S T Y R E S A K # 61/11 STYREMØTET DEN BUDSJETT 2013: AVLAGT ÅRSREGNSKAP 2013

Transkript

1 S T Y R E S A K # 61/11 Vedrørende: STYREMØTET DEN BUDSJETT 213: AVLAGT ÅRSREGNSKAP 213 Forslag til vedtak: Styret godkjenner avlagt årsregnskap 213 med styrets innspill, og gir høgskoledirektør fullmakt til å foreta eventuelle nødvendige endringer til rapporteringen. Vedlegg: Utkast til avlagt årsregnskap 213 med ledelseskommentarer, resultat, balanse og noter. Tidligere dokumenter: Tidligere saksfremlegg i Sak 61/11 Bergen, den Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Bergen Academy of Art and Design A: Strømgaten 1, 515 Bergen, Norway T: F: E: khib@khib.no W:

2 Avlagt årsregnskap 213 Forslag til avlagt årsregnskap 213 for Kunst- og designhøgskolen i Bergen. I 212 presiserte KD at foreløpig årsregnskap skulle endres til avlagt årsregnskap, og at endelig årsregnskap skulle benevnes revidert årsregnskap. I brev fra KD er det nå bestemt at revidert årsregnskap ikke lenger skal rapporteres, bare avlagt årsregnskap. Saksfremlegget er to-delt: Avlagt årsregnskap 213 slik det rapporteres til Kunnskapsdepartementet og KHiBs internregnskap 213. Avlagt årsregnskap 213: Avlagt årsregnskap skal godkjennes av kunst- og designhøgskolens styre eller den styret bemyndiger. Avlagt årsregnskap 213 har leveringsfrist til Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen Vedlagt er ledelseskommentarer, resultatregnskap, balanseoppstilling og sentrale noter. Ledelseskommentarene skal inneholde styrets vurdering av institusjonens drift i regnskapsåret. Arbeidet med å fremstille årsregnskapet vil foregå helt frem til fristen, og det tas forbehold om at det kan bli noen justeringer etter styrets behandling. Kontantstrømoppstilling og andre rapporteringskrav knyttet til regnskapsavleggelsen ferdigstilles til fristen. KHiBs internregnskap 213: Internregnskapet i vedlegg 2 (siste side) viser en oversikt som samsvarer med tildelte og avsatte budsjettmidler for 213, og styrets vedtatte budsjettfordeling på hovedbudsjettenheter/-områder. Internregnskapet samsvarer med den regnskapsrapportering som styret mottar gjennom året. Med unntak av en oversiktstabell i ledelseskommentarene oversendes ikke internregnskapet til KD. Se også internregnskapet for resultater og utvikling i avsetninger som er omtalt i ledelseskommentarene. Forslag til vedtak: Styret godkjenner avlagt årsregnskap 213 med styrets innspill, og gir høgskoledirektør fullmakt til å foreta eventuelle nødvendige endringer til rapporteringen. Cecilie Ohm høgskoledirektør VEDLEGG: 1. Avlagt årsregnskap 213 med ledelseskommentarer 2. Internregnskap Øivind Skaar økonomisjef

3 LEDELSESKOMMENTARER TIL AVLAGT ÅRSREGNSKAP 213 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Institusjonens formål Vesentlige endringer i resultat- og balanseposter Disponibel bevilgningsramme Resultatbudsjett i forhold til resultatregnskap Gjennomføringen av budsjettet relatert til tildelingsbrevet Utvikling i avsetninger Note 15 I Inntektsførte bevilgninger og bidrag Note 15 II Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Investeringer i perioden og planlagte investeringer Trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader Bekreftelse av regnskapet... 13

4 1. INSTITUSJONENS FORMÅL Kunst- og designhøgskolen i Bergens formål er å tilby høyeste utdanning i Norge på feltene kunst og design, sikre at utdanningen er basert på det fremste innen kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning og erfaringskunnskap, drive kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, formidle kunnskap om virksomheten, utbre forståelse for kunst og design og være aktiv i debatten om hvilken rolle kunst og design spiller i dagens og fremtidens samfunn, samt gi eller organisere tilbud om etter- og videreutdanning. 2. VESENTLIGE ENDRINGER I RESULTAT- OG BALANSEPOSTER Kunst- og designhøgskolens resultatregnskap for 213 viser et positivt resultat pr Et positivt driftsresultat viser at avsetningene øker. Resultatet som vedrører KHiBs ordinære rammebevilgning (kap 26) viser en økning i avsetningene. Dette er knyttet til flere forhold; dels nødvendige avsetninger til planlagte investeringsformål og strategiske formål, og dels underforbruk på enkelte budsjettområder. Uten disse avsetningene pr , ville det vært problematisk for KHiB å planlegge for nødvendige strategiske formål, som organisasjonsutvikling i begge fagavdelinger og administrasjonen, arbeidet med videre prosjektering og planlegging av nytt bygg og utvikling av administrative systemer. Omtalte endringer i resultat- og balanseposter relateres til sammenligning med 212-tall: Resultatposter: Driftsinntektene viser økning i inntekt fra KD-bevilgninger i forhold til 212. I tillegg til generell justering for prisvekst følger dette av inntektsført av utstyrsmidler tildelt fra KD i desember 212, uttelling for stipendiatdisputaser, og økte midler til KHiBs stipendiater og prosjekter fra prosjektprogrammet. Tilskudd og overføringer fra andre er noe høyere enn 212 som følge av økte BOA-inntekter. Kostnadssiden viser en økning i lønn og sosiale kostnader i forhold til 212. Andre driftskostnader viser en økning i forhold til 212. Husleie øker i samsvar med leieregulering i kontrakter. Ellers skyldes økningen også innleide vikarer samt, økte reisekostnader og økte kostnader knyttet til øvrige kostnader som rekvisita, kurs og konferanser, annonsering. KHiB har et positivt driftsresultat pr 213, dvs. at kostnadssiden er lavere enn inntektssiden. I forbindelse med budsjettprosessen for 214 har KHiB innen kap 26 planlagt med betydelige overførte midler fra 213. Balanseposter: Av KHiBs eiendeler viser anleggsmidler en økning i forhold til balansen pr , og har sammenheng med det økte investeringsnivået i 213 (jfr. også note 1). Kundefordringene går litt ned fra Andre fordringer er økt pga. forskuddsbetalt husleie. 2

5 KHiBs omløpsmidler/bankinnskudd i Norges Bank viser en økning i bankbeholdning siden 212, og har sammenheng med økninger i bevilgninger, bl.a. til program for kunstnerisk utviklingsarbeid. KHiBs kortsiktige gjeld er økt vesentlig og skyldes at bevilgninger som vedrører stipendiatmidler, midler til produksjonsstøtte og prosjektprogrammidler er ført som Annen kortsiktig gjeld i balansen. Posten Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag er redusert siden 212. Dette skyldes at 3,5 MNOK i utstyrsmidler som KHiB mottok i desember 212 ble inntektsført i 213. For å sikre samsvar/kongruens i rapportering er det noen endringer i hvordan regnskapsdetaljene for tidligere perioder ( ) vises nå i forhold til hvordan disse fremsto ved tidligere rapportering. 3. DISPONIBEL BEVILGNINGSRAMME 213 KHiBs rammebevilgning på kap 26 er kr for 213. KHiB fordeler disponible midler på kap 26 til drifts- og investeringsformål. - Drift. Herunder forstås alle KHiBs ordinære aktiviteter unntatt investeringer. Av tilskuddet fra KD er kr fordelt til driftsformål (inkludert EVU og reserver). - Investeringer. Det er budsjettert med kr 2.6 til investeringsformål for 213. Innen kap 281 post 1 er KHiB tilført kr til Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid: - Stipendiatprogrammet er for 213 tilført kr til drift og støtte til produksjon. Av disse er kr balanseført - øremerket til tilsagn om produksjonsstøtte og finansiering av en ekstra stipendiat. Resterende kr er inntektsført til drift av programmet. - Stipendiatene. Kr er til 23 stipendiater i programmet. Med unntak av tildeling til KHiBs stipendiater er bevilgning ført i balansen øremerket institusjonene i programmet. - Prosjektprogram kunstnerisk utviklingsarbeid. Kr. 8.6 er tilført prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Med unntak av midler tilført KHiB er tildelingen balanseført, da drift av programmet er dekket av avsatte bevilgninger. 4. RESULTATBUDSJETT I FORHOLD TIL RESULTATREGNSKAP KHiB har pr inntektsført bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (KD) på til sammen kr (k før aktiverte investeringer og avskrivninger). KHiBs ordinære bevilgning over Kap 26 Statlige høyskoler er inntektsført med kr pr , mens tilskudd gitt over Kap. 281 Fellesmidler for universiteter og høyskoler er inntektsført med kr Ved KHiB fordeles ikke tilskuddene fra KD (eller NFR) ut på budsjettenhetene som inntekter. Med det menes at kunst- og designhøgskolens budsjettenheter tildeles et kostnadsbudsjett, og ikke et resultatbudsjett. I Resultat - budsjettoppfølging vedlagt er likevel inntektssiden presentert med tildelinger fra KD for å balansere kostnadssiden, og saldert på posten Andre driftsinntekter. Pr er det ingen vesentlige avvik mellom resultatbudsjett og resultatregnskap på noen av kunst- og designhøgskolens budsjettområder. Imidlertid er resultatbudsjettet på et svært overordnet nivå og det er mer-/mindreforbruk knyttet til ulike oppgaver. 3

6 KHiB disponerer også midler avsatt fra 212 (avsetninger av statlig og bidragsfinansiert aktivitet), men disse er ikke lagt inn i resultatbudsjettet. Vedlagte resultat-budsjettoppfølgingsrapport har følgelig noe begrenset informasjonsverdi. Av den grunn er en oppstilling som viser KHiBs interne budsjettfordeling og regnskap pr tatt med. Tabell 2 under inngår ikke som en del av den obligatoriske regnskapsrapporteringen, men er tatt med for å orientere nærmere om KHiBs interne budsjettfordeling og resultater. Tabell 2: Konto Kontobeskrivelse Budsjett 213 Avsetning 212 (disponert) Disponibelt budsjett 213 Regnskap 213 % av budsjett Rest disponibelt Kap 26 Rammebevilgning KHiB: Fellesnivået % Avdeling for kunst % Avdeling for design % Sum driftsbudsjett % Sum investeringsbudsjett % Budsjett ufordelt (reserver) % SUM KAP % Kap 281 KHiB: Utstyrsmidler, stipendiater og prosjektprogrammidler SUM UTSTYRSMIDLER KHIB % SUM STIPENDIATER KHIB % SUM PROSJEKTMIDLER KHIB % Kap 281 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid SUM PROGRAM KU % SUM KAP % KHIB totalt % Følgende resultater er viktig å bemerke: Kap 26 Driftsrammer: Avdelingene disponerer et rammebudsjett vedtatt av styret og kan innenfor denne rammen foreta disposisjoner mellom ulike budsjettformål. Det fremkommer følgelig mer- /mindreforbruk på ulike budsjetterte aktiviteter innen hver avdeling. Avdeling for kunst: Avdelingens resultat viser bra balanse i forhold til budsjett. Det er noe varierende mer-/mindreforbruk på ulike poster. Avdeling for design: Avdelingen har et særlig stort underforbruk i forhold til tilførte budsjettmidler i 213. Årsaken til dette er i all hovedsak knyttet til lavere lønnskostnader enn budsjetterte stillingsressurser. Dette skyldes ubesatte stillinger gjennom hele året og fravær. Det har vært vanskelig for avdelingen å erstatte dette med vikarer og engasjementer. Fellesnivået har et stort mindreforbruk i forhold til budsjett, hvorav det meste er knyttet til fremtidige forpliktelser/avsetninger til faglige og strategiske formål. Det gjelder faglige tildelinger til KU, publikasjoner og kompetanse, men også strategiske midler avsatt til organisasjonsutvikling, arbeid med samlokalisering i nytt bygg, administrative systemer, m.m. Fellesnivåets mindreforbruk skyldes også at noen utgiftsposter er blitt lavere enn antatt ved budsjettering, f.eks. utgifter til ventelønn. 4

7 Budsjett ufordelt (reserver) viser kr 2,524 pr Dette er reserver avsatt ved budsjettering 213 (kr 149 ) og midler som står ufordelt av styret pr (kr ). Disse ufordelte midlene er uten bindinger og utgjør KHiBs planlagte reserver for 213. Kap 26 Investeringer: Sammenlignet med hva KHiB normalt har mulighet til å budsjettere til investeringsformål, har KHiB i 213 disponert betydelige midler. Dette har sammenheng med at KHiB i desember 212 fikk tildelt 3,5 MNOK i utstyrsmidler over kap. 281, samtidig som KHiB overførte investeringsmidler fra 212. KHiB disponerte over 4,3 MNOK til investeringer i 213. Pr har KHiB fordelt nær 3,8 MNOK i av disse investeringsmidler til avdelingene og fellesnivået. I tillegg kommer utstyrsmidler over kap 281, se avsnitt under. Regnskapet pr viser kr Samtidig er det en del investeringsprosjekter som er satt i gang i 213, men som får regnskapseffekt først i 214. KHiB har i budsjettpremissene vedtatt at avdelingene/enhetene får overført ubrukte investeringsmidler fra 213 til 214, og samtidig at ufordelte investeringsmidler skal overføres til investeringsformål også for 214. Kap 281: KHiBs stipendiater: Ved KHiB inntekstføres den andelen av stipendiatmidler som vedrører KHiBs egne KD-finansierte stipendiater. PKUs sats pr stipendiat for 213 er satt til kr 756. Pr er det lagt inn budsjettmidler for 6 stipendiater ved KHiB som finansieres av KD, hvorav 2 med sluttfinansiering i 213 er lagt inn med ¾ budsjett, og 1 ny stipendiat er lagt til med ¼ budsjett (fra ). I 213 utgjør KHiBs stipendiattildelinger kr I tillegg disponerer KHiB overførte stipendiatmidler fra tidligere år med kr Til sammen kr Regnskapet for KHiBs stipendiater viser samlet sett et mindreforbruk i forhold til disponible budsjettmidler. KHiBs tildelinger fra prosjektprogrammet: I 212 mottok KHiB tilsagn på prosjektramme med kr 5 til prosjektet Pictogram.me og kr til prosjektet Re:Place. I 213 har KHiB også mottatt kr i ramme til prosjektet Topographies of the obsolete. Tidsrammen for disse prosjektene strekker seg til I samråd med PKU er det for 213 inntektsført tilskudd tilsvarende 1/3 av prosjektmidlene for Pictogram.me og Re:Place, og ½ av prosjekttildeling til Topographies of the obsolete. Pr viser inntektsført tildeling og regnskapet følgende: - Re:place er tildelt kr 438 i 213 og regnskapet pr viser kr Prosjektet er nær avsluttet, men det gjenstår 1/3 av tildeling i Pictogram.me er tildelt kr 167, men er utsatt og har ikke kostnadsbelastning i Topography of the obsolete er tildelt kr 961 i 213. Regnskapet viser kr 1.29 pr De enkelte prosjektregnskap må gjøres opp når prosjektene avsluttes

8 Utstyrsmidler tildelt KHiB I desember 212 mottok KHiB utstyrsmidler med kr 3.5 over kap 281. Anskaffelser måtte planlegges godt og ta hensyn til driftsmessige forhold som plassering, bygningstiltak, tilsyn, service og vedlikehold. Som følge av tidspunktet for tildelingen forutsatte KHiB bruk av midlene i 213, og avsatte disse som ikke inntektsført bevilgning i balansen pr Midlene ble følgelig først inntektsført i 213. Pr er det kr fordelt til konkrete investeringsprosjekter. Pr viser regnskapet at kr De fleste av disse utstyrsinvesteringene pågår fortsatt, og ubrukte midler pr blir overført til 214. Kap 281: Program for kunstnerisk utviklingsarbeid: For 213 er det bevilget kr til program for kunstnerisk utviklingsarbeid, fordelt slik: Kr er til stipendiatprogrammets drift og produksjonstøtte Kr er til stipendiatprogrammets stipendiatstillinger Kr 8.6 er til prosjektprogrammet Midler til stipendiater og prosjektprogrammet skal fordeles til institusjonene i programmene. Disse midlene avsettes på balansekonti, mens midler knyttet til selv driften av programmene inntektsføres (resultatføres). Stipendiatmidler og prosjektmidler som tilfaller KHiB skal derimot inntektsføres KHiB. Se ovenfor. Budsjettall som er inntektsført PKU er basert på budsjettoversikt fra PKU. Regnskapet viser at det er samlet sett er et lite merforbruk på programmene i forhold til et periodisert budsjett. Midler til drift av stipendiatprogrammet er kun inntektsført med kr i dialog med programledelsen, ettersom programmet også disponerer overførte midler fra 212. Regnskapsførte kostnader for programdriften viser kr pr I samråd med programledelsen er det ikke inntektsført midler til drift av prosjektprogrammet for 213, ettersom programmet disponerer overførte midler fra 212. Regnskapsførte kostnader for drift av prosjektprogrammet viser kr pr NFR-midler: KHiB har i 213 inntektsført tilskudd til prosjektet: Curating Craft. Prosjektet ble i hovedsak gjennomført i 212, og avsluttet i

9 5. GJENNOMFØRINGEN AV BUDSJETTET RELATERT TIL TILDELINGSBREVET 213 Kunst- og designhøgskolen i Bergen har i 213 gjennomført statsoppdraget innenfor de rammer som departementet har stilt til rådighet for institusjonen. Omtale av gjennomføring i forhold til KHiBs prioriterte oppgaver er gjort summarisk med referanse til KDs sektormål nedenfor. For fullstendig omtale av gjennomføring og rapportering vises det til Rapport og planer Sektormål 1 om utdanning og kvalitet KHiB har hatt en god økning i antall søkere i 213, dette skyldes i første rekke overgangen til søknadsvev, som gir en lav terskel for å søke. Samtidig ser vi at ikke alle leverer fullstendige søknader med dokumentasjon og portfolie. I 213 hadde vi 721 søknader til bachelorstudiene våre mot 482 søknader i 212 og 678 søknader i 211. Til masterstudiene hadde vi 349 søknader mot 264 i 212 og 241 i 211. Det er tatt opp studenter i henhold til nye måltall. Styret reduserte bacheloropptaket til visuell kommunikasjon med 4 plasser, disse ble overført til masteropptaket i design. Samtidig er 11 nye studenter tatt opp til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for kunstnere og designere. I 213 har KHiB uteksaminert 111 kandidater totalt, det samme som i 212. Disse fordelte seg slik: 36 masterkandidater, 65 bachelorkandidater og 1 PPU kandidater. Utover Skapende kuratorpraksis har KHiBs tilbudsomfang innen etter- og videreutdanning (EVU) økt i 213. Dette har sammenheng med økt fokus på EVU-virksomheten, bl.a. gjennom fastsetting av resultmål og bedre incentiver for måloppnåelse på EVU. Avdeling for design har i 213 sett på organiseringen av avdelingen. I dette arbeidet har man, i likhet med Avdeling for kunst (omorganisert høsten 212), prioritert kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) og forskning som premiss for faglig aktivitet og utdanning. Sektormål 2 om kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Ved bruk av avsatte KU-midler fra tidligere år, og kun begrensede nye budsjettmidler, har KHiB opprettholdt et tilsvarende budsjett-/ aktivitetsnivå som tidligere år til kunstnerisk utviklingsarbeid for det faglige personale (KU-prosjekter). KHiB har i 213 utarbeidet KU-handlingsplan for perioden Etter betydelig innsats leverte KHiB en gjennomarbeidet og god søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole, og er svært tilfreds med NOKUTs ekspertkomité sin konklusjon og anbefaling om at deltakelsen i det institusjonsovergripende kunstneriske stipendprogrammet akkrediteres, og at Kunst- og designhøgskolen i Bergen akkrediteres som vitenskapelig høyskole. I 213 har KHiB hatt 8 aktive stipendiater. 1 stipendiat var finansiert av avsatte KU-midler innen ordinær budsjettramme Kap 26 og disputerte i oktober 212, men sluttbedømmelse er godkjent først i 213. Det samme gjelder 1 stipendiat som ble finansiert av NFR-prosjektet Kunstnerisk verdiskapning. KHiB mottok midler til 1 ny stipendiat høsten 213. KHiB fikk i 213 tildeling fra prosjektprogrammet til KU-prosjektet Topographies of the obsolete. Med dette har KHiB hatt 3 aktive KU-prosjekter i 213 med støtte fra programmet. NFR-prosjektet Curating craft ble avsluttet våren

10 KHiB er operatør for program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Arbeidet som operatør er omfattende, men i godt gjenge. Sektormål 3 om formidling, samfunns og næringsliv KHiBs avgangsutstillinger for MA kunst og MA design har vært møtt med god publikums- og medieinteresse for 213. KHiB har et godt samarbeid med aktuelle formidlingsinstitusjoner, og kunst- og designhøgskolens tilsatte har høy aktivitet i forhold til utstillinger, fremførelser og lignende innen sine områder. KHiB har gjennom bruk av avsatte publikasjonsmidler, samt noe nye budsjettmidler, opprettholdt et tilsvarende budsjettnivå for publikasjonsvirksomhet som tidligere år. KHiB har hatt stor aktivitet i forhold til samarbeid med lokale myndigheter og næringsliv. Gjennom målrettet arbeid for samarbeid med eksterne har KHiBs eksternfinansierte aktiviteter økt noe i 213. KHiBs økte ressursinnsats for eksternt samarbeid og etter- og videreutdanning bidrar til å styrke og profesjonalisere KHiBs bidrags- og oppdragsvirksomhet. Sektormål 4 om forvaltning og effektiv ressursutnyttelse 1. august 212 ble de 2 kunstavdelingene Avd. kunstakademiet og Avd. for spesialisert kunst slått sammen til én avdeling Avdeling for kunst. I 213 har Avdeling for design og Fellesnivået arbeidet med ny organisering. Styret opprettet et nytt organisatorisk nivå ved Avdeling for design, med opprettelse av to grupper for kunstnerisk utviklingsarbeid: KU-gruppe innen visuell kommunikasjon og KU-gruppe innen møbel, rom & interiørarkitektur. Også i 213 har det pågått en prosess for å videreutvikle støtteapparatet knyttet til KHiBs kjernevirksomhet. I 213 vedtok KHiBs styre å opprette Enhet for avdelingsstøtte, som skal løse operative administrative oppgaver i avdelingene. Det pågår fortsatt en prosess for reorganisering av øvrige teknisk/administrative ressurser. Utover organisasjonsutviklingsprosessene har KHiB i 213 bl.a. prioritert utvikling av administrative støttesystemer, prosjekt for utvikling av læringsstøtte og arbeidet med å akkrediteres som vitenskapelig høyskole. KHiB har hatt fokus på IKT sikkerhetsarbeid også i 213, bl.a. er nytt IKT-reglement tatt i bruk, risiko- og sårbarhetsanalyser er utarbeidet med bistand fra UNINETT for systemer med persondata, ny sikkerhetskopi- og kriseløsning ble installert i april/mai 213. KHiB har revidert prosedyrebeskrivelsen for kvalitetsutviklingsprogrammet ved KHiB. KHiB arbeider aktivt med å rekruttere fagpersoner med høyeste kompetanse. For å sikre fornyelse og relevans benytter KHiB i stor utstrekning åremålstilsettinger for faglige stillinger, i samsvar med universitets- og høyskoleloven. KHiB har hatt relativt stabile stillingsressurser på ca. 8 årsverk. KHiB er tilfreds med å ha en kvinneandel på over 5 % av totalt antall ansatte og på over 5 % i faglige stillinger. KHiB har i flere omganger forespurt departementet om økte midler til investeringer, og har i 213 gjennomført viktige investeringer med utstyrsmidlene som KD tildelte desember 212. KHiBs leiekontrakter utløper 215/216. Estimert tidspunkt for samlokalisering i nytt bygger er medio 217 i henhold til byggeprosjektets fremdriftsplan p.t. Se kap. 8. 8

11 6. UTVIKLING I AVSETNINGER KHiB har de siste årene spesifisert avregninger av bevilgningsfinansiert virksomhet på kapitler og hovedoppgaver. Note 15 viser KHiBs utvikling i avsetninger fra til fordelt på disse oppgavene. Kunst- og designhøgskolen hadde i 213 samlede inntekter på kr og driftskostnader på kr Etter netto finanskostnader (-75 ) gir det et driftsresultat fra årets virksomhet på kr (jfr. vedlagte resultatoppstilling). Netto avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet (kr ) er resultatført og balanseført som økt avsetning. Med det øker avregning av bevilgning og bidragsfinansiert aktivitet (jfr. note 15 og balanseoppstillingen). Avsetningene for Ikke inntektsført bevilgning og bidrag reduseres som følge av at kr 3.5 i utstyrsmidler tildelt desember 212 er inntektsført i 213. Avregning av statlig og bidragsfinansiert aktivitet går m.a.o. opp fra 212 til 213. I forhold til å forklare avsetningene er det hensiktsmessig å skille mellom de ulike budsjettområder; dvs. Kap 26 (ordinær bevilgning), Kap 281 (Fellesmidler UH-sektoren) og NFR-midler. Note 15 og spesifisering pr budsjettkapittel i teksten under gir detaljer vedrørende avsetningene Note 15 I Inntektsførte bevilgninger og bidrag Avsatte midler innen kap 26 (ordinær bevilgning) Kunst- og designhøgskolen har gjennom flere år ført en økonomistyring der ubrukte midler av ordinær bevilgning kan overføres fra en budsjettperiode til den neste. Dette er overføringer som er nødvendig for å dekke inngåtte forpliktelser (og til eventuelle reserver). En rekke av de avsetningene som gjøres er bundet og forutsatt disponibel ved budsjettfordeling 213. Avsetningene innen Kap. 26 fremkommer slik pr : Investeringsformål (kr ): Av midler budsjettert til investeringsformål er hhv. kr. 532 ikke tildelt konkrete investeringsprosjekter, mens kr 1.12 står ubrukt etter tildeling pr Disse midlene er i sin helhet avsatt til investeringsformål for 214. Av ubrukte tildelinger vil avdelingene få overført sum ubrukte investeringsmidler pr avdeling til 214. Det må følgelig foretas en gjennomgang av hvilke konkrete investeringer som er utsatt og fordeling på disse. Fellesfaglige tiltak (kr 2.8 ): KU- og publikasjonsmidler strekker seg ofte over flere år, følgelig vil det alltid være store tidsmessige forskyvninger i forhold til effektuering av tildelte prosjektmidler. Avsetningene er noe redusert i forhold til fjoråret og utgjør følgende: - KU-midler (kr 778 ): Dette er midler til tildelte aktive KU-prosjekter, bl.a. tildelinger foretatt i november Publikasjonsmidler (kr 524 ) vedrører aktive prosjekter og rest av disponibel publikasjonspott til fordeling Kompetansemidler (kr 35 ) utgjøres i hovedsak av aktive prosjekter og prosjekter tildelt i november 213 for bruk i Prosjektmidler som ikke er tildelt/brukt (kr 278 ) må gjennomgås for evt. videreføring, men er inntil videre avsatt som forpliktelse. 9

12 - Rom 8 visningsrom (kr 15 ) udisponert fra 213, og øremerket i forbindelse med budsjettfordeling 214. Strategiske tiltak (kr 3.58 ): Avsetningene øker i 213. En vesentlig del av disse avsetningene var forutsatt disponibel ved budsjettfordeling av strategiske midler for 214. Avsetningene til strategiske tiltak utgjøres av midler til organisasjonsutvikling (kr 55 ), web-utvikling (kr 15 ), arbeid med byggeprosjektet (kr 1.8 ), administrative systemer (kr 82 ), bidrags- og oppdragsprosjekter (kr 26 ). Andre avsetninger (kr ). Øker noe fra 213, og utgjøres av rest udisponerte midler ved enhetene etter bundne avsetninger over, samt midler ufordelt av styret (se note 15): - Udisponerte midler ved enheten utgjør til sammen kr 3.9 og øker. Fellesnivået har etter avsetninger et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 925. Avdeling for design har et mindreforbruk på kr 2.9 for 213. Avdeling for kunst viser et regnskap som er helt i budsjettbalanse. - Ufordelte midler ved styret (kr ) reduseres, og utgjør reserver 213 (kr 149 ) og rest av ufordelte midler (2.375 ). Av samlede udisponerte midler utgjør Andre avsetninger på kr avsetninger uten bindinger /føringer for 213, og er en økning med kr 657 siden Avsetningene som er helt uten bindinger utgjør 4,8 % av disponibelt budsjett kap. 26 i 213. Tilstrekkelige reserver er avgjørende for å kunne håndtere uforutsette kostnader og behov for nødvendige endringer i budsjettprioriteringer. Disse ubundne avsetningene var ved budsjettfordeling forutsatt å være KHiBs reserver i 214. Følgelig budsjetterte ikke KHiB med reserver av tildelt rammebevilgning for 214. Reservene bidrar til å redusere sårbarheten og gjør at KHiB kan opprettholde et tilfredsstillende økonomisk handlingsrom også for 214. KHiB bør ha minimum 2-3 % av årlig bevilgningsramme i reserver. For 214 utgjør KHiBs reserver ca. 5 %. Avsatte midler innen kap 281 (Fellesmidler universiteter og høgskoler) Avsetningene vedrørende Kap. 281 er bundet og fremkommer/kan forklares slik: KHiBs utstyrsmidler (kr ). Av tildelingen på kr 3.5 er det fordelt kr til konkrete prosjekter. Flere av disse er fortsatt under arbeid, følgelig gjenstår det en del ubrukte midler som overføres til 214. KHiBs stipendiater (kr ). Avsetningene øker som følge av refusjoner ved stipendiaters fravær, samt fellesmidler avsatt for å sikre finansiering av stipendiaters gjennomføring og merfinansiering av prosjekter. KHiBs prosjekter fra prosjektprogrammet (kr ). Negativ avsetning innebærer at sum forbruk er høyere enn sum tildelinger fra prosjektprogrammet. Dette skyldes at programmet tildelte beløp er likt periodisert over prosjektenes tidsrom, mens forbruket varierer. Det er prosjektet Re:place, som i all hovedsak er ferdigstilt, men der 1/3 av bevilgning tildeles i 214 som er årsak til merforbruk. Prosjektet Pictogram.me har lav regnskapsbelastning i 213 som følge av utsettelse, mens Topographies viser regnskap omtrent i hht. Inntektsført bevilgning. Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (kr 2.66 ). Av tildelt bevilgning er det midler til drift av programmene som inntektsføres. Avsetningene reduseres betydelig gjennom 213. Årsaken er at av midler tildelt stipendiatprogrammets drift og produksjonsstøtte er det avsatt midler til produksjonstilsagn, samt en ekstra stipendiatstilling i balansen, mens det resterende er 1

13 inntektsført til drift av programmet. Driftskostnader utover dette er finansiert av tidligere avsetninger. For prosjektprogrammet er det ikke inntektsført bevilgning for 213, men brukt av avsetninger for å drifte programmet. Avsatte NFR-midler Det er ingen avsatte NFR-midler pr Note 15 II Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Avsetningene for ikke inntektsført bevilgning reduseres ved at kr 3.5 til utstyrsmidler, tildelt i desember 212 er inntektsført i 213. Avsetninger vedrørende ikke inntektsførte bidrags utgjøres av bidragsinntekter som pr står uopptjent. I sum utgjør disse - kr INVESTERINGER I PERIODEN OG PLANLAGTE INVESTERINGER KHiBs balanse viser at varige driftsmidler øker betydelig pr i forhold til Dette har sammenheng med at investeringene i varige driftsmidler har vært høyere i 213. Det er flere investeringer i 213 til maskiner, utstyr m.m. som aktiveres i balansen som varige driftsmidler (anleggsmidler). For å imøtekomme et betydelig investeringsbehov har KHiB i tillegg benyttet en vesentlig del av overførte midler fra 213 til oppgradering av lokaler og opprustning av utstyr. KHiB overførte ca. 1,7 mill kr til investeringsformål til 213. I tillegg har KHiB budsjettert med kr 2,6 mill i nye investeringsmidler for 213, samtidig som KD tildelte 3,5 mill i utstyrsmidler som kan støtte opp om KU og utdanning. Samlet utgjør dette 7,8 mill kr i disponible investeringsmidler og gjorde at KHiB kunne foreta et betydelig løft på investeringer og utstyr i 213. For 214 har KHiB budsjettert med kun 2,2 MNOK i nye investeringsmidler, men vil fortsatt disponere en del av investeringsmidler fra 213. Alle udisponerte midler i 213 er øremerket til investeringsformål i 213. Det overføres midler til pågående prosjekter, men også noe til nye tildelinger. Behovet for oppdatert og funksjonell infrastruktur, enten det er lokalers egnethet, IKT, utstyr eller maskiner, er stort og økende for KHiBs virksomhet. Selv om KHiB har forventninger til betydelige infrastrukturoppgraderinger i forbindelse med samlokalisering i nytt bygg, så er det over 3 år til. I kunst- og designhøgskolens budsjettforslag de siste årene har vi fremmet forslag om en permanent økning i bevilgningsrammen på minimum 5, mill. kroner for å styrke rammen til investeringsformål. 8. RESSURSUTFORDRINGER KHiB har gjennom effektiv utnyttelse av fullfinansierte nye studieplasser, kombinert med varsom bruk av midler og planlagte overføringer av budsjettmidler fra et år til det neste sikret disponible midler og unngått budsjettkutt de siste årene. KHiB er likevel bekymret for utviklingen i enkelte vesentlige kostnadsposter fremover: 11

14 Lokaler, husleie og investeringer: Den spredte lokaliseringen i 6 ulike bygg vanskeliggjør og fordyrer både faglig arbeid på tvers av avdelingene, og mulighetene for å skape gode læringsarenaer og sosiale møteplasser for studenter og ansatte. Studietilbudet ved KHiB er etterspurt med mange søkere pr studieplass. Kunst- og designhøgskolen i Bergen må gis rammevilkår for vekst også i infrastruktur - i forhold til å kunne bidra til å tilby et nasjonalt økende behov for studieplasser i tiden fremover. Oppdatert og moderne infrastruktur - i form av både egnet bygningsmasse og utstyr vil være kritiske suksesskriterier fremover. En styrket ramme til investeringer og utstyr kan bidra til økning i kvaliteten på studietilbudet og også redusere faren for konkurransevridning i forhold til den andre nasjonale utdanningsinstitusjonen innen våre fagområder, KHiO. KHiB ser frem til samlokalisering, og er svært glad for at det ble gitt startbevilgning til nytt bygg i revidert nasjonalbudsjett 213. KHiBs nåværende leiekontrakter utløper 215 og 216. Selv om det nå forventes en rask byggeprosess, vil det bli behov for å forlenge eksisterende leiekontrakter for en kortere eller lengre periode. Usikkerhet i forhold til forlengelse av eksisterende leieavtaler og kostnadene ved dette utgjør en betydelig risiko for KHiBs virksomhet i denne perioden. De siste årene har behovet for økt areal blitt mer presserende. Det er særlig tilførselen av nye studieplasser som gir et økt press på eksisterende lokaler. Som følge av dette setter KHiB av midler til å kunne leie tilleggsarealer i løpet av 214. Det er avsetninger av udisponerte midler og en andel av bevilgninger til nye studieplasser som gir KHiB økonomisk handlingsrom til arealutvidelse. KD bes medvirke til å sikre KHiB funksjonell infrastruktur og lokaler frem til (og etter) samlokaliseringen. Det er avgjørende at KHiB gis full kompensasjon for økning i husleiekostnader i årene fremover, først og fremst for å sikre at kvaliteten i det faglige tilbudet og arbeidet opprettholdes. KHiB er glad for engangstildeling til utstyr som er tildelt fra KD, men vil påpeke behovet for en permanent styrking av bevilgningsrammen. Administrasjon og forvaltning av ressursene: Oppmerksomheten på administrative områder og ressursforvaltning har vært og er økende. Dette gjelder for eksempel håndtering av anskaffelser, bidrags- og oppdragsvirksomhet, intern kontroll, rapporteringskrav, lønnsområdet, styringssystemer, m.m. Ikke minst gjelder dette også etterspørselen etter støttefunksjoner til faglig ledelse og kjernevirksomheten. KHiB har de siste par år også styrket støttefunksjoner i forhold til dette, men det gjenstår fortsatt å finne løsninger som ivaretar kvalitet innen flere av disse områdene. En vesentlig fordel ved KHiBs størrelse er at vi har bra oversikt over egen virksomhet. Det gir kunst- og designhøgskolen gode muligheter til å foreta riktige prioriteringer, ha avstemte ressurser til ulike oppgaver, og en gjennomsiktig ressursforvaltning. KHiB har gjennom budsjettprioriteringer siste par år sett det nødvendig å styrke funksjoner for bedre støtte, styring og kontroll, samtidig som KHiB har fokus på smarte løsninger og samarbeid om administrativ funksjoner. Også i 213 har KHiB hatt sterkt fokus på hensiktsmessig organisering og forvaltning av ressursene. Organisasjonsutviklingsprosesser knyttet til ny avdelingsstruktur og administrative funksjoner er et høyt prioritert innsatsområde, også i

15 SAK-prosjektet om anskaffelser i Bergen må fremheves som et svært viktig samarbeid, som bør gis muligheten til å fullføre sitt store potensial. KHiB ser etter hvert gode effekter av dette samarbeidet, og ser et stort potensial for en fremtidig modell for organisering og effektiv forvaltning av innkjøpsområdet. Etterspørselen etter teknisk/administrative funksjoner og støtte er økende, og kan på sikt bli vanskelig å balansere i forhold til et tilsvarende ønske om å holde andelen administrative kostnader så lave som mulig. Program for kunstnerisk utviklingsarbeid: Gitt det omfanget stipendiatprogrammet har fått, og det betydelige bidraget KHiB har tilført programmet fra ordinære bevilgningsrammer siden oppstarten i 23, har det fra KHiBs side vært viktig at KD sikrer den nødvendig finansiering av dette nasjonale oppdraget. Det samme gjelder for prosjektprogrammet som ble etablert i 21. Det er positivt at KD har styrket prosjektprogrammets ramme, og styrket driftsmidler til stipendiatprogrammet, selv om angitt sats for indirekte kostnader ikke dekker de faktiske kostnadene. Gitt de avklaringer som er knyttet til finansiering og kostnadsdekning, vil KHiB følge med på kostnadsutviklingen ved operatørfunksjonen for programmene. KD bes også sikre at bevilgninger til drift og operatørs innsats for program for kunstnerisk utviklingsarbeid er i takt med forventet vekst i de to programmene. Bruk av avsetninger: Avsetningene som KHiB bruker er ikke fornybare midler og kan ikke dekke økte kostnader på sikt uten at det går ut over kjerneaktiviteter. Som følge av avsetninger fra tidligere år har en rekke aktiviteter vært mulig å opprettholde i 213 ved å tilføre begrensede nye midler. For senere år vil et tilsvarende budsjettnivå medføre at KHiB må redusere deler av aktiviteten. 9. BEKREFTELSE AV REGNSKAPET Det bekreftes at kunst- og designhøgskolens regnskap er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandarder, med tilpasninger som vist til i vedlagte prinsippnote. Styret godkjenner avlagt årsregnskap 213 med styrets innspill, og gir høgskoledirektør fullmakt til å foreta eventuelle nødvendige endringer til rapporteringen. Bergen, 5. februar 214 Paula Crabtree rektor/styreleder (s) Cecilie Ohm høgskoledirektør 13

16 Sum driftsinntekter Driftsinntekter Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer RE.7 Andre driftsinntekter Salgs- og leieinntekter Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Inntekt fra bevilgninger RE.2 RE RE I 593 RE4 847 RE RE.1 Note Referanse Tilskuddsforvaltning og andre overføririger fra staten Sum tilskuddsforvaltning og andre overforinger fra staten Utbetalinger av tilskudd til andre 1 Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre 1 Sum inrikrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Overføringer til statskassen 9 Inntekter av gebyrer og avgifter direkte til statskassen 9 Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Sum disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital 8 Disponeringer Periodens resultat Avregninger Sum avregninger -I Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Resultat av ordinære aktiviteter I Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper mv. Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Sum finansinntekter og finanskostnader Finanskostnader Finansinntekter Finansinntekter og finanskostnader Ordinært driftsresultat I Sum driftskostnader Andre driftskostnader Nedskrivninger 4,5 Varekostnader Lønn og sosiale kostnader Avskrivninger 4, Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4,5 Driftskostnader Org.nr: yirksomhet: Kunst- og designhøgskolen i Bergen Resultatregriskap RE.34 RE32 RE33 RE.31 RE.3 RE.28 RE.27 RE.26 RE.25 RE.23 RE.24 RE.22 RE21 RE.2 RE.19 RE.17 RE.18 RE.16 RE.15 RE.12 RE.14 RE.11 RElO RE13 RE.9 RE.8

17 Il Varige driftsmidler Sum immaterielle eiendeler Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler Forskning og utvikling I Immaterielle eiendeler A. Anleggsmidler EIENDELER Note Al Al.1 4 Ai Sum eiendeler By. i Sum omløpsmidler BIV.5 Sum kasse og bank BIV.2 BIV.4 BIV.3 Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre kontanter og kontantekvivalenter Andre bankinnskudd 17 BIV.1 IV Kasse og bank Tøyenfondet og Observatoriefondet 8 Sum finansielle omløpsmidler Blli.1 BilI.1 III Investeringer Sum fordringer Bll.4 Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter 16 Bll.3 Bli.2 Kundefordringer Bll.1 II Fordringer B13 Bi.2 Varebeholdninger 12 Forskuddsbetaiinger til leverandører 12 Sum varebeholdning og forskudd til leverandører Bl.1 I Varebeholdning og forskudd til leverandører B. Omløpsmidler Sum anleggsmidler AIV.1 Sum finansielle anleggsmidler Alll.1 Investeringer datterselskaper i il Investeringer i tilknyttet selskap 11 Investeringer og aksjer og andeler 1 1 Obligasjoner og andre fordringer Alll.2 Alll.3 Alll,4 Alll.1 III Finansielle anleggsmidler All.1 Beredskapsanskaffelser 5 Sum varige driftsmidler Maskiner og transportmidler 5 i Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende All.3 All.4 All.5 All.2 Bygninger, tomter og annen fast eiendom 5 i 6 i 6 Anlegg under utførelse 5 All.1 Virksomhet: Kunst- og designhøgskolen i Bergen Balanse

18 Sum opptjent virksomhetskapital C.4 Innskutt virksomhetskapital C.3 Sum innskutt virksomhetskapital I Innskutt virksomhetskapital C. Virksomhetskapital VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD Note Opptjent virksomhetskapital 8 Il Opptjent virksomhetskapital.2 8 c.1 Sum virksomhetskapital og gjeld DVI. 1 Sum gjeld DV. I Sum avregninger DIV.4 DIV.5 DIV. 3 DIV.2 Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (nettobudsjetterte) Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 15 Avsetning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) DIV.1 IV. Avregning med statskassen Sum kortsiktig gjeld DllI.7 Dlll.6 DIII.5 DII.4 DIll.3 DlIl.2 Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter 16 Skyldige offentlige avgifter Skyldig skattetrekk DllI.1 øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld DIl.1 Dll.1 Sum avsetning for langsiktige forpliktelser DL3 Andre avsetninger for forpliktelser Dl.2 Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, Dl.1 I Avsetning for langsiktige forpliktelser II Annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld. Gjeld Sum virksomhetskapital c.l Virksomhet: Kunst- og designhøgskolen i Bergen Balanse

19 NI.9 Ni.8 N1.7 N1.6 Ni.3 Ni.5 NI.4 Ni.2 N1.i Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartemenfet Sum gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv. (linje RE.4 i resultatregnskapet) Sum tilskudd og overferinger fra andre (linje RE3 i resultatregnskapet) I intestet-ingerskal behandles etter forplikiel.sesmodellen og spesilisreres i KD-avsttittet. t-hvut.-igr bidrag skal spesifiserespå egne linjer eller i egne avsnitt under oppsti/lingen. Midler som hen sto s til Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger. 554 ti + utsatt inntekt fra mottatte gaver/gsvcforsterkninger (+) - ikke intttektsforte gaver og gssetbrsterkninger (-) Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden Ti/skudd fra gater og gateforsterkniutger * behandles etter foroliktelsesmodellen og spesl/isreres i KD-ittsnittev nvesentlige bidrag skal spesifiserespå i egne at-snitt uflder oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater Periodens tilskudd/overføring fra EtJs ramnseprograns for forskning Periodcns tilskudd/overføring fra Ett til undervisning og annet Periodens tilskudd/overføring fra andre - utbetaling av tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond til andre (-) - utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) Periodena tilskudd/overføring fra næringsliv og private Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og slifielser Ti/skudd til annen bidragsfinansiert aktivitet * behandles etter /orpliktelsesmodellen og,vpesifisreres i KD-avsnittei. 4Vesentlige bidrag saal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler son, beni-ttes til investeringer skal Sum tilskudd og overforinger fra andre statlige forvaltningsorganer Tilskudd og orerfhringer fa andre statlige forvaliningsorganer * Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) Periodens tilskudd /overføring fra NER Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) Vesentlige tilskudd/orerforinger skal spesiliserespti egne linjer under oppstillingen. Sum tilskudd og over]bringerfra andre departement Vesentlige rildelinger skal spesifiset-es ph egne linfer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgnh,,gerfra Kunnskapsdepartementet * spesijikasjon; Utstyrsmidler tildelt desember 212 spesilikosjon.- Prosjekrprogramrnidler KH1B (prosjekt 72*) i 566 *rpesjjjkaçjon. Program/hr kunstnerisk uniklingsarbeid (prosjekt 7*) spesi/ikasjon: Stipendiater KHIB (prosjekt 7? ) Andre poster som vedrorer bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet* inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (-) - brutto benyttet til inuesteringsfornvil I varige driftsmidler av periodens bevilgning I drifistilskudd (-) - ubrukt bevilgning til investcringsformhl (bruttobudsjetterte virksomheter) - utbetaling av tilskudd til andre (-) Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet * Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) i Note I Spesifikasjon av driftsinntekter Virksomhet: Kunst- og designhøgskolen i Bergen N1.48 Ni.44 Ni.43 Ni.42 N1.41 Ni.4 Ni 38 N1.34 N1.35 N1.37 Ni.33 Ni.36 N1.22B N1.32 N1.36A Ni.22A Ni.35A Ni.31 Ni.3 Ni.29 N1.23 Ni.2 Ni.19 Ni.i Referanse

20 Inntekt fra oppdragsfinansierl aktivitet Kommunale og F5dkeskommunale etater salgs Andre og lei,inntekter I 41 Andre salgs- og leieinntekter 343 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 25 N1.55 N1.56 Organisasjoner og stiftelser Statlige etater Næringsliv/privat Andre 25 N1.54 o N1.49 N1.5 Nl.51 Nl.52 Salgs- og lejeinntekter Difieranse Kontrollsum forskningsfondene skal som hovedregel behandles regnskapsmessig som bidrag (regnskapet for 213 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvalfningsorganer. Norges forskningsrild Og de regionale Sum driftsinntekter N1.67 slsnirtet/br innkrerningsrir/sovhe i resulrsiu-egnskapei og spesifiseies i note 9. * l csenrlige inntekter ut denne typen.nka.spesiffseres p,i egne linje, eller i egne o,sniu. sun, skal uve,isres til snur ukossen. skutt slike,nidler klassi/iseres som innreuningsu:rkwunhet og puesrnwu s i i,,stilusjo,,en. Dersom institusjonen krever inn gebi er eller Inoltar midler knvuer til lisess, rpå regne cv staten og Dette avsnitles skal bare brukes når gebj rerene eller lisensene skal klassiflseres se n drifisinutekrjår Sum andre Inntekter (linje RE.2 I resultatregnskap) Nl.66 Sum andre inntekter (linje RE.6 i resultatregnskap) 32 Nl.65 Nl.63 Nl.62 Øvrige andre inntekter I N1.62 Andre inntekter Gaver som skal innteksfores 2 Øvrige andre inntekter Øvrige andre rntekter* 32 Nl.61 Sum salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskap) N16 Sum andre salgs- og Ieieinntekler N1.59 Andre salgs- og leieinntekter* N1.57 Andre salgs- og leicinntekter N1.56 Note I Spesifikasjon av driftsinntekter, forts

21 Sum lønnskostnader N2.7 Lønninger N2.1 Feriepenger N2.2 Andre ytelser N2.6 Arbeidsgiveravgift N2.3 Pensjonskostnader* N Sykepenger og andre refusjoner N2.5 Differanse Kontrollsum Premiesatsfhr 212 har vært 12,9 prosent. regnskapsåret. Pensjoner kostnadsfores i resultatregnskapet basert på faktisk pålopt premie for Premiesats for 213 skal være 12,16 prosent. bruttoprinsippet,): *Gjelde,. virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har imntakfra Antall årsverk: 85,5 N2.8 Note 2 Lønn og sosiale kostnader Virksomhet: Kunst- og designhøgskoen i Bergen

22 Husleie N Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler N3.4 Vedlikehold egne bygg og anlegg 28 N3.2 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler N3.3 Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv N3.5 Mindre utstyrsanskaffelser N3.6 Kontrollsum Differanse V (*) Spesifiseres ) tterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bor fremgå av regnskapet Sum andre driftskostnader N3.1 1 øvrige driftskostnader (*) N3.1 Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne N3.8 Leie av maskiner, inventar og lignende N3.7 Reiser og diett N3.9 Note 3 Andre driftskostnader Virksomhet: Kunst og designhøgskolen i Bergen

23 N4.8 Anskaffelseskost Anskaffelseskost Ncdskrivningcr pr Akkuinulerte avskrivninger N4.6 N4.7 +/- fra eiendel under utførelse til annen gruppe (+/-) -Avgang anskaffelseskost pr Akkumulerte nedskrivninger pr Tilgangpr Rettigheter -Ordinære avskrivninger pr _ç F&U SUM mv. N4.2 N4.3 N4.5 N4.4 N4.3A N4.1 Referanse Sum investeringer og påkostninger i immaterielle eiendeler N4.11 linmaterielle eiendelcr Regnskapsposten består av investeringer og pakostninger for: hvilke immaterielle eiendeler institusjonene har anskaffet i perioden når kostprisen overstiger kr. 3. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger kostnadsføres som andre driftskostnader. Universiteter og høyskoler som kostnadsfører anskaffelser av anleggsiuidler, skal oppgi (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og levetiden er over 3 år. Avskrivningsatser (levetider) Spesifikt 5 ar / lineært Balanseført verdi N4.1 -Akkumulerte avskrivninger avgang pr N4.9 Note 4 Immaterielle eiendeler Virksomhet: Kunst- og desigrihøgskolen i Bergen