Kommunevegdagene 2011 Arbeidsvarsling

Transkript

1 Kommunevegdagene 2011 Arbeidsvarsling Birger Andre Schjølberg & Geir Magne Lorentsen Tromsø 24. mai 2011

2

3 ARBEID PÅ VEG Arbeidsvarsling og sikring av arbeidsstedet Felles arbeidsvarslingsregime/pr aktisering

4 Arbeidsvarsling og sikring av arbeidsstedet 1. Formålet med arbeidsvarsling 2. Grunnlag for arbeidsvarslingsplaner 3. Varsling 4. Opplæring 5. Status fagfeltet arbeidsvarsling

5 Formålet med arbeidsvarsling Formålet med arbeidsvarsling er å: sikre arbeidere og trafikanter, avvikle trafikken forbi arbeidsstedet med minst mulig forsinkelse og ulempe for trafikantene, muliggjøre effektiv og økonomisk drift av arbeidet.

6 Grunnlaget for alle tiltak

7 Varsling Hensikten med varsling er å: gjøre trafikantene oppmerksom på at vegarbeid foregår, informere trafikanten om pågående arbeid, regulere trafikken, lede trafikken sikkert forbi arbeidsområdet.

8 Opplæring

9 Opplæring Kurs 1 For alle som skal utføre arbeid på veg Alle som skal utføre arbeid på riks- og fylkesveg skal minimum ha gjennomgått kurs 1. Med arbeid på veg menes her alt arbeid som medfører opphold på veg, inklusive inspeksjon, kontroll, befaring m.v. Kurs 2 For ansvarshavende Kurs 3 Manuell trafikkdirigering Alle som skal foreta manuell dirigering av trafikk skal ha gjennomgått kurs i dette i tillegg til kurs type 1 eller 2. I tillegg skal vedkommende ha førerkort i klasse B.

10 Fungerer dette i praksis?

11 Temaanalyse av 23 dødsulykker med tilknytning til vegarbeid eller anleggsarbeid nær vegen

12 Hovedfunn - Særtrekk ved vegarbeidsulykkene Høy andel av de drepte er myke trafikanter (50% - normalt 17%) Mange spesielle anleggskjøretøy involvert (gravemaskiner, dumpere, osv) 5 av de drepte var barn under 16 år. Det utgjør 20 % av de drepte i vegarbeidsulykker, mens samme aldergruppe utgjør 4 % av de drepte i alle trafikkulykker. Det er liten grad av ekstrematferd eller grove trafikantfeil (regelbrudd) i vegarbeidsulykker (3 stk 1 ruspåvirket, 2 høg hastighet)

13 Identifisert sikkerhetsproblem Lokale forhold Mangelfull arbeidsvarsling, optisk leding (oppmerking, markering) og sikring Manglende belysning i arbeidsområder Uheldig utforming av avkjørsler til anleggsområder

14 Identifisert sikkerhetsproblem Organisatoriske forhold Manglende trafikantperspektiv ved omlegging av kjøremønster Manglende samspill mellom byggherre, entreprenører og skiltmyndighet (arbeidsvarslingsplaner, oppfølging på stedet) Bruk av anleggskjøretøy som er lite egnet for kjøring i trafikken

15 Rapport etter kontroller

16 Entreprenørfeil Manglende formell kompetanse. 10 % av de ansvarlige manglet det kurset som er en forutsetning for at entreprenøren kan få påta seg ansvar for arbeidsvarslingen. På 20 % av arbeidsstedene manglet en eller flere av arbeiderne kurset som er en forutsetning for å få arbeide ute på vegen. Mangelfull bruk av verneklær som skal sikre at arbeiderne er godt synlige for trafikken. Mangelfull og feil bruk av markeringer for å synliggjøre faremomenter på arbeidsstedet. Manglende bruk av fysisk sikring (rekkverk) der det kan bli alvorlig skade både på trafikanter og arbeidere om kjøretøy kommer inn på arbeidsstedet, for eksempel ved grøft. Dårlig kvalitet og mangelfulle opplysninger i søknadene til skiltmyndighet om å få godkjent forslag til arbeidsvarslingsplan.

17 Feil ved godkjente planer Det kontrolleres ikke at søknaden er fullstendig eller relevant. Dette innebærer blant annet at det ikke tas hensyn til eksisterende skilting og oppmerking, slik at samlet inntrykk av eksisterende og midlertidig skilting og merking blir misvisende, og av og til villedende. Det kreves ikke etappevise planer, selv når det er opplagt at en plan ikke kan dekke alle faser av anleggsarbeidet. Det gjøres formelle feil ved godkjenning av plan og vedtak av særskilte reguleringer. Vurderinger av behovet for fysisk sikring er meget mangelfulle og til dels fraværende.. Det er et standardkrav om føring av loggbok, men det angis ikke hva som skal føres i loggboka, og det føres ikke kontroll med at loggboka føres og sendes inn i ettertid. Der det settes spesielle krav til gjennomføring av arbeidet, er de ofte meget uklart formulert. Det godkjennes planer med for dårlige skisser eller planer i forhold til stedet det skal arbeides på. Gang- og sykkelframkommelighet og sikkerhet for myke trafikanter vurderes for dårlig

18 Konklusjon Flertallet av de alvorlige feilene som ble observert ved kontrollene skyldes at de godkjente planene ikke inneholder tilstrekkelige krav om varslings- og sikringstiltak. Feilene som entreprenørene gjør ved å ikke følge de godkjente planene, er langt mindre alvorlige.

19 Hva kan skje?

20 Fv. 862 Kattfjord

21

22 Rekkverksavslutning.

23 Hva kan skje

24 En uskyldig betonggris?

25 Resultatet fra møte med grisen

26 Manglende langsgående sikring

27 Feil bruk av sikring

28

29 HMS Vegarbeidsprosjekt..

30 Liftarbeider..

31

32

33 Hvor går vegen!? Bedre kjørefeltskille Bakgrunnsmarkering Markering feil retning Skal være ned til venstre og gul

34 Felles arbeidsvarslingsregime/praktisering 1. Felles arbeidsvarslingsskjema 2. Varsel/behandlingstid 3. Ønsket mål med arbeidsvarslingsplan

35 Eksempel skjema arbeidsvarsling

36

37 Felles arbeidsvarslingsskjema Finnes på vegvesenet sine hjemmesider Her finnes også eksempel-skisser på hvordan man tegner en arbeidsvarslingsplan Disse skissene er lagd i Mircrosoft Visio

38 Eksempel-skisse tegnet i Visio Prinsipp for sikring av fugearbeid på Robru Lysåpning mellom føringskant og fysisk sikring i åpent kjørefelt skal være 3,0 meter. Brufuge Fysisk sikring klasse T3 med deformasjonsbredde max 0,4 m. Påmonteres refleks Føringskant 3,0 meter 3,0 meter Føringskant Max 25 meter Rv 52 Bru Fv 224 Rv 52

39 Varsel/behandlingstid Iflg. Håndbok 051 skal skiltmyndighet ha minimum 3 dagers varsel På større og mer omfattende prosjekter, lengre varslingstid Utfordring ved hastearbeid (ting som oppstår uanmeldt, eks. vannlekkasjer i rør)

40 Ønsket mål med arbeidsvarslingsplan Skape en oversiktlig plan Innebærer risikovurdering, hensyn til ÅDT samt fartsvurderinger Vegvesenet skal godkjenne, ikke utarbeide plan for entreprenør

41 En start for et bedre samarbeid i fremtiden ville vært: Felles system for skiltmyndighet og enetrepenør Oversikt over koordinater, gravetillatelser, ledninger, rør etc.

42 Midtnytt desember 2009