b l u e g a r d e n. n o FOTO: ESPEN ZACHARIASSEN SJEF SOM ALDRI GÅR PÅ JOBB Ingrid Ihme, Telenor SIDE 10-11

Transkript

1 Sannsynligvis Norges beste CRM-system Tlf: Bedre å være kunde - enklere å være deg b l u e g a r d e n. n o Vi effektiviserer lønns- og personalprosessene A-AVIS Rolf Skrede flygeledernes fagforeningsleder FOTO: MARIT RASTEN 15. OKTOBER 2004 NR ÅRGANG LØSSALG KR 25 Tor Øystein Vaaland: GENERAL FOR PSYKISK HELSE SIDE FOTO: ESPEN ZACHARIASSEN SJEF SOM ALDRI GÅR PÅ JOBB Ingrid Ihme, Telenor SIDE TØFF NOK FOR EN BYTTEHANDEL? SIDE 6-8 FOTO: SCANPIX FOTO: ROGALANDSFORSKNING Nytt verktøy for elektroniske møter. Gjør e-møtene mer effektive SIDE FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Benjamin Asplund Mona Tørudstad Håvard Lindtvedt F INN E. K Y D L A ND: Priset for de faste reglene SIDE 15 God ledelse Kroppsspråk påvirker miljøet SIDE L E D E RFOKUS «Hvorfor delegerer vi oss ikke ut av tidsklemma? SIDE 26 inspirert av idrett Per Ivar Moe tidligere verdensmester på skøyter er inspirert av sin gamle skøytetrener når han skal lede sine medarbeidere i Nordea. Side OPPBLÅSTE SJEFER? SIDE nå! Gjør endringer til fremskritt Business Information Systems You need an advantage You need AGRESSO For mer informasjon: Tlf kontakt2@agresso.no

2 SISTE UKE K JA P P OVERSIK T OVER DE T V IK T IG S T E Daglig opp da ter ing på w w w.ukeavisenledelse. no 2 NR. 36 FREDAG 15. OKTOBER 2004 UKEAVISEN LEDELSE FOTO: MARIT HOMMEDAL/SCANPIX M E R K E D A G 11. OKTOBER4Finn E. Kydland, professor i økonomi, ble tildelt årets Nobelpris i økonomi sammen med amerikaneren Edward Prescott. De har utarbeidet teorier om konjunkturutviklingen og om forutsigbarhet i statens pengepolitikk. Kydland har en stilling ved NHH i Bergen og et professorat ved University of California. TA L L 205 millioner Antallet roner merinntekt tannleene har oppgitt til ligningsontoret i Oslo de siste to rene. Økningen kommer tter en rekke bokettersyn ra skatteetaten. 2,4 milliarder Så mye mer har vi handlet for ved de store kjøpesentrene hittil i år sammenlignet med i fjor. 7 milliarder Omtrent det kronebeløpet må investor Stein Erik Hagen nøye seg med for sine ICA-aksjer. Skjønnsretten i Stockholm har avvist hans krav på 9,3 milliarder kroner fra Antallet personer om venter på attføringslass. Køen er nær doblet et siste året. NHO refser egjeringen for puslete iltakspolitikk. Flykaoset kan bli dyrt for flygelederne. 25 millioner Erstatningsbeløpet flyselskapene krever fra Avinor etter flykaoset da flygelederne la ned arbeidet. Avinor vurderer på sin side å kreve erstatning fra flygelederne og deres forbund Kronebeløpet som nntektsforskjellene mellom vinner og menn økte med i fjor. Menns nettoinntekt etter fradrag var høyere enn for kvinner Så mange kroner hadde hver eneste nordmann hatt til rådighet dersom oljeformuen var fordelt likt på alle. I nasjonalbudsjettet for 2005 er oljeprisen justert opp med nesten 30 prosent. Det betyr at det ikke er langt unna før alle i Norge kan kalle seg oljemillionærer. FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX Fjerner tilskudd NÆRINGSLIV4Bedrifter i distriktene kan få flere hundre tusen kroner dyrere strøm dersom Regjeringen får gjennomslag for å fjerne strømtilskuddet i områder det er dyrest å frakte strøm til. Skattetriksing NÆRINGSLIV4Staten varsler kamp mot fi kse transaksjoner som rammer norske konkurrenter. Utenlandskeide selskaper kan ha unndratt tre milliarder kroner i skatt på tre år. Betaler ikke ØKONOMI4Stadig flere relativt velstående nordmenn lar være å gjøre opp for seg. Unge menn med lav inntekt blir stadig bedre til å betale regningene sine. Industrimareritt ØKONOMI4Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Markets tror den skyhøye oljeprisen vil tvinge kronen til å styrke seg mot euro. Det betyr at eksportindustrien kan gjenoppleve noe av problemene fra 2002 og 2003, da arbeidsplasser forsvant. Dyrest i verden ARBEIDSLIV4Svenske sjefer tjener mest, norske arbeidskraft koster mest. Med en 30. plass på rankinglisten, bak Polen, men foran Sør-Korea, utmerker norske direktører seg med måtehold. Overtar dansk NÆRINGSLIV4Rasmussengruppen i Kristiansand har fått kontrollen over det danske kjemperederiet Norden sammen med storaksjonær Motortramp. John Fredriksen er ikke på banen. Gransker Holte SAMFUNN4Oslo ligningskontor gransker omstendighetene rundt tidligere Hydro-direktør Johan B. Holtes pengestrømmer før han døde i B UNNLIN JEN SAMFUNN4Dagens fylkeskommuner bør erstattes med større folkevalgte regioner, foreslår flertallet i Distriktskommisjone. Komiteleder Johan Petter Barlindhaug overleverte rapporten til kommunal- og regionalminister Erna Solberg denne uken. offentlige betaler og organiserer velferdstjenester. OPP TUR Professor Finn E. Kydland får årets Nobelpris i økonomi. Snart er vi alle oljemillionærer. Det er helt enkle greier å bli milliardær, sier Jens Ulltveit-Moe. NEDTUR Stein Erik Hagen får drøyt 2 milliarder kroner mindre for ICA-aksjene. 13 leger er fratatt autorisasjonen hittill i år. Inntektsforskjellen mellom kvinner og menn øker. Frimurer-nekt? LEDELSE4Frimureri blant advokater, politifolk og dommere blir tema under Stortingets behandling av ny straffelovgivning og tvistemålslov. Justiskomiteen skal vurdere om dommere skal nektes å være medlemmer av nettverk hvor offentligheten ikke har fullt innsyn. Offentlig velferd SAMFUNNSLEDELSE4En ny meningsmåling viser at et stort flertall foretrekker at det Fratas legejobb ARBEIDSLIV4Så langt i år har 26 leger fått advarsel fra Helsetilsynet og 13 er fratatt autorisasjonen. Årsakene er rusproblemer, seksuell utnyttelse av pasienter og alvorlige kriminelle handlinger. I fjor ble 16 leger fratatt autorisasjonen. Kulturløft NÆRINGSLIV4Nyere forskning viser at kulturnæringene skaper verdier for nærmere 34 milliarder kroner årlig dobbelt så mye som jordbruk og skogbruk. Rike tjener mest ØKONOMI4Det er de med høy lønn som har stukket av med hele gevinsten av Bondevikregjeringens skattelettelser de siste fi re årene. Lønnssamtale ARBEIDSLIV4I en ny tariffavtale mellom NHO og Norges funksjonærforbund (NOFU) slås det fast at medarbeidere i svangerskapspermisjon skal kalles inn til lønnssamtale. Omstillingstap ARBEIDSLIV4 Både eierne, de ansatte og samfunnet taper som oftest på omstillinger. De eneste som kommer ut i pluss, er lederne, sier professor Per Øystein Saksvik ved Psykologisk institutt ved NTNU i Trondheim. (KILDER: AFTENPOSTEN, DAGENS NÆRINGSLIV, FINANSAVISEN, DAGBLADET, VG, KLASSEKAMPEN, NATIONEN, VÅRT LAND, FINANCIAL TIMES OG MANDAG MORGEN) N AV N 4OLAV, Norges konge , kan ha hatt en britisk livlege til far, og ikke prins Carl, senere kong Haakon. Forfatteren Tor Bomann-Larsen lanserer denne muligheten i sin nye bok om kongehuset «Folket». 4OLAV GUSTAVSEN, adm. dir. i arkitektfi rmaet Snøhetta, er hoppende glad. Arkitektfi rmaet fi kk oppdraget med å tegne det nye World Trade Center-museet i New York. 4JENS ULLTVEIT-MOE, milliardær, synes det har vært «helt enkle greier» å bli nettopp milliardær. I 1998 var han konkurs, nå er han blant Norges rikeste. 4ERIK BYE, NRK-høvding, journalist og kulturpersonlighet, døde onsdag 13. oktober, 78 år gammel. 4OLAV FJELL, tidligere Statoilsjef, går til sak mot sitt gamle selskap for å få pensjonspakken sin til en verdi av 30 millioner kroner. 4NIELS G. PETTERSEN, adm. dir. i Gate Gourmet, tvinges av LO og NHO til å trekke avskjedigelsen av en tillitsvalgt og får ikke lenger forhandle med LOs tillitsvalgte etter at han brøt seg inn på fagforeningens pc. 4KJELL MAGNE BONDEVIK, statsminister, ble tatt imot med fulle æresbevisninger da han kom til Tanzania denne uken. Det er nesten 30 år siden forrige gang en norsk statsminister var i landet. 4ODD BONDEVIK, biskop, sier han er imot gasskraftverk, og det spiller ingen rolle om det ligger på Tjeldbergodden eller Kårstø. 4MADS H. SYVERSEN, adm. dir. i meglerhuset Enskilda Securities, vil rydde opp etter at selskapet fi kk en kraftig skrape fra Kredittilsynet. Flere kunder fi kk innsideinformasjon om et aksjesalg. Blant annet må aksjesjefen fratre. «Vanlige folk som meg, må jobbe for pengene.» INGEBRIGT STEEN-JENSEN, Dinamo-gründer og suksessforfatter, som håpet på lettjente penger på sine aksjeinvesteringer, men dengang ei. (Dagens Næringsliv ) FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX

3 Dinamo Link Foto: Billy Bonkers En utrolig historie! Fortalt av Tommy Nygård, Norges Råfisklag Dette er rett og slett en utrolig historie fra virkeligheten. En historie om en organisasjon som representerer fiskefartøy og langt flere fiskere, og som en dag kastet sine gamle rutiner overbord. Historien handler om å skrive ut, pakke, frankere og sende ut over årlige utsendelser så kostnadseffektivt som mulig - kort sagt om å spare tid, penger og egne ressurser. Les mer om det Råfisklaget selv kaller outsourcing over all forventning på posten.no/effektiv

4 LEDERPL ASS VED REDAK TØR MAGNE LERØ m u keavisen.no 4 NR. 36 FREDAG 15. OKTOBER 2004 UKEAVISEN LEDELSE Modige biskoper Vårt Land har snakket med de fem biskopene som kan risikere at det blir bygget forurensende gasskraftver i bispedømmene deres de neste årene. Alle ber utbyggerne legge planene om å bygge gasskraftverk med gammel teknologi på is. Det er flott at vi har biskoper som tør å tale Stortinget midt imot. Dagsavisen på lederplass Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdiskaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner. BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: kr 1145 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk as OPPLAG: REDAKSJON: Telefon: Telefaks: E-post: red@ukeavisen.no ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon: Telefaks: E-post: abo@ukeavisen.no ANNONSE: Telefon: Telefaks: E-post: ann@ukeavisen.no POSTADRESSE: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Magne Lerø red@ukeavisen.no REDAKSJONSSJEF: Ronny Ruud rr@ukeavisen.no DESK: Jørn Støylen , jorn@ukeavisen.no SEKRETÆR: Anne Lise Økland alo@ukeavisen.no JOURNALISTER: Dag Håkon Hellevik dhh@ukeavisen.no Anita Myklemyr am@ukeavisen.no Espen Zachariassen ez@ukeavisen.no Marit Rasten marit.rasten@ukeavisen.no Bjørn R. Jensen brj@ukeavisen.no FASTE FRILANSERE: Frode Haukenes frodehaukenes@ofir.dk Einar Ravndal einar.ravndal@online.no KONSULENT / REDAKSJONSSJEF WEB: Marianne Reinskou Granerud mrg@ukeavisen.no ANNONSER: Hilde Leitring Salgssjef hl@ukeavisen.no Arnt-Ove Drageset arnt-ove@ukeavisen.no Mona Solberg ms@ukeavisen.no OPPLAG: Lise Tangen lisegt@vl.no PFU er et klageorgan opp nevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: Faks: E-post: pfu@presse.no Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. Valgerdautomater i EU-forviklinger Ingen ble i tvil om kulturminister Valgerd Svarstad Hauglands beslutningskraft da hun kjempet igjennom at det skulle innføres monopol på drift av spilleautomater her til lands. Det manglet ikke på advarsler om at dette ville være ulovlig ifølge EØS-avtalen. Men kulturministeren ga seg ikke og fikk politikerne med seg på å utradere alle de private aktørene som er organisert i Norsk Lotteri- og automatbransjeforbund. De private aktøren gikk i sjokk, truet med et juridisk rabalder nasjonalt og internasjonalt og varslet søksmål med erstatning i milliardklassen hvis ikke politikeren tok til vettet og ombestemte seg. Alt tyder på at Eftas overvåkningsorgan, Esa, om kort tid vil stemple det norske spillemonopol vedtaket som ulovlig i forhold til EØSavtalen. Dermed kan saken havne på EU-domstolens bord hvis ikke Svarstad Haugland gjør helomvending på overtid. Norsk Lotteri- og automatbransjeforbund gjør det nå klart at det vil kreve en erstatning på 2,7 milliarder fra staten. En dom vil innebære at det må åpnes for andre aktører enn Norsk Tipping. Men det kan ta år før det skjer. I mellomtiden er nåværende private aktører utradert og Norsk Tipping enerådende. Norsk Tipping har handlet nye, moderne spille automater for 800 millioner kroner. Uansett hva som skjer, akter Norsk Tipping å drive spille automater i tiden framover. Det vil neppe være mange private aktører som vil prøve seg etter at Norsk Tipping har fått festet grepet om markedet ved at de i en periode har fått være enerådende. Ifølge Dagenes Næringsliv er man i Esa Hvis Valgerd Svarstad Haugland skulle tape sin kamp mot det private automatspillaktørene, får hun slikke sine sår og slå tilbake med såpass strenge og firkantede regler at det i praksis bare blir Norsk Tipping som orker å drive med spilleautomater. så provosert over kulturministerens steile holdning at de vil be Efta-domstolen om å pålegge Norge å utsette monopolet til endelig dom foreligger. I Brussel regner man med at Valgerd Svarstad Haugland vil krype til korset og søke kompromisser dersom Efta-domstolen gir en midlertidig forføyning. Landets liberalister, representert ved Dagens Næringsliv, rister selvsagt på hodet over Svarstad Haugland og politikernes monopoltenkning. Der i gården vil man ha minst mulig regulering av det folk har lyst til og noen kan tjene penger på. Et forsøk på å begrense spillegalskapen er like gal som forsøket på å begrense røyking med lov, ifølge DN. Så enkelt er det for liberalistene. Det er imidlertid rimelige grunner til at denne saken ikke er blitt noen plankekjøring for Valgerd Svarstad Haugland. Det kan stilles spørsmål ved om det ikke ville vært mulig å begrense spilleaktiviteten ved å skjerpe reglene for spill på automater. Og Norsk Tipping framstår på ingen måte som en type demper på folks spilleglede. Gjennom to selskaper som staten eier, NRK og Norsk Tipping, er det i dag et samrøre som har som formål å øke folks spillelyst. Vi går ut ifra at Valgerd Svarstad Haugland har sikret seg mot at det ikke skal sendes elleville reportasjer på NRK om lykkelige vinnere i Norsk Tippings automatspillehaller, produsert av Norsk Tipping. Svarstad Haugland må nok innse at man i EU har problemer med å forstå at den statlige pengemaskinen med kontorer på Hamar er en god alliert når det gjelder å begrense folks Esa sliter med å få Valgerd Svarstad Haugland til å gjøre retrett. Ottar Dalset, direktør i Norsk lotteriog automatbransjeforening, vil kreve 2,7 milliarder i erstatning fra kulturministeren. spilletrang. Men verden er full av paradokser. Og kulturministeren kan i alle fall med troverdigheten i behold hevde at hun kan ta et nakketak på Norsk Tipping om det trengs. Det er langt verre å få styring over de mange private spilleaktørene. Det finnes nok eksempler på at de hører med til den ustyrlige sorten private næringsdrivende. Hvis Valgerd Svarstad Haugland skulle tape sin kamp mot de private automatspillaktørene, får hun slikke sine sår og slå tilbake med såpass strenge og firkantede regler at det i praksis bare blir Norsk Tipping som orker å drive med spilleautomater. Ender det med at den norske stat blir dømt til å dele ut en oljemilliard i erstatning, overlever kulturministeren det. Dette er ikke noe sololøp av Valgerd Svarstad Haugland. Hun klarte å overtale Stortinget, og det er Stortinget som har ansvaret. Nå får en se hva Esa konkluderer med før en bestemmer den endelige strategien. Det er et tankekors for politikerne at de heller ikke har mulighet til å drive politikk på denne måten. Nå må da snart også Valgerd Svarstad Haugland få lyst til å snakke høyt og tydelig om spillegalskap og behovet for reguleringer til politikerne og rådgiverne i EU og ikke juristene i Esa. Det betyr norsk EU-medlemsskap. Det blir stadig tydeligere for flere at det er lite man oppnår med å stå utenfor. Esa vil bestemme med EU-lover og EØS-avtaler i hånd, ikke politikerne på Stortinget.

5 UKEAVISEN LEDELSE NR. 36 FREDAG 15. OKTOBER Dårlig klima for skattelettelser Vi er enige i Regjeringens ambisjoner om å senke skattenivået her til lands. Men akkurat i dag er vi sterkt i tvil om klimaet for skattelettelser er det beste. Og det er ikke noe folkekrav i øyeblikket. VG på lederplass A N D R E S M E N I N G Tjenestetilbud i fare For vår del velger vi å tro på de utallige rapportene fra ordførere som opplever at grunnleggende tjenestetilbud er i fare, og på tallene fra Kommunenes Sentralforbund. Disse viser blant annet at kommunene i 2003 hadde ubalanse på mer enn 5 milliarder kroner, at vedlikeholdsbehovet øker med 3,5 milliarder årlig, at skatteinntektene i fjor og i år svikter med nesten 6 milliarder. Her må noe gjøres. Ordførererne som aksjonerer, tar ansvar for problemer som burde bekymre også i Høyres Hus. Nationen på lederplass Tviholder på monopol Svarstad Haugland tviholder på sitt monopol. Det er vanskelig å forstå hvorfor. Hvis det da ikke er et utslag av en form for spillegalskap, at hun liker å satse høyt. Dagens Næringsliv på lederplass Tilnærmet fiasko Avtalen om inkluderende arbeidsliv forutsetter at bedrifter tar et større ansvar. Det gjør de ikke hvis de velger å kvitte seg med langtidssykmeldte. Vi vil aldri få ned sykefraværet i Norge hvis ikke alle parter tar ansvar for det. Foreløpig har arbeidet for å få ned fraværet vært en tilnærmet fi asko. Bergens Tidende på lederplass FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX Kampen for alkoholavgiftene Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten nekter å bøye seg for alkoholliberalistene i EU. Når han møter sine nordiske ministerkollegaer på mandag, klasker han i bordet en rapport som konkluderer med at alkohol skaper like mye død og forervelse som tobakk. Høybråten har jobbet med avgiftsproblematikken knyttet til alkohol etter at statsminister Kjell Magne Bondevik i august fikk de andre nordiske ministrene med seg i et forsøk på å påvirke EU til å gi rom for å beholde et høyt avgiftsnivå på alkohol. I Sverige har en utsatt en betydelig reduksjon i alkoholavgiftene. I Finland og flere land i Baltikum vil politikerne sette opp igjen alkoholavgiftene etter at vold og skader av alkoholbruk har vokst faretruende som følge av nedsatte avgifter og økt forbruk. Nationen har fått tak i Høybråtens 39 siders rapport. Her heter det at 1,8 millioner mennesker dør verden over hvert år som følge av alkoholrelaterte skader. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) er alkohol den største risikofarene for folkehelsen. I EU er den liberale alkoholpolitikken nærmest å regne som en hellig ku. Men Dagfinn Høybråten gir seg ikke. Han vil åpne EU-ministrenes øyne og få de til å innse at det er nødvendig å demme opp for alkoholens skadevirkninger. Samfunnet har ikke råd til å betale for alle alkoholskadene. Det kan sies å være to tog i EU, et frihandelstog (lyntog) og et folkehelsetog (damplokomotiv), heter det i rapporten. Høybråten vil bremse lyntoget og få fart på damplokomotiver. Han må slite for å overbevise danskene. Danmarks skatteminister Svend Erik Hovmand har sagt at de er rede til ytterligere avgiftskutt. Det ligger an til avgiftskutt i Sverige på nyåret, og her hjemme har Høyre og Ap gjort det klart at det blir kutt i de norske alkoholavgiftene dersom de blir satt ned både i Danmark og Sverige. Også i KrF innser man at vi må følge etter et stykke på veien. Det nytter ikke å forsøke å opptre som om vi befinner oss alene på en alkoholpolitisk øy. Faren for at Kjell Magne Bondevik og Dagfinn Høybråten blir stående tomhendte tilbake etter sitt alkoholkorstog mot EU, er til stede. På sikt tror vi engasjementet kan gi resultater. Det blir økt forståelse for at alkohol må behandles annerledes enn brød og deodoranter. Ved å avgiftsbelegge alkohol sterkt, kan samfunnet redusere bruken og få inn midler som kan brukes til å dekke opp for skadene av vold, kriminalitet og svekket helse som følge av stort alkoholforbruk. Norske politikere kan vente seg en ny nesestyver fra Esa. Nationen skriver at Esa mener reklame for vin må tillates selv om salg av vin er holdt utenom EØS-avtalen. Direktør Nils Fenger ved Esa sier at det må dokumenteres om restriksjoner på vinreklame virkelig er nødvendig av hensyn til folkehelsa. Dette er tøys fra Esa. Ingen annonserer uten at det gir økt salg. Og det er en lang kø av alkoholforskere som kan dokumentere at økt alkoholforbruk fører til flere skadevirninger. Dagfinn Høybråten får gi juristene i Esa inn med teskje. Tidenes utstyrspakke. 5 stjerner i EuroNCAP. Prøv Renault Laguna nå. Sjekk denne utstyrslisten: El. klimaanlegg, ESP (el. stabilitetsprogram), 16 alufelger, 6 kollisjonsputer, vinterhjul, takrails, metallic lakk, solreflekterende frontrute, radio/cd, ABS med panikkbremsassistanse og bremsekraftforsterker. Modellen er godkjent i firmabilskatteklasse inntil ,-. Bilen har 3 års nybilgaranti. (Lengste frist for reklamasjon etter forbrukerkjøpsloven er fem år.) Renault Laguna 110 hk *,- * Veil. pris levert Oslo inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader. Årsavgift kommer i tillegg. CO 2 -utslipp fra 149 g/km. Gj.snitt drivstofforbruk fra 5,6 l/100 km. Bildet kan avvike fra kampanjetilbud. Arendal J.M Auto AS Bergen, Minde Frydenbø Bilsenter A/S Bergen, Åsane Frydenbø BilsenterA/S Bodø Jakhelln Bil A/S Drammen Bilia Personbil as Finnsnes Bil i Nord AS Fredrikstad BilButikk1 - Fjeldberg Bilsenter AS Førde Sunnfjord Auto A/S Gjøvik Bilia Personbil as Gol Bilia Personbil as Halden Jensen & Scheele Bil AS Hamar Bilia Personbil as Harstad AutoMarin Personbiler A/S Haugesund Laastad & Co. A/S Hønefoss Bilia Personbil Høvik Bilia Personbil as Jessheim Bilia Personbil Kongsberg Spiten Personbil A/S Kongsvinger Bilia Personbil as Kr.sand S. Bilforum Sør AS Kvinesdal Hunsbedt Bil A/S Larvik Bil-Service Personbiler A/S Lillehammer Bilia Personbil as Mo i Rana Jakhelln Bil Helgeland A/S Molde Nordvest Bil AS Moss BilButikk1 - Svendsen & Harstad Auto AS Mysen Ramstadkrysset Auto AS Namsos Moe Bil AS Notodden Bilsenteret A/S Oslo Bilia Personbil as, avd.skøyen Oslo Bilia Personbil as, avd. Økern Sandane SF Auto Personbil A/S Sandefjord Bil-Service Personbiler A/S Sarpsborg BilButikk1 - Sarpsborg Auto AS Skedsmo Bilia Personbil as Ski Bilia Personbil as Skien Jacob Jorkjend AS Stavanger Bilforum AS Steinkjer Wist Personbil AS Svolvær AutoMarin Personbiler A/S Tromsø Bil i Nord AS Trondheim Wist Personbil A/S Tønsberg Bil-Service Personbiler A/S Ålesund Ålesund Bil AS

6 6 NR. 36 FREDAG 15. OKTOBER 2004 UKEAVISEN LEDELSE En beinhard forhandler LEDERUTFORDRINGEN Nedleggelsen av stasjonen i Røyken er flygeledernes Rolf Skredes største lederutfordring. Finn Langeland, Ted Hanisch, Henning Jakhelln og Rolf Utgård hjelper ham på vei til å ta de rette lederbeslutningene. Bjørn R. Jensen brj@ukeavisen.no r Rolf Skrede tøff nok i trynet til å sette seg ned og byttehandle med Randi Flesland i Avinor? reisende ble berørt av at flygelederne på ontrollstasjon Øst i Røyken ikke følte seg menalt i stand til å være operative sakesløse ersoner ble ufrivillig involvert i 100 flygelederes ksjon mot én administrerende direktør. Midt lant sine til tider lett reduserte kolleger står deres angeårige leder, Rolf Skrede. Han har ledet dem 21 år nå. Han har sikret dem topp lønn, men an har ikke greid å hindre at verden går fremover g at avregulering og privatisering tvinger gamle orvaltningsbedrifter, som Luftfartsverket var, til bli markedsrettet, som Avinor skal bli. Heller kke at organisasjonen skal jobbe for sine kunder g sikre deres verdiskaping, og ikke bare for sine gne ansatte. Nedleggelsen av stasjonen i Røyken r Rolf Skredes største lederutfordring akkurat nå. Vil han ta de rette grepene for å løse sine til dels selvforskylte problemer? Informasjonsdirektør Finn Langeland i NHO har jobbet tett på Skrede og har bare godt å si om mannen. Rolf Skrede er utvilsomt en dyktig leder. Han er en beinhard forhandler og en god strateg. Og han er sympatisk. Han har ført sine medlemmer frem til å tilhøre lønnsadelen i offentlig sektor. Det er imponerende. Det er altså ikke uten grunn han utallige ganger har Finn Langeland blitt gjenvalgt som leder. Og de kvaliteter han har, må han nå benytte til å få ro rundt de reformene Avinor skal igjennom, sier han. Tredjeperson Det første han må sikre, er at konflikter mellom partene ikke rammer tredjeperson. Det er ingen mening i at kundene skal betale prisen. Verken den næringsdrivende som reiser for å sikre sin bedrift eller gi sin virksomhet oppdrag, eller familien som skal til Mallorca på ferie. Begge har full rett til å være skikkelig forbannet over den formen motstanden mot flyttingen av kontrollsentralen har fått, fortsetter Langeland. «Han har ført sine medlemmer frem til å tilhøre lønnsadelen i offentlig sektor. Det er imponerende.» Snakke sammen NHO vil ikke gå ikke inn i den aktuelle konflikten partene har, men det virker for NHO som om partene har vanskeligheter med å snakke skikkelig sammen. Avinor er tydelig presset mellom sine ansatte på den ene siden og politikerne og departementet på den andre. Det er jo de som har pålagt Avinor å spare og vet hva et slikt press fører til. Jeg savner samferdselsministeren på banen. Hun kan ikke stikke hodet i sanden, mener han. Andre oppgaver Dessuten kan det være en jobb for Luftfarts tilsynet å se på de ulike oppgavene Avinor-systemet har. Det er for eksempel tydelig uheldig at både utdannelse og jobb som flygeleder finner sted innenfor det samme selskapet. Det er vel en arv fra tidligere tider, men man bør kanskje se på om det kan være riktig å få et skille mellom de ulike oppgavene, sier informasjonsdirektør Finn Langeland. Utvidet arbeidsplikt Professor i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo, Henning Jakhelln, mener det er viktig å varsle at konflikter er under oppseiling, og under enhver omstendighet skal det varsles på forhånd før det

7 UKEAVISEN LEDELSE NR. 36 FREDAG 15. OKTOBER FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX Henning Jakhelln finner sted noen form for arbeidsnedleggelse. Ikke minst i forhold til tredjepart, men også for å kunne oppfylle kravet i hovedavtalen om samarbeid. Det er mange yrker hvor folk ikke bør utføre jobben sin om de ikke føler seg vel. Det sier seg selv at en arbeidstaker må melde fra til sin arbeidsgiver eller foresatte om at man er indisponert. Og er det slik at mange føler seg indisponert samtidig, kan det foreligge en ekstraordinær situasjon, og da utvides arbeidsplikt tilsvarende, sier han. En nøkkelposisjon I en ekstraordinær situasjon skal alle strekke seg så langt som mulig. Om flygelederne hadde forsøkt halvtimes- eller trekvarters vakter og rullert for å holde driften i gang, eller en annen løsning i dialog med ledelsen, kunne de kanskje oppfylle kravet. Her står blant annet tillitsvalgte i en nøkkelposisjon. Om ikke slike løsninger ble forsøkt, og partene overhodet ikke var i dialog på dette punktet, har han trådt feil i starten. Her er det viktig å være oppmerksom på hva som kreves. Her må han sikre seg i forhold til hva som kan komme av aksjoner i fremtiden, fortsetter Jakhelln. Rolf Skrede ALDER: 59 år. KARRIÈRE: Utdannet flygeleder fra Norge og England, flygeleder siden 1969, leder av Norges Flygelederforening siden 1983 og ikke i operativ jobb etter nedleggingen av Fornebu. «Om ikke slike løsninger ble forsøkt, og partene overhodet ikke var i dialog på dette punktet, har han trådt feil i starten.» Politisk streik En måte å demonstrere motstand mot et vedtak er å engasjere de politiske miljøene og eventuelt gå i demonstrasjonstog eller lignende. I prinsippet anerkjenner norsk arbeidsrett også adgangen til å gå til politisk streik. Imidlertid gjelder kravet om at det må gis et rimelig varsel på forhånd, og at en slik aksjon er sterkt tidsbegrenset. I den forbindelse må merkes at det også må foreligge en rimelig grad av forholdsmessighet mellom aksjonens varslede varighet og de antatte konsekvenser av den. Dertil kommer at en politisk demonstrasjonsstreik heller ikke må være rettet mot beslutninger truffet av en virksomhets styrende organer. Uten å ha nærmere kjennskap til de konkrete forhold synes det tvilsomt om flyge lederne kunne ha grunnlag til å kunne gjøre bruk av en politisk streik. Men i alle fall må det altså varsles om streiken i forkant og impliserte parter må gjøres kjent med at det kan bli streik. Poenget er i dette tilfellet også at de som vil bli berørt, blir varslet. Arbeidsgiver, selvsagt, men indirekte også kundene. Det er kanskje særlig på dette punktet flygeledernes aksjon sviktet, sier han. Formidabel utfordring Gjennom de siste årene er betydelige deler av den gamle forvaltningen blitt konkurranseutsatt og delprivatisert. I slike situasjoner har statsansatte tildels hatt jobbgaranti og ventelønn goder oppsagte eller overtallige i privat sektor gjerne må se langt etter. Dette er imidlertid ordninger som til dels er på vei til å bli avskaffet. Vi må likevel forstå at omstillinger av denne typen er vanskelige saker. Det er ikke bare juss, men også psykologi. Omstillingene i staten går fort. Det kan bli mye mistillit. Så vel ledelse som sentrale tillitsvalgte har en formidabel utfordring i å arbeide med den psykologiske siden, medvirke til dialog og holde tredjepart skadefrie. Alle parter skal jo leve med hverandre i årene fremover, også, sier jussprofessor Henning Jakhelln. Sympati med oppsagte Arbeidende styreleder Ted Hanisch i Personalhuset LEDERUTFORDRINGEN fortsetter

8 8 NR. 36 FREDAG 15. OKTOBER 2004 UKEAVISEN LEDELSE FOTO: TOM A. KOLSTAD/SCANPIX Helt i det blå NORSK FLYGELEDERFORENING (NFF) ble dannet på Fornebu i Foreningen har som formål å ivareta og fremme medlemmenes faglige, økonomiske og sosiale interesser. Tre forhold har bidratt til at luftsfartsverdenen i dag ser helt annerledes ut enn ved dannelsen for tretti år siden: Avreguleringen av luftfarten, utviklingen av datamaskinen og markedseksponering av forvaltningsbedrifter. Avinor skal ikke organiseres som region, men som produkt. For egentlig begynte det hele med regionaliseringen av Luftfartsverket i Flygelederforeningen var imot. Produktivitetsavtalen fra 96 var de også imot. Nedleggelse av kontrollen på Værnes og flytting til Bodø, likeså. Flytting til Røyken i 96 var de imot. Flytting fra Røyken er de imot nå. Uten å ha sagt at noen av omstillingene var spesielt vellykket, så har NFF vært imot. Det vil si, de har vært imot ledelsen av Luftfartsverkets, og nå Avinors, løsninger. De har alltid hatt sine egne løsninger. Mens lønna har steget opp i de høyere lønnstrinn, er omstillingssak etter omstillingssak tapt. På Norsk Flygerlederforenings hjemmeside får besøkende et sterkt begrenset rom å navigere i. Søk på «visjon»: resultat null. Søk på «strategi»: resultat null. En aning av hva foreningen frykter ved en nedleggelse i Røyken kan man kanskje få likevel, om man griper fatt i foreningens egen «Arbeidsmiljø- og HMS-messige utfordringer i forbindelse med etablering av Kontrollsentral Sør». Her er samarbeidsutvalget opptatt av at det kan være belastende å tilhøre «taperlaget» i en omstillingsprosess, og at det kanskje ikke er så lett å tilhøre «vinnerlaget» heller. Deres resept er «sosial teambuilding», besøksordning og hospitering hos hverandre. Og, sier utvalget, det er viktig å lage felles retningslinjer om hvordan man skal opptre overfor kolleger fra øst og sør og overfor media. Det bør stimuleres til profesjonell oppførsel, heter det i rapporten. Men det står ikke noe i den om forholdet til de kundene som flygelederne skal produsere for, og behovet for en profesjonell opptreden overfor dem. Den siden av saken er helt i det blå. LEDERUTFORDRINGEN ser for seg at den utfordringen Rolf Skrede står overfor, er en flytur hvor avgangen alt har skjedd og flygelederne har kommet sterkt ut av kurs alt i starten. Strategien har tydeligvis vært å skape sympati for folk som må flytte på grunn av omlegginger og stillingskutt. Det har ikke gått bra. Påstanden om at all overtid Ted Hanisch var oppbrukt og at det dette var årsaken til at så mange kunder ble rammet, viste seg å ikke være riktig. Én av 100 flygeledere på Røyken hadde brukt opp overtiden. Hans troverdighet står nå på spill, sier Hanisch. Ikke et ord om sikkerhet Nå er Skrede underveis til Kontrollsentral Sør med sine folk, men ute av kurs, og med et mer begrenset handlingsrom enn han ellers kunne hatt. Nå må han veie sine ord grundig før neste møte med sine kunder. Han må ikke tillate seg å gå så langt som til å sette spørsmålstegn ved flysikkerheten. En ting får være at folk blir sittende på flyplassene og en annen at flygere og flyselskap blir forbannet nå det blir forsinkelser. Men sier han at sikkerheten er i fare, har han tapt. Da får han alle mot seg. Og da tror jeg selv hans medlemmer vil reagere. De vil bli oppfattet som seriøse og ikke som noen folkefiender, fortsetter han. Sats på samarbeid For også Skrede vet at luftfarten er i full gang med å bli en lavmarginvirksomhet og at de gode dagene med rike selskaper som kunne ta ekstra kostnader, er borte for godt. Fra nå av vil det være et kostnadspress fra alle hold hele tiden. Skal Skrede få sin forening inn på kurs igjen, må han innlede en dialog og et samarbeid med arbeidsgiversiden så snart som mulig. Ikke flere konfrontasjoner med de reisende eller flyselskapene, ikke et skjevt ord om sikkerhet, men en agenda med kontinuerlig samarbeid. Det er helt nødvendig for hele yrkesgruppen, de ansatte og deres fremtid. Det er fortsatt tid, sier Ted Hanisch i Personalhuset. Samarbeidsklimaet Seniorkonsulent i Forskningsstiftelsen Fafo, Rolf Utgård, tar forbehold om at han ikke har annen kunnskap om saken enn hva han har oppfattet Rolf Skrede er på vei til Kontrollsentral Sør med sine folk, men han er ute av kurs. + STERKE SIDER? En sympatisk kar - «En ting får være at folk blir sittende på flyplassene og en annen at flygere og flyselskap blir forbannet nå det blir forsinkelser. Men sier han at sikkerheten er i fare, har han tapt.» Strategisk tenker En god forhandler Respektert i alle leire SVAKHETER Kan bli noe hard i kantene Har bare sine medlemmers tillit Har alltid vært imot omstillinger Har lite å gå på i forhandlinger gjennom avisene. Men på generell basis og med en viss erfaring som mangeårig konserntillitsvalgt i Kværner ser han for seg et par muligheter til løsning på de store utfordringene Rolf Skrede står overfor nå. For det første er en konflikt av den dimensjonen og med de konsekvenser som vi så i forbindelse med Røyken-vedtaket, vanligvis en indikasjon på at det er noe alvorlig galt med samarbeidsklimaet. Slik kan være både den enes eller begge parters skyld, men det viktige er å ta tak i akkurat dette, og gå inn her og få til endringer, sier Utgård. Finne løsningsrom For det andre må Skrede finne områder hvor han og hans folk og Avinor-ledelsen kan være enige om noe. Selv i en bedrift hvor det er store konflikter, vil det være noen slike. Dette vil kunne være en felles arena hvor klubb og bedriftsledelse vil finne et samarbeidsprosjekt som tjener dem begge en vinn vinn-situasjon eller en arena hvor partene ANALYSE: Rolf Skrede Rolf Utgård MULIGHETER Kan bruke psykologi mer enn juss Kan appellere til politiske løsninger Kan samarbeide før det er for sent Kan være en samlende faktor i prosessen! TRUSLER Fortsetter å bruke juss mot kundene Intern maktkamp om virkemidler Undervurderer den nye tiden for luftfarten Har bare lønn igjen som forhandlingskort kan bytte et gode mot et annet. Det siste er nok det enkleste i første omgang. Ledelsen vil vanligvis ha effektivitet, reduserte kostnader, styringsmuligheter og handlingsrom, de ansatte god lønn, trygge arbeidsplasser, godt miljø og innflytelse over arbeidet. På denne arenaen bør det være muligheter for å bytte goder, fortsetter han. Få prosessene i gang Om det er vanskelig å finne slike arenaer selv, bør Skrede oppfordre til bruk av eksterne konsulenter så slike områder kan bli identifisert. Slik det kan se ut nå, er det svært viktig å komme på et positivt spor. Kanskje er ikke lønn viktigst for flygelederne nå, men trygghet for arbeid. Kanskje er ikke tempoplanen viktigst for bedriftsledelsen, men samarbeid om å få ned kostnader. Uansett hvordan situasjonen er, så finnes det noe å bytte som får positive prosesser i gang. Slik brobygging finner sted i alle bedrifter. Det får bli mitt råd til Rolf Skrede, at han satser på å bidra med sitt til å få slike prosesser i gang i Avinor, sier Rolf Utgård i Fafo.

9 Noen trodde han ville lamme bedriften BENNETT AS FOTO: ARILD JUUL Fortsatt er det mange som ser bort fra de beste søkerne Inkluderende arbeidsliv har som mål at arbeidslivet skal ha plass for alle som kan og vil arbeide. Fortsatt holdes mange utenfor. Hvordan er det der du jobber? Trygdeetatens arbeidslivssenter gir informasjon om tilrettelegging for arbeidssøkere med funksjonshemninger. Se også trygdeetaten.no

10 10 NR. 36 FREDAG 15. OKTOBER 2004 UKEAVISEN LEDELSE SAMFUNN & ARBEIDSLIV VIK TIG NY T TIG AK TUELT E-pos t til redakjsonen : ukeavisen. no Ikke så vanskelig «Det krever ikke all verden å ha funksjonshemmede i jobb.» Ingrid Ihme, leder for handikap-programmet, Telenor Mer til menn Inntektsforskjellene mellom menn og kvinner fortsetter å øke. I fjor var forskjellen på årsbasis kroner i mennenes favør, regnet som netto inntekt etter fradrag. Regnet i prosent økte menns inntekt i fjor med knappe 5 prosent og kvinner med under 4 prosent. Tre av fire FOTO: ESPEN ZACHARIASSEN situasjon, slik lederen fremstiller det. Bedriften får lojal og stabil arbeidskraft som skaper stor verdi i de månedene de er inne til hospitering. Hospitanten får sin gevinst i form av økt selvfølelse, og det offentlige vinner på reduserte trygdekostnader når en funksjonshem- funksjonshemmede får jobb Tre av fire medarbeidere får fast jobb etter å ha vært gjennom Telenors program for funksjonshemmede. Leder Ingrid Ihme trenger flere vertsbedrifter og lokker med gevinst på alle områder. AV ESPEN ZACHARIASSEN ez@ukeavisen.no Siden oppstarten som et prosjekt i 1996 har 90 personer med ulike former for fysisk funksjonshemming vært gjennom Handicapprogrammet hos Telenor Norge, Divisjon bedriftsmarked. 75 prosent av disse får fast arbeid etter programperioden. Det er nærmest som en mekanisme i dette, sier lederen av Handicap-programmet, Ingrid Ihme. Hennes erfaring er at funksjonshemmede sitter på solide ressurser, men de får ikke anledning til å bruke dem i det ordinære arbeidslivet. Det er den tradisjonelle onde sirkelen: Uten arbeidserfaring kommer du ikke inn i arbeidslivet. Og uten en fot innenfor arbeidslivet får du ingen erfaring. Programmet gir adgang til arbeidslivet og bidrar til å bryte denne onde sirkelen, sier Ihme til Ukeavisen Ledelse. Høy kompetanse I begynnelsen var det Telenor alene som hvert år sørget for å få inn en håndfull kandidater. I hovedsak fikk de opplæring i å drive brukerstøtte på data. Nå får de opplæring og arbeidstrening på et langt bredere felt, som nettverk, tele, informasjon økonomi og kundebehandling. Fellesnevneren er data som verktøy, forklarer Ihme. Programmet varer i to år. Etter tre måneders introduksjonskurs for å bli varm i trøya og fortrolig med data, bærer det ut i 21 måneder med arbeidstrening. Kandidatene har treårig videregående skole som et minimumsgrunnlag, og de fleste kan skilte med høyskolebakgrunn. Utfordringen ligger i at et stort antall funksjonshemmede mer enn noe annet ønsker å komme i arbeid, slik at behovet for hospiteringsplasser er langt større enn det arbeidslivet til nå har klart å ta imot. Telenors program klarer mellom ti og 15 kandidater. Men det er ingen ting i forhold til behovet. Vi samarbeider med Manpower, Gjensidige NOR Forsikring og selskapet Making Wave. Næringslivets Hovedorganisasjon ønsker å være med som en koordinator for næringslivet, og det nye Moderniseringsdepartementet skal påta seg en tilsvarende oppgave for hospiteringsplasser i statsforvaltningen, sier Ihme. Vinn-vinn-vinn Nå satser hun på at norske bedrifter, kommuner og andre virksomheter plukker opp hansken. Mange arbeidsgivere har gitt uttrykk for skepsis, men ifølge lederen av programmet er hindrene minimale. Det krever ikke all verden å ha funksjonshemmede i jobb. De Startet med en nestenulykke Ingrid Ihme opplever suksess med Handicap-programmet hos Telenor. En trailertilhenger holdt på å velte over bilen til direktør Eiliv Mæhle, og bilen var millimeter fra å bli knust. Etter den sjokkartede nestenulykken prøvde han å forestille seg et arbeidsliv lenket til en rullestol. Ville noen ha bruk for ham? Hva med hans brennende interesse for data? Ville det være mulig å få jobb? Daværende administrerende direktør i April Data gjorde mer enn å tenke. I 1994 startet han et prosjekt for å få funksjonshemmede ut i arbeid. Telenor videreførte prosjektet etter oppkjøpet av April Data i 1996, og Handicapprogrammet er nå en permanent avdeling i Telenor. 90 deltakere har virksomhetene som har inngått et samarbeid med Telenor eller Trygdeetatens Arbeidslivssentre erfarer at det først og fremst dreier seg om å ha et engasjement for saken. Den samme erfaringen har vi gjort i vår bedrift, sier Ihme. Å ta inn ressurssterke funksjonshemmede er en vinn vinn vinn- gjennomført programmet, og 75 prosent har kommet ut i ordinært, lønnet arbeid. Det offentlige har spart mer enn 25 millioner kroner i uføretrygd. Rikstrygdeverkets prosjekt for inkluderende arbeidsliv, Aetat, Arbeidsdirektoratet og Telenor ønsker nå å spre tankemåten til andre bedrifter.

11 UKEAVISEN LEDELSE NR. 36 FREDAG 15. OKTOBER Høyre + Fremskrittspartiet = sant Høyre og Fremskrittspartiet skiller seg ut både med hensyn til mindre interesse for offentlig fi nansiert velferd og større interesse for slike tilbud privat fi nansiert. De øvrige partiene vil ha nesten utelukkende offentlig velferd, mens KrF inntar en mellomstilling mellom de to blokkene. Det er Klassekampen som offentliggjør en undersøkelse Opinion har gjort for Landsorganisasjonen i Norge (LO). I forhold til at et gjennomsnitt for alle de politiske partiene på 65 prosent mener at velferden bør organiseres og betales av det offentlige, svarer bare 44 prosent av Høyres velgerne og 31 prosent av Fremskrittspartiets dette, mens talene for RV er 86 prosent, Senterpartiet 80 prosent, SV 75 prosent, Arbeiderpartiet 73 prosent og Venstre 68 prosent. Kristelig Folkeparti ligger på gjennomsnittet med sine 61 prosent. Når det gjelder interessen for å få overført penger til å kjøpe slike tjenester i markedet, så er den omtrent like stor i Frp som i Høyre, henholdsvis 36 og 35 prosent, Erna Solberg og Carl I. Hagen er på lag. FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX Sjef som aldri går på jobben Ingrid Ihme går aldri på jobb, men kommer hver dag. En stygg spøk på bekostning av en rullestolbruker, ja vel, men innledningen er inspirert av mottoet som Ihme signerer sin egen e-post med: «Du trenger ikke gå på jobben, bare du kommer». Ihme er noe så uvanlig som en funksjonshemmet sjef og har avansert i Telenor-systemet de siste åtte årene. Hun kom inn i Handicap-programmet i 1996, da det fremdeles var på prosjektstadiet. To år etter ble arbeidet med funksjonshemmede gjort til en permanent avdeling i Telenor. I sjefsstolen har Ihme kvalifisert seg til Budstikka-prisen fra Sosialdepartementet for å bedre situasjonen for funksjonshemmede, og hun er tildelt utmerkelsen «Kunsten å lede» av Manpower og NIPA, (nå HR Norge). I tillegg er hun medlem av Statens Råd for Funksjonshemmede. Disiplin Ihme støter ikke på større utfordringer i jobben enn at hun takler dem. En praktisk løsning med hensyn til transport er at jeg ofte holder møte med forretningsforbindelser her hos Telenor på Fornebu. Som leder er jeg helt avhengig av dyktige folk både over og under meg som vet å holde meg i ørene, sier hun. Hvordan reagerer folk når de møter en Telenor-sjef i elektrisk rullestol? Jeg blir møtt med stor respekt. Mange blir nok overrasket og reagerer med en form for skrekkblandet fryd. Etter fem år i jobben har jeg fått så stor aksept for arbeidet at Arbeidsdirektoratet bidrar med midler til to ekstra stillinger ved min avdeling, illustrerer Ihme. Ingen plakat Du er kvinne, og du er synlig funksjonshemmet. Er det et fortrinn du vet å benytte deg av i møte med mennesker i jobben? Ja, det er klart, innrømmer hun og legger til: Jeg er nok flink til å få frem det beste i folk. Hvilken rolle spiller det at lederen av Handicap-programmet selv bruker rullestol? Det er kjempeviktig. Jeg tror det ville hatt en negativ effekt for Telenor om programmet ble ledet av en som var funksjonsfrisk. Det kan være lett å oppfatte deg som en reklameplakat for arbeidsgiveren? Nei, dette har det tatt meg flere år å oppnå, kvitterer Ingrid Ihme. met etter hvert går ut i fast jobb. Hva med trapper og andre ting som gjøre fremkommelighet vanskelig? Typisk problemorientert reaksjon. Dette hører jeg ofte når jeg er ute og informerer om programmet. Husk at ikke alle funksjonshemmede er avhengige av rullestol. Kanskje mangler de en arm? Uansett er det flere enkle grep som kan tas i samarbeid med Trygdeetaten for å løse slike utfordringer. Mye er gjort med en trappeheis, repliserer Ingrid Ihme. Kanskje ikke den beste fraværsstatistikken i denne gruppen? Jeg for min del er nesten aldri borte fra jobb. Og vi oppfordrer folk til å ta nødvendig fysioterapi og reparasjon av hjelpemidler utenfor arbeidstid. Men samtidig må helsen gå foran, svarer Ihme, som selv har en muskelsykdom og er avhengig av rullestol. Rekordkø for attføring personer venter nå på attføringsplass, og køen er nær doblet det siste året. NHO refser regjeringen for puslete tiltakspolitikk. Regjeringen varslet i statsbudsjettet en satsing på attføring og la 200 friske millioner kroner på bordet. Det er nok til to tusen nye plasser. Men bare det siste året er køen vokst med fem tusen. En hovedårsak er en regelendring som gjør at folk som har vært lenge på sykepenger automatisk blir vurdert for attføring. Skulle vi hatt sjanse til å bygge ned køene og fått folk over i arbeidslivet i stedet for på trygd, måtte regjeringen satt av én milliard kroner. Det ville til gjengjeld vært en lønnsom investering, for det er bedre å bruke en milliard på attføring enn å bruke det tredobbelte på uføretrygd, sier direktør Johan Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene, som er medlemmer i NHO-foreningen Servicebedriftenes Landsforening (SBL). Ventetid Neste år vil det trolig være over yrkeshemmede her i landet. Det er et uttalt mål at 80 prosent av disse skal få tilbud om attføringsplass. I dag er det reelle tallet rundt 70 prosent, skriver Dagsavisen. Det er Aetat som avgjør om en person skal få attføringsplass. Men ventetiden fra en avgjørelse tas og til man faktisk er på plass i en bedrift, kan være lang helt opp til fire år. Gjennomsnittlig ventetid er 26 måneder. Det er svært uheldig, fordi jo tidligere vi griper inn overfor yrkeshemmede, jo større sjanse er det for at vi lykkes med å få dem tilbake i ordinært arbeid, sier Leikvoll. Statistikk viser at en arbeidstaker som er sykmeldt mer enn åtte uker, bare har 50 prosent sjanse for å komme tilbake til arbeidslivet. For denne gruppen er det helt avgjørende at det finnes en vei inn i arbeidslivet igjen. Alternativet er trygd eller sosialhjelp, sier Leikvoll. Undergraver I avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA), er det et sentralt mål å få yrkeshemmede i arbeid. Også i LO er man derfor overrasket over at regjeringen ikke gjør mer for å tilby tiltaksplasser for denne voksende gruppen. IA-avtalen understreker betydningen av attføring. Den manglende satsingen på attføring nå, føyer seg inn i rekken av forsøk på å undergrave avtalen fra regjeringens side, sier førstesekretær Per Gunnar Olsen i LO, som viser til det omstridte forslaget om at arbeidsgivere skal betale mer for sykefraværet. Det er et paradoks at regjeringen klager på at partene ikke gjør nok for å nå målene i avtalen, når staten ikke selv gjør det som kan forventes, sier Olsen, som likevel har litt ros å komme med: Regjeringen foreslår å prøve ut en ordning der uføretrygd brukes som lønnstilskudd. Det er positivt, sier Olsen.

12 12 NR. 36 FREDAG 15. OKTOBER 2004 UKEAVISEN LEDELSE FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX En rett venstre Ansgar Gabrielsen hadde tom verktøykasse. Nå vil flere politikere bruke offentlige midler målrettet for å sikre økt verdiskaping. Næringsnøytralitet er ut «Verktøykassen min er tom», sa daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen for noen år siden. Han beskrev på en billedlig og god måte Regjeringens næringsnøytrale og overordnede næringspolitikk. Den innebærer at det er Finansdepartementet som legger rammene for bedriftene gjennom en politikk som sikrer lave priser, renter og kronekurs. For øvrig er det et mål for Regjeringen å legge færrest mulige føringer og bindinger for næringsutviklingene. Markedet virker best da. Slik er politikken nå, men den nåværende næringsminister Børge Brende kommer neppe til å gjenta Gabrielsens verktøykasse-utsagn i hvert fall ikke med den samme frimodigheten. Det vil virke dumt på bakgrunn av at det er et sterkt økende krav i samfunnet for en mer aktivist og målrettet næringspolitikk. Det har faktisk skjedd en stor forandring på ganske få år. Dette viser seg blant annet i den offentlige utredningen som Distriktskommisjonen presenterte denne uken. Der er det klare anbefalinger fra en samlet kommisjon blant annet om å støtte næringsklynger og å defi nere sterke regionale miljøer som man så skal gi målrettet støtte til. Det er ikke særlig overraskende at Fremskrittspartiets Per Sandberg er med på en slik politikk. Det er noen år siden Frp snudde og ble ivrig tilhenger av en aktivistisk næringspolitikk. Men det er spennende at Høyres Anders Talleraas også stiller seg bak politikken. Han tilhører den pragmatiske og næringslivsvennlige delen av partiet og har åpenbart mer til felles med NHO enn med ideologene i Høyres Hus. Sannsynligvis er meningsforskjellen mellom Høyre og NHO økende når det gjelder næringspolitikk. Det virker som om Per-Kristian Foss og Erna Solberg ser på NHO som lobbyister mer eller mindre på linje med alle andre lobbyister. Selv om NHO alltid understreker at lav rente og god kronekurs er bærebjelkene i politikken, følger de opp dette med å be om det som Høyre oppfatter Politisk analyse som privilegier for seg og sine. Det vil ikke Høyres ledelse ha noe av. Økonomene i finansdepartementet er trolig lykkelige for Regjeringens relative rakryggethet, men i den offentlige debatten er også fagøkonomenes lære om en nøytral og generell næringspolitikk på vikende front. Nå er det de økonomene som har beskjeftiget seg med regional- og distriktspolitikk som legger premissene for den politiske debatten. De har fått prege to ekspertutvalg i de siste årene. Gjennom det såkalte «effektutvalget» og «handlingsromutvalget» har de vist politikerne at det er mulig og kan være fornuftig å bruke penger målrettet for å stimulere til verdiskaping. Spørsmålet er om det er et varig skift vi ser. I så fall kan det virke paradoksalt. Situasjonen akkurat nå ser jo ikke så dårlig ut for næringslivet. Dersom arbeidsledigheten synker i litt raskere takt frem mot valget, vil Regjeringen med ganske stor styrke kunne hevde at den «Sannsynligvis er meningsforskjellen mellom Høyre og NHO økende når det gjelder næringspolitikk. Det virker som om Per- Kristian Foss og Erna Solberg ser på NHO som lobbyister mer eller mindre på linje med alle andre lobbyister.» Aslak Bonde aslakbonde@politiskanalyse.no Les mer om politikk: passive og næringsnøytrale politikken har fungert som forutsatt. Den vil også kunne peke på at arbeidsmarkedet er i ferd med å bli relativt stramt, og i en slik situasjon vil det forstyrre om man bruker statlige virkemidler for å forsøke å styre samfunnets realressurser i den ene eller andre retning. Likevel, det er ikke alltid slik i politikken at endringer i samfunnet automatisk fører til at partiene endrer sin politikk. Fremskrittspartiet har nå satset så sterkt og så lenge på en aktiv og målrettet næringspolitikk at partiet neppe kan endre syn innen valget. Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg tror helt sikkert fortsatt på næringsnøytralitet, men det er ingen grunn til å tro at han vil bekjenne dette offentlig før samarbeidsplanene med SV og Sp eventuelt blir skrinlagt. Da Ap hadde makten på 1990-tallet og i starten av dette tiåret, var det en sterk intern opposisjon mot næringsnøytraliteten. Denne opposisjonen blir sterkt oppmuntret av SV og Sp, og følgelig er det all grunn til å tro at en venstre sentrum-regjering etter neste års valg faktisk vil gjøre næringspolitikken mer målrettet. Det blir bare Høyre og Venstre igjen på barrikadene og KrF om de blir tvunget til det. Johan Petter Barlindhaug har vist at han så visst ikke er Erna Solbergs mann i spørsmål om forvaltningsnivåer og hvordan få økt verdiskapingen ute i landet. Som leder av Distrikts kommisjonen var det vel meningen at han skulle avlive den kostbare og seiglivede distriktspolitikken en gang for alle. Den som begynte med Kriseforliket mellom Ap og Bondepartiet med dannelsen av regjeringen Nygaardsvold i 1935, eller kanskje bare er en årviss forlengelse av gjenoppbyggingen av Finnmark. De lærde strides vel fortsatt. Et levende fossil Uansett, Barlindhaug skulle forslå en forvaltningsstruktur som åpner for større gevinster ved markedsretting, som færre og større kommuner fundert på verdiskapingspotensialet de kan ha, og ikke nødvendigvis formannskapslovene av Eller på grunnlag av samferdselsstrukturen fra tidlig 1800-tall, da «dei rodde fjordan og kjøyrde strendi». Eller ganske enkelt fra hva som en gang i tiden var riktig fete kall for borgerskapets teologistuderte poder og noe magrere, for de mindre bemidlede. Den dag i dag heter kommune «sokn» eller «gjeld» på samisk. Fortiden er levende i mer enn språket. Det er Høyre programfestet lei av. Regionguvernør Markedsretting av kommunene var hva kommunalministeren fra Høyre ville hatt, men ikke fi kk, av den gamle venstremann Barlindhaug. Det var fylkene i noe redusert antall og med annet navn han og hans kommisjon hadde prosjektert seg frem til. De gamle administrasjonsområdene fra norsk senmiddelalder, hvor landet var i utenlandsk eie, skulle gjenoppstå som regioner med utvidede fullmakter og politisk styrt av noe som kunne likne en guvernør. Det var de nå innholdsløse fylkeskommunene som det ble blåst liv i. Og distriktspolitikken ble gjort til en hovedsak, og det å utfordre EU-samarbeidet og EØS-avtalen gjort til et viktig poeng. Men det kan straffe seg å gni budskapet inn med salt. I godt selskap Derfor er det stor fare for at Johan Barlindhaug går over i historien som nok en rapportør til skrivebordskuffen i Kommunaldepartementet. Han er i godt selskap. Der ligger Scheikomiteens innstilling til kommunegrense revisjonen fra 1960-tallet. Der ligger Christensenutvalget om kommuners størrelse fra 80-tallet. Der ligger Ratsø I og II i hvert fall i enkelte deler fra 90-tallet. Der ligger Effektutvalget og Handlingsrom-utvalget. De er så ferske at de ikke er etterspurt ennå. Og blir det kanskje ikke heller. I denne romslige skuffen kan også Barlindhaugkommisjonen ende i hvert fall under den nåværende regjeringen. Navn i uken Johan Petter Barlindhaug Leder av Distriktskommisjonen 64 år. En av Nord-Norges mest sentrale næringslivsledere. Prosjektgrossist. Artium 1959, sivilingeniør NTH 1963, startet Barlindhaug Consulting i 1969, administrerende direktør i selskapet, nå styreformann i Barlindhaug BA. Johan Petter Barlindhaug, leder av Distriktskommisjonen. Har han gitt seg selv en plass i en av kommunaldepartementets romslige skuffer? Ned i skuffen For med en tung kommunal- og regionalminister fra Høyre er tanker som mer byråkrati uhørt. Eller subsidier og andre distriktspolitiske virkemidler. Et agn som en fisker-avgift biter hun nok ikke på. Kommunalministeren er ute etter større fisker. Hun har to nivås forvaltning programfestet. Og da har regjeringen det samme. Johan Petter Barlindhaug har langet ut en rett venstre men det er fare for at Erna Solberg parerer effektivt og bestemt. Barlindhaugs forslag fi nner ingen plass i stortingsmeldingen om regionalpolitikken som Erna Solberg legger frem til våren. Med det kan løpet være kjørt. Hans rapport skal riktignok ut på en lang og omfattende høring nå men med fi re nye år med regjeringen Bondevik er det fare for at den ender i en av kommunaldepartementale romslige skuffer. AV BJØRN R. JENSEN brj@ukeavisen.no