Aktivitetsparken -et område for rekreasjon og lek

Transkript

1 Aktivitetsparken -et område for rekreasjon og lek 1

2 problemstilling kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa34 Sortlands ønsker og behov - I 2009 hadde Sortland 23 registrerte idrettslag. Behovet for uorganisert aktivitet er stort. - Kommunen ser et behov for rehabilitering av Sortland stadion/ grusbanen. - Kommunen legger vekt på uorganisert aktivitet og behovet for tilrettelagte områder som skaper aktivitet og tilrettleggelse for de som trenger ekstra oppfølging eks. funksjonshemmede. - Sortland kommune har, gjennom den nye folkehelseloven, fysisk aktivitet som ett av sine hovedstrategier. Målsetningen på bakgrunn av dette satsningsområdet er følgende: -Å øke det fysiske aktivitetsnivået blant befolkningen i Sortland gjennom en tilrettelegging av helsefremmende aktivitetstilbud for alle befolkningsgrupper. (gruppe 8, s10) Etter å ha sett nærmere på Sortlands ønsker og behov, fant jeg en interessant sammenheng mellom flere av disse. Som punktene ovenfor viser er fellesnevneren uorganisert aktivitet. Jeg vil derfor ta utgangspunkt i å skape et tilbud for uorganisert aktivitet. Etter som kommunen selv ser et behov for rehabilitering av Sortland stadion/ grusbanen, vil jeg ha grusbanen som mitt prosjektområde. Problemstillingen er som følgende: Hvordan skape et område for uorganisert aktivitet, ved å videreutvikle Sortland stadion med fokus på blå-grønne kvaliteter? 2 2

3 områdeavgrensning -sortland 0 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne struktu Sortland kommune Sortland kommune ligger i Nordland fylke og har omtrent innbyggere. Kommunesenteret Sortland har status som regionsenter i Vesterålen på grunn av sin geografiske plassering og kommunikasjonsmidtpunkt. Sortland er en relativt ung by, da kommunen fikk bystatus først i juni Kommunen blir også kalt - den blå byen. Blåbyen har vekket stor oppmerksomhet både, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Blåbyen var opprinnelig et kunstprosjekt hvor svært mange bygningsfasader ble malt blå. Dette prosjektet er nå videreført til kommunen. ( aspx?mid1=47&aid=199&back=1, ) Norge Norge Vesterålen Sortland 3

4 mye vill skog, og ligger i tilknytning til grusbanen og en natursti/gangvei. Skoleparken ligger i et grøntdrag som forbinder sentrum med marka. Lek Park prosjektområde - grusbanen kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa34 A = 6499m2 97m Grusbanens omfang 67m Skoleparken SKOLEPARKEN OG GRUSBANEN Bålbrenning, aking og idrett I Skoleparken finnes en lavo, bålplass, benker, en gapahuk/skjul samt huske og slengtau. Dette er en offentlig plass som innbyr til aktivitet hvor voksne også med på leken. Det er et typisk sted for speideraktiviteter, men også en kjærkommen rasteplass på vei opp til marka, eller kanskje et sted for rekreasjon på Natursti mot Vestmarka i vest Skoleparken er et tilgjengelig, sentralt beliggende område nært Vestmarka. Den er omgitt Skoleparken av brukes mye av Sortlands skoler og barnehager. Plassen er mye brukt om vinteren og da er spesielt aking en populær aktivitet. Plassen er godt s mye vill skog, og ligger i tilknytning til grusbanen og en natursti/gangvei. Skoleparken ligger har greie i et solforhold. Rett ved Skoleparken ligger grusbanen, en dårlig vedlikeholdt idrettsbane i noe stor skala. Banen brukes av skolene, men har i stor grad grøntdrag som forbinder sentrum med marka. potensiale. Lek Park Friluftsområde Oversiktsbilde 100m 20m Grusbanen, En attraksjon også kalt Sortland i naturen stadion, ligger i tilknytning til skoleparken, natursti/gangvei og Vestmarka. Banen er omgitt av mye skog og ligger i et grøntdrag som forbinder sentrum med marka. I følge Gruppe 4 - Sortlands møteplasser er grusbanen en dårlig vedlikeholdt idrettsbane i noe stor skala, Plassen som har de et mener naturlig har preg, et stort er godt potensiale skjøttet, i forhold men bærer til utnyttelse. preg av å være mye brukt. Parken er innbydende og har en god atmosfære. Parken feirer naturen på sjarmerende måte. Det naturlige preget på konstruksjonene og møbleringen skaper estetiske kvaliteter. Tilgangen er relativt god, men på et slikt sted er ikke Grusbanen utforming har naturlig. et areal på omtrent 6499 m2. 4 Grusbanen I Skoleparken finnes en lavo, bålplass, benker, en gapahuk/skjul samt huske og slengtau. Dette er en offentlig plass som innbyr til aktivitet hvor voksne også kan være med på leken. Det er et typisk sted for speideraktiviteter, men også en kjærkommen rasteplass på vei opp til marka, eller kanskje et sted for rekreasjon på stille dager. Skoleparken brukes mye av Sortlands skoler og barnehager. Plassen er mye brukt om vinteren og da er spesielt aking en populær aktivitet. Plassen er godt skjermet, og har greie solforhold. Rett ved Skoleparken ligger grusbanen, en dårlig vedlikeholdt idrettsbane i noe stor skala. Banen brukes av skolene, men har i stor grad et uutnyttet potensiale.

5 KOMMUNAL EIENDOM ANALYSE IENDOM 0 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne struktu eiendomsforhold Grusbanen tilhørte tidligere Sortland Idrettslag. I dag er både grusbanen og klubbhuset kommunal eiendom. 100m Prosjektområde - grusbanen Side 6 LAA 340 GRUPPE 9: NÆINGSLIV, AKTØRER OG EIERFORHOLD -EVA, NIKOLINE, KNUT OG ÅGOT JOHANNE 5

6 forbindelser og grønnstruktur kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa34 Grønnstruktur Oversiktskart over alle forbindelsene mellom sundet og marka 100m Tegnforklaring Sortland har mange grønne kvaliteter rundt sentrum. Sentrum bærer derimot preg av dårlig disponering til å få mange gode grønne forbindelser mellom marka og sjøen. Vi kan se av oversiktskartet at Sortland stadion/ grusbanen ligger like ved en av de sterkeste forbindelsene mellom sundet og marka. Det vil si at grusbanen er et potesielt stoppested/ møtested på vei opp mot marka, eller på vei ned mot sundet. Grønnstrukturen forteller at grusbanen ligger i et offentlig grønntområde, omkranset hovedsakelig av private grønntområder. Skog Privat Offentlig Vann Bekk/Elv Forbindelser: -Sjøen til marka -Bolig til marka Dagens grense mellom bebygde og ubebygde områder Prosjektområde/ grusbanen De offentlige grøntområdene er i middels eller dårlig stand. Dette skyldes dårlig vedlikehold grunnet lite Det er lite vegetasjon langs ferdselsårene i sentrum. I boligområdene litt utenfor kjernen er gatene grønnere. Kart over nærliggende grønnstruktur til prosjektområdet 100m 6

7 ANALYSE vegetasjonstyper T 0 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne struktu Skog Hager Park Vann Tegnforklaring Skog Skog Grusbanen er en del av en vegetasjonstype definert som park, selv om den i dag er lite brukt og oppfattes i liten grad som ett park element. Hager Park Vann Åkre Myr Eng / Vidde Grå arealer Prosjektområde/ grusbanen Sortland er omgitt av store skogsarealer, og det er enkelte små frittvoksende skogsareale også innenfor byens utstrekning. Skogsareal Myr og fauna. Husdyrbeite i store skogspartier gir framkommelighet for turgåere og et åpent pre Dominerende arter: Bjørk, gråor, rogn og ulik vierarter. Rikt bunnsjikt med mye urter. Hager Åkre Eng / Vidde Grå arealer 100m 7 Hagene bidrar med stor variasjon til vegetasjonsmangfoldet i byen. Små lekeplas

8 grå og grønne flater kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa Tegnforklaring Grøntareal Ny arealbruk Vann Prosjektområde/ grusbanen Grusbanen kan oppleves som en grønn flate i forhold til sin beliggenhet til naturen og den opprinnelige park/aktivitets funksjonen. Flatene Men er ofte på grunn parkeringsplasser, av den i sam overdimensjonerte grusflaten som i dag er dårlig vedlikeholdt og har i et sentrum lavt bruksnivå, innbyr opplever ikke til opphold, jeg men om grusbanen som en grå opphold. flate slik I den Sortland er i dag. er det store grå area handel og pendlere. En viktig del av sentrumsutviklingen er f offentlige formål og kultur og fritid. I Sort om til disse formålene. Samtidig reguler leiligheter langs havnepromenaden gir e derfor ikke etter hensikten. Ny arealbruk av eksisterende grønnstruktur: 5 1 1: Jordbruksområde gjort om til boligtomter. 2 og 3: Myrområder gjort om til næring. 4: Skogområde gjort om til boligtomter og litt friområde. 6: Myr/jordbruksområde gjort om til offentlig formål, bolig og friområde. 7: Myr/jordbruksområde. Gjort om til boligtomter. 8: Jordbruksområde gjort om til boligtomter. 9: Myr/jordbruksområde gjort om til offentlig formål. 10 og 11: Skogområde gjort om til boligtomter. 100m 8 Ny bruk av gammel vegetasjon

9 funksjoner Funksjoner 0 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne struktu Skog Hager Resterende grøntareal i sentrum Idrett Park Tegnforklaring Banen er ett av Uteoppholdsarealer to områder for idrett. Ettersom har ulik programmering kommunen tok over tilpasse området, en ble spesiell grusbanen aldersgruppe. et område for Mens park uorganisert aktivitet er også som viktige i dag er grøntarealer, lite innbydende. som har en bes Banen har en tilknytning del av disse til er tursti i dårlig som leder forfatning opp til og kan v lysløypen i Vestmarka. lekeplasser, og kvaliteten på parkene kunne ikke mulig å løfte standarden. Fotballen er s idretter? og oppholdshytter både i marka og i bygges Selneselva er det tilrettelagt for blinde. Den største skolegården som ligger midt i se Vann Bekk/Elv Barnehager Skoler Gravlunder Lysløype Turstier Prosjektområde/ grusbanen 100m 9

10 opprustningsbehov ønne strukturer Truede blågr kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa34 Skog Privat Offentlig Vann Tegnforklaring Som kartet viser, er grusbanen et anlegg med opprustningsbehov og Truede derfor områder også et aktuelt prosjektområde. offentlige formål. Fjæra er det området s fjæra blir bygget ut til fordel for næring o verdien i området. Deler av sortlandsbekken er lagt i rør og ligger nær dagens bebyggelse og ligger retning marka. Bekk/Elv Truede blågrønne strukturer Parker med opprustningsbehov Idrettsanlegg med opprustningsbehov Prosjektområde/ grusbanen Med de klimaendringene vi opplever i d element i overvannshåndteringen, som Opprustning Mange av byens grønne rom trenger en dårlig stand at det ikke kan brukes. Verst er det med de uformelle idrettsanl lekeapparater er demontert og sklier er som oppmuntrer til lek og fysisk aktivite 100m 10

11 ganglinjer og barrierer 0 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne struktu Gang- og sykkelveinettet er i dag ufullstendig. Legger man til både eksisterende og planlagt gang- og sykkelvei, ser man at til og med da vil det oppstå hull/ barrierer i kontakten med grusbanen. Det er selvfølgelig andre muligheter og alternative veier man kan bruke for å komme seg til grusbanen, men ingen klare og intuitive gang- og sykkelveier. Her er det et stort forbedringspotensiale for hele Sortland, ikke bare i forhold til grusbanen. Barriere Barriere Eksisterende gang- og sykkelvei Planlagt gang- og sykkelvei Prosjektområde - grusbanen Tursti 100m 11

12 utsikt og topografi kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa34 Store deler av sentrumsområdet har en utsiktsbarriere ved havna. Flere store bygg hindrer utsikten mot hav og fjell, og bare ved noen få anledninger kan man stå i sentrum og se både havet og fjellene samtidig. Ved grusbanen har man derimot en god oversikt over fjellene, og kan stedvis se helt ned til sundet. Ved hjelp av noen enkle tiltak kan grusbanen bli et fint utsiktspunkt. Utsiktsituasjon 1 Utsiktsbarriere for sentrum Prosjektområde - grusbanen 100m Utsiktsituasjon 2 Grusbanen 250 1: :5000 1: 2500 Utsiktsituasjon 3 - ved fjerning av enkelte trær vil utsikten bli betydelig bedre som vist her

13 klima 0 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne struktu Klimatologisk oversikt Året 2010 Nedbør mm > KLIMA Ser man på nedbørsummen for året 2010 og 2011, viser det seg at prosjektområdet ligger på mm nedbør per år, om ikke mer. Dette er gjennomgående tall for omtrent hele vestkysten, og på denne skalaen ligger Sortland like under regnbyen Bergen. Vinteren 2011 hadde prosjektområdet en makismum snødybde på ca cm. Det vil være viktig å ha disse opplysningene i bakhodet, da behov for visse forebyggende tiltak kan oppstå. Eksempelvis; tak, vei dimensjonert for brøyting, drenering o.l Ved bruk skal Meteorologisk institutt oppgis som kilde. 3 Prosjektområde/ grusbanen 13

14 klima kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa34 Midnattssol: 23. mai til 20. juli Mørketid: 3. desember til 9. januar Soltimer i de andre månedene: februar: 5,5-9,5 timer mars: 9-13 timer april: timer august: timer september: timer oktober: 11-6 timer november: 6,5-11,5 timer Solhøyde (høyeste punkt mellom 12:00 og 13:00) april: juli: 44,4-39 oktober: 18-7 desember: 0-0,9 Morgensol Kveldssol Skyggelengde ca kl basert på solhøyde 3m Februar April Juli August Oktober 20m Den østlige delen av banen vil ha kveldssol stort sett hele året, med unntak av mørketiden. Den vestlige delen av banen vil ha mer eller mindre skygge på kveldstid gjennom hele året. På dagtid vil hele banen ha godt med sol. 14

15 klima 0 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne struktu Fremherskende vindretning- VINTER Fremherskende vindretning- SOMMER Kaldluftsdrenasje Skogsbuffer for vind fra sør-øst Fremherskende vindretning- VINTER Fremherskende vindretning- SOMMER 20 m 20m Prosjektområde/ grusbanen 15

16 konklusjon kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa34 Vestmarka Nordavind 800m 500m GRUSBANEN -Har opprustningsbehov- og er derfor et aktuelt prosjektområde -Grusbane og klubbhus er kommunal eiendom - Er et lite innbydende område for uorganisert aktivitet GRÅ OG GRØNNE FLATER -Oppleves som en grå flate i naturomgivelser -Hovedvegetasjon; løvtrær, blåbær, lyng, multe, mose MIKROKLIMA -Behov for tiltak mot vind fra nord. -Kan også være behov for tiltak mot regn og snø. Sundet FORBINDELSESÅRE - Nærhet til forbindelsesåre mellom sundet og marka -Tilknytning til tursti og lysløype i Vestmarka Morgensol Kveldssol Skoleparken Skoleparken SOLFORHOLD -Lengst solforhold på den østlige delen av banen NÆRMESTE NABO -Skoleparken er nærmeste nabo. Kan være aktuelt å anlegge et område for lek og uorganisert idrett, for å få et sammenhengende park-drag mellom PARK-DRAG -Ligger i et offentlig grønntområde med vegetasjonstype park, som har behov for fornyelse UTSIKT - Ved fjerning av noe vegetasjon har grusbanen et stort potensial som utsiktspunkt utover Sortland, sundet og fjellene, slik som illustrasjonen viser. grusbanen og Skoleparken. 16

17 hvem er brukerne? 0 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne struktu Inngang Grusbanen Vestmarka Barnehage Sortland Barneskole Sortland Ungdomsskole Sortland Videregåendeskole Sortlandshallen Sortlands Ungdomsklubb Klubben Bolig Grusbanen, som i dag er kommunal eiendom, brukes hyppigst av skolen. Det vil si barneskolen, ungdomskolen og videregående skole. Vestmarka barnehage er også aktuelle brukere med nærhet til banen. Ellers bor det 1000 innbyggere innen en radius på ca 500m fra grusbanen år: 252 innbyggere 19-39år: 226 innbyggere 40-69år: 446 innbyggere 70-99år: 76 innbyggere Banen er til offentlig bruk og kan brukes av alle. Desverre har antageligvis banen mindre brukere i dag, enn det den hadde før Blåbyhallen ble bygget. Hoved -infrastruktur Sti/ snarvei m 17

18 møteplasser og favorittsteder kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa34 Prosjektområde/ grusbanen Prosjektområde/ grusbanen Grusbanen ligger i samme parkområde som Skoleparken. Skoleparken er her definert som et sted for lek og uorganisert idrett. Ettersom grusbanen har opprustningsbehov kan det være aktuelt å anlegge et område for lek og uorganisert idrett, slik at det blir et mer sammenhengende park-drag mellom grusbanen og Skoleparken, eventuelt en utvidelse av Skoleparken. Tiltross for at grusbanen nå er et offentlig område for uorganisert idrett er det tydelig blitt kategorisert som et favorittsted. Noe som er et godt utgangspunkt for et prosjektområde. 18

19 leke og oppholdssteder 0 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne struktu Banen er et leke og oppholdsområde som tas i bruk både sommer og vinter. Det vil derfor være viktig å prosjektere med tanke på begge disse årstidene, for å unngå fjerning av eksisterende muligheter og heller åpne for enda flere muligheter. Prosjektområde/ grusbanen 19

20 barnetråkk kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa34 Prosjektområde/ grusbanen Kartet over barnetråkk viser hvor barna oftest ferdes, og hvor det er trygt og utrygt å gå. Selve grusbanen er et trygt område å ferdes i, og det samme er mesteparten av områdene rundt. De største samleveiene viser seg å være mest utrygge. Det kan tilsynelatende se ut til at grusbanen benyttes som en slags snarvei mellom boligfeltene og eventuelle møtesteder. Dette kan være nyttig informasjon, dersom man ønsker å bevare denne muligheten. 20

21 konklusjon 0 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne struktu -Vestmarka barnehage BARNETRÅKK Området er et trygt sted å ferdes for barn. Brukes som snarvei mellom boligfelt og evt. møtesteder, noe som er nyttig informasjon dersom man ønsker å bevare denne muligheten. 500m 500m 1000 innbyggere P Trygg ferdsel Favorittsted: Sommer Vinter 500m -Sortland: barneskole ungdomskole videregående skole Trygg ferdsel BRUKERE innbyggere i umiddelbar nærhet -Sortland barneskole -Sortland ungdomsskole -Sortland videregående skole -Vestmarka barnehage -Møtepunkt for turgåere INNGANG -Grusbanen har inngang i nord og sør. Begge inngangene er trygge og har liten eller ingen trafikk. FAVORITTSTED -Grusbanen er et favoritt sted og dermed et godt utgangspunkt for opprustning. -Brukes både sommer og vinter. Viktig å prosjektere for begge årstidene for å ungå å fjerne eksisterende muligheter, men heller åpne for enda flere muligheter. 21

22 romlige strukturer kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa34 Rom og sted Areal med avgrensende vegger danner det vi kan kalle rom. Ser vi så nærmere på hva som skjer i rommet, hvilke funksjoner det har, får vi et sted. Når vi snakker om romforståelse er det hele forståelsen av rommet og en selv i forhold til rommet, vi refererer til. Kvalitet Kvaliteten av et rom kan oppfattes på flere måter. Dette er fire kriterier for kvalitet som er viktig å se på i følge gruppe 5; Estetiske romlige kvaliteter. - Rommet tilfredsstiller brukernes behov for komfort, for engasjement og det må gi lyst til å bli tatt i bruk. - Det skal være tilgjengelig for folket og invitere til variert bruk uten snevre regler. - Rommet må gi mening for den enkelte, formidle en forbindelse til stedet, individet og samfunnet. Det må kunne virke som offentlighetens teaterscene der hverdagslivet utspilles, der det enkelte liv kan oppleves i en sosial og politisk sammenheng. - Kvalitetsmessig utformet; med formgivningen, utførelse, materialbruk, i omtanke for detaljer og estetisk bearbeidelse, i drift og vedlikehold. Romlige strukturer - Identifisering av rom: Rommet er omkranset av grønne vegger. I nord er veggene noe åpnere pga. nærliggende infrastruktur og tilgang til stedet. I sør er det varierende høyde og tetthet på vegetasjon Rommet har ett tilhørende element, og det er klubbhuset som i dag ikke er i regelmessig bruk. Rommet har 6 store lysmaser henholdsvis langs sidene i øst og vest. - Stedsfølelse og kvaliteter: Førsteinntrykket gir en følelse av tomhet. Rommet gir også en tydelig følelse av at det har vært/ bør være mye liv i rommet, men at det nå står tomt og ubrukt en god del av tiden. Området er nesten for stort. Det gjør at man føler seg liten og til en viss grad overvåket. Klubbhuset ser ut til å mangle vedlikehold og er lite innbydende. man føler seg nær både Vestmarka i vest og fjelltoppene som pryder utsikten mot øst. Solforholdene er gode, i og med at det er et åpent sted. I noen tilfeller vil vegetasjonen kunne sørge for le, mens det i andre tilfeller vil bli mye trekk på grunn av den åpne plassen, det avhenger både av vindretning og vindstyrke. - Komfort: Rommet har én liten trebenk, som er slitt og gammel. Den gjør nytten sin, men til et så stort område dekker den i liten grad behovet for å sitte ved større folkemengder. SKOLEPARKEN - Kunst og utsmykking: OG GRUSBANEN Rommet har ingen form for kunst eller utsmykking. Klubbhus - Sortland I.L Skoleparken er et tilgjengelig, sentralt beliggende område nært Vestmarka. Den er omgitt av mye vill skog, og ligger i tilknytning til grusbanen og en natursti/gangvei. Skoleparken ligger i et grøntdrag som forbinder sentrum med marka. Inngang nord Lek 22 - Sanselige erfaringer: Området har frisk luft og lukt. Lydnivået virker å være svært behagelig, da Belysning Inngang sør-øst

23 REGISTRERING hva er en god sitteplass? 0 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne struktu hva er en sitteplass? En sitteplass er et sted man kan sitte og nyte solen, ett sted å hvile, det kan være møtested, venteplass, privatsone/ ett sted å være alene, utkikksplass, kunst blant annet. En sitteplass er ikke nødvendigvis bare til å sitte på. Man kan lene seg, ligge, ligge/sitte blant annet. hva er en god sitteplass? En god sitteplass gir; trygghet, utsikt, lar deg betrakte, isolere eller delta, gir deg kontroll, varme, velbehag og oversikt. Armstøtte og ryggstøtte vil for noen være avgjørende faktorer for en god sitteplass. Å kunne sovne i det offentlige rom, er tegn på at stedet er godt og trygt. En god sitteplass skal ha en vinkel på grader mellom rygg og sete. Setekanten, spesielt, bør være svakt kurvet for best mulig komfort. Bør være mulighet for å trekke beina under setet. Kan gjerne ha armstøtte for hver sitteplass - det gjør det mer akseptabelt å sitte tett på offentlige sitteplasser, altså større utnyttelse. I forhold til materialvalg er det bedre å bruke smale lekter enn brede lekter. Rygg-høyde: 50 cm eller mer. Sete-høyde: 45 cm Sete-lengde: 46 cm = 1 sitteplass Sete-dybde: cm Sete-fall: 2-10 grader over vannrett/ vater Ulike sittesteder for offentlig rom - Opphøyede bed og plantekasser kan skape alternative og gode sitteplasser. Det er da viktig at de er i riktig høyde og bredde, slik at det er innbydende å sette seg ned. En slik sitteplass kan både gi brukerne en sanseligopplevelse i form av duft, samtidig som det vil bli betydelig mindre tråkk i bed. Informasjon er hentet fra Ida Bjerkreims masteroppgave; Sitteplassers betydning for gode byrom. (2012) - Mur kan ha en to-delt funksjon. Den kan separere to områder, og i tillegg brukes som sitteplass. Høyden bør ikke overdrives med fare for å blokkere kontakten mellom de to stedene. - Trapper kan skape en definert ramme og lukkethet. Bør ikke være for høy eller lav, men gi utsikt og mulighet for å innvolvere seg. I følge Alexander C (1977) bør det brukes et materiale som med tiden vil få slitemerker, for å vise hvilke steder som brukes. Tre er i denne sammenheng et riktig materialvalg, som også gir komfort og tørker raskt etter en regnværsdag. - Ordniære benkløsninger med og uten rygg/ armstøtte mål og utforming Project of Public Spaces har dokumentert mål og utforming av gode sitteplasser. 23

24 REGISTRERING sortlands historie kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa34 Sortlands historie De rike sildeårene begynte på slutten av 1800-tallet samtidig som den moderne handelsbyen Sortland vokste frem. Handelsbyen startet med Ellingsengården også kalt Hovedgården. Etter at Risøyrenna ble åpnet for hurtigrutetrafikk i 1922, skjøt det fart i utviklingen av båttrafikken på Sortland også. Båttrafikken fraktet både varer og tjenester. historiske bygg males blå og det finnes nå to ulike fargepaletter som er gyldige, Elvenes sin opprinnelige og kommunens nyere versjon. (gruppe 4?) Sortland sentrum er i dag preget av handel og servicenæring, men jordbruk, fiske og havbruk har også en sentral rolle i kommunen. I 1940 var det fremdeles landskapet som fikk dominere Sortland og strandlinjen var enda uberørt. Under krigen ble det stor slitasje på kaien som var laget av tre. Kaien skulle derfor etter krigen, ca år 1950, bygges av jernbetongdekke på nedrammede jernbaneskinner og stålrør. I Pedersen reguleringsplan 001 fra 1945 var ikke naturen lenger en del av tettstedet slik som før. Pedersens plan brøt med Sortlands gamle identitet Under en idedugnad for tusenårskomiteen i Sortland, 1998, ble ideen om Den blå by først lansert. Den lokale kunstneren Bjørn Elvenes kom med ideen. Elvenes skal ha blitt inspirert av byen Krakows triste farger, og i dag har en rekke av byens mest sentrale bygg fargen blå. Imidlertid skal ikke