Teknisk Plan-, bygg- og oppmålingsetaten LUND TORV - OMRÅDEREGULERING PLANPROGRAM

Transkript

1 Teknisk Plan-, bygg- og oppmålingsetaten LUND TORV - OMRÅDEREGULERING PLANPROGRAM

2 FORORD Kristiansand kommune skal utarbeide en områdeplan for Lund torv med tanke på å bidra til at arealene rundt Lund Torv utvikles som et knutepunkt mellom Campus UiA og Kvadraturen, i tråd med Universitetsbyen Kristiansand utviklingsplan Området skal kunne romme forskjellige grader av urbanitet, skape identitet, gjenkjennelighet og sammenheng i Universitetsbyen. Lund torv skal kunne utvikles med bymessig karakter og høy utnyttelse. Lund og UiA skal knyttes bedre til Kvadraturen for gående, syklende og kollektivbrukene ved å oppgradere de fysiske omgivelsene og få redusert privat bilbruk i dette området. Effekten av å være et stort veikryss skal minimeres. Områdeplanen skal være en overordnet plan der utfordringene og potensialene til en framtidig utvikling av Lund Torv belyses gjennom en grundig planprosess. Utfordringer innenfor ulike fagfelter skal analyseres og utredes. Planarbeidet skal skje i samarbeid med blant annet Statens vegvesen, Vest-Agder fylkeskommune og grunneierne i området. Foreliggende dokument er et forslag til planprogram. Planprogrammet er første ledd i utarbeidelsen av områdereguleringen for Lund Torv, og samtidig ledd i varsling av planoppstart. Formålet med planprogrammet er å beskrive: - Bakgrunnen og formålet med planarbeidet. - Planprosessen og medvirkningsmulighetene. - Omfanget av planarbeidet med relevante utredningstemaer. Underveis i planprosessen tas det sikte på god informasjonsformidling og medvirkning fra offentlige instanser, relevante interesseorganisasjoner og aktører i området. Kristiansand kommune ved Kristiansand Eiendom er en stor eiendomsbesitter i området og har innledet et forpliktende samarbeid med privat eiendomsutvikler som disponerer eiendom i området. Det er ønskelig med innspill om forhold som kan bidra til en best mulig plan. Det vil bli holdt åpne møter i løpet av planprosessen og informasjon vil bli tilgjengelig på Kristiansand kommunes hjemmeside ( Kontaktpersoner i forbindelse med planarbeidet er planleder Eirik Martens Svensen og planlegger Elin Aabel Bergland på plan-, bygg- og oppmålingsetaten i Kristiansand kommune. Venke Moe Plan- og bygningssjef Kristiansand kommune Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 2 26

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Innledning Bakgrunn for planarbeidet Formål for planarbeidet Planprogram og konsekvensutredningsplikt Planområdet Plantype og planavgrensning Eiendomsforhold Beskrivelse av planområdet Problemstillinger i planen, utfordringer og potensialer Rammer og premisser Overordna føringer og planer Reguleringsplaner Andre aktuelle kommunale føringer Planprosessen Framdriftsplan Informasjon og medvirkning (Pbl kapittel 5) Forslag til utredninger i forhold til miljø og samfunn Utredningstemaer og metode Kilder og referanser...26 Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 3 26

4 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn for planarbeidet Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (BATP) sier at: I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Bystyret har i sak 180/14 (Universitetsbyen Kristiansand utviklingsplan 2040) vedtatt at utviklingsplanen skal være førende for utviklingen av aksen mellom Kvadraturen og UiA, herunder at arealene rundt Lund Torv skal utvikles som et knutepunkt mellom Campus UiA og Kvadraturen. Området skal kunne romme forskjellige grader av urbanitet, skape identitet, gjenkjennelighet og sammenheng i Universitetsbyen. Lund torv skal kunne fortettes med bymessig karakter. Vest-Agder fylkeskommune og Statens Vegvesen ser store utfordringer dersom dagen privatbilbruk skal opprettholdes i området. Nasjonal transportplan sier at det skal være nullvekst i bilbruk i byområder. Det er ønskelig å få bedre fremkommelighet for gående, syklende og kollektiv der målet er å oppruste området på Lund torv til å bli et fremtidsrettet knutepunkt. I tråd med rikspolitiske retningslinjer om BATP samlet bolig-, areal og transportplanlegging vil man da lage en områdereguleringsplan som ser på det samlede utviklingspotensialet i området. Kristiansand kommune ved Kristiansand Eiendom er en stor eiendomsbesitter i området og har innledet et forpliktende samarbeid med privat eiendomsutvikler som disponerer eiendom i området. Planleggingen skal gjennomføres som et offentlig-/ privat samarbeid der grunneierne i området er bidragsytere til planarbeidet. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten vil være regulant Formål for planarbeidet De overordna målene for prosjektet er: 1. Bidra til at Lund torv blir et vellykket byutviklingsprosjekt 2. Lund torv skal bli et attraktivt urbant område med egen identitet. 3. Oppnå bedre bokvalitet med tilhørende tjenestetilbud. 4. Minimere effekten av å være et stort veikryss. 5. Redusere opplevd avstand mellom UiA/Lund og Kvadraturen ved å oppgradere de fysiske omgivelsene på Lund Torv 6. Bedre fremkommeligheten for gående, syklende og kollektiv. Privat bilbruk reduseres. For å oppnå målsettingene over, skal det i planprosessen jobbes med følgende konkrete tiltak: 1. Samarbeid med eiendomsbesittere som stimulerer til eiendomsutvikling. 2. Felles planprosess med vegmyndighetene og kollektivdrivere. 3. Utarbeide en gjennomførbar reguleringsplan med blandet formål, høy utnyttelse og krav til gode kvaliteter. 4. Planlegge økt boligandel 5. Planlegge et fremtidsrettet kollektivknutepunkt 6. Synliggjøre aksen mellom Kvadraturen og UiA i henhold til overordnet Utviklingsplan 2040 Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 4 26

5 1.3. Planprogram og konsekvensutredningsplikt Ved utarbeidelse av områdeplan som innebærer vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan er det krav om utarbeidelse av planprogram og konsekvensutredning, jf. Planog bygningsloven 12-2 tredje ledd og 4-1 og 4-2 andre ledd. Planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning. 2. PLANOMRÅDET 2.1. Plantype og planavgrensning Kristiansand kommune har i sitt handlingsprogram vedtatt at det skal utarbeides en områderegulering for Lund torv. Illustrasjonene under viser foreslått planområde. I sør og øst er planen avgrenset mot nylig vedtatte reguleringsplaner. I vest inngår eiendommer som grenser direkte til Østerveien for å vurdere atkomst og ev. mulig fortetting. Noen av disse eiendommene inneholder i dag næringsvirksomheter, og det er naturlig at disse inngår som del av områdereguleringen for Lund torv. Fig. nr 1. Planavgrensning Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 5 26

6 Fig. nr 2. Skråfoto som viser Lund torv 2.2. Eiendomsforhold Det er mange eiere innenfor planområdene. Kristiansand kommune eier parkareal i Vabua, «Elevine-tomta» og noe gate-/veiareal. Fylkeskommunen eier veiareal i Østerveien og Marviksveien. Eiendommene for øvrig er i privat eie. Fig. nr 3. Eiendomsforhold Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 6 26

7 2.3. Beskrivelse av planområdet Historisk utvikling Østerveien er en av de eldste innfartsårene til byen, og den første bebyggelsen i området ved Lund torv vokste fram langs denne. Spesielt etter at Lundsbrua ble bygget i 1810 ble Kvadraturen i sterkere grad en del av næringsgrunnlaget for Lund, og mot slutten av tallet var det sterk vekst og betydelig husbygging på Lund. Innenfor planområdet er bebyggelsen langs Østerveien altså den eldste, mens området mot Frydenlund og Valhalla (Solbygg, Lund kirke mv) er bygget ut i tråd med reguleringsplaner fra 1924 og framover (se eget punkt om planstatus) Fig. nr 4 Historiske kart Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 7 26

8 Planhistorikk Langes plan fra 1924 har lagt grunnlaget for gate- og bebyggelsesstrukturen for store deler av Lund. Denne ble i sin helhet opphevet da kommunedelplan for Lund ble vedtatt i 2005, men nevnes likevel, ettersom strukturene i denne planen er videreført i gjeldende regulering. Ved Lund torv viste Langes plan en veiforbindelse mellom krysset Østerveien/ Torridalsveien/ Kuholmsveien og Lund kirke. Denne veiforbindelsen ble videreført ved endring av reguleringsplanen i 1954, da rundkjøringa ble regulert. I videre endring i 1964 ble Marviksveien utvidet til dagens bredde. Skråforbindelsen mellom «rundingen» og Lund kirke ble likevel ikke reguleringsmessig opphevet, slik at det pr. i dag er regulert mye veiareal i området. Dagens reguleringsstatus Utsnitt av Langes plan fra 1924 Østerveien Lund torv endr. reg Plan ID 61 Østerveien/Marviksveien v/ Lund torv endr. reg Plan ID 144 Fig. nr 5 Reguleringsplanhistorikk Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 8 26

9 Arealbruk og bebyggelse Området rundt Lund torv er i dag preget av et sterkt trafikkert veiareal, med mye gjennomgangstrafikk. Alle østgående busser fra Kvadraturen og mye biltrafikk til og fra bydelen Lund passerer gjennom området. På grunn av trafikken oppfattes de største veiene som en barriere, og de ulike bygningsgruppene innenfor området oppleves ikke som en sammenhengende struktur. Fig. nr 6 Lund torv sett fra sør Østerveien er det tydeligste retningsgivende elementet i området, og den eldste bebyggelsen i området ligger henvendt mot denne. Kuholmsveien, Marviksveien og Torridalsveien forgreiner seg fra Østerveien. Ved krysset Østerveien/ Marviksveien ligger et bygg som med sitt volum og plassering viser antydning til bystørrelse/ bystruktur på bebyggelsen. På «Elevine-tomta» ligger kafébygget lengst øst i bakken. Området ellers er preget av to større parkeringsplasser, og plenarealer som ikke synes å ha noen andre funksjoner enn å være grønne «mellomrom». Tomta har stort potensiale for utvikling. I nordøstre del av planområdet ligger Vabua et parkområde som utgjør en viktig grønn lunge i området. Spesielt vinterstid er området mye brukt til aking. Det er ulike nærings- og servicefunksjoner i området; - Dagligvarebutikk nederst i Steinkleiva - Pizzakiosk ved busstoppet - Kafé/restaurant/pub/bingo i Elevinebygget. - Solstudio, VVS-butikk - Instrumentbutikk - Treningssenter - Tannlege - Eiendomsmegler Like øst for planområdet ligger Lund kirke, bensinstasjon, kiosk, bakeri, legekontorer, omsorgssenter, barnehage mv. I området er det også en del boliger. Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 9 26

10 Vei infrastruktur transport - myke trafikanter 2730 Fig. nr 7 Trafikktall i ÅDT Området ved Lund torv er sterkt trafikkert. All busstrafikk (900 daglig) til og fra øst og svært mye biltrafikk til og fra bydelen Lund passerer gjennom området. Figuren over viser ÅDT fra 2013 og Tall i røde rammer baserer seg på telling, blå rammer er trafikkbelastning tatt fra nasjonal veidatabase. ÅDT vil bli oppdatert i planprosessen. I tillegg passerer en stor andel av gående og syklister gjennom området. Området er et svært viktig punkt på aksen universitetet-lund-kvadraturen. Mengden trafikk samt blanding av privatbiler og busser i samme kjørefelt gir utfordringer for bussens framkommelighet. Torridalsveien, Marviksveien og del av Østerveien er omkjøringsvei for E18. Med unntak av at tidligere rundkjøring «rundingen» er fjernet, er veiarealet i stor grad utformet i samsvar med reguleringsplanen fra Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 10 26

11 Støy Biltrafikken gjennom området medfører til dels mye støy. Illustrasjonen under viser rød (65 dba) og gul støysone (55 dba) slik den er gjengitt i kommuneplanen. Fig. nr 8 Støysoner hentet fra kommuneplanen Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 11 26

12 Grønnstruktur park lek Vabua ligger i den nordøstre delen av planområdet, og er avgrenset av Marviksveien, bebyggelsen/tomtene mot Østerveien, Parkveien/Agder Allé og Kirkeveien. Den østre delen ligger på et øvre platå, og området heller mot sørvest. Parken er opparbeidet med noen lekeapparater og sandvolleyballbaner, og er mye brukt til lek og opphold. Parken har funksjon som kvartalslekeplass. Vinterstid er Vabua en populær akebakke. Foto: Terje Askildsen Fig. nr 9 Illustrasjoner hentet fra «Lund på fritiden» (2003) Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 12 26

13 Rapporten «Lund på fritiden» ble utarbeidet av barn og unges representant i et medvirkningsprosjekt med barn og unge i forbindelse med kommunedelplan for Lund i Vabua ble merket av som et «hjerteområde», fordi området er viktig for barns aktivitet. I rapporten er punktene på illustrasjonen over oppsummert som følger: 41: Ungdomsloft og speider 42: Aker, spiller ball, passer barn, sole seg, henge og leke i stativer, klatrer i de store trærne. 46: Bensinstasjonen en møteplass hvor vi kjøper godteri og henger. 13 og 14: Skumle kryss. Naturmangfold Det er ikke gjennomført noen systematisk registrering av naturmangfold innenfor planområdet. Verken miljødirektoratets naturbase eller kommunens kartbase viser lokaliteter innenfor planområdet. Kulturminnevern, kulturlandskap og fornminner Miljostatus.no askeladden naturbasen Kart fra miljostatus.no Fig. nr 10 Kulturminner Kart fra naturbasen.no I parken mellom Lund kirke og Solbygg vises et gravfelt på kart på miljøstatus.no med videre henvisning til kulturminnesok.no (lokalitet ID , automatisk fredet kulturminne, vikingtid/middelalder). Den østre delen av gravfeltet inngår i detaljregulering for Agder Allé 4 m.fl (Solbygg) som ble vedtatt , og er vist med formål grønnstruktur og hensynssone bevaring. Følgende reguleringsbestemmelse inngår i planen: I området er det spor etter graver og bygninger (stolpehull) som er automatisk fredet båndlagt etter kulturminneloven. Det er ikke tillatt å sette i gang tiltak som kan skade, ødelegge eller utilbørlig skjemme med mindre det er gitt tillatelse til dette av kulturminnemyndigheten. Alle tiltak i Vabua skal godkjennes av Fylkeskonservatoren i Vest- Agder før igangsetting. Solbygg og bebyggelsen på motstående sider av Frydenlundsveien og Kirkeveien er i Miljødirektoratets naturbase vist som kulturminne kulturmiljø/kulturmiljøikon (kulturmiljø ID 231), og på miljostatus.no med videre henvisning til NB! registeret vist med kulturminneverdi i byområder av nasjonal interesse. Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 13 26

14 Lund kirke er vist som kulturminne på kart på miljøstatus.no med videre henvisning til kulturminnesok.no (kulturmiljø ID 84329). Alle bygg som er markert med gul trekant inngår i SEFRAK-registeret. Kristiansand kommunes kulturminnevernplan Kristiansand kommunes kulturminnevernplan fra 1990 viser Solbygg med bevaringskategori 1, og murhusene mellom Solbygg og Østerveien som bevaringskategori 3. Bebyggelse langs Kuholmsveien er angitt med bevaringskategori 2. I området vest for Østerveien er flere av byggene angitt med bevaringskategori 3, med kommentar om at det er eldre bevaringsverdig bebyggelse og nyere bebyggelse fra 1920-/30-tallet. Kulturminnevernregistrering Bydel Lund «Kulturminnevernregistrering Bydel Lund» ble utarbeidet av byantikvaren i forbindelse med kommunedelplan for Lund i I denne rapporten ble det anbefalt at noen større, sammenhengende områder skulle reguleres til bevaring. Kategori A områder med den eldste bygningsmassen Den tidligste bebyggelsen i området som Lahelle, Nedre Lund og Flaten må karakteriseres som forholdsvis enhetlige områder som anbefales regulert til spesialområde bevaring. I disse områdene finner vi et spenn i alder fra de eldste hus og fram til begynnelsen av 1960-tallet, ispedd enda nyere hus imellom. Variasjonen skyldes den over tid lange og langsomme utbyggingen som i sin tid startet opp som følge av nærheten til Kristiansand. Deler av Nedre Lund (opp til Lovisenlund Allé) er bygd ut etter Kristoffer Langes plan og må fremheves som spesielt bevaringsverdig med hovedpreg av 1920-talls bebyggelseform og organisert i tråd med den samtidige reguleringsplanen. Kategori B - områder bygd ut Dette er området rundt Solbygg, inkludert Vabua, avgrenset av Marviksveien, Gamle Kirkevei, Kongsgård Allé og Østerveien. I dette området finnes bebyggelse fra før 1900, og med den ca 10 år gamle Lund kirke som yngst. Det er først og fremst Solbygg fra 1948 og murbebyggelsen fra 1930-tallet mellom Frydenlundsveien og Østerveien som tillegges betydelig bevaringsverdi. Fig. nr 11 Kulturminnevernregistrering bydel Lund Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 14 26

15 Kommuneplanen I kommuneplanen fra 2011 inngår en del av kategori A og B-områdene fra «Kulturminnevernregistrering Bydel Lund» i et av områdene som ikke skal fortettes, vist med turkis på illustrasjonen under. Til disse områdene gjelder bl.a. kommuneplanens bestemmelse 12b: «Formålet er å sikre bevaring av karakteristiske områder hvor arealplan, bebyggelse og eiendomsstruktur både er tydelig, lite endret og der områdets egenskaper er tydelige og gjennomgående slik at de gir området karakter». I tillegg har kommuneplanen retningslinje om at alle søknadspliktige tiltak innen for B4-B30 skal forelegges antikvariske myndiheter til uttalelse før sluttbehandling. Fig. nr 12 Illustrasjon fra kommuneplanen Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 15 26

16 2.4. Problemstillinger i planen, utfordringer og potensialer Hovedproblemstilling: Hvordan utvikle Lund torv til et område med urbane kvaliteter, høy utnyttelse og god framkommelighet for gående, syklende og kollektiv, samtidig som det bidrar til at den opplevde avstanden mellom universitetet og Kvadraturen reduseres? For å svare på hovedproblemstillingen definerer følgende utfordringer og potensialer innholdet i planprosessen: Tema Problemstillinger Byutvikling - Utvikling av knutepunkt med bymessig bebyggelse - Styrking av Kvadraturen - Utvikling av universitetsbyen - Kopling mot byvisjoner og synergieffekter - Utvalg av funksjoner som etableres BATP (Bolig-, areal- og transportplanlegging) - Utvikling av Lund torv i samsvar med overordnet bolig-, areal- og transportpolitikk. - Tilrettelegging for miljøvennlig transport. - Transportløsninger som gjør gange, sykkel og kollektiv til naturlige valg der bil ikke er nødvendig. - Gode forbindelseslinjer til Kvadraturen og UIA. Trafikkavvikling - Bedring av fremkommeligheten for gående, syklende og buss. - Konflikter mellom gående, syklende og harde trafikanter. - Omkjøringsvei for E18 inntil Ytre ringvei er etablert. - Hvordan avvikle biltrafikken? - Varelevering? Park- og rekreasjonsarealer - Tilrettelegging for en utbygging som tar vare på områdets park-/ rekreasjonsverdier i Vabua. - Tilganger til, funksjoner i og solforhold på parkog rekreasjonsarealer. - Etablering av sosiale møteplasser. Tilpasning til eksisterende bomiljø - Innvirkningen på og overgang til eksisterende bomiljø. - Bevaring kontra transformasjon i overgangen mot det tidstypiske boligområdet. - Utvikling av kvaliteter som styrker eksisterende bomiljø. Identitet - Definere Lund torvs fremtidige identitet Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 16 26

17 3. RAMMER OG PREMISSER 3.1. Overordna føringer og planer Rikspolitiske planretningslinjer og føringer som er særlig relevante for planarbeidet: - Norsk klimapolitikk (St.meld. nr ) - Nasjonal transportplan ( ) - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) - Statlig planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) - T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging (1995) - T-1057 Retningslinje for planlegging av riks- og fylkesveger (1994) - T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i planleggingen (2012) - T-1521 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (2012) Aktuelle lover: - Plan- og bygningsloven - Naturmangfoldloven ( 8-12) - Folkehelseloven ( 4) - Kulturminneloven - Vegloven Regionale planer og føringer - Regionplan Agder 2020: Planen har fem hovedsatsingsområder: Klima: Høye mål lave utslipp. Det gode livet: Agder for alle. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Kultur: Opplevelser for livet. - Regional plan for Kristiansandsregionen o Kollektivtransport: Videre utvikling av metrosystemet. o Styrking av gang-/sykkeltrafikk. - Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen Fylkesstrategi for arbeid med universell utforming i Vest-Agder Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder (VAF) Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 17 26

18 Kommuneplanen Fig. nr 13 Utsnitt fra kommuneplanen De bebygde delene av planområdet har formål bebyggelse og anlegg, mens Vabua og «Elevinetomta» har formål grønnstruktur. Østerveien er vist som nåværende kollektivtrasé. Østerveien, Torridalsveien og Marviksveien er vist som nåværende hovedvei. Kuholmsveien er vist som nåværende samlevei. Framtidig hovedvei er vist med rødt mellom krysset Østerveien/ Kuholmsveien/ Torridalsveien og Lund kirke. Dagens reguleringsplaner gjelder foran kommuneplanens arealdel. Fig. nr 14 Illustrasjon om kollektivtrafikk fra kommuneplanen Lund torv er vist som et konfliktpunkt på metroaksen.retningslinjer til kommuneplanen sier: - Videre planarbeid skal dokumentere at hensynet til kollektivtrafikkens fremkommelighet er forsvarlig ivaretatt på kort og lang sikt. - På tofeltsveier gjennomføres tiltak for prioritering av buss i kryss som skaper forsinkelser. Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 18 26

19 3.2. Reguleringsplaner Fig. nr 15 Gjeldende reguleringsstatus, med påført plannummer. Det pågår ingen andre reguleringsprosesser i området. Når ny områdeplan er godkjent, vil den gjelde foran hele eller deler av plan ID 61 og Andre aktuelle kommunale føringer Universitetsbyen Kristiansand utviklingsplan 2040: Områdeplanen skal utarbeides slik at den bygger opp under konseptene og idéene som er vist og omtalt i «Universitetsbyen Kristiansand utviklingsplan 2040». Denne er en oppfølging av handlingsplan for Melding om universitetsbyen Kristiansand. Bystyret vedtok at denne skal være førende for utviklingen av aksen mellom Kvadraturen og UiA, herunder at arealene rundt Lund Torv skal utvikles som ankomstfelt mellom Campus UiA og Kvadraturen. Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 19 26

20 Høyhusutredningen, s. 52: Grønnstrukturutredning Fig. nr 16 Utsnitt av grønnstrukturutredningen Grønnstrukturutredningen fra 1995 viser området rundt Lund torv og Vabua som 1. prioritets grøntområder. Sorte prikker er eks. gang-/sykkelveier, mens røde prikker er viktige gangforbindelse/gågate. Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 20 26

21 Plan- bygg og oppmålingsetaten 4. PLANPROSESSEN 4.1. Framdriftsplan Plan- bygg- og oppmålingsetaten står for framdrift i prosessen. Skisse til framdrift: Utarbeidelse av forslag til planprogram 2015 November Varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram Fastsettelse av planprogram 2016 Politisk behandling: By- og miljøutvalget Januar April Utredninger og vurderinger hht. planprogrammet Utarbeidelse av plandokumentene Informasjonsmøter og arbeidsmøter med interessenter og aktører i området Jan - okt Konklusjon på problemstillinger/temaer 1.gangsbehandling av planforslag med konsekvensutredning Offentlig ettersyn Åpent møte Politisk 1. behandling: By- og miljøutvalget 2017 Nov/des Jan- feb Utarbeidelse av endret plandokumenter Vedtak av plan Politisk sluttbehandling: Bystyret Vår 2017 Fig. nr 17 Fremdriftsplan Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 21 26

22 4.2. Informasjon og medvirkning (Pbl kapittel 5) I henhold til krav i plan- bygningslovens kapittel 5, vil det bli lagt opp til medvirkning i løpet av planprosessen. For å løse utfordringene i området på en konstruktiv måte og for å videreføre potensialene i planområdet, er det viktig å sikre en god informasjonsformidling og dialog med offentlig instanser, relevante interesseorganisasjoner og aktører i området. Planarbeidet skal sikre medvirkning fra ulike aktørgrupper gjennom følgende aktiviteter: Høring, offentlig ettersyn og informasjon (jf. pbl kapittel 5): - Vanlig informasjons- og høringsrunder gjennom planprosessen. Alle høringsinstanser får tilsendt brev med varsel om oppstart og forslag til planprogram. Forslag til reguleringsplan blir sendt på høring under offentlig ettersyn. Informasjon vil også publiseres via annonser i avis og digitale medier, og informasjon publiseres på kommunens hjemmeside Dialog og koordinering med offentlig instanser: - Ekstern samarbeidsgruppe med Statens vegvesen, Vest-Agder fylkeskommune, AKT og grunneierrepresentanter - Regionalt planforum (hvor representanter fra Fylkesmannen, Statens vegvesen, fylkeskommunen, statens Kartverk m.fl. møtes) Dialog og innspill ved lokale interesseorganisasjoner og beboere: - Avholde åpent møte under perioden for varsel om oppstart, og under offentlig høring - Innspill fra høringen og åpent møte blir registrert på saken og vurdert under behandling av planen, og planforslag justeres underveis - Dialog med UIA gjennom faste dialogmøter Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 22 26

23 5. FORSLAG TIL UTREDNINGER I FORHOLD TIL MILJØ OG SAMFUNN 5.1. Utredningstemaer og metode Formålet med konsekvensutredning er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir ivaretatt under utarbeidelsen og gjennomføringen av planen (jf. pbl 4-2). Hensikten med utredningen er å synliggjøre konsekvensene tiltakene vil medføre. Vurderingene vil bli gjort med sammenligning mot 0-alternativet (dvs. dagens situasjon). I oversikten under er det listet opp viktige fagfelter og temaer som prosjektgruppa har vurdert i forbindelse med en konsekvensutredning. For hvert tema er det markert hvilken type utredningsnivå som forventes: egen fagrapport eller del av planbeskrivelsen. Til sammen utgjør dette konsekvensutredningen. Listen indikerer i tillegg hvilken informasjon og dokumentasjon det allerede finnes per i dag for det nevnte tema. Koordinering mellom de ulike planer og prosesser i området blir viktig. Utredningstemaer Beskrivelse Eksisterende dokumentasjon Utarbeidelse av egen fagrapport for: Arkeologisk forhold - Kulturminner og kulturmiljø - Arkeologisk undersøkelse for å kartlegge ukjente kulturminner (fylkesarkeolog) - Kjente kulturminner beskrives i planbeskrivelsen - Nyere tids kulturminner (byantikvar/fylkeskonservator) - Kulturminnevernplan, Kulturminnevernregistrering Bydel Lund, Kulturminner i Kristiansand, rapport 2011, temakart Knutepunkt Sørlandet - Askeladden.no Geotekniske forhold - Geoteknisk utredning/ undersøkelser - Miljødirektoratets kart - Radarmålinger fra NGU - NVE atlas - Tidligere utførte undersøkelser Naturmangfold - Registrering av naturmangfold - Nasjonal naturbase - Artsmangfoldbasen Transport / trafikk - Trafikkanalyse. Konsekvenser for gange, sykkel, kollektiv og bil (herunder parkeringsdekning) som følge av planløsningen. Støy - Støyutredning, baseres på tall fra trafikkanalysen. - Kjente trafikktellinger - Kjente trafikkanalyser - Oddemarka kryssområde Lund torv, trafikkvurdering, Vianova , rev Trafikkutredning for Kvadraturen (ifm. Havnegata) - Faglig vurdering av kollektivkonsept 2025 (Asplan Viak, ViaNova) - Kommuneplanens temakart - Temakart i kommunens GIS Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 23 26

24 Luftkvalitet - Luftkvalitetutredning, baseres på tall fra trafikkanalysen. Illustreres og/ eller beskrives i planbeskrivelse: Fremtidig byplangrep for Lund torv - Kollektivknutepunkt, herunder fremtidige trasévalg og valg av løsning. - Funksjoner og arealbehov - Bebyggelsesstruktur - Bygningstypologi - 3D-modell og andre illustrasjoner - Innhold i bebyggelsen og tilstøtende uterom. - Viktige siktakser mot Vabua fra Lund torv oppretholdes. Strøksbeskrivelse - Omkringliggende funksjoner - Eksisterende bebyggelse - Siktlinjer - Forbindelseslinjer - Gater Landskapsbeskrivelse - Spesielle landskapsformer, romdannende elementer - Alléer, eldre trerekker Grønnstruktur park lek - Park, lek og rekreasjonsområder, sosiale møteplasser, turveier, o.l. - Arealregnskap for grønne områder hvor det totale arealet skal tilsvare grøntarealene i Vabua og på «Elevinetomta». Barn og unges interesser - Barns bruk av arealer - Kartlegging av skolevei, barns bevegelser i og gjennom området - BATP - Skisse forslag v/ Juul Frost Arkitekter - Høyhusutredningen - Strøksanalyse for Kristiansand - Kommunedelplan for Lund - Kart fra miljødirektoratet - Kristiansandskartet (viser turstier og viktige grøntområder) - Grønnstrukturutredningen - Lund på fritiden, rapport Lund på fritiden, rapport 2003 Barnehager og skoler - Barnehager og skolers bruk av Vabua. - Skoleveier til Lovisenlund, Wilds minne og Oddemarka - Hvor går veiene, og hvordan kommer de dit? - Skolekapasiteten må vurderes. - Markere barnehager/ skoler/ skoleveier på kart. Folkehelse - Faktorer som bidrar til å fremme helsen for befolkningen i området eller som kan gi negativ innvirkning på befolkningens helse - «Stille område» i Vabua - Sosiale møteplasser Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 24 26

25 Helse og sosial; kommunale funksjoner - Avklare om det er behov for kommunalt tjenestetilbud. Kriminalitetsforebygging - Tiltak som kan forebygge eventuell kriminalitet. Kommunalteknisk infrastruktur - Kapasitet på VA-anlegg før og etter utbygging - Overvannsituasjonen før og etter utbygging - Lokal håndtering av overflatevann - Alternative flomveier - Løsninger for avfallshåndtering inkl. returpunkt. - Løsninger for varelevering - Kommunens ledningskart. Energiløsninger - Fjernvarme og fjernkjøling. - Fjernvarmekonsesjon Forurenset grunn - Temaet beskrives. - Kristiansand kommune - Aktsomhetskart, forurensa grunn Beredskap og ulykkesrisiko - Østerveiens funksjon som omkjøringsvei for E18/E39 beskrives. Risiko- og sårbarhetsanalyse - Vurdere om det er særlige tema som må utredes. - Sjekklista (jf. Pbl 4-3) skal avklare om analyse er nødvendig Økonomiske konsekvenser for kommunen - Temaet beskrives Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 25 26

26 6. KILDER OG REFERANSER Universitetsbyen Kristiansand Utviklingsplan 2040, Juul Frost arkitekter, datert Juli Vedtatt i Bystyret i sak 180/14 at denne skal være førende for utviklingen av aksen mellom Kvadraturen og Uia. Kristiansand kommune. Styrke i muligheter. Kommuneplan Vedtatt av Bystyret og Endret i formannskapet den Kristiansand kommune. Et boligområde blir aldri helt ferdig. Fortetting med strøksanalyse som verktøy. Datert Høyhus i Kristiansand, utredning datert juni 2015 (høringsforslag). Lund på fritiden, kommunedelplan for Lund, innspill fra barn og unge, mai Kulturminnevernregistrering, bydel Lund, Byantikvaren, april 2003 Lov om planlegging og byggesaksbehandling, Forskrift om konsekvensutredninger, Miljødirektoratets kart, Riksantikvarens kulturminneregister Revisjoner Dato Endring By- og miljøutvalgets vedtak innarbeidet i dokumentet. Områderegulering for Lund Torv planprogram Side 26 26