Vekstregulering med 'Moddus' (trinexapacetyl) i ulike grasarter til frøavl

Transkript

1 Vekstregulering med '' (trinexapacetyl) i ulike grasarter til frøavl Chemical growth regulation with '' (trinexapacethyl) in various grasses for seed production John Harald Rønningen Forsøksringen Telemark Nes, 0 Gvarv, Norge Telemark Agricultural Extension Group Nes, N0 Gvarv Trygve Sveen Aamlid Norsk Institutt for Planteforsking, Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, Reddalsveien, Grimstad, Norge The Norwegian Crop Research Institute, Apelsvoll Research Centre div. Landvik, Reddalsveien, N Grimstad, Norway SAMMENDRAG Vekstregulatoren ' 0 EC' (trinexapacetyl), delvis alene og delvis i kombinasjon med vekstregulatoren '' (klormekvatklorid) ble prøvd i åtte grasarter til frøavl i til sammen 9 feltforsøk i perioden Feltene var lokalisert til de viktigste frøavlsdistriktene på Østlandet og i Trøndelag. Resultatene viste betydelige effekter med hensyn til stråforkorting og legdereduksjon i noen av artene. Dette førte igjen til betydelig søkning i de samme artene. På grunnlag av disse forsøka er nå '' godkjent i norsk frøavl av timotei (Phleum praténse), engsvingel (Festúca praténsis), hundegras (Dáctylis glomeráta), rødsvingel (Festúca rubra), bladfaks (Bromus inérmis) og engkvein (Agróstis capilláris). ABSTRACT The growth regulator ' 0 EC' (trinexapacethyl), partly alone and partly in combination with '' (chlormequat chloride), was applied to eight different grasses for seed production in a total of 9 field trials in 999 through 00. The trials were located in the main seed production areas in Southeast and Central Norway. The growth regulators had significant effects on culm length and lodging and this also led to significant seed yield increases in some of the species. Based on these trials, has now been formally approved in Norwegian seed production of timothy (Phleum praténse), meadow fescue (Festúca praténsis), cocksfoot (Dáctylis glomeráta), red fescue (Festúca rubra), smooth bromegrass (Bromus inérmis) and colonial bentgrass (Agróstis capilláris). Key words: Plant growth regulator, trinexapacethyl,, chlormequat chloride, CCC, grass seed production.

2 INNLEDNING Lovende resultater med '' (klormekvatklorid, i det følgende bare kalt CCC ) førte på slutten av 990tallet til større interesse for bruk av kjemiske vekstreguleringsmidler i grasfrøavlen (Skuterud 99). To foreløpige forsøk med ulike kombinasjoner av CCC og ' 0 EC' (trinexapacetyl, i det følgede bare kalt '') til frøeng av bladfaks (Bromus inermis) viste i 99 sikker legdereduksjon og inntil søkning sammenlikna med usprøyta kontroll. kunne imidlertid ikke erstatte CCC i disse forsøka (Aamlid et al. 999). Fra og med 999 har det vært gjennomført nye forsøksserier for å undersøke effekten av vekstregulering til frøeng i alle grasarter som frøavles i Norge. MATERIALE OG METODER I alt 9 forsøk er gjennomført for å undersøke den vekstregulerende evnen til i totalt åtte grasarter til frøproduksjon. Forsøka blei planlagt og styrt av Planteforsk Apelsvoll avd Landvik og gjennomført i lokale forsøksringer etter GEP (Good Experimental Practice) standard. Foruten Planteforsk og forsøksringene bidrog også sortseier Tollef Grindstad, Novartis A.S., Strand Brænderi A.S., Norgesfôr, Felleskjøpet Øst Vest, Felleskjøpet Trondheim og Felleskjøpet Rogaland Agder til finansieringen av forsøka. Sprøytinga ble utført med forsøkssprøyter med bars arbeidstrykk og væskemengde tilsvarende 0 l/ha. med CCC blei tilsatt 0,0 Lissapol Bio i sprøytevæska. I 999 og 000 blei til sammen fem felt i timotei (Phleum praténse), to felt i engsvingel (Festuca pratensis), tre felt i hundegras (Dáctylis glomeráta), to felt i bladfaks, fire felt i engkvein (Agróstis capilláris),), og ett felt i hver av artene rødsvingel (Festúca rubra), engrapp (Poa praténsis) og strandrør (Phaláris arundinácea) gjennomført etter en felles forsøksplan med ni ulike forsøksledd. I 00 blei forsøka gjennomført etter en ny plan med åtte forsøksledd i timotei (fire felt) og etter en ny plan med sju forsøksledd i engsvingel (tre felt) og strandrør (ett felt). I tillegg ble det anlagt ett nytt felt i hver av artene strandrør og rødsvingel etter samme plan som i 999 og 000. Hvilken forsøksplan som ble benyttet framgår av tabellene. Timotei (Phleum praténse) RESULTATER OG DISKUSJON I middel for fem forsøk i 999 og 000 førte sprøyting med CCC ( l/ha) eller ( l/ha) ved begynnende strekningsvekst (Z ) til henholdsvis og 0 økning i frøa av timotei (tabell ). Halv dose av de to preparatene, eller utsetting av sprøytinga til tida rundt skyting, Z ) gav dårligere virkning. Den største søkningen, i forhold til usprøyta kontroll, ble likevel oppnådd ved å kombinere CCC ( l/ha) ved begynnende strekningsvekst med ( l/ha) ved skyting. Vekstregulering, og særlig kombinasjonen av CCC og, hadde sikker effekt på legdeprosenten og tusenfrøvekta i timoteifrøengene (tabell ), men plantehøyden ved blomstring var lite påvirket av de ulike behandlingene (data ikke vist i tabell). Spireevnen var tre prosentenheter lavere ved sprøyting med stor dose ved begynnende strekningsvekst enn i det usprøyta kontrolleddet (tabell ). Dette utslaget var ikke signifikant, men det kan likevel ha sammenheng med at tidlig sprøyting med stor dose forsinker frømodninga hos timotei (I disse forsøka blei samtlige forsøksruter treska på samme dag). I ett av forsøka i 000 blei andre sprøyting utført på seint flaggbladstadium, Z. I dette feltet var virkningen av like god på dette stadiet som ved begynnende strekningsvekst. På denne bakgrunn, og på grunn av at de største frøene i var oppnådd ved største dose, blei forsøka i 00 gjennomført etter en ny plan med større doser og flere sprøytetider (tabell ).

3 Tabell. Frø (korrigert til renhet og vann), legde ved høsting, tusenfrøvekt (korrigert til vann) og spireevne i forsøk med vekstregulering av timoteifrøeng. Middel av to felt i 'Grindstad' og tre felt i 'Vega', Table. Seed yield (adjusted to purity and water content), lodging at harvest, thousand seed weight (adjusted to water content), and germination in trials with growth regulation of Phleum pratense. Mean of two trials in cv. Grindstad and three trials in cv. Vega, sprøyting, Z.sprøyting, Z 9 P LSD. spraying, Z. spraying, Z age dos regulator l/ha regulator l/ha Frø, < Legde, Lodging, < 0 frøvekt, mg 0seed weight < Spireevne, Germination, Tabell. Frø (korrigert til renhet og vann) ved vekstregulering i timoteifrøeng, 00. Middel av to felt med 'Grindstad' på Østlandet og to felt med 'Vega' i Trøndelag. Table. Seed yield (adjusted to purity and water content) in trials with growth regulation of timothy in 00. Mean of two trials in cv. Grindstad in Southeast Norway and two trials in cv. Vega in Central Norway. P LSD.sprøyting,Z.spraing, Z Preparat dose l/ha regulator 0.9.sprøyting, Z.spraying. Z.sprøyting, Z.spraying, Z dos age regulator l/ha regulator 0.9 Østlandet Southeast Norway Frø Seed yield Trøndelag Central Norway l/ha rel. rel Tabell viser at det i 00 var store forskjeller i behovet for vekstregulering i timotei på Østlandet og i Trøndelag. I motsetning til de to foregående åra var det nesten ikke legde i feltene på Østlandet, og utslaga for vekstregulering med var (riktignok ikke signifikant) negative. I Trøndelag var det derimot en dramatisk søkning helt opp til største dose

4 Tabell. Frø (korrigert til renhet og vann), legde ved blomstring på Østlandet og i Trøndelag, plantehøyde ved blomstring, tusenfrøvekt (korrigert til vann) og spireevne av timotei i vekstreguleringsledd som gikk igjen i alle forsøk i åra Table. Seed yield (adjusted purity and water content), lodging at anthesis (Østl:= Southeast Norway, Tr.lag = Central Norway), plant height at anthesis, thousand seed weight and germination of timothy in treatments that were common to all trials Frø (middel av 9 felt) Seed yield (mean of 9 trials) Legde ved blomstring, Lodging at anthesis, / Kg/ha Østl. Tr.lag Plantehøyde / Plantheight cm 0 frøvekt 0 seedw. mg Spireevne Germination, / Unsprayed , l/ha, Z , l/ha, Z 9 0, l/ha Z +, l/ha, Z 9 P < < < LSD (0.9 l/ha). I disse feltene hadde dessuten vel så god effekt ved sprøyting på flaggbladstadiet (Z ) som ved sprøyting ved begynnende strekningsvekst (Z ). Det er verdt å merke seg at begge de to forsøksfeltene på Østlandet i 00 var plassert i førsteårsenger. På grunn av en uvanlig nedbørrik og lysfattig høst var mange førsteårsenger i dårlig kondisjon våren 00. Veksten kom dessuten seint i gang dette året, og høy temperatur i mai førte til liten vegetativ utvikling. Dette reduserte legdepresset og dermed behovet for vekstregulering i timoteifrøengene på Østlandet. Tabell viser et sammendrag av resultater for behandlinger som har gått igjen i alle vekstreguleringsforsøk i timoteifrøeng de siste tre åra. I middel for ni felt var det signifikante utslag på frø, og virket litt bedre enn CCC. Det var også en tilleggseffekt av å kombinere preparatene. Tabellen viser videre at, særlig i det kjølige og nedbørrike klimaet i Trøndelag, virket bedre enn CCC på legdeprosenten ved blomstring, mens tendensen var motsatt for plantehøyden. Sammendraget viser ellers positive utslag på tusenfrøvekta for alle behandlinger og ingen sikre negative effekter på spireevnen. Både og CCC er i dag godkjent i frøeng av timotei i Norge. Vekstregulering med kan utføres noe seinere enn vekstregulering med CCC, men sprøyting bør likevel ikke utsettes lenger enn til flaggbladstadiet (Z ). Normaldosen av er l/ha, men dosen kan økes til l/ha i under forhold med særlig stort legdepress. Engsvingel (Festúca praténsis) og strandrør (Phalaris arundinacea) Eldre forsøksserier viste liten eller ingen virkning av CCC på frøa av engsvingel (Skuterud 990) og strandrør (Skuterud 99). Dette blei bekrefta i de innledende forsøk i de to artene i 999 og 000. I disse forsøka gav derimot, sprøyta i dosen 0, l/ha ved begynnende strekningsvekst, signifikant reduksjon i legdeprosenten ved blomstring og en usikker søkning på i engsvingel (to felt ) og i strandrør (ett felt data ikke vist i

5 tabell). Siden det ikke så ut til å være noen kombinasjonseffekt av de to preparatene, blei det i 00 laga en ny plan som bare omfatta i disse to artene (tabell ). Tabell. Frø (korrigert til renhet og vann) og prosent legde ved blomstring i forsøk med vekstregulering av engsvingel (middel av ett forsøk i hver av sortene Fure, Salten og Stella ) og strandrør ( Lara ) i 00. Table. Seed yield (adjusted to purity and water content) and lodging at anthesis in trials with growth regulation of Festuca pratensis (means of one trial in each of the cultivars Fure, Salten and Stella) and Phalaris arundinacea (one trial in cv. Lara) in 00. P LSD.sprøyting, Z.sprøyting, Z. spraying, Z. spraying, Z age dos l/ha regulator l/ha regulator Engsvingel Festuca pratensis Frø < Legde Lodging 9 < Strandrør Phalaris arundinacea Frø, I middel for tre felt gav ( eller 0.9 l/ha) sikker økning av frøa av engsvingel (tabell ). Den sfremmende virkningen var nær knytta opp til legdeprosenten ved blomstring. I ett av de tre feltene var det lite legde på de usprøyta rutene ved blomstring, og her var det heller ingen sikker virkning på frøa. I motsetning til i 000 var det i 00 ingen tendens til søkning ved sprøyting med i frøeng av strandrør. Preparatet hadde sikker virkning på legdeprosenten ved blomstring, men sammenhengen mellom legdeprosent og frø var usikker (tabell ). For engsvingel er i tabell tatt med de forsøksledda som var med i alle forsøk i Avlingsøkningen for i dosen l/ha er signifikant. Resultatene bekrefter også at søkningen skyldes mindre legde ved blomstring, som også har sammenheng med mindre avrensprosent. I motsetning til i timotei var det ingen virkning av vekstregulering på tusenfrøvekta hos engsvingel (tabell ). Spireevne var heller ikke påvirka (data ikke vist i tabell). er nå godkjent i norske frøenger av engsvingel, og det anbefales sprøyting med 0.9 l/ha ved Z. For strandrør er resultatene for sprikende til at preparatet kan anbefales godkjent. Legde Lodging < Hundegras (Dáctylis glomeráta) I hundegras blei den beste effekten, både på frø, legde, plantehøyde og tusenfrøvekt, oppnådd ved å kombinere CCC og (tabell ). Denne kombinasjonen førte også til en viss reduksjon i spirehastigheten hos hundegras, men i middel for de tre feltene var spireevnen like god (99) uansett behandling (data ikke vist i tabell). Brukt alene og i store

6 Tabell. Frø (korrigert til renhet og vann), avrensprosent, legde ved blomstring og tusenfrøvekt (korrigert til vann) av engsvingel i vekstreguleringsledd som gikk igjen i to forsøk med 'Stella', to forsøk med 'Fure' og ett forsøk med 'Salten' i Table. Seed yield (adjusted to purity and water content), cleanout,, lodging at anthesis and harvest, and thousand seed weight ( water content) of Festuca pratensis in treatments that were common in two trials with cv. Stella, two trials cv. Fure and one trial with cv. Salten, Behandling Frø Seed yield rel. Avrens Cleanout Legde / lodging Ved Ved blomstring høsting / / At At anthesis harvest 0 frøvekt / 0seed weight mg / Unsprayed 9, l/ha, Z , l/ha, Z 9 9 9, l/ha, Z 9, l/ha, Z P LSD < 0 < doser ved begynnende strekningsvekst hadde CCC og om lag samme virkning på frøa, men CCC var litt mer effektiv til å redusere plantehøyden (tabell ). Både CCC og er nå godkjent i hundegrasfrøeng i Norge. <0, < Engrapp (Poa praténsis) Materialet omfatter bare ett engrappforsøk, utført i plensorten Ryss. I dette feltet førte tidlig sprøyting med stor dose CCC og sein sprøyting med liten dose til mindre plantehøyde (tabell ). Det var imidlertid nesten ingen legde på feltet, og sutslaget for sprøyting var negativt. er i dag ikke godkjent i engrappfrøeng i Norge. Flere forsøk er nødvendig for å avgjøre om preparatet kan gi søkning ved frøavl av mer legdeutsatte fôrsorter. Rødsvingel (Festúca rubra) I middel for to forsøk i Leik, som er en sort med lange utløpere (Festuca rubra var. rubra), var det sikker virkning på frøa av brukt i dosen l/ha som et seint supplement til tidlig CCCsprøyting, og nesten sikker virkning på frøa av brukt aleine i dosen l/ha ved begynnende strekningsvekst (tabell ). reduserte den tidlige legda i rødsvingelfrøengene, men hadde liten virkning på plantehøyde, tusenfrøvekt og spireevne (data ikke vist i tabell). er nå godkjent i rødsvingelfrøeng i Norge. Bladfaks (Bromus inermis) På grunn av stor forsøksfeil i ett av feltene var det i middel for to forsøk i 999 ikke signifikant virkning av vekstregulering på legde eller frø av bladfaks (tabell ). I samsvar med tidligere forsøk (Skuterud 990, 99) gikk likevel stalla i favør av tidlig CCCsprøyting. virket bedre ved skyting enn ved begynnende strekningsvekst, men preparatet var

7 ikke like godt som CCC. Likevel er nå blitt godkjent til bruk i bladfaksfrøeng, men bruksområdet er da i første rekke som et seint supplement til CCC i år med særlig stort legdepress. Tabell. Frø (korrigert til vann; for hundegras også korrigert til renhet), og plantehøyde ved blomstring i forsøk med vekstregulering av hundegras (middel av ett felt med 'Apelsvoll' og to felt med 'Hattfjelldal') og engrapp (ett felt med plensorten Ryss ) Table. Seed yield (adjusted water content; in Dactylis glomerata also adjusted to purity) and plant height at anthesis in trials with growth regulation of Dactylis glomerata (mean of one trial in cv. Apelsvoll and two trials in cv. Hattfjelldal.) and Poa pratensis (one trial in the lawn cultivar Ryss). 9 P LSD.sprøyting, Z.sprøyting, Z. spraying, Z. spraying, Z 0 age dos regulator l/ha regulator l/ha Hundegras / Dactylis glomerata Frø, <0. 9 Plantehøyde, Plant height, cm, <0. Frø Seed yield, Engrapp / Poa pratensis Tabell. Frø (korrigert til renhet og vann) og prosent legde ved blomstring i forsøk med vekstregulering av Leik rødsvingel og 'Leif' bladfaks. Middel av to felt i hver art, Table. Seed yield (adjusted to purity and water content) and lodging at anthesis in trials with growth regulation of Festuca rubra cv. Leik and Bromus inermis cv. Leif. Mean of trials in each species, P LSD.sprøyting, Z.sprøyting, Z 0. spraying, Z. spraying, Z 0 age dos regulator l/ha regulator l/ha Frø, 09 0 < 0 Rødsvingel / Red fescue 99 0 Legde, Lodging, < Plantehøyde, Plant height, cm, 0 0 <0. Bladfaks / Smooth bromegrass Frø Legde, Seed Lodging yield,

8 Engkvein (Agrostis capillaris) I engkvein ble det gjennomført forsøk både i plensorten Nor og fôrsorten Leikvin (tabell ). Noe overraskende var responsen til økende doser vekstreguleringsmiddel størst i plensorten. I middel for tre forsøk gav både største dose CCC (ledd ) og kombinasjonen av liten dose CCC og liten dose (ledd ) økning i frøa av Nor. I Leikvin hadde det derimot ingen hensikt å øke dosene ut over l eller l pr ha; for CCC s vedkommende samsvarer dette med tidligere forsøksresultater (Skuterud 99). Særlig for Nor hadde søkningen ved vekstregulering sammenheng med mindre legde (tabell ), mindre avrensprosent og større tusenfrøvekt, men spireevnen var ikke påvirka (data ikke vist i tabell). Både CCC og er nå godkjent i engkveinfrøeng i Norge. I praksis anbefales at både Nor og Leikvin sprøytes med CCC ( l/ha) ved begynnede strekningsvekst. Nor bør i tillegg sprøytes med ved begynnede skyting, tilsvarende behandlingen i ledd. Tabell. Rensa frø (korrigert til vann) og legde av sortene Nor (plensort) og Leikvin (fôrsort) i forsøk med vekstregulering av engkveinfrøeng, Table. Cleaned seed yield (adjusted water content) and in trials with growth regulation of Agrostis capillaris cv. Nor (lawn cultivar) and cv. Leikvin (forage cultivar). 9 P LSD.sprøyting, Z.sprøyting, Z 0. spraying, Z. spraying, Z 0 dos age regulator l/ha regulator l/ha Frø / Seed yield Nor ( felt / trials) Leikvin ( felt / trials) Legde ved høsting, / Lodging at harvest, rel. rel. Nor Leikvin < < LITTERATUR Aamlid, T.S, J.H. Rønningen. & A.M Fremgård, 999. Utprøving av i bladfaksfrøeng. I: Jord og plantekultur 999. Forsøksresultater 99. s.00. Skuterud, R Vekstregulering i grasfrøeng. I: Frøavl. NJFseminar nr. Tune landboskole, Danmark, 0.juni 990. s. 9. Skuterud, R. 99 Nye erfaringer med CCC til ulike grasarter. I: Frøavl. NJF seminar nr, Sandefjord & Landvik, Norge, 9.juni.juli 99. NJFrapport nr. s..