(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. C08F /28 (06.01) B01D 19/04 (06.01) C08F 1/28 (06.01) C08F 2/28 (06.01) CG 33/04 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato (30) Prioritet , DE, (84) Utpekte stater DE DK ES FR GB IT NL NO (73) Innehaver Clariant Finance (BVI) Limited, Citco Building Wickhams Cay P.O. Box 662, Road Town, Tortola, VG-De britiske jomfruøyene (72) Oppfinner Schaefer, Carsten, Dr., Oderstrasse 40G, 8443 Mühldorf, DE-Tyskland Cohrs, Carsten, Dr., Feststrasse 19, Frankfurt, DE-Tyskland Dilsky, Stefan, Dr., Eichendorffstrasse 7, Gerbrunn, DE-Tyskland (74) Fullmektig Zacco Norway AS, Postboks 03 Vika, 012 OSLO, Norge (4) Benevnelse Alkoksylerte (met)akrylatpolymerer og deres anvendelse som råoljeemulsjonsspaltere (6) Anførte publikasjoner CN-A US-A

2 NO/EP Alkoksylerte (met)akrylatpolymerer og deres anvendelse som råoljeemulsjonsspaltere Den foreliggende oppfinnelsen vedrører alkoksylerte (met)akrylatpolymerer og deres anvendelse til spalting av vann-olje-emulsjoner, særlig i råoljeutvinning. Ved sin produksjon foreligger råolje som emulsjon med vann. Før råoljen bearbeides videre, må disse råoljeemulsjonene spaltes i olje- og i vannandelen. Til dette anvendes det generelt såkalte råolje- eller petroleumsemulsjonsspaltere, også kalt for "petroleumsspaltere". Petroleumsspaltere er grenseflateaktive polymere forbindelser som er i stand til å bevirke den nødvendige separeringen av emulsjonsbestanddelene innen kort tid. 1 Som demulgeringsmidler brukes det hovedsakelig alkoksylerte alkylfenolformaldehydharpikser, ikke-ioniske alkylenoksidblokkopolymerer samt varianter tverrbundet med bisepoksider. Oversikt fås i "Something Old, Something New: A Discussion about Demulsifiers", T. G. Balson, side in Proceedings in the Chemistry in the Oil Industry VIII Symposium, , Manchester, GB, samt "Crude-Oil Emulsions: A State-Of-The-Art Review", S. Kokal, side -13, Society of Petroleum Engineers SPE US omtaler anvendelsen av alkylfenolaldehydharpikser for nedbryting av petroleumsemulsjoner. Slike harpikser kan oppnås ut fra kondensasjon av en para-alkylfenol med et aldehyd, hyppigst formaldehyd. 30 Slike harpikser anvendes ofte i alkoksylert form, slik det for eksempel er omtalt i DE-A Til dette omsettes de frie fenoliske OH-gruppene med et alkylenoksid. Ved siden av de frie fenoliske OH-gruppene kan også frie OH-grupper av alkoholer eller NH-grupper alkoksyleres ved aminer, slik det for eksempel er omtalt i US Som ytterligere petroleumsspaltere omtales alkylenoksidblokkopolymerer i US og alkoksylerte polyetyleniminer i US De omtalte spaltere

3 NO/EP kan anvendes som enkeltkomponenter, i blandinger med andre emulsjonsspaltere eller også vom tverrbundne produkter. Kopolymerisater av hydrofobe, endegruppelukkede og til dels fornettede (met)akrylater og hydrofile komonomerer som emulsjonsspaltere er omtalt i EP De ulike egenskapene (for eksempel asfalt-, parafin- og saltinnhold, kjemisk sammensetning av de naturlige emulgatorene) og vannandelene til ulike råoljer gjør at det er absolutt nødvendig å videreutvikle de allerede ekstisterende petroleumsspaltere. Særlig står en lav doseringsrate og bred anvendbarhet av petroleumsspalteren som skal brukes, i forgrunnen, ved siden av høyere effektivitet som skal etterstrebes ut fra et økonomisk og økologisk ståsted. Dessuten er det økende behov for emulsjonsspaltere for å erstatte produktene på alkylfenolbasis som det har oppstått debatt om. Ut fra dette oppsto formålet om å utvikle nye petroleumsspaltere hvis effekt er likeverdig med eller bedre enn den til de allerede kjente petroleumsspaltere på alkylfenolbasis, og som kan brukes i enda lavere doser. Overraskende viste seg at alkoksylerte (met)akrylatpolymerer oppviser en fremragende effekt som petroleumsspaltere allerede ved svært lav dosering. 2 Gjenstand for oppfinnelsen er derfor anvendelsen av polymerer som inneholder strukturenheter av monomerer (A) med formel I 30 A står for en C 2 - til C 4 -alkylengruppe, R 1 står for hydrogen eller metyl, k står for et tall fra 1 til 00, til spalting av olje-/vann-emulsjoner i mengder fra 0,0001 til vekt-%, basert på oljeinnholdet i emulsjonen som skal spaltes.

4 NO/EP Videre gjenstand for oppfinnelsen er derfor anvendelsen av polymerer som inneholder strukturenheter av monomerer (A) og (B) med formlene I og II (A) A står for en C 2 - til C 4 -alkylengruppe, R 1 står for hydrogen eller metyl, k står for et tall fra 1 til 00, og (B) 1 B står for en C 2 - til C 4 -alkylengruppe, R 2 står for hydrogen eller metyl, I står for et tall fra 1 til 00, og til spalting av olje-/vann-emulsjoner i mengder fra 0,0001 til vekt-%, basert på oljeinnholdet i emulsjonen som skal spaltes. Videre gjenstand for oppfinnelsen er polymerer som inneholder strukturenheter av monomerer (A) med formel I A står for en C 2 - til C 4 -alkylengruppe, R 1 står for hydrogen eller metyl,

5 NO/EP k står for et tall fra 1 til 00, til spalting av olje-/vann-emulsjoner i mengder fra 0,0001 til vekt-%, basert på oljeinnholdet i emulsjonen som skal spaltes. Videre gjenstand for oppfinnelsen er polymerer som inneholder forskjellige strukturenheter av monomerer (A) og (B) med formlene I og II (A) A står for en C 2 - til C 4 -alkylengruppe, R 1 står for hydrogen eller metyl, k står for et tall fra 1 til 00, og (B) 1 B står for en C 2 - til C 4 -alkylengruppe, R 2 står for hydrogen eller metyl, I står for et tall fra 1 til 00, til spalting av olje-/vann-emulsjoner i mengder fra 0,0001 til vekt-%, basert på oljeinnholdet i emulsjonen som skal spaltes. 2 De foretrukne utførelsesformene av oppfinnelsen beskrevet i det følgende refererer alltid både til selve polymerene og også til deres anvendelse. Dette gjelder uavhengig av om det i det følgende refereres til polymerene eller deres anvendelse.

6 NO/EP Uttrykket at polymerene inneholder strukturenheter av monomerene (A) eller (A) og (B) betyr at polymerene kan oppnås ved polymerisasjon av monomerene (A) og (B), når disse underkastes radikalpolymerisasjonen. 1 2 Generelt har polymeren ifølge oppfinnelsen vanlige endegrupper som oppstår ved initiering av radikalpolymerisasjonen eller ved kjedeoverføringsreaksjoner eller ved kjedeavbruddsreaksjoner, for eksempel et proton, en gruppe fra en radikalinitiator eller for eksempel en svovelholdig gruppe fra en kjedeoverføringsreagens. Polymerene som skal anvendes ifølge oppfinnelsen, kan være homopolymerer av monomerer med formel I eller kopolymerer av monomerer med strukturenheter I og II. I en foretrukket utførelsesform adderer andelene av strukturenhetene med formel I og II seg til 0 mol-%. Hvis det ved polymerene som skal anvendes ifølge oppfinnelsen, dreier seg om homopolymerer, kan gruppen -(A-O) k - være en enhetlig eller en blandet alkoksygruppe. Hvis det er en blandet alkoksygruppe, tilsvarer den fortrinnsvis formel -(A 1 -O) n -(A 2 -O) m -, n står for et tall fra 1 til 00 m står for et tall fra 1 til 00 A 1 står for en C 2 - til C 4 -alkylengruppe A 2 står for en C 2 - til C 4 -alkylengruppe som er forskjellig fra A Fortrinnsvis er A 1 en propylen- og A 2 en etylengruppe. Videre fortrinnsvis står n for et tall fra 2 til 0. Videre fortrinnsvis står m for et tall fra 2 til 0. Det er videre foretrukket at n + m betyr et tall fra 2 til 80, spesielt 4 til 70. Rekkefølgen til alkoksygruppen A 1 -O og A 2 -O kan være statistisk eller blokkvis. Hvis -(A-O) k - er en enhetlig alkoksygruppe, står A fortrinnsvis for en propylengruppe. k står fortrinnsvis for et tall fra 2 til 1, spesielt 3 til. 3 Hvis det ved polymeren som skal anvendes ifølge oppfinnelsen, dreier seg om en kopolymer, skiller monomerene med formel I og II seg i et eller flere trekk. Trekk som er forskjellige, kan være betydningen av R 1 og R 2, av A og B eller av

7 NO/EP k og I. Monomerene kan også skille seg fra hverandre i alkoksyenhetenes rekkefølge som kan være blokkvis eller statistisk. 1 Hvis det ved polymerene som skal anvendes ifølge oppfinnelsen, dreier seg om kopolymerer, kan gruppene -(A-O) k - og -(B-O) l - være enhetlige eller blandete alkoksygrupper. Hvis de er blandede alkoksygrupper, tilsvarer de fortrinnsvis formler -(A 1 -O) n -(A 2 -O) m - og -(B 1 -O) o -(B 2 -O) p -, n står for et tall fra 1 til 00 m står for et tall fra 1 til 00 O står for et tall fra 1 til 00 p står for et tall fra 1 til 00 A 1 står for en C 2 - til C 4 -alkylengruppe A 2 står for en C 2 - til C 4 -alkylengruppe som er forskjellig fra A 1 B 1 står for en C 2 - til C 4 -alkoksygruppe B 2 står for en C 2 - til C 4 -alkoksygruppe som er forskjellig fra B 1. Fortrinnsvis er A 1 en propylen- og A 2 en etylengruppe. Videre fortrinnsvis står n for et tall fra 2 til 0. Videre fortrinnsvis står m for et tall fra 2 til 0. Det er videre foretrukket at n + m betyr et tall fra 2 til 80, spesielt 4 til Fortrinnsvis er B 1 en propylen- og B 2 en etylengruppe. Videre fortrinnsvis står o for et tall fra 2 til 0. Videre fortrinnsvis står m for et tall fra 2 til 0. Det er videre foretrukket at n + m betyr et tall fra 2 til 80, spesielt 4 til Hvis -(A-O) k - og -(B-O) l - står for enhetlige alkoksygrupper, betyr A fortrinnsvis en propylengruppe og B en etylengruppe. k står fortrinnsvis for et tall fra 2 til 1, spesielt 3 til. I står fortrinnsvis for et tall fra 2 til 1, spesielt 3 til. Hvis -(A-O) k - og -(B-O) l - står for enhetlige alkoksygrupper, betyr A videre fortrinnsvis en propylengruppe og B en propylengruppe, hvor k og I er forskjellig. k står fortrinnsvis for et tall fra 2 til 1, spesielt 3 til. I står for et tall som er forskjellig fra k, fortrinnsvis for et tall fra 2 til 1, spesielt 3 til. I en foretrukket utførelsesform 1 står -(A-O) k - for en blokk etylenoksidenheter og -(B-O)- for en blokk propylenoksidenheter, hvor k og I er forskjellig. k står

8 NO/EP fortrinnsvis for et tall fra til 80. I står for et tall som er forskjellig fra k, fortrinnsvis for et tall fra til 80. I en ytterligere foretrukket utførelsesform 1 står -(A-O) k - for en blokk propylenoksidenheter og -(B-O) l - for en blokk propylenoksidenheter. k står fortrinnsvis for et tall fra til 80. I står fortrinnsvis for et tall fra til 80. Monomerenes molare andel utgjør i en foretrukket utførelsesform 1 0,1 til 99,9 % for monomer (A) og 0,1 til 99,9 % for monomer (B), særlig 1 til 9 % for monomer (A) og til 99 % for monomer (B), spesielt til 90 % for monomer (A) og til 90 % for monomer (B). 1 I en ytterligere foretrukket utførelsesform (utførelsesform 2) av polymeren av monomerene (A) og (B) står (A 1 -O) m for en blokk propylenoksidenheter og (A 2 - O) n for en blokk etylenoksidenheter, eller (A 1 -O) m for en blokk etylenoksidenheter og (A 2 -O) n for en blokk propylenoksidenheter, hvor den molare andelen av etylenoksidenhetene foretrukket er 30 til 98 %, spesielt 0 til 9 %, spesielt foretrukket 60 til 93 %, basert på summen (0 %) av etylenoksid- og propylenoksidenhetene. (B 1 -O) o og (B 2 -O) p står for en blokk etylenoksidenheter, eller foretrukket for en blokk propylenoksidenheter. m står fortrinnsvis for et tall fra 2 til 0. N står fortrinnsvis for et tall fra 2 til Summen av o og p står fortrinnsvis for et tall fra 2 til 80. Monomerenes molare andel utgjør i den foretrukne utførelsesformen 2 1 til 99 % for monomer (A) og 1 til 99 % for monomer (B), særlig til 9 % for monomer (A) og til 9 % for monomer (B), spesielt til 90 % for monomer (A) og til 90 % for monomer (B). Monomerene (A) og (B) kompletter seg til 0 mol- %. 3 Ved forskjellige alkylenoksidenheter (A 1 -O) m, (A 2 -O) m, i monomer (A) ifølge utførelsesform 2 kan disse foreligge enten statisk eller, som ved en foretrukket utførelsesform, blokkaktig anordnet. I en ytterligere foretrukket utførelsesform (utførelsesform 3) av polymeren av monomerene (A) og (B) står (A 1 -O) m for en blokk propylenoksidenheter og (A 2 -

9 NO/EP O) n for en blokk etylenoksidenheter, eller (A 1 -O) m for en blokk etylenoksidenheter og (A 2 -O) n for en blokk propylenoksidenheter, hvor etylenoksidenhetens molare andel foretrukket er 30 til 98 %, spesielt 0 til 9 %, spesielt foretrukket 60 til 93 %, basert på summen (0 %) av etylenoksid- og propylenoksidenhetene, og (B 1 -O) o for en blokk propylenoksidenheter og (B 2 -O) p for en blokk etylenoksidenheter, eller (B 1 -O) o for en blokk etylenoksidenheter og (B 2 -O) p for en blokk propylenoksidenheter, hvor etylenoksidenhetenes molare andel foretrukket er 30 til 98 %, spesielt 0 til 9 %, spesielt foretrukket 60 til 93 %, basert på summen (0 %) av etylenoksid- og propylenoksidenhetene. 1 Monomerenes molare andel utgjør i den foretrukne utførelsesformen 3 1 til 99 % for monomer (A) og 1 til 99 % for monomer (B), særlig til 9 % for monomer (A) og til 9 % for monomer (B), spesielt til 90 % for monomer (A) og til 90 % for monomer (B). Monomerene (A) og (B) kompletter seg til 0 mol-% m står fortrinnsvis for et tall fra 2 til 0. n står fortrinnsvis for et tall fra 2 til 0. o står fortrinnsvis for et tall fra 2 til 0. p står fortrinnsvis for et tall fra 2 til 0. Antall alkylenoksidenheter (n + m) er foretrukket 2 til 00, særlig 4 til 0, spesielt foretrukket til Antall alkylenoksidenheter (o + p) er foretrukket 2 til 00, særlig 4 til 0, spesielt foretrukket til Ved forskjellige alkylenoksidenheter (A 1 -O) m, (A 2 -O) n, i monomer (A) ifølge utførelsesform 3 kan disse enten foreligge statistisk eller, som ved en foretrukket utførelsesform, blokkaktig anordnet. Ved forskjellige alkylenoksidenheter (B 1 -O) o, (B 2 -O) p i monomer (B) ifølge utførelsesform 3 kan disse enten foreligge statistisk eller, som ved en foretrukket utførelsesform, blokkaktig anordnet. 3 Polymerene ifølge oppfinnelsen har en tallmidlere molekylvekt på foretrukket 3 g/mol til 9 g/mol, spesielt foretrukket 3 til 7 g/mol, særlig 3 til 6 g/mol.

10 NO/EP Fremstillingen av polymerene ifølge oppfinnelsen kan skje ved hjelp av radikalpolymerisasjon. Polymerisasjonsreaksjonen kan gjennomføres kontinuerlig, diskontinuerlig eller semi-kontinuerlig. Polymerisationsreaksjonen føres fortrinnsvis som fellingspolymerisasjon, emulsjonspolymerisasjon, løsningspolymerisasjon, massepolymerisasjon eller gelpolymerisasjon. Spesielt fordelaktig for egenskapsprofilen til polymerene ifølge oppfinnelsen er løsningspolymerisasjon. Som løsningsmiddel i polymerisasjonsreaksjonen kan alle organiske eller uorganiske løsningsmidler brukes, som oppfører seg vidtgående inert overfor radikalpolymerisasjonsreaksjoner, så som etylacetat, n-butylacetat eller 1- metoksy-2-propylacetat, samt alkoholer, som for eksempel etanol, isopropanol, n-butanol, 2-etylheksanol eller 1-metoksy-2-propanol, likeså dioler, så som etylenglykol eller propylenglykol. Også ketoner som aceton, butanon, pentanon, heksanon og metyletylketon, alkylestere av eddik-, propion- og smørsyre, så som etylacetat, butylacetat og amylacetat, etere som tetrahydrofuran, dietyleter og etylenglykol- og polyetylenglykolmonoalkyleter og -dialkyleter kan anvendes. Likeså kan aromatiske løsningsmidler, som for eksempel toluen, xylen eller alkylbenzener med høyere sidetemperaturer brukes. Likeledes kan bruk av løsningsmiddelblandinger tenkes, der valget av løsningsmiddelet eller løsningsmidlene er i henhold til bruksformålet for polymerene ifølge oppfinnelsen. Fortrinnsvis anvendes det vann; lavere alkoholer; foretrukket metanol, etanol, propanoler, iso-, sec.- og t-butanol, 2-etylheksanol, butylglykol og butyldiglykol, særlig foretrukket iso-propanol, t-butanol, 2-etylheksanol, butylglykol og butyldiglykol; hydrokarboner som har til 30 karbonatomer, og blandinger og emulsjoner av de nevnte forbindelsene. 30 Polymerisasjonsreaksjonen skjer foretrukket temperaturområdet mellom 0 og 180 C, spesielt foretrukket mellom og 0 C, både ved normaltrykk og ved forhøyet eller redusert trykk. Eventuelt kan polymerisasjonen også gjennomføres under en beskyttelsesgassatmosfære, fortrinnsvis under nitrogen. 3 For å utløse polymerisasjonen kan det anvendes energirike, elektromagnetiske stråler, mekanisk energi eller de vanlige, kjemiske polymerisasjonsinitiatorene så som organiske peroksider, for eksempel benzoylperoksid, tert.-

11 NO/EP butylhydroperoksid, metyletylketonperoksid, cumoylperoksid, dilauroylperoksid (DLP) eller azoinitiatorer, som for eksempel azodiisobutyronitril (AIBN), azobisamidopropylhydroklorid (ABAH) og 2,2'-azobis(2-metylbutyronitril) (AMBN). Likeså egnet er uorganiske peroksyforbindelser, som for eksempel (NH 4 ) 2 S 2 O 8, K 2 S 2 O 8 eller H 2 O 2, eventuelt i kombinasjon med reduksjonsmidler (for eksempel natriumhydrogensulfit, askorbinsyre, jern(ii)sulfat) eller redokssystemer som inneholder en alifatisk eller aromatisk sulfonsyre (for eksempel benzensulfonsyre, toluensulfonsyre) som reduserende komponent. 1 Som molekylvektregulatorer anvendes de vanlige forbindelsene. Egnede kjente regulatorer er for eksempel alkoholer, så som metanol, etanol, propanol, isopropanol, n-butanol, sec.-butanol og amylalkoholer, aldehyder, ketoner, alkyltioler, som for eksempel dodekyltiol og tert.-dodekyltiol, tioglykolsyre, isooktyltioglykolat og noen halogenforbindelser, som for eksempel tetraklorcarbon, kloroform og metylenklorid. 2 En foretrukket gjenstand til den foreliggende oppfinnelsen er anvendelsen av de alkoksylerte (met)akrylatpoloymerene som spaltere for olje-/vann-emulsjoner i oljeutvinningen. For anvendelsen som petroleumsspalter tilsettes de alkoksylerte (met)akrylatpolymerene til vann-i-olje-emulsjonene, noe som skjer fortrinnsvis i løsning. Som løsningsmiddel for de alkoksylerte (met)akrylatpolymerene foretrekkes det alkoholiske løsningsmidler. De alkoksylerte (met)akrylatpolymerene anvendes i mengder på 0,0001 til, foretrukket 0,000 bis 2, særlig 0,0008 til 1 og spesielt 0,001 til 0,1 vekt-%, basert på oljeinnholdet i emulsjonen som skal spaltes. Eksempler 30 Generell polymerisasjonsanvisning (homopolymer av monomer A) 3 I en kolbe med omrører, tilbakeløpskjøler, indre termometer og nitrogentilførsel ble det innledningsvis påfylt monomer A og eventuelt molekylvektregulatoren i løsningsmiddel under nitrogentilførsel. Så ble temperaturen under omrøring brakt på 80 C, og innenfor en time ble det dosert inn en løsning av initiatoren.

12 NO/EP Deretter ble det ytterligere rørt om i timer ved denne temperaturen. Polymerens molmasse ble analysert over GPC (referanse: polyetylenglykol). Utbyttet var > 9 %. Generell polymerisasjonsanvisning (polymer av monomer A og B) I en kolbe med omrører, tilbakeløpskjøler, indre termometer og nitrogentilførsel ble det innledningsvis påfylt monomer A, monomer B og eventuelt molekylvektregulatoren i løsningsmiddel under nitrogentilførsel. Så ble temperaturen under omrøring brakt på 80 C, og innenfor en time ble det dosert inn en løsning av initiatoren. Deretter ble det ytterligere rørt om i timer ved denne temperaturen. Polymerens molmasse ble analysert over GPC (referanse: polyetylenglykol). Utbyttet var > 9 %. 1 De følgende tabellene inneholder synteseeksempler der polymerene er fremstilt etter den generelle synteseanvisningen. Tabell 1 Eksempler på homopolymerer: Eksempel Vekt-% monomer A (MW) 1 0 (30) 2 0 (70) 3 0 (00) Monomer (A): -(A 1 -O) k - = propenyloksy MW = gjennomsnittlig molekylvekt Regulator = dodekantiol 2 Tabell 2 Eksempler på polymerer ifølge utførelsesform 1: Eksempel Vekt-% monomer A (MW) Vekt-% monomer B (MW) 4 0 (30) 0 (70) 0 (30) 0 (00) 6 0 (70) 0 (00)

13 NO/EP Eksempel Vekt-% monomer A (MW) Vekt-% monomer B (MW) 7 0 (00) 0 (00) Monomer (A): (A 1 -O) m = (A 2 -O) n = propenyloksy Monomer (B): (B 1 -O) o = (B 2 -O) p = propenyloksy MW = gjennomsnittlig molekylvekt Regulator = dodekantiol Tabell 3 Eksempel på polymerer ifølge utførelsesform 2: Eksempel m n Vekt-% monomer A Vekt-% monomer B (MW) (MW) (30) 90 (30) (30) 70 (30) (30) 0 (30) (30) 30 (30) (30) (30) (30) 90 (70) (30) 70 (70) (30) 0 (70) (30) 30 (70) (30) (70) (30) 90 (00) (30) 70 (00) (30) 0 (00) (30) 30 (00) (30) (00) (30) 90 (00) (30) 70 (00) (30) 0 (00)

14 NO/EP Eksempel m n Vekt-% monomer A Vekt-% monomer B (MW) (MW) (30) 30 (00) (30) (00) (70) 90 (00) (70) 70 (00) (70) 0 (00) (70) 30 (00) (70) (00) 33 9 (70) 90 (00) (70) 70 (00) (70) 0 (00) (70) 30 (00) (70) (00) m = gjennomsnittlig antall monomerenheter (A 1 -O) m n = gjennomsnittlig antall monomerenheter (A 2 -O) n Monomer (A): (A 1 -O) m = propenyloksy, (A 2 -O) n = etenyloksy Monomer (B): (B 1 -O) o = (B 2 -O) p = propenyloksy MW = gjennomsnittlig molekylvekt Regulator = dodekantiol Tabell 4: Eksempler på polymerer ifølge utførelsesform 3: Eksempel m n o p Vekt-% monomer A Vekt-% monomer B (MW) (MW) (30) 70 (70) (30) 0 (70) (30) 30 (70) (30) 70 (70) (30) 0 (70)

15 NO/EP Eksempel m n o p Vekt-% monomer A Vekt-% monomer B (MW) (MW) (30) 30 (70) (70) 70 (70) (70) 0 (70) (70) 30 (70) m = gjennomsnittlig antall monomerenheter (A 1 -O) m n = gjennomsnittlig antall monomerenheter (A 2 -O) n o = gjennomsnittlig antall monomerenheter (B 1 -O) o p = gjennomsnittlig antall monomerenheter (B 2 -O) p Monomer (A): (A 1 -O) m = propenyloksy, (A 2 -O) n = etenyloksy Monomer (B): (B 1 -O) o = propenyloksy, (B 2 -O) p = etenyloksy MW = gjennomsnittlig molekylvekt Regulator = dodekantiol Bestemmelse av petroleumspalteres spalteeffektivitet 1 For å bestemme emulsjonsspalters effektivitet ble en råoljeemulsjons vannutskilling per tid samt oljens avvanning. Til dette ble spalterglass (konisk sammenløpende, skrubare, graduerte glassflasker) hvert fylt med 0 ml av råoljeemulsjonen, en definert mengde av emulsjonsspalteren ble tilsatt ved hjelp av en mikropipette tett under oljeemulsjonens overflate, og spalteren ble blandet inn i emulsjonen ved intensiv risting. Deretter ble spalterglassene satt i et tempereringsbad (0 C), og vannutskillingen ble overvåket. Etter endt emulsjonsspalting ble prøver av oljen tatt fra spalterglassets øverste del (såkalt toppolje), og deres vanninnhold ble bestemt etter Karl Fischer. På denne måten kunne de nye spaltere vurderes etter vannutskilling og avvanning av oljen. 2 Spalteffekt av de beskrevne spaltere Råoljeemulsjonens opphav: Hebertshausen, Tyskland

16 NO/EP Emulsjonens vanninnhold: 48 % Demulgeringstemperatur: 0 C De følgende tabellene fremstiller de alkoksylerte (met)akrylatpolymerenes effektivitet som emulsjonsspaltere sammenlignet med Dissolvan V 022-1c. (en polyaminalkoksylat) ved forskjellige doseringsrater. Tabell Effektivitet som spalter Eksempel Polymer av: Tid [min] Vann i toppoljen Eksempel [%] Doseringsrate [ppm] , , 7 (V) Dissolvan 022-1c. V Tabell 6 Effektivitet som spalter Eksempel Polymer av: Tid [min] Vann i toppoljen [%] Doseringsrate Eksempel [ppm]

17 NO/EP Eksempel Polymer av: Tid [min] Vann i toppoljen [%] Doseringsrate Eksempel [ppm] , 1 2, (V) Dissolvan 022-1c. V

18 NO/EP Patentkrav 1. Anvendelse av homopolymerer av strukturenheter til monomerene (A) med formel I A står for en C 2 - til C 4 -alkylengruppe, R 1 står for hydrogen eller metyl, k står for et tall fra 1 til 00, til spalting av olje-/vann-emulsjoner i mengder fra 0,0001 til vekt-%, basert på oljeinnholdet i emulsjonen som skal spaltes. 2. Anvendelse ifølge krav 1, gruppen -(A-O) k - er en blandet alkoksygruppe med formel -(A 1 -O) m -(A 2 -O) n -, 1 n står for et tall fra 1 til 00 m står for et tall fra 1 til 00 A 1 står for en C 2 - til C 4 -alkylengruppe A 2 står for en C 2 - til C 4 -alkylengruppe som er forskjellig fra A Anvendelse ifølge krav 1, A står for en propylengruppe. 4. Anvendelse ifølge krav 2, (n + m) står for et tall fra 2 til Anvendelse ifølge et eller flere av kravene 1 til 4, polymerenes tallmidlere molekylvekt er 3 til 9 g/mol Anvendelse ifølge et eller flere av kravene 2 til, alkoksygruppene er anordnet blokkvis.

19 NO/EP Anvendelse ifølge et eller flere av kravene 4 til 6, der (A 1 -O) m står for en blokk propylenoksidenheter og (A 2 -O) n for en blokk etylenoksidenheter, eller (A 1 - O) m for en blokk etylenoksidenheter og A 2 -O) n for en blokk propylenoksidenheter, og hvor etylenoksidenhetenes molare andel, basert på summen av etylenoksid- og propylenoksidenhetene, er 30 til 98 %.