En drivkraft for nærings- og samfunnsutvikling

Transkript

1 Årsrapport 2009

2 En drivkraft for nærings- og samfunnsutvikling Næringsforeningen i Tromsøregionen har en visjon som legger ambisjonen høyt for hva vi ønsker å oppnå: livskvalitet og verdiskaping. Vi som bor her må trives for at verdier kan skapes og regionen utvikles. Arbeidsoppgaver, prosjekt og engasjement defineres ut fra denne visjonen og våre verdier det gir oss som arbeider i Næringsforeningen retning og mening. Kompetent Engasjert Troverdig Næringsforeningens opprinnelse går tilbake til 1844 når Tromsø Handelsstands forening ble stiftet. På midten av 1990-tallet ble foreningen omgjort til en Næringsforening på lik linje med foreningene i de andre store byene i landet. I dag er Næringsforeningen den største interesseforeningen for næringslivet i Nord-Norge og teller over 700 medlemmer fra alle bransjer og nabokommuner. Næringsforeningen er partipolitisk nøytral, men setter dagsorden i viktige saker for næringslivet. Det er vår jobb å påvirke politiske beslutninger til beste for våre medlemmer. Vi søker å være en engasjert og ikke minst kompetent aktør, som bidrar til å synliggjøre næringslivets utfordringer og muligheter på en konstruktiv måte. Vår region har sterke nærings- og kunnskapsmiljøer som hevder seg i verdensklasse. Det er viktig med et godt samspill mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet for å stimulere til økt innovasjon og utvikling i bedriftene, men også for å bidra til økt kommersialisering av forskning.

3 Styrets beretning ble nok et aktivt og ikke minst spennende år for Næringsforeningen i Tromsøregionen. Vi påtok oss flere viktige, overordnede satsinger for næringslivet, parallelt med samtidig med arbeidet med å skape gode rammebetingelser for våre mange medlemsbedrifter. Ved inngangen til året var både styret og administrasjonen bekymret for konsekvensene av finanskrisen for enkelte bransjer. Næringsforeningen er tett på bedriftene og erfarte derfor fort at negative, økonomiske effekter av finanskrisen ikke bidro til at bedriftene meldte seg ut av foreningen, snarere tvert imot. Vi er glade for at foreningen oppleves som en god støttespiller og ikke minst en trygg arena også i motbakke for næringslivet. Gjennom året startet vi opp både petroleumsprosjektet PetroPoint Greater Tromsø, vår internasjonale satsing Tromsø InterAction og kom godt i gang med planleggingen av bioteknologisatsingen for Tromsøregionen. Vi rekrutterte meget dyktige ressurspersoner til satsingene og arbeidet intensivt for å utvikle og implementere gode prosjektstyringsverktøy. Vi erfarte at det å påta seg slike store RDA-prosjekt er svært krevende for en forening med liten administrasjon, all den tid at satsingene forutsetter stor grad av egenfinansiering. Styret i Næringsforeningen gjennomførte sammen med administrasjonen en grundig strategiutviklingsprosess på høsten. Det var behov for skarpere prioriteringer og konsolidering av foreningens overordnede veivalg for at våre medlemmer skal oppleve at vi representerer nytte i form av det å sikre rammebetingelser, bidra med kunnskap, inspirasjon og ikke minst nytenking. Næringspolitikk I styrerommet drøftes og besluttes vinklinger på viktige næringspolitiske saker og utfordringer. I løpet av 2009 har vi vært en aktiv pådriver og premissgiver i viktige næringspolitiske saker for Tromsø - regionen. Saker som har stått spesielt i fokus er: Regionalt næringssamarbeid med Tromsø som motor. Samferdselsprosjekter i regionen, f.eks Ullsfjordforbindelsen. Næringsarealer i kommunen Tilgjengelighet og byutvikling i Tromsø. Sette tyngre fokus på handel- og servicenæringen.

4 Sette Tromsø-regionen på petroleumskartet. Sørge for en god og langsiktig bruk av RDA-midlene. Hvordan får vi utenlandske arbeidstakere til å trives hos oss? Etablering av en industrihavn på Tønsnes. Koordinering og satsing innen marin bioteknologi. Forsterke satsingen på fornybare energikilder. Internasjonalt næringssamarbeid Avgiftsnivået for næringslivet sammenlignet med andre storbyer Generelle skatter og avgifter med innvirkning på næringslivet Miljøsatsing i næringlivet Samarbeid Næringsforeningen brukte mye tid og ressurser på det regionale samarbeidet med våre nabokommuner også i Grunnlaget var den strategiske næringsplanen for Tromsøregionen som ble utviklet i 2008 med følgende strategier: 1) KRO næringene 2) Mat fra blå og grønn sektor og 3) Energi. På høsten påtok vi oss ansvaret for å gjennomføre en utredning av behovet for et strategisk næringsselskap på oppdrag fra RDA-styret. Styreleder Pål Wilhelmsen var prosjekteier, mens direktøren var leder av styringsgruppen. På våren deltok vi på en felles Troms-stand på Barentshavskonferansen i Hammerfest. Dette var første gang Tromsø, Harstad og øvrig petroleumsrelatert næringsliv presenterte oss under ett, felles budskap og styret er fornøyd med at dette fikk positiv oppmerksomhet i en tid hvor det er påkrevd at Nord-Norge opptrer samlet og enhetlig.

5 Arbeidsmiljø og ansatte I løpet av 2009 har administrasjonen bestått av 9 heltids ansatte, 5 kvinner og 4 menn. Det har ikke vært arbeidsulykker i løpet av året og organisasjonen preges av lavt sykefravær. Næringsforeningen tilstreber full likestilling i alle organer og utvalg. Styret har i perioden hatt 2 kvinner og 6 menn. Økonomi I 2009 har Næringsforeningen startet to svært tunge og store prosjekter: PetroPoint Greater Tromsø og Internasjonal Konkurransekraft. Satsingene har vært utfordrende og positive for foreningen, men også ressurskrevende. Resultatet endte med et overskudd på kr

6 Markant og troverdig I 2009 ble det gitt ut seks nye utgaver av Markant. Etter fire år har magasinet befestet sin posisjon som et meget interessant og troverdig næringslivsmagasin for regionen. På grunn av stor etterspørsel, ble opplaget økt fra til eksemplarer i Sidetallet har variert fra 40 til 44 sider. I 2009 ble også magasinet lagt ut på Facebook på næringsforeningens egen side. Med ny bla-funksjon og økt tilgjengelighet, har lesertallet også blitt betydelig høyere. Gjennom et godt samarbeid med Avinor har magasinets restopplag vært plassert i avgangshallen på Tromsø Lufthavn. I 2009 har mye av innholdet og forsidene til Markant vært opptatt av Tromsøs fremtid. Flere av utgavene av magasinet ble lagt godt merke til og skapte engasjement og diskusjon. Vi observerer at media fortsatt følger opp i etterkant av saker, og dette tar vi som et tegn på at Markant har aktuelle og nyskapende saker.

7 Våre medlemmer Næringsforeningens er en av de største interesseforeningene i landet, og den største i Nord- Norge. Til tross for finanskrise og nedgangskonjunktur i 2009 opplevde vi en fin økning i antall medlemmer, både fra Tromsø og nabokommunene. Foreningen gjenspeiler næringsstrukturen i regionen både når det gjelder bransjer og størrelse målt i antall ansatte. Næringsforeningen er et kommersielt nettverk hvor medlemmene møter potensielle kunder, samarbeidspartnere og selvsagt noen konkurrenter. I 2009 fikk vi 69 nye medlemsbedrifter fra alle typer næringer. Våre nye prosjekter bidro også til å gjøre næringsforeningen enda mer attraktiv for enkelte næringer. Vi opplevde særlig tilvekst av bedrifter fra kunnskap, kultur og industri. Av de 39 bedriftene som falt fra, er de aller fleste småbedrifter innenfor bygge- og håndverkerbransjen. Noen bedrifter falt også fra grunnet oppkjøp og fusjoner. Ved inngangen til 2010 rommet arenaen ca. 730 medlemmer med ca kontaktpersoner som finner nytte og inspirasjon i et stadig større nettverk av bedrifter. Medlemsmøter: I 2009 arrangerte 60 møter, kurs, konferanser og debatter. I snitt deltok ca. 45 personer på hvert av de ulike møtene vi gjennomførte. Næringsforeningens brede spekter av bransjespesifikke møter, mer generelle kurs og aktuelle debatter sørger for at alle finner et tema tilpasset sitt behov.

8 Medlemsundersøkelser: I 2009 ble det også gjennomført 15 ulike medlemsundersøkelser ved å bruke Questback som verktøy. Undersøkelsen som fikk mest oppmerksomhet i media var Finanskrisen. I samarbeid med næringsforeningene i Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim fikk vi samkjørt undersøkelsen som til slutt resulterte i et tosiders oppslag i Dagens Næringsliv. Serviceavgift pr. medlemsbedrift: 1-2 ansatte kr ansatte kr ansatte kr ansatte kr ansatte kr ansatte kr ansatte kr Over 200 ansatte kr Gründere 1. år kr Interesseorganisasjoner kr Studentmedlemskap kr 263 Representasjon i råd og utvalg Presidentvervet i Det Norske Handelskammerforbundet, DnH Nestleder i styret for de næringsrettede utviklingsmidlene, RDA II Styrerepresentasjon i Visit Tromsø Styreleder i Tromsø International School Styringsgruppen for Strategisk næringsplan for Tromsø-regionen Styringsgruppen for storbyprosjektet Innovasjon 2010 Arbeidsgruppen for etablering av Navet for bioteknologibransjen Styrerepresentasjon i TINN, Teknologifestivalen i Nord-Norge Leder i Brukerrådet for byutvikling i Tromsø kommune Deltakelse i forum for internasjonalisering

9 Næringsutvikling i praksis Næringsforeningen har vært ansvarlig for eller deltatt i en rekke prosjekter i 2009: PetroPoint Greater Tromsø Med ansettelse av prosjektleder Gorm Breimo og rådgiver Roar Klo fikk Næringsforeningen realisert oppstarten av Petro Point Greater Tromsø. Prosjektet fikk medieomtale i Nordlys, Tromsø, Markant og på NRK radio. Oppstarten har i hovedsak konsentrert seg om kartlegging, bedriftsbesøk og formidling av prosjektets planer. I 2009 har prosjektet gjennomført 30 bedriftsbesøk i regionen, 10 bedriftsbesøk utenfor Troms, hovedsakelig Stavanger inkludert Næringsforeningen i Stavanger. PPGT har gjennomført to medlemsmøter med god oppslutning. Ett møte som et kick-off for Petro Point med 25 deltager og ett møte hvor ENI Norge presenterte GOLIAT for 35 deltagere. Vi har deltatt i to bedriftsprosesser med Tromsø Mekaniske og Havarivernsenteret. Begge ble også medlemmer i Næringsforeningen. Begge prosessene gikk på å styrke bedriftenes kontakt mot myndigheter og myndighetsorganer. Barentshavkonferansen ble gjennomført før ansettelsene, og har vært en sentral aktivitet i Næringsforeningen sørget for at Troms fikk en felles petro-profilering som understreket samarbeid, særlig mellom Tromsø og Harstad. PetroPoint skal framover styrke lokalt samarbeid innen petroleumsektoren og bidra til tydelig samhandling i Nord Norge. Infrastruktur, miljø&beredskap og nordområdestrategi blir hovedområdene for Internasjonal konkurransekraft Prosjektorganisasjonen kom på plass medio mars 2009 og prosjektet ble omdøpt til Tromsø Interaction. Prosjektet fikk medieomtale i Nordlys, Tromsø, Markant og på NRK radio i løpet av året. Tromsø Interaction har som mål både å synliggjøre Tromsøregionen ut i verden og å gjøre Tromsø mer attraktivt for internasjonale bedrifter og arbeidstakere som ønsker å etablere seg i her. Herunder å jobbe for et bedre tilbud innen bla språkopplæring og kulturforståelse for arbeidsinnvandrere. Hovedfokus de første månedene har vært kartlegging av regionalt næringsliv, tilstøtende aktiviteter og kontaktpersoner i prosjektets målgruppe. Det ble avdekket behov for en større, samlet oversikt over næringslivet på detaljnivå. En omfattende prosess med å få laget en næringsstruktur- database ble igangsatt. Oppdraget ble satt ut til ekstern leverandør og databasen ferdigstilles vår 2010.

10 Konseptet Internasjonal Arena ble etablert i desember - en heldags konferanse som vil bli et fast arrangement annethvert år. Det vil også være flere mindre seminarer med internasjonalt tema gjennom året. Konferansen i 2009 var et samarbeid med Innovasjon Norge, flere av IN s utekontorer var representert og dyktige regionale og nasjonale foredragsholdere ble hentet inn. Konferansen ble holdt på Arktika i Polarmiljøsenteret og hadde ca 100 deltakere. Det ble inngått formalisert samarbeid med International Network of Norway og de ti andre INN kontorene i Norge. Konseptet som har fått navnet INN Tromsø er utviklet og lansert ovenfor Næringslivet og relevante samarbeidspartnere i regionen. Andre konkrete aktiviteter 2009: Kartlegging av internasjonal arbeidskraft i regionen, samarbeidspartnere, frivillige organisasjoner, tilretteleggere, og øvrige internasjonale aktører Questback sendt ut til bedrifter i regionen for å kartlegge utenlandsk arbeidskraft, samt behov og tilbud rettet mot denne gruppen Utvikling av informasjonsmateriell; handbok på engelsk, brosjyrer, månedlig eventkalender og kulturnytt Utarbeidet logo, maler for brev, PP- presentasjoner etc. Gjennomført Kick-off for INN konseptet hvor ca 25 bedrifter deltok Utviklet kurs i russisk kulturforståelse sammen med ekstern samarbeidspartner Studietur til eksempelvis Trondheim og Stavanger, og opplæring hos INN Oslo. Deltatt på to nasjonale INN- møter, tema; felles verdier, markedsføring, produktutvikling Prosjektorganisasjonen var igangsettere og pådrivere for ny webside for NFTR, som ga rom for nye behov for hele organisasjonen Navet for bioteknologibransjen Næringsforeningen har deltatt i arbeidsgruppen for etablering av et nav for bioteknologibransjen. Bioteknologi defineres i denne sammenhengen bredt, og omfatter marin bioteknologi, marine ingredienser, marin bioprospektering, og industriell og medisinsk bioteknologi. Høsten 2008 ble det gjennomført en høringsrunde blant bioteknologiaktørene i Tromsø-regionen som avdekket et behov for et koordinerende nav for næringen. Det overordnede målet med etablering er økt verdiskaping innen bioteknologi i Tromsø-regionen, gjennom flere bedriftsetableringer og økt vekst i eksisterende bioteknologibedrifter. Navet skal sørge for at Tromsø-miljøet tar en aktiv rolle nasjonalt for å videreutvikle bioteknologi og marin bioprospektering. Næringen ønsker at arbeidsgiveransvaret skal ligge hos Næringsforeningen. Det skal ansettes en prosjektleder og en prosjektmedarbeider på prosjektet, som etter hvert skal fases ut til en fast organisasjon.

11 Regionalt samarbeid Næringsforeningen i Tromsøregionen har et formalisert samarbeid med de største Næringsforeningene i Nord Norge. Det overordnede målet er økt samarbeid mellom næringsforeningene og næringslivet i nord. Tromsø International School Næringsforeningen er en sterk pådriver for etablering av en internasjonal skole i Tromsø, og innehar styrelederposisjonen i interimsstyret for TIS. Det har blitt gjennomført en analyse som stadfester Tromsøs behov for et internasjonalt skoletilbud. 1. april 2009 sendes søknad om etablering av skolen til Utdanningsdirektoratet, målet er oppstart høst TIS skal følge gradssystemet International Baccalurate (IB) som brukes av 1600 skoler i 122 land. En internasjonal skole i Tromsø vil bidra til å gjøre regionen til et attraktivt sted for etablering av internasjonalt orienterte bedrifter. Det vil også bli enklere å rekruttere og beholde spesialisert arbeidskraft, og rett og slett gi større konkurransekraft for regionen. Grønne, lønnsomme Tromsøbedrifter Miljøopplæringsprogrammet Grønne, lønnsomme Tromsøbedrifter har gjennom 2009 videreført sitt arbeid mot å nå målet med 50 sertifiserte Miljøfyrtårn innen juni 2010 Pulje 2 og 3 med rundt 15 bedrifter i hver ble gjennomført i løpet av 2009, samt at det ble satt ned en programs komité for planlegging av Miljøkonferansen 2010 Miljøsatsningen er et samarbeid mellom Næringsforeningen og Grønn Hverdag, med støtte fra Innovasjon Norge. Programmets målsetting er å øke miljøkompetansen i lokalbedriftene i Tromsø og vise at det er konkurransefordeler og lønnsomhet i å drive miljøvennlig. Programmet består av tre faglige fellessamlinger, miljøkonsulentbistand og en konferanse. Troms Chamber of Commerce Troms Handelskammer er en del av Chamber of Commerce, verdens største nettverk av næringsorganisasjoner. Gjennom DnH, Det Norske Handelskammerforbund, er vi også tilsluttet Nordisk Handelskammerforbund og Eurochambres. Vi er også medlem av International Chamber of Commerce (ICC), et internasjonalt nettverk for næringsorganisasjoner. Næringsforeningens direktør innehar presidentvervet for Det Norske Handelskammerforbund i de kommende fire år, og stiller på samtlige møter i regi av den europeiske samarbeidsorganisasjonen

12 Eurochambres. Denne organisasjonen har 19 millioner virksomheter i 45 europeiske land med den viktige oppgaven å fremme næringslivsinteresser og influere EU i alle saker med betydning for næringslivet. Viktig for satsing i nordområdene er det at Troms Handelskammer inngår i EURO ARCTIC CHAMBER OF COMMERCE AND INDUSTRY; et formalisert samarbeid mellom handelskamrene i Russland, Sverige, Finland og Norge. En stor del av arbeidet i handelskammeret går ut på å utstede ATA-Carneter, tollfrihetsdokumenter. Disse gir toll- og avgiftsfri adgang ved midlertidig innførsel av varer i andre land. Carnetordningen er nedfelt i en internasjonal konvensjon og ratifisert av 63 land, noe som forenkler grensepasseringene betraktelig. Man slipper blant annet å deponere for toll og avgifter og Carnetene er derfor et svært nyttig verktøy for næringslivet. Eksempler på bruk kan være messebesøk og deltakelse på utstillinger i utlandet. Det er nå mulig å bestille ATA-Carneter; tollfrihetsdokumenter elektronisk. Se for mer informasjon om dette. Fagavdelingene Driftig Sentrum er Næringsforeningens sentrumsavdeling og bidrar til livskvalitet og verdiskapning i Tromsø sentrum. Også 2009 ble et svært aktivt år for Driftig Sentrum o Det ble solgt gavekort for ca. 6,3 millioner i Dette er penger som tilbakeføres direkte til våre medlemmer i sentrum gjennom handel. o Det var avholdt 3 møter i arbeidsgruppen til Driftig Sentrum hvor følgende aktører deltar: Taras, Optiker Jacobsen, Helmersen, Amfi Veita og H&M. o 11 fellesannonseringer for sentrumsbutikkene o 13 egne større aktiviteter: Marked, dukkevogntog, nattåpent, markedsdag, internasjonal matdag, julemarked, julegater, belysning løvtrær, juleutstilling, nissetog, 2 x søndagsåpent, julegrantenning. o 7 aktiviteter i samarbeid med andre: NM i reinkappkjøring, samisk uke, skirenn, motorsykkelens dag, Miljøuka, Bondens marked(8stk.), Dølan o Miljøaktiviteter: Ryddegjengen, byspyling, blomster i Gågata, stolpebannere, o Samarbeid om andre store arrangement: Filmfestivalen, Nordlysfestivalen, Latinfestivalen, Thai festivalen, Ølfestivalen, Døgnvill, sykkelritt o Avslutting Mystery shopping for 26 bedrifter (260 ansatte)

13 Sekretariater Næringsforeningen har i 2009 ivaretatt sekretariatet for følgende foreninger: Langnes Handelspark, Tromsø Kjøpmannsforening, Handelens Hus, Gågaten AS, Sørbyprosjektet, VBL Troms og Finnmark, Tromsø Rørleggerlaug, Tromsø Dameselskap og Tromsø Athenæum. Inntekter fra sekretariatsarbeidet utgjorde ca kr Næringslivets Hus Næringsforeningen har siden 1960 eid og vært lokalisert i Næringslivets Hus. Dette er et tingrettslig sameie som eies med 50 % hver av Næringsforeningen og Tromsø Kjøpmannsforening. Utleie av Næringslivets Hus genererer gode inntekter, men det er fortsatt stort potensial for økt bruk og aktivitet. Regnskapet for Handelens Hus viser et underskudd på kr Dette skyldes ekstraordinære vedlikeholdstiltak. Husstyret for Handelens Hus Pål Wilhelmsen Gerhard Knudtsen Odd Erik Hansen Jan Sørensen (styreleder) (styremedlem) (styremedlem) (varamedlem) Sekretariatet ivaretas av Næringsforeningen. Valgkomité Sissel Ditlefsen Per Trygve Kongsnes Thoralf Willumsen

14

15

16

17

18

19

20

21

22