Handlingsplan for kollektivtransport Vedlegg til Regional transportplan

Transkript

1 Handlingsplan for kollektivtransport Vedlegg til Regional transportplan

2 Innhold 1. Forord Målsetning, strategiske føringer og ambisjoner Organisering av kollektivtransporten Oppbygging Bakgrunn og beskrivelse av dagens kollektivtilbud Økonomiske rammer Anbud og ny rutestruktur fra Skoleskyss Løyver og transporttjenesten for funksjonshemmede Investeringer Universell Utforming Tilskuddsordning Strukturendringer og forprosjekter Publikums- / trafikkinformasjon Grensekryssende ruter Samarbeid, innkjøp og organisering Standard og miljø Utfordringer:

3 1. Forord Regional transportplan for Finnmark er en plan som viser fylkets ambisjoner og ønsket utvikling innen transport og infrastruktur for perioden 2014 til Planen er en overordnet plan som binder sammen de forskjellige ansvarsområder innen samferdsel og transport. Den skal vise helheten i transportutviklingen i Finnmark i perioden Planen gir føringer for fylkeskommunens ansvarsområder innen fylkesveg og kollektivtransport. I tillegg omhandler den statlige prioriteringer innen riksveg, luftfart og maritim utvikling. Regional transportplan danner også grunnlaget for samferdselsdelen av fylkeskommunens økonomiplan. Det skal utarbeides årlige handlingsprogram til Regional transportplan. Handlingsprogram for kollektivtrafikk omhandler rutestruktur, tiltak og prosjekter for perioden Målsetning, strategiske føringer og ambisjoner Regional transportplan har to hovedmål: Samfunnsmål: Å skape et transportsystem som fremmer helse, miljø og verdiskapning og bidrar til en bærekraftig regional utvikling med attraktive byer og bygder i Finnmark. Resultatmål: Å skape et effektivt, trafikksikkert, miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem som møter befolkingens og næringslivets behov for lokale, regionale, nasjonale og internasjonale transporter. For kollektivtransport er det følgende mål, strategier og ambisjoner. Mål for kollektivtrafikken for perioden: Kollektivtilbudet skal gi innbyggerne i Finnmark forutsigbare transportmuligheter Strategier for kollektivtrafikken for perioden: Sørge for kollektivtilbud med forutsigbar regularitet og punktlighet Tilpasse kollektivtilbudet til alle brukerne på en tilfredsstillende måte Tilrettelegge kollektivtilbudet i forhold til andre offentlige tjenester Ambisjoner for kollektivtrafikken for perioden: Bedre dimensjonert rutetilbud tilpasset reisende og næringsliv for å sikre vekstmulighetene Enkel og sømløs reise gjennom hele fylket uavhengig av start og stoppested med universelt utformet reisekjede Oppgraderte ferge- og ekspressbåtkaier og tilpasset infrastruktur til fartøy, busser og annet materiell 2

4 3. Organisering av kollektivtransporten Finnmark fylkeskommune har ansvaret for kollektivtilbudet i Finnmark. Kollektivtransportansvaret omhandler buss-, hurtigbåt- og fergeruter, samt skoleskyss. Pr vil 99 % av kollektivkontraktene i fylket være konkurranseutsatt. Unntaket er enkelte skoleruter. Operatører har ansvar for at daglig drift gjennomføres i henhold til kontrakter, og rapporterer større avvik. Fylkeskommunen har ansvar for oppfølging av kollektivtilbudet gjennom kontraktene, kontinuerlig utvikling og gjennomføring av prioriterte tiltak for å optimalisere tilbudet. Det meste av kollektivbudsjettet er bundet opp i kjøp av kollektive ruter, og dette gir et forholdsvis lite økonomisk handlingsrom til utvikling og prøving av nye prosjekter. Flere av eksisterende og planlagte prosjekter er derfor avhengig av statlige støtteordninger. Dette legger føringer for omfanget av prosjektene. Fylkeskommunen er også løyvemyndighet for bl.a. drosjeløyver. 4. Oppbygging Strategiene i Regional transportplan er lagt til grunn for oppbygging av handlingsprogrammet Handlingsprogrammet omfatter fylkeskommunens ansvar for kollektivtrafikken og knutepunktutvikling. Det skilles mellom eksisterende rutestruktur og ny rutestruktur etter Bakgrunn og beskrivelse av dagens kollektivtilbud Dagens kollektivtilbud består av buss, drosje, hurtigbåt, godsbåt og ferje. Det er imidlertid lange avstander mellom byområdene og kommunene, og frekvensen til kollektivtilbudet er ikke like optimalt på alle strekninger. Kollektivtilbudet er ekstra prioritert i byområdene og mellom byene med stort pendlerbehov. Av bussrutene er ca. 84 % tilknyttet skoleskyss. Elevene utgjør om lag 1,2 millioner reiser. I distriktene utgjør skoleskyss en sentral del av kollektivtransporttilbudet. Kollektivstatistikken fra SSB viser at Finnmark ligger lavest i landet når det gjelder antall passasjerer som reiser med kollektivtransport. Det var i 2012 totalt 1.9 millioner passasjerer og 78 % av kostnadene knyttet til kollektivtransport er tilskudd (offentlige kjøp). De som reiser kollektivt i Finnmark reiser relativt langt, og en gjennomsnittlig kollektivreise er 24 km. Kollektivtransporten utgjør 6 % av alle reiser som foretas i Finnmark. Expressbåt Expressbåtruter utgjør den største delen av fylkeskommunens kollektivbudsjett med totalt ca. 100 millioner kroner (2013). Expressbåtene opererer hovedsakelig i vestfylket. Nasjonal sammenligning viser at driften er lagt opp svært tilskuddsbelastende og lite markedsrettet, med prioritert anløp av steder med lav- eller ingen bosetning. Finnmark fylkeskommune subsidierer hver enkelt billett med ca kr, noe som er seks ganger landsgjennomsnittet. 3

5 Eksisterende rutestruktur inkluderer ca rutekilometer og ca passasjerer trafikkeres årlig. Rutene er bygget opp enkeltvis og korresponderer i begrenset grad. Snittet per avgang er 3,2 passasjerer. Ferje Finnmark har pr. dags dato 6 ferjesamband. Total årsproduksjon utgjør ca rutekilometer, passasjer og i overkant av kjøretøy. Kostnader på ferje er totalt ca. 74 millioner kroner (2013) Det er gjennomgående mindre og eldre fartøyer i sambandene. Gammel havneinfrastruktur gir enkelte utfordringer. Godsbåt Godsbåten «Sørøy» opererer tre dager ukentlig i rute mellom Alta Hammerfest og i Sørøybassenget. For fylkeskommunen utgjør godsfartøyet en årlig kostnad på ca. 8 millioner kroner. Det er kun enkeltkunder som har behov for godsfartøyet, og inntjeningen er derfor minimal. Godsbåt er ikke definert som et lovpålagt tilbud og er ikke beskrevet i kollektivkontrakten. Volumet per 2013 er 850 tonn per år. Langrute-, lokalrute- og bybuss Rutenettet for buss er spredt over hele fylket. Mesteparten av bussrutene er lagt opp i forhold til skoleskyssbehovet. Bussdrift utgjør for fylkeskommunen ca. 80 millioner kr pr. år, og av dette er ca. 67 millioner knyttet mot skoleskyss. Det kjøres ca. 5 millioner rutekilometer pr. år med rutebuss i Finnmark, fordelt på ca avganger. Hovedsakelig utføres dette av standard seters busser. Det er ca. 1,9 millioner solgte billetter med buss i Finnmark hvert år, og ca. 63 % av dette er skoleelever. Av ordinært betalende passasjerer reiser ca. 2/3 av disse med bybussene. Bybussruter finnes i Vadsø, Kirkenes, Alta, Honningsvåg og Hammerfest. Flexxruter Landbaserte ruter som utføres mot forhåndsbestilling benevnes som «Flexxruter». Rutene utvikles på samme måte og med felles plattform som i andre fylker. De første Flexxrutene i Finnmark ble startet sommeren 2013, og i programperioden er det planlagt å utvikle et tjuetalls nye ruter som kan erstatte den ordinære rutebussen i områder med lavt trafikkgrunnlag. I 2015 antas fylkeskommunens utgifter til Flexxrutene å være ca. 0,8 millioner kroner. 4

6 6. Økonomiske rammer Fylkestinget vedtok i desember 2014 følgende driftsbudsjett for 2015 og økonomiplan for kollektivtransport: Kollektiv Hurtigbåt Ferge Buss Særskilt skoleskyss Transport funksjonshemmede Sum Fylkeskommunens eksisterende kontrakter for kollektivtransport er flerårige og utgår Prosjekter og tiltak tas innenfor driftsbudsjettet. Nye inngåtte kontrakter viser et behov for økte midler fra og med Anbud og ny rutestruktur fra 2016 Samtlige av fylkeskommunens kollektivkontrakter utgår i Det er allerede inngåtte kontrakter for ferjer og expressbåter. Videre i programperioden vil det bli inngått nye kontrakter for bussdrift (2015) og Flexxtransport (2015). Alle kontrakter vil ha oppstart Sjøkontraktene vil ha en varighet på 10 år, mens landkontraktene vil ha 7 års varighet (pluss evt. opsjon). De nye kontraktene fra 2016 har lagt til grunn vurderinger fra Urbanet Analyse som på oppdrag for fylkeskommunen har utarbeidet en reisevaneundersøkelse/strategi for kollektivtrafikken i Finnmark. Strategien er lagt inn som en del av konkurransegrunnlagene som Fylkestinget har vedtatt. Analysen viser at dagens rutestruktur ikke er oppdatert i forhold til endring i befolkningsmønsteret de senere år. Den anbefaler økt satsing på ruter mellom byområder der pendlergrunnlaget er størst. Dette vil gi et mer attraktivt og kostnadseffektivt kollektivtilbud i framtiden. I tillegg satses det på økt bruk av bestillingsreiser. Ny rutestruktur vil ha fokus på følgende: Fleksibel vedrørende endringer i næringsliv og befolkningsmønster. Rutenettet vil reduseres ved frafall av næringslivsbehov. Sentrale knutepunkt, samt effektivisering av driften og kontroll på økonomi og kvalitet. Rutene skal styrkes på steder som har større trafikkgrunnlag, samt at ytterdistriktene skal gis et tilbud der de har mulighet til å frekventere eget kommunesenter minst èn gang ukentlig. I tillegg skal fritidsreisende ivaretas fredag/søndag. Fylkeskommunen åpner for at kommuner som ønsker ekstra tilbud ut over ordinær drift har mulighet til å finansiere det. Økt satsing på Flexxruter. 5

7 Lang- og lokalrutebuss Dagens rutenett vil bli delvis videreført etter 2016 med enkelte tilpasninger. Fra oppstart av ny kontrakt fra 1. januar 2016 skal rutene være bedre knyttet sammen i eksisterende og nye kollektivknutepunkt. Se vedlagt kart over langrutene. Følgende blir vektlagt: Øvrige regionalruter og Flexxruter mates inn mot langrutene for å sikre god fremkommelighet. Langrutene vil bli vurdert gjennomført som ekspressruter. Innen busstrafikken vil også dimensjonering av transportmidlene være et sentralt tema i programperioden. Lavtrafikkruter vil fra 2016 utgå med buss, og erstattes med mindre transportmidler som driftes kun ved forhåndsbestilt behov Flexxruter. Bybuss Flesteparten av de reisende i fylket reiser med bybuss, og derfor satses det ekstra mye på de ulike bybussområdene i kommende periode. Alle fem bybussområdene struktureres, og i tillegg forenkles innpendling mot byene igjennom nye ringruter. Disse vil knytte omlandet nærmere sentrum. Flexx FLEXX ble etablert i 2013 som et overordnet konsept for all bestillingstrafikk i Finnmark. Flexxtransporten inngår som en del av det ordinære kollektivtilbudet. Den reisende betaler kun busspris uavhengig av transportmiddel. I perioden vil Flexx-transporten videreutvikles og settes i drift i flere nye områder basert på dimensjonering av kjøretøy. Signalanløp av expressbåter skal fra 2016 inngå i Flexx-ordningen. Expressbåt Det er gjennomført anbud og inngått kontrakt med Boreal Transport Nord AS for drift av expressbåtene i perioden Antall rutekilometer og produksjon økes noe i forhold til eksisterende tilbud. Fokus rettes mot: Bedre korrespondanser og effektiv utnyttelse av fartøy og mannskap skal sikre bedre driftsøkonomi for fylkeskommunens tilskudd. Rutestrukturen endres for å øke inntjening og effektivisering gjennom markedstilpassing. I kommende kontrakt skal ubenyttede signalanløp trekkes ut økonomisk, og tilskuddet tilsvarende innsparing i drivstoffkostnader skal tilbakeføres fylkeskommunen, i motsetning til per dags dato. Ferje Nye kontrakter for perioden er inngått med Boreal Transport Nord AS, etter anbudskonkurranser i 2013 med følgende endringer: Sambandet Mikkelsby Kongshus opphører som ferjesamband 31.desember 2015, og erstattes med bilførende hurtigbåt. Sambandene Nyvoll Eidsnes og Strømsnes Kjerringholmen blir trafikkert med mindre justeringer 6

8 Sambandene i Loppa og Hasvik blir driftet med to nye fartøyer Disse fartøyene skal ha gassfremdrift (LNG). Fartøyene blir større enn eksisterende. Med bakgrunn i økning i trafikken til/fra Hasvik siste årene økes også frekvens i dette sambandet. Godsbåt Egen godsbåt vil ikke bli videreført etter Skoleskyss Ansvaret for skoleskyss i Finnmark skjer i henhold til opplæringslovens 7 og 13-4, og i henhold til vedtatte «Retningslinjer for skoleskyss i Finnmark». Totalt 84 % av alle bussruter i fylket er linket mot det ordinære skoleskyssbehovet til en kostnad på ca. 67 millioner kroner. I tillegg dekker fylkeskommunen særskilt transport for elever for ca. 25 millioner kroner. Denne kostnaden er økt med ca. 250 % siden I programperioden vil fylkeskommunen ha et ekstra fokus på skysskostnadene, og være tydeligere på hva som er fylkeskommunale utgifter og hva som er kommunale utgifter ut fra lovkravene. Kommunenes stadige endringer i skolestrukturen gir fylkeskommunen økte kostnader og en mindre forutsigbar økonomistyring, og gir et påtagende press på kollektivbudsjettet da økte kostnader til skoleskyss fører til et dårligere tilbud i andre ledd. Tidligere satte den enkelte kommune sin egen skolerute, noe som er kostnadsdrivende for Finnmark fylkeskommune. En felles skolerute Innføres derfor fra skoleåret 2015/2016. Grunnskolen Finnmark fylkeskommune dekker skoleskyss for følgende: Ordinær skoleskyss: Ca elever Særskilt skoleskyss dekket av fylkeskommunen: ca I tillegg organiserer fylkeskommunen transport for ca. 400 elever som har vedtak om skyssrett gitt av kommunene. Kommunene betaler egenandel for elevenes skoleskyss, i henhold til lovkravet. Egenandelen utgjør kostnad tilsvarende billett-takst for den enkelte. Øvrige kostnader hefter fylkeskommunen for. Opplæringsloven gir elever i 1.klasse en skyssrett dersom de bor minst 2 km fra skolen, og elever i klasse som bor minst 4 km fra skolen. Finnmark fylkeskommune har utvidet krav om 2 km til også å gjelde andreklassinger. Videregående skole I henhold til opplæringsloven skal elever som bor mer enn 6 km fra skolen ha skyssrett. Finnmark fylkeskommune har satt avstandskrav til skolen for videregående elever til 4 km. Den lokale tilpasningen gjør at ca. 500 ekstra elever får skyssrett. Det gir fylkeskommunen en ekstra utgift på ca. 4,3 millioner kroner årlig. Totalt har ca elever ved de videregående skolene vedtak om skyssrett. F-skyss vedtaksdatabase for skoleskyss i Finnmark Databasen ivaretar også fylkesmannens krav om at alle skyssberettigede elever skal ha et enkeltvedtak. F-skyss er i full drift fra skoleåret 2014/2015. F-skyss inneholder alle funksjoner som 7

9 berører søknad om skoleskyss. Det er et verktøy for fylkeskommunen og operatørene for planlegging og gjennomføring av skoleskyss. Databasen vil kunne benyttes i prosessen rundt riktig dimensjonering av skoleskyssbehovet. Trafikksikker skoleskyss Det iverksettes tiltak for å styrke trafikksikkerheten i forbindelse med skoleskyss. Dette er beskrevet i handlingsplan for trafikksikkerhet for Finnmark fylkeskommune Løyver og transporttjenesten for funksjonshemmede Ruteløyver Fylkeskommunen vil innskjerpe ordningen i forhold til ruteløyver. Operatørene skal ha separate strekningsløyver i stedet for dagens ordning med områdeløyver. Strekninger som av fylkeskommunen ikke er prioritert eller nedlagt åpnes for eventuell kommersiell drift. Operatører som ønsker å operere kommersielle ruter i fylket kan henhold til yrkestransportforskriften søke om dette. Drosjeløyver Fylkeskommunen er løyvemyndighet og har ansvaret for utstedelse av drosjeløyve. Løyver er behovsprøvd og utstedes etter en vurdering av behovet i det aktuelle distriktet. Behovsprøvingen skal sikre riktig antall løyver i forhold til etterspørsel i markedet. Det er en utfordring å sikre drosjedekning i distriktene. Det er viktig å bistå næringen med å etablere faste kontrakter med ulike aktører for å sikre et framtidig drosjetilbud i alle kommuner. Drosjenæringa inngår som en del av det ordinære kollektivtilbudet enten som bestillingstransport eller ordinær rutetransport. Næringen er en betydelig aktør av transporttjenester som kjøring av skoleelever og pasienttransport. Tilrettelagt transport (TT) Tilrettelagt transport er et etablert tilbud i alle kommuner for reisende som av helsemessig årsaker ikke kan benytte det ordinære kollektivtransporttilbudet. Antall brukere er ca I programperioden vil det bli satt ekstra fokus rutinene rundt TT-kort. Gods- og turvognløyver Ansvaret for gods- og turvognløyver er fra overført fra fylkeskommunen til staten. 8

10 10. Investeringer Følgende store prosjekter er vedtatt i økonomiplanen: Investeringer Kostnad Kombikaier Mikkelsby-Årøya Flytekai Survik Flytekai Bergsfjord Flytekai Storekorsnes (samarbeid med andre aktører) Elektronisk sanntidsløsning Sum Bygging av kombibåtkaier Det er vedtatt at nye kaier skal bygges på Mikkelsby og Kongshus i Dette finansieres gjennom handlingsprogrammet for fylkesveger da det tidligere var en del av pakken med ferjekai Korsfjord - Nyvoll. Flytekai Survik: I forbindelse med ny rutestruktur fra 2016 er det behov for å utplassere en ny flytekai til anløpsstedet Survik. Løsningen utarbeides i samarbeid med Hammerfest havn KF og må være på plass innen 1. januar Flytekai Bergsfjord: I forbindelse med ny rutestruktur fra 2016 er det behov for å utplassere en ny flytekai til anløpsstedet Bergsfjord. Eksisterende kailøsning er ikke tilfredsstillende. Løsningen utarbeides i samarbeid med Loppa havn KF. Flytekai knutepunkt Storekorsnes: I forbindelse med ny rutestruktur fra 2016 er det behov for å oppgradere infrastrukturen på knutepunktet Storekorsnes i Altafjorden. Knutepunktet skal fra 2016 ivareta ca reisende årlig, og håndtere inntil fire fartøy på samme tid, kombinert med korresponderende buss. Det er iverksatt et prosjekt der fylkeskommunen er deltaker sammen med Alta kommune og Alta havn KF. Total kostnadsramme ventes å være ca. 6 7 millioner kroner. Fylkeskommunen vil bidra med delfinansiering. Sanntidsløsning (kontinuerlig oppdatert ruteinformasjon): Finnmark fylkeskommune har ikke økonomiske rammer for å kunne gjennomføre en fullverdig sanntidsløsning for kollektivtrafikk innen programperioden. Imidlertid vil det bli jobbet for å tilpasse materiellet til en fremtidig løsning igjennom kommende anbud. 9

11 11. Universell Utforming Universell utforming er et lovkrav som skal være innført innen Fylkeskommunen vil gjøre kollektivsystemet mer tilgjengelig gjennom oppgradering av knutepunkter/infrastruktur. Universell utforming Tidligere tildeling Kostnad Knutepunkt Utredning ekspedisjonskaier Tilrettelegging Sum Styrking av knutepunkter gjennom samhandling Fylkeskommunen vil i perioden utvikle universelt utformede knutepunkter for effektive overganger mellom transportmidler. I hovedsak vil det fokuseres på at knutepunktene er utviklet i henhold til Statens vegvesen håndbok 278. Elektroniske rutetavler På større holdeplasser og knutepunkt ser man det som naturlig å starte innfasingen av elektronisk ruteinformasjon, som enkelt kan oppdateres med ruteendringer og ruteforstyrrelser (forsinkelser/kanselleringer). I første omgang vil fylkeskommunen utstasjonere rutetavler i Hasvik, Karasjok, Hammerfest, Olderfjord og Alta. Tiltaksprosjekt rettet mot infrastruktur og tilpassing til Universell Utforming I perioden vil fylkeskommunen gjøre et omfattende arbeid med å kartlegge tilstanden på bussholdeplasser, trafikkterminaler og hurtigbåtkaier. På bakgrunn av en tilstandsrapport skal det utarbeides strategier og tiltak samt oversikt over kostnader for å oppgradere disse i henhold til krav om universell utforming og tilgjengelighet for alle. 12. Tilskuddsordning Formålet med KID (Kollektivtransport i distriktene) er å utvikle et mer kostnadseffektivt og brukertilpasset kollektivtilbud i distriktene gjennom samordning av ressurser og virkemidler. Fylkeskommunene gjennomfører prosjekter med minst 50 prosent egenandel. Finnmark fylkeskommune har for 2014 mottatt 1,4 mill. kroner fra KID-ordningen, og stiller tilsvarende egenkapital slik at den totale rammen for nye prosjekter er 2,8 mill. Tidligere tilskuddsordningen BRA (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring) er avviklet fra

12 Følgende KID-prosjekter gjennomføres i perioden: Nye KID-prosjekter: Tidligere tildeling Kostnad Flexx By Overføre TT-brukere til ordinært kollektiv Overføre pasienttransport til busstransport Knutepunktutvikling Sum Strukturendringer og forprosjekter Følgende tiltak vil gjennomføres i perioden: Strukturendringer og forprosjekter Tidligere tildeling Kostnad Strukturendringer i bybussområdene Enklere billettkjøp og takstoversikt Enklere billettering på fergene Autopass Planlegges - Sum Strukturendringer i bybussområdene Fylkeskommunen vil i perioden starte opp flere bybussprosjekter. Målet er å utvikle et tilbud som er enkelt, oversiktlig og lett å bruke. Forprosjekt for bygging av kombibåtkaier Det er gjennomført forprosjektering av nye hurtigbåtkaier for bilførende hurtigbåter (kombibåtkaier) til Kvalfjord, Altneset, Hammerfest, Akkarfjord, Vikran/Ingøy og Måsøya. Forprosjektet skal ivareta kommende ekspressbåtbehov og sikre en tilfredsstillende terminalfunksjon. Forprosjektet vil bli fulgt opp i programperioden. Enklere billettkjøp Fylkeskommunen startet ved inngangen til programperioden billettering med mobilapplikasjon i de fem bybussområdene. Dette vil man jobbe videre med, slik at hele fylket på sikt skal være dekket med mobil billettering, og som også inkluderer muligheter for alle billettyper og verdi-/ periodebilletter. Det vil også i programperioden bli jobbet videre med billettproduktene i henhold til plan for billettering i vedtak fra Fylkestinget mai Løsningene skal bli kontantløse. Endringer i takstsoner I programperioden skal det jobbes for at dagens 238 takstsoner i fylket skal reduseres betydelig. Enklere billettering på ferjene med AutoPass Fylkeskommunen vil i programperioden vurdere innføring av AutoPass-betaling for ferjesambandene i Finnmark. Det gjøres forbehold om framtidige sentrale føringer. 11

13 14. Publikums- / trafikkinformasjon For å bedre tilgangen til informasjon over tjenestetilbud, ruter og takster vil fylkeskommunen i programperioden legge mer vekt på elektroniske informasjonsløsninger. 177-tjenesten Trafikkinformasjonstjenesten består av: Ruteopplysningen 177 på telefon, mail og chat Webportalen 177finnmark.no. Denne utvides til også å inneholde kjøp- og påfylling av elektroniske skysskort. Webportalen flexx.no driftes i samarbeid med andre fylkeskommuner, og vil i programperioden bli tilpasset bedre til Finnmarks rutenett for bestillingstransport. Fra 2016 vil portalen også inneholde modul for bestilling av signalanløp av fartøy. Ruteapplikasjonen 177finnmark for ble gjort responsiv for mobiltelefon og nettbrett i 2014 Rutetavler (papir og elektroniske). Det skal i programperioden utstasjoneres og testes elektroniske rutetavler. Dette er beskrevet i eget avsnitt i handlingsprogrammet. Reiseplanlegger for web og mobil For å bedre tilgangen til informasjon over tjenestetilbud, ruter og takster vil fylkeskommunen i programperioden videreutvikle elektroniske informasjonsløsninger. Dette vil gi bedre ruteinformasjon med allerede produsert reiseplanlegger for web og mobil. Reiseplanleggeren er tilgjengelig på norsk, samisk, engelsk og russisk. Fylkeskommunen inngår i samarbeid med nasjonal rutedatabase. Det er sentrale krav om at rutedata fra Finnmark presenteres på samme måte som resten av landet. I dette ligger blant annet at alle nye eller endrede ruter skal være publisert minimum 4 måneder før iverksettelse, og at rutene så langt det er mulig skal periodiseres tydeligere. Det vil videre bli jobbet for at ruteinformasjonen på web/mobil også vil inkludere takster. Holdeplass- og stoppestedsregisteret vil også bli oppdatert. Elektronisk bestillingsplattform for Flexxruter Det er behov for å videreutvikle og tilpasse nettsiden som en bestillingsplattform etter definerte behov for Finnmark, og nettstedet vil også omfatte alle signalanløp med hurtigbåt (som må forhåndsbestilles). 15. Grensekryssende ruter Fylkeskommunen ønsker å sette mer fokus på grensekryssende trafikk, med bakgrunn i de rutene som allerede eksisterer og den økte trafikken man ser over grensene spesielt mot Russland. Eksisterende grensekryssende ruter: RUTESTREKNING OPERATØR Nordkapp Karasjok Rovaniemi Alta Kautokeino Hätta Rovaniemi Vadsø Tana Rovaniemi Kirkenes Murmansk Eskeliesen Lapin Linjat OY Eskeliesen Lapin Linjat OY Eskeliesen Lapin Linjat OY OOO Sputnik Bus 12

14 Barents Triangel internasjonalt prosjekt Med bakgrunn i eksisterende oversikt ønsker fylkeskommunen et samarbeidsprosjekt mellom Norge, Finland og Russland. Målet er å se på transportkorridorene mellom landene og vurdere potensiale for å samkjøre/øke kollektivandelen i grensekryssende trafikk. Forprosjektet som er støttet av Kolarctic iverksettes januar Samarbeid, innkjøp og organisering Samarbeid med fylker Finnmark fylkeskommune er medeier i Norsk forening for kollektivtrafikk, sammen med de andre fylkene. Foreningen er en arena for å diskutere og utveksle erfaringer innen fagfeltet. De utarbeider også veiledere til bruk for fylkene innen kollektivtrafikkarbeidet. Arbeidet gjennom foreningen vil bli prioritert også i programperioden. Kollektivplaner i kommunene Det er gjennomført kollektivprosjekt kun i et fåtall av kommunene i Finnmark. Fylkeskommunen ser det som vesentlig at kommunene ser på sitt eget kollektivbehov, og samarbeider med fylkeskommunen for å få til gode og effektive kollektivløsninger. Fylkeskommunen kan også gjennom fellesprosjekt være pådriver ovenfor sentrale myndigheter, og bidra både med fagkunnskap og økonomi i enkeltprosjekt. Høringsprosess for kollektivruter Ved større ruteendringer sendes ruteforslag på høring til aktuelle kommuner, NHO, helseforetaket og eventuelt andre berørte. Kommunene koordinerer lokale innspill og sender kommunens offisielle syn tilbake til fylkeskommunen. 17. Standard og miljø Helg- og høytidsdager Fylkeskommunen skal utarbeide mal for produksjon på gitte helg- og høytidsdager for ruteproduksjonen og publisering. Miljø De nasjonale miljømålsettingene er innarbeidet i NTP. Fylkeskommunen har som mål å redusere klimautslippene ved å redusere biltrafikken og øke kollektivandelen i byene. Framtidige bypakker vil bidra til økt andel gående og syklende i bykjernen. Fylkeskommunen stiller miljøkrav til ny anskaffelse av kollektivmateriell og til infrastrukturprosjekt. Testing av kollektive transportmidler med miljøalternativt drivstoff vil fortsette i programperioden. Øksfjord-sambandene vil fra januar 2016 ha to nye gassdrevne fartøy i sambandene som driftes med LNG. 13

15 Fylkeskommunen har testet Hybridbusser i Hammerfest og Alta i ca. ett år. Konklusjonen etter testen, var at busstypen ikke er spesielt egnet for våre forhold. Videre arbeid med testing av miljøalternativ transport vil foregå i perioden. 18. Utfordringer: Finnmark er et vidstrakt fylke med lange avstander mellom tettstedene i kommunene. Omtrent 1/4 del av befolkningen bor utenom byer og tettsteder. Det er svært krevende og kostbart å gi et fast kollektivtilbud til denne delen av befolkningen. Hoveddelen av midlene er bundet opp i kontrakter som går til drift av kollektivtilbudet. Det er derfor lite midler og handlingsrom til utviklingsarbeid som testing av materiell, ny teknologi, infrastruktur og rutetilbud. Skoleskyss er en lovpålagt oppgave. Fylkeskommunens utgifter til særskilt skoleskyss har økt fra 9 til 25 mill. kr de siste åtte årene. Kommunenes endringer i skolestrukturen gir fylkeskommunen utfordringer knyttet til et uforutsigbart budsjett. Ved å legge ned distriktskoler i kommunene overføres utgiftene til «ny» skole til fylkeskommunen. 14

16 Postadresse Fylkeshuset, 9815 Vadsø Besøksadresse Fylkeshuset 9815 Vadsø Tlf Fax