lovlig stedfortreder ved tvangsfullbyrdelse av kommunale krav. Det legges vekt å løse oppgavene kostnadseffektivt og skape en robust enhet med et godt faglig miljø hvor det er attraktivt å arbeide. Godt fungerende innfordringsfunksjoner bidrar til å drive kommunene effektivt og til god kontroll med økonomien. Regulering av vertskommunemodellen kom inn som ny paragraf 28 i Kommuneloven Det tidligere samarbeidet mellom Gausdal, Lillehammer og Øyer om Fellesenhet for skatt og innfordring var etablert som et vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 c med en felles folkevalgt nemnd. I forbindelse med at Nord-Fron kommune nå tiltrer ordningen har en valgt å gjennomgå avtalene på nytt. Bl.a. har en valgt å fjerne ordningen med felles folkevalgt nemnd og etablere et administrativt samarbeide etter kommunelovens 28 b. Nemndas viktigste funksjon var å ha avgjørelsesmyndighet i saker av prinsipiell betydning. I praksis har det ikke vært noen slike saker i løpet av de tre årene kontoret har vært i drift. Felles nemnd har hatt ett møte i året, med orienteringssaker. Nemnda har selv gitt uttrykk for at samarbeidsordningen fungerer godt, og at de ikke ser hensikten i å opprettholde ordningen med felles folkevalgt nemnd. Dersom det skulle oppstå prinsipielle saker må det fremmes sak for det kompetente folkevalgte organ i samarbeidskommunene. Loven er ikke til hinder for at Side 4 av 12

5 Sak 22/11 vertskommunen vil kunne forberede saker av prinsipiell betydning som legges fram for behandling i delegerende kommuner. For Gausdal, Lillehammer og Øyer innebærer organisering etter Kommunelovens 28 b samme modell som for Fellesenhet økonomi i Lillehammer kommune, som et administrativt vertskommunesamarbeid. Fordeling av kostnader Kostnadene ved drift av fellesenheten fordeles etter en nøkkel som ligger inne i avtalen vedlagt denne saken (basert på folketall). VURDERING: Rådmannen viser til tidligere vedtak og foreslår at kommunestyret godkjenner vedlagte forslag til samarbeidsavtale om fellesenheten. Rådmannen ser ikke behovet for at ordning med felles folkevalgt nemnd opprettholdes, og foreslår at samarbeidet organiseres etter Kommunelovens 28 b, administrativt vertskommunesamarbeid. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommunestyre godkjenner vedlagte samarbeidsavtale, datert , om fellesenhet for skatteinnkreving og kommunal innfordring mellom Gausdal, Lillehammer, Nord-Fron og Øyer kommuner. Avtalen gjelder fra Side 5 av 12

6 Gausdal kommune 6 Ark.: 232 Arkivsaksnr.: 10/1704 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 23/11 Formannskapet Saksbehandler: Marit Bråten Homb GODKJENNING AV EIENDOMMER MED FRITAK I HENHOLD TIL EIENDOMSSKATTELOVENS 7C FOR Vedlegg: Oversikt over eiendommer med fritak etter eiendomsskattelovens 7 c) for Andre saksdokumenter (ikke utsendt): ingen. SAMMENDRAG: Det foreslås at formannskapet godkjenner at eiendommer på vedlagt oversikt skal få fritak i henhold til eiendomskatteloven 7 c) for SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret har vedtatt at i Gausdal skal nybygde boliger gis fritak for eiendomsskatt i 5 år med hjemmel i eiendomsskattelovens 7c. I forbindelse med behandlingen av budsjett 2011 og økonomiplan vedtok kommunestyret i sak 88/10 er delegert myndighet til å godkjenne de eiendommene som skal ha slikt fritak. Årsaken til at dette er delegert formannskapet er at oversikten ikke var klar på det tidspunkt budsjettsaken ble laget. Oversikten over de eiendommene i Gausdal som omfattes av dette fritaket i 2011 er nå ferdigstilt og legges med dette fram for formannskapet til vedtak. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Det gis fritak for eiendomsskatt i 2011 i henhold til eiendomsskatteloven 7c) for de eiendommer som framgår av vedlagt oversikt over nybygde boliger med fritak i 5 år. Side 6 av 12

7 Gausdal kommune 7 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 11/283 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 24/11 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jane Holoen SALGSBEVILLING FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK, JOKER SKEIKAMPEN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Skeikampen dagligvare as m/vedlegg Uttalelse fra lensmannen i Gausdal Uttalelse fra sosialtjenesten v/nav Gausdal SAMMENDRAG: Det foreslås at Skeikampen dagligvare as får salgsbevilling for alkoholholdig drikk, med mindre enn 4,7 volumprosent alkohol, på Joker Skeikampen. Bevillingen foreslås gitt ut inneværende bevillingsperiode, som utgår SAKSOPPLYSNINGER: Skeikampen dagligvare as har fra overtatt driften av dagligvarehandelen Joker Skeikampen, og søker i den forbindelse salgsbevilling for alkoholholdig drikk med mindre enn 4,7 prosentvolum alkohol. Kjersti Nørstegård blir styrer av bevillingen med Torkell Seielstad som stedfortreder. Begge har framlagt godkjente kunnskapsprøver om alkoholloven. Det skal innhentes uttalelse fra lensmannen i Gausdal, sosialtjenesten v/nav Gausdal og fra helsesjefen i Gausdal. Vi har pr. dato mottatt uttalelse fra lensmannen og sosialtjenesten og ingen av disse har innvendinger til søknaden. Helsesjefens uttalelse foreligger enda ikke, men vi regner med at den foreligger til formannskapets behandling av saken. VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene og ikke utsendte saksdokumenter innvilges søknaden. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Skeikampen dagligvare as innvilges salgsbevilling for alkoholholdig drikk med mindre enn 4,7 prosentvolum alkohol, på dagligvarehandelen Joker Skeikampen. 2. Som styrer godkjennes Kjersti Nørstegård og som stedfortreder Torkell Seielstad. 3. Bevillingen gis ut inneværende bevillingsperiode, som utgår Side 7 av 12

8 Gausdal kommune 8 Ark.: 140 Arkivsaksnr.: 11/309 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 25/11 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL Vedlegg: Plan- og bygningslova kap. 10 om kommunal planstrategi Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Vegledningsmateriell SAMMENDRAG: Etter ny plan- og bygningslov har kommunen plikt til å utarbeide kommunal planstrategi minst en gang i hver valgperiode. Planstrategien må vedtas senest innen ett år etter kommunestyret konstituering. Administrasjonen tilrår at arbeidet starter nå, med planlagt vedtak i nytt kommunestyre tidlig i Tidsplan og prosess er skissert i saksframlegget. SAKSOPPLYSNINGER: Plikt til å utarbeide planstrategi Kommunen har etter ny plan- og bygningslov (PBL) 10-1 fått plikt til å utarbeide kommunal planstrategi minst en gang i hver valgperiode. Planstrategien må vedtas senest innen ett år etter kommunestyrets konstituering. Dette gir det nye kommunestyret mulighet for å vurdere og ta stilling til hvilke planoppgaver som er viktige å arbeide med i kommunestyreperioden. Hva bør en planstrategi inneholde? Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knytta til lokal samfunnsutvikling, slik som: - Langsiktig arealbruk - Miljøutfordringer - Sektorenes virksomhet - Vurdering av kommunens planbehov i valgperioden, herunder om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres i perioda. Planstrategien bør inneholde følgende hovedpunkter: Beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer knytta til samfunnsutvikling og miljø o Ytre påvirkninger fra storsamfunnet o Gausdalfakta o Gjeldende planer og prioriteringer Vurdering av strategier vedr. kommunens planoppgaver o Revisjon av gjeldende kommuneplan eller deler av den, eller om planen skal videreføres uten endringer Side 8 av 12

9 Sak 25/11 o Sektorenes planbehov o Langsiktig arealbruk Vedtak om hvilke kommunale planoppgaver som prioriteres i perioda. Utfordringsdokumentet Flere kommuner lager et utfordringsdokument tidlig i prosessen. Dette danner grunnlag for politiske drøftinger om strategivalg. Aktuelle hovedpunkt i utfordringsdokumentet: Ytre påvirkninger Gausdalfakta Scenarier for utviklinga Alternativer for strategiske valg Medvirkning I arbeidet med planstrategien skal kommunen innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til brei medvirkning og allmenn debatt. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Det er altså ikke krav om ordinær høring. Rettslig status Planstrategien er ikke juridisk bindende. Kommunen kan når som helst gjøre endringer i planstrategien, ved å sette i gang nye planoppgaver eller avlyse/utsette en planoppgave. VURDERING: Type planstrategi Vi har valget mellom to typer planstrategi: a. Planstrategi som kun tar stilling til prioritering av planoppgaver. Planprogram for kommuneplanen og andre planer settes i gang etterpå. b. Planstrategien slås sammen med og er en del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen. Planprogram for kommuneplanen vedtas samtidig med planstrategien. Administrasjonens vurdering: Planstrategi er et nytt instrument som vi ikke har erfaring med. Her skal ikke nye mål for kommunen vedtas. Det vil være et tydeligere skille mellom planstrategi og kommuneplanen dersom disse utarbeides hver for seg noe som tydeliggjør at dette er et nytt instrument og hva som er forskjellig fra øvrig planarbeid. Med andre ord enklere å holde en ryddig prosess. Alternativ a. anbefales. Politisk engasjement Dersom en kommer fram til tydelige alternativ/scenarier for lokalsamfunnsutviklinga, avhengig av hvilke strategier en velger, vil dette være et godt grunnlag for politiske valg. Dette kan bli et godt grunnlag for en lokal valgkamp. Dette er et interessant aspekt i forhold til å få en valgkamp prega av lokale saker, og for å gjøre planarbeid mer politisk interessant. En er nå seint ute for å kunne få til dette i praksis dette året valgprogram er skrevet eller under arbeid, og det er et godt stykke arbeid som gjenstår før en har et utfordringsdokument klart. Det er likevel mulig å få laga et utfordringsdokument før sommerferien, og som kan danne grunnlag for en lokal diskusjon under valgkampen. Nasjonale forventninger Staten skal hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og Side 9 av 12

10 Sak 25/11 kommunal planlegging (pbl 6-1). Det er varsla at dette skal være klart før 1. juli i år. Det kunne vært ønskelig å ha dette i forkant av arbeidet med planstrategien. Samtidig kan det være greit å starte arbeidet uavhengig av dette, for å få mest fokus på lokale forhold og behov. Arbeidet i innledende fase med å skaffe oversikt over utviklingstrekk vil uansett måtte baseres på lokale forhold. Det anbefales derfor at en starter arbeidet uavhengig av det nasjonale forventningsdokumentet. Regionalt samarbeid Det finnes prøvekommuner som har laga felles planstrategi. Dette er også aktuelt for Lillehammer-regionen. Så langt har det ikke vist seg tilstrekkelig interesse for dette. Etter det vi kjenner til har heller ikke Lillehammer eller Øyer starta på arbeidet med planstrategi. Dersom de kommer snarlig i gang med arbeidet og er interessert i samarbeid, bør vi stille oss åpne for det, dersom det ikke medfører vesentlige forsinkelser i arbeidet. Prosess Det understrekes at kommunal planstrategi skal omfatte alle typer planer, ikke bare offisielle kommuneplaner og delplaner med hjemmel i plan- og bygningslova. Alle sektorer bør derfor involveres i arbeidet fra starten, bl.a. for å framskaffe nødvendig statistikk og kartlegge utviklingstrekk, for å avdekke utfordringer vi må møte. Sak for formannskap legges med dette fram for å vedta oppstart og innhold i arbeidet. Administrasjonen foreslår at forventningsdokumentet bør foreligge til drøfting på dialogseminaret i juni. En foreløpig planstrategi kan være klar til det nye kommunestyret konstitueres i oktober. Arbeidet med planstrategi bør være en del av politikeropplæringa til høsten. Planstrategien kan da legges fram til endelig behandling relativt raskt etter konstitueringa. Tidsplan - Oppstart i mars. Kontakt med regionale og statlige planmyndigheter og nabokommuner. Administrasjonen utarbeider utfordringsdokument. - Utfordringsdokumentet drøftes på dialogseminar i juni Administrasjonen utarbeider forslag til planstrategi. - Forslag til planstrategi brukes som en del av politikeropplæringa høsten Forslag til planstrategi legges fram til endelig behandling i kommunestyret tidlig Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Arbeidet med kommunal planstrategi for Gausdal startes opp og gjennomføres i samsvar med det som er skissert i saksframlegget. Side 10 av 12

11 Gausdal kommune 11 Ark.: 223 U01 Arkivsaksnr.: 11/161 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 26/11 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - IGT AS Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad m/vedlegg SAMMENDRAG: IGT AS er ei nystarta bedrift innen It og Grafiske Tjenester med 3 arbeidsplasser i starten. Det tilrås å gi et tilskudd til bedriftsetableringa på kr SAKSOPPLYSNINGER: IGT AS søker om tilskudd fra næringsfondet til bedriftsutviklingstiltak og investeringer i firmaet som nå etableres i Gausdal. IGT AS (It og Grafiske Tjenester) er et aksjeselskap eid med like deler av Tanja Kristin Staum, Anne Lena Opheim, Ståle Jensen og Stian Næprud. De tre førstnevnte arbeider i bedrifta fra oppstart i Gausdal den 1. mars De skal selge alle typer grafiske tjenester (reklamemateriell, magasiner, bøker, aviser og andre profileringsartikler som næringsliv, organisasjoner og privatpersoner har behov for). I tillegg tilbyr de datadrift via server som drifter nettsider og e-postløsninger (web-hotell), samt tilby webløsninger til bedrifter. Markedet er Gudbrandsdalen og Mjøsområdet der de har gode kundekontakter og relasjoner både innen offentlig og privat sektor. Økonomi Bedriftsutvikling Installering av fiberoptisk nett Etablering og utvikling av egen nettside Annonsering Profileringsmateriell Revisor Programvare Sum Investeringer Lokaler Inventar Beløp, kr Maks. tilskudd % Maks. tilskudd, kr % (de søker om 75 % som dominerende kvinnearbeidsplass ) % Side 11 av 12

12 Sak 26/11 Kontormaskiner Sum Finansiering: De søker om et tilskudd på kr Egenkapital er , og resten er lån (gjelder i tillegg nødvendig driftskapital, som er satt til kr ). VURDERING: Dette er ei type bedrift som vi ser det som svært positivt blir etablert i Gausdal. Miljøet innen kommunen har vært lite etter at Gausdal Trykkeri flytta ut. Dette er ei bedrift som dekker et videre spekter enn de som finnes her fra før, og delvis dekker de helt nye fagområder. Slik sett er denne etableringa svært positiv. IGT AS vil være en tilvekst innen kompetanse- og teknologimiljøet, og tilfredsstiller strategi 1 i næringsplanen, ved at de tilbyr tjenester/produkter som ikke finnes fra før i Gausdal. I forhold til retningslinene for næringsfondet så er tiltak som bidrar til sysselsettingsmuligheter for kvinner prioritert, og i dette tilfellet er det to nye kvinnearbeidsplasser fra starten. Medarbeiderne i bedrifta har lang og god erfaring innen sitt fag i bransjen, og har mye kundekontakter å bygge satsinga på. De har laget en grundig forretningsplan, finansieringa er tilfredsstillende, og driftsresultatet viser et bra resultat etter ei hard oppstartperiode. Utfordringa er å få inn nok ordrer spesielt i startperioda, og det er viktig at uttaket av midler er i samsvar med det som reelt kommer inn. Administrasjonen har hatt kontakt med Innovasjon Norge, men de kan ikke gi støtte ut fra sitt regelverk. I forhold til det kommunale næringsfondet så får vi her flere arbeidsplasser for moderate kostnader, og vi mener dette bør prioriteres høgt. Tilskudd opp til 75 % for bedriftsutvikling har vi svært sjelden gitt, og med de økonomiske rammene som er tilgjengelig vil vi ikke anbefale det. Gjenstående ramme for bevilgninger for resten av året er kr Ut fra ei helhetsvurdering tilrår administrasjonen at det innvilges et tilskudd på kr Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Gausdal kommune innvilger et tilskudd på kr til IGT AS til etablering av ny bedrift. 2. Det gjøres slik endring i budsjettet for 2011: Tilskudd fra næringsfondet økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Side 12 av 12