LP-MODELLENS ENDRINGSSTRATEGI. Fokus på ledelse i implementeringsfasen Rektorsamling Trondhjem 17 og 18 juni 2013
|
|
- Brage Børresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LP-MODELLENS ENDRINGSSTRATEGI Fokus på ledelse i implementeringsfasen Rektorsamling Trondhjem 17 og 18 juni 2013
2 Og 10 juni Hanne Jahnsen 2013
3 Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer definerer ledelsens ansvar som følger En leder har ansvar for at det oppnås gode resultater, på en god måte at medarbeiderne har et godt og utviklende arbeidsmiljø at enheten er rustet til å oppnå gode resultater også i framtiden alt som skjer innenfor egen enhet, og har i den forstand en arbeidsgiverrolle sin egen enhet og alle ledere har et medansvar for helheten i organisasjonen Ledelse kan utøves gjennom andre eller av flere, men det formelle resultatansvaret er knyttet til den formelle lederen Lederen kan delegere oppgaver og myndighet, men ansvaret kan ikke delegeres
4 Hva fremmer motivasjon for arbeid med LP-modellen? Hanne Jahnsen 2013 Relevans - lærere Gagner det mine elever Hjelper dette meg til å handle adekvat og informert i klasserommet Kan jeg velge grad av deltakelse i lærergruppemøtene Er arbeid i lærergruppene meningsfull anvendelse av ressurser Kan jeg ta opp egne og praksisnære utfordringer Har jeg selv kontroll over intervensjonen Får jeg brukt min individuell kunnskap og erfaring Anerkjennelse fra ledelsen og kollegaer Vær bevisst skolens endringskompetanse hvor gode er lærere til å Forske på egen praksis Reflektere over egen praksis Å handle kollektivt Å delta i eller støtte hverandres endringsinitiativ (Innovasjonsheftet s.40-41)
5 Suksessfaktorer ved endring 1. Felles virkelighetsforståelse, felles visjon 2. Klare mål tidsrammer 3. Involvering av medarbeidere 4. Toppleder engasjement 5. Små skrittvise forbedringer 6. Skape tidlig og synlig suksess 7. Åpen holdning til endring 8. Understøttende struktur/ kultur 9. Ta opp bekymringer direkte 10. Utvikle kollegiets kompetanse 11. Kontinuerlig evaluering/ læring underveis 12. Kommunisere, kommunisere, kommunisere!
6 Hva er viktig i endringsprosessen? Må vite: Hvorfor ønsker du å gjøre dette? Begrunnelse Hanne Jahnsen 2013 Må være: bevisst veloverveid uttrykt Hva ønsker du å oppnå? Målsetninger ledet fokusert målrettet Hvordan tenker du å gjøre det? Hvem kan få det til å skje? Metoder Engasjement strukturert systematisk organisert deltagende konsekvent delegerende
7 Definering av skolens behov Grunnlag for behovskartleggingen Elevundersøkelsen (obligatorisk 7., 10. trinn og VG1) Nasjonale prøver (Obligatoriske 5., 8. trinn) (andre ikke obligatoriske prøver) Medarbeiderundersøkelse Eventuelt lærerundersøkelsen Eventuelt foreldreundersøkelsen Eventuelt ståstedsanalysen Eventuelt organisasjonsanalysen Eventuelt andre lokale/kommunale/nasjonale kartlegginger Undersøkelsene i seg selv ingen betydning. Etterarbeidet viktigst. Analyse av resultatene fra undersøkelsene vil vise til skolens satsningsområde. Kartleggingene (kan) gjøres hvert år ved sammenligning fra år til år kan man vise skolens utvikling og nye satsningsområder. (Innovasjonsheftet s. 11)
8 Felles visjon En grunnleggende orientering Personer som er forpliktet og engasjert, ønsker virkelig å nå visjonen. Personer som er aksepterende, godtar visjonen.
9 Fra akademisk løsprat til praktisk handling kan det være langt
10 Hva skal implementeres?
11 LP betyr: Læringsmiljø og Læreren som leder Relasjon mellom elev og lærer Relasjoner mellom elever Bruk av regler i skolen Sosial kompetanse i læringsmiljøet Skoles kultur og ledelse Mobbing Forventninger til elevene Samarbeid mellom skole og hjem Ros og oppmerksomhet (Nytt Kunnskapsheftet s. 23) (Fagdager)
12 12... og Pedagogisk analyse Analysedel Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse og refleksjon Strategi og tiltaksdel Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte strategier Evaluering Revidering Se: Modellheftet
13 Læringsmiljøsenteret LP-koordinator i kommunen PPT`s LP-veiledere Arbeidsgruppe ved skolen: Arbeidsgruppe ved skolen: Arbeidsgruppegruppe Koordinator ved skolen: Rektor Koordinator Lærergruppeledere Lærergruppe- Rektor Rektor Koordinator PPT ledere PPT Lærergruppeledere PPT Arbeidsgruppe i kommunen (kommunekoordinator, PPT, rektorer, skolekoordinatorer) Lærergruppe r (5 7 rep.) Lærergruppe r (5 7 rep.) Lærergrupper (5 7 rep.) Lærergruppe r (5 7 rep.) Nettverk for skolenes arbeidsgrupper Nettverk for skolenes koordinatorer og PPT Nettverk for lærergruppeledere på tvers av skoler
14 Implementeringsstrategien Plan for lokal implementering, Videreføring og spredning Opplæring Forpliktelse av alle ansatte og integritet på flere nivåer LP-modellen Veiledning Læringsutbytte Utvikling av skolens kultur (lærende organisasjon) Forankring og legitimitet hos ledelsen (kommune/skole) Tilpasning til lokal kontekst (utgangspunkt i egne utfordringer)
15 Kommunekoordinator Lage aktivitetsplan for alle LP-skolene i kommunen (koordinere skolenes og PPT\s aktivitetsplan) Har hovedansvaret for nettverkene, samarbeid med PPt og skolenes arbeidsgrupper Har hovedkontakten med Læringsmiljøsenteret Besøke skolene, ha en samtale med arbeidsgruppene pr semester (om implementerings- og aktivitetsplaner) Kontakt med skoleeier, skolepolitikere, media ol Har hovedansvar for gjennomføringen av fagdager Jevnlig kontakt med ppt om implementeringen i skolene
16 Rektors rolle i implementeringen Ledelsen skal: Sette seg godt inn i LP-heftene Lage en implementeringsplan og aktivitetsplan Anvende analysemodellen på saker i personalmøter, møter med PPt og i andre grupperinger på skolen Gjennomføre intern evaluering i 2 gg pr. år i implementeringsfasen Ha LP- modellen som tema i medarbeidersamtaler Ledelsen har: Hovedansvaret for iverksetting av tiltak på skolenivå Hovedansvaret for å informere om implementeringen av LP-modellen til skoleeier og PPT Ledelsen skal stimulere til at: Analysemodellen blir brukt på foreldremøter og i konferansetimer Sørge for at senterets nettsider (LP-modellen) er kjent for alle ansatte
17 Implementeringsplan
18 Utvikling av skolens kultur - arbeidsgruppa på skole Skolens ledelse skal sette sammen arbeidsgruppa og lede møtene Hvem: Rektor, skolekoordinator, lærergruppeledere og en rådgiver fra PPt Rektor og skolekoordinator skal samarbeide tett om sakslistene til arbeidsgruppa om saker til nettverket om å identifisere støy, motstand og suksesshistorier om tiltak på skolenivå for å øke implementeringskvaliteten Hva: Arbeide med utfordringer knyttet til gjennomføringen på egen skole Oppsummere de enkelte lærergruppers arbeid mellom hvert møte Holde oversikt over i hvilken grad lærere deltar med egne saker Synliggjøre for lærere summen av lærergruppenes arbeid (kvantitativt og kvalitativt) Ta opp saker på ledelsesnivå, bruke analysemodellen Informasjon til foreldre, skoleeier, lokalaviser og lignende
19 Første møte i arbeidsgruppa Starte prosessen med avklaring av roller og fordele oppgaver og ansvar Rektor (har hovedansvaret for utviklingsarbeidet) Skolekoordinator (koordinerer utviklingsarbeidet LP-modellen) Gruppeleder (har ansvaret for å lede lærergruppearbeidet) PPT- veileder (har ansvar for veiledning av lærergrupper og det faglige ansvaret lokalt) Kommunekoordinator (koordinerer arbeidet i kommunen) Læringsmiljøsenteret (faglig ansvarlig) Høgskolen i Hedmark (ansvarlig for evalueringen)
20 Eksempler på saker i skolens arbeidsgruppe Hva kan det henge sammen med at lærerne Opplever analysemodellen som vanskelig Ikke kommer til tiltaksutvikling At lærere ikke har hatt saker i gruppa Lærere ikke leser LP-heftene Opplever at heftene er for vanskelige Sakene egner seg også godt for arbeid i skolenettverk
21 Utvikling av skolens kultur oppfølging av lærergruppene Oppfordre til bruk av Analysemodellen i lærergruppene Forelesningene fra fagdagene i arbeidsgruppa og i lærergruppene LP-heftene Etterspørre Hanne Jahnsen 2013 Opprettholdende faktorer på utsagn om klasser, elever, lærere og foreldre i formelle og uformelle samtaler med lærere Bruk av perspektivene, tiltak og evaluering Engasjement og saker hos den enkelte lærer Rektor skal besøke alle lærergrupper, men ikke være fast medlem i ei gruppe Prioritere saker fra lærergruppeledere i arbeidsgruppa
22 Eksempel på saksregistrering Hanne Jahnsen 2013 Sak/Tema Opprettholdende faktorer (merk valgte opprettholdende faktorer) Ikke konsekvent i forhold til klassereglene Mange pratsomme elever 1.Lærer fortsetter å snakke med de som avbryter 2. Inkonsekvent regelhåndhevelse Tiltak Evaluering Det er mange avbrytelser i timene 2.Lage nye Få regler, positive, observerbar atferd Konsekvens, innlæring, oppfølging Læreren roligere, tydeligere og raskere på banen. Elevene syns læreren er blitt litt snillere. Tiltakene gjøres hverdagslige Hvordan få elever i store grupper til å holde fokus på undervisningen i norsk. Liten differensiering av undervisning Utydelige beskjeder For mye informasjon Uklare arbeidsoppgaver Strukturer behovet for informasjon Muntlig, Its, tilpasset fag Få, klare beskjeder Forbedring, men fortsatt fokus på tiltakene Ny evaluering om 2 uker Det er mye bråk i oppstart av timene 1. Åpne dører Læreren kommer seint Utydelig oppstart Læringsmålene ikke definert Mange elever har ikke skolesaker på plass 2. Låste dører, lærere er i klasserommet før det ringer, hilser på alle elever, oppgaver ligger på pulter, læringsmål på tavla Utrolig virkning, det er fantastisk, jeg får god tid til hver elev og jeg er sikker på at alle blir sett og hilst positivt velkommen til skolen! Yes! Elevene synes det er vanskelig å følge undervisningen når det snakkes engelsk Forstår ikke hva som blir sagt For dårlige språkkunnskaper Lærer snakker for fort
23 En kunnskapsbasert praksis rektors rolle Hvorfor: Distribuert ledelse fremmer prosessen som lærende organisasjon Kollektiv efficacy styrkes gjennom systematisk og strukturert samarbeid om hverdagsutfordringer Støtte, tillit og ansvarliggjøring stimulerer til aktivitet og kreativitet Kvalitetssikrer arbeidet på egen skole Nettverk fremmer læring i organisasjonen Hvordan: Faste møter Saksliste til alle møter Alle medlemmene skal fremme saker Bruke analysemodellen Referat med ansvar, datoer for gjennomføring/tiltak og evaluering
24 En kunnskapsbasert praksis - rektors rolle Sett av tid til: Lesing og refleksjon Hanne Jahnsen 2013 Bruke LP-hefter(fast punkt på personalmøter, arbeidsgruppemøter) Delta aktivt på opplæringsdager, nettverk og fagdager Ansvar for at kartleggingen blir analysert og at tiltak blir satt i verk Ha innspill på personalmøter, eks teori som er knyttet til læringsmiljø Undersøke: Lærernes kompetanse i metoder for informasjonsinnhenting Skolens endringskapasitet og kompetanse Tiltak for å øke individuell og kollektiv kapasitet og kompetanse
25 Integritet og lojalitet - rektors rolle Etterspør systematiske bruk av prinsipper i modellen Stimuler lærere til å komme med saker vedrørende egen undervisning og læreratferd. Etterspør og bruk LP-modellens begreper. Bruk pedagogiske begreper om elevenes læring. Ha kommunikasjon i lærergruppene som tema på møter i arbeidsgruppa. Sett inn tiltak dersom Lærere systematisk modellerer uønsket atferd. Viser manglende interesse ved negativ verbal og nonverbal kommunikasjon. Lærere prioriterer andre oppgaver ved skolen når det egentlig skulle vært LPgruppemøter. Endring av mål Bør skje på bakgrunn av intern evaluering. Målene må være i overensstemmelse med målene for LP-modellens teoretiske forankring og arbeidsprinsipper.
26 Tilpasning til lokal kontekst rektors rolle Oppfordre lærere til å ta opp saker vedrørende egen praksis og læreratferd Sikrer autentiske utfordringer Stimuler lærerne til å bruke observasjon/video Sikrer praksisnærhet, relevans og tilpassede tiltak Oppfordre til refleksjon over egen praksis Sikrer læring Avprivatiserer praksis Øker profesjonaliteten i kollegiet
27
28 Faser i endringsprosesser sjokk fornekting opplevelse av inkompetanse akseptering eksperimentering ny forståelse institusjonalisering
29 Faser i endringsprosesser sjokk fornektning opplevelse av inkompetanse akseptering eksperimentering ny forståelse institusjonalisering
30 Løft fram suksesshistoriene
DOK2analysemodellen 1
DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere
DetaljerLP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
DetaljerLP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10
LP-modellen hovedelementer og resultater Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10 Utfordringer i grunnskolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold
DetaljerLP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT
LP-modellen Hamar kommune Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT Dagens tekst: Bakgrunn for LP-modellen LP-modellen i Hamar kommune. Motto: Eleven i sentrum, med trykk på omgivelsene. Opplevd
DetaljerOm modell og resultater. Narvik
Om modell og resultater Narvik 24.10.2016 Henning.Plischewski@uis.no En pilot 15 barnehager, fra Narvik, Skaun, Trondheim, Øvre Eiker og Hurum har vært i med på prosjektet. Implementeringen har foregått
DetaljerRevidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen
Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer
DetaljerFOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12
FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune Arild Rekve 25.04.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskni ng Utfordringer i utdanningssystemet 7.3% av elevene i Kristiansand mottar spesialundervisning
DetaljerDen systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerZippys venner. Forankring og organisering i skolen.
Zippys venner - et skoleprogram for 1.-4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i skolen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Det er i dag større
DetaljerVISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM
VISJON: ET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE PEDAGOGISK PLATTFORM Ved Ener har vi trygghet, trivsel og kunnskap som mål fordi vi mener at et trygt miljø preget av klare grenser og trivsel fremmer læring.
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerLillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no
Forutsetninger for deltagelse: Arbeidet organiseres og følger retningslinjene slik det er beskrevet i avtalen med Lillegården kompetansesenter i minimum to år Det legges praktisk til rette for lokal skolering
DetaljerKVALITET... Lederkonferansen 2016
KVALITET... Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner i skoleslaget. Den forutsetter at det etableres kvalitetssikringssystem for systematisk oppfølging
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerKartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver
Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Anne-Karin Sunnevåg Slagelse og Vejle 19.- 20.8 2008 Arbeidsoppgaver Administrere informasjon om kartleggingsundersøkelsen g Informasjonsskriv
DetaljerModul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?
Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås
DetaljerEvenes, Tjeldsund og Narvik 16.09.-10 Terje Agledahl
Evenes, Tjeldsund og Narvik 16.09.-10 Terje Agledahl Forskning om skoleutviklingsarbeid Hva sikrer god kvalitet i utviklingsarbeidet i kommunen/skolen: Dialog og samarbeid på tvers av nivå og funksjon
DetaljerMedarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal
Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015
TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...
DetaljerGrong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole
Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Grong kommune Grong
DetaljerPresentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.
Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske
DetaljerSkolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015
Del I Side 1 Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 255 2013 270 2014 267 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerBratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk
Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerInnholdet i yrkesutdanningen
Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering
DetaljerVurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan
DetaljerVår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013
Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Att. Ragnhild Sperstad Lyng Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148
DetaljerStåstedsanalyse for videregående skole
Ståstedsanalyse for Videregående Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av basert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og 2-1
DetaljerKartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver
Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Anne-Karin Sunnevåg Vejle og Slagelse 15.- 16. 4 2008 Arbeidsoppgaver Administrere informasjon om kartleggingsundersøkelsen Plan for arbeidet
DetaljerKastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg
Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Hva skal jeg snakke om Kastellet skole «Det er mitt valg» opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid på Kastellet skole
DetaljerKlasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen
Klasseledelse Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008 Hanne Jahnsen MÅLSETTING MED KLASSELEDELSE Produktiv arbeidsro tilpasset læringsaktivitetene Få mest mulig tid til læringsaktiviteter og undervisning
DetaljerLP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen
LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen Henning Plischewski, Janne Støen og Torunn Tinnesand Læringsmiljøsenteret, UiS, Porsgrunn 2013 Fotograf: Tom Riis Forord LP-modellen (Læringsmiljø
Detaljer07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen
1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens
DetaljerARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune
ARBEIDBOKA Kapittel 1 NN kommune Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene og fylkeskommunen kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid
DetaljerHandlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole
Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole Kunnskap: Vi vil ha en skole der elevene tilegner seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, og hvor alle får utvikle sine evner og stimuleres
DetaljerVEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS
VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS Innholdsfortegnelse 1 RAMMER FOR GJENNOMFØRING AV KLASSENS TIME.... 3 2 MÅLSETTING MED KLASSENS TIME.... 3 3 PRIORITERTE TEMAER SOM SKAL BERØRES I KLASSENS
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 S A M L I N G F O R R E S S U R S L Æ R E R E I P U L J E 2 4. S E P T 2 0 1 4 V/M A R I A N N E B Ø G H S T Ø M N E R O G S U S A N N E L A V I K T E M A : V E I L E
DetaljerET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16
ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og
DetaljerHva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion
Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet
DetaljerMedarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet
Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.
DetaljerHvordan kan vi skape vedvarende forbedringer?
Utfordringen er ikke å komme i gang, men å fortsette etter at den første entusiasmen har lagt seg. Øvretveit, 2003 Hvordan kan vi skape vedvarende forbedringer? Av Trulte Konsmo, Kunnskapssenteret, Seksjon
DetaljerSAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET. GLU-konferansen 2015 1
SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET 1 Litt historikk Ny reform: differensiert - forskningsbasert - integrert utdanning HIØ og praksisskolene: et lag med et felles mål To likeverdige arenaer med lærerutdannere
DetaljerLP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE
LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.
Detaljer4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013. Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt
4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013 Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt Mål for dag 1 Deltakerne skal få inspirasjon og ideer til implementering og spredning
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerLedelse av endrings- og utviklingsprosesser
Ledelse av endrings- og utviklingsprosesser Nettverkssamling for styrere i barnehagene i Nearegionen 24. Mai 2012 Ranveig Lorentzen Høgskolelektor i pedagogikk Hvorfor er krav om endringsprosesser i barnehagen
DetaljerKompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon
Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon Dialogkonferansen 26. april 2013 Jorunn Bekkhus, avdelingsleder Bleiker vgs Fakta om i Asker Ca. 500 elever, 130 ansatte Mange utdanningsområder: Elektrofag
DetaljerStore forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14
Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand
Detaljer1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring. 1.3.1 Planer og visjoner
1 Bakgrunn og intensjon 1.1 Mandat 1.2 Skolen som lærende organisasjon 1.3 Forankring 1.3.1 Planer og visjoner 2 Arbeidsmåte - hvordan gjør vi det? 2.1 Struktur og rammer 2.2 Å komme i gang 2.2.1 Hva skal
DetaljerVirksomhetsplan 2015-2018. Fåvang skole
Virksomhetsplan 2015-2018 Fåvang skole Dette kjennetegner Fåvang skole Elevene Opplever læring og mestring. Er aktive og trygge. Har tillit til hverandre og de voksne. Personalet Er profesjonelt. Er inkluderende
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag (historie) Tema: 2. verdenskrig Trinn: 9. trinn Tidsramme: ca. 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerFra utydelig monolog til krevende dialog. En praksisfortelling fra Kila skole
Fra utydelig monolog til krevende dialog En praksisfortelling fra Kila skole Kila skole: 1-10 trinn 20 klasser, 470 elever og ca 65 ansatte Rektor og 4 avdelingsledere 5 team (S-M-8-9-10), ledelsen er
DetaljerNORDRE SUNNMØRE 24.05.2011
UTVIKLINGSARBEID FOR PEDAGOGISKE LEDERE, NORDRE SUNNMØRE 24.05.2011 1 Pedagogisk ledelse gjennom prosjektarbeid MÅLENE FOR PEDAGOGISK LEDELSE 1. Å styrke den pedagogiske lederens rolle som leder 2. Å kunne
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerForhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014
Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014 Kunnskapssenter for utdanning Et hovedfunn i oppsummeringen er at stadig flere forskere nå er enige om at langsiktig og bredt
DetaljerHvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)
1 Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne. I barnehagen må alle få oppleve hverdager som er preget
DetaljerPlan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole
Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole 12.08.2015 Skoger skole 1 Innhold 2 Henvisning til lovverk... 2 3 Definisjon av mobbing... 2 4 Forebyggende arbeid mot mobbing og krenkende
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Periodelekse, valgfri sjanger. Trinn: 7.-trinn Tidsramme: Over en periode på 7.uker -----------------------------------------------------------------------------
DetaljerOpplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring
DetaljerMEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,
INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN, KHiBs MASTERPROGRAM I KURATORPRAKSIS 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater
DetaljerVelkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014
Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole Skoleåret 2013-2014 Første skoledag Læring vs undervisning God læring er avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et arbeid God undervisning
DetaljerVirksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014
Virksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen
DetaljerÅ utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?
Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen? Små steder - viktige spørsmål! Hva må lærere i grunnutdanningen kunne for å være gode lærere? Hvordan kan lærerutdanningen gjøre
DetaljerLeseplan. Barneskole. Skole: Spt, sykehus - undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad
Leseplan Barneskole Skole: Spt, sykehus - undervisning, 18.0.1. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Avisartikkel Trinn: 7.trinn Tidsramme: 2 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Kompetansemål Konkretisering
DetaljerImplementering av utviklingsarbeid i skolen
Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: The Farm Trinn: 2 Tidsramme: 3 timer. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet
DetaljerLP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE
LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.
DetaljerArkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE
DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2015 Sak: 72/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE Behandling: Nicoline
DetaljerStudiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
DetaljerLP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-
DetaljerSosial handlingsplan for Fagerholt skole 2015
Sosial handlingsplan for Fagerholt skole 2015 HVA NÅR ANSVAR Gå gjennom skolens regler samt definisjon av mobbing og krenkende atferd. Ved skolestart Fadderordning for skoleåret. Ved skolestart. e Trivselsvakter
DetaljerIA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter
IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som
DetaljerMorsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Morsmålsaktiviserende læring og muligheter Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Språk. Et samvirke mellom flere system Et mentalt begrepssystem, enkle systematiseringer og kategoriseringer av verden
DetaljerFra prøving og feiling til virksomme tiltak
Fra prøving og feiling til virksomme tiltak Oppgave Noter ned noe ved din egen praksis som skoleleder du ønsker å bli bedre på 2 Analysemodellen En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet
DetaljerKannik skole 24 august 2015. Nina Bøhnsdalen. Kommunalt foreldreutvalg i Stavanger
Hjem-skole samarbeid Kannik skole 24 august 2015 Nina Bøhnsdalen Kommunalt foreldreutvalg i Hjemmeside: www.linksidene.no/kfu E-post: kfu@stavanger.kommune.no Tlf. 5191 2762 Alle former for samarbeid kan
DetaljerKvalitetssystem Redigert av TA 25.06.2012 Godkjent av LFL. System for kvalitetssikring etter opplæringsloven for Vestvågøy Kommune
System for kvalitetssikring etter opplæringsloven for Vestvågøy Kommune OVERORDNET OVERORDNET KUD KUD UTD.-DIR. UTD.-DIR. FYLKESMANN FYLKESMANN ANDRE ANDRE SKOLEEIER SKOLEEIER ADM. ADM. POL. POL. Skole
DetaljerVURDERING FOR LÆRING. Underveisrapport for Rissa-skolene 2014-2016
VURDERING FOR LÆRING Underveisrapport for Rissa-skolene 2014-2016 Utarbeidet 15.09.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 Innledning... 3 2 Mål... 3 2.1 For skoleeier... 3 2.2 For skoler...
DetaljerUtviklingsplan 2015/16. Greveskogen videregående skole
Utviklingsplan 2015/16 Greveskogen videregående skole Utviklingsmål 1: Øke andelen elever som fullfører og består ytterligere Tiltak: Videreføre arbeidet med å identifisere, kartlegge og følge opp elever
DetaljerTrivsel + læring = sant
Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur
DetaljerEVALUERING Den gode skole i Sigdal 2007-2010
EVALUERING Den gode skole i Sigdal 2007-2010 Våren 2007 ble det utformet felles utviklingsmål for Sigdalsskole. Alle interessegruppene i skolen; lærere, elever, rektoret, foreldre og politikere utformet
DetaljerKlasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?
Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?
DetaljerVelkommen til Svensedammen skole. Læring Trivsel - Utvikling
Velkommen til Svensedammen skole Læring Trivsel - Utvikling Svensedammen skole Buskeruds største ungdomsskole med over 500 elever og ca 50 ansatte. Skolen åpnet i 1883, ble ytterligere utvidet i 1997 og
DetaljerStudieplan 2013/2014
Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Innledning
DetaljerEN SKISSE FOR KOMMUNAL OPPFØLGING AV REGIONAL LEDEROPPLÆRING
1 Kommunal oppfølging av regional lederopplæring Av Tore Skandsen,, Omar Mekkii og Tone Gulldahll 2 EN SKISSE FOR KOMMUNAL OPPFØLGING AV REGIONAL LEDEROPPLÆRING Hva sier forskningen? Ut fra en kritisk
DetaljerEtikk. Hans Jacob Busch, enhetsleder ved Arbeidsmiljøenheten
Etikk Hans Jacob Busch, enhetsleder ved Arbeidsmiljøenheten Media og etikk De siste ukers hendelser og oppslag i media gjør meg ubekvem. Slik jeg kjenner Trondheim kommune, kan jeg ikke se at påstanden
DetaljerForebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med?
Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær Den norske legeforening HEIA Nordland, Radisson Blu 2. og 3. mai Disposisjon Arbeidsplassen ledelse
DetaljerAsk barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.
Ask barnehage Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke
DetaljerOVERORDNET HMS MÅLSETTING
OVERORDNET HMS MÅLSETTING Våre aktiviteter skal gjennomføres på en forsvarlig, organisert og sikker måte, slik at menneskers liv og helse, det ytre og indre miljø, samt materielle verdier ivaretas og ikke
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning
DetaljerSYSTEMRETTET ARBEID ETTER OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt. vårhalvåret. skolens ledelse
SYSTEMRETTET ARBEID ETTER OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt Varsle alle elever/foreldre, snarest mulig om forhold ved skolemiljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen
DetaljerRUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER
Personal og lønn RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER Vedtatt av fylkesrådmannen i sak nr 423/06 Iverksatt fra 1. august 2006 1 Bakgrunn Fylkesrådmannens vedtak er basert på en rapport fra en arbeidsgruppe
DetaljerHANDLINGSPLAN - PSYKOSOSIALT MILJØ.
HANDLINGSPLAN - PSYKOSOSIALT MILJØ. 2011 1. INNLEDNING:... 3 2. SKOLENS VISJON:... 3 3. MÅL:... 3 3.1. HOVEDMÅL.... 3 3.2. DELMÅL.... 3 4. DEFINISJON.... 4 5. PERSONALETS OMSORGSPLIKT.... 4 6. FOREBYGGING....
DetaljerOPPGAVE 1 MÅL FOR NETTVERKSDELTAKELSEN
OPPGAVE 1 MÅL FOR NETTVERKSDELTAKELSEN A INDIVIDUELL REFLEKSJON Bruk 2-3 minutter individuelt til å tenke over - Hva er mine forventninger til å delta i KS EffektiviseringsNettverk? - Hva bør være kommunens
DetaljerBEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I
BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til
Detaljer