PILOTPROSJEKT status, resultater og veien videre

Transkript

1 Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter PILOTPROSJEKT status, resultater og veien videre

2 Pilotprosjekt Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter. Prosjektet er svar på utlysning fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) juni 2013 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD). Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt kalt Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter. Midlene skal i sin helhet brukes til utvikling, igangsetting, gjennomføring og evaluering av pilotprosjektet. Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette pilotprosjektet ved inntil to utdanningsinstitusjoner, en sentralt på Østlandet og en i mer rurale områder i landet. Utdanningsdirektoratet ønsker å få kunnskap om hvordan ulike lokale forhold bidrar som faktor i utdanningsinstitusjonens arbeid med forberedelser, utvikling, gjennomføring av pilotprosjektet. (Fra konkurransegrunnlaget)

3 Organisering av pilotprosjektet Bydel Søndre Nordstrand 3 barnehager Referansegruppe 6-10 personer Styringsgruppe 4-5 personer Prosjektgruppe 4-6 personer Bærum kommune 2 barnehager Stiftelsen Kanvas 3 barnehager Prosjekteier HiOA Styringsgruppe Bydel Bjerke, Bærum kommune, KANVAS, HiOA Referansegruppe Barnehageeier, fagforeninger, fylkeskommunen (VO), fylkesmannen, HiOA studentforvaltning m.fl. Prosjektgruppe Prosjektkoordinator Faglig involverte Representant deltagende kommuner eier Pilotprosjekt

4 Prosjektgruppa har bestått av Tone Milde prosjektkoordinator - seniorrådgiver fra seksjon for oppdrag ved LUI Bente Bjerkås resultatsjef fra Bydel Bjerke Margot Ekern seksjonsleder i fagsentret fra Bydel Bjerke Lene Kjedsaas leder av kanvas kompetanse i Stiftelsen Kanvas Kriss Myre fagkonsulent i Stiftelsen Kanvas Torunn Stornes Tjenesteleder i Bærum kommune Lisbeth Bjerke spesialrådgiver i Bærum kommune Kristin Holte Haug førstelektor ved seksjon for pedagogikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning Marit Granholt høgskolelektor ved seksjon for pedagogikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning Tove Strøm høgskolelektor ved seksjon for pedagogikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning (tom juni 2014) Anne Furu førstelektor ved seksjon for pedagogikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning Bruna Molin Bruce studieleder ved Institutt for barnehagelærerutdanning

5 Pilotprosjektets design Inspirasjonsseminar 31 januar 2014 Kartlegging av kompetanse Utvikling av grunnkurs i barnehagefaglig kompetanse Utrede Y-veiens muligheter Utrede utdanningsbarnehager Gjennomføre grunnkurs Samle og beskrive erfaringer fra prosjektet mot nye tiltak Avslutningskonferanse 2015 juni Pilotprosjekt

6 Kunnskaps og erfaringsgrunnlag for utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter. Utdanningsinstitusjonen tok med seg erfaringer fra kompetanseutviklingstiltak som KOMPASS (kompetanseutvikling for assistenter), ABF/ABLU (Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning), PUB studier (pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen for pedagogiske ledere) og Styrerutdanningen (videreutdanning for styrere i barnehagen). Disse studiene benytter på ulike måter arbeidsplassen som en sentral læringsarena.

7 Pilotprosjektet består av ulike delprosjekter Delprosjekt 1 - Kartlegging av kompetanse på alle nivåer i samarbeidspartnernes barnehager Delprosjekt 2 - Utvikling av grunnkurs i barnehagefaglig kompetanse for assistenter Delprosjekt 3 - Utredning av mulighet for Y-vei

8 Delprosjekt 1 Ansattes kompetanse er den viktigste faktoren for et godt barnehagetilbud av god kvalitet. For en helhetlig plan for kompetanseutvikling er delprosjektets målsetting å kartlegge kompetanse (spørreskjema og fokussamtaler) hos ansatte i barnehagene som deltar i prosjektet, samt vurdere eksisterende planer og strategier for kompetanseheving i bydel/kommune. Kontaktperson fra HiOA er Tove Elisabeth Strøm, e-post: tove.strom@hioa.no.

9 Status for delprosjekt nr. 1, Kartlegging av kompetanse på alle nivåer i samarbeidspartnernes barnehager Da den første delrapporten ble skrevet i slutten av februar 2014, var vi i ferd med å forberede fokusgruppeintervjuer med bakgrunn i analyse av datamaterialet fra spørreundersøkelsen som var gjennomført. Prosjektledelsen ønsket å komme mer i dybden på enkelte temaer som var 2 framkommet i materialet. Derfor arrangerte vi fokusgruppeintervjuer i hver av de tre deltakende organisasjonene; Bydel Bjerke, Stiftelsen Kanvas og Bærum kommune. Hver av gruppene bestod av ca. åtte personer med en blanding av assistenter og barne- og ungdomsarbeidere. Gruppene ble ledet av ansvarlig leder for delprosjekt 1; Tove Strøm. Anne Furu deltok i de tre fokusgruppeintervjuer. I fokusgruppene ble det snakket om følgende temaer; kompetanse på barn med særskilte behov, på språkutvikling og språkstimulerende tiltak, på foreldresamarbeid og på endrings- og utviklingsarbeid.

10 Enighet om premisser for tiltak fra delprosjekt nr 1: Det er viktig å satse på tiltak som vil involvere flere i barnehagenes personalgrupper enn bare de som eventuelt, plukkes ut til å delta på kurs Kurs rettet mot spesielle grupper i personalgruppene er ikke ønsket fordi barnehagefaget hele tiden er i endring og utvikling Et annet aspekt som trer fram er at det meste av aktivitet knyttet til tiltakene bør foregå i barnehagene. Sistnevnte aspekt kommer tydelig fram i spørreundersøkelsen og i fokusgruppeintervjuene, og blir bekreftet i diskusjonen med barnehagelederne En fjerde betydningsfull faktor for barnehagelederne er at tiltakene som skal prøves ut, må bli sett i sammenheng med de involverte barnehagenes årsplaner og satsningsområder.

11 Delprosjekt 2 Utvikling av grunnkurs i barnehagefaglig kompetanse Grunnkurs i barnehagefaglig kompetanse skal rette seg mot ulike målgrupper i barnehagen: assistenter uten formell kompetanse, og assistenter med utdanning. Grunnkurset skal gi kunnskap i sentrale barnehagefaglige temaer og knyttes til deltakernes daglige arbeid i barnehagen. Grunnkurset skal sees i sammenheng med kommune / bydel / arbeidsgivers eksisterende planverk og kompetansehevende tiltak for målgruppen. Kontaktperson fra HiOA er Marit Granholt, e-post: marit.granholt@hioa.no

12 Status for Delprosjekt 2: Utvikling av grunnkurs i barnehagefaglig kompetanse Dette arbeidet har blitt ledet av høgskolelektor Marit Granholt med assistanse av høgskolelektor Anne Furu. De to har samarbeidet om ulike kompetanseutviklingstiltak for barnehagepersonalet gjennom mange år, blant annet gjennom KOMPASS kurs for assistenter i barnehager, PUB, videreutdanningsstudier for barnehageledere på ulike nivåer, foredrag og oppfølging av utviklingsarbeider i bydeler og kommuner samt som pedagogikklærere ved studieprogrammet Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning ved HiOA, tidligere kalt ABF, nå ABLU, jfr. ny rammeplan for barnehagelærerutdanning. Det ble etablert en delprosjektgruppe bestående av pedagogiske ledere og styrere for å kunne diskutere prinsipper for mulige måter å organisere kompetanseutviklende kurs på

13 Dialogseminar og Endrings og utviklingsarbeid To arbeidsformer eller læringsstrategier som i liten grad var prøvd ut i undervisningssammenheng, men som erfaringsmessig får gode tilbakemeldinger, er «Dialogseminarmetoden» og «Erfarings og utviklingsarbeid» Begge disse tilnærmingene vil sannsynligvis kunne ivareta premisser for utvikling og utprøving av tiltak i pilotprosjektet i tillegg til at de begge vil kunne ivareta deltakernes eierforhold til og skape forankring av kompetanseutviklingen. Ikke minst er det sentralt at de to strategiene vektlegger demokratiske prosesser der prinsippet om likeverdighet mellom deltakende aktører slås fast Begge kursformene skal diskuteres og vurderes av referansegruppa og styringsgruppa. Hvilke fordeler og grad av måloppnåelse gir de ulike arbeidsformene? Styringsgruppa vil oppsummere og konkludere med hva som skal anbefales i den endelige sluttrapporten høsten 2015.

14 Delprosjekt 3 Utredning av mulighet for Y-vei Y-veien gir adgang til opptak til tilrettelagte studier i høyere utdanning for fagutdannete som ikke har studiekompetanse. Y-veien er et tiltak styrker karrieremulighetene for dem som har yrkesutdanning på videregående nivå. I barnehagesammenheng gjelder dette barne- og ungdomsarbeiderne Kontaktperson fra HiOA er Kristin Holte Haug, kristin.holtehaug@hioa.no

15 Status for delprosjekt 3: Utredning av Y-vei primært for barneog ungdomsarbeidere I delprosjekt 3 har det meste av tiden vært rettet mot diskusjon i ulike målgrupper som blant annet, gruppe med barne- og ungdomsarbeidere, referansegruppa og prosjektgruppa i denne perioden. I tillegg har vi hatt samtaler med ulike aktører som arbeider med yrkesrettet opplæring og vært på søk etter nyere forskning og data som kan sette oss på sporet av nye tanker og ideer.

16 Valgt fokus for videre utredning: Yrkesfagvei gjennom individuelle studieløp Tema for det videre arbeidet (i ) vil bli utredning av yrkesfagvei til Bachelor barnehagelærerutdanning gjennom individuelle studieløp. Individuelle utdanningsløp innebærer opptak gjennom realkompetanse eller fagbrev + erfaring fra barnehage. Y-veien kan handle om at studenten skal gjennomføre flere forskjellige studiepoenggivende moduler med barnefaglig og barnehagefaglig innhold. Slike moduler/studiepoeng må da kunne «samles» og settes sammen til et visst antall slik at de til slutt utgjør profesjonsutdanningens krav om 180 studiepoeng. Andre Y-veier I utredningen så langt har vi skissert to andre utdanningsløp. Y-vei gjennom ABLU Y-vei gjennom Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) som en fortsettelse av dagens ordning (opptak: realkompetanse + erfaring fra barnehage). Dette er en allerede etablert Y-vei. Fagarbeideren får ved opptak via realkompetanse uttelling for sin fagarbeiderutdanning i form av godkjenning av lærlingetid som praksis samt at arbeidsgiver må inngå et forpliktende samarbeid med høgskolen om arbeidsplassen som et utdanningsarena. Studiet er godt i gang. Det startet som et prosjekt i 2007 og ble implementert i Institutt BLUs studieportefølje i Arbeidsplassen er formalisert som læringsarena i ABLU. Studiet har god søkning. Konklusjon: Det er ikke behov for ytterligere utredning av denne Y-veien.

17 Spørsmål og problemstillinger vedrørende individuelle studieløp Kan en bachelorutdanning til barnehagelærer tas gjennom individuelle løp? Eller kan kun deler av studiet kunne tas på denne måten? Kan man tenke seg at «individuelle moduler» utgjør f.eks. de første 90 studiepoeng, og at studenten så går inn i 3.studieår som enten heltidsstudent eller som deltids-/ablu-student? Hvordan løser vi kravet om 100 dagers veiledet praksis i studiet? Hvordan dokumenterer vi studentenes kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor de ulike kunnskapsområder, fordypninger og bacheloroppgave som rammeplanen for utdanningen krever? Hvilke krav om tilhørighet til arbeidsplassen (Utdanningsbarnehagen) bør stilles? Stillingsprosent; mellom % prosent? Arbeidsforhold i 3 år 4 år 5 år? Hvilket studieinnhold? Skal et individuelt tilpasset studieløp møte kravene i de Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning og i etablerte emneplaner. Starte med kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring (BULL), f.eks. helhetlig læringssyn, observasjon, barns medvirkning? Eller kan det tenkes søkt dispensasjon(er) fra de nasjonale retningslinjene? Hvordan skal individuelle moduler organiseres? Hvor mye kan organiseres på arbeidsplassen? Hvor mye må være på campus? Hvilke deler av studieløpet kan organiseres digitalt? Undervisning versus veiledning? Hvordan kan individuelle utdanningsløp koples opp mot grunnkursmodulene som utvikles i dette prosjektet (ref. innspill fra styrere og pedagogiske ledere i Kartleggingsprosjektet)? Kan grunnkursene være tilsvarende et kunnskapsområde for eksempel BULL 1? Og senere gi et fortrinn ved opptak til utdanningen?

18 iblu alternativ barnehagelærerutdanning iblu Det er sendt en søknad til Utdanningsdirektoratet om utvikling og igangsetting av prosjekt iblu individuell, arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) skal være faglig og administrativt ansvarlig for prosjektet. Prosjektets målsetting er å bidra til økt kvalitet og kompetanseheving i barnehagen. Ved å tilrettelegge for individuelle studieløp, når man en gruppe barnehageansatte som ønsker å bli barnehagelærer, men der de etablerte utdanningsløpene av ulike årsaker ikke passer.

19 Andre tiltak som støtter opp under en helhetlig kompetanseutvikling: Utdanningsbarnehager Pilotprosjektet vil også se på andre mulige tiltak som kan støtte opp under et system for helhetlig kompetanseutvikling uten at det er et eget delprosjekt. Vi vil særlig se på hvordan barnehagen kan styrkes gjennom å bli en såkalt Utdanningsbarnehage som kan fungere som et lokalt fyrtårn. Lokale ressurspersoner Pilotprosjektet bygger på en lokal forankring. Det vil derfor være aktuelt å se på hvordan bydel, eller kommune benytte seg av lokale ressurspersoner Lokal og regional forankring Pilotprosjektet skal bidra til utvikling av et system for helhetlig kvalitetsutvikling, som har gyldighet for barnehager utover de som er involvert i prosjektet.

20 Hvorfor utdanningsbarnehager? Sikre et godt samarbeid mellom utdanning og profesjon Bidra til kvalitetsutvikling i barnehagen og i utdanningen Forpliktende samarbeid med krav til begge parter Arbeide for et godt læringsmiljø for barn, ansatte og studenter

21 Krav eller kjennetegn til en utdanningsbarnehage Høy kvalitet og profesjonalitet hva er det? En barnehage som arbeider for å være en lærende organisasjon Må ha nok kvalifisert personale Må ha formell veiledningskompetanse Må ta imot studenter Må kunne sikre et godt læringsmiljø Må være åpen for deltagelse i forskning og utviklingsprosjekter Må sikre at kriteriene oppfylles gjennom forankring hos eier og ledelse Skal det søkes på åremål om å få være en utdanningsbarnehage?

22 Mulige sammenhenger mellom iblu og Utdanningsbarnehager Hvor mange utdanningsbarnehager skal det være tilknyttet hver kommune/bydel/barnehageeier? Kan utdanningsbarnehager knyttes opp mot barnehagelærerutdanningens ulike kunnskapsområder? Kan utdanningsbarnehager utvikles med basis i barnehager som allerede har bestemte profiler (f.eks. naturbarnehager tilknyttes kunnskapsområdet NHB, osv.)? Skal noen kunnskapsområder være mer grunnleggende enn andre? Sagt på en annen måte: hvordan kan studentenes individuelle valg balansere opp mot utdanningens og barnehagenes kapasitet / praktiske muligheter til å tilby ulike parallelle moduler, samt ivareta et krav om progresjon i et individuelt utdanningsløp? Kan studenter (f.eks. tidligere ABLU-studenter, men også nåværende studenter) koples opp mot individuelle studieløp som mentorer, som mulige partnere i studentenes prosjekter, mv? Hvilke(n) barnehage(r) skal studenten i et iblu-løp jobbe i kopling til veiledet praksis, kopling til bestemte prosjekt, mv.?

23 Barnehagen lærende organisasjon Tenkningen om utdanningsbarnehager kan koples til lærende organisasjoner. Barnehagen skal som kjent være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. En lærende organisasjon betyr en organisasjon som bedriver kontinuerlig kunnskapsutvikling, både ved å tilegne seg nytt fagstoff og ved refleksjon og kritisk tenkning. En lærende organisasjon vet også å nyttiggjøre seg den kunnskapen som allerede eksisterer i barnehagen. Gjennom samarbeidet om individuelle studieløp (iblu) mellom høgskolen, studenten og studentens arbeidsplass skal det foregå faglig kvalifisering og utviklingsarbeid i personalgruppen parallelt med studentenes læringsprosesser.

24 Pilotprosjektets hensikt og mål Mer kunnskap om hvordan et tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjon, barnehagen, barnehagens ledelse, eier og myndighet kan bidra til å utvikle nye former for utviklings og læringsarenaer for systematisk helhetlig kompetanseutvikling i sektoren Kompetanseheving som kommer hele barnehage til gode, men med et særskilt fokus rettet mot ansatte i barnehagen med stillinger som barne- og ungdomsarbeidere og assistenter og hvordan øke den barnefaglige- og barnehagefaglige kompetansen i disse gruppene av ansatte. Pilotprosjekt

25 Resultater fra prosjektet Videre utredning av individuelle studieløp og arbeidsformer ved kompetansegivende tiltak som gir kompetanseheving for hele barnehagens personale og dermed bedre leke, lærings- og omsorgsmiljø for barn Videreutvikle barnehagefaglige grunnkurs som gir karrierefortrinn Samarbeid og sammenheng med arbeidsplassen som læringsarena Barnehagen som Utdanningsbarnehage

26 Veien videre? Flere vinduer å åpne