Strategi for kompetanse og rekruttering i Oslobarnehagen

Transkript

1 Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Strategi for kompetanse og rekruttering i Oslobarnehagen

2 Innhold Innledning... 3 Formål... 3 Barnehagen som en lærende organisasjon... 4 Prioriterte områder for kompetanseutvikling... 5 Pedagogisk ledelse... 5 Språk og språkstimulering... 6 Barn som trenger ekstra oppfølging... 7 De yngste barna... 9 Rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere i barnehagene Innsatsområder Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) Tilleggsutdanning for andre pedagoger Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Lederutdanning for nyansatte pedagogiske ledere Lærlingeplasser og praksisplasser Utvikling av kvalitetsverktøy Gode og funksjonelle barnehagebygg Profesjonalisert rekrutteringsarbeid Bydelenes egne tiltak Roller og ansvar i kompetanse- og rekrutteringsplanen Fylkesmannen Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Bydel som barnehagemyndighet Bydel som barnehageeier Styrer i barnehagen Pedagogisk leder Fagarbeider / barnehagemedarbeider

3 Innledning Barnehagen har gått fra å være et tilbud til noen barn til å bli en sentral samfunnsaktør der innholdet i barnehagen er med å legge premissene for hvordan barn utvikler seg også senere i livet. Dette stiller store krav til at personalet i barnehagen har kompetanse til å skape et oppvekst- og læringsmiljø der det enkelte barn blir godt ivaretatt. I dette ligger det at medarbeiderne må ha evne til å møte de krav som stilles til kvalitet samtidig som de har den kunnskap, de ferdighetene og de holdningene som skal til for å løse sitt oppdrag, som er å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Denne strategien legger grunnlaget for byrådets satsing på kompetanse og rekruttering i Oslobarnehagen. Strategien skal gi bedre kvalitet i barnehagen, og bidra til å styrke medarbeidernes kompetanse og profesjonsfellesskapet i hver enkelt barnehage. Bedre kompetanse og økt rekruttering i barnehagen er viktige forutsetninger for å nå byrådets mål om å skape en barnehage for en ny tid, og for å kunne ivareta føringer gitt i barnehageloven med forskrift, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og de ulike Oslostandardene for barnehagene. Kompetansenivået i barnehagene varierer, og om lag 50 % av medarbeiderne i Oslos barnehager har ingen formell barnefaglig eller barnehagefaglig kompetanse. Det er viktig å øke den formelle kompetansen hos medarbeiderne i barnehagene. I tillegg står personalet i barnehagene i en storby som Oslo overfor utfordringer som krever særlig kompetanse innenfor enkelte områder. I denne strategien er det pekt på fire områder som skal prioriteres i kompetanseutviklingen både av byråden, bydelene og barnehagene. Bydelene må arbeide kontinuerlig med å utvikle og øke barnehagepersonalets kompetanse for å sikre at de ulike barnas behov blir sett og fulgt opp i tråd med føringene i denne strategien. Alle bydeler i Oslo har egen kompetanse- og rekrutteringsplan for sine barnehager. Det satses på kompetansetiltak i tråd med den nasjonale strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage, Strategi for kompetanse og rekruttering ». Byrådet følger nå opp og legger fram en egen strategi med tydeligere prioriteringer for kompetanseutvikling og rekruttering i Oslobarnehagen. En overordnet strategi for kompetanse og rekruttering skal bidra til å styrke og legge føringer for arbeidet med rekruttering og kompetanseutvikling i bydelene. De sentrale tiltakene skal støtte og supplere lokale tiltak og arbeidet med opplæring, veiledning og erfaringsdeling i bydelene. Kompetanseutvikling og rekruttering i Oslobarnehagene må sees som en helhet. Formål Formålet med denne strategien er å bidra til at: Oslobarnehagene utvikles som lærende organisasjoner Oslobarnehagene rekrutterer og beholder gode fagpersoner Bydelene får støtte til å planlegge og å koordinere kompetanseutviklingen 3

4 Strategien vil bli fulgt opp av årlige tiltaksplaner. Omfanget av tiltakene vil være avhengig av politiske føringer og bevilgninger. Barnehagen som en lærende organisasjon Barnehagen skal være oppdatert og utviklingsorientert i tråd med forskning og kunnskap om barn, barndom, lek, læring og samfunn. Barnehagen er og skal være i stadig endring og utvikling. Det krever stadig ny kunnskap og kompetanse for å møte nye krav. For at barnehagen skal lykkes i å være en lærende organisasjon, må barnehagens ledelse være kunnskapsorientert og sikre at alle medarbeidere føler eierskap til det pedagogiske utviklingsarbeidet. Å være en lærende organisasjon er en kontinuerlig prosess som involverer hele profesjonsfellesskapet, og som også innebærer at barnehagene må samarbeide tett med andre aktører. I barnehagene skal profesjonsfellesskapet være preget av samarbeid, kreativitet og systematikk, og i bunn for dette solid faglig kompetanse, et stort engasjement for barns lek, utvikling, helse og læring og en vilje og evne til å dele kunnskap og erfaringer med hverandre. Alle må være aktive i å skape og dele kunnskap og bidra i arbeidet mot felles mål. Dette er et arbeid som tar tid og må prioriteres, og må foregå både i bydelene og i hver enkelt barnehage. Her må det benyttes metoder som diskusjonsgrupper, veiledning, kurs, refleksjon, etter- og videreutdanning, evaluering av praksis o.l. Barnehagen må kunne bruke teknologiske verktøy i tråd med samfunnsutviklingen for øvrig. Digitale verktøy kan bidra til økt kvalitet på barnehagenes pedagogiske og administrative arbeid, og de kan forenkle kommunikasjon med barnas hjem. Digitale verktøy er også et viktig redskap i arbeidet med pedagogisk dokumentasjon. Stadig flere barnehager tar i bruk nettbrett og andre digitale verktøy, og det er viktig at økt tilgang på og mer bruk av digitale pedagogiske verktøy blir fulgt opp med nødvendig kompetanseutvikling. 4

5 Prioriterte områder for kompetanseutvikling Strategien omfatter fire prioriterte områder for kompetanseutvikling: Pedagogisk ledelse Språk og språkstimulering Barn som trenger ekstra oppfølging De yngste barna Figur 1: Satsningsområder Barnehagene må arbeide som lærende organisasjoner for å utvikle kompetansen innenfor disse områdene, og dette må skje i prosess der alle medarbeiderne i barnehagen er involvert. I dag er ikke kompetansen god nok på alle områder for å kunne løfte barnehagen inn i en ny tid. De fire områdene har mål som gir retning for hvilke krav til kompetanse det legges vekt på innenfor hvert satsingsområde. Pedagogisk ledelse Mål: Barnehagens ledelse har klar forståelse av barnehagens oppdrag og mandat Barnehagens ledelse har evner og ferdigheter til å lede og veilede sine medarbeidere og barnegruppen Barnehagens ledelse forstår betydningen av, og benytter foresatte som ressurs og samarbeidspartner Barnehagens ledelse driver pedagogisk utviklingsarbeid 5

6 Oslo er en storby med særlige utfordringer knyttet til å gi alle barn en oppvekst og barndom som gir likeverdige muligheter i livet. For å møte disse utfordringene må barnehagene ha en sterk og tydelig ledelse. Barnehagens ledelse består av styrer og pedagogiske ledere. Barnehagens ledelse må ha god kjennskap til barnehageloven og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som angir barnehagens samfunnsmandat. De må ha god forståelse for hvordan dette kan omsettes i praksis og hvordan dette skal komme til uttrykk i barnehagehverdagen. Barnehagens ledelse har ansvar for den faglige utviklingen i barnehagen og for at kvaliteten på tilbudet er godt og tilpasset alle barn. Pedagogisk leder har det faglige ansvaret for medarbeiderne på sin avdeling og skal være en god rollemodell for de andre medarbeidere. Pedagogisk leder må kjenne sin rolle som leder, kunne følge opp beslutninger, sette retning og veilede personalet mot barnehagens pedagogiske mål. I barnehagen er det viktig at den pedagogiske lederen utviser profesjonalitet i sin rolle. Pedagogisk leder skal lede hele barnegruppen og samarbeidet med foresatte. Barnehagen skal drives i nær forståelse med barnets hjem. Pedagogisk leder må ha kunnskap og trygghet til å ivareta foresatte som en viktig ressurs i det pedagogiske arbeidet, men er samtidig i stand til å gjennomføre utfordrende samtaler der det er nødvendig. Det er store variasjoner i levekår og kulturell bakgrunn i de 15 bydelene i Oslo, og det stiller krav til kulturell kompetanse og ivaretakelse av barn med ulik bakgrunn og behov. Barnehagene må ha tydelige ledere, som samtidig viser respekt, er lyttende og empatisk overfor barna og deres foresatte. Det er igangsatt lederopplæring for pedagogiske ledere høsten Det legges til rette for at flere styrere skal delta på den nasjonale styrerutdanningen i regi av Utdanningsdirektoratet gjennom stipend til de som fullfører utdanningen. Disse utdanningene gir er en mulighet for pedagogiske ledere og styrere til å utvikle gode lederferdigheter og styrke sin lederrolle. Nye sentrale tiltak vil fortløpende bli vurdert i strategiperioden. I tillegg må bydelene og barnehagene bidra til måloppnåelse gjennom lokale tiltak. Språk og språkstimulering Mål: Barnehagens ledelse har kunnskap om barns språkutvikling og evner å oppdage barn med forsinket språkutvikling Barnehagens ledelse har kunnskap om metoder for språkstimulering, observasjon og språkkartlegging Personalet er gode språkmodeller for barna gjennom hele dagen Personalet har kompetanse om hvordan tilrettelegge for et godt språkmiljø i barnehagen og kan iverksette og gjennomføre tiltak for å styrke barns språkutvikling Det viktigste grunnlaget for språket blir lagt i barnehagealder. Språk er nøkkelen til meningsfull og aktiv deltakelse i samfunnet, og er viktig for vennskap, felleskap, skolegang, 6

7 kunnskap og livskvalitet. Derfor er det helt nødvendig å jobbe aktivt med språk og språkstimulering i barnehagen. Å støtte barns tilegnelse av språk er en av barnehagens kjerneoppgaver. Barnehagen skal gi alle barn varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, utrykk for egne tanker, meninger og følelser. Barn trenger gode språkmodeller som bruker språket aktivt og bevisst, gjennom lek, samtale, bilder, bøker, rim, regler og sanger. Barnehagene skal også bære preg av mangfold og inkludering i språkarbeidet. De fleste barn går i dag i barnehagen før de begynner på skolen. Likevel har mange barn i Oslo ikke tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær opplæring når de begynner på skolen. Barnehagen må derfor jobbe systematisk med språkutvikling og språkmiljø i barnehagen. Her er oppfølging av Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling og Oslostandard for godt språkmiljø viktig. Det skal igangsettes tiltak som gir medarbeiderne kompetanse til å følge opp Oslostandardene. Medarbeidernes kompetanse skal særlig styrkes på observasjon og ulike kartleggingsverktøy, for å tilrettelegge for et godt språkmiljø og på tiltak for å støtte barn i deres språkutvikling. I tillegg må bydelene og barnehagene bidra til måloppnåelse innenfor dette området gjennom lokale tiltak. Barn som trenger ekstra oppfølging Mål: Personalet vet hvordan de skal identifisere barn som har behov for ekstra oppfølging, herunder også barn som kan være utsatt for omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep Personalet kjenner betydningen av tidlig innsats og vet hvem de kan samarbeide med Barnehagens ledelse vet hvor og hvordan de skal henvende seg/henvise barn som har behov for ekstra oppfølging Pedagogisk leder har kunnskap om og kan gjennomføre tiltak for barn som trenger ekstra oppfølging Personalet har kompetanse i å samhandle med foresatte Det er en normalsituasjon at en del barn vil trenge ekstra oppfølging i barnehagen, og det må barnehagen innrette seg etter. Noen barn kan få den tilretteleggingen de trenger av personalet i barnehagen, mens for andre barn trenger barnehagen veiledning eller samarbeid med andre instanser. Det er barnets behov som avgjør hvilke hjelpetiltak som skal iverksettes. Barnehagen må bidra til at samarbeidet med andre tjenester fungerer godt for barnet og barnets foresatte, slik at barn og deres familier opplever helhet og sammenheng i tilbudet fra kommunens tjenester. Det er viktig at barn med ekstra behov blir oppdaget tidlig slik at de kan få riktig hjelp så raskt som mulig. Alle som jobber i barnehagen har et ansvar for å bidra til å identifisere barn som har behov for ekstra oppfølging. Barnehagens ledelse må gi veiledning og sørge for at alle medarbeiderne har den nødvendige kompetansen. Jo tidligere barn med ekstra behov får 7

8 hjelp, desto større er mulighetene for å unngå skjevutvikling og mer omfattende hjelpebehov når de blir større. Barn uttrykker seg på ulike måter, og det er viktig at alle som jobber i barnehage er observante, lyttende og sensitive i forhold til barns mange måter å vise eller fortelle hvordan de har det. Alle medarbeiderne i barnehagen må vite hvordan de snakker og samarbeider med barn. Barnehagen er en viktig forbyggende arena og personalet må ha kompetanse i å avdekke barn med ekstra behov og søke hjelp hos andre fagtjenester/personer dersom det er nødvendig. Barnehagens ledelse må derfor ha god kjennskap til hvordan og hvor de skal henvende seg. Det er spesielt viktig at barnehagene har kompetanse i å oppdage og snakke med barn som har opplevd vold eller trusler. Barnehagene må også ha systemer og rutiner som sikrer at bekymringer blir fulgt opp. Figur 2: «Laget rundt barnet» Noen barn vil ha behov for særlig støtte og tilrettelegging i en periode, mens andre vil ha omfattende hjelpebehov hele livet. Barnehagen har et ansvar for å tilegne seg den kompetansen de trenger for å følge opp barna i barnehagen. Uavhengig av omfang eller type vanske, skal barnehagen støtte og ta hensyn til det enkelte barn, og legge til rette for 8

9 individuell tilpasning. Det er også viktig at barnehagen legger til rette for at barnet selv skal få uttrykt sine behov. Det er av stor betydning at de ulike tjenestene har god kjennskap til hverandre og utvikler en felles forståelse for hvordan barna og deres familier kan få god og riktig hjelp tidlig. Her vil større fokus på nettverksbygging og samarbeid på tvers føre til økt kunnskap for alle aktører. I tillegg vil det bli igangsatt sentrale kompetansetiltak rettet mot alle grupper medarbeidere i barnehagen, og bydelene og barnehagene må bidra gjennom lokale tiltak. De yngste barna Mål: Rutiner for tilvenning er godt innarbeidet og benyttes av alle medarbeidere Personalet har kunnskap om sensitivitet og tilknytning og benytter denne i all kontakt med barna Personalet har kompetanse på småbarns utvikling og læring Personalet har innredet barnehagen i tråd med sin kunnskap om hvordan det fysiske miljøet påvirker barns utvikling Det krever en egen kompetanse hos medarbeiderne for å møte de yngste barnas behov i barnehagen (0-3 år). Det er personalets evne til å ivareta barna gjennom god tilvenning, trygghet og omsorg som er avgjørende for de yngste barnas trivsel og utvikling. Leken er en grunnleggende livs og læringsform som barn uttrykker seg gjennom, og det er viktig at personalet i barnehagen har kompetanse om de yngste barnas lek og jevnaldringsrelasjoner. Et positivt samspill mellom og barn er viktig for å gi alle barnehagebarn et godt og tilpasset tilbud. De yngste barna trenger voksne som gir rom for nærhet, som har evne til å følge barnets initiativ og som har relasjonskompetanse. Små barn er avhengige av å ha en tilknytningsperson tilgjengelig, særlig i situasjoner der de er redde, trette eller stresset. Tilknytning fremmes gjennom sensitiv og tilpasset omsorg fra den voksnes side der de voksne er bevisst sin makt og sin rolle som omsorgsgiver. I tillegg trenger de yngste barna emosjonell tilgjengelighet og støtte når de utforsker og leker. Det handler om tillit, nærhet og emosjonell forpliktelse som bygges opp over tid. Det å organisere barnehagen slik at hvert barn skal ha en fast tilknytningsperson, vil ha en positiv virkning. Nyere forskning om hjernens utvikling, viser til at små barns mentale utvikling skjer spesielt raskt de første leveår. Barnets samspill med omgivelsene og de erfaringer barnet får er av spesiell betydning når de er småbarn. Det er viktig at det fysiske miljøet bygger opp under de små barnas utvikling. I tillegg til leker og materiell, er rommets innredning av betydning for kvaliteten på barnehagetilbudet til de små barna. Noen barnehager har lite utstyr og leker 1, og det som finnes kan være utilgjengelig 1 «Blikk for barn et forskningsprosjekt om kvalitet i barnehagen for de minste (0-3)» Høyskolen i Oslo og Akershus 9

10 for de minste barna. Det er derfor viktig at barnehagen er innredet for også å støtte de yngste barnas trivsel og utvikling. Høsten 2016 kommer en Oslostandard for tilvenning i barnehagene, og det skal iverksettes kompetansetiltak knyttet til implementeringen av denne. Det vil også bli utarbeidet et e- læringsprogram for barnehagemedarbeidere hvor kunnskap om de yngste barna vil bli særlig vektlagt. I tillegg til eventuelle andre sentrale tiltak er det viktig at bydelene og barnehagene følger opp dette i sine lokale tiltak. 10

11 Rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere i barnehagene Byrådet er opptatt av at Oslobarnehagen skal bli en enda mer attraktiv arbeidsplass. Byrådet vil arbeide aktivt og målrettet med å rekruttere kvalifiserte og dyktige medarbeidere til barnehagene. Et profesjonelt fagfellesskap og gode kompetansetiltak bidrar til bedre rekruttering av barnehagelærere, barne- og ungdomsarbeidere og andre fagfolk. Medarbeidere som får nye utfordringer, som har dyktige og engasjerte kollegaer og som får utviklet seg faglig, blir gjerne værende i sine stillinger over år. Dette styrker kvaliteten i Oslos barnehager. Mål for rekrutteringsarbeidet er at: Oslobarnehagen er en attraktiv arbeidsplass Medarbeidere med høy kompetanse beholdes i Oslobarnehagen Andel barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere øker Oslobarnehagen har utviklet seg i en positiv retning når det gjelder å ansette og beholde kvalifiserte medarbeidere i barnehagene. Andelen pedagogiske ledere med godkjent pedagogisk utdanning har økt de siste årene, samtidig som antallet barn i barnehagene har steget som følge av stor utbygging. Dette vil si at barnehagene i Oslo har bedre tilgang på kvalifiserte fagfolk. Oslo har forholdsvis få pedagogiske ledere uten godkjent utdanning og tilnærmet full dekning av kvalifiserte pedagoger i styrerstillingene. SSBs framskrivninger 2 peker på at det innen få år vil være nok barnehagelærere til å dekke behovet i barnehagene. Det blir da viktig å vektlegge tiltak som bidrar til at Oslobarnehagen fremstår som en attraktiv arbeidsplass og hvor medarbeidere med høy kompetanse blir værende. Pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning i Oslo Antall pedagogiske ledere Antall pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Kilde: SSB 2 SSB Rapporter 2015/41. Trude Gunnes og Pål Knudsen: «Tilbud og etterspørsel for ulike typer lærere mot 2040: framskrivinger basert på LÆRERMOD» 11

12 Det er også en positiv utvikling i andelene barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene i Oslo. Andelen har økt fra 5,8 % i 2014 til 6,6 % i Det er fortsatt behov for økt innsats. Flere ufaglærte barnehagemedarbeidere må ta fagbrev, flere unge må rekrutteres inn til barne- og ungdomsarbeiderfaget i videregående opplæring og barnehagen må gjøres mer attraktiv som yrkesarena for fagarbeidere. Innsatsområder En høyere andel barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagen bidrar til et sterkere profesjonsfellesskap og et bedre barnehagetilbud til barna. For å nå målene i denne strategien er det definert noen spesifikke innsatsområder. Noen innsatsområder er etablerte og vellykkete ordninger som Oslo kommune har hatt over flere år og som vi ønsker å videreføre. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) Samarbeidet med Høgskolen i Oslo og Akershus om arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning for barnehagemedarbeidere blir videreført, og flere medarbeidere skal få mulighet til å ta denne utdanningen. Det legges til rette for utdanning kombinert med arbeid og delvis betalt permisjon med lønn for medarbeidere i Oslos barnehager. Studentene i ABLU tar utdanningen over fire år og arbeidsplassen er en sentral læringsarena. Dette bidrar også til et løft for kvaliteten i de barnehagene som har ABLU-student. Tilleggsutdanning for andre pedagoger Det vil bli lagt til rette for at flere medarbeidere i barnehagene med annen pedagogisk utdanning, som for eksempel barnevernspedagog er og lærere, kan ta en tilleggsutdanning for å likestilles med barnehagelærere og dermed få fast stilling i barnehage. Tilleggsutdanningen består av 30 studiepoeng i barnehagepedagogikk og 30 studiepoeng i småbarnspedagogikk. Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Ordningen med veiledning av nyutdannede barnehagelærere det første året i arbeid er et viktig bidrag til å sikre god overgang fra studier til arbeidsliv. Veiledningen tilrettelegges for den enkelte barnehagelærer og gjennomføres av en erfaren og kvalifisert kollega med veilederkompetanse. Lederutdanning for nyansatte pedagogiske ledere Alle nyansatte pedagogiske ledere skal få tilbud om lederopplæring. Det er igangsatt et tilbud om lederutdanning for nyutdannete og nyansatte pedagogiske ledere i samarbeid med BI Handelshøyskolen. Lærlingeplasser og praksisplasser Oslos barnehager skal ta i mot flere lærlinger og elever i praksis fra barne- og ungdomsarbeiderutdanningen. Å tilby lærlingeplasser og praksisplasser for barne- og ungdomsarbeidere, med sikte på fremtidig ansettelse, er et viktig virkemiddel for å rekruttere tilstrekkelig antall medarbeidere med fagkompetanse. Øvingsbarnehager Oslos barnehager skal være attraktive og gode øvingsbarnehager for studenter som tar barnehagelærerutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Studentene har flere 12

13 perioder med praksis i løpet av utdanningen, og mange studenter søker jobb i øvingsbarnehagen de var i etter endt utdanning. Det skal inngås en samarbeidsavtale med HiOA som blant annet skal sikre bedre samarbeid, og bidra til flere og bedre øvingsbarnehager i Oslo. Utvikling av kvalitetsverktøy I tråd med samfunnsutviklingen og for å fremstå som attraktive arbeidsplasser må Oslos barnehager ha tilgang på gode digitale kvalitetsverktøy. Det vil kontinuerlig vurderes og utvikles nye verktøy i tråd med barnehagenes behov som sikrer en enklere og bedre arbeidshverdag for medarbeiderne, høyere kvalitet på tilbudet til barna og bedre dialog med barnas hjem. Gode og funksjonelle barnehagebygg Oslos barnehager skal være gode bygg for barnehagedrift og gode arbeidsplasser for medarbeiderne. Det skal bygges 3000 barnehageplasser i perioden , og disse barnehagene blir attraktive arbeidsplasser for dyktige barnehagelærere og fagarbeidere. I tillegg satses det på rehabilitering av eldre barnehager. Profesjonalisert rekrutteringsarbeid Det er viktig med et profesjonelt og godt rekrutteringsarbeid i bydelene og barnehagene. Byrådsavdelingen vil gjennom ulike tiltak styrke bydelenes arbeid med rekruttering. Det kan være kurs i rekrutteringsarbeid, informasjonsdager for barnehagelærerstudenter, velkomst for nyansatte m.m. Bydelenes egne tiltak Bydelene har ulikheter i befolkningssammensetninger og behov. Det er viktig at den enkelte bydel rekrutterer medarbeidere som har kvalifikasjoner som er i tråd med bydelens behov. Bydelene legger blant annet vekt på å markedsføre bydelen som et attraktivt og faglig spennende sted å arbeide, gode kompetanseplaner, samarbeid med utdanningsinstitusjoner og tydelige felles mål for bydelens barnehager. 13

14 Roller og ansvar i kompetanse- og rekrutteringsplanen Det er flere aktører som bidrar til kompetanseutvikling i barnehagene. Her er oversikt over de forskjellige aktørene og hvilket ansvar de har i arbeidet med kompetanseutvikling og rekruttering. Fylkesmannen Fylkesmannen skal iverksette og følge opp de statlige kompetanseutviklingstiltakene og se til at utviklingsarbeid og implementering av tiltak skjer i nær kontakt med kommunen som barnehagemyndighet, universiteter/høgskoler og andre relevante fagmiljøer. Fylkesmannen må gjennom tildelingen av de statlige midlene påse at kommunene som myndighet ivaretar kompetansebehovene til både de kommunale og private barnehagene. Fylkesmannen kan også sette i gang regionale kompetanseutviklingstiltak, fortrinnsvis i dialog med bydelen som barnehagemyndighet og byrådsavdelingen, og skal bidra til rekruttering av barnehagelærere gjennomsamarbeid med universiteter/høgskoler, barnehageeier og bydelen. Fylkesmannen deler ut årlige midler til kompetansehevning. En forutsetning for å få statlige midler et at skal bydelen utvikle kompetansetilbud som omfatter både kommunale og private barnehager. Kompetansetilbudene skal ivareta både nasjonale føringer og lokale behov. Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Byråd for oppvekst og kunnskap har et overordnet ansvar for barnehagetilbudet i Oslo, og skal sikre at bystyrets og byrådets politikk og vedtak på barnehageområdet blir implementert i bydelene. Byrådsavdelingen skal støtte bydelene i å planlegge og å koordinere kompetanseutviklingen Bydel som barnehagemyndighet I Oslo er det bydelene som er barnehagemyndighet. Barnehagemyndigheten har ansvar for å sikre at barna i kommunale og private barnehager får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Bydelen skal gjennom aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som stilles i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Bydel som barnehageeier Bydelene har ansvar for driften av de kommunale barnehagene, det innebærer også utviklingen av kvaliteten på tilbudet. Styrer i barnehagen Styreren skal ha det øverste pedagogiske og administrative ansvaret i barnehagen. Styrer har ansvar for å lede det pedagogiske utviklingsarbeidet på et overordnet nivå. Sammen med pedagogisk leder har styreren et særlig ansvar for at mål og føringer i Rammeplan for barnehager blir realisert. Styreren skal også motivere og inspirere til kompetanseutvikling hos personalet og forvalte ressursene på forsvarlig måte. Pedagogisk leder Pedagogisk leder skal sikre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet og har sammen med styrer ansvaret for at samfunnsmandatet oppfylles og at målene i rammeplanen realiseres. Pedagogisk leder har også et med ansvar for å veilede det øvrige personalet. 14

15 Fagarbeider / barnehagemedarbeider Alle har et ansvar for og skal involveres i det faglige utviklingsarbeidet. Den enkelte medarbeider har selv et ansvar for å motivere seg og ta initiativ til egen faglig utvikling. 15