Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 11/ Dato: *

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * HØRING - NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGING AV PERSONER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER. INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRE Administrasjonens innstilling: Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til høringsuttalelse til nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psukiske lidelser. Osmund Kaldheim rådmann Ingar Pettersen Helse- og sosialdirektør

2 HØRING - NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGING AV PERSONER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER. Innledning Utkast til Nasjonal faglig retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP lidelser) er sendt ut på ekstern høring, med høringsfrist 28. februar Høringssaken med forslag til retningslinjer og svarskjema fra Drammen kommune ligger ved. Rådmannens innstilling er sendt Helsedirektoratet innen fristen, og eventuelle kommentarer etter Bystyrets behandling vil bli ettersendt. Bakgrunn De siste 25 årene har det vært økende erkjennelse av at rusmisbruk og psykiske lidelser ofte opptrer samtidig. De psykiatriske ungdomsteamene ble opprettet i første halvdel av 1980-årene fordi man var oppmerksom på dette uheldige samspillet mellom to problemområder. Selv om behandlingsoppmerksomheten i spesialisthelsetjenesten i stor grad har vært rettet mot pasienter med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig personlighetsforstyrrelse, er det nå et økende fokus på rusmidlers samspill også med andre mindre alvorlige psykiske lidelser. Sosial og helsedirektoratet utga i 2005 (IS-1289) Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring av sosial- og helsetjenesten for rusmiddelmisbrukere. Det ble som ett av tiltakene anbefalt å utarbeide retningslinjer for Utredning og behandling av personer med komorbide lidelser (rus/psykiatri), og det er forslag til disse retningslinjene som nå sendes til høring. De nye retningslinjene vil erstatte Rundskriv I- 36/2001 Tjenester til mennesker med psykiske lidelser og omfattende rusmiddelmisbruk. Høringsinstansene er bedt spesielt om å gi tilbakemelding på: Strukturen i dokumentet Definisjonene Kapittel 7, 8 og 9, som omhandler o Utredning o Behandling og oppfølging o Roller og ansvar Retningslinjene omhandler tre hovedområder: 1) Informasjon om samtidige psykiske lidelser og ruslidelser 2) Anbefalte metoder for kartlegging og diagnostisering av samtidige psykiske lidelser og ruslidelser 3) Anbefalt psykososial behandling og oppfølging av personer med samtidige psykiske lidelser og ruslidelser. Retningslinjene gir råd til tjenesteytere og ledere i kommunene, (inkludert NAV ) samt helsepersonell og ledere i spesialisthelsetjenesten. Det gjelder særlig psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Deler av retningslinjene er også relevant for helsetjenesten i fengsel, Husbanken, frivillige organisasjoner, mfl.

3 Saksutredning Forslaget til høringssvar er utarbeidet etter innspill fra berørte virksomheter. Høringssvaret er gitt i et standardisert svarskjema, hvor det gis innspill til de tre hovedområdene. Saksutredningen gir en oppsummering av foreslått høringssvar, hvor konkrete innspill står i kursiv. 1) Dokumentets struktur Dokumentet er innholdsmessig oversiktlig og strukturert utformet. Innholdsfortegnelsen og sammendraget gir en god oversikt over dokumentets innhold av problemstillinger og anbefalinger. I forordet står det at det forutsettes at utgifter til tiltak for ROP-pasienter skal prioriteres innenfor eksisterende rammer. Dette krever et tett samarbeid og økonomiske avklaringer mellom flere virksomheter i kommunesektoren og mellom kommune og spesialisthelsetjeneste da dette er en gruppe som har behov for gjentagende, langvarige og kostnadskrevende tiltak. Drammen kommune forutsetter at økte kostnader for kommunene fullfinansieres. 2) Definisjoner Det er gitt et skjematisk oppsett basert på det internasjonale evalueringssystemet GRADE. Det er ingen definisjon av hva GRADE er, denne kommer først senere i dokumentet. Definisjonen av GRADE bør komme første gang dette omtales. Det blir i retningslinjen kommentert at de som har utformet dokumentet vet lite om omfanget av personer med ROP-lidelser som er klienter ved NAV. Storbyer med egne rustjenester er ikke omtalt i dokumentet. Flere byer har egne rustjenester utenfor NAV hvor man har god oversikt over personer med ROP-lidelser. I arbeidet med retningslinjene burde det vært med flere deltakere fra storbyer. 3) Kommentarer til utvalgte kapitler Tilbakehold uten samtykke/behandling uten samtykke Når en pasient er innlagt etter LOST 6-2 og blir psykisk syk er det pr. i dag store problemer med håndteringen av det ene lovverket sett opp mot det andre og overganger mellom disse. Det bør presiseres i retningslinjene hvordan en overføring fra tvang etter LOST 6-2 i rusinstitusjon til psykiatrisk avdeling etter psykisk helsevernloven 3-3 skal gjennomføres Screening for stofflidelser hos pasienter med kjent psykisk lidelse I retningslinjene er det anbefalt bruk av screenings-verktøyene AUDIT og DUDIT. Drammen kommune er kjent med at flere kommuner og spesialisthelsetjenesten bruker ADDIS (Alkohol Drog Diagnos InStrument). ADDIS er et strukturert intervjuformular for diagnostisering av rusproblematikk, og gir støtte for en klinisk vurdering. Det screenes for både alkohol, sove- /beroligende, opiater, cannabis, sentralstimulerende midler, hallusinogener, sniffestoffer og anabole steroider i en og samme kartlegging. Addis screener også for angst og depresjoner. ADDIS er godkjent som diagnoseinstrument i de Svenske nasjonale retningslinjer for rusarbeid. Det anbefales at Norge benytter det samme diagnoseverktøyet (ADDIS screener) Personer innsatt i fengsel

4 Det er høyere forekomst av både rus- og psykiske problemer blant innsatte.det er derfor stort behov for utredning og behandling av rus- og psykiske lidelser og somatisk sykdom blant denne gruppen. Primærhelsetjenesten i fengsel bør derfor vurdere å screene aktivt etter personer med psykisk lidelse og ruslidelse blant innsatte med sikte på igangsettelse av behandling og annen oppfølging. Det bør også innhentes bistand fra spesialisthelsetjenesten når det er behov for det. Dersom primær-helsetjenesten i alle norske fengsler skal screene, utrede og behandle innsatte med ROP-problematikk må dette gå inn i Helsedirektoratet sin jobb med veileder for tjenesten, samt jobbe videre med sin fordelingspolitikk blant helsetjenestene i norske fengsler. Mange av tjenestene er i dag uten mulighet til å følge opp dette. 7.9 Diagnostisering I retningslinjene forutsettes det at for å stille en psykiatrisk diagnose er utdanning som lege eller psykolog, samt tilstrekkelig klinisk kompetanse innenfor psykiatri. Rus- og psykiatritjenesten i kommunen må få pasientene raskt inn i spesialisthelsetjenesten for vurdering når det foreligger en mistanke om en alvorlig psykiatrisk diagnose. Pasientene blir ofte værende for lenge i kommunehelsetjenesten fordi en innleggelse i spesialisthelsetjenesten tar for lang tid og pasientens situasjon forverres under veis Utredning av psykososiale forhold Det anbefales at det for personer med ROP-lidelser skal gjennomføres en bred kartlegging av oppvekstforhold, familie/nettverk, utdanning, arbeidserfaring, økonomi, bosituasjon og kriminalitet. Dette forutsetter at ansatte i kommunesektoren, som har ansvar for denne gruppen, gis tid til tett oppfølging av den enkelte. Det er viktig med egne rus-/psykiatrienheter i kommunene og at ansvar for denne gruppen ikke legges inn i NAV alene. Ansatte som jobber med gruppen må ha spesialkompetanse. Alle anbefalt punkter under dette avsnittet bør allerede i dag være områder det fokuseres på i rus/psykiatritjenestene i landets kommuner Integrert behandling Retningslinjen sier at samtidige lidelser forutsetter samtidig behandling og behandlingen av ROPlidelser skal foregå integrert etter en samlet plan (anbefaling 25), og at det viktigste er at pasienten opplever behandlingen som helhetlig, enten den er utført av et enkelt team eller av ulike enheter. Det må da foreligge et oversiktlig mottakssystem for nye pasienter i alle instanser både i 1. og 2. linjetjenesten ingen ventetid Individuell plan. De fleste pasienter med ROP-lidelser vil ha behov for IP. Det finnes i dag mange forskjellige maler for IP og flere forskjellige web-baserte planer. Det bør komme en nasjonal føring på hvilke program som skal velges slik at det ikke kreves opplæring i flere typer program. Drammen kommune har god erfaring med bruk av Sampro Oppsøkende behandlingsteam Drammen kommune har flere pasienter som har behov for oppsøkende team (ACT-team). Dette er den pasientgruppen som har kroniske lidelser og som ikke følger opp polikliniske samtaler og som ikke lenger får behandlingsplass i spesialisthelse-tjenesten. Det er av avgjørende betydning at spesialisthelsetjenesten prioriterer legehjemmel til oppsøkende behandlingsteam/act-team Bruk av motiverende samtalemetoder/intervju

5 Det er positivt at Helsedirektoratet går ut og anbefaler metoder med forskningsmessig støtte for behandling av ROP-pasienter. Det forutsettes at det vil klargjøres nærmere ansvarsforholdet mellom kommune og helseforetak på hvem som skal gjøre hva. Det er også viktig at det utarbeides en nasjonal opplæringsplan i de forskjellige metodikkene Døgnbehandling Retningslinjene peker på at døgnbasert institusjonsbehandling bør gis til pasienter med aktiv og ustabil alvorlig psykisk lidelse og samtidig rusproblem. Kommunen erfarer at det er vanskelig å få denne pasientgruppen inn i døgnbehandling på bakgrunn av kriteriet om kost/nytte. Mange av disse pasientene har hatt gjentagende avbrutte behandlingsforløp i spesialisthelsetjenesten. 9. Roller og ansvar Retningslinjene sier at den instans som først kommer i kontakt med en person med en potensiell ROP-lidelse, skal igangsette arbeidet med individuell plan for å sikre at personen får tilbud om utredning, behandling og oppfølging ved behov. Dette forutsetter et likt mottakssystem i alle aktuelle instanser 9.3 Helse-foretakenes ansvar for tilbud til pasienter med ROP-lidelser En ROP-pasient blir ofte kasteball mellom psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Dette gjelder både ved frivillige innleggelser og tvang. Det må på plass et tydeligere ansvarsforhold i helseforetakene på hvem som gjør hva og flyten mellom de ulike avdelingene må bli smidigere. Det er en viktig presisering i retningslinjene at personer med rusutløste psykoser skal vurderes på lik linje med psykoser i henhold til psykisk helsevernloven. Akutte psykotiske tilstander skal ikke behandles forskjellig selv om det er mistanke om at tilstanden er rusutløst. Pasienter med psykoselidelser og ruslidelse er en utfordring for kommunens hjelpeapparat. Det savnes i slike saker en tett oppfølging og veiledning fra spesialisthelsetjenesten. 9.5 Helseforetakenes ansvar for behandling og oppfølging Helseforetakenes tjenester skal dekke behandlingsbehovene for personer med ROP-lidelser både når pasienten bor hjemme, i ulike typer bolig og ved innleggelse i institusjon. Dette presiseres i retningslinjene. Dagens situasjon viser at avdelinger i helseforetakene som naturlig skulle kunne reise på hjemmebesøk til pasientene, i liten grad gjør det. Kommunene har oppfølging hjemme både i form av motiverende samtaler og hjelp til dagliglivets gjøremål. Ved behov for hjelp fra spesialisthelsetjenesten møtes saksbehandlere ofte med at pasienten må komme til dem og at de ikke tar samtaler utenfor kontoret. Det bør avklares hvem som skal definere hvem de pasientene er som ikke kan nås på annen måte enn ved hjemmebesøk. Når ACT-team ikke er opprettet er det ingen som tar dette ansvaret uten et pålegg. Veiledningsplikten til kommunene burde være en god nok begrunnelse for å kunne bistå i pasientens hjem

6 Vedlegg: Høringssak Svarskjema