cct LL STYRESAK # 51/10 STYREMØTETDEN Vedrørende: BUDSJETT 2012: AVLAGT ÅRSREGNSiP 2012 ForsLag til vedtak: Ved Legg: TidLigere dokumenter:

Transkript

1 AVLAGT ÅRSREGNSiP 212 STYREMØTETDEN BUDSJETT 212: Vedrørende: STYRESAK # 51/1 Bergen Academy ofart and Design A: Strømgaten i, goi Bergen, Norway T: +t F: E: khib@khib.no W: Kunst- og deslgnhøgskolen i Bergen, Bergen Academy ofart and Desgr cct LL Bergen, den Saksfremlegg og vedtak i Sak 51/1 på styremøtet TidLigere dokumenter: balanse og noter.. Utkast til foreløpig årsregnskap 212 med ledelseskommentarer, resultat, Ved Legg: fullmakt til å foreta eventuelle nødvendige endringer til rapporteringen. Styretgodkjenner avlagt årsregnskap 212 med styrets innspill, og gir høgskoledirektør ForsLag til vedtak: k Kunst-ogclesignhøgskolen i Bergen

2 - Foreløpig - Ende/ing årsregnskap endres til avlagt årsregnskap. årsregnskap endres til revidertårsregnskap. forbindelse med regn skapsrapporteringen: I KDs brev datert om regnskap for 212, har KD presisert følgende endring i begreper i AvLagt årsregnskap 212 Forslag til avlagt årsregnskap 212 for Kunst- og designhøgskolen i Bergen. i 1. Avlagt årsregnskap 212 med ledelseskommentarer 2. lnternregnskap 212 VEDLEGG: økonom isjef Øivind Cecilie Ohm / høgskoledirektør foreta eventuelle nødvendige endringer til rapporteringen. Styretgodkjenner avlagt årsregnskap 212 med styrets innspiil, og gir høgskoledirektørfullmakt til å Forslag til vedtak: ledelseskomm enta rene. Se også internregnskapet for resultater og utvikling i avsetninger som er omtalt i Med unntak av en oversiktstabell i ledelseskommentarene oversendes ikke internregnskapet til KD. budsjettmidlerfor 212, og styrets vedtatte budsjettfordeling på hovedbudsjettenheter/-områder. nternregnskapet i vedlegg 2 (siste side) viser en oversikt som samsvarer med tildelte og avsatte KH1Bs intern regnskp 212: Ledelseskommentarene skal inneholde styrets vurdering av institusjonens drift i regnskapsåret. Avlagt årsregnskap 212 har leveringsfrist til Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen kan bli mindre justeringer i regnskapet. Kontantstrømoppstilling, m.m. ferdigstilles til fristen. Avlagtårsregnskap skal godkjennes av kunst- og designhøgskolens styre eller den styret bemyndiger. Avlagt årsregnskap 212: Vedlagt er ledelseskommentarer, resultatregnskap, balanseoppstilling og sentrale noter. Arbeidet med å fremstille årsregnskapet vil foregå helt frem til fristen, og det tas forbehold om at det og KHiBs internregnskap 212. Saksfremlegget er to-delt: Avlagt årsregnskap 212 slik det rapporteres til Kunnskapsdepartementet k. Bergen Academy ofart and Design Kunst- og designhøgskolen i Bergen

3 2. Vesentlige endringer i resultat- og balanseposter 2 3. Disponibel bevilgningsramme ResuLtatbudsjett i forhold til resultatregnskap 3 9. Bekreftelse av regnskapet Trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader Investeringer i perioden og planlagte investeringer Note i 5 II Note i 5 I Inntektsførte Ikke bevilgninger og bidrag 9 6. Utvikling i avsetninger 9 5. Gjennomføringen av budsjettet relatert tiltildelingsbrevet Institusjonens formål 2 inntekts[ørte bevilgninger og bidrag i INN HOLDSFORTEGN ELSE: LEDELSESKOMMENTARER TIL AVLAGT ÅRsREGNsP 212 k. Bergen Academy ofart and Design Kunst- og designhøgskolen i Bergen

4 forskning og erfaringskunnskap, drive kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, formidle tilbud om etter- ogvidereutdanning. og design, sikre at utdanningen er basert på det fremste innen kunstnerisk utviklingsarbeid, hvilken rolle kunst og design spiller i dagens og fremtidens samfunn, samt gi eller organisere kunnskap om virksomheten, utbre forståelse for kunst og design og være aktiv i debatten om Kunst- og designhøgskolen i Bergens formål er å tilby høyeste utdanning i Norge på feltene kunst 1. INSTITUSJONENS FORMÅL k 2 Kundefordringene er redusert siden sammenheng med investeringsnivået så langt i 212 (jfr. også note i). Av KHiBs eiendelerviser anleggsmidler en liten økning i forhold til balansen pr , og har BaJnseposter; Kostnadssiden viser en begrenset økning i lønn og sosiale kostnader i forhold til samme Driftsinntektene viser økning i inntekt fra KD-bevilgninger i forhold til samme periode i fjor. I utviklingsarbeid. periode i fjor. Dette har sammenheng med en del vakanser i stillinger. Kostnader til drift av eiendom og lokaler er også noe Lavere enn 211. Forøvrig er det ingen 212 er dette som forventet. I forbindelse med budsjettprosessen for 213 har KHiB innen kap 26 planlagt med betydelige overførte midler fra 212. KHiB har et positivt driftsresultat pr 212, dvs. at kostnadssiden er lavere enn inntektssiden. For vesentlige endringer i noen poster. Andre driftskostnaderviseren nedgang i forhold til 211. Husleiekostnaderviseren nedgang. studieplasser og økning i (Ds tildelinger til drift av stipendiatprogram for kunstnerisk tillegg til generell justering for prisvekst følger dette av siste konsekvensjustering av nye Tilskudd og overføringer fra andre er derimot vesentlig lavere enn 211 som følge av lavere NFR Dette skyldes fjorårets Leiekostnader i forbindelse med MA-utstilling og NFR-prosjektet K-verdi. bevilgninger. Resultatposter: arbeid forvitenskapetig høgskole, utvikling av læringsstøttesystem og andre administrative Omtalte endringer i resultat- og balanseposter relateres til sammenligning med 211-tall: avsetningene. Dette er knyttet til en økning i avsatte reserver og investeringsmidler. Uten disse avsetningene pr 3L12i2, ville det vært problematisk for KHiB å planlegge for nødvendige strategiske formål, som organisasjonsutvikling i begge fagavdelinger og administrasjonen, Resultatet innebærer at avsetningen øker noe. Dette gjelder både bevilgning kap 26 og kap 281. Resultatet som vedrører KHiBs ordinære rammebevilgning (kap 26) viser en svak økning i systemer, samt full kostnadseffekt av nye studieplasser tilført 29. Kunst- og designhøgskolens resultatregnskap for 212 viser et positivt resultat pr 3L12i2. 2. VESENTLIGE ENDRINGER I RESULTAT- OG BALANSEPOSTER Bergen Academy ofart and Design Kunst- og designhøgskolen i Bergen

5 - Drift. - Prosjektprogrammet. Stipendiatprogrammet For å sikre samsvar/kongruens i rapportering er det noen endringer i hvordan regnskapsdetaljene utviklingsarbeid. Posten ikke inntekts[ørte beviigningerog bidrag øker siden 211. økningen skyldes 3,5 MNOK tildelingen har KHiB forutsatt bruk av disse midlene i 213. som KHiB i desember 212 ble tildelt i utstyrsmidler over kap 281. Som følge av tidspunktet for stipendiatmidler ved andre høgskoler og prosjektprogrammidler er ført som Annen kortsiktig gjeld balan i sen. KHiB5 kortsiktige gjeld er økt vesentlig og skyldes at bevilgningene som ved rører siden 211, som har sammenheng med økninger i bevilgningertil bla. program for kunstnerisk KHIBs omtøpsmidler/bankinnskudd i Norges Bank viser en betydelig økning i bankbeholdning k 3 med kr og tilskudd fra NFR for å balansere kostnadssiden, og saldert på posten Andre driftsinntekter. I Resultat. budsjettoppfølging det menes at kunst- og designhøgskolens budsjettenheterthdeles et kostnadsbudsjett, og ikke vedlagt er likevel inntektssïden presentert med tildelinger fra KD et resultatbudsjett. Ved KHIB fordeles ikke tilskuddene fra KD (eller NFR) ut på budsjettenhetene som inntekter. Med 4. RESULTATBUDSJETT FORHOLD TIL RESULTATREGNSKAP 26 er inntektsført med kr pr , mens tilskudd gitt over Kap. 281 er inntektsført kr (inkl. aktiverte investeringer og avskrivninger). KHiBs ordinære bevilgning over Kap KHiB har pr inntektsført bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (KD) på til sammen KH1B har mottatt NFR-bevilgninger knyttet til sluttfinansiering av prosjektet Kunstnerisk forpliktelse i note 15 del II. Over kap 281 mottok KHiB i desember 212 kr 3.5 i utstyrsmidler. Disse er avsatt som er tilført kr 6.. verdiskapning. I tillegg har KHiB mottatt NFR-mid[ertil 2 mindre prosjekter. er til 23 stipendiater i programmet. ertilført kr 5. til drift og støtte til produksjon og kr kr Over kap 281 er KHiB som operatør av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid tilført kr , - Investeringer. Det er budsjettert med kr 2.6 til investeringsformål for 212. fra KD er kr fordelt til driftsformål (inkludert EVU og reserver). Herunder forstås alle KH1Bs ordinære aktiviteter unntatt investeringer. Av tilskuddet KHiBs rammebevi[gning på kap 26 er kr for 212. KHIB fordeler disponible midler på 3. DISPONIBEL BEVILGNINGSRAMME 212 kap 26 til drifts- og investeringsformål. hvorav; rapportering. fortidligere perioder ( ) vises nå i forhold til hvordan disse fremsto ved tidligere Bergen Academy ofart and Design Kunst- og designhøgskolen i Bergen

6 k Kunst- og designhøgskoten i Bergen Bergen Academy ofart and Design Pr er det ingen vesentlige avvik mellom resultatbudsjett og resultatregnskap på noen av kunst- og designhøgskolens budsjettområder. Imidlertid er resultatbudsjettet på et svært overordnet nivå og det er mer-/mindreforbruk knyttet til ulike oppgaver. KHiB disponerer også midler avsatt fra 211 (avsetninger av statlig og bidragsfinansiert aktivitet), men disse er ikke lagt inn i resultatbudsjettet). Vedlagte resultat-budsjettopp[ølgingsrapport har følgelig noe begrenset informasjonsverd i. Av den grunn er en oppstilling som viser KHiBs interne budsjettfordeling og regnskap pr tatt med. Tabell 2 under inngår ikke som en del av den obligatoriske regnskapsrapporteringen, men ertatt med for å orientere nærmere om KHiBs interne budsjettfordeling og resultater. TabelL 2: Konto Kontobeskrivelse Budsjett 212 Avsetning fra budsjeft2o Regnskap 212 budefl Rest disponibelt Kap 26 Driftsrammer KHiB: FeJiesnivået % Avdeling for kunst % Avdeling for design % Sum driftbudsjett % Kap 26 Investeringsramme KHiB: Sum investeringsbudsjett % I Budsjett ufordelt (reserser) SUMKAP26O % Kap 281 Stipendiater og prosjektprogrammidler KH1B: SUM STIPENDIATER KHIB I % I SUM PROSJEKTMIDLER KHIB % Kap 281 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid SUM PROGRAM KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID % SUMKAP28I % NFR-rridler %.3968J khlbtotaft % Følgende resultater erviktig å bemerke: Kap 26 Driftsrammer:. For begge fagavdelingene er regnskapet pr stort sett i bra balanse i forhold til disponible budsjettmidler. Avdelingene disponerer et rammebudsjett vedtatt av styret og kan innenfor denne rammen foreta disposisjoner mellom ulike budsjettformål. Det fremkommer følgelig mer/mindreforbruk på ulike budsjetterte aktiviteter innen hver avdeling.. Avdeling for kunst: Sammenslåingen fra 2 til 1 kunstavdeling høsten 21 2 var utfordrende også i forhold til økonomistyring, men avdelingen har endt opp med et samlet merforbruk på ca. 1,5 % av bevilgning. Avdelingens merforbruk er dels knyttet til avslutning av eksterne samarbeidsprosjekter.. Avdeling for design: Regnskapet viser svært god budsjettbalanse pr med et regnskapsresultat på 1 % forhold til budsjett. Avdelingen har mindreforbruk som følge av [edïge Iønnsmidler, men dette motvirkes av merforbruk på et pareksterne prosjekter. Det forventes bidragsinntekter på de samme prosjektene, men av forsiktighetsprinsipp er inntektene ikke forskuttert i regnskapet for 212. Med disse inntektene ville avdelingen fremstå med et større mindreforbruk. 4

7 k Kunst- og designhøgskolen i Bergen Bergen Academy ofart and Design. Fellesnivået har et større mindreforbruk som først og fremst er knyttet til strategiske og faglige formål. Dette gjelder strategiske formål som organisasjonsutvikling, arbeid med vitenskapelig høgskole, byggesak, samt faglige formål som KU-prosjekter, publikasjoner og kompetansemidler. Store deler av mindreforbruket er forventet og forutsatt ved budsjettfordelingfor 213. Dette eravsetningertil forpliktelserog midlersom er forutsatt disponible for aktivitet i 213. Kunst- og designhøgskolens øvrige budsjettenheter innen Fellesnivået har stort sett regnskapsresultater innenfor tildelt budsjett.. Budsjett ufordelt (reserver) viser kr 2,966 pr Dette er reserver avsatt ved budsjettering 212 (kr 283 ) og midler som står ufordelt av styret pr (kr ). Disse ufordelte midlene er uten bindinger og utgjør KHiBs planlagte reserver for 213. Kap 26 Investeringer:. KHiB har disponert kr til investeringsformål i 212. KHIB budsjetterte med kr 2.6 i nye budsjettmidlertil investeringerogoverførte investeringsmidlerfra 211 med kr Videre vedtok styret i juni å avsette ytterligere kr 1.75 til investeringsformål i Regnskapet pr viser kr Samtidig er det en del investeringsprosjekter som er satt i gang i høst, men som får regnskapseffekt først i 213. KHiB har i budsjettpremissene vedtatt at enhetene får overført ubrukte investeringsmidler fra 212 til 213, og samtidig at ufordelte investeringsmidler skal overføres til investeringsformål også for 213. Kap 281: KH1Bs stipendiater: Stipendiatmidler som vedrører KHiBs egne stipendiater inntektsføres som bevilgningved KHiB (se nedenfor), mens stipendiatmidler til andre vertsinstitusjoner avsattes i balansen og utbetales ettertildelingsbrevfra programledelsen. Fra stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid har KHiB i 212 mottatt kr i stipendiatmidler finansiert over kap Det gjelder 6 stipendiater hvorav 1 med siste års finansiering samt 3 nye stipendiater fra høsten 212. Regnskapet for KHiBs stipendiaterviser samlet sett et mindreforbruk i forhold til disponible budsjettmid[er. KH1Bs tildelinger fra prosjektprogrammet: Fra prosjektprogrammet er KHiB i 212 gitt tildeling til 2 prosjekter. - Re:place - Pictogram.me ertildelt kr 438 i 212 og regnskapet pr viser et forbruk på kr 369. ertildelt kr 167, men er utsatt og har ikke kostnadsbelastning i 212. Utstyrsmidler tildelt KHiB Disse midlene fremkommer ikke i KHIBs resultat for 212, men er avsatt i balansen for bruk i 213. I desember 212 mottok KHiB utstyrsmidler med kr 3.5 over kap 281. Anskaffelsene må planlegges godt og ta hensyn til driftsmessige forhold som plassering, bygningstiltak, tilsyn, service og vedlikehold. Som følge av tidspunktet for tildelingen har KHiB forutsatt bruk av midlene i 213, og avsatt disse som ikke inntektsført bevilgning, jfr. balansen og note 15 del II 5

8 k Kunst- og designhøgskolen i Bergen Bergen Academy ofart and Design Kap 281: Program for kunstnerisk utvik(ingsarbeid: For 212 er det bevilget kr til program for kunstnerisk utviktingsarbeid. Disse midlene er fordelt som følger i tildelingsbrevet:. Kr 5. ertil drift og produksjonsstøtte. Kr ertit stipendiatmidler. Kr6. ertil prosjektprogrammet Stipendiatmidler er avsatt i balansen og utbetales etter tilde[ingsbrev fra programledelsen. Midler til prosjektprogramtildelinger er også avsatt i balan sen. Midlertil drift programmene er inntektsført med kr 5.52 i dialog med programledelsen. Disponibelt budsjettfor2ol2 inkludererogså udisponerte midlerfra 211. Regnskapsførte kostnader for programdriften utgjør kr pr NFR-midler:. Kunst- og designhøgskolens NFR prosjekt Kunstnerisk verdiskapning (1K-verdi) er avsluttet i 212, og regnskapet for 212 er avregnet mot avsetninger av ubrukt bevilgning.. KH1B har i 212 også aktive NFR-prosjekter Curating craft og Data is political. 6

9 1< Kunst- og designhøgskolen i Bergen BergenAcademyofArtand Design 5. GJENNOMFØRINGEN AV BUDSJETTET RELATERT TIL TILDELINGSBREVET 212 Kunst- og designhøgskolen i Bergen i 212 gjennomført statsoppdraget innenfor de rammer som departementet har stilt til rådighet for institusjonen. Omtale av gjennomføring i forhold til KHiBs prioriterte oppgaver er gjort summarisk med referanse til KDs sektormål nedenfor. For fullstendig omtale av gjennomføring og rapportering vises det til Rapportog pianer2ol2-213 når denne foreligger. Sektormål I om utdanning og kvalitet KHiB har en nedgang i søkertall til bachelorstudiene; 482 søknader i 21 2, mot 678 søknader i 211 og642 i 21. Reduksjonen i antall søknadertil bachelorstudiene kan i all vesentlighet forklares med at de to tidligere kunstavdelingene fra høsten 212 er slått sammen til en avdeling. Samtidig ser det ut til at gjennomføringen av portfoliedag har gitt færre ukvalifiserte søkere. Alle søkere til kunst har nå bare ett søknadsalternativ. Til masterstudiene hadde KHiB en liten økning i 212; 264 mot 241 i 211 og 239 i 21. Det ertatt opp studenter i henhold til nye måltall og høsten 212 ble de siste studentene tatt opp til de nye studieplassene som ble etablert ved BA studiene ved Avdeling for design, fagområdet Visuell kommunikasjon. Samtidig er 1 nye studenter tatt opp til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for kunstnere og designere. 11 studenter ble tatt opp til deltidsstudiet Skapende kuratorpraksis høsten 212. I vårsemesteret har KHiB uteksaminert 17 kandidater (12 i 211), 34 masterkandidater, 57 bachelorkandidater og I 6 PPU kandidater. Utover Skapende kuratorpraksis har KHiBs tilbudsomfang innen etter- og videreutdanning (EVU) vært beskjedent i 212. Dette har sammenheng med ny organisering av EVU-virksomheten. Arbeidet med nye studieplaner med Læringsmål og læringsutbytte startet i 21 og er sluttført i 211. De to tidligere kunstavdelingene; Avd. for spesialisert kunst ogavd. kunstakademiet er slått sammen til en avdeling, Avdeling for kunst, der kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (I<U) er tydeliggjort som premiss for KHiBs faglige aktivitet og utdanning. Sektormåt 2 om kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning - og stipendiatprogrammet Ved bruk av avsatte KU-midler fra tidligere år, og kun begrensede nye budsjettmidler, har KHiB opprettholdt et tilsvarende budsjett-i aktivitetsnivå som tidligere år til kunstnerisk utviklingsarbeid for det faglige personale (KU-prosjekter). I 212 har KHiB hatt 1 stipendiater, hvorav 8 er finansiert av kap 281-bevilgninger. 1 stipendiat er finansiert av avsatte KU-midler innen ordinær budsjettramme Kap 26 og disputerte i oktober, mens 1 stipendiat er finansiert som en del av NER-prosjektet Kunstnerisk verdiskapning og disputerte tidligere i høst. KHiB mottok 3 nye stipendiater høsten 212. NFR-prosjektet Kunstnerisk verdiskapning ble formelt avsluttet våren 212. Forskningsresu[tatene er blitt formidlet gjennom bidrag til flere internasjonale publikasjoner, og stipendiaten gjennomførte sin viva voce høsten 212. KHiB er operatør for program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Arbeidet som operatør er omfattende, men i godt gjenge. 7

10 Avdeling k Kunst- og designhøgskolen i Bergen Bergen Academy ofart and Design Sektormål 3 om formidling, samfunns og næringsliv KHIBs avgangsutstiltinger for MA kunst og MA design harvært møtt med god publikums- og medieinteresse for 212. KHiB har et godt samarbeid med aktuelle formidtingsinstitusjoner, og kunst- og designhøgskolens tilsatte har høy aktivitet i forhold til utstillinger, fremføretser og lignende innen sine områder. KHIB har gjennom bruk av avsatte publikasjonsmidler, samt noe nye budsjettmidler, opprettholdt et tilsvarende budsjettnivå for publikasjonsvirksomhet som tidligere år. K[-fiB har hatt stor aktivitet i forhold til samarbeid med lokale myndigheter og næringsliv. KHiB har en del prosjekter med ekstern finansiering. For bl.a. å styrke og profesjonalisere I<HiBs bidrags- og oppdragsvirksomhet ble det fra våren 211 opprettet stilling som koordinator for eksternt samarbeid og etter- og videreutdanning. Sektormål 4 om forvaltning og effektiv ressursutnyttelse Utforming av ny strategiplan har hatt bred deltakelse fra ansatte og studenter, og ble godkjent i styret høsten var således første virkeår for den nye strategiplanen. Arbeidet med ny avdelingsstruktur er en omfattende organisasjonsutviklingsprosess som har pågått siden 211, og 1. august 212 ble de 2 kunstavdelingene Avd. kunstakademiet og Avd. for spesialisert kunst slått sammen til én avdeling for kunst. KHiB har styrket administrative og faglige støttefunksjoner de siste par årene. Også i 212 har det pågått en prosess for å videreutvikle støtteapparatet knyttet til KHiBs kjernevirksomhet. Det pågår fortsatt en prosess for reorganisering av teknisk/administrative ressurser. Utover organisasjonsutviklingsprosessene har KHiB i 212 bl.a. prioritert utvikling av administrative støttesystemer, prosjekt for utvikling av læringsstøtte og satt inn ressurser i arbeidet med å akkrediteres som vitenskapelig høyskole. KHiB arbeider aktivt med å rekruttere fagpersoner med høyeste kompetanse. For å sikre fornyelse og relevans benytter KHiB i stor utstrekning åremålstilsettinger for faglige stillinger, i samsvar med universitets- og høyskoleloven. KH1B har hatt relativt stabile stillingsressurser på ca. 8 årsverk. KHiB er tilfreds med å ha en kvinneandel på over 5 % av totalt antall ansatte og på over 5 % i faglige stillinger. KHIB har i flere omganger forespurt departementet om økte midler til investeringer, og er svært tilfreds med at KD i desember 212 tildelte 3,5 mill kr i utstyrsmidler. KHIB haren særdeles utfordrende og ressurskrevende lokaliseringved atvårvirksomhet foregår i 6 ulike bygg. KHiBs leiekontrakter utløper 21 5/216 og ytterligere utsettelse av byggesaken/forlengelse av eksisterende Leieavtaler utgjør en betydelig risiko. 8

11 som fordelt Kunst- ogdesignhøgskolen Bergen k Bergen Academy ofart and Design 6. UTVIKLING I AVSETNINGER KHIB har de siste årene spesifisert avregninger av bevilgningsfinansiert virksomhet på kapitler og hovedoppgaver. Note 15 viser KHiBs utvikling i avsetningerfra til på disse oppgavene. Kunst- og designhøgskolen hadde i 212 samlede inntekter på kr og driftskostnader på kr Korrigert for netto finanskostnader (-27 ) gir det et driftsresultat fra årets virksomhet på kr 3.96 (jfr. vedtagte resultatoppstilling). Netto avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet (kr 3.96 ) er resultatført og batanseført som økt avsetning. Med det øker avregning av bevilgning og bidragsfinansiert aktivitet fra kr til kr (jfr. note 15 og balanseoppstiltingen). Avsetningene forlkke inntekts[ørtbevilgning og bidrag øker med kr 3.5 knyttet til utstyrsmidlertildett over kap 281 i desember 212. Avsetningertit ikke inntektsførte bidrag øker også noe (jfr. note 15 del Il og balanseoppstillingen). Avregning avstatlig og bidragsfinansiertaktivitetgår m.a.o. opp fra 211 til 212. I forhold til å forklare avsetningene er det hensiktsmessig å skilte mellom de ulike budsjettområder; dvs. Kap 26 (ordinær bevilgning), Kap 281 (Fellesmidler UH-sektoren) og NFR-mid ler. Note 15 og spesifisering pr budsjettkapittel i teksten under gir detaljervedrørende avsetningene Note i 5 I Inntektsførte bevilgninger og bidrag Avsatte midler innen kap 26 (ordinær bevilgning) Kunst- og designhøgskoten har gjennom flere år ført en økonomistyring der ubrukte midler av ordinær bevilgning kan overføres fra en budsjettperiode til den neste. Dette er overføringer som er nødvendig for å dekke inngåtte forpliktelser (og til eventuelle reseiver). En rekke av de avsetningene som gjøres er bundet og forutsatt disponibel ved budsjettfordeling 213. Avsetningene innen Kap. 26 fremkommer slik pr : Investeringsformål (kr : Av midler budsjettert til investeringsformåt er hhv. kr. 1.6 ikke tildelt konkrete investeringsprosjekter, mens kr 687 står ubrukt ettertildeling pr Disse midlene er i sin helhet avsatt til investeringsformål for Av ubrukte tildelinger vil avdelingene få overført sum ubrukte investeringsmidler pr avdeling til 213. Det må følgelig foretas en gjennomgang av hvilke konkrete investeringer som er utsatt og fordeling på disse. Fellesfaglige tiltak (kr : KU- og publikasjonsmidler strekker seg ofte over flere år, følgelig vil det alltid være store tidsmessige forskyvninger i forhold til effektuering av tildelte prosjektmidler. Avsetningene er noe redusert i forhold til fjoråret og utgjør følgende: - KU-midler - Publikasjonsmidler - Kompetansemidter (kr 813 ): Dette er midler til tildelte aktive KU-prosjekter, samt øvrige KU-midler bundet til finansiering av planlagte KU-tiltak i 213 f.eks. tildelingertil nye prosjekter, Sensuous Knowledge, ROM8. (kr 614 ) vedrører aktive prosjekter og avsatte midler til planlagte publikasjonstitdelinger og boklanseringer 213. (kr 21 ) utgjøres i hovedsak av ubrukte titdetinger sent på høsten Prosjektmidter som ikke er tildelt/brukt (kr 185 ) må gjennomgås for evt. videreføring, men er inntil videre avsatt som forpliktelse. 9

12 k Kunst- og designhøgskolen i Bergen Bergen Acaciemy ofart and Design Strategiske tiltak (kr : Avsetningene øker noe i 212. En vesentlig det av disse avsetningene var forutsatt disponibelved budsjettforde[ing av strategiske midler for 213. Det gjelder midlertil organisasjonsutvikling (ny avdelingsstruktur, administrativ organisering), forberedelse vitenskapelig høgskole, web-utvikling, byggesak og SAK-prosesser. Andre avsetninger (kr Disse utgjøres av rest udisponerte midler ved enhetene etter bundne avsetninger over, samt midler ufordelt av styret (se note i 5): - Udisponerte - Ufordelte midlerved enheten utgjørtilsammen kr1.99. Fagavdelingene og flere budsjettenheter på fellesnivået har bra budsjettbalanse, med regnskapsforbruk i forhold til tildelt budsjett på 1 % ellertett opp til. De udisponerte midlene fremstår i hovedsak på fellesnivåetsom følge av ledige lønnsmidler og udisponerte refusjoner, Lavere ventelønnskostnader. midlerved styret (kr ) utgjøres av reseiver 212 (kr 283 ) og rest av ufordelte midler (2.683 ). Av samlede udisponerte midler utgjørandre avsetninger på kr4.875 avsetninger uten bindinger /føringerfor 212, og er i sum omtrent uendret siden 211. Beløpet utgjør ca 4,4 % av disponibelt budsjett kap. 26 i 212. I forbindelse med budsjettfordeling har KHIB budsjettert med helt marginale reserver. Det gjør KHiB sårbar i forhold til uforutsette og/eller vesentlige kostnadsøkninger, og ville ikke vært mulig uten en forventning om avsetning av udisponerte midler fra 212. Disse reservene uten bindinger bidrar til å redusere sårbarheten og gjør at KHiB kan opprettholde et tilfredsstillende økonomisk handlingsrom også for 213. KH1B bør ha minimum 2-3 % av årlig bevilgningsramme i reserver. For 213 utgjør KH1Bs reserver 4,4 % av tildelt bevilgning over kap 26. Avsatte midler innen kap 281 (FeLlesmidLer universiteter og høgskoler) Avsetningene vedrørende Kap. 281 er bundet og fremkommer/kan forklares slik: KHiBs stipendiater (kr ). Avsetningene øker som følge av refusjoner ved stipend iaters fravær, samt fellesmidler avsatt for å sikre finansiering av stipendiaters gjennomføring og merfinansiering av prosjekter. KHiBs prosjekter fra prosjektprogrammet (kr Re:place har noe m indreforbruk i forhold til tildeling, mens prosjektet Pictogram.me ikke har regnskapsbelastning i 212. Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (kr Av tildelt bevilgning er det midler til drift av programmene som inntektsføres. Avsetningene øker fra 211. Ytterligere fordeling av avsetningene må gjennomgås med programledelsen. Avsatte NFR-midLer Avsetningene som vedrører NFR-midler reduseres og utgjør pr kr Note 15 II Ikke!nntektsførte bevilgninger og bidrag Avsetningene for ikke inntektsført bevilgning øker med kr 3.5 knyttet til utstyrsmidler tildelt over kap 281 i desember 212. Disse midlene erforutsatt benyttet i 213. Avsetningervedrørende ikke inntektsførte bidrags utgjøres av bidragsinntekter som pr står uopptjent. i sum utgjør disse kr 87. 1

13 også vil k Kunst- og designhøgsko[en i Bergen Bergen Academy ofart and Design 7. INVESTERINGER I PERIODEN OG PLANLAGTE INVESTERINGER KH1Bs balanse viser at varige driftsmidler er noe Lavere pr enn pr 3L Dette til tross for at KHiBs regnskap til investeringer er noe høyere i 212 enn i 211. Det har sammenheng med at det harvært færre investeringer i 212 til maskiner, utstyr m.m. som aktiveres i balansen som varige driftsmidler (anleggsmid[er). For 212 har KHiB budsjettert med 2,6 mill kr av bevitgningsrammen til investeringsformål. For å imøtekomme et betydelig investeringsbehov har KHiB i tillegg benyttet en vesentlig del av overførte midler fra 211 til oppgradering av lokaler og opprustning av utstyr. Inkludert ubrukte midler overført fra 211 og styrets vedtak om å disponere ytterligere 1,75 til investeringsformål har KHiB til sammen disponert ca. 5,4 mill krtil investeringsformål i 212. KHiB overførerca. 1,7 mill krtil investeringsformål til 213. I tillegg har KHiB budsjettert med kr 2,6 mill i nye investeringsmidler for 213, samtidig som KD har tildelt 3,5 mill i utstyrsmidler som kan støtte opp om KU og utdanning. Samlet utgjør dette 7,8 mill kr i disponible investeringsmidler og gjør at KHiB kan foreta et betydelig løft på investeringer og utstyr i TRENDER OG UTVIKLING I INNTEKTER OG SENTRALE KOSTNADER KHiB ville hatt et budsjettproblem de siste par årene uten effektiv utnyttelse av fullfinansierte nye studieplasser, kombinert med varsom bruk av midler og planlagte overføringer av budsjettmid ler fra et år til det neste - til fremtidige forpliktelser. Dette har sikret at KHiB har unngått budsjettkutt de siste årene. KHiB er likevel bekymret for utviklingen i enkelte vesentlige kostnadsposter fremover: Lokaler, husleie og investeringer: Kunst- og designhøgskolen ser frem til samtokalisering i nytt bygg, men KHiBs faglige virksomhet er sårbar dersom ikke departementet medvirker til å sikre institusjonen funksjonell infrastruktur frem til - og etter - samlokaliseringen. Den spredte lokaliseringen i 6 ulike byggvanskeliggjør og fordyrer både faglig arbeid på tvers av avdelingene, og mulighetene for å skape gode læringsarenaer og sosiale møteplasser for studenter og ansatte. Studietilbudet ved KHiB er etterspurt med mange søkere pr studieplass. Kunst- og designhøgskolen i Bergen må gis rammevilkår for vekst i infrastruktur - i forhold til å kunne bidra til å tilby et nasjonalt økende behov for studieplasser i tiden fremover. Oppdatert og moderne infrastruktur - i form av både egnet bygningsmasse og utstyr være kritiske suksesskriterier fremover. Nåværende 6 leiekontrakter utløper / og ytterligere utsettelse av byggesaken/forlengelse av eksisterende leieavtaler utgjør en betydelig risiko for KHiBs virksomhet. KHiB har gjentatte ganger uttrykt bekymringen for investeringsnivået. En styrket ramme til investeringer og utstyr kan bidra til økning i kvaliteten på studietilbudet og også redusere faren for konkurransevridning i forhold til den andre nasjonale utdanningsinstitusjonen innen våre fagområder, KHiO. KHiB er derfor glad for engangstildeling til utstyr som er tildelt fra KD, men vil samtidig ta til orde for en permanent styrking av bevilgningsrammen. 11

14 k Kunst- og designhøgskolen Bergen Bergen Academy ofart and Design Administrasjon og forvaltning av ressursene: Oppmerksomheten på administrative områder og ressursforvaltning har vært og er økende. Dette gjelder for eksempel håndtering av anskaffelser, bidrags- og oppdragsvirksomhet, intern kontroll, rapporteringskrav, lønnsområdet, styringssystemer, m.m. Ikke minst gjelder dette også etterspørselen etter støttefunksjoner til faglig ledelse og kjernevirksomheten. KHiB har de siste par år også styrket støttefunksjoner i forhold til dette, men det gjenstår fortsatt å finne løsninger som ivaretar kvalitet innen flere av disse områdene. En vesentlig fordel ved KHiBs størrelse er at vi har bra oversikt over egen virksomhet. Det gir kunst- og designhøgsko len gode muligheter til å foreta riktige prioriteringer, ha avstemte ressurser til ulike oppgaver, og en gjennomsiktig ressursfoivaltning. KH1Bs ressursandel til administrasjon! støttefunksjoner har vært relativt Lav sammenlignet med mange andre i UH-sektoren. KHiB har gjennom budsjettprioriteringer siste par år sett det nødvendig å styrke funksjoner for bedre støtte, styring og kontroll, samtidig som KHiB har fokus på smarte løsninger og samarbeid om administrativ funksjoner. Også i 212 har KHiB hatt fokus på hensiktsmessig organisering og forvaltning av ressursene. 212 har organisasjonsutviklingsprosesser knyttet til ny avdelingsstruktur og administrative funksjonervært et høyt prioritert innsatsområde, ogvil være det også for 213. Etterspørselen etter teknisk/administrative funksjoner og støtte er økende, og kan på sikt bli vanskelig å balansere i forhold til et tilsvarende ønske om å holde andelen administrative kostnader så Lav som mulig. Program for kunstnerisk utviklingsarbeid: Gitt det omfanget stipendiatprogrammet har fått, og det betydelige bidraget KHIB har tilført programmet fra ordinære bevilgningsrammer siden oppstarten i 23, har det fra KHiBs side vært viktig at KD sikrer den nødvendig finansiering av dette nasjonale oppdraget. Det samme gjelder forprosjektprogrammetsom ble etablert i 21. Det er positivt at KD i forbindelse med tildelingsbrev for 21 2 har styrket driftsmidler til stipendiatprogrammet og styrket prosjektprogrammets ramme, selv om angitt sats for indirekte kostnader ikke dekker de faktiske kostnadene. Gitt de avklaringer som er knyttet til finansiering og kostnadsdekning, vil KHiB følge med på kostnadsutviklingen ved operatørfunksjonen for programmene. KD bes også sikre at bevilgninger til drift og operatørs innsats for program for kunstnerisk utviklingsarbeid er i takt med forventet vekst i de to programmene. Bruk av avsetninger: Avsetningene som KHiB bruker er ikke fornybare midler og kan ikke dekke økte kostnader på sikt uten at det går ut over kjerneaktiviteter. Som følge av avsetninger fra tidligere år har en rekke aktivitetervært mulig å opprettholde i 212 ved å tilføre begrensede nye midler. Selv om KHiB fører en stram økonomistyring vil avsetningene før eller siden brukes opp. For senere år vil et tilsvarende budsjettnivå medføre at KHiB må kutte på deler av aktiviteten. En det ubundne avsetninger er følgelig ikke et reelt mindreforbruk, men!nnsparinger som ikke kan videreføres over lang tid. Særlig gjelder dette der stillinger holdes vakant ved sykefravær, fødseispermisjoner og ledighet. Slike innsparinger koster i form av økt slitasje på personalet. 12

15 9. BEKREFTELSE AV REGNSKAPET Det bekreftes at kunst- og designhøgskolens regnskap er avtagt samsvar med reglene i de ForsLag til vedtak: til å foreta eventuelle nødvendige endringer til rapporteringen. Styretgodkjenner avlagt årsregnskap 212 med styrets innspili, og gir høgskoledirektør fullmakt statlige regnskapsstandarder, med tilpasninger som vist til i vedlagte prinsippnote. k høgskoledirektør rektor/styreleder Cecilie Ohm Kunst- og designhøgskolen i Bergen Bergen Academy ofart and Design 7. februar 212 Paula Crabtree 13

16 Virksomhet: Kunst- og designhøgskolen i Bergen Resultatregnskap Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger i I I 297 I Gebyrer og lisenser i Tilskudd og overføringer fra andre i Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner i Salgs- og leieinntekter i Andre drifisinntekter i 32 5 Sum driftsinntekter I I I 698 I Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4,5 Avskrivninger 4,5 I 874 I 562 Nedskrivninger 4,5 Sum driftskostnacler I I Ordinært driftsresultat 3 I Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsj Sum avregninger Periodens resultat

17 Virksomhet: Kunst- og designhøgskolen i Bergen Balanse EIENDELER A. Anleggsmidler Note O I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler I 35 I 35 li Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom 5 i 6 I 6 Maskiner og transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Anlegg under utførelse 5 Beredskapsanskaffelser 5 Sum varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Varebeholdning og forskudd til leverandører Varebeholdninger 12 Forskuddsbetalinger til leverandører I 2 Sum varebeholdning og forskudd til leverandører Il Fordringer Kundefordringer Andrefordringer I 19 Opptjente,ikkefakturerteinntekter 16 Sum fordringer 46 I 382 III Investeringer (ulike fondsmidler) 8 Sum finansielle omløpsmidler IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andrebankinnskudd 17 Andre kontanterog kontantekvivalenter Sum kasse og bank Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

18 Sum innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital I INNSKUTT VIRSOMHETSKAPITAL 8 c. Virksomhetskapital VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD Note Balanse SUM VIRKSOMHETSKAPTAL OG GJELD Sumgjeld Sum avregninger Ikke inntektsført bevilgninger og bidrag (nettobudsjett I Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 1 5 Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobl 1 5 i 6 76 i Sum kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter 16 Avsatte feriepenger Skyldige offentlige avgifter Skyldig skattetrekk Leverandørgjeld Sum annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum avsetning for langsiktige forpliktelser I 45 Andre avsetninger for forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, Sum virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital 8 Sum opptjent virksomhetskapital II OPPTJENT VIRKSOMHETSKAPITAL D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Il Annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld IV. Avregning med statskassen Virksomhet: Kunst- og designhøgskolen i Bergen

19 januar desember Virksomhet: Kunsthøgskolen i Bergen Statsregnskapsrapportering for nettobudsjetterte virksomheter Periode: Regnskapsforerkonto (Norges Bank): Reçinskai, I Inngåendebeholdning 357 II Endring i perioden IN Utgående beholdning Merknad: Inngående beholdning skal oppgis pr. 1. i regnskapsåret. Endring i perioden skal oppgis for hele regnskapsåret. Utgående beholdning skal oppgis pr. 31. i regnskapsåret.

20 Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er satt opp i samsvar med Statlige Regnskapsstandarder (SRS) og veiledningsnotater som er utarbeidet i forbindelse med Finansdepartementets utprøving av periodiseringsprinsippet i utvalgte statlige virksomheter med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 1. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, andre departement, statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, andre departement, statlige etater og Norges forskningsråd som ikke er benyttet Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV. Inntekter som forutsetter en motytelse behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptient. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Ornløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsiøpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omiøpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet Omiopsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til norninelt beløp på etabieringstidspunktet

21 Aksjer og andrefinansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 9-post og aksjer anskaffet før 1. januar 23 og som ble overført fra gruppe i til gruppe 2 fra 1. januar 29, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av ekstemt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opp/ent virksornhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Varige drifismidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi avforpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntektfraforpliktelse knyttet til investeringer bokført verdi avhendede anieggsmidier i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsrnidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. 2

22 Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærrning, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Ekstraordinære poster Transaksjoner som anses som uvanlige, uregelmessige og vesentlige klassifiseres som ekstraordinære. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan. bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksornhet.. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrom Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Kunnskapsdepartementets kontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resuitatregnskap som søker å refiektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsemkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd I utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. 3

23 - brutto Virksomhet: Kunst- og designhøgskolen i Bergen 1 Note i Spesifikasjon av driftsinntekter [nntektfra bevilgningerfra Kunnskapsdepartementet Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet * benyttet til investeringsformål I varige driftsmidler av periodens bevilgning I driftstilskudd + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) ± utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler + inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) - utbetaling av tilskudd til andre Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (spesifiseres) * spesfikusjon: Programfin kuns!nerisk utviklingsarbeid (prosjekt 7*) * spesfikasjon: Stipendiater KHIB (prosjekt 71*) Sum inntektfra bevilgningerfra Kunnskapsdepartementet.;- Vesentlige tildelinger skal spesijiseres på egne li,er i I Sum tilskudd og overforingerfra andre departement * Vesentlige tildelinger skal spesifiseres på egne linjer. Sum inntektfra bevilgninger(iinje I i resultatregnskapet) Tilskuddfra andre statlige forvaltningsorganer* Periodens tilskudd overføring fra NFR** Andre poster som vedrører tilskudd fra andre statlige forvaltningsorgarier (spesifiseres) Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer * Vesentlige tildelinger skal spesifiseres på egne linjer. Tilskudd til annen hidragsfinansiert aktivitet* Kommunale og fylkeskommunale etater i 1 13 Organisasjoner i 6 29 Næringsliv/privat 1 8 EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning EU tilskudd/tildeling til undervisning og annet Stiftelser 1 I 9 I 9 Andre Sum tilskudd til annen bidragsflnansiert aktivitet * Vesentlige bidrag skal spesifiserespå egne linjer i egne avsnitt Midler som benyttes til ini c sterlnger skal behandles etterjdrpliktelsesmodellen ogpresenteres som i NFR-aisnitiet. Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger * Vesentlige tildelinger skal spesijiseres på egne linjer. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje 2 i resultatregnskapet) Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv. Sum gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv. (linje 3 i resultatregnskapet) * Vesentlige salgsiransaksjoner skal kaininenteres og det skal angis eventuell oreinerking av midlene. Merk at det er den regnskapsinessige gevinst og ikke salgssum som skal spe.sifiseres under Irifisinntekter, ref ogsa liote 9. Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet Andre 25 6 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 25 6 Andre salgs- og ieieinntekter Salgsinntekter Leieinntekter Sum andre salgs- og leieinntekter Sum salgs- og leieinntekter (linje 4 i resultatregnskapet) ,4ndre inntekter Gaver som skal inntektsfores Ovrige andre inntekter 32 5 Sum andre inntekter (linje 5 i resultatregnskapet) 32 5 SUM DRIFTSINNTEKTER I I I