Årsrapport Innledning. Aktiviteter. Navn på programmet: Samarbeidsprogrammet med Russland

Transkript

1 Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Samarbeidsprogrammet med Russland Programmets hovedmål: Avtalens generelle formål er gjennom samarbeid med Russland å bidra til omstrukturering med sikte på å fremme en demokratisk og økonomisk bærekraftig utvikling. Virkeperiode: Økonomi Programmets finansieringskilder: Utenriksdepartementet Totalt disponibelt budsjett i 2006 for utdanning og forskning: 11 mill. kroner, inkl. midler allokert til Internasjonal stipendseksjon for mobilitetstiltak. Totalt forbruk i 2006 for forskning og høyere utdanning: kr Hvorav til forskning: kr (Dette inkluderer en tilleggsbevilgning til forskning på kr ) Administrasjon: kr I tillegg er kr overført til 2007 på grunn av manglende sluttrapportering og forsinkelser i prosjekt. Aktiviteter Programmet er basert på en avtale mellom Utenriksdepartementet, Norges forskningsråd og SIU og har vært en videreføring av et tilsvarende program etablert i 1997 på Nordvest- Russland, Estland, Latvia, Litauen og Polen. Hovedformålet med programmet har vært å bidra til demokratisk og økonomisk utvikling i Russland. Programmet er realisert gjennom direkte samarbeid mellom forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler i Norge og Russland. Geografisk har programmet fokusert på Nordvest-Russland, men det har også vært samarbeid med Moskva. Programmet har hatt følgende faglige prioritering: miljøvern, miljø- og marinteknologi, medisin og helse, samfunnsvitenskap og økonomi, juss og humaniora (språk). Det kom inn om lag 50 søknader til utlysningsfristen i De fleste forskningsprosjektene som fikk finansiering har vært miljø- og naturvitenskapelige. Programmet har støttet ett forskningsprosjekt på helse, ett på juss og ett på ressursforvaltning. Viktigste aktiviteter i 2006 I løpet av 2006 ble det gjennomført intern utlysning av restmidler og prosjektene har rapportert om løpende drift. Det har ikke vært særskilte overordnede tiltak utført av programstyret, men enkeltprosjekter har hatt egne formidlingstiltak og seminarer. Det er i slutten av 2006 gjennomført planlegging og forberedelser av en avslutningskonferanse, i tillegg til en egen publikasjon som rapporterer på alle prosjektene under

2 samarbeidsprogrammet. Dette gjennomføres og ferdigstilles til avslutningskonferansen, mars Programmet avsluttes med noen mindre overføringer til Forskningsrådet og SIU startet høsten 2006 planleggingen av et nytt program i samarbeid med Utenriksdepartementet. Det er blitt utarbeidet en avtale mellom de tre partene om programmets konsept, tematiske og geografiske prioriteringen som signeres Nøkkeltall, aktiviteter i 2006 Antall prosjekter: 7 Antall dr.grads.stipendiater: ikke aktuelt for dette programmet Antall postdoktorstipendiater: ikke aktuelt for dette programmet Antall deltakende bedrifter: null - Programmet tildeler ikke stipend til dr.grad eller post doc. Men det tas likevel noen dr. grader i tilknytning til prosjektene, og med midler fra prosjektet, men disse er ikke fullfinansiert. (I noen av prosjektene har bedrifter vært involvert, men dette har ikke hatt finansiering av Forskningsrådet) Administrasjon Antall møter i programstyret i 2006: 3 Administrative kostnader i 2006: kr Resultater Programmet har bidratt til å videreutvikle etablert forskningssamarbeid mellom norske og russiske forskningsinstitutter og universiteter, som dels også har vært koblet til et større internasjonalt samarbeid. Man kan i dag høste fruktene av mange års samarbeid mellom russere og nordmenn innenfor ulike fagområder. Gode fagmiljø har funnet hverandre, og det er blitt gjennomført forskning av høy faglig kvalitet. Programmet har muliggjort forskningsaktivitet i til dels utilgjengelig geografiske områder, ( Life at the Edge, Reconstructing the Ice Age, Sustainable Exploitation of Hydrocarbons in the Barents Sea, Sampling Russian Arctic Rivers, Analysing the Structure of Pollutants ). De norske og russiske deltakerne har hatt en kompetanse som har utfylt hverandre. Forskningssamarbeidet har gitt felles publikasjoner i internasjonale tidsskrift. Samarbeidet har muliggjort forskning som har styrket vår kunnskap om russiske system og strukturer, ( Legal Challenges of Russia s New Economy, Market Regimes in Resource Management, Psychiatric Health Care ). I mange av prosjektene er det blitt gjennomført direkte komparasjon, som også har omfattet avklaring av begrepsterminologi og utvikling av felles databaser. Mange russiske forskere støter i dag på et dilemma. Da Russland var en del av Sovjetunionen hadde russiske forskere bare mulighet til å publisere i Unionen, som også var et krav for vitenskapelig anerkjennelse. Denne holdningen henger imidlertid igjen i dagens Russland, der det i visse fagmiljø primært oppfattes som meritterende å publisere i russiske forskningstidsskrift, fremfor i internasjonale tidsskrift. Samtidig anser det internasjonale forskningsmiljø internasjonale publikasjoner med referee som grunnleggende for faglig merittering, noe som gjør det vanskelig å anerkjenne forskningsarbeid utført av russere som bare har publisert på hjemmebane. Vi kan derfor konkludere med at programmet har bidratt til å løfte forskningsaktivitet, der russere har vært involvert, til en internasjonal arena. 2

3 Høydepunkter og funn Livet ved iskanten Bentisk fauna ved iskanten i Barentshavet og klimaendring (BASICC) Denne studien styrker hypotesen om at bentisk fauna påvirkes av isdekket. Rik bentisk fauna hva gjelder mengde og biomasse opptrer under forhold av uregelmessig isdekke. I områder som er sterkt dominert av is er den bentiske fauna mindre i mengde og biomasse. Den biologiske miks (bioturbation) og den vertikale transport av karbon inne i havbunnssedimentene er også bedre. Alle scenarier av klimaendringer har effekter som påvirker økosystemet i sin helhet, inkludert kommersielt fiske og andre menneskelige aktiviteter. Videre oppvarming vil få varmt atlantisk vann til å gå nordover, noe som vil få iskanten til å trekke seg tilbake i tillegg til at isen blir tynnere. På bakgrunn av resultatene kan vi trekke den slutning at området der vi forventer en topp i faunaens mengde, biomasse og biologisk sedimentmiksing også kan forventes å forflytte seg nordover. Derfor vil også det området som nå gir den rikeste og tetteste bentiske fauna bli redusert og få mer regulær atlantisk karakter. Forskningsmiljø som fra norsk side har deltatt i dette prosjektet er: Akvaplan-niva, Polarmiljøsenteret, Universitetet i Tromsø, Det norske polarinstitutt, NIVA. Forskningsmiljø som fra russisk side har deltatt er: Russian Academy of Science, St. Petersburg, Murmansk marinbiologiske institutt, Russland, og University of South Caroline, USA, Bates College, Maine. Prosjektkoordinator: Sabine Cochrane, Akvaplan-niva. Rekonstruksjon av det russiske Arktis istidshistorien Prosjektet Paleo Environment and Climate History of the Russian Arctic (PECHORA I & -II) har studert istidens utvikling i Karahavet og Barents og de tidligste menneskelige bosettinger i det nordlige Russland. Studien omfatter et enormt område i det russiske Arktis, inkludert Pechoras dreneringsbasseng, de nordlige Uralfjell og lavlandet i Vest-Sibir. Studien har involvert geologi, glasiologi, geografi, arkeologi, biologi og klima modellering. Et nøkkelfunn har vært at, i motsetning til den skandinaviske iskappe og antakeligvis de fleste iskapper i verden, så antok den sydlige og østlige flanke av Barents-Kara iskappe sin maksimale posisjon i løpet av de tidlige stadier (fra 90 til 60 tusen år siden) av den siste istid. På den tiden ekspanderte iskappen langt utover kontinentet og dannet betydelige isdemte sjøer i områder med lavland mellom isfronten og vannskillet. Modelleringseksperimenter indikerer at eksistensen av slike sjøer representerer en fra før uoppdaget positive feedback mechanism. Det vil si at veksten av isdekket medfører danning av isdemte sjøer, og som en kjedereaksjon får disse sjøene isdekket til å vokse ytterligere. Man har gjort det overraskende funn at det russiske fastland øst for Kvitesjøen ikke var islagt under toppunktet av siste istid (Last Glacial Maximum). På det tidspunktet hadde den skandinaviske iskappen nådd sin maksimale størrelse. Undersøkelsene viser at ismassene i det polare Ural under Last Glacial Maximum var bare litt større enn dagens små ismasser. Dette prosjektet har vist at det russiske territorium tilbyr helt unike muligheter for å studere den langsiktige klimaevolusjon, ismassenes historie og den tidlige menneskelige kolonisering av det nordlige Eurasia, inkludert Arktis. I kontrast til Svalbard, Skandinavia og store deler av det nordlige Europa, hvor den yngste iskappen utvisket det meste av tidligere eksisterende spor fra tidligste del av kvartærperioden, så har det nordlige Russland beholdt mye mer komplette geologiske og arkeologiske arkiv som er essensielle for å dechiffrere historien til hele Barents og Karahavregionen, så vel som tilliggende områder. Som bidrag til det 3

4 internasjonale polarår , vil forsker teamet etablert under PECHORA prosjektet fortsette å ha forskningssamarbeid i det russiske Arktis. Forskningsmiljø fra norsk side som har deltatt i prosjektet er: Universitetet i Bergen ved Bjerknes senteret for klimaforskning. Forskningsmiljø fra russisk side som har deltatt er: Institute of Remote Sensing Methods for Geology, University of St.Peterburg, Komi Scientific Centre of the Russian Academy of Science, Syktyvkar National Geological Institute, St.Petersburg. Prosjektkoordinator: John Inge Svendsen, Universitetet i Bergen. Bærekraftig utnyttelse av hydrokarboner i Barentshavet Prosjektet Arctic Marine and Environment Technology for Sustainable Exploitation of Hydrocarbons in the Barents Sea har gjennom utdanning og forskning søkt å utvikle teknologi som muliggjør en bærekraftig utnyttelse av hydrokarboner i Barentshavet. Prosjektet har vært koblet til NTNU i Trondheim and UNIS, i tillegg til St. Petersburg State Polytechnical University i Russland. To russiske doktorgradsstudenter har oppholdt seg ved UNIS og gjennomført forskning på ismekanikk og småskala mekaniske egenskaper ved sjøisrygger. Et felles norsk-russisk forskningsprosjekt om interaksjonen mellom sjøisrygger og rørledninger startet opp vinteren 2001 og har fortsatt gjennom hele forskningsprosjektets periode. Unike eksperimenter har blitt gjennomført på interaksjonen mellom sjøisrygger og havbunnen. Det er blitt utviklet numeriske metoder for å simulere dette fenomenet. Resultatene vil benyttes for å validere den numeriske modellen til Shkhinek et al. (2001), og arbeidet har munnet ut i en doktoravhandling (Moslet, 2007). Forskningsmiljø fra norsk side som har deltatt i prosjektet er: UNIS og NTNU. Fra russisk side har deltatt: University of St. Petersburg, State Polytechnical University. Prosjektkoordinator: Sveinung Løset. Resultatindikatorer for 2006 Avlagte doktorgrader: ikke relevant for dette programmet Vitenskapelig publisering: ikke relevant for dette programmet Annen publisering/formidling: påbegynt i november-desember planlegging og forberedelse av avslutningsseminar i St.Petersburg mars 2007 og publikasjon om samarbeidsprogrammet. Det rapporteres her ikke om stipendprogrammet. Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Forskningsprosjektene har hatt god rapportering på aktivitetene gjennom hele perioden. De er blitt gjennomført som planlagt med aktiv deltakelse fra norsk og russisk side. Prosjektene har formidlet gjennom seminarer, konferanser og internasjonale publikasjoner. Prosjektene har hatt en balansert kjønnsfordeling, og det har vært elementer av tverrfaglighet. Det overordnede mål med programmet var å bidra til omstrukturering med sikte på å fremme en demokratisk og økonomisk bærekraftig utvikling i Russland. Dette målet kan vanskelig måles direkte, men vi ser den nytte russiske forskere har av et vitenskapelig samarbeid med norske forskere som publiserer internasjonalt (se Resultater ). Samarbeidsprosjektene har, i tillegg 4

5 til konkrete vitenskapelig funn, bidratt til å utvikle faglig terminologi og forståelse på en rekke områder. I vid forstand kan vi si at programmet har bidratt til å utvikle det sivile samfunn gjennom et åpent og fritt forskningssamarbeid med russere. Samarbeidsprogrammet har muliggjort vitenskapelig samarbeid på høyt nivå som vanskelig ville ha funnet annen finansiering i perioden. Det ble gjennomført en intern utlysning av restmidler som er blitt fordelt til noen av prosjektene etter behandling i programstyret 7. juni Utfordringer framover Det vil for perioden etableres et nytt samarbeidsprogram med Russland der Regjeringens nordområdestrategi er et viktig grunnlag for prioriteringene: a. Petroleum og energi, med vekt på fremme av helse, miljø og sikkerhet ved letevirksomhet, utvinning og transport i forbindelse med offshore petroleumsvirksomhet. b. Bærekraftig forvaltning av de maritime ressurser i Barentshavet og vern av havmiljøet i arktiske havområder. c. Utvikling av et allsidig næringsliv, herunder innenfor IKT, reiseliv, marin sektor og miljøteknologi d, Styrking av livsmuligheter og levekår, herunder bedret folkehelse og sosiale forhold samt styrking av det sivile samfunn Avtalens spesifikke formål er å finansiere samarbeid innen høyere utdanning og forskning mellom universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner i Russland og tilsvarende institusjoner i Norge. Det er et mål for programmet å oppnå en gjensidig nyttevirkning mellom områdene høyere utdanning og forskning, og å skape varige partnerskap/ samarbeid mellom landene. Det vil utlyses midler med søknadsfrist 6. juni Det nye programmet lanseres på Avslutningsseminar i St. Petersburg mars. Seminaret, i tillegg til å oppsummere faglige resultater, presenterer erfaringer fra programmet. Forskningsrådets nordområdestrategi ligger til grunn for Forskningsrådets satsing mot Russland fremover. I den forbindelse er det etablert en programplanutviklingsgruppe for Utenrikspolitikk i nord og russlandskunnskap, som skal ferdigstille en programplan til september