Evidensbasert praksis i skolen - hva betyr det for læreren?

Transkript

1 Evidensbasert praksis i skolen - hva betyr det for læreren? Thor-André Skrefsrud Forskerseminar, Skolekonferansen, Høgskolen i Hedmark

2 Introduksjon av tema Evidensbasert praksis i skolen: Henger sammen med at undervisningen skal være kunnskapsbasert, forskningsbasert, tuftet på sikker kunnskap om hva som har effekt og ikke Evidensbasert praksis bygger på et vitenskapsteoretisk premiss om formidling av kunnskap Hvordan kan en teoretisk refleksjon over formidlingen mellom forskning og praksis kaste lys over evidensbegrepet i utdanning og de rammer det setter for lærerens rolle?

3 Hva innebærer en evidensbasert praksis? Evidens et relativt nytt begrep i norsk utdanningspolitikk Foreløpig på et retorisk nivå i den norske utdanningspolitiske diskursen Styring, ledelse og pedagogisk praksis bør i størst mulig grad være basert på oppdatert kunnskap om forhold som har betydning for læring, utvikling og undervisning, inkludert kunnskap om hvilke tiltak som har effekt, og hvilke som ikke har det (St.meld. nr. 16, ( ): 63) [ ] departementet vil bidra til å utvikle verktøy som har dokumentert effekt, og ved å fremme et mer kunnskapsbasert utviklingsarbeid og derved bedre praksis i skole og barnehage (St. meld. nr. 16, ( ): 66)

4 Intensjoner i.h.t. stortingsmeld. Sikre en best mulig praksis i skolen personlig dannelse, velferdsutvikling Heve statusen til læreryrket gjennom et spesifikt vitenskapelig kunnskapsgrunnlag

5 Litt om kritikken Kritikk mot rollen som tildeles læreren i kommunikasjonsprosessen. Kravet om evidens representerer en politisk kontroll- og styringsinteresse som paradoksalt nok avprofesjonaliserer læreryrket Eks: Steinsholt 2009: Læreren passiviseres og utfører mekanisk metodene som foreskrives Innskrenker profesjonsutøvelsen og begrenser lærerens akademiske frihet

6 Litt mer om kritikken Bjerre 2009: I vores gruppe så er vi 8 lærere med til sammen 120 års erfaring. Det skulle da være pokkers om der ikke var noget i den tankeviden der duede! REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

7 Aktør-nettverksteori (Latour 1987, Latour 2004) Utspring i Science and Technology Studies på 1970-tallet. Utvikles i tiårene senere av bl.a. Law, Callon og Latour Et bidrag til forståelse av dialogen mellom forskning og praksis Teorien utvikles som en kritikk av en lineær formidlingsmodell

8 Aktør-nettverksteori Kunnskapsformidling mellom forskning og praksis i et lineært perspektiv: Skille mellom den som vet og den som gjør seg nytte av Asymmetri i kommunikasjonsforholdet, den aktive leverandør, den passive mottaker Forskeren vet hva som virker, mens praksisfeltet tar kunnskapen i bruk og sørger for at iverksetting på riktig måte, dvs. slik forskeren (og politikeren) sier

9 Aktør-nettverksteori Kunnskapsformidling mellom forskning og praksis i et lineært perspektiv: Implikasjoner for lærerrollen: Den evidensbaserte kunnskapen erstatter praktikerens skjønn, jfr. bl.a. Steinsholt 2009 Å være lærer blir ekvivalent med det å vite, være på den sikre siden av kunnskapen (jfr. Säfström 2005) Slik læreren gjøres til objekt for forskerens kunnskap, gjøres eleven til objekt for lærerens kunnskap

10 Aktør-nettverksteori Kunnskapsformidling mellom forskning og praksis i et translasjonsperspektiv: Kunnskap utvikles i vekselspillet mellom forskning bruken av forskning (translasjon) Flytting av kunnskap er en aktiv prosess hvor kunnskapen oversettes og forandres ved at den forankres i nettverkslignende relasjoner Kunnskapen er usikker i den forstand at den må stadig korrigeres og diskuteres på nytt i lys av ulike erfaringsperspektiver Kunnskapen konstitueres som kunnskap gjennom det andre gjør med den (Latour 1987)

11 Aktør-nettverksteori Kunnskapsformidling mellom forskning og praksis i et translasjonsperspektiv: Implikasjoner for lærerrollen: Lærerens autonomi tas mer på alvor Lærerens erfaringsbaserte kunnskap og profesjonelle skjønn aktualiseres i større grad Lærerrollen handler ikke bare om å redusere pedagogisk usikkerhet, men like mye om å anerkjenne usikkerheten som kjennetegner undervisning

12 Konklusjoner Med bakgrunn i tematiseringen av kommunikasjonsteoretiske premisser for evidensbegrepet har Latours teori har potensial til både å utdype og nyansere kritikken av kravet om evidensbasert praksis på bakgrunn av lærerens manglende autonomi Gir en teoretisk utdyping av denne kritikken, og synliggjør samtidig mulighetene ved evidensbasert praksis Aktør-nettverksteorien kan potensielt bidra til en begrunnet videreføring av den dialogiske tradisjonslinjen for kommunikasjonen mellom forskning og praksis

13 Litteratur Bjerre, J. (2009). Fagsprogets frasigelse. En kritisk diskussion af læreres konstruktion af evidens, evaluering og teori. Nordisk pedagogik nr. 3/2009. Dansk Clearinghouse for uddannelsesforskning (2006). Konceptnotat. København: Danmarks Pædagogiske Universitet. Ekeland, T.-J. (2007). Evidens og nypositivisme. Forskningspolitikk nr. 2/2007 Latour, B. (1987). Science in Action. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. Latour, B. (2004). Politics of Nature. How to Bring the Sciences into Democracy. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. Moos, L., Krejsler, J., Hjort, K., Laursen, P.F. & Braad, K.B. (2006). Evidens i uddannelse? København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. OECD (2007). Evidence in Education. Linking Research and Policy. Paris: OECD. Säfström, C.A. (2005). Skillnadens pedagogik. Nya vägar innom den pedagogiska teorin. Lund: Studentlitteratur. Skulberg, H. (2008). Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet. Temanotat 6/2008. Oslo: Utdanningsforbundet. St.meld. nr. 16, ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Steinsholt, K. (2009). Evidensbaserte standarder eller profesjonalitet? Bedre Skole, nr , 54-62