Felles årsplan for barnehagene

Transkript

1 VEKST OG TRIVSELSKOMMUNE PÅ VESTLANDET Felles årsplan for barnehagene I Vågsøy kommune skal vi ha likeverdig og høg kvalitet i alle barnehagene! Alle barn i barnehagen skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap! Læring gjennom sosial kompetanse, omsorg og lek står sentralt! Vekst og trivsel er grunnlaget for livslang læring. Fjordly barnehage Holvik barnehage Skarevik barnehage Skavøypoll barnehage Skramsmarka barnehage Trollskogen barnehage

2 Del 1 1. BAKGRUNN OG MÅL Vågsøy Vekst- og trivselskommune på Vestlandet Vågsøy er en naturperle som ligger ytterst i Nordfjord. Kommunen har et aktivt næringsliv med hovedvekt på marine næringer og innovative teknologibedrifter. Kommunen har et godt barnehage- og skoletilbud, kultur- og idrettstilbud og et fantastisk turterreng. Kommunen har 6000 innbyggere og økende folketall. Måløy er kommunesenter. I Vågsøy kommune har vi 3 kommunale barnehager: Holvik barnehage - Holvik Skavøypoll barnehage - Deknepollen Skramsmarka barnehage - Måløy 3 private barnehager: Fjordly barnehage - Bryggja Skarevik barnehage - Raudeberg Trollskogen barnehage - Måløy For å sikre høg og lik kvalitet på tilbudet som blir gitt i de ulike barnehagene i Vågsøy kommune, er det utarbeidet en felles årsplan som er utgangspunktet for drifta. Årsplanen har flere funksjoner, blant annet Redskap for barnehagepersonalet til å styre virksomheten bevisst og i en uttalt retning Grunnlag for det kommunale tilsynet med barnehagen Informasjon om det pedagogiske arbeidet i barnehagen til eier og tilsynsmyndighet i kommunen, samarbeidsparter og andre interesserte. Årsplanen skal godkjennes i barnehagens samarbeidsutvalg, og foreldrene skal ha mulighet til å påvirke innholdet. I tillegg til en felles årsplan vil hver enkelt barnehage ha sin egen plan ved siden av. Denne går mer i detalj på tema/innhold og her tas det utgangspunkt i rammebetingelsene som ligger for den enkelte barnehage, for eksempel barnehagens lokaler, uteområde, tilgang til nærmiljø, personale, økonomi osv. STATLIGE FØRINGER ( grunnlag for barnehagedrift) De statlige føringene skal sikre likeverdig og høg kvalitet i alle barnehager. I tillegg til å styrke barnehagen som læringsarena, skal en sikre at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Grunnlaget for vår barnehagedrift er: Barnehagelov med forskrifter Rammeplan for barnehager (retningslinjer for barnehagen) Formålsparagraf for barnehagen Forskrift om Miljøretta helsevern i barnehage og skole Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

3 fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. NOU 2012: 1. Til barnas beste, Ny lovgivning for barnehagene. NOU 2010: 8 Med forskertrang og lekelyst. Stortingsmelding 41. Kvalitet i barnehagen Stortingsmelding 16. Og ingen stod igjen. (Tidlig innsats for livslang læring) Alle teller med REGIONALE FØRINGER Lederutvikling Samarbeid Nordfjordregionen KOMMUNALE FØRINGER Mål med de kommunale føringene er trygge barn og unge som trives og som får sosial og faglig positiv utvikling. Tverrfaglig samarbeid/rutiner Felles kartleggingsverktøy Lokal plan for overgang barnehage barneskole Entreprenørskap Kostholdsplan for barnehagene i Vågsøy Felles fokus på voksenrolla kompetanseheving hos personalet i alle barnehagene Ståstedsanalyse for barnehage (vurdering av praksis og grunnlag for utviklingsarbeid) Glade mennesker som mestrer. IKT plan for barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM Pedagogisk plattform er kunnskaper, verdier og holdninger vi legger til grunn for i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Den pedagogiske plattformen er knytt til det vi har lært om barn og barneoppdragelse, det vil si holdningene og normene som preger samspillet mellom barn og voksne, og til de voksne sitt syn på læring. I Vågsøy kommune er det utformet en felles pedagogisk plattform for de ulike barnehagene. Denne skal det jobbes kontinuerlig med gjennom drøftinger innad i personalgruppa, med foreldre og gjennom kunnskap vi tilegner oss.(litteratur, kurs m.m.) Målet er at personalet skal ha en felles forståelse, og at det skal settes en standard for måten de voksne handler på i samspillet med barna. Kjennetegn på oppvekst og læringsmiljøet i kommunen vår er; Felles syn på barnet Barndommen har eigenverdi. Barn vil lære og mestre. Barn påvirker egen hverdag og tar ansvar for eigen læring. Barn har positive ressurser og stort vekstpotensial. Felles syn på voksenrollen

4 Vi har et positivt barnesyn, er nærverende og har relasjonskompetanse Vi er rollemodeller som setter grenser, er støttende, oppmuntrende, rettledende og er tydelige på krav og forventninger. Vi tar ansvar for at alle barn får vekst og utvikling ut frå sitt ståsted. Vi er faglig sterke og tydelige formidlere av kunnskap og verdier. Vi har en ledelse som er synlig, rettledende, går i dialog og følgjer opp. Felles læringssyn/kunnskapssyn Vi utvikler sosialt godt fungerende mennesker Vi tenker livslang utvikling og læring Barn lærer når vi gir tilbakemeldinger Vi gir det enkelte barnet individuelle mål for læring og utvikling Arbeidsmåter Vi tar konsekvensen av at alle barn lærer på hver sin måte Vi har felles forståelse av tilpassa opplæring og nytter varierte arbeidsmåter Barn får mestre og lære gjennom praktiske metoder Vi er tett på barna og kommuniserer godt. Vi gir barna digital kompetanse Oppvekstsektoren si rolle i samfunnet Vi utvikler bevisste samfunnsborgere, motvirker fordommer og diskriminering og fremmer likeverd.vi samarbeider med næringslivet og lokalsamfunnet Barnehagene er aktive ressurser i lokalsamfunnet. Vi utvikler en entreprenørskapskultur som ivaretar både økonomisk vinning, lokalsamfunnet sitt behov, estetikk, miljø, kultur og sosiale faktorer. Utvidet formålsparagraf Fjordly barnehage har utvida kristen føremålsparagraf. Fjordly barnehage vil bidra til å gi barna kunnskap, erfaring og opplevelse av kristen tro og tradisjon. ( Barnehageloven 1a, Særlig formål.) MÅL FOR BARNET I BARNEHAGEN Danning er en livslang prosess som mellom anna handler om å utvikle evne til å reflektere over eigne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med andre og er en føresetning for meiningsdanning, kritikk og demokrati. Gjennom gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring, og hensyn til hverandre blir barn i stand til å handtere livet ved at de utvikler evne til å være prøvende og nysgjerrige på verden, og se seg selv som en verdifull medlem av et større fellesskap. I løpet av tiden i barnehagen skal barna lære å omgås andre på en positiv måte. Dette gjelder både relasjonen barna seg i mellom i tillegg til relasjon barn voksen. I dette legger vi at barnet kan: Leve seg inn i andre sin situasjon. Forstå hvordan andre har det, og kan glede seg sammen eller trøste/ hjelpe når det trengs.

5 Ta avgjørelser: Barnet er trygg og har tro på seg selv. Det kan stå frem i en gruppe. Han/hun kan sette grenser overfor seg selv/andre, og uttrykke egne ønsker og behov. Samhandle med andre gjennom lek (ta og gi, dele) Spontant gi hjelp til andre/ evt. på oppfordring. Sette ord på problemer og finne gode løsninger. Utvikle vennskap Del 2 BARNEHAGENS INNHOLD Sosial kompetanse Språkstimulering Lek, utvikling og læring Barns medvirkning Omsorg Fagområdene Sosial kompetanse Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehageloven 1 formål, 3. ledd. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barn uttrykker og tilegner seg denne kompetansen i samspill med hverandre og med voksne. Sosial kompetanse blir utviklet kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. I omsorg, lek og læring blir den sosiale kompetansen til barn både uttrykt og bekreftet ved at de vise evne til å leve seg inn i andre sin situasjon og ved å vise medfølelse. Personalet i barnehagen påvirker i stor grad barns sosiale kompetanse ved å være gode rollemodeller. De voksnes væremåte påvirker barnas sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Ros og støttende relasjoner er et grunnlag for å utvikle sosial kompetanse. Empati er evnen til å forstå en annens sinnstilstand eller følelser. Empati er ikke bare evnen til å se om noen er glad eller trist, men innebærer også evnen til å forstå andres motiver for handling samt deres verdier og holdninger. I barnehagen utvikler barna empati ved å være en del av et større fellesskap, der holdninger og verdier som går på å ta hensyn og vise omsorg for andre barn står sentralt. Personalet i barnehagen skal jobbe aktivt for at alle barn i barnehagen skal trives og utvikle vennskap. Å delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og

6 meningsskaping i barnehagen. Leken er med på å utvikle barns fantasi og kreativitet, barna lager roller og fordeler dem mellom seg. Vi skal jobbe aktivt for at alle barn som går ut av barnehagen skal ha minst en venn som de deler felles interesser og glede med. Det å ha evne til å knytte vennskapsband kan være avgjørende for trivsel både i barndommen og senere i livet. For de voksne i barnehagen er det særs viktig oppgave å hjelpe de barna som ikke mestrer dette selv. Språkstimulering Språklige ferdigheter er nødvendig for å kunne delta i lek og forstå samspill med andre. Tidlig og god språkstimulering er derfor en viktig del av innholdet i barnehagen. De voksne i barnehagen skal bidra til at barna aktivt bruker språket sammen med de andre barna og de voksne. Vi gir barna gode og varierte språkopplevelser gjennom Gode voksne rollemodeller som lytter og gjentar ord med rett uttale. Sette ord på handlinger og følelser Felles sang og musikksamlinger. Samlinger der flanellograf og konkreter nyttes for å visualisere det talte ord. Dikt, rim og regler. Høgtlesing Barna tilegner seg språklige ferdigheter gjennom hele dagen i alle situasjoner, for eksempel formingsaktiviteter, samlingsstund, turer, i garderoben, i frilek ute og inne, ved matbordet og i stellesituasjoner. Lek, utvikling og læring Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Rammeplanen for barnehagen. Leken har en egenverdi og er en grunnleggennde livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Leken har en så fremtredende plass i livet til barna, og har så stor verdi, at retten til leik er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Lek er en frivillig aktivitet som barna selv velger å delta i, leken er på liksom. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. I leken overføres barnekulturelle tradisjoner fra eldre til yngre barn. Å delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Leken er med på å utvikle barns fantasi og kreativitet, barna lager roller og fordeler dem mellom seg. Leken er betydningsfull for barns utvikling, både språklig, sosialt og kognitivt. I leken lærer barna å ta hensyn til hverandre og vente på tur. Barna inspirerer og lærer av hverandre. Kvaliteten på samspillet mellom barna og personalet påvirker i stor grad læringen hos barnet. Personalet må rose, gi støtte og utfordringer gjennom opplevelser, kunnskap og materiell som fremmer læringen. Ved å dele kunnskapen vår og være engasjert kan vi vekke interesse hos barna til selv å undersøke videre/ være nysgjerrige på omgivelsene. Tar vi utgangspunkt i det barna allerede er opptatt av har vi motiverte barn. Det er viktig drivkraft for læring. Noen barn treng særlig tilrettelegging av læringsmiljøet for at de skal få god læring og igjen opplevelse av glede og mestring.

7 Vi skal organisere og tilrettelegge for variert og god lek over tid. Vi skal inspirere barna til fantasi, skaperglede og utfoldelse, og verne om den gode leken. Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Dette skal også danne grunnlag for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. Vi skal hjelpe de barna som ikke deltar i lek. Vi må aktivt nytte lek og humør for å oppnå læring og utvikling. Gi barna felles opplevelser til inspirasjonskilde for lek Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, og de skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnehagelovens 3 tredje ledd presiserer at barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Barnehageloven Barn uttrykker seg verbalt og nonverbalt. Dette krever gode relasjoner, og tid og rom for å lytte og samtale. Personalet må vise åpenhet for barnas innspill og ha respekt for barns perspektiv. Vi må se det enkelte barnet. Vi skal jobbe med barns medvirkning gjennom: At det er tid og rom for samtale gjennom hverdagen At de voksne lytter til barna og tar dem på alvor At de voksne oppmuntrer barna til å uttrykke sine tanker og meninger At barna deltar aktivt i konfliktløsninger med støtte fra de voksne. Det skal være rom for spontanitet og til å følge barnets intiativ. Planene må være fleksible slik at det er rom for spontanitet. Ut fra barnas alder og modenhet skal vi ta hensyn til deres ønsker og forslag i hverdagen. Vi skal lytte til barna når vi planlegger. I arbeidet med entreprenørskap vil hver barnehage lage en progresjonsplan der innholdet tar utgangspunkt i barnas interesse, alder og modenhet. Omsorg Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. (jfr. Rammeplan for barnehagen og Barnehagloven 2) Barnhagen skal gi barn tro på seg selv og andre. Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barns omsorg for hverandre. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg

8 selv og andre, gode relasjoner og til gradvis ta ansvar for seg selv og fellesskapet. Dette er et av barnehagens viktigste bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Hvordan personalet i barnehagen utøver voksenrolla er avgjørende for å nå de målene vi setter oss i forhold til det enkelte barn og barnegruppa/barnehagen som helhet. Personalet har en yrkesetisk plikt til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. De voksne må ha en bevisst holdning til eget verdigrunnlag og reflektere over egne holdninger og handlinger. Personalet må være til stede og engasjert i trivselen og utviklingen til det enkelte barnet. FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN Gjennom fagområdene i Rammeplanen skal barna få grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Det er derfor utarbeidet 7 fagområde med egne målformuleringer. De ulike fagområdene er et vidt læringsfelt som sjelden opptrer alene. I hverdagsaktiviteter og lek vil flere områder være representert samtidig. Les mer om de sju fagområdene på under kunnskapsdepartementet. De ulike fagområdene i rammeplanen er; Nærmiljø og samfunn Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, helse og bevegelse Tall, rom og form Etikk, religion og filosofi Natur, miljø og teknikk Kunst kultur og kreativitet. Kosthold og helse Måltidene i barnehagen utgjør en vesentlig del av barnas totale kosthold. Barnehagen er derfor en viktig arena for forebyggende ernæringsarbeid. Helsedirektoratet har laget retningslinjer for mat og måltid i barnehagene. De kommunale barnehagene i Vågsøy kommune følger disse anbefalingene. På hjemmesidene til barnehagene ligger planen i sin helhet. Et godt og variert kosthold er viktig for barna: De trenger næring og energi til å vokse og utvikle seg Viktig for god tannhelse og forebygging av overvekt Grunnlaget for kostholdet som voksen legges i barneårene Et godt og variert kosthold som barn kan også forebygge sykdom i voksen alder Allsidig og variert fysisk aktivitet er også viktig. Matglede! Gode kostvaner og godt tilrettelagte måltider i barnehagen gir økt trivsel og overskudd Tiltak i barnehagen kan redusere sosiale forskjeller i barns helse og utvikling.

9 Lokal tilpassing - Entreprenørskap I arbeid med entreprenørskap i barnehagen ønsker vi å utvikle en entreprenørskapskultur som tar vare på samfunnsmessige, kulturelle og sosiale faktorer. I entreprenørskapsarbeidet i barnehagene i Vågsøy kommune har vi valt å ha fokus på nærmiljø og samfunn fordi barnehagen sitt samfunnsmandat mellom anna er at barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen (Barnehagelova 1). Personalet skal sikre at barn får utvikle skaperglede, undring og forskertrang, der barna har medvirkning avhengig av alder og funksjonsnivå (Barnehagelova 3) Gjennom arbeidet med entreprenørskap ønsker vi å utvikle barna til individ som hele tiden ser muligheter i både arbeid og fritid, og som gjør noe aktivt for å realisere/gjennomføre disse mulighetene til beste for seg selv, familien og lokalsamfunnet. Denne kompetansen inneholder både personlige egenskaper, holdninger, kunnskaper og ferdigheter. Vi jobber med entreprenørskap i barnehagen for at barna skal Bli klar over sin egen identitet. Bli stolt over eget lokalmiljø Barna må få bli kjent med skoler, institusjoner og bedrifter, kulturminner, historiske steder og natur osv. som ligg i nærmiljøet. For å bli glade i og stolt av plassen vi bor på må barna få kunnskap. Barna må få reflektere og bli klar over sin egen identitet. De må få lære historia om hva vi har levd av, og lever av i dag. Dette for å kunne se sammenhenger mellom det vi driver med og lever av (bærekraftig utvikling). På denne måten kan barna se de mulighetene i som er til stede i vårt eget lokalsamfunn. Med utgangspunkt i lokal tilpassing har hver barnehage utarbeidet sin progresjonsplan innenfor tema entreprenørskap. Denne planen vil bli å finne på hjemmesida til barnehagen. Kvalitet i barnehagen Kvaliteten på det som til daglig foregår i barnehagen er avgjørende for hvordan barna trives og utvikler seg i barnehagen. Kvaliteten i barnehagen er avhengig av et kompetent personale. Barnas rett til medvirkning, barnehagens verdigrunnlag i tillegg til målet om å gi alle barn gode utviklingsmuligheter stiller store krav til de voksne i barnehagen. Gjennom de overordnede rammene ivaretas noen av forutsetningene for at barnehagene skal gi et tilbud av god kvalitet, men det er ikke slik at gode rammebetingelser alene kan sikre kvaliteten i barnehagene. Kvalitet skapes i samspillet mellom barna, mellom barna og de voksne, og mellom de voksne i barnehagen. Vi har kvalitet i barnehagen når: Barna får muligheter til å utvikle basiskompetanse gjennom lek og samspill. Samspillet mellom voksne og barn er kjennetegnet av at de voksne er lyttende, omsorgsfulle og tilgjengelige. De voksne er gode rollemodeller for barna. Personalet har et bevisst forhold til barnehagelov, rammeplan, egne holdninger og egen praksis. Vi har godt utdannet personalet som gir av seg selv og utforsker sammen med barna. Barna utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger på sentrale livsområder.

10 Barna erfarer frihet under ansvar, med mulighet for aktiv medvirkning og medbestemmelse. Personalet har samme forståelse for konkrete kvalitetskriterier (hvordan møter vi barn og foreldre om morgenen, hva er viktig under måltid o.l) Barnehagen er i kontinuerlig målrettet utvikling. Barnehagen er fleksibel og tilpasser seg alle barn. Barn og foresatte møtes med åpenhet, innsikt og forståelse. Tett og systematisk kontakt mellom foreldre og personalet. Personalet har yrkesglede og muligheter til faglig og personlig utvikling og vekst. Vi har gruppestørrelser som gjør det mulig for de voksne å samhandle med barna på en god måte. Vi har fasiliteter som er sikre, hygieniske og tilrettelagte for barnehage. Personalutvikling som sikrer kontinuitet, stabilitet og forbedringer Personalet observerer og handler riktig ut fra det som blir observert. (tidlig innsats) Kvalitet er aktive voksne med godt humør! DEL 3 Barnehagens oppgaver - Tidlig innsats kartleggingsverktøy i barnehagen. - Pedagogisk dokumentasjon - vurdering av arbeidet i barnehagen - Samarbeid Tidlig innsats Kartleggingsverktøy i barnehagen Tidlig innsats Det går frem i St.meld. nr. 16 ( ) og ingen sto igjen - Tidlig innsats for livslang læring, at barnehagen gjennom strategier for sosial utjevning skal gi alle barn muligheter til å realisere sitt læringspotensial. Et godt utgangspunkt ved skolestart øker trolig sjansene for å lykkes med videre skolegang, studie og arbeid. Jo tidligere barna og de unge får hjelp, desto større er sjansene for å unngå at større og mer komplekse problem får utvikle seg.tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv og som tidlig inngrep når problem oppstår eller oppdages i førskolealder, i løpet av grunnopplæringa eller i voksen alder. Dersom tiltak settes inn tidlig og førebyggende kan det bringe barn og unge inn i positive læringssirkler, som bedrer både det pedagogiske og sosiale utbyttet av opplæringen. Ved å kartlegge barna på et tidlig stadie, sikrer vi at vi setter inn riktig tiltak til rett tid. I barnehagene har vi kontaktperson på hvert barn. Kontaktpersonen gjennomfører foreldresamtaler med foreldrene der en går gjennom barnets trivsel og utvikling. Alle barnehager i Vågsøy kommune tar i bruk følgende kartleggingsverktøy: TRAS (tidlig registrering av språk fra 2 år og oppover) Dette verktøyet gjør oss oppmerksomme på barn som strever med å tilegne seg språk, og sikrer at det blir satt inn tiltak ved behov for ekstra språkstimulering.

11 ALLE MED Et kartleggingsverktøy som barnehagene nytter for å kartlegge sosiale ferdigheter.(tas i bruk fra 2 år og oppover) MIO (matematikken individet omgivelsene) Her observerer en den matematiske utviklingen. Målet er økt kunnskap om tidlig matematisk utvikling, bedre tilrettelegging for matematikkopplevelser og tidlig fange opp barn som strever med dette. I vågsøy kommune blir dette verktøyet nyttet i førskulegruppa FIRFOTINGEN er et kartleggingsverktøy til hjelp i det daglige arbeidet og til tverrfaglig samarbeid, når det er barn vi er bekymret for. Pedagogisk dokumentasjon Gjennom dokumentasjon skal vi få frem ulike oppfatninger og ha et grunnlag for å være reflekterende i samarbeid med foreldrene. Gjennom dokumentasjon får foreldrene, lokalmiljøet og kommunen informasjon om hva barnet opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn som nyttes til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen er underlagt taushetsplikt. Foreldrene har rett til å se all dokumentasjon om sine barn. Pedagogisk dokumentasjon som blir brukt i barnehagene: Bilder som dokumentasjon Minnebøker Tekstskaping Dagsreferat Praksisfortelling Innslag på hjemmesiden Tegninger Observasjoner knyttet til enkeltbarn

12 VURDERING AV ARBEIDET I BARNEHAGEN At det er et kvalitativt godt samspill mellom barna og mellom barna og de voksne, og de voksne seg imellom, er den viktigste forutsetningen for utvikling og trivsel hos både barna og de voksne. For å sikre dette, må vi vurdere, beskrive og analysere arbeidet vårt i forhold til mål vi har valgt. Vurdering skal sikre at utviklinga av barnehagen skjer på en bevisst måte. Vi vurderer barna i lek og sosialt samspill, og hvordan personalet utøver rollene sine. Å vurdere er å sammenligne det vi ønsker skal skje, og det som faktisk skjedde. På bakgrunn av observasjoner og vurderinger som er gjort, lager vi kortsiktige og langsiktige mål. Hva vurderes Hvordan vurdere Barnets utvikling og trivsel - Foreldresamtale - Observasjon av enkeltbarn Samspill mellom barn og voksne - Barnesamtaler/ barneintervju - Foreldresamtaler - Notere når barna forteller Personalsamarbeid - Medarbeider/utviklingssamtale - Vernesamtaler - ståstedsanalyse Voksenrollen i barnehagen - Vurderingsskjema som går på hvordan de voksne utøver sin rolle/praksis Foreldresamarbeid - Daglig kontakt med foresatte - Ulike sammenkomster gjennom året - Samarbeidsutvalget - Spørreskjema/ brukermedvirkningsundersøkelse - Foreldremøter/ foreldresamtaler - Foreldreveiledning Barnehagen som organisasjon - Kompetanseplan for personalet (kurs, møter og planleggingsdager)

13 - Årsplan - Dokumentasjon - Evaluering Faste og spontane aktiviteter - Kontinuerlig evaluering - Tilsyn Barnehagemyndighet - Årsrapport - Dialogmøte med oppvekst og kulturutvalget SAMARBEID Med samarbeid tenker vi på regelmessig kontakt mellom foreldre og personalet, der en utveksler informasjon og drøfter spørsmål av ulik karakter. Det blir kalt inn til foreldresamtaler minst en gang i året, og ellers etter ønske/behov. Vi drøfter vi barnas trivsel i barnehagen, utviklingen deres, og utveksler erfaringer som er til beste for barna. Hvis barnet har behov for særlig tilrettelagt opplæring utover det pedagogene i barnehagen har kompetanse på, vil en veilede foreldrene videre i hjelpeapparatet. Videre er den daglig kontakten i garderoben av stor betydelighet for hvordan hverdagen til barnet utarter seg. Informasjon om barnet utveksles her. Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Ved samarbeid må bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes. I Vågsøy er der etablert faste tverrfaglige møter 2 ganger pr år. Her deltar PPT, barnvern, helsestasjon, psykisk helseteam og barnehagene. Det er utarbeidet en lokal plan for samarbeid mellom barnehagene og barneskolene i Vågsøy. Planen tar utgangspunkt i Veileder fra Kunnskapsdepartementet Fra eldst til yngst. Planen er gjeldende fra høsten 2009 og er å finne på hjemmesidene til barnehagene. Målet er at skolen er best mulig forberedt til å ta i mot en gjeng spente førskolebarn som må oppleve mestring fra første dag. Veileder : Fra eldst til yngst kan leses i sin helhet på Skolestarten blir en naturlig overgang fra barnehagetiden både for barn og foreldre. Pedagogene i barnehage og skole får kjennskap til hverandres rammeverk og læringsmål/prosessmål.

14 Linker