REVIDERT PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLAN SAMFERDSEL TIL GODKJENNING.

Transkript

1 Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Heidi Berit Iglebæk Saksgang Møtedato Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget REVIDERT PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLAN SAMFERDSEL TIL GODKJENNING. Fylkesrådmannens forslag til vedtak: I samsvar med plan- og bygningslovens 8-3, 2. ledd, fastsettes revidert planprogram datert som planprogram for regional plan samferdsel. Planprosessen koordineres med utarbeidelse av Regional transportplan for Agder. Jfr. Fylkestingets vedtak ang. Regional planstrategi for Vest-Agder (arkivsak 12/ ). Vedlegg: 1 Planprogram regional plan for samferdsel, Vest-Agder Oppsummering innkomne høringsuttalelser 3 Innkomne høringsuttalelser. 1

2 2 Bakgrunn for saken Det vises til Fylkestingets vedtak om å igangsette arbeider med regional plan for samferdsel og legge forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn. I henhold til plan- og bygningsloven skal det i forkant av en regional planprosess utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal presentere formålet med planleggingen og avgrense planarbeidet tematisk. I tillegg skal det redegjøres for hvordan planarbeidet skal organiseres og hvilke prosesser planen skal følge frem til endelig vedtak. Planprogrammet har nå vært til offentlig ettersyn i perioden (med forlenget frist til etter forespørsler). Saksopplysninger/vurderinger Innspill i høringsperioden er oppsummert og kommentert i vedlegg 2. Mht til oversiktlighet er innspill, der det har vært hensiktsmessig, knyttet til tilhørende kapittel i planprogrammet. Det er innkommet innspill fra ti høringsinstanser til planprogrammet. De fleste mener programmet er dekkende for det videre arbeidet med samferdselsplanen. Vi har mottatt nyttig informasjon og tilbakemeldinger tilknyttet temaer. Det er noen endringer i planprogrammet, men flere tilbakemeldinger oppfattes mer som nyttige innspill til prosessen. Det kan også nevnes at flere uttrykker at de ser frem til det videre arbeidet med samferdselsplanen. Endringer i planprogram (vedlegg 1), i forhold til vedtatt program lagt ut til offentlig ettersyn, vises med understrekning. Dette gjelder imidlertid ikke kapittel 2.1 og kapittel 2.2, som begge er helt nye kapitler. Kristiansand kommune etterlyste forslag til hovedmålsettinger, og det er derfor tatt inn hovedmålsettinger i planprogrammet fra Fylkesdelplan for samferdsel og transport i Vest-Agder ( ) og føringer fra Regionplan Agder I tidligere planprogram forelå kun en henvisning til disse dokumentene, med opplysning om at disse vil danne grunnlaget for eventuelle nye hovedmålformuleringer i samferdselsplanen. Det må påregnes at det i planarbeidet vil bli foreslått endringer av hovedmålsettinger, vurdert i forhold til tiden og dagens forhold. Utover dette er det gjort mindre endringer i følgende kapitler i planprogrammet (se vedlegg 1). Dette dreier seg i hovedsak om presiseringer tilknyttet tema som inngår i programmet: Kap Kap. 4.2 Kap. 4.5 Kap. 4.8 Kap Kap Kap. 17 Trafikkmengder og transportmiddelfordeling. Samferdselspolitikkens rolle i et regionalt utviklingsperspektiv. Jernbane Kollektivtransport. Godstransport/næringslivets transportbehov. Forvaltning og finansiering. Miljø og Klima

3 3 I Fylkestingets vedtak om offentlig ettersyn av planprogrammet ble det vedtatt et ønske om større fokus på miljøspørsmål i samferdselsplanen. Spesifikt nevnes miljøvennlig drivstoff, infrastruktur for naturgass og havner med landstrøm. Dette fremgår i planprogrammet under kapittelet 4.17 Miljø og klima. Å avklare mål, strategier, tiltak er noe av det viktigste i det videre utredningsarbeidet med samferdselsplanen. Det anses imidlertid nødvendig å invitere til medvirkning, opparbeide et bredere kunnskapsgrunnlag og gå grundigere inn i de ulike temaene og problemstillingene, før det legges frem forslag på dette. Spesielt også fordi samferdselsplanen omhandler temaer utenfor fylkeskommunens ansvarsområder. Samferdselssjefen leder arbeidet med samferdselsplanen og organiseringen av denne. Vi vil for øvrig vise til programmets kap.1.2 Praktisk gjennomføring og kap. 5 Organisering og medvirkning, hvor det fremgår at Hovedutvalg for samferdsel-, areal og miljø (SAM), er politisk styringsgruppe og følger arbeidet underveis. Videre at det også legges opp til bruk av faggrupper tilknyttet de ulike temaene. Det politiske nivå holdes orientert og bistår arbeidet med drøftinger og delbehandlinger ved behov. Planprogrammet legges med dette frem til endelig godkjenning, slik at arbeidene med de ulike temaene og oppretting av faggrupper kan igangsettes med det første. Økonomiske konsekvenser Jfr. tidligere sak behandlet av Fylkestinget Utgifter vil bli belastet samferdselsseksjonens budsjettramme. Kristiansand, Fylkesrådmann avdelingsleder/enhetsleder

4 4 VEDLEGG 2: Oppsummering innspill til planprogram Farsund kommune (brev datert ). Oppsummering innspill fra Farsund kommune med henvisning til planprogrammets kapitler/temaer. Kap. 4.6 Luftfart: "Det holdes en god dialog med Lista Lufthavn med mulighet for utvikling av flyplassen". Kap. 4.5 Jernbane og kap. 4.8 Kollektivtransport: Farsund kommune ønsker et bedre kollektivtilbud i Listerregionen med direkteruter mellom tettstedene. Det bør også sikres avtaler med bestillingsruter fra Lyngdal og Kvinesdal i forbindelse med togavganger fra Snartemo og Storekvina. Kommunen ønsker et bedre kollektivtilbud til/fra Kristiansand på kveldstid. Det er ikke mulig å benytte seg av kollektivtransport for å delta på kulturelle arrangementer i fylkets kulturhus Kilden på kveldstid. Dette utelukker mange brukergrupper. Kap. 4.9 Gang- og sykkelveg: "Farsund kommune ønsker en forsterket prosess på utbygging av gang- og sykkelsti langs fylkesvei. Kommunen har 3 tettsteder som bindes sammen med fylkesvei i et 8 tall. Veistrekningen er i stor grad skolevei for barn og unge. Trafikkmengden er økende. Kommunen ønsker også å kunne tilrettelegge for boligfelt. Tilretteleggingen er vanskelig grunnet trafikale forhold. Sett i lys av forebyggende helsearbeid, ulykkesikring og tilrettelegging for trygge bomiljø er det sterkt påkrevd å få fortgang i utbygging og sikring av gang- og sykkelvei langs denne ruten". Kommentar: Vdr. Lista lufthavn vil vi vise til Regionplan Agder 2020 (s.23), hvor det fremgår som et hovedtiltak å: "Styrke Kristiansand lufthavn, Kjevik, som regionens hovedflyplass". Det fremgår også av planprogrammet under kapittel 4.6 at "For arbeidet med samferdselsplanen legges det til grunn at Kjevik er regionens hovedflyplass". Innspill på gang-/sykkelveg vurderes som innspill til regional sykkelstrategi, som vil være en temaplan tilknyttet samferdselsplanen. Innspill vedrørende gang- og sykkelveg registreres også i forbindelse med revisjon av Handlingsprogram for fylkesveg Songdalen kommune (brev datert ) Planutvalget i Songdalen behandlet i møte den saksnr. 08/13, Forslag til planprogram for regional plan for samferdsel i Vest Agder. Kap. 2 Forslag til målsettinger/kap.4 Forslag til temaer for samferdselsplanen Kommunen mener det er viktigst at en regional plan for samferdsel har hovedfokuset på det som er fylkeskommunens hovedansvar innenfor samferdsel: Fylkesveger, kollektivtransport, trafikksikkerhet.

5 5 Kommunen mener noe av det viktigste hovedgrepet for samferdsel i Vest-Agder er å synliggjøre utfordringene som knytter seg til investeringer/drift av fylkesveger og kollektivtrafikk, at regionen klarer å stå samlet bak prioriteringer for større utbygginger, synligjøre hvilke utfordringer et villere klima kan gi for samferdselen i fylket og høyt fokus på trafikksikkerhetsarbeidet med grunnskolen/videregående som sentrale arenaer. Det foreslås også uttrykt som en målsetting i samferdselsplanen, at regionen vil bestrebe seg på å utvise enighet ved prioritering i de store sakene om samferdsel. Kommentar: Det fremgår i planprogrammets kapittel 4 at "Fylkeskommunens direkte ansvarsområder innen samferdsel vil være hovedtema i planen, som fylkesvegnettet og kollektivtransporten". Det fremgår av regionplan Agder 2020 under riksvegløftet (s. 23): "Et samlet Agder må stille seg bak prioriteringene og må i fellesskap bidra i påvirkningsprosessene som kan sikre økte bevilgninger til utbyggingsprosjektene". Behovet for en ytterligere presisering i samferdselsplanen vil bli vurdert. Kap. 4.3 Fylkesvegnettet Kommunen mener det er viktig at samferdselsplanen er grundig i forhold til fylkesveger. "Det bør beskrives hva som er ønsket standard for alle fylkesvegene, hva som mangler, hva det vil koste å utbedre manglene samt langsiktig investeringsbehov. Planen bør foreslå kriterier i forhold til hvordan fylkeskommunen skal prioritere når det gjelder utbedring, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Kriterier kan f. eks. gå på trafikkbelastning, regional betydning, trafikksikkerhet og krav til standard. Planen bør vurdere å differensiere mellom fylkesveger med stor og liten trafikkbelastning". Kommunen mener dette kan være en nødvendig presisering for å få fram at også de fylkesvegene med liten trafikk har behov for vedlikehold. "De midlene som er tilgjengelige til drift og vedlikehold av fylkesvegene er mindre enn behovet. Samferdselsplanen bør forsøke å beskrive hva som er reell kostnad for å få ønskelig standard og hva som er mulig/påregnelig finansiering. Etter kommunens vurdering bør samferdselsplanen drøfte muligheter for å benytte offentlig/privat samarbeid også i tilknytning til utbedring av fylkesveger. I planprogrammet skrives det at det er generell utfordring i forhold til drift av fylkesvegene at den prisøkningen som legges til grunn i statsbudsjettet er betydelig lavere enn den reelle prisveksten i markedet. For 2011 var tallene hhv. 3,25% og 6,5%, og for Vest Agders vedkommende utgjorde det 6 mill kr. Samferdselsplanen bør belyse slike utfordringer samt skissere konsekvenser og angi mulige løsninger". Av særlig viktighet for Songdalen nevnes Ringvegen Nodeland Augland Vennesla Ålefjær Kjevik vil være viktig både som avlastningsveg, men også for å utvikle Kristiansandsregionen (strekning er delvis fylkesveg). Kommentar: Innspill til fylkesveger tas til etterretning, men omhandler et pågående arbeid hvor det også foreligger publiserte rapporter på dette.

6 6 Standard knyttet til drift og vedlikehold av vegnettet tas opp som egen sak, i forlengelse av sak om kategorisering av vegnettet. Investeringsbehov vil delvis fremkomme ved gjennomgang av innspill til Handlingsprogram for fylkesveg; det vil bli laget en omfattende prioriteringsliste både med prioriterte prosjekter og med en marginalliste. Når det gjelder differensiering mellom fylkesveger med stor og liten trafikkbelastning, tenkes dette tatt opp som egen sak, kategorisering av vegnettet. Statens vegvesen har fått bestilling fra fylkeskommunen på å utrede en strekningsvis utbedring av strekningen Nodeland Ryen for å øke fremkommeligheten og trafikksikkerheten for personbiler og mindre kjøretøy. Dette er et svært aktuelt prosjekt som vurderes i budsjettarbeidet. Merknader inkluderes og videreformidles også til handlingsplan for fylkesveg Kap Kollektivtransport m.m. Kommunen mener noe av det viktigste med en samferdselsplan er at den synliggjør utfordringene som knytter seg til investeringer og drift av fylkesveger og kollektivtrafikk. Planen bør også konsentrere seg om å foreslå løsninger for dette. I tillegg er det etter kommunens vurdering også viktig at regionen klarer å stå samlet bak prioriteringer for større utbygginger. Det vises her til gode erfaringer med uttalelse til NTP og konseptvalgutredninger. I denne forbindelse nevnes også at dokumentet konseptvalgutredning (KVU) for Kristiansandsregionen omfatter også E 39 Breimyr Volleberg. Fra Songdalen kommune sitt ståsted ville det vært ønskelig at KVU E 39 Søgne Ålgård hadde omfattet E 39 Breimyr Ålgård. Av særskilt viktighet for Songdalen, foreslås utredning av Rosseland som kollektivknutepunkt for en framtidig metroakse Rona Rosseland i planen. I tillegg at det er over arbeidsplasser på Mjåvann. Det vil være ønskelig å utrede muligheten for pendlerbuss inn i næringsområdet morgen og ettermiddag. Kommentar: Det tas til etterretning hva Songdalen mener er viktig å fokusere på i planarbeidet, samt innspill til gjennomgang av kollektivknutepunkt og rutestruktur. Kap. 4.5 Jernbane For å nå målsettingene om redusert bilbruk har jernbanen en sentral rolle. Særlig i forbindelse med arbeidsreiser kan tog være aktuelt. I tidligere utredninger (Fylkeskommunen 2004, Railconsult) er det blitt konkludert med at trafikkgrunnlaget er for lite til å satse på lokaltog på strekningen (Marnardal) Nodeland Kristiansand - Vennesla muligens med unntak av delstrekningen Kristiansand Vennesla. Kommunen mener likevel at visjonen om lokaltog ikke bør skrinlegges. Særlig kan lokaltog få økt aktualitet dersom det ikke kommer snarlige løsninger på E 39 mellom Kristiansand og Søgne. Kommunen anbefaler derfor at lokaltog på ovennevnte strekning gjøres til et tema i samferdselsplanen. Lokaltog anses å være av spesiell viktighet for Songdalen.

7 7 Sammenkobling av Sørlands og Vestfoldbanen er et tiltak som vil bety mye for å korte ned reisetiden fra Sørlandet til Oslo, og er et prosjekt som bør vektlegges i samferdselsplanen. Et annet tema som bør vurderes i samferdselsplanen er samordning av jernbane med andre kollektivtransportmidler, hovedsakelig buss. Dette er viktig både når det gjelder fysisk tilrettelegging, men også på andre områder som for eksempel billettsystemer. Kommentar: Når det gjelder lokaltog (Marnardal) Nodeland Kristiansand - Vennesla vil vi vise til tidligere utredninger og areal- og transportplanarbeid. Det anses ikke reelt å ta opp denne diskusjonen på nytt i samferdselsplanen. Sammenkobling av Sørlands- og Vestfoldbanen ivaretas av Jernbaneforum sør. Ønsket om samordning av jernbane og andre kollektivtransportmidler vurderes til å være ivaretatt i planprogrammet. Kap Trafikksikkerhet Samferdselsplanen bør ha ambisjoner og målsettinger om temaet trafikksikkerhet. For øvrig vises det til de innspillene kommunen har hatt i forbindelse med handlingsprogram til ATP-budsjettet, KVU, NTP m. fl. Kommentar: Innspill om ambisjoner og målsettinger for trafikksikkerhet menes ivaretatt i planprogrammet under kap Trafikksikkerhet. Å avklare målsettinger og strategier anses for øvrig å være noe av det viktigste i arbeidet med samferdselsplanen og ved revisjon av strategiplan for trafikksikkerhet ( ). Det kan for øvrig nevnes at ved revisjon av handlingsprogram for fylkesveg vil det bli satt som en forutsetning for TS-midler, at kommunene har en oppdatert TS-plan. Kvinesdal kommune (brev ). Vedtak fra Kvinesdal formannskap : 1. " Kvinesdal kommune er positiv til at samferdselsplanen nå tas opp til revisjon ut fra de behov som finnes innenfor samferdselsområdet i fylket. 2. Kvinesdal kommune vil understreke viktigheten av at revisjonsarbeidet med samferdselsplanen og Listerplanen ses i sammenheng for å sikre helhetlige og optimale løsninger. 3. Kvinesdal kommune ville trekke frem følgende i forhold til de spørsmål fylkeskommunen ønsker å få belyst gjennom høring av planprogrammet vurdert som viktige fra kommunens side: a) Samferdselsplanen bør ha et særskilt fokus på, jfr. saksfremstillingen: Samferdselspolitikkens rolle i et regionalt utviklingsperspektiv Fylkesvegnettet Jernbane Trafikksikkerhet

8 8 b) Planen bør avklare mål og strategier for utviklingen av samferdsel i Vest-Agder. Dette innebærer klare prioriteringer som følges opp med bindende investeringer. c) Hovedgrepet innenfor samferdsel som er viktigst for Vest-Agders fremtid er samferdselspolitikkens rolle i et regionalt utviklingsperspektiv, dvs utvikling av regionene i fylket og fylket som helhet". Kommentar: Vedtak nr. 1: Tas til etterretning. Vedtak nr. 2: Listerplanen inngår i planprogrammets kap Andre regionale føringer for arbeidet med samferdselsplanen, og vil være et dokument samferdselsplanen vil forholde seg til. Vedtak nr. 3 a, b, c: Vi registrerer innspill fra Kvinesdal om hva samferdselsplanen bør ha særskilt fokus på. Å avklare mål og strategier er noe av det viktigste i det videre utredningsarbeidet med den regionale planen. Vi anser det som en nødvendighet å gå grundigere inn i de ulike temaene og problemstillingene i utredningsfasen før det legges frem forslag på dette, samt invitere til medvirkning. Vi registrerer at Kvinesdal ser det som et hovedgrep innenfor samferdsel, å utvikle regionene i fylket og dermed også fylket som helhet. Formulering innarbeides i planprogrammet under kapittel 4.2 Samferdselspolitikkens rolle i et regionalt utviklingsperspektiv. Hægebostad kommune (brev datert ) Oppsummerte innspill fra Hægebostad kommune relatert til kapitler i planprogrammet: Kap. 4.2 Samferdselspolitikken rolle i et regionalt utviklingsperspektiv. Når det gjelder hvilke hovedgrep er innenfor samferdsel er viktigst for Vest-Agders Fremtid, vises til at dette er et valg mellom mye og at økonomien spiller inn: "Men eit godt og trafikksikkert vegsamband både E-39, Fv. 43 og Fv. 42 er svært viktige. I tillegg ei sterk satsing på G/S vegar slik at dette er godt utbygd til t.d. alle skular og barnehagar. Her kjem og folkehelseperspektivet inn". Kap. 4.5 Jernbane og kap. 4.6 Luftfart. Forventer at samferdselsplanen ser på sammenhenger i forhold til andre tema i planprogrammet, spesielt mot Luftfart (Kjevik) og Jernbane. Kap. 4.3 Fylkesvegnettet Godt vegsamband, t.d. fra Listerregionen til Kjevik vil korte ned reisetiden, og dermed styrke flytilbudet til/fra Kjevik. For Hægebostads del gjelder dette spesielt de fylkesvegene som utgjør den korteste vegen. Dette gjelder også for godt vegsamband til nærmeste tog stopp, som f.eks. Snartemo.

9 9 Kap. 4.9 Gang- og sykkelveg: Det er ønskelig med en klarer kobling til folkehelseperspektivet når det gjelder utbygging av gang-/sykkelveger. Kap. 4.5 Jernbane og kap. 4.6 Luftfart. Forventer at samferdselsplanen ser på sammenhenger i forhold til andre tema i planprogrammet, spesielt mot Luftfart (Kjevik) og Jernbane. Hægebostad kommune viser videre til samarbeidsavtale og arbeid med årlige oppfølgingsmøter, ønsker lykke til med arbeidet og ser frem til fortsettelsen, og spesielt konkrete målrettede tiltak fra Kommentar: Vi er enige om at folkehelseperspektivet må tydeliggjøres i arbeidet med denne samferdselsplanen. Det presiseres i planprogrammets kapittel 4.9 Gang- og sykkelveg "Satsing på gang- og sykkelveger som et folkehelseperspektiv, skal tydeliggjøres i arbeidet med denne samferdselsplanen". Vi registrerer at kommunen støtter målsettingen om at et viktig hovedformål i denne samferdselsplanen å se de forskjellige samferdselsområdene i sammenheng. Videre at et viktig hovedgrep for Vest-Agders fremtid menes å være en satsing på E-39, Fv.43, Fv. 42. Kristiansand kommune (brev datert ) Oppsummering henviser til nummerering i vedtaket fra formannskapet ( ). Jfr. vedtak nr 1: "Arbeidet med utforming av bypakke for Kristiansandsregionen må foregå parallelt med samferdselsplanen og inngå som premiss for prioriteringer i samferdselsplanen". Kommentar: Dette vil bli tatt hensyn til. Jfr. vedtak nr 2 og 3: "Et kartleggings- og utfordringsdokument, omtalt i fylkestingets vedtak av , som grunnlag for utforming av planprogrammet kunne gitt grunnlag for et tydeligere planprogram". "Kommunen mener utkastet til planprogram bør ha et tydeligere skille mellom overordnete problemstillinger og utfordringer som samferdselsplanen skal ta stilling til og de forskjellige tiltaksområdene. Dette bør også reflekteres i gjennomføringsprosessen ved at det foretas en avklaring av målformuleringer og viktige strategiske valg før det arbeides videre med konkrete tiltak og planprogram. Det ville vært en fordel for gjennomføringen av planarbeidet om planprogrammet hadde vært tydeligere på retning, viktige strategiske valg regionen står overfor og målkonflikter som planarbeidet skal gi grunnlag for å prioritere mellom". "Basert på utfordringsdokumentet fremmes en sak med foreløpige målformuleringer og strategier som angir retning og ambisjoner for det videre planarbeidet".

10 10 Kommentar: Vi vil vise til vårt svar på mail til kommunen datert , der vi påpeker at forelagte forslag til planprogram er å betrakte som et kartleggings- og utfordringsdokument i henhold til fylkestingets vedtak (sak 65/10). Av miljøverndepartementets nettside og ny versjon lovkommentar til plandelen 4-1 fremgår: "Planprogrammet er et fleksibelt verktøy for den tidlige fasen av planarbeidet og skal tilpasses den konkrete plansituasjonen og planbehovet. Som et minimum skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Dette gjelder uavhengig av om planprogrammet skal ligge til grunn for et planforslag med konsekvensutredning eller ikke" (vår understrekning). Innenfor rammene til plan- og bygningsloven finnes ulike måter å lage et planprogram og gjennomføre planprosesser på. Det fremlagte planprogrammet er i henhold til regelverket og inneholder formål med planarbeidet, målsettinger, beskriver utfordringer og behov i tilknytning til relevante tema, og inneholder også konkrete forslag til utredninger/ drøftinger til videre arbeid. Når det gjelder hovedmålsettinger fremgår det av planprogrammet (s. 6) at Fylkesdelplan for samferdsel og transport i Vest-Agder ( ), samt plan og målsettinger i Regionplan Agder 2020 og fylkeskommunens økonomiplan, danner grunnlaget for eventuelle nye målformuleringer. For å synliggjøre dette bedre, fremgår disse nå konkret oppsummert i planprogrammet. Det tenkes en oppdatering i henhold til tiden og nye utfordringer. Fylkeskommunen har imidlertid i planprogrammet ikke ønsket å binde opp selve planprosessen ved å fastlåse bestemte problemstillinger, utfordringer, målformuleringer og viktige strategiske valg. Dette blant annet fordi samferdselsplanen omfatter tema utenfor Fylkeskommunens direkte ansvarsområder. I tillegg ønsker Vest-Agder fylkeskommune et godt beslutningsgrunnlag, en åpen tilnærming og utstrakt medvirkning for å kunne avgjøre "retning, viktige strategiske valg regionen står overfor og målkonflikter som planarbeidet skal gi grunnlag for å prioritere mellom". Dette arbeides ansees som en viktig del av den forestående utredningsfasen. Vi vil for øvrig vise til programmets kap.1.2 Praktisk gjennomføring og kap. 5 Organisering og medvirkning, hvor det fremgår at Hovedutvalg for samferdsel-, areal og miljø (SAM), er politisk styringsgruppe og følger arbeidet underveis. Det politiske nivå holdes orientert og bistår arbeidet med drøftinger og delbehandlinger ved behov. Jfr. Vedtak nr. 2 a. Målsettinger og målkonflikter: "Målsettinger og målkonflikter er det samsvar mellom eksisterende nasjonale, regionale og lokale målsettinger, hvilke målkonfliktene finnes og hvordan samsvarer eksisterende målsettinger med behovene?" Kommentar: Av planprogrammets kapittel 3 Føringer for planarbeidet, fremgår at det i forbindelse med planarbeidet "vil bli gitt en nærmere redegjørelse og oversikt over de forhold som gir føringer til planarbeidet". Dette gjelder nasjonale-, regionale- og andre føringer. Dette er en rekke dokumenter (jfr. planprogram). Å gjøre en analyse

11 11 med formål å avklare om disse dokumentene har forenelige målsettinger og samsvarer med behovene i Vest-Agder, vil være en svært tidkrevende og omfattende jobb, og vurderes til å være på siden av arbeidet med samferdselsplanen. Samferdselsplanen vil som det normalt gjøres i forbindelse med utarbeiding av planer, redegjøre for de føringer som finnes for planarbeidet. Jfr. Vedtak nr. 2 b: "Hva er næringslivets behov og hvor er avstanden størst mellom behov og dagens transportstandard?" Kommentar: Innarbeides i planprogrammets kapittel 4.11, som en presisering tilknyttet næringstransport (siste setning). Jfr. Vedtak nr. 2 c og d: "Bør det defineres regionale korridorer i tillegg til de nasjonale NTP-korridorene?" "Bør samferdselspolitikken differensieres mellom by og korridor?" Kommentar: Spørsmålene vurderes dekket av planprogrammets kapittel siste setning: "Det vil i planarbeidet vurderes mulighetene for å benytte tilnærmingen med transportkorridorer og knutepunkt også regionalt". Jfr. Vedtak nr. 2 e: "Hvor er det størst behov for samordning av statlige, fylkeskommunale og kommunale virkemidler?" Kommentar: Tilføyes som en presisering i planprogrammet under strekpunkt "samordning av virkemidler" kapittel 4.15 Forvaltning og finansiering. Jfr. Vedtak nr. 2 f: "Hva er de viktigste utfordringene knyttet til transport over fylkesgrensene?" "Samferdselsplanen bør også omhandle behovene som følger av den tette integrasjonen av bo- og arbeidsmarkedet mellom kommunene i Kristiansandsregionen på tvers av fylkesgrensen. Herunder hvilke målkonflikter som finnes mellom miljømål og mobilitetsmål" Kommentar: Innarbeides i planprogrammet under kapittel som en presisering. I denne sammenheng anses imidlertid "transport i korridorene" som en mer dekkende formulering. Andre avsnitt som begynner med samferdselsplanen, er tatt inn i sin helhet. Jfr. Vedtak nr 2 g og h: "Hva er det økonomiske handlingsrommet for utforming av regionens samferdselspolitikk og bør det omprioriteres mellom tiltaksområder?" "Planprogrammet omtaler ikke de økonomiske forutsetningene som skal ligge til grunn for samferdselsplanen. Det bør foreligge økonomiske rammer for planarbeidet

12 12 både med hensyn til samlet ressursbruk og hvilket handlingsrom som finnes for omprioritering av mellom tiltaksområder". Kommentar: Innspill vurderes dekket i planprogrammets kapittel 4.15, der det bl.a også fremgår: "Samferdselsplanen vil vurdere samlet ressursbehov inkludert forvaltning og finansiering med sikt på ytterligere effektivisering". Jfr. Vedtak nr 2 i: "Utfordringer på kort og lang sikt knyttet til finansiering av kollektivtransporten?" Kommentar: Tas inn i planprogram som en presisering under kapittel 4. 8 Kollektivtrafikk. Jfr. Vedtak nr. 4. "Forholdet til Regional transportplan 2020 må avklares og planarbeidet med samferdselsplanen må være godt koordinert med Regional transportplan 2020". Kommentar: Hovedformålet med Regional plan for samferdsel er å etablere en strategisk overbygning for å samordne fylkeskommunens ansvarsområder i en felles plan og å kunne se virkemidlene under de forskjellige samferdselsområdene i sammen. Planen kan sies å omhandle temaer som konkret angår Vest-Agder som geografisk område og Vest-Agder fylkeskommune. En regional transportplan (RTP) tenkes å skulle ivareta felles temaer innen transport for Vest-Agder og Aust Agder. Vennesla kommune (brev datert ) "Vennesla kommune har ingen merknader til planprogrammet og ser positivt på at det skal utarbeides en ny samferdselsplan som omfatter alle fylkesvegene. Vennesla kommune vil allerede nå komme med innspill om fylkesveger som er svært viktige for utviklingene av kommunen: FV 405/Venneslavegen: Er i dag en av de mest trafikkerte fylkesvegene i Vest- Agder. Strekningen er hovedåren mot Kr.sand og er også et viktig bindeledd internt i Vennesla. For utviklingen i nedre Vennesla er kommunen helt avhengig av en fremtidig god standard og god fremkommelighet på dette strekket. FV 453/Ålefjærvegen: Kommunens viktigste hovedåre mot sentrale regionfunksjoner som Kjevik og Sørlandsparken samt E18 østover. Dette strekket er også svært viktig for utviklingen i nedre Vennesla. Fv 405 og 453 er i regional plan for Kristiansandsregionen en del av fylkesvegringen fra Brennåsen til Kjevik som skal opprustes til sikker veg med god fremkommelighet. FV 454/Drivenesvegen (inkl tilknytning til RV 9): Viktig bindeledd mellom de øvrige kommunesentrene (Hægeland og Øvrebø) til nedre Vennesla.

13 13 FV 453 og 454 er til sammen en viktig nord-øst akse for hele Setesdalregionen fra RV 9 og til de omtalte regionfunksjonene. I tillegg er FV 454 er viktig bindeledd mellom RV 9 og vestover i regionen". I følge planprogrammet vil kollektivtrafikk vil være et hovedtema i samferdselsplanen og i den sammenheng ønsker kommunen få frem at det jobbes mot et nytt og fremtidsrettet kollektivknutepunkt i Vennesla". Kommentar: Forslag oppfattes som et innspill til samferdselsplanen, og videreformidles også til handlingsprogram for fylkesveg , og til gjennomgang av rutestrukturer. Maskin entreprenørenes forbund (brev datert ) Mener forslaget til planprogram er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet på samferdselsfeltet i Vest-Agder. Ønsker å kommentere følgende områder: Status for anleggsbransjen i Agderregionen Drift og vedlikehold fylkesvegnettet Forholdet mellom hovedentreprenør underentreprenør Helse, sikkerhet og arbeidsmiljø 1) Status for anleggsbransjen i Agderregionen MEF er bekymret for entreprenørenes ordresituasjon i Agder-regionen fremover. Aktivitetsøkningen i anleggsbransjen fra er ujevnt fordelt, og i denne regionen har flere entreprenører sett seg nødt til å permittere i løpet av det siste halvåret, og enkelte av medlemsbedriftene har hatt opp til 50 % av sine ansatte permittert. "I disse undersøkelsene ser vi at det er store sprik i ordresituasjonen i denne delen av landet sammenliknet med resten av landet. I november måned 2012 melder 67 % våre medlemmer i Agder at de har dårlig ordrereserve. Nå tre måneder senere er situasjonen ytterligere forverret. MEF gjennomfører også jevnlige analyser av kontrakter i regi av Statens vegvesen. Våre analyser av kontrakter med anbudsfrist i løpet av 2012 viser at region Sør var den region med lavest samlet verdi på kontraktstildelingene. Eksempelvis var det i 4. kvartal anbudsfrist for kontrakter i regi av Statens vegvesen til en samlet verdi av om lag 80 mill. kr i region Sør. I de andre regionene var samlet kontraktsverdi i 4. kvartal mellom ca. 170 mill. kr (region Midt) og om lag 480 mill. kr (region Nord). Dette indikerer at vi ikke kan forvente en snarlig endring i ordregrunnlaget til entreprenørene i region Sør og Agderfylkene". Dette bekymrer MEF, og hvis det ikke skjer noe fryktes det at anleggsbransjen vil gå til drastisk nedbemanning, og kompetanse bedrifter har bygget opp vil forsvinne fra bransjen. 2) Drift og vedlikehold MEF oppfordrer fylkeskommunen og Statens vegvesen til å gjøre tilpasninger i driftsog vedlikeholdskontraktene som kan bidra til å gjøre dette markedet mer attraktivt for en større gruppe entreprenører, i tillegg til å skape en mer balansert risikofordeling

14 14 mellom entreprenør og byggherre, og foreslår følgende tiltak knyttet til: Lavere garantisum, forskuddsbetaling/riggpost og inkludering av etterslepsarbeid. Forholdet mellom hovedentreprenør underentreprenør. MEF foreslår følgende generelle tiltak for å bedre samarbeidsforholdet mellom hovedentreprenør og underentreprenør, for å gi bedre og sikrere gjennomføring av prosjektene (gjelder hele landet): - Oppfølging av hovedentreprenørens bytte av underentreprenør (unngå prisskvising etter avtale er sluttet). - Byggherre bør stille krav til hovedentreprenør om at passende underentreprisestandard skal benyttes mellom HE og UE (gir bedre forutsigbarhet for underentreprenørene). - Bedre involvering av underentreprenør (underentreprenør bør få tilgang til avtale mellom byggherren og hovedentreprenør, og større mulighet til å fremme sitt syn blant annet i byggemøter, sikre inkludering av underentreprenører i oppstartsmøter/byggemøter) 4) Helse, sikkerhet og arbeidsmiljø En rekke alvorlige ulykker i anleggsbransjen i løpet av kort tid, viser et behov for økt satsing på sikkerhet i bransjen. Bransjeorganisasjonene kan her bidra med bevisstgjøring og kompetansefremmende tiltak. Samtidig mener MEF at det kan gjøres endringer i kontraktene som vil kunne fremme fokus på sikkerhet. Foreslår følgende: - Mengdebassert sum i stedet for rund sum slik at entreprenørene får betalt for det sikringstiltakene faktisk koster jfr. kapitel 14 i Håndbok 025 Prosesskoden. (Unngå at entreprenørene konkurrerer på sikkerhet). - Entreprenørene bør få mere tid mellom kontraktsinngåelsen og prosjektoppstart til å detaljplanlegge gjennomføringen av prosjektene (fremme fokus på sikkerhet). Kommentar: Vest-Agder fylkeskommune har hatt en grundig gjennomgang av drift- og vedlikeholdskontrakter og MEF har kommet med sine innspill til dette arbeidet, jf. MEF notat nr "Drift og vedlikehold av riks- og fylkesveger". Det er et interessant notat og vi har hatt en grundig intern diskusjon i forhold til de innspillene som ble gitt i notat. Når det gjelder sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i driftskontrakter er dette satt på dagsorden og vil bli vurdert i forhold til kontrakter.

15 15 Lindesnesregionen (brev datert ) Støtter arbeidet med en regional plan for samferdsel. Lindesnesregionen påpeker viktigheten av at regionplanen for samferdsel får en behandling i fylket som i tid ligger forkant av kommende nasjonal transportplan (NTP) og de høringsrunder som følger disse. Mener dette kan være ressurssparende. Lindesnesregionen er tilfreds med at det settes i gang med å utarbeide en samferdselsplan, men ber om at de tema som inngår i NTP legges til grunn for utarbeidelsen av en RTP (regional transportplan). Videre om at det foretas en vurdering av om det ikke vil være riktigst å utarbeide en felles samferdselsplan for de to Agderfylkene. Fra regionens side er de innstilt på å bidra i dette viktige arbeidet. Kommentar: Det er ideelt ønskelig at samferdselsplan kommer i forkant av en nasjonal transportplan (NTP). I denne sammenheng vil samferdselsplanen danne grunnlag for senere NTP prosesser. Når det gjelder temaer vil hovedfokus ligge på fylkeskommunens ansvarsområder. RTP - Regional transportplan som Lindesnesregionen henviser til er et felles planprosjekt mellom fylkene. Se forøvrig kommentar til Kristiansand kommune om forholdet disse to planene i mellom (jfr. vedtak 4). Fylkesmannen i Vest-Agder (brev datert ) "Fylkesmannen er spesielt opptatt av at en samferdselsplan konkretiserer hvordan man skal nå de ambisiøse nasjonale og regionale målene innenfor samferdsel og klima. Gjeldende nasjonal politikk sier at persontransporten i stor grad må vris over fra privatbil til gang/sykkel og kollektivtransport, spesielt i byene. Punkt 4.8 og 4.9 i planprogrammet berører disse spørsmålene". "Punkt 4.5 tar for seg jernbaneutvikling. Planprogrammet setter opp flere relevante utredninger og drøftinger som gjelder jernbane. Statistikk fra flere stasjoner i Vest- Agder (f. eks Marnardal og Audnedal) viser en markert økning i passasjertallet de senere år, utviklingen er positiv, selv om prognosene for biltrafikken på Sørlandet også peker oppover. NSB har i det siste frontet i media at de ønsker å tilby et enda bedre rutetilbud med hyppigere avganger. Vi er spesielt opptatt av hvordan stasjonsområdene kan utvikles som knutepunkter og nærlokalisering av boliger og næring for å gjøre togtransport til et enda mer konkurransedyktig alternativ enn i dag. Vi spiller også inn at aktuelle lokaltogstrekninger, for eksempel mellom Kristiansand og Songdalen/Vennesla kan vurderes i planarbeidet, og at man ikke kun isolert vurderer lønnsomheten for disse, men også tar inn klimagevinsten for samfunnet slike lokaltog kan gi".

16 16 Kommentar: Innspill tas til etterretning. Når det gjelder lokaltog Kristiansand Songdalen/Vennesla, se svar til Songdalen kommune vdr. jernbane. Innspill vdr stasjonsområder som knutepunkt innarbeides som eget punkt i programmets kapittel kapittel 4.5 Jernbane (siste setning). "Generelt ønsker vi at man i planarbeidet tydeliggjør klimaeffekter og andre effekter av kollektivsatsing inkludert tog, og gang- sykkelsatsing. Man bør i denne sammenheng også forsøke å presentere noen svar på hvilke typer tiltak som mest effektivt påvirker valg av transportmiddel bort fra privatbil. Er det for eksempel kostnadseffektivt å bruke penger på holdningsarbeid/kampanjer på dette punktet? Sett i forhold til rene infrastrukturtiltak? Kommentar: Spørsmål rundt valg av transportfremkomstmiddel tas inn som en formulering i planprogrammets kapittel 4.17 Miljø og klima (siste setning). Med tanke på organisering av medvirkning, registrerer vi hvilke områder Fylkesmannen spesielt er opptatt av i det videre arbeidet og ser fram til et samarbeide om samferdselsplanen.