MAN Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy

Transkript

1 Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus Sensorløsning MAN 8998 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy Eksamensdato: , kl Tillatte hjelpemidler: Alle Innføringsark: Linjer Antall sider: Oppgave (5 %) a) The balanced scorecard er i bruk i en rekke virksomheter i Norge. Hva kan årsakene være til at disse virksomhetene har tatt i bruk balansert målstyring, og hva er hovedtrekkene i modellen? Hva er unikt med denne styringsmodellen sammenlignet med andre sammenlignbare styringsmodeller? Majoriteten av virksomheter i Norge og internasjonalt søker etter en modell som kobler virksomhetens mål med handlingsplaner slik at ressursene blir brukt så de har størst effekt. En rekke analyser viser at majoriteten (70-80%) av virksomhetene ikke kan påvise noen direkte kobling mellom mål og handlingsplaner. Balansert målstyring tas i bruk for å operasjonalisere strategi og sikre bedre kobling mellom det som blir sagt med det som blir gjort i det daglige arbeidet. Fokusering av ressurser mot målene gir bedre styring og bedre muligheter til å sette igang endringstiltak som har direkte utgangspunkt i mål og strategi. Endringstiltakene kalles ofte for omstilling hvis man snakker om omfattende endringer. Selskap som er involvert i omstillingsarbeider og bruker Balanced Scorecard inkluderer bl.a. PWC, Forsvaret, Telenor, Posten, Statoil, BAUDA-konsernet. Andre virksomheter benytter Balanced Scorecard mer som et verktøy for å endre organisasjonen på lengre sikt. Fordelen med å bruke Balanced Scorecard som utgangspunkt for omstilling og endring er at man har større muligheter til å ivareta lansiktighet i endringsarbeidet. For å operasjonalisere virksomhetens strategi deler Balanced Scorecard virksomheten inn i perspektiver som er linket til hverandre. De originale perspektivene er finansielt perspektiv, kunder, interne prosesser og læring og innovasjon. Sammenlignet med andre styringsmodeller som f.eks EFQM, CAF (Common Assessment Framework) & Tableu de Bord, er Balanced Scorecard en operativ modell med hyppig oppdatering av styringsparametere. En unik karakteristikk er årsak/virkningsdiagrammer (drivere vs resultatindikatorer), også kalt strategikart (Strategy Maps). Sammenlignet med tradisjonell økonomistyring har Balanced Scorecard med seg en rekke myke styringsparametere fra f.eks

2 kundetilfredshetsmålinger, prosessmålinger og kompetanse/arbeidsmiljø. De myke parameterne kvantifiseres ved hjelp av spørreskjemaer med nominelle skalaer (f.eks Likertskala med 5 punkter). Indekser lages på grunnlag av faktiske tall delt på måltall multiplisert med 00. Dette gjør tallene lettere å kommunisere mellom avdelinger. Ulempen er at dette kan skape en synliggjøring som mellomledere kan oppfatte som truende. Dette kan igjen skape motstand mot endring. b) Utviklingsprosjekter for balansert målstyring deles ofte inn i strategiutvikling, strategiimplementering og oppfølging. Hvorfor deler man inn på denne måten? Hvordan bør man kjøre prosjektet for å redusere risiko og kostnader? Inndelingen er naturlige trinn som følger hverandre suksessivt. Mao trinnene bør gjennomføres i rekkefølge. Strategiutviklingsfasen involverer ledergrupper i utvikling av kritiske suksessfaktorer og styringsparametere basert på virksomhetens mål og valgte strategier. Det er naturlig å gjøre denne jobben før man starter implementering, fordi dette danner kravspesifikasjonen for hvordan man skal implementere. Strategiimplementeringsfasen omfatter utforming av kravspesifikasjon, med valg av teknologi som passer inn i virksomhetens IT-strategi. Når verktøy er valgt (manuell skjematur, regnearkmodell eller programvareløsning), kjøres en utviklingsfase hvor teknisk løsning etableres. Når løsningen fungerer teknisk, skal den benyttes til oppfølging i daglig drift. Dette gjøres ofte ved å synliggjøre Balanced Scorecard som et eget punkt på agendaen i ledermøtene og ved å fordele ansvar for å lukke avvik til enkeltpersoner eller team. Reduksjon av risiko og kostnader gjøres ved å kjøre piloter i en avdeling slik at man tester holdbarhet i styringsparametere, kausalitet/strategikart, teknisk løsning (starte med regnearkmodeller og gå over til mer spesialiserte verktøy på sikt) og anvendelse i en avgrenset del av virksomheten. Velger man de som brenner for Balanced Scorecard som sentrale personer i prosjektet øker også sannsynlighet for positive resultater. Oppgave (Vekt 5% ) Du har blitt bedt om å analysere fem realprosjekter som totalt krever NOK 00 mill. i finansiering for en bedrift. Prosjektene, som alle er flerperiodiske og som kan startes opp nå, skal i sin helhet egenkapitalfinansiereres. Bedriften du jobber for ønsker å maksimere nåverdien (NPV net present value) av alle igangsatte prosjekter og er risikonøytral. Prosjektene har samme økonomiske levetid og kjennetegnes ved følgende nåverdier og internrenter (IRR Internal rate of return): Prosjekt A B C D Investering 0,0 0,0 0,0 6,9 NPV (NOK) 5,55,6 7,77 6,7 IRR (%) 50,0 9,6 50,0,7

3 a) Redegjør kort for hvilket (hvilke) kriterium (kriterier) du vil legge til grunn for en lønnsomhetsanalyse av prosjektene og hvilket (hvilke) prosjekt (prosjekter) som er lønnsomme, gitt at: i) Bedriften har mulighet til å finansiere prosjekter med NOK 70 mill. i dag, og prosjektene er uavhengige (dvs. alle prosjektene kan aksepteres uavhengig av hverandre). ii) Bedriften har mulighet til å finansiere prosjekter med NOK 06,9 mill. i dag, og prosjektene er uavhengige. iii) Prosjektene er gjensidig utelukkende (kun ett prosjekt kan aksepteres), og bedriften har mulighet til å finansiere ethvert prosjekt. Siden bedriften ønsker å maksimere nåverdien av alle igangsatte prosjekter, må det velges et beslutningskriterium som støtter dette kravet. Under (i) er det kapitalrasjonering og uavhengighet mellom prosjektene. Verken internrentemetoden eller nåverdimetoden sikrer da maksimering av total nåverdi. Siden alle prosjektene igangsettes på samme tidspunkt, vil prosjektrangering etter nåverdi per knapphetsfaktor, som her er finansieringskroner (nåverdiindeks), være det relevante beslutningskriteriet. Prosjektene A D har følgende indekser: 0,6, 0,85, 0,6 og 0,0. Dette innebærer at investering i prosjektene A, C og B er den optimale beslutning. Under (ii) er det tilstrekkelig kapital til å finansiere alle de fire prosjektene og prosjektene er uavhengige. Dette innebærer at alle prosjektene aksepteres, siden samtlige har positiv nåverdi, alternativt internrente større enn avkastningskravet. I denne situasjonen vil både internrentemetoden, nåverdimetoden og bruk av nåverdiindeks føre frem. Under (iii) er prosjektene gjensidig utelukkende, og det er tilstrekkelig kapital til å finansiere prosjektet som evt. aksepteres. Internrentemetoden kan ikke benyttes uten tilleggsberegninger, siden prosjektene har ulik kapitalintensitet. Nåverdiindeks kan heller ikke benyttes av samme grunn. Nåverdimetoden vil derimot sikre optimal beslutning, som er aksept av prosjekt B. Anta videre at alle prosjektenes forventede kontantstrømmer er diskontert med et relevant avkastningskrav på 7 % p.a., at alle prosjektene er to-periodiske og at prosjektenes forventede kontantstrømmer for periode og er som følger: Tid Prosjekt A 0 0 Prosjekt B 0 50 Prosjekt C 5 5 Prosjekt D 0 0

4 b) Formulér bedriftens optimeringsproblem ved hjelp av informasjonen over som et LPproblem (lineær programmering), gitt en finansieringsmulighet i dag på NOK 70 mill. og uavhengige prosjekter. Gi en kort tolkning av bibetingelsene i formuleringen. Gjør nødvendige forutsetninger i denne oppgaven. Maks u. b. TNVP = 9,x 0x 0x 0x, x 0x - 0x - 50x 0x - 5x -5x x, x, x, x,6x - 0x 0 0x - 0x 7,5x Bibetingelse () til () er knyttet til hhv tidspunkt 0, og. Høyresiden representerer tilgjengelig kapital på de respektive tidspunkter, mens venstresidene representerer forbruket av denne kapitalen til investeringer. Negative koeffisienter indikerer at negativt forbruk, dvs. positiv kontantstrøm fra et prosjekt på et gitt tidspunkt. Bibetingelse og er ikke nødvendige i problemløsningen, siden kapital ikke er en knapphetsfaktor på tidspunkt og. De forventede kontantstrømmene i tabellen over er beregnet ved hjelp av følgende tilstandsbetingede kontantstrømmer i en diskret tilstandsmodell med tre mulige tilstander (hypoteser) for hvert prosjekt, der alle tilstandssannsynlighetene er /: Tid Tilstander H H H H H H Prosjekt A Prosjekt B Prosjekt C Prosjekt D Anta nå at bedriften kan innhente informasjon som avdekker all usikkerhet og at de fire prosjektene er gjensidig utelukkende. c) Vis beslutningsstrukturen, gitt de siste opplysningene og under forutsetning av at bedriften vurderer å skaffe til veie perfekt tilleggsinformasjon. Bruk eksempelvis et beslutningstre der du fyller inn data fra oppgaveteksten. Anta at det er avhengighet mellom realisasjonen av tilstander på tidspunkt og, dvs si at samme tilstand vil inntreffe for begge periodene. Hvor mye vil en risikonøytral og rasjonell beslutningstaker maksimalt være villig til å betale for den perfekte tilleggsinformasjonen? Usikkerheten skyldes at én av tre mulige kontantstrømmer (hypoteser) kan inntreffe uten at vi på beslutningstidspunktet vet hvilken. Siden det her finnes tilleggsinformasjon som kan avdekke all usikkerhet, betyr det at de virkelige kontantstrømmene for periode

5 og vil kunne finnes på investeringstidspunktet, gitt at tilleggsinformasjonen skaffes til veie. Verdiberegningen gjøres før informasjonen benyttes. Hvis tilleggsinformasjonen viser at tilstand inntreffer vil de fire prosjektene få følgende nåverdier: 5 A : 0 0 < B : 0 = 5 C : 0 < 0 0 D : 6,9,8 0 < 0 Beste valg her er å akseptere prosjekt B Hvis tilleggsinformasjonen viser at tilstand inntreffer, vil de fire prosjektene få følgende nåverdier: A : 0 B : 0 C : 0 D : 6, = 5,55 50 =,6 5 = 7,77 0 = 6,7 Inntreffer tilstand, vil prosjekt B være best. 0 5 A : 0 = 8, B : 0 = 0, 7 5 C : 0 = 8, D : 6,9 = 70,97 Inntreffer tilstand, vil prosjekt D være best. Forventet verdi gitt tilgang på perfekt tilleggsinformasjon: /*,8 /*,6 /*70,97 =,5 5

6 Forventet verdi uten tilleggsinformasjon =,6 Forventet verdi av perfekt informasjon =,5,6 =0,7 d) Det er lite trolig at bedriften kan skaffe til veie tilleggsinformasjon som avdekker all usikkerhet. Hvilken praktisk nytte kan da bedriften ha av analysen under spm. c)? Tilleggsinformasjonen har verdi i denne oppgaven fordi den kan føre til en annen optimal beslutning enn under usikkerhet, der prosjekt B er best. Selv om tilleggsinformasjon ofte ikke er perfekt (kan avdekke all usikkerhet), viser verdiberegningen under c) hva tilleggsinformasjonen maksimalt er verdt for en risikonøytral beslutningstaker. Er eksempelvis verdien av pertfekt informasjon liten, er det neppe lønnsomt å benytte betydelige ressurser på å innhente imperfekt informasjon. Oppgave (Vekt 0%) a) I caset Delta Metal er problemstillingen hvorvidt selskapet bør redusere antall kredittdager kundene har. Forklar verbalt hvordan Delta finner verdien av denne beslutningen. Først må det settes opp en kontantstrøm som viser effektene av å endre antall kredittdager for kunder. b) i) Er løsningene til Delta Metal i læreboken basert på nominelle eller reelle tallstørrelser? Løsningene er nominelle da prisøkninger tas hensyn til i modellen. ii) Hvis to ulike løsninger hadde vært satt opp, en nominell og en reell, ville svaret og dermed konklusjonen nødvendigvis blitt det samme? Ja de burde blitt det samme. Så lenge en riktig reell, og nominell vurdering gjøres skal nåverdiene være konsistente. c) Delta Metal planlegger å gjennomføre reduksjonen i antall kredittdager fra 86 til dager. Selskapets controller har diktert et brev til alle bedriftens kunder der man opplyser om at antall kredittdager nå er redusert fra 86 til dager, og samtidig at bedriftens priser er redusert med %. Drøft hvorvidt Delta Metal vil oppnå modelløsningen i praksis. 6

7 Her er det flere momenter studenten kan ta tak i. Følgende bør blant annet nevnes: Deltas individuelle kunder har sannsynligvis veldig ulik kredittid. Controlleren tar ikke hensyn til dette ved å stile et generelt brev til alle kundene. Caseløsningen tar en gjennomsnittsbetraktning som ikke kan gjøres i praksis. Ved å stramme inn kredittid er det sannsynlig at man får en endret kundeportefølje hva angår risiko. Når man strammer inn kredittbetingelser er det ikke uvanlig at betalingsdyktigheten til kundemassen bedrer seg. Dette er ikke hensyntatt i modellen og kan bety lavere tap på krav, og dermed behov for en noe mindre prisreduksjon enn det er lagt opp til. Slik sett er modelløsningen satt opp noe pessimistisk. Gjennomsnittskredittider vil også få en annen effekt ved endringer enn den nevnt over. Det er sannsynlig at jo lenger kredittid som gis jo lengre blir overskridelsene hos enkelte kunder. o Dette innebærer at ved en reduksjon i kredittid blir overskridelsene lavere i forhold til avtalt. o Den kredittiden man bruker i caseløsningen er det faktisk antall dager som oppnåes. Dette betyr at en generell informasjon til kundene må kanskje ha en vesentlig lavere kredittid enn dette da det alltid vil være kunder som strekker betalingen i tid, og øker gjennomsnittet. d) Det er mulig å sette opp en generell, tilnærmet modell for hvordan kontantstrøm fra inntekter genereres. IKS = S. (v) t IKS = Innbetaling i en periode S = Salg i perioden v = Salgsvekst i perioden. t = Kredittid i antall perioder i) Indiker hvordan modellen kan ta hensyn til endringer i inflasjon (prisvekst). Studenten bør i det minste indikere at da må salg splittes i volum og pris, da inflasjon kun påvirker priselementet. Eller at disse kan slås sammen i en kombinert modell Det er et pluss hvis kandidaten har klart å sette opp den riktige modellen. IKS = Vol / (v) t * Pris / (I) t 7

8 Vol = Salgsvolum i perioden Pris = Enhetspris I = Inflasjon i perioden ii) Beregn hvor mye kontanter salget genererer for Delta Metal i 99, i situasjonen hvor ny kredittplan innføres, men ingen EU regulativ innføres. 5.66/((,0)^0,5)*((-0,0)^0,5) = 6.8. Ifølge denne modellen genererer Delta Metal ca. 6.8 i kontantstrøm i 99. Oppgave (Vekt 0%) En controller har med basis i internregnskapet for 00 etter beste evne forsøkt å gjennomføre en ABC-analyse (aktivitetsbasert kostnadsanalyse). Kostnadssammenhengene som hun har avdekket gjengis punktvis i tabell. Tabell : ) Direkte lønnskostnad totalt i virksomheten (DL) = 00(q 5q ) hvor: 00 = lønnskostnad per time i kroner q = produsert og solgt mengde av produkt q = produsert og solgt mengde av produkt = antall lønnstimer per produsert enhet av produkt 5 = antall lønnstimer per produsert enhet av produkt ) Direkte materialkostnad totalt i virksomheten (DM) = 80q 500q hvor: 80 = materialkostnad per produsert enhet av produkt 500 = materialkostnad per produsert enhet av produkt ) Indirekte kostnader totalt i virksomheten (IK) kan forklares ved hjelp av tre funksjoner: IK = 7,5 millioner kroner 0,*DL (kapitalkostnader og kontrollkostnader) IK =,0 millioner kroner 0,*DM 5*T (indirekte innkjøps- og mottakskostnader) IK =,0 millioner kroner 5000*S (indirekte maskinomstillingskostnader) hvor: T = antall materialtransaksjoner = q 5q S = antall maskinomstillinger =(q /500) (q /500) (antall ganger produksjonen skifter fra et produkt til et annet) og = antall materialtransaksjoner per enhet av produkt 5 = antall materialtransaksjoner per enhet av produkt 500 = seriestørrelsen til produkt 500 = seriestørrelsen til produkt 8

9 a) Forklar oppbygningen av IK -funksjonen og ta deretter stilling til om controllerens ABCanalyse er tilfredsstillende utført med hensyn til denne funksjonen dersom analysen skal benyttes til å beregne faktisk totalkostnad (fullkostnad) per enhet av produkt i 00. a) IK består av indirekte kostnader knyttet til flere aktiviteter uten at disse aktivitetene fullt ut er spesifisert. Siden aktivitetene benytter de samme kostnadsdriverne har controlleren slått de sammen til EN aktivitet uten at det er helt enkelt å finne noen god betegnelse på denne totalaktiviteten. Controlleren har derfor kalt totalaktiviteten IK. IK består av en variabel kostnad som varierer med DM, en variabel kostnad som varierer med antall materialtransaksjoner (T) og en fast kostnad som ikke varierer med noen av de to kostnadsdriverne innenfor den valgte tidshorisonten. Controllerens analyse er IKKE tilfredsstillende da totalaktiviteten forsøkes beskrevet med to kostnadsdrivere samtidig som det eksisterer faste kostnader. I praksis betyr dette at variable kostnader kan fordeles til produkt uten problem (ihht ABC-teorien fordeles disse i forhold til de respektive produktenes forbruk av driverne), men funksjonen løser IKKE problemet mht hvordan faste kostnader skal fordeles da det ikke angis hvor mye av de faste kostnadene som skal fordeles med utgangspunkt i forbruket av hhv DL og T. b) Anta at virksomheten produserte 500 enheter av produkt og 500 enheter av produkt i 00, hva ble dermed marginalkostnaden for produkt? Forklar med ord hva som ville ha skjedd med med fullkostnad per enhet av produkt og i 00 dersom produksjonsmengden hadde økt til 600 for begge produktene. ABC-marginalkostnadskalkyle for produkt : DL = 00* = 00 DM = 80 IK = 0,*00 = 60 IK = 0,*80 5* = 6 IK = 5000*(500/500)/500 = 0 Marginalkostnad for produkt = 986 Naturlig nok synker totalkostnaden per enhet for begge produktene såfremt de faste kostnadene er faste innenfor et intervall (relevant område) som dekker en produksjonsøkning fra 500 til 600 på begge produktene. Dette skyldes at merproduksjonen skjer til marginalkost samtidig som faste kostnader fordeles på større produksjonsmengde. c) I et møte hvor ABC-analysen ble diskutert hadde controlleren følgende uttalelse om IK : Den faste kostnaden på million kroner muliggjør 0 maskinomstillinger, men det optimale er nok 5. Vi bør derfor søke å ha 5 maskinomstillinger i året da dette vil gi en mer kostnadseffektiv produksjon siden totalkostnaden (fullkostnaden) per maskinomstilling synker. Drøft controllerens uttalelse. 9

10 c) Controlleren indikerer at ønsket kapasitet er 5 maskinomstillinger. Med ønsket kapasitet menes det bruksnivå av ressursen som gir optimal utnyttelse, dvs. lavest fullkost per enhet av driveren UTEN at ressursen utarmes på sikt ( bærekraftig bruk av ressursen ). I ABC betyr dette i praksis at ØK>BK slik at fast kostnad per enhet synker. Fullkostnaden per maskinomstilling i 00 var: ( million kroner/((500/500)(500/500))) 5000 = 5000 kroner Ved ønsket kapasitet (rasjonell drift) ville fullkostnaden per maskinomstilling ha vært: ( million kroner/5 5000) = kroner Controllerens utsagn er korrekt med unntak av konklusjonen, det er IKKE gitt at virksomheten bør søke å ha 5 maskinomstillinger. Observer at TOTAL- KOSTNADEN knyttet til maskinomstillinger ikke synker. Totalkostnad i 00: mill 5000*0 = Ved ønsket kapasitet i 00: mill 5000*5 = Fra oppgaveteksten har vi: S = antall maskinomstillinger =(q /500) (q /500) Dette betyr at antall maskinomstillinger kan økes enten ved å øke produksjonen eller ved å senke seriestørrelsen. Siden totalkostnaden ved ønsket antall maskinomstillinger uansett øker er dette bare hensiktsmessig dersom virksomheten oppnår tilstrekkelige inntektsøkninger (øker produksjonen og får solgt flere enheter til akseptabel pris) eller tilstrekkelige kostnadsreduksjoner andre steder i virksomheten (lagerkostnaden synker tilstrekkelig?). NB! Observer at det kan være farlig å konkludere på bakgrunn av hva som skjer med enhetskostnaden. Det er utviklingen i totalkostnaden som er det interessante! d) Virksomheten vurderer å kvitte seg med all ressursforbruk som inngår i IK gjennom å la et annet selskap ta over denne funksjonen. Et selskap som er forespurt har gitt et anbud i 00s kroneverdi på: millioner kroner 00 kroner * (q q ) Gitt at alle de tre IK-funksjonene er uavhengige av hverandre, hva bør virksomheten gjøre? Controlleren fremstiller alle kostnader, både direkte og indirekte, som en funksjon av mengde. Forklar kort hva dette betyr. d) Det finnes en rekke mulige konsekvenser av "out-sourcing", og eksaminanden bør bli belønnet for de momenter som trekkes opp. En god besvarelse bør uansett ha med en beregning som: viser hvorledes svaret avhenger av produktmix (likevektsberegning) diskuterer bortfallskostnaden. Out-sourcing betyr jo ikke automatisk at ALLE tidligere kostnader forsvinner. Produktmix-beregning:,0 millioner kroner 0,*(80q 500q ) 5*(q 5q ) = 0

11 ,0 millioner kroner 00 kroner * (q q ) Dette gir: 6q 575q = 00q 00q som gir: q =75/8*q Altså, hvis q >75/8*q, ikke out-source hvis q <75/8*q, out-source Alle kostnadstyper fremstilles som en funksjon av volum. Dette betyr at alle de valgte kostnadsdriverne er volumdrivere, noe som betyr at controlleren verken har funnet struktur- eller nyhetsdrivere i virksomheten. Dette betyr i sin tur at, med den informasjon oppgaven gir, punktene, og i oppgaveteksten kunne ha vært summert til en funksjon og gitt en tradisjonell totalfunksjon med mengde som driver. I praksis ville det sannsynligvis ikke vært hensiktsmessig å summert punktene, og da f.eks. stegvise faste kostnader sjelden vil endres ved samme mengdenivå på alle delfunksjonene. Dersom begrepene benyttet og ubenyttet kapasitet blir inkludert i analysen ville mao informasjon ha gått tapt dersom punktene, og ble samlet i en funksjon