1.1 Køvarslingssystem
|
|
- Astrid Aas
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1.1 Køvarslingssystem Omfang Køvarslingssystem har som formål å varsle om kødannelser i trafikken og på den måten kunne forhindre farlige situasjoner og forhindre ulykker. Køvarslingssystem kan bestå av ulike variable tekstskilter både med varselsymbol og informerende tekst eventuelt koplet til anbefaling av alternativ kjørerute. Variable skilt er en fellesbetegnelse for skilt som kan endre budskap eller skrus helt av etter behov. Køvarsling gir føreren beskjed om tilløp till eller kødannelser lengre frem på vegen. Varselet er et aktivt virkemiddel for å redusere påkjørsler bakfra når det oppstår kø spesielt ved flaskehalser på vegnettet. Føreren tilpasser deretter kjøringen sin etter forholdene, noe som i sin tur kan bidra til å redusere ulykkesomfanget. Køvarslingssystem finnes i større byer og på viktig hovedvegnett der kødannelser er vanlige. Gode erfaringer med køvarslingssystem finnes fra både Sverige og Danmark. Figur 1 Køvarslingstavler (foto Vejdirektoratet.dk) For å detektere kødannelser er det to tilnæringsmetoder, manuell og automatisk trafikkovervåkning. Manuell overvåking foregår ved at Vegtrafikksentralen innhenter informasjon live om trafikksituasjonen på en vegstrekning. Dette kan skje gjennom rapportering fra trafikanter eller fra alarmsentraler om hendelser eller annet som påvirker trafikksituasjonen. Det kan også være mer automatisk gjennom overvåkningskameraer. Vegtrafikksentralen kan da manuelt iverksette køvarslingsskiltene. Automatisk trafikkovervåking omfatter et system for sanntids registrering av trafikksituasjonen gjennom detektorer. Detektorene kan måle parametere som flyt, hastighet og reisetid. Når verdien på disse parametere når under visse terskelverdier iverksettes
2 køvarslingssystemet automatisk. Det kan eventuelt forutsettes en manuell verifisering fra Vegtrafikksentralen før skiltene aktiveres Gjennomføring (implementasjon) Køvarslingssystem initieres og iverksettes av vegholder, dvs Statens vegvesen eller kommune. For systemer der køvarsling koples sammen med anvisning av alternativ veg bør det skje en samordning av informasjon og varsling mellom flere vegholdere eller andre interessenter. Køvarslingssystem kan enten implementeres permanent på utsatte vegstrekninger eller kan benyttes midlertidig i forbindelse med vegarbeider. Eksempler på dette finnes bl.a. fra Danmark der man på Motorring 3 rundt København har hatt system for køvarsling installert i ulike perioder på ulike strekninger under byggetiden. En helt viktig forutsetning for tiltroen og dermed virkningen av køvarslingsskilt er at trafikantene har tiltro til systemet. Med dette menes at køvarslingsskiltet bare bør tennes når det faktisk er en køsituasjon som medfører en forverret trafikksituasjon enn normalt. Ofte er det en stor fordel at varslingsskiltet suppleres med informerende tekst om årsaken til køsituasjonen, f.eks. ulykke eller vegarbeid. Køvarslingssystem reguleres i Norge gjennom Statens vegvesens Håndbok 053 Bruk av variable trafikkskilt. Andre relevante håndbøker er 048 om trafikksignalanlegg, 051 om arbeidsvarsling og 062 om trafikksikkerhetsutstyr. Figur 2 Eksempel på billedpunktsskilt fra Håndbok 053 Figur 3 Køvarslingssymbol slik det er utformet i den svenske Vägar och gators utformning (VGU)
3 Figur 4 Fra publikasjonen Scenarier for trafikledelse, Vejdirektoratet Køvarsling er som nevnt spesielt interessant ved situasjoner som oppstår utenom det vanlige, som for eksempel ved vegarbeid. Kapasiteten til vegnettet reduseres ofte forbi området hvor det foregår vegarbeid. Kø som følge av arbeidet oppstår dermed på et unormale steder. Mikrosimuleringer kan benyttes som grunnlag til å anslå hvor varselskiltene for kø bør plasseres. Dette kan bidra til riktig plassering av infrastrukturen tilknyttet køvarslingen (Khan 2008) En studie fra Japan viser at aktiv bruk av VMS skilt knyttet til en nedstrøms overbelastning av vegnettet bedrer fremkommeligheten på vegnettet. Trafikanter har ved en køsituasjon ved flaskehalser i vegnettet en tendens til å beholde den reduserte hastigheten lengre enn nødvendig. (Xing m fl 2007) I Canada innførte Ontario Ministry of Transportation (MTO) i 2005 køvarsling på sterkt belastet strekning. Sløyfer i vegbanen registrerer hastigheten på trafikken. Når hastigheten tilsier at det er kø aktiveres VMS skilt nedstrøms stedet hvor det er registrert redusert hastighet. Egnede trafikkmatriser brukes for å beregne trafikksituasjonen avhengig av hvor mye trafikk som er på vegen. Figur 5 Prinsippskisse av virkemåte for køvarsling Kilde: Declan Corporation / Ontario Ministry of Transportation Canada Når det ikke er kø lengre frem forblir skiltet inaktivt. Ved kø vil underskiltet som viser avstand til køen, variere avhengig av hvor langt det er fremt til køpunktet. Lamper med blinkende lys aktiveres for å trekke seg oppmerksomhet når skiltet er aktivt.
4 Figur 6 Eksempel på hvordan et av skiltene ser ut Kilde: Declan Corporation / Ontario Ministry of Transportation Canada I tunneler er samme prinsipp for køvarsling benyttet. Trafikken er da overvåket ved hjelp av videokamera som registrer kø i tunnelen. Ved kø tennes eget type skilt som forteller trafikanten at det er kø lengre fremme. Figur 7 Eksempel på køvarsling inn mot i tunnel Kilde: Declan Corporation / Ontario Ministry of Transportation Canada Figuren viser eksempel på bruk av køvarsling inn i tunnel. Varslingssystemet er tilknyttet en trafikksentral som har mulighet til å overstyre de automatiske meldingene på skiltene. Erfaringene fra systemet er at videokamera detekterer raskere kødannelser enn tradisjonelle
5 sløyfer i vegbanen. Med videodeteksjon er det også lettere for en trafikksentral å oppfatte trafikksituasjonen og overstyre systemet ved eventuelle feilmeldinger (Lam m. fl. 2007) Fordeling av kostnader Vegholder er ansvarlig for skilt langs vegen og vil være ansvarlig for innføring og driftsfasen av køvarslingssystem. I systemer der flere typer informasjonsskilt og tjenester koples sammen til et integrert system kan kostnadene med systemet deles mellom flere parter. Eksempel på et slikt integrert system er innfartsparkering som planlegges for E18/Asker stasjon. Eventuelle køer og lange reisetider med bil varsles til trafikantene før avkjørsel til Asker stasjon. Informasjonsskiltene informerer om parkeringsmulighet og neste avgang med tog inn mot Oslo sentrum. Partene som inngår i prosjektet er i tillegg til Statens vegvesen NSB, Asker kommune, Jernbaneverket og Akershus Fylkeskommune samt et parkeringsselskap Kobling til andre tiltak eller styringsmidler Køvarsling kunne være aktuelt sammen med aktiv hastighetsbegrensning for også å skilte ned hastigheten når risikoen for påkjøring bakfra inn i kø er stor. Se ellers punktet over Marked (forretningsidé) Adferd Køvarslingssystem er, som allerede nevnt, et ansvarsområde for vegholder. Når vegholder installerer nye skilter og spesielt skilter som er dynamiske (altså ikke vises til enhver tid) er det viktig at trafikantene informeres om betydningen av skiltet og hvilke situasjoner som medfører at de aktiveres. Slik informasjon gis ofte gjennom media i forkant av installasjonen. Derimot er generell informasjon og informasjon hos trafikkskoler om betydningen av slike skilter trolig mangelfull. I Vägverket Region Vest har man tatt fram informasjonsmateriale som er tiltenkt publikum. Det er bl.a. en brosjyre som ble distribuert til kjøreskoler i Gøteborgsområdet og flere informasjonsfilmer som viser ulike variable skilters funksjonalitet, deriblant køvarsling. En studie av køvarslingssystem på E6 ved Gøteborg viser at trafikken går roligere og jevnere. Bremsedistansen har økt fra 260 meter til 420 meter når køvarslingssystemet er aktivt. Andelen med bremselengde på 300 meter eller kortere har sunket fra 75 % til 40 % Effekter Tilgjengelighet/framkommelighet Køvarslingssystemer har vist seg å ha en positiv effekt på kjørehastighet, avstand til kjøretøyet foran og dermed mindre hastighetssvingninger. I systemer der køvarsling er kombinert med tilleggsinformasjon om årsak og alternativ veg har man fra en studie i Malmø (Movea 2001) vist at 20 % av trafikantene følger budskapet om kø og anbefalingen om å velge annen veg, og dobbelt så mange når det handler om informasjon om vegarbeid. Transportkvalitet En spørreundersøkelse fra Danmark med køvarsling på ring 3 Jægersborgvej viser at 58 % av de som svarte mener at variable hastighetsbegrensninger får trafikken til å gli bedre. 24 %
6 mener at trafikken er uendret mens 12 % mener at trafikken går dårligere som følge av informasjonstavlene. 6 % svarte vet ikke. (Vejdirektoratet 2006) Trafikksikkerhet TØI trafikksikkerhetshåndboka (TØI 2006) viser til en reduksjon i antall personskader som følge av påkjørsel bakfra med 16 % for køvarslingssystem på motorveg. Derimot påvises ingen tilsvarende reduksjon for andre ulykkestyper, men at materiellskader øker. Det er bl.a. påvist (Erke og Gottlieb 1980) at slike skilt fører til at flere skifter kjørefelt på motorveger og begynner å lete etter en avkjøringsmulighet. Dette kan øke konfliktmulighetene mellom kjøretøy og på den måten føre til flere materiellskadeulykker. Miljø Køvarslingssystemer kan ha positive effekter på miljøet om man betrakter eventuelle reduserte utslipp til følge av lavere tempo og færre innbremsninger. Bl.a. har studier fra Køvarslingssystemet i Gøteborg (VTI 2002) vist redusert tid i kø og redusert fordrøyning i trafikken. Merutslipp av CO2 vil da kunne reduseres med 60-70% i forhold til en situasjon uten køvarsling. Dette er basert på målinger fra Floating Car data. Dog må resultatet betraktes med forsiktighet ettersom andre tiltak ble innført ved samme tid Kostnader og kostnadsfaktorer Transportøkonomisk institutt har ikke kostnadstall for variable skilt. Med nødvendig detekteringsutstyr, styreenhet og kabler samt belysning av skiltet er det gjort et anslag på kr per skilt. (TØI 2006) Kostnadseffektivitet Transportøkonomisk institutt (TØI 2006) sier at det ikke er funnet nyttekostnadsvurderinger av variable skilt. Det er heller ikke mulig å gjøre fullstendige nyttekostnadsanalyser på grunnlag av de opplysninger som foreligger i dag Overførbarhet Innhentede køvarslingsresultater fra ulike prosjekter er i utgangspunktet belastet med usikkerhet. Registrert atferd i trafikken knyttet til køvarslingssystem i Sverige og Danmark kan trolig overføres til norske forhold. Det er da viktig å ikke se på resultatene som absolutte verdier man oppnår ved tiltaket, men snarere at det er virkninger det er rimelig å anta man får endringer i retning av Referanser Rapport om spørgekortundersøgelse vedrørende trafikledelse blant trafikanter på Motorring 3, 2006 (Vejdirektoratet 2006) Queue warning system on the E6 Gothenburg, Sweden VIKING Evaluation Group. Gunnar Lind Movea 2 Nov 2008 First draft (Movea 2008) Håndbok 053 Statens vegvesen Bruk av variable trafikkskilt oktober (Statens vegvesen 2004)
7 Informasjonsfilm som viser hvordan køvarslingssystem fungerer, Vägverket. Brosjyre utgitt til kjøreskoler i Gøteborgsområdet som viser hvordan de variable skilter som finnes i Gøteborg skal leses og tolkes. Utgitt av Vägverket. Vägar och gators utformning (VGU) (Vägverket 2004) VMS för omledning, Kronborg (Movea 2001) Trafikksikkerhetshåndboka, Erke og Elvik (TØI 2006) Effektstudie av kövarningssystem E6 i Göteborg, Carlsson (VTI 2002) Ata M. Kahn avoiding rear impacts through queue-end warning system ITS London2007 paper id Mitigation on expressway traffic congestion with simple variable message sign Jian Xing med flere ITS-WC 2007 paper-id: Improved Road safety through real-time advance warning systems. Delcan. TAC Annual Conference Paper prepared for presentation. Joseph K. Lam med flere.
ITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen
ITS TOOLBOX Kurs i trafikksikkerhet med ITS Tor Eriksen, Statens vegvesen 1 Innhold ATK Fartstavler Variable fartsgrenser Hendelsesdetektering (AID) Køvarsling Kjørefeltsignaler Dynamisk varsling av fare/hendelse
DetaljerITS Fra behov til løsning
Bildyta - Välj Infoga bild ITS Fra behov til løsning Kunnskapsøkende satsninger i Sverige Lilia Halsen Bidar ITS konferanse Trondheim 9. mars 2009 1 Oversikt ITS Utdannelsespakke Lokale ITS system ITS
Detaljer1.1 Fartsmålingstavler (hastighetspåminnende variable trafikkskilt)
1.1 Fartsmålingstavler (hastighetspåminnende variable trafikkskilt) 1.1.1 Omfang Variable trafikkskilt eller fra engelsk Variable Message Sign (VMS) er et samleuttrykk for trafikkskilt som kan vise forskjellige
Detaljer1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler
1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler 1.1.1 Omfang Prioritering i trafikksignaler gjennomføres først og fremst for å fremme visse kjøretøygrupper i trafikken som kollektivtrafikk, gods eller utrykningskjøretøy.
Detaljer1.1 Tilgjengelige trafikksignaler i Gøteborg (universell utformning)
1.1 Tilgjengelige trafikksignaler i Gøteborg (universell utformning) 1.1.1 Omfang Den svenske Riksdagen har, på tilsvarende måte som den norske regjering vedtatt en handlingsplan 1 for handikappolitikken.
DetaljerTrafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst påvirker
TØI-rapport 799/2005 Forfattere: Alena Erke, Rolf Hagman, Fridulv Sagberg Oslo 2005, 44 sider Sammendrag: Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst
Detaljer1.1 Sanntid reisetid Omfang Gjennomføring (implementering)
1.1 Sanntid reisetid 1.1.1 Omfang Sanntid reisetid omfatter system med detektorer som måler flyt og hastighet i trafikken og deretter omsetter informasjonen i variable tekstskilt som viser reisetid for
DetaljerITS Handlingsplan for Statens vegvesen
ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak
Detaljer1 ITS for vegvedlikehold
1 ITS for vegvedlikehold 1.1 ITS-system for vinterdrift 1.1.1 Omfang Dette avsnitt inneholder beskrivelse av noen ITS tiltak og system som kan rasjonalisere og effektivisere vinterdriften. Med hjelp av
DetaljerTrafikkavvikling ved KØ
Trafikkavvikling ved KØ Innlegg på møte i NVTF, 13. febr. 2013 i Oslo Kristian Wærsted Seksjon for trafikkforvaltning Vegdirektoratet Trafikkavvikling måles i kj.t/time og tidsluker (front front i sek/kjt)
DetaljerTrafikksikkerhet og sykkel
Lars Christensen, Statens vegvesen Trafikksikkerhet og sykkel innhold Begreper & definisjoner Fakta & statistikk Informasjon om ulykker og tiltak Bilder Begreper & definisjoner Hva er en trafikkulykke?
DetaljerArbeidsvarsling Sikkerhet,-kontroll og oppfølging
Arbeidsvarsling Sikkerhet,-kontroll og oppfølging Tore A. Hansen HMS-rådgiver Veg- og transportavdelingen, Byggherreseksjonen Statens vegvesen, Region nord 1 Arbeidstilsynet uttaler på SVV Sikkerhetsdager
DetaljerArbeidsvarsling og ny håndbok 062. Pål Hauge Veg- og transportavdelingen/trafikkforvaltning Statens vegvesen Vegdirektoratet
Arbeidsvarsling og ny håndbok 062 Pål Hauge Veg- og transportavdelingen/trafikkforvaltning Statens vegvesen Vegdirektoratet Formålet med arbeidsvarsling er å: - sikre arbeidere og trafikanter, - avvikle
DetaljerITS på veg. En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger
ITS på veg En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger ITS veileder En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger Produksjon: Statens Vegvesen i samarbeid med Sweco Layout & grafisk produktion:
DetaljerSmarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS)
Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Nils Torgeir Wetterhus og Paal Aaserud, Vianova Eureka Utfordringene for transportsektoren 1 Utfordringene for transportsektoren
DetaljerSkilting og signalregulering. Sjefsingeniør Pål Hauge Veg- og trafikkavdelingen/ts-seksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sjefsingeniør Pål Hauge Veg- og trafikkavdelingen/ts-seksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet I arbeidsvarslingssammenheng utgjør skilting og signalregulering det vi i håndbok 051 betegner som varsling.
DetaljerPraktisk om trafikkavvikling
Praktisk om trafikkavvikling Innlegg på seminar om Traffic Management and Control i Oslo 8. juni 2017 Kristian Wærsted Kontor for trafikktrafikkteknikk Vegdirektoratet Innhold Litt grunnleggende om flaskehalser
DetaljerFart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen
TØI-rapport 740/2004 Forfattere: Rune Elvik, Peter Christensen, Astrid Amundsen Oslo 2004, 134 sider Sammendrag: Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen Sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet
DetaljerSKAL IKKE GJENBRUKES Statens vegvesen
Sentrale krav Arbeidsvarsling 09.06.2017 Øystein Buran - Vegdirektoratet Foto: Knut Opeide Sentrale krav Arbeidsvarsling Hva/hvorfor arbeidsvarsling N301 lovhjemmel og kommunen Saksbehandling og vedtak
DetaljerTRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium
Arbeidsdokument av 20. september 2006 O-3129 Dimensjonsgivende trafikant Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefonnr: 22-57 38 00 Telefaxnr: 22-57 02 90 http://www.toi.no
DetaljerBedre trafikksikkerhet i Norge
TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden
DetaljerEndringer i ny utgave av HB051
Endringer i ny utgave av HB051 Krav til utførende virksomhet - Den virksomhet som ifølge godkjent arbeidsvarslingsplan har fått og påtatt seg ansvaret for at varsling og sikring til enhver tid er i samsvar
DetaljerEttersøksseminar Flå i Hallingdal 2016. 10.02.2016 Ettersøksseminar Flå
Ettersøksseminar Flå i Hallingdal 2016 Hva er et vegarbeid? Alle former for arbeid som foregår i vegen eller innenfor vegens sikkerhetssone, og som medfører faremomenter som tilsier varsling og/eller sikring
DetaljerArbeidsvarslingskurs. Ettersøkspersonell Arbeidsvarsling ettersøk
Arbeidsvarslingskurs. Ettersøkspersonell. Hvorfor opplæring og hva. Formålet med arbeidsvarsling. Litt om lov/ regler. Varslingsplan og loggbok. Opphold på veg. Utstyr, skilt, Trafikkavvikling/dirigering
Detaljer1 Trafikkstyring via variable skilt
1 Trafikkstyring via variable skilt 1.1 Variable hastighetsgrenser 1.1.1 Omfang Variable hastigheter omfattes av elektronisk variable skilt (Variable Message Sign VMS) som viser aktuell (eller i visse
DetaljerFenomenet bilkø samt kapasitet og forsinkelse
Fenomenet bilkø samt kapasitet og forsinkelse Teknologidagene 2016 Dag Bertelsen SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Fart, kapasitet, kø og forsinkelse Når er en veg full av biler? Forsinkelser
DetaljerFremkommelighetstiltak og næringslivets køkostnader
Sammendrag: Fremkommelighetstiltak og næringslivets køkostnader TØI rapport 1469/2016 Forfattere: Elise Caspersen og Inger Beate Hovi Oslo 2016 40 sider Transportøkonomisk institutt (TØI) har på oppdrag
DetaljerITS Intelligente Transport. Systemer. Teknologidagene. Per J. Lillestøl. Trondheim 11. september 2008
ITS Intelligente Transport Systemer Teknologidagene Trondheim 11. september 2008 Per J. Lillestøl Definisjon av ITS ITS er forkortelse for Intelligente Transport Systemer (og tjenester). Begrepet brukes
DetaljerTrafikkinformasjon og trafikkdirigering ved flom og skred
Regionvegsjef Per Morten Lund Trafikkinformasjon og trafikkdirigering ved flom og skred 16.03.2015 Erfaringsseminar - oppfølging etter store flomhendelser Statens vegvesen 16.03.2015 Erfaringsseminar -
DetaljerTrafikkstyring i Minneapolis & St. Paul. Twin Cities
Studietur: Trafikkstyring i Minneapolis & St. Paul Twin Cities Ingve Undheim Plan- og forvaltningsseksjonen Stavanger Statens vegvesen avdeling Rogaland Region vest 21.-25. juni 2010 1 INNHOLD 1. Innledning
Detaljer1.1 Minskede Co2-utslipp gjennom Adaptive Trafikksignaler i Stockholm (Matsis)
1 Miljø ITS 1.1 Minskede Co2-utslipp gjennom Adaptive Trafikksignaler i Stockholm (Matsis) 1.1.1 Omfang I Stockholms indre by er trafikksignalsystemet hjertet i det overordnede trafikkledningssystemet.
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. desember 2017 kl. 17.20 PDF-versjon 8. januar 2018 19.12.2017 nr. 2240 Forskrift om
DetaljerFarver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds
Farver og striber Gode cykeltiltag i bykryds Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Mandag den 22. august 2011 (Norsk præsentation) Civilingeniør, ph.d.
DetaljerUlykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata
Ulykkesanalyse Fv 7 Karmsundgata -Fra Opelkrysset til Gard Svein Ringen jr. Seksjonsleder Trafikksikkerhetsseksjonen, Veg- og transportavdelinga Region vest Mai 1 (vedlegg mars 1) 1. Innledning I forbindelse
DetaljerLangset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer
Minnesund Vel Notat Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer Det store trafikkbilde Før ny E6 RV 33 knyttet sammen med fv 177 til Vormsund og Trondheim, via 501,
DetaljerITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt
ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009 Teknologiavdelingen Anders Godal Holt Disposisjon Litt om ITS og ITS på veg mot 2020 Implementering sett i lys
DetaljerRestriksjoner på bilbruk og parkering
Restriksjoner på bilbruk og parkering Bilen bør stå men hvor? Jan Usterud Hanssen Kollektivtransportforum 21. mai 2014 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre
DetaljerRoad Lighting and Traffic Safety
PhD-prosjekt Road Lighting and Traffic Safety Per Ole Wanvik Statens vegvesen Region sør Vegbelysning er energikrevende I Norge: 1 mill. lyspunkter 1 TWh/år 1 mia kr/år til strøm Oppfordring fra SD i 2003:
DetaljerSkilt til informasjon, varsling/ lede og styring
Skilt til informasjon, varsling/ lede og styring OVERTITTEL 2 Agenda Regelverk skilting Skiltmyndighet og skiltforskriften Arbeidsvarsling Bruk av fartsgrense Opphevelse av fart Skilt og folieklasse Videosnutter
DetaljerVedlegg. Gode utenlandske eksempler 97
Vedlegg C.1.1. Tendenser i Europa på fysiske løsninger I mange europeiske byer er det nå en utvikling hvor man regulerer gater i sentrum slik at de kun skal brukes til varetransport, gangtrafikk, kollektivtrafikk
DetaljerBakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol
TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til
DetaljerITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012
ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter
DetaljerVariable fartsgrenser. Håkon Wold, ViaNova Plan og Trafikk AS
Variable fartsgrenser Håkon Wold, ViaNova Plan og Trafikk AS Tema i presentasjonen Hva er variable fartsgrenser? Effekter av variable fartsgrenser Aktuelle anvendelsesområder Styringsfilosofier, eksempler
DetaljerEvaluering av friteksttavler i Trondheim
Sammendrag: Evaluering av friteksttavler i Trondheim TØI rapport 1153/2011 Forfattere: Alena Høye, Michael Sørensen, Rune Elvik, Juned Akhtar, Tor-Olav Nævestad, Truls Vaa Oslo 2011 263 sider På bakgrunn
DetaljerFORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MJV-14/14026-2 68815/14 29.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 25.09.2014
DetaljerArena tunnelsikkerhet. Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler. Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør
Arena tunnelsikkerhet Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør Vegforvalterens oppgave Rv Fv Statens vegvesen en forvaltningsetat
DetaljerKapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon
Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon Kjersti Leiren Boag, Statens vegvesen 17.1 Innledning... 2 17.2 Samarbeid mellom etatene roller og ansvar... 3 17.3 Beredskaps- og omkjøringsplaner...
DetaljerForsinkelsesmåling. E134 Håvik Ørpetveit
Forsinkelsesmåling E134 Håvik Ørpetveit (Foto h-avis.no) Første måling i før og etterundersøkelse i forbindelse med bygging av omkjøringsvegen Norheim Raglamyr og T forbindelsen. 1 Innholdsfortegnelse
DetaljerSelma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no
ITS og innfartsparkering "State-of-the-Art & Best Practice" Erfaringer og kunnskapsstatus fra inn- og utland hvordan får vi implementert de gode ITS løsningene? Selma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no 1 Hensikten
DetaljerGeirr Tangstad-Holdal daglig leder
Geirr Tangstad-Holdal daglig leder Kommunevegdager Lillehammer 30. mai 2018 Porsgrunn Dagblad 30. mai 2018 ORENINGEN Geirr Tangstad-Holdal Daglig leder MEDLEMMER TRAFIKKSIKKERHETSFORENINGEN Geirr Tangstad-Holdal
DetaljerHva gjør denne dingsen da?
Torbjørn Tronsmoen: Hva gjør denne dingsen da? Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller virker dette bare forstyrrende? Førerkortinnehavere over 70 år i Norge 2004 og 2014 2004 2014 108
DetaljerVURDERING AV BEHOV FOR LYSREGULERING, HOVEDBRANNSTASJON PÅ STANGELAND, SANDNES INNHOLD
ARKITEKTKONTORET VEST AS VURDERING AV BEHOV FOR LYSREGULERING, HOVEDBRANNSTASJON PÅ STANGELAND, SANDNES ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no
DetaljerPROSJEKTLEDER. Vegard Brun Saga OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga
KUNDE / PROSJEKT Deponidrift AS Trafikkanalyse deponi i Riiser i Hobøl PROSJEKTNUMMER 27366001 PROSJEKTLEDER Vegard Brun Saga OPPRETTET AV Vegard Brun Saga DATO REV. DATO Figur 1 Plankart hentet fra planprogrammet
DetaljerEvaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen
Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde
DetaljerNAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no
NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:
DetaljerITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling
1 ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling Arvid Aakre Institutt for Bygg, anlegg og transport, NTNU arvid.aakre@ntnu.no 2 Innhold Innledning bakgrunn motivasjon Litt om ITS Avvikling,
DetaljerEndring av fartsgrenser. Effekt på kjørefart og ulykker
Sammendrag: Endring av fartsgrenser. Effekt på kjørefart og ulykker TØI-rapport 784/2005 Forfatter(e): Arild Ragnøy Oslo 2005, 31 sider Innledning Ut fra kunnskap om sammenhengen mellom kjørefart og ulykker
DetaljerOrientering i Spikkestadutvalget
16.03.2017 Orientering i Spikkestadutvalget 1 3.02.201 7 Sammendrag Analysene dekker forventet trafikknivå 201 6, 201 8 og 2026 Prognoser viser en trafikkøkning etter bortfall av bompenger på ca 38% i
DetaljerHvordan kan vi bruke ITS i vintertjenesten?
Hvordan kan vi bruke ITS i vintertjenesten? Torgeir Vaa TMT-T, ITS-seksjonen VINTERKONFERANSEN 27. 28. MARS 2012 Innhold Hva er ITS Hva er vintertjeneste Områder for anvendelse av ITS Eksempler på tiltak
DetaljerSESJON 2. Karl Magne Nilssen Prosjektleder Borealisprosjektet. Statens vegvesen
SESJON 2 Karl Magne Nilssen Prosjektleder Borealisprosjektet Statens vegvesen E8 Borealis / NTP pilot / NW2 Innovasjonsprosjekt 27.09.2018 Platooning demonstrert 8. mai https://www.tu.no/artikler/ her-styrer-forste-lastebilgass-og-brems-fornummer-to-og-tre/436866
DetaljerHB 050 Skiltnormalen
HB 050 Skiltnormalen Kurs for kursholdere i arbeidsvarsling Januar/Februar 2008 Gry H Johansen Formålet med offentlige trafikkskilt er å dekke trafikantenes behov for informasjon og samfunnets behov for
DetaljerMetrobusstrasé - Haakon VII s gate Trasévalg
Metrobusstrasé - Haakon VII s gate Trasévalg Saken handler om: Trase over Lade gjennom Haakon VII s gate er vedtatt i rutestrukturprosjektet, behandlet i bystyret og fylkestinget april 2016. Saken ønsker
DetaljerGjennomgående kollektivfelt i
Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim Inngår i s etatsprogram Miljøvennlig bytransport Elgeseter bru med sambruksfelt juni 2008 Hvorfor kollektivfelt? I Trondheim har hastigheten
Detaljer1.1 Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle (AKTA)
1.1 Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle (AKTA) 1.1.1 Omfang Statens vegvesen driver i samarbeid med blant annet SINTEF et prosjekt for anropsbasert kollektivtrafikk for alle (AKTA). AKTA-prosjektet
DetaljerSikkerhet og vegarbeid Sett med entreprenørens øyne
Sikkerhet og vegarbeid Sett med entreprenørens øyne Odd Willy Mathisen Anleggsleder NCC Roads, Veiservice 1 Sikkerhet og vegarbeid Hvordan? Hva kan vi sammen gjøre? Finnes det gode vegarbeidet? 2 Hvordan
DetaljerUdduvoll massedeponi. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Selberg Arkitekter
Vedlegg 11 Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel ViaNova Trondheim Selberg Arkitekter Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 1. utgave
DetaljerSuboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer
DetaljerStatens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden
Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 12.11.2014 Pressetreff i Samferdselsdepartementet 19.11.2014 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag
DetaljerTunnelsikkerhetsutfordringer kan ITS være noe av svaret?
Teknologidagene 2016 Trondheim Tunnelsikkerhetsutfordringer kan ITS være noe av svaret? Harald Buvik Tunnel og betongseksjonen Vegdirektoratet 27.09.2016 Film om Vegtrafikksentralen Vegtrafikksentralene
DetaljerNordisk Vegoppmerkingskonferanse Arbeidsvarsling 9. februar 2005
Nordisk Vegoppmerkingskonferanse Arbeidsvarsling 9. februar 2005 Morten Hafting Statens vegvesen Vegdirektoratet S 1 Bakgrunn En mer lik arbeidsvarsling i Norden innen vegoppmerking Et ønske fra vegoppmerkingsentreprenørene
DetaljerArbeidsvarsling RØ Regional kontroll Statusrapport
Arbeidsvarsling RØ Regional kontroll Statusrapport 2013-2017 Innledning: Vegarbeid: «Alle former for arbeid som foregår i vegen eller sikkerhetssone, og som medfører faremomenter som tilsier varsling og/eller
DetaljerBuvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til
Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig
DetaljerÅ krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen
Å krysse vegen veileder til presentasjon Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om risiko ved kryssing av veg og forslag til aktiviteter
DetaljerEvaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven
TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring
DetaljerSivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse
Sivilingeniør Helge Hopen AS Eidsvåg skole Bergen, 29.7.2014 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET... 3 3 TRAFIKKSKAPNING FRA UTBYGGINGEN... 4 4 KONSEKVENSER... 4 4.1 TRAFIKKMENGDER...
DetaljerHvordan få bussen raskere frem? Kollektivfelt og sambruksfelt. Erlend Iversen Samferdselsavdelinga Hordaland fylkeskommune
Hvordan få bussen raskere frem? Kollektivfelt og sambruksfelt Erlend Iversen Samferdselsavdelinga Hordaland fylkeskommune Dagens sambruksfelt i Bergen Rv 580 Flyplassvegen Tosidig sambruksfelt 3,3 km hver
DetaljerTrafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert
Trafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert Nye løsninger fra Statens vegvesen Ivar Christiansen, Kjersti Boag og Stine Mikalsen Vegdirektoratet Innhold Litt om: Hensikt og policy Utvikling Åpne
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerKVU for kryssing av Oslofjorden
Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 30.01,2015 Østlandssamarbeidet 30.01.2015 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag Utrede konsepter
DetaljerUtformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker
NEDRE EIKER KOMMUNE Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker I utgangspunktet skal alle sykkelanlegg i Nedre Eiker følge normen i Statens vegvesens Håndbok 233 'Sykkelhåndboka utforming av sykkelanlegg'.
DetaljerVurdering av ny adkomst i Marie Føreids vei, Tangvall
01.12.2016 MFN/ØH Vurdering av ny adkomst i Marie Føreids, Tangvall Innledning Det er ønsker om å bygge en ny adkomst fra Marie Føreids til et fremtidig nybygg. I den forbindelse skal det gjøres en trafikal
DetaljerGOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter
GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter Presentasjon på Transport & logistikk 23. oktober 2012 Mål og prosjektidé for GOFER Overordnet mål er å bidra til reduserte miljø og klimautslipp, køproblemer,
DetaljerTRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2
TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens trafikksituasjon, 2012 2
DetaljerTrelyssignal ved tunneler?
Trelyssignal ved tunneler? Kristian Wærsted Sjefingeniør Seksjon for trafikkforvaltning Vegdirektoratet Dagens praksis = røde vekselblinkere med underskilt Fra Håndbok N303 Trafikksignalanlegg: I tillegg
DetaljerTRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK
TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRFIKKSIKKERHET OG ITS ULYKKER NOVEMBER Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i november var 525 ulykker med personskader
DetaljerHvorfor bør vi implementere rushtidsavgift i norske byer?
Hvorfor bør vi implementere rushtidsavgift i norske byer? Morten Welde Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Den kloke tegning 2013 Gardermoen 23-24. oktober 1 Disposisjon 1. Transportutfordringer
DetaljerDel veien. En nasjonal kampanje for bedre samhandling i trafikken
Del veien En nasjonal kampanje for bedre samhandling i trafikken Hvem er jeg? Signe Gunn Myre Prosjektleder for samspillskampanjen Del veien Har en master i ledelse og kommunikasjon fra BI Deltar i det
DetaljerIntelligent speed adaptation - ISA Adferdsregistrator Karmøy Ung trafikk
Intelligent speed adaptation - ISA Adferdsregistrator Karmøy Ung trafikk Anne Beate Budalen, Trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirektoratet 1 Intelligent Speed Adaptation ISA Automatisk fartstilpasning 2
DetaljerKonseptvalgtutredning E18
Konseptvalgtutredning E18 Knapstad (Østfold) Vinterbro (Akershus) Delrapport Trafikksikkerhet og trafikkulykker Foto: VidKon Side 1 av 10 INNHODSFORTEGNESE 1 INNEDNING 3 2 METODE 3 3 DAGENS UYKKESSITUASJON
DetaljerUtpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer
TØI-rapport 919/2007 Forfattere: Michael Sørensen og Rune Elvik Oslo 2007, 96 sider Sammendrag: Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer Beste metoder og implementering
DetaljerKontaktmøte om radiodigitalisering
Tunnelforvaltning Arild Petter Søvik og Dag Vidar Torget Veg- og transportavdelingen i Vegdirektoratet Statens vegvesen NR. Innholdsfortegnelse 1. Omfang 2. Nødnett baner vei for DAB 3. Sikkerhetsperspektivet
DetaljerGodt Vann - Drammensregionen. Graving, fremkommelighet, trafikksikkerhet. Tore Braaten Prosjektleder Statens vegvesen Region sør Buskerud vegavdeling
Godt Vann - Drammensregionen Graving, fremkommelighet, trafikksikkerhet Tore Braaten Prosjektleder Statens vegvesen Region sør Buskerud vegavdeling GVD-seminar 20.06.2013 Dette dreier seg om RØR og KABLER
DetaljerKommunevegdagene 2011 Arbeidsvarsling
Kommunevegdagene 2011 Arbeidsvarsling Birger Andre Schjølberg & Geir Magne Lorentsen Tromsø 24. mai 2011 ARBEID PÅ VEG Arbeidsvarsling og sikring av arbeidsstedet Felles arbeidsvarslingsregime/pr aktisering
DetaljerKartlegging og analyse av branner i norske vegtunneler
Kartlegging og analyse av branner i norske vegtunneler Fagdirektør Finn Harald Amundsen Vegdirektørens styringsstab Statens vegvesen Seminarer innen beredskap og redning ved brann i vegtunneler Oslo, 22
DetaljerTrafikkanalyse Moengården vest
Trafikkanalyse Moengården vest Innledning Nordplan AS har tidligere utarbeidet reguleringsplan for Nordøyrane sør for Fargarelva. I den forbindelse ble det utarbeidet trafikkanalyse etter at Statens vegvesen
DetaljerVarsling og sikring - Arbeid på og ved veg. Høyskolen i Narvik november2015. Morten Hafting (Bjørn Skaar)
Varsling og sikring - Arbeid på og ved veg Høyskolen i Narvik november Morten Hafting (Bjørn Skaar) Seksjon for Trafikkforvaltning Veg- og Transportavdelingen Vegdirektoratet Oslo «Varsling og sikring
DetaljerNOTAT. Trafikkanalyse Tangvall
15, revidert 30.04.2015 Trafikkanalyse Tangvall 1 Bakgrunn Søgne kommune arbeider med kommunedelplan for Tangvall. I den forbindelse er det behov for trafikkberegninger i Tangvall. Sweco har gjennomført
DetaljerUAG analyser av dødsulykker Hvilken nytte har TØI av analysene?
UAG analyser av dødsulykker Hvilken nytte har TØI av analysene? Avdelingsleder Michael W. J. Sørensen Avdeling for sikkerhet og miljø, TØI Teknologidagene 2015 «Ulykkesanalyser - Statens vegvesens arbeid
DetaljerVILT OG TRAFIKK HALLINGDAL
2002 2006 21 drepne 13 i året! 44 hardt skadde på 22 mil Involverte partar fordelt på reiseformål Reiseformål 9 1 1 1 4 38 Besøk/fritidsreise I /til /fra arbeid Til/fra butikk,bank Til/fra fest Annet Ukjent
DetaljerTrafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM
NOTAT Oppdrag Kunde Trafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB Entra eiendom Notat nr. 1 Dato 07.03.2014 Til Fra Dag Christer Øverland Lars Ivar Welle-Nilsen Kopi TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM
Detaljer