BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Forslag til reguleringsplan for Helårs turveitrasè i Vestmarka, planid Forslagsstiller: Bærum kommune ved Natur, vei og miljøforvaltning Dato: 10.desember 2021 Sammendrag Planforslaget viser en trasé i meters bredde i 11.4 km lengde, som reguleres til Landbruk- natur- og friluftsområde med underformål Friluft. Det tillates oppfylt med sprengstein i 4-6 meters bredde der det allerede går skiløyper i dag. Jord fylles tilbake på sidene og en 2,5 meter bred stripe, gruses i midten. Hensikten er å lage en helårsrunde i Marka som er en tørr og fast turvei der man kan gå på ski vinterstid og gå, sykle og ri sommerstid, samtidig som den tåler skogsdriftkjøretøyer. Utfordringer med viktig natur, kulturminner og myrdrenering er løst ved å legge trasèen utenom de mest sårbare områdene som Gupu og Jongsmyr, og sette krav til tilpassete løsninger, vist i detaljplan forbi vanskelige steder. Det er foreslått ulike hensynssoner der kulturminner og viktig natur ligger tett på trasèen, med krav om egne landskapsplaner som skal vise en tilpasset utforming av fyllmasser, eventuelt at det ikke fylles på enkelte korte strekninger. Oppfyllingen skal skje med kortreiste, rene masser fra tunnelsprengninger i nærheten, primært fra Asker og Bærum vannverk på Kattås.

2 PLANBESKRIVELSE 1 Bakgrunn 1.1 Sakens forhistorie Kommunen har i flere år jobbet med tanken om en helårs tilrettelagt turvei i Bærums kanskje mest benyttete utfartsområde. Turveien tenkes som en kombinert sommer- og vinterløype som kan brukes som preparert skiløype om vinteren og en kombinert turvei, ridesti, sykkel- og driftsvei for skogbrukets traktorer og lastbærere sommerstid. Trasèen tar utgangspunkt i allerede etablerte skiløyper og kan videre følge skogbilveier for å få en sammenhengende runde med tørr og kjørbar kvalitet sommerstid. 1.2 Saksgang hittil Den planlagte flerbrukstrasèen er forankret i Temaplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Temaplanen ble vedtatt av Formannskapet i møte Oppstart av reguleringssarbeidet ble varslet gangs behandling i planutvalget var der det ble vedtatt at planen skulle sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Høringsperioden var fra Planstatus og rammebetingelser 2.1 Overordnede føringer Tillatelse fra Statsforvalteren til å kunne regulere i Marka ble gitt Markaloven åpner for å fremme og tilrettelegge for naturopplevelse, idrett og friluftsliv. Dette innebærer blant annet at tiltak innenfor et av formålene med loven må vurderes opp mot virkningen for de to andre formålene. Forutsetningen for oppstartstillatelse fra Statsforvalteren bygger på at planarbeidet særlig må legge vekt på følgende: -Det må belyses hvordan flerbruksprinsippet vil bli ivaretatt. -Alle tiltak må utredes og vurderes i forhold til virkningene for øvrig friluftsliv, naturopplevelse og idrett, samt for landskap og naturmiljø. -Det må redegjøres for trasébredde. Bredden kan ikke overskride det faktiske brukerbehovet og må etterstrebes å tilpasses terreng. -Det må sikres at inngrep skal skje med minst mulig terrenginngrep og landskapsmessig eksponering. Dette må være førende for hvordan traseen utformes. Det må ikke tilføres mer masse enn nødvendig for formålet med å forsterke traseen slik at den kan benyttes sommerstid. -Massenes egnethet og forurensningsfaren må redegjøres for. -Konsekvenser for naturmangfoldet, herunder for eventuelle truede og nær truede arter og naturtyper eller verdifulle naturtyper som berøres av tiltaket, må utredes og vurderes i tråd med naturmangfoldlovens 8-12, jf Gjeldende kommuneplan Hele planområdet ligger i dag som LNF-område innenfor Markagrensen. 2

3 Kommuneplan med varslet planområde, blå «slange» (unntatt den bredere utstikkeren til høyre, som er turveiplanen fra Kattås til Franskleiv) 2.3 Gjeldende regulering Området er uregulert bortsett fra to strekninger. Det er lysløypetrasèen mellom Kattås vannrenseanlegg og utfartsparkeringen på Franskleiv. Denne traséen ble regulert til LNF med muligheter for forsiktig oppfylling av stein i plan for renseanlegget vedtatt og reguleres nå ikke på nytt. Også 800m av lysløypa som følges sørover fra Franskleiv utfartsparkering i retning Gupu, ble regulert i planen for lokalt skianlegg på Franskleiv fra Denne strekningen reguleres på nytt for å få tilknyttet nye bestemmelser som tillater oppfylling. 2.4 Relevante politiske vedtak Vedtak av temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i formannskapet Vedtak i planutvalget om å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. 2.5 Øvrig planarbeid i området Det jobbes med regulering av en turvei fra bussholdeplassen på Kattås frem til Franskleiv utfartsparkering. Bærum Skiklubb er også i oppstartsfase med en plan for videreutvikling av skianlegget på Franskleiv. 3

4 3 Beskrivelse av planområdet Rød trasè er varslet trasè som følger eksisterende skiløyper hele veien. Fra Jordbru og frem til Furuholmen er det dagens lysløype som følges. Blå trasè er alternative strekninger som nå anbefales fremfor den røde på de tre strekningene. Gul trasè er eksisterende skogsbilveier som kan brukes for skogsdrift samtidig som det er fint å gå, sykle og trille vogn på disse veiene. Bidrar til at det blir en helårs rundløype. Fra Furuholmen og litt forbi Semsmåsan er den veien vinterbrøytet og kan ikke brukes som skiløype. 3.1 Landskap og rekreasjonsverdier Vestmarka er et attraktivt friluftslivsområde som benyttes av blant annet turgåere og syklister i sommerhalvåret, og av skiløpere om vinteren med både tilrettelagt ski-, og skiskytteranlegg ved Vestmarkssetra. Det går mange skiløyper innover i Marka, som er et grovkupert område med varierte formasjoner. Høyeste punkt i denne delen av Marka er 480 moh. Planområdet varierer fra ca. 185 (Jordbru) til 380 (Mikkelsbonn) m.o.h. Det er noe bebyggelse i området i form av gårdsbruk eller hytter. De nærmeste er Gupu gård, Nedre Gupu, Furuholmen, Rudsmyrhytta, Mikkelsbonn og Persbonn. 3.2 Eiendomsstruktur og kjente steder turveien vil passere Trasèen vil starte på Jordbru, der det er parkeringsområder for 2 forskjellige skytebaner og der lysløypa fra Skui går forbi. Jordbru er også utgangspunkt for organisert langrennstrening. Frem til Franskleiv utfartsparkering er det ca. 3km. Ved Jordbru er kommunen grunneier de første

5 metrene av løypetrasèen, mens det på resten av den strekningen er 4 private grunneiere. Asker og Bærum vannverk på Kattås passeres underveis og fra vannverket går det kjørevei ned til Kattås bussholdeplass. Resten av traséen fra Franskleiv på ca.8,4 km ligger på kommunens eiendom. Turveien vil her gå forbi Furuholmen serveringssted før den går nordover mot Rudsmyr og deretter forbi Mikkelsbonn hvor det også er et serveringssted. Til slutt vil turveien gå langs sørsiden av Svartvann før den kobler seg på skogsbilveien Franskleiv-Grønland. Mellom Furuholmen og Rudsmyr vil mye av turveien gå parallelt med to veier der den ene er brøytet om vinteren (Vestmarkveien). Blått er varslet trasé, rødt er Bærum kommunes eiendommer. 3.3 Geologi og naturforhold Berggrunnen domineres av rombeporfyrlava med innslag av basalt, breksje, konglomerat, sandstein og leirstein mellom lavastrømmene. Løsmassedekket domineres av et tynt humusdekke/torvdekke, med innslag av torv og myr, morenemateriale, forvitringsmateriale og noe bart fjell på deler av strekningen. Skogdekket i plan- og influensområdet domineres av produksjonsskog i ulike aldersklasser med innslag av naturlige skogstyper. Naturlige skogtyper inkluderer eldre granskogslommer og partier med rik edelløvskog dominert av varmekjære treslag slik som alm, ask og spisslønn. Deler av traseen går gjennom fuktige partier med større myrflater og sumpskog. Det er registrert mange ulike rødlistearter av karplanter, sopp, lav og mose langs den opprinnelig foreslåtte traséen på strekningen Jordbru Svartvann, hvorav noen er nær truede og sårbare arter. Etter revidering av trasèen og nye registreringer er det kun to steder like ved Jordbru (observert alm og hare), ved Steindalen (en lavart ) og ved veikrysset Vestmarkveien - Rudsmyrveien (en sopp) det er avdekket rødlistearter som kan berøres av tiltaket. 5

6 Dette betyr at rødlistearter som kan berøres, nå er redusert fra 16 ulike karplanter, sopp, lav og moser til 3 arter (haren er hoppet videre) følge av endret trasé. Når det gjelder den varslete trasèen var det avgrenset til sammen 29 naturtyper langs strekningen mellom Jordbru og Svartvann (noen av disse områdene er overlappende). De avgrensete naturtypene inkluderer naturtyper som rik svartorsumpskog (VU), rik gransumpskog (EN), kildeedellauvskog (VU), rik åpen sørlig jordvannsmyr (EN), høgstaudegranskog (NT), lågurtedellauvskog (VU) og flomskogsmark (VU), samt den utvalgte naturtypen hule eiker, og den foreslåtte utvalgte naturtypen høstingsskog. 3.4 Kulturminner Skiløypetraséen ligger i et kulturlandskap hvor det tidligere er registrert flere kulturminner, både som er eldre enn 1537 (automatisk fredet) og fra nyere tid. Vestmarka har tradisjonelt sett vært et seterområde for gårdene omkring og er et område hvor det har blitt utnyttet ressurser som blant annet kullbrenning. I nærheten av Gupu ble det funnet 3 lokaliteter med rydningsrøyser i nærheten av traseen, en av dem med en dokumentert dyrkningsflate, som ble 14C-datert til jernalderen. Røysene fra den daterte dyrkingsflaten ble brukt som referanse for de andre lokalitetene, der man kunne gjenkjenne et eldre preg på røysene. I tillegg ble det funnet en tuft, som sannsynlig er fra etter reformatorisk tid, og dermed ikke fredet. På bakgrunn av sårbart kulturlandskap med fredete rydningsrøyser og viktige naturtyper, er det ikke lenger forslag om å fylle opp i lysløypa rundt Gupu går. Det er registrert rydningsrøyser i et større område langs lysløypa ved Jordbru, mens det av nyere tids kulturminner finnes rester etter en kullmile midt i skiløypa ved Askersetra, samt bosettingsspor like ved Jordbru. De fleste kulturminnene befinner seg ved Jordbru eller Gupu, kun kullmilen ved Askersetra vil kunne bli direkte berørt av tiltaket. 6

7 4 Beskrivelse av planforslaget 4.1 Turveiens lengde og utforming Trasèen som tenkes fylt opp med drenerende masser går fra Jordbru til Franskleiv, via Furuholmen til Rudsmyr, Mikkelsbonn og til Svartvann og er 11,5 km. Sammen med eksisterende Grønlandsvei, vil selve runden fra Franskleiv være 13,4 km, og med halen til Jordbru blir det 16,5 km med god helårs turvei/skiløype. En rundløype i Marka vil bli en helårs trasé der skiløypenes mange bløte partier blir bygget opp med stein og med i grusing i midten, slik at det på barmark blir fint å gå for alle typer mennesker, også eldre og uføre, fint å sykle og trille vogn. En slik oppbygging som planlagt vil også gi lengre skisesong fordi løypemaskiner kan gjøre trygt selv uten frost i bakken. Skogbruket vil få trasèer for sine lastbærere, slik at mange ødeleggelser i terrenget med dype kjørespor kan unngås. Det er viktig å poengtere at en lastbærer er en saktegående traktor/dumper med god fremkommelighet, som kjører tømmeret frem til skogsbilveier der tømmeret hentes av tømmerbil. Bildene over (tatt av tidligere skogbrukssjef Terje Johannessen), viser den utbedring som allerede er gjort av turstier mellom Franskleiv og Nedre Gupu. Det er slik man tenker at den nye traséen også skal bygges opp. Det reguleres i flere ulike bredder. Fra Jordbru til Kattås vannverk reguleres det i 10m som er den smaleste bredden. Grunnen er at denne strekningen allerede er en meget godt opparbeidet lysløype og det er ikke nødvendig med justeringer av trasèen eller særlig mye påfylling av steinmasser. Der lysløypa sørover fra Franskleiv allerede er regulert i annen plan og frem til Furuholmen, reguleres det i 17-20m da dette er gjort i den gjeldende planen for skianlegget. Videre nordover til Svartvann reguleres det i 15m bredde. Grunnen til at dette er langt over de 46 metrene som skal være oppfyllingsbredde, er detaljeringsgraden som er grov i plankartet. Det er viktig å ha justeringsmuligheter for trasèen, særlig der det ligger hensynssoner er stedlig tilpasning for å ivareta natur og kulturminner viktig. 4-6 m vil være oppfyllingsbredde med sprengstein som underlag for skiløypepreparering og lastbærere, tilbakefylling med stedegen jord på sidene og 2-3 meter grusing på midten for gange, løp, ridning, trilling og sykling. 7

8 4.2 Flerbruk og normalprofil Med tanke på at løypa går i skogen der det vil drives skogbruk på alle kanter og hvor selve turveien vil kunne kjøres på av såkalte lastbærere, reguleres det til LNF (landbruk, natur- og friluftsområde) med underformål «friluft». Hovedhensikten med tiltaket er nemlig bedre tilretteleggelse for friluftslivet i form av gange, sykling og ridning hele sommersesongen og en lenger skisesong. Det er laget et normalprofil som viser at trasèen skal tilpasses de stedlige forhold når det gjelder bredde og oppfyllingshøyde. Denne tilpasningen er så viktig at profilet bindes juridisk til planen. Det blir dermed et ufravikelig krav at turveien bygges opp slik normalprofilet viser. Normalprofilet knyttes juridisk til planen gjennom reguleringsbestemmelsene Sort linje - Reguleres for oppfylling Grønn linje - Er regulert for oppfylling i reguleringsplanen til AB Vannverk Rød linje - steder der skiløypa flyttes ut av myrene som skal restaureres Gul linje der det går kjørbare skogsbilveier i dag 8

9 4.3 Byggmateriale sprengte fjellmasser Planen er å motta sprengte fjellmassser fra den planlagte utvidelsen av vannrensningsanlegget til Asker og Bærum vannverk på Kattås, for å bygge opp en godt drenert trasé. Over sprengsteinen vil det bli fylt opp med stedlige jordmasser som er tatt til side før oppfyllingen, slik at det blir rask gjengroing av overflaten. Midten av traséen vil bli gruset med den type grus som erfaringsmessig er best egnet til denne type turvei. Det er vurdert at tiltaket som planlegges ikke krever konsekvensutredning, dette har sin bakgrunn blant annet i at det ikke skal opparbeides nye trasèer, skiløypene ligger der allerede med sine bearbeidete terrengoverflater. Det ansees som tilstrekkelig at det er gjort en grundig biologisk registrering, nå samlet i to rapporter, der den siste også forslår avbøtende tiltak i de sårbare områdene. Det er gjort natur- og kulturminneregistreringer og trasèen er endret som følge av dette. Naturmangfoldlovens 8-12 kvitteres ut og det vil stilles krav til miljøprogram, rene masser og anleggsplan i reguleringsbestemmelsene. 4.4 Arealformål og arealstørrelser Selve planområdet dekker et areal på totalt ca. 150 dekar. Det fordeles slik på de ulike reguleringsformålene: LNF- Friluft = m2 LNF Natur = m2 Over LNF-formålet er det lagt hensynssoner for naturverdier og kulturminner, fareområde for høyspentledningen som krysser trasèen og bestemmelsesområder for midlertidige anleggsområder, med disse størrelsene : H-560 natur 1-4 ca m2 m2 H-570 kultur 1 = ca. 500 m2 Fareområde høyspent = m2 Bestemmelsesområder-midlertidige bygg- og anleggsområder, #1-4 = 6000 m2 5 Virkninger av planforslaget 5.1 Naturpåvirkning Det er særlig masseutskiftning med grovere steinmasser som sprengstein kan medføre dreneringseffekter på myr og myr-sumpskogmark, da sprengstein har høyere permeabilitet/vannledningsevne enn torv/myrmasser. Sprengstein vil også kunne avskjære vann som før har drenert til myra. I tillegg vil påfylling av sprengstein fortrenge myrmassene og medføre endringer i både overflatehydrologi og grunnvannsstrømmer, og dermed påvirke myra og naturtypelokalitetene negativt. Biotoper som finnes der turveiens «skuldre» bli lagt vil også kunne endres pga tørrere forhold. Skiløypa legges derfor om ved myrene Semsmåsan og Jongsmyr. Disse myrene vil nå dessuten bli restaurert i samråd med Statens Naturoppsyn og Statsforvalteren. Dette gjøres primært ved at grøfter fylles igjen. Da kan de få tilbake sine naturlige biotoper og dessuten binde CO2 bedre. 9

10 Skiløypa flyttes her ut av Jongsmyr slik at myra kan restaureres (grøfting tettes). Anleggsområdet vist som sirkel flyttes lenger vekk fra myra enn det vises her. Skiløypa flyttes ut av Semsmåsan og inn til eksisterende kjørevei. 5.2 Naturtyper Etter at traséen er lagt om både ut fra Jordbru(følger vestre del av lysløype runden, ikke østre) vekk fra Gupu, og utenfor Jongsmyr, ser det ut til at skiløypene som skal følges kun går gjennom 10

11 èn viktig naturtype, det er et område med alm-lindeskog mellom Jordbru og Kattås vannverk. Den er gitt moderat kvalitet. Løypa går også tett på en annen naturtype som ikke er verdsatt, litt lenger nord på den samme strekningen. Naturtyper som kan berøres mellom Jordbru og Kattås vannverk, ringet inn med blått. Den nordligste vil man ved detaljplan kunne unngå å berøre. To steder ved Steindalen der løypa ligger inntil to registrerte naturtyper 5.3 Rødlistearter 11

12 Når det gjelder rødlistearter, gjør omlegging av traséen at antallet som løypa vil berøre er redusert fra 29 til 4 lokaliteter. Det er en sopp og en lavart på strekningen Semsmåsan Mikkelsbonn og en alm- og hareregistrering mellom Kattås og Jordbru. Semsmåsan - Mikkelsbonn Jordbru - Kattås vannverk Fire rødlistearter er registrert innen de blå ringene tett på løypa på disse strekningene Situasjonen med at skiløypa allerede ligger der i skogen i dag og at den naturlig nok er hugget åpen og planert, gjør viktig natur lite utsatt. Oppfyllingen skal i hovedsak skje innen allerede bearbeidet strekning og vil derfor ikke ødelegge noe nytt. Unntaket kan være er der det ligger hensynssoner hvor det skal lages detaljplaner for justering av traséen vekk fra viktige naturforekomster (myrer og gammel gråror). Her vil imidlertid bearbeiding av nytt terreng ivareta viktige forekomster, ikke ødelegge dem. 5.4 Kulturminnpåvirkning Tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner i nærheten av Jordbru er satt av som hensynssoner der de ligger tett på trasèen. Det gjelder et større område med rydningsrøyser H570-1 og bosettingsspor som ikke er fredet, H570-2 og H570-3, Reguleringsbestemmelsene setter krav til detaljplaner der det er hensynssoner, slik at trasèen som fylles opp enten forskyves eller gjøres smalere slik at sikkehetssonene til kulturminnene ikke berøres. Unntaket er H570-1 der sikkerhetssonen ligger over dagens lysløype. Her må det i detaljplanen vurderes av arkeolog om det i det hele tatt bør fylles opp på denne strekningen. Det ligger også rester etter et kullminneanlegg, en kølabonn midt i løypa mot Furuholmen. Her er det også lagt en hensynssone, H570-4, over i planen med krav om detaljplan der arkeolog må vurdere om sletten med sort jord bør unntas oppfylling. 12

13 5.5 Markalovens formål Beliggende i Marka styrt av Markaloven, har Statsforvalteren i sin reguleringstillatelse satt krav til hva som må utredes og dokumenteres for at planen skal kunne vedtas. Det er særlig 6 punkter som må redegjøres for: Flerbruksprinsippet Tiltakets virkning på friluft, natur, idrett og landskap/naturmiljø Trasébredde Terrenginngrep og eksponering (minst mulig masser) Massenes egnethet og forurensning Redegjørelse for naturmangfoldlovens 8-12 Flerbruksprinsippet er relativt åpenbart. Tørrlegging og grusing av midten på skiløypetrasèen vil gi nye og gode forutsetninger for gange, sykling og ridning. Muligheten for trilling av barnevogn og på enkelte strekninger bruk av rullestol vil også gi økt flerbruk i form av nye brukergrupper og aktiviteter. I tillegg til fullstendig ny bruk i sommersesongen, vil også skigåing kunne bli mer attraktivt fordi sesongen forlenges når det etableres et løypegrunnlag som krever mindre snø og frost for å kunne prepareres. Turveien skal ikke benyttes av kjøretøy, men skogsmaskiner og andre spesialmaskiner i forbindelse med skogbruk kan benytte trasèen. Dette vil medføre lavere direkte driftskostnader ved at lastbærer (som kjører tømmer fra skogen til vei) kan kjøre med mindre tids- og drivstoffforbruk, skogbruket får økt fleksibilitet til å velge hvilket tidsrom de kan foreta tiltak (som vil komme vilt/natur og friluftsliv til gode) og man vil få stor nedgang i terrengskader fra lastbærer. Kjøreskader etter lastbærer medfører skader på røtter på annen skog, økt erosjon og tilslamming av vassdrag, oppleves generende av friluftslivet og er veldig kostbart å reparere i ettertid. Andre positive konsekvenser relatert til turveien er økt tilgjengelighet til markahytter og noe enklere tilsynsmuligheter dypt i marka for beitebrukerne, samtidig som det anses at det i liten grad er vesentlige, negative effekter for andre brukere av turveien og tilgrensede områder. Virkningene på natur er beskrevet i rapporter og flere steder i planbeskrivelsen. Omlegging av trasèen og regulering av hensynssoner med bestemmelser vil ivareta de viktigste naturverdiene som ellers kunne blitt berørt. Friluftsinteressene ivaretas fordi mulighetene til forskjellige typer friluftsliv øker. Men langs trasèen vil friluftsliv basert på opplevelsen av opprinnelig natur, bli noe svekket. Landskapets former endres i liten grad ettersom massepåfylling legges i eksisterende skiløype og det landskapsrommet løypene allerede utgjør. Kravet til breddetilpasning vil også ivareta dagens landskap. Men visuelt vil det særlig om sommeren oppleves at den økte tilretteleggingen gir mindre preg av naturlandskap. Trasèbredden er satt fra 4-6m. Dette betyr at det nesten ikke må hugges nye trær, men at bredden tilpasses etter hva som finnes på sidearealene. Det er derfor heller ikke behov for nye terrenginngrep, med mindre det enkelte steder vil foreslås å forskyve dagens løype noen få meter for å unngå å berøre viktige naturforekomster og kulturminner. Fyllingshøyden vil også tilpasses terrenget omkring (går løypa i et konkavt eller konvekst terreng/landskap), slik at minst mulig med masser benyttes. Massene som brukes til oppfylling skal være sprengsteinsmasser fra fjell, garantert rene fra leverandør. Det kan sikres gjennom avtaler. Det tenkes da i første rekke på plastforurensning fra sprengstoff. Imidlertid vil all sprengstein også inneholde nitrogen som i store mengder kan være uheldig for naturlige økosystemer og også renne ut i vassdrag. Dette nitrogenet kan ikke fjernes fra sprengsteinssmassene. Elektroniske tennsystemer vil imidlertid kunne senke 13

14 nitrogeninnholdet, men med usikkerhet hvor massene kommer fra vil det med foreliggende kunnskaper ikke være riktig å sette det kravet i planen. Det kan eventuelt settes i byggesaken om man da har bedre oversikt over traséens nitrogentoleranse og ser at type sprengstoff vil kunne ha avgjørende effekt. 5.6 Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven 8 skal et foreligge et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag når det fattes offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet. Eksisterende kunnskap om naturmiljøet i planområdet er her supplert med kartlegging av naturtyper, rødlistearter og fremmede arter innhentet ved feltbefaring den og Det er gjennomført flere naturtypekartlegginger, samt registreringer av andre naturverdier (f.eks. rødlistede arter og fremmedarter) i Vestmarka. Registreringene er tilgjengelige i offentlige nasjonale databaser slik som Naturbase og Artskart, og tillegges stor vekt i foreliggende utredning. Det aktuelle området regnes som svært godt kartlagt og det foreligger en rekke registrerte naturverdier innenfor planområdet. Basert på dette vurderes kunnskapsgrunnlaget som svært godt. Naturmangfoldloven 9 (føre-var-prinsippet) er vurdert opp mot omsøkte tiltak. Da kunnskapsgrunnlaget regnes som svært godt, vurderes konsekvensene av tiltaket i forhold til naturmangfoldet som kjent, og føre-var-prinsippet tillegges følgelig noe mindre vekt. Det foreligger noe større usikkerheter knyttet til evt. negative effekter ved gjennomføring av tiltak på myr (f.eks. dreneringseffekter, grøfting og avskjæring av naturlig vanntilførsel). Disse er nå minimert i forslaget og tiltaket vurderes til å gi noenlunde forutsigbare effekter for naturmangfoldet. Av 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Formålet med omsøkt tiltak er å oppruste en eksisterende turvei mellom Jordbru og Svartvann. Dette medfører mindre arealinngrep og arealbeslag av nye områder. Tiltaket vil imidlertid medføre noe slitasje og forringelse langs selve traseen i form av graving, grøfting, massepåfylling ved utvidelse av vegbredden. Der traseen nærføres med viktige naturtyper og nøkkelbiotoper for rødlistede arter er det mulig å redusere omfanget av inngrepet ved å etablere hensynssoner i anleggsfasen, eller å unngå de mest sårbare områdene, der tiltakets virkninger på naturmangfoldet er størst. Det er kjent at det foreligger to reservater (Vassmyråsen og Tuemyr naturreservat) i nærheten av den aktuelle traseen. Inngrepene vil ikke redusere naturreservatene, da disse ligger utenfor det aktuelle tiltaksområdet. Det vurderes at tiltaket vil være av begrenset omfang, og økosystemene som kan berøres av tiltaket vil ikke bli utsatt for en stor samlet belastning, jf. Nml 10. For å unngå unødige skader på naturmangfoldet forutsettes det at tiltakshaver etterfølger prinsippene i naturmangfoldlovens 11 og 12 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og at det benyttes forsvarlige miljøteknikker og driftsmetoder. Det er kommunen som vil inngå avtale med entreprenør der disse forholdene er sikret. 5.7 Landbruksinteresser Skogbruksinteressene vil tjene på en ny kjørbar trasé som hindrer terrengskader fra maskiner tilknyttet hogst. Det er imidlertid kommet merknader fra grunneiere av Grønlandsveien om at økt bruk av denne kan føre til konflikter for skogbruket i form av trafikkfarlige situasjoner mellom friluftslivet -særlig skiløpere og syklister og skogsdrift med maskiner og kjøretøyer. Det er imidlertid ikke planlagt særskilte tiltak på Grønlandsveien, men økt bruk vil være en naturlig konsekvens om det blir helårsrunde og skilting(fartsgrenser og informasjon) og eventuelt stenging 14

15 i kritiske perioder vil vurderes etter behov. 5.8 Universell utforming Store deler av traséen vil ha stigningsforhold som gjør den egnet for rullestoler og barnevogner. Det er imidlertid ikke aktuelt å lage helt nye traséer der dagens skiløype er for bratt til å tilfredsstille kravene til universell utforming. Det ville krevet store terrenginngrep som det av naturhensyn er ønskelig å unngå. 5.9 Miljø og anleggsfase Det må utarbeides et miljøprogram og en anleggsplan før utbygging. Dette sikres i bestemmelsene. Særlige fokusområder bør være kvaliteten på oppfyllingsmassene og faren fra forurensing fra disse som kan være plast og nitrogen. Anleggsplanen må vurdere avbøtende tiltak i forhold til støy- og støvplager og ikke minst trafikksikkerhet fra anleggskjøretøy i forhold til brukere av Marka Økonomiske konsekvenser for kommunen Muligheten for gjennomføring av tiltaket med flerbrukstrasè nå, er antagelig Asker og Bærum vannverks planer om å utbedre vannrenseanlegget på Kattås. Det må sprenges en ny, stor tunnel i fjellet og deler av massene fra dette prosjektet er tenkt brukt kortreist til turveien. Det antas at dette gir en mulighet for å gjennomføre turveien innenfor økonomisk akseptable rammer. Sammenfall i tid for de to prosjektene blir imidlertid viktig. Dersom det blir vedtatt at veien skal bygges, må det også budsjetteres med vedlikeholdsmidler på samme måte som for andre kommunale turveier og idrettsanlegg Vurdering av KU-plikten KU-forskriften 6 b sier at alle reguleringsplaner som inneholder tiltak beskrevet i vedlegg 1, alltid skal utredes. Ingen typer turvei, ei heller i Marka, er nevnt i vedlegg I. KU-forskriften 8a, planer som kan få vesentlige virkninger etter 10 (blant annet miljøverdier som kan bli vesentlig berørt), gjelder reguleringsplaner med tiltak i vedlegg II. I vedlegg II er det bare nr.1 i som er aktuell: etablering av landbruksvei mer enn 5km. Foreslått turvei vil være av et mye mer beskjedent omfang enn en ny landbruksvei som bygges opp med diverse bærelag, slitelag m.m, grøfting, stikkrenner og ikke minst et helt annet krav til stigningsforhold da det i motsetning til på turveien skal kunne kjøres tømmertransport med tømmerbiler her. Det er dessuten snakk om å bruke eksisterende skiløypetrasè, der trasèen allerede er hugget og oppbyggingen skal ikke ødelegge viktige naturtyper eller rødlistearter, men legges utenom disse. Det konkluderes derfor med at biologiske registreringer er tilstrekkelig grunnlag for at konsekvenser av tiltaket kan belyses ROS-analyse Det konkluderes slik i ROS-analysen : I analysen er det beskrevet 5 risikohendelser. Av disse er 0 (ingen)på rødt nivå, 3 er på lys gult/mørk gult nivå og 2 er på grønt nivå. Altså er det ikke påkrevet med tiltak, men det bør vurderes tiltak for hendelsene myrdrenering, skogbrann og skred. 15

16 Myrdrenering vil kunne minimeres ved oppfølging av de 4 risikoreduserende tiltak som er satt opp i matrisen, nemlig Legge trasèen utenfor eller helt i kanten av viktige myrer, Biolog tilstede ved fylling i sårbare områder, Tilpasse oppfylling til omgivelsene (bredde og tykkelse) og God kontroll med renhet av masser som legges ut, dette sikres utført gjennom hensynssoner på plankartet og i reguleringsbestemmelser. Skogbrannfare følges generelt opp av brannvesenet og informasjon fra kommunens skogbruks- og friluftsavdeling. Skredfaren vurderes av NVE ved offentlig ettersyn av reguleringsplanen og eventuelle tiltak om sikring vil om nødvendig komme som et krav fra dem før planen/utbygging kan vedtas. 6 Medvirkning/forhåndsuttalelser/innspill til planarbeidet Det kom inn 13 merknader til opprinnelig varsling av planforslaget. Av disse var 7 positive, 3 negative og 3 skeptiske. Generelt kan det sies at de som representerer aktuelle brukergrupper var positive, mens de som er mer opptatt av naturvern og enkelt friluftsliv, var negative. Fylkeskommunen som skal ivareta samfunnsinteressene i et regionalt perspektiv, var positive til tiltaket gjennom å vise til regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. En tilleggsvarsling av endret planområde (ny løypestrekning på 900m tas med, fordi løypa rundt Gupu på 2400 m tas ut for å unngå viktig natur og kulturminner) ga 13 nye kommentarer. Kun noen få kommenterte selve den nye løypebiten som tas med, men uttalte isteden på ny om de var for eller mot hele tiltaket. De fleste var nå mot tiltaket. På bakgrunn av merknadene er de biologiske registreringene i stor grad vektlagt og det er forsøkt å finne løsninger som unngår de mest utsatte og konfliktfylte områdene. Under offentlig ettersyn kom det inn 23 merknader. Disse er oppsummert og kommentert i vedlegg til den politiske saken. 16