Innkalling. Innkalling til felles styremøte for PIU 30. september Vår ref.: 2011/891

Transkript

1 Innkalling Innkalling til felles styremøte for PIU 30. september 2011 Vår ref.: 2011/891 Til: Kaia Therese Bredvold, Petter Dyndahl, Tormod Hermansen, Atle Hauge, Maren Kyllingstad, Mette Løhren, Line M. Rustad, Torstein Storaas, Gerd Wikan. Meldt forfall: Hanne Marthe Narud. Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Honne hotell og konferansesenter. Tid: kl Lunsj fra kl Dagsorden Felles styremøte for de tre høgskolene med felles saksgjennomgang, og vedtak/ drøfting i separate styremøter. Styreleder i Universitetsprosjektstyret (UPS), Ulf Christensen, foretar en felles gjennomgang av fellessaken, som grunnlag for høgskolestyrenes drøfting. Drøfting av tentative forslag: Fakultetsstruktur Ansatt/ valgt rektor, jf. høring og antall prorektorer Fakultetsstyrer/-råd Lise Iversen Kulbrandstad høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs høgskoledirektør

2 Saksnr. HS 2011/75 Innhold Prosjekt innlandsuniversitetet - tentative forslag vedr. faglig organisasjonsstruktur

3

4 Dato: Arkivref: /562 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Dato 2011/75 Høgskolestyret Prosjekt innlandsuniversitetet - tentative forslag vedr. faglig organisasjonsstruktur Forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret vedtar at den fusjonerte høgskolen skal ha tre prorektorer med særskilt ansvar for hvert av følgende områder: Utdanning Forskning og utvikling Nyskaping og eksterne relasjoner 2. Høgskolestyret ber om at det til høgskolestyrenes møter i november 2011 legges fram et helhetlig, balansert forslag vedr. følgende forhold: a. Fakultetsstruktur og tilhørende instituttorganisering, herunder lokalisering av fakultetsledelsene og instituttene. b. Styringsordning for fakultetene, herunder mandat og sammensetning for fakultetsstyre/- råd. c. Ansatt eller valgt rektor og geografisk plassering av rektoratets medlemmer. d. Styringsordning for administrasjonen Saksframstilling Forslaget til vedtak baserer seg på et felles forslag til vedtak som foreslås vedtatt av de tre høgskolene. Bakgrunnen for vedtaket fremkommer av et felles saksfremlegg vedlagt styresaken her.

5 U N I V E R S I T E T S P R O S J E K T S T Y R E T Fellesmøte 30. september 2011 SAK XX/11: PROSJEKT INNLANDSUNIVERSITETET: TENTATIVE FORSLAG VEDR. FAGLIG ORGANISASJONSSTRUKTUR 1. Bakgrunn Det vises til milepælsplanen for arbeidet med søknaden om sammenslåing av Høgskolen i Gjøvik (HiG), Høgskolen i Hedmark (HH) og Høgskolen i Lillehammer (HiL). Universitetsprosjektstyret (UPS) behandlet i møte sak 26/11 om tentative forslag vedr. faglig organisasjonsstruktur (jfr. vedlegg). Følgende ble protokollert og vedtatt i universitetsprosjektstyrets møte: Sak 26/11: Styreleders innledning for det nye universitetsprosjektstyret: Status og framdriftsplaner Landheim refererte innspillene fra kontaktmøtet med de hovedtillitsvalgte Dekan Morten Irgens orienterte fra dekanenes samling september. Universitetsprosjektstyret var enige om at det skal være 3 prorektorer, og ba om at det finnes en annen benevning på den foreslåtte prorektoren for samfunnskontakt og innovasjon. Universitetsprosjektstyret ønsket ikke å fatte noe tentativt vedtak i spørsmålet om ansatt/valgt rektor i forkant av høringen, og ba om at denne saken sendes ut på høring med de argumenter som ligger i saksframlegget. Universitetsprosjektstyret ba om at det i spørsmålet om fakultetsstyrer/-råd blir satt opp argumentlister for/mot i saksframlegget til høgskolestyrenes fellesmøte 30. september. 1

6 Universitetsprosjektstyret berørte i sin drøfting av fakultetsstrukturen bl.a. følgende forhold: - Argumenter for/mot løsninger med 4, 5 og 6 fakulteter - Kostnadsdrivende faktorer, inntjening og bærekraftig økonomi - Visjon, samfunnsoppdraget og faglig profil til et Innlandsuniversitet som et utgangspunkt for faglig organisering - Ambisjonen om at alle fakulteter over tid bør ha en PhD - Behovet for administrativ kapasitet i fakultetene - Det vil uansett fakultetsinndeling (der fakulteter som hovedregel organiseres på tvers av campus, jfr. prinsippvedtaket i høgskolestyrene i juni) måtte legges til rette for faglig samarbeid også på tvers av fakultetene Styreleder understreket at startorganiseringen for den sammenslåtte høgskolen må være pragmatisk og akseptabel for alle. Han understreket videre at det må sikres en balansert løsning og en opplevelse av likeverd, og at den geografiske dimensjonen er en viktig premiss. Det var enighet om at et helhetlig forslag til fakultetsstruktur, tilhørende instituttorganisering og administrativ ordning skal legges fram i neste møtet i universitetsprosjektstyret , og Strategi- og samordningsmøtet fikk i oppdrag å forberede dette. Universitetsprosjektstyret fattet følgende vedtak: 1. Universitetsprosjektstyret og ber om at det til styrets møte legges fram et helhetlig forslag til fakultetsstruktur og tilhørende instituttorganisering, herunder lokalisering av fakultetsledelsene og instituttene. 2. Universitetsprosjektstyret ber om at det til styrets møte legges fram et helhetlig forslag til styringsordning for fakultetene, herunder mandat og sammensetning for fakultetsstyre/-råd. 3. Universitetsprosjektstyret ber om at spørsmålet om ansatt eller valgt rektor sendes på intern høring i de tre høgskolene. 4. Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar at den fusjonerte høgskolen skal ha tre prorektorer med særskilt ansvar for hvert av følgende områder: Utdanning Forskning og utvikling Samfunnskontakt og innovasjon Det må arbeides fram en annen benevning på sistnevnte. 5. Universitetsprosjektstyret vil komme tilbake til rektors og prorektorenes geografiske plassering som del av en helhetlig, balansert løsning for faglig og administrativ organisering i universitetsprosjektstyrets møte Tilleggsinformasjon til tallgrunnlaget i UPS-sak 26/11 I UPS-sak 26/11 er påbygginger og videreutdanninger med mer enn 60 studiepoengs omfang oppgitt under årsstudier for HH, men ikke for HiG og HiL. Tallene for registrerte studenter og studiepoengproduksjon for 2010 skal følgelig justeres opp som følger: Fakultet for teknologi og naturvitenskap (HiG): 21 studenter og 4,2 60-stp-enheter Fakultet for helse og sykepleievitenskap (HiG): 131 studenter og 75,5 60-stp-enheter Fakultet for samfunnsvitenskap (HiL): 153 studenter og 63,1 60-stp-enheter 2

7 I vedleggstabellene medfører forannevnte følgende tillegg (for årsstudier): Fakultet for teknologi og naturvitenskap (fra HiG): o Videreutdanning i geografiske informasjonssystemer 1 student o Videreutdanning i egis 10 studenter o Videreutdanning privatøkonomisk rådgiver (eksternfin.) 10 studenter Fakultet for helse og sykepleievitenskap (fra HiG): o Videreutdanning i aldring og eldreomsorg 15 studenter o Videreutdanning i AIO 8 studenter o Videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse 22 studenter o Videreutdanning i palliativ omsorg 37 studenter o Videreutdanning i veiledning 49 studenter Fakultet for samfunnsvitenskap (fra HiL): o Videreutdanning i spesialpedagogikk o Fordypningsår i sosiologi o Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge o Videreutdanning i rådgivning o Miljøterapeutisk arbeid med barn og unge 16 studenter 7 studenter 64 studenter 66 studenter 0 studenter 2. Fakultetsstyrer/-råd Ut fra bl.a. den størrelsen fakultetene vil få, og ut fra det behovet den fusjonerte institusjonen har for å ivareta kontakten mot arbeids- og næringslivet, er det i universitetsprosjektstyret enighet om at det må etableres enten styrer eller råd på fakultetsnivået. Universitetsprosjektstyret ba ved behandlingen av sak 26/11 om at det settes opp argumentlister for/mot fakultetsstyrer og fakultetsråd til høgskolestyrenes fellesmøte En slik opplisting følger nedenfor. Noen av de argumentene som kan anføres for/mot fakultetsstyrer er: For: Mot: Sikrer det interne demokratiet i organisasjonen. Sikrer, spesielt dersom man har ekstern representasjon / ekstern styreleder, en god ivaretakelse av kontaktflaten mot samfunns- og næringslivet (enklere å få tunge eksterne aktører inn i et styre enn i et råd, jfr. erfaringer fra Tromsø). Kan bidra til å øke fakultets synlighet, og derigjennom mulighetene for ekstern inntjening. Kan svekke institusjonsstyrets og rektors styringskraft. Dekanene får to styringslinjer å forholde seg til: Fakultetsstyret og rektor. Vil være kostnadskrevende, og må dekkes av midler som ellers kunne vært benyttet til faglig aktivitet. 3

8 Noen av de argumentene som kan anføres for/mot fakultetsråd er: For: Mot: Sikrer, spesielt dersom man har ekstern representasjon / ekstern styreleder, en god ivaretakelse av kontaktflaten mot samfunns- og næringslivet. Kan bidra til å øke fakultets synlighet, og derigjennom mulighetene for ekstern inntjening. Unngår problemet med at dekanene får to styringslinjer å forholde seg til (jfr. argumentet mot fakultetsstyrer). Mindre kostnadskrevende enn fakultetsstyrer. Et fakultetsråd vil ikke ha samme tyngde og kraft som et fakultetsstyre. Vanskeligere å få med tunge eksterne aktører enn ved alternativet med fakultetsstyre. Uansett om man går for fakultetsstyrer eller fakultetsråd, vil de fullmakter som delegeres fra institusjonsstyret være avgjørende for organets funksjon og rolle. 4

9 3 Forslag til vedtak 1. Høgskolestyret vedtar at den fusjonerte høgskolen skal ha tre prorektorer med særskilt ansvar for hvert av følgende områder: Utdanning Forskning og utvikling Nyskaping og eksterne relasjoner 2. Høgskolestyret ber om at det til høgskolestyrenes møter i november 2011 legges fram et helhetlig, balansert forslag vedr. følgende forhold: a. Fakultetsstruktur og tilhørende instituttorganisering, herunder lokalisering av fakultetsledelsene og instituttene. b. Styringsordning for fakultetene, herunder mandat og sammensetning for fakultetsstyre/- råd. c. Ansatt eller valgt rektor og geografisk plassering av rektoratets medlemmer. d. Styringsordning for administrasjonen 5

10 U N I V E R S I T E T S P R O S J E K T S T Y R E T Møte 16. september 2011 SAK 26/11: TENTATIVE FORSLAG VEDR. FAGLIG ORGANISASJONSSTRUKTUR 1. Bakgrunn Det vises til universitetsprosjektstyrets sak 11/11 (drøftingssak) og til sak 16/11, der de overordnede prinsipper for faglig organisering ble vedtatt: 1. Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar at rektoratet i den fusjonerte høgskolen dimensjoneres med rektor og 2-3 prorektorer. Universitetsprosjektstyret anbefaler videre at høgskolestyrene vedtar at prorektorene ansettes. Spørsmålene om valgt eller ansatt rektor og antall prorektorer avklares i forbindelse med operasjonaliseringen av den faglige organisasjons- og ledelsesstrukturen i september Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar å bruke betegnelsene fakultet og institutt på organisasjonsenhetene på henholdsvis nivå 2 og 3 i den fusjonerte høgskolen. Universitetsprosjektstyret understreker imidlertid at det på disse nivåene må være en åpning for å kunne benytte andre navn dersom det er gode grunner til det. 3. Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar at den fusjonerte høgskolen organiseres i anslagsvis 4-6 fakulteter, og at fakultetene som hovedregel organiseres på tvers av campusene. 4. Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar at dekanatene skal bestå av dekan og to prodekaner, og at både dekaner og prodekaner ansettes. 5. Universitetsprosjektstyret vil avklare spørsmålet om fakultetsstyrer/-råd i forbindelse med operasjonaliseringen av den faglige organisasjons- og ledelsesstrukturen i september Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar at virksomheten under fakultetene organiseres i anslagsvis institutter, og at instituttene som hovedregel ikke organiseres på tvers av campusene. 7. Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar at instituttlederne ansettes. 8. Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar at det ikke skal etableres egne styrer/råd på instituttnivået. 9. Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar at ansvaret for campusledelse legges til den administrative styringslinja underlagt høgskole-/universitetsdirektør. Styrets vedtak var enstemmig på punktene 1, 2, 4, 6, 7 og 9, mens punktene 3, 5 og 8 ble vedtatt med 10 mot 1 stemme. De tre høgskolestyrene fattet i juni 2011 sine vedtak i tråd med universitetsprosjektstyrets anbefaling. 6

11 Det vises videre til UPS sin sak 23/11, der det ble foretatt en intern drøfting om operasjonaliseringen av den faglige organisasjonsstrukturen. I protokollen fra UPS-sak 23/11 står følgende: Styreleder ga en innledning som grunnlag for styrets drøfting, der han fokuserte på følgende punkter: 1. Valgt eller ansatt rektor, antall prorektorer, og lokalisering av rektoratets medlemmer. 2. Faglig organisasjonsstruktur med fakulteter og institutter, -herunder lokalisering av evt. geografisk overgripende fakultetsledelser. 3. Fakultetsstyrer-/råd. Som følge av at det fra høsten er nye styrer ved høgskolene, og for å sikre en best mulig involvering og forankring av beslutningene knyttet til forannevnte punkter, vedtok universitetsprosjektstyret å legge inn et ekstraordinært møte 27. oktober. Til universitetsprosjektstyrets møte 16. september og til høgskolestyrenes møter september var styret enige om at det skal legges fram tentative forslag til fakultetsstruktur, om ansatt/valgt rektor og antall prorektorer og om fakultetsstyrer/-råd. Vedtakene i disse sakene vil så komme i universitetsprosjektstyrets møte 27. oktober og i høgskolestyrenes møter primo november. Gjennom dette gis det rom for intern involvering og dialog (når det gjelder spørsmålet om ansatt/valgt rektor vil det bli en intern høring, jfr. kontaktmøtet , der de hovedtillitsvalgte til UPS-sak 16/11 uttalte at det må legges opp til en høringsrunde med 4 ukers frist når det gjelder dette spørsmålet). Milepælsplanen for fusjonsarbeidet justeres i tråd med forannevnte. I tråd med protokollen fra UPS-sak 23/11 legges det med dette fram en sak med tentative forslag vedr. følgende spørsmål: Fakultetsstruktur Ansatt/valgt rektor og antall prorektorer Fakultetsstyrer/-råd 2. Fakultetsstruktur SSM fokuserte sin drøfting primært på fakultetsnivået. SSM var enige om at fakultetene bør samsvare med det vi ønsker skal være profilen på den sammenslåtte virksomheten. Det ble pekt på at det bør være en ambisjon at alle fakultetene over tid må ha en Ph.D, samtidig som det erkjennes at dette neppe vil være mulig fra fusjonstidspunktet. Det ble videre pekt på at en gjennomgang av de strategiske studieporteføljene vil være hensiktsmessig før enhetene på instituttnivået vedtas. SSM sin drøfting pekte i retning av at fakultetsnivået bør bestå av seks enheter: Fakultet for teknologi og naturvitenskap Fakultet for helse- og sykepleievitenskap Fakultet for samfunnsvitenskap Fakultet for lærerutdanning og humaniora Fakultet for økonomi- og organisasjonsvitenskap ("Handelshøgskolen i Innlandet" på sikt?) Den norske film- og fjernsynsskolen I den interne drøftingen i universitetsprosjektstyrets møte var det tilslutning til å gå videre med vurderinger rundt de seks fakultetene som SSM skisserte i sitt møte

12 Som ledd i arbeidet med de videre vurderingene om fakultetsstrukturen har de tre høgskolene for de seks skisserte fakultetene plassert sin respektive høgskoles studieprogrammer (årsstudier, BA, MA og Ph.D) inn i den skisserte fakultetsstrukturen. For bl.a. å kunne vurdere robustheten i de skisserte fakultetene er det for de tre siste årene (2008, 2009 og 2010) framskaffet et datamateriale om: Registrerte studenter Studiepoengproduksjon (60-poengs ekvivalenter) Kandidatproduksjon / Fullførte studieprogram Ansatte (årsverk) FoU-produksjon Aggregert under de seks skisserte fakultetene gir det framskaffede datamaterialet et bilde som vist i tabellen og figurene i kap. 2.1 nedenfor. I SSM ble det også spilt inn et forslag om en modell basert på fem fakulteter, dvs uten økonomi- og organisasjonsvitenskap som eget fakultet. Disse fagområdene ble i dette scenariet antydet lagt under fakultetet for samfunnsvitenskap. I kap. 2.2 nedenfor følger en tabell og tilhørende figurer for alternativet med disse fem fakultetene. I SSM ble det også vist til at den nye Høgskolen i Oslo-Akershus har 4 fakulteter. Et endelig forslag til fakultetsstruktur og fakultetsnavn vil bli utarbeidet etter drøftingen i UPS og i høgskolestyrene , og vil sammen med et endelig forslag til instituttorganisering bli lagt fram for universitetsprosjektstyret Det forslaget som da legges fram vil også inneholde forslag til lokalisering av fakultetsledelsene og instituttene. Endelig fakultets-/instituttstruktur vil også bli sett i sammenheng med den sammenslåtte høgskolens/universitetets overordnede profil (jfr. universitetsprosjektstyrets drøftinger om visjon og profil vinteren/våren 2011). Til styrets møte i 27. oktober vil det også bli framskaffet oppdaterte data for 2011 for studieprogrammene: Ved alle de tre høgskolene har det for 2011 skjedd endringer i porteføljen som er viktige for PIU (godkjenning og igangsetting av nye bachelor-, master- og Ph.D-programmer, samt utfasing og sammenslåing av tilbud). Uansett fakultetsinndeling må det legges til rette for faglig samarbeid også på tvers av fakultetene for å ta ut faglige synergier. Det må også drøftes om det skal legges inn incentiver for å stimulere til denne typen samarbeid. 8

13 2.1 Datagrunnlag for alternativet med seks fakulteter Fakultet Teknologi og naturvitenskap Helse- og sykepleievitenskap Samfunnsvitenskap Lærerutdanning og humaniora Økonomi og organisasjonsvitenskap Den norske film- og fjernsynsskolen Parameter Antall årsstudier Antall BA-studier Antall MA-studier Antall Ph.D-studier Registrerte studenter: - Totalt Herav egenfinansiert Herav eksternfinansiert Årsstudier BA MA Videreutdanninger/påbygninger/rest Studiepoengproduksjon (60-poengsekvivalenter): - Totalt Herav egenfinansiert Herav eksternfinansiert Årsstudier BA MA Videreutdanninger/påbygninger/rest Kandidatproduksjon / Fullførte studieprogram: - Sum årsstudier, BA og MA Årsstudier BA MA Ansatte (årsverk): - Totalt 116,0 127,4 142,3 153,1 144,8 150,1 137,0 142,8 149,0 123,3 117,3 110,4 76,1 65,7 68,8 18,4 21,8 25,8 - Professorer 14,2 13,1 15,2 6,3 7,2 7,8 22,0 24,0 25,0 3,0 4,0 8,3 8,0 8,7 9,5 2,0 1,0 0,0 - Professorer II 1,7 2,1 2,8 0,2 0,4 0,4 1,0 0,8 1,0 0,0 0,2 0,2 0,4 0,6 0,8 1,4 0,8 0,8 - Dosent 0,4 0,4 0,4 0,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 0,6 1,0 2,5 1,0 1,0 1,0 2,0 2,0 2,0-1. amanuensis 30,0 34,8 37,6 17,8 19,0 24,1 31,0 40,0 42,0 24,2 24,9 24,0 16,3 13,5 15,5 2,0 7,0 11,0 - Amanuensis 2,0 2,0 2,0 0,0 0,0 0,0 3,0 4,0 4,0 0,0 0,0 0,0 6,0 5,0 3,2 0,0 0,0 1,0 - Forsker 3,0 4,0 4,0 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-1. lektor 6,2 6,2 6,2 9,4 8,6 8,6 15,0 14,0 14,0 20,8 16,8 16,0 7,5 7,5 9,0 2,0 2,0 4,0 - Høgskolelektor 33,1 34,9 37,6 74,2 68,3 71,4 35,0 32,0 30,0 63,7 57,2 46,2 29,9 22,4 21,8 3,0 4,0 3,0 - Høgskolelærer 6,5 7,3 6,5 36,2 32,4 29,3 11,0 11,0 11,0 0,0 0,0 0,0 2,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 - Stipendiat 18,9 22,6 30,0 9,0 9,0 7,0 18,0 17,0 21,0 11,0 13,3 13,2 5,0 6,0 7,0 5,0 4,0 3,0 FoU-produksjon 36,0 41,7 62,2 33,7 27,3 35,0 88,5 79,8 91,2 68,7 39,4 47,5 12,4 40,5 23,9 0,7 0,0 2,0 En oversikt over hvilke årsstudier, BA-studier og MA-studier som inngår i de ulike fakultetene er presentert i vedlegg 1. 9

14 4000 Registrerte studenter pr. fakultet Teknologi og naturvitenskap Helse- og sykepleievitenskap Samfunnsvitenskap Lærerutdanning og humaniora Økonomi og organisasjonsvitenskap Den norske film- og fjernsynsskolen Egenfinansierte Eksternfinansierte 3000 Studiepoengproduksjon (60 stp) pr. fakultet Teknologi og naturvitenskap Helse- og sykepleievitenskap Samfunnsvitenskap Lærerutdanning og humaniora Økonomi og organisasjonsvitenskap Den norske film- og fjernsynsskolen Egenfinansiert Eksternfinansiert 10

15 Årsverk Publikasjonspoeng FoU-produksjon pr. fakultet ,0 90,0 80,0 70,0 60,0 62,2 88,5 79,8 91,2 68,7 50,0 40,0 30,0 36,0 41,7 33,7 27,3 35,0 47,5 39,4 40,5 23,9 20,0 10,0 0,0 Teknologi og naturvitenskap Helse- og sykepleievitenskap Samfunnsvitenskap Lærerutdanning og humaniora 12,4 Økonomi og organisasjonsvitenskap 0,7 0,0 2,0 Den norske film- og fjernsynsskolen Faglig ansatte pr. fakultet Teknologi og naturvitenskap Helse- og sykepleievitenskap Samfunnsvitenskap Lærerutdanning og humaniora Økonomi og organisasjonsvitenskap Den norske film- og fjernsynsskolen

16 2.1 Datagrunnlag for alternativet med fem fakulteter Fakultet Teknologi og naturvitenskap Helse- og sykepleievitenskap Samfunnsvitenskap med økonomi Lærerutdanning og humaniora Den norske film- og Parameter og organisasjonsvitenskap fjernsynsskolen Antall årsstudier Antall BA-studier Antall MA-studier Antall Ph.D-studier Registrerte studenter: - Totalt Herav egenfinansiert Herav eksternfinansiert Årsstudier BA MA Videreutdanninger/påbygninger/rest Studiepoengproduksjon (60-poengsekvivalenter): - Totalt Herav egenfinansiert Herav eksternfinansiert Årsstudier BA MA Videreutdanninger/påbygninger/rest Kandidatproduksjon / Fullførte studieprogram: - Sum årsstudier, BA og MA Årsstudier BA MA Ansatte (årsverk): - Totalt 116,0 127,4 142,3 153,1 144,8 150,1 213,1 208,5 217,8 123,3 117,3 110,4 18,4 21,8 25,8 - Professorer 14,2 13,1 15,2 6,3 7,2 7,8 30,0 32,7 34,5 3,0 4,0 8,3 2,0 1,0 0,0 - Professorer II 1,7 2,1 2,8 0,2 0,4 0,4 1,4 1,4 1,8 0,0 0,2 0,2 1,4 0,8 0,8 - Dosent 0,4 0,4 0,4 0,0 0,0 1,0 2,0 1,0 2,0 0,6 1,0 2,5 2,0 2,0 2,0-1. amanuensis 30,0 34,8 37,6 17,8 19,0 24,1 47,3 53,5 57,5 24,2 24,9 24,0 2,0 7,0 11,0 - Amanuensis 2,0 2,0 2,0 0,0 0,0 0,0 9,0 9,0 7,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 - Forsker 3,0 4,0 4,0 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-1. lektor 6,2 6,2 6,2 9,4 8,6 8,6 22,5 21,5 23,0 20,8 16,8 16,0 2,0 2,0 4,0 - Høgskolelektor 33,1 34,9 37,6 74,2 68,3 71,4 64,9 54,4 51,8 63,7 57,2 46,2 3,0 4,0 3,0 - Høgskolelærer 6,5 7,3 6,5 36,2 32,4 29,3 13,0 12,0 12,0 0,0 0,0 0,0 1,0 1,0 1,0 - Stipendiat 18,9 22,6 30,0 9,0 9,0 7,0 23,0 23,0 28,0 11,0 13,3 13,2 5,0 4,0 3,0 FoU-produksjon 36,0 41,7 62,2 33,7 27,3 35,0 100,8 120,3 115,1 68,7 39,4 47,5 0,7 0,0 2,0 12

17 7000 Registrerte studenter pr. fakultet Teknologi og naturvitenskap Helse- og sykepleievitenskap Samfunnsvitenskap med økonomi og organisasjonsvitenskap Lærerutdanning og humaniora Den norske film- og fjernsynsskolen Egenfinansierte Eksternfinansierte Studiepoengproduksjon (60 stp) pr. fakultet Teknologi og naturvitenskap Helse- og sykepleievitenskap Samfunnsvitenskap med økonomi og organisasjonsvitenskap Lærerutdanning og humaniora Den norske film- og fjernsynsskolen Egenfinansiert Eksternfinansiert 13

18 Årsverk Publikasjonspoeng 140,0 120,0 100,0 FoU-produksjon pr. fakultet ,3 115,1 100,8 80,0 60,0 40,0 62,2 41,7 36,0 33,7 35,0 27,3 68,7 47,5 39, ,0 0,0 Teknologi og naturvitenskap Helse- og sykepleievitenskap Samfunnsvitenskap med økonomi og organisasjonsvitenskap Lærerutdanning og humaniora 0,7 0,0 2,0 Den norske film- og fjernsynsskolen Faglig ansatte pr. fakultet Teknologi og naturvitenskap Helse- og sykepleievitenskap Samfunnsvitenskap med økonomi og organisasjonsvitenskap Lærerutdanning og humaniora Den norske film- og fjernsynsskolen 2.3 Tentativt forslag vedr. fakultetsstruktur Det foreslås at det arbeides videre med forannevnte forslag til fakultetsstruktur, og at det til universitetsprosjektstyrets møte legges fram et endelig forslag til fakultetsstruktur og tilhørende instituttorganisering, herunder lokalisering av fakultetsledelsene og instituttene. 14

19 15

20 3. Ansatt eller valgt rektor, og antall prorektorer Alle de tre høgskolene gjennomførte i 2010 interne prosesser der spørsmålet om ansatt eller valgt rektor ble behandlet. Styret ved Høgskolen i Gjøvik landet på å gå over fra valgt til ansatt rektor for styreperioden som ble innledet , mens styrene Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark vedtok å fortsette med valgt rektor. 3.1 Ansatt eller valgt rektor Rektors ansvars- og myndighetsområde er beskrevet i Universitets- og høgskoleloven (UHL) 10-1 (valgt rektor), 10-4 (ansatt rektor) og 12-1 (2), mens styrets sammensetning i de to modellene er beskrevet i 9-3 (1): Rektor Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4, gjelder følgende regler om rektor: a) Rektor er styrets leder. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne. Rektor, og i dennes sted, prorektor, har rett til å delta i møter i alle institusjonenes styrer og utvalg. b) Rektor avgjør saker i det omfang disse ikke kan utsettes til styret kan komme sammen i møte. Rektor kan også gis fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før neste ordinære styremøte, og som ikke anses som viktige nok til at ekstraordinært møte innkalles. I sak om avskjed eller suspensjon kan rektor bare beslutte kortvarig suspensjon i tjenesten, i påvente av styrets behandling Ansettelse av rektor (1) Styret kan vedta at rektor skal ansettes på åremål. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Styret selv foretar utlysing og ansettelse av rektor. Ansettelsesprosessen må sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt. Styret bestemmer om det skal foretas innstilling og hvem som skal innstille. Vedtak om at rektor skal ansettes på åremål kan omgjøres gjennom vedtak med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. (2) Ansatt rektor er daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter. (3) Ansatt rektor er sekretær for styret og skal, i samråd med styrets leder, forberede og gi tilråding i de faglige og administrative saker som legges frem for dette. Ansatt rektor har rett til å delta i møter i alle institusjonens styrer, råd og utvalg. (4) Ansatt rektor er ansvarlig for iverksetting av de faglige og administrative vedtak som treffes i styret, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er truffet av styret. (5) Ansatt rektor skal på styrets vegne påse at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. (6) Ansatt rektor utarbeider og legger frem for styret budsjettforslag og årsregnskap og holder styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet Forhold utad (1) Styret representerer institusjonen overfor offentlige myndigheter. (2) Rektor er institusjonens rettslige representant, stedfortreder og institusjonens talsperson overfor offentlige myndigheter og allmennheten. I den enkelte sak kan rektor oppnevne stedfortreder i sitt sted. 16

21 9-3. Styrets sammensetning (1) Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder. I spørsmålet om ansatt eller valgt rektor, er det som anført i UPS-sak 16/11 størst oppslutning i SSM om ansatt rektor. En sak om endring fra valgt til ansatt rektor krever 2/3 flertall, jfr. UH-loven 10-4 (1) i hvert av styrene De prinsipielle argumentene for/mot de to alternative modellene er velkjente i universitets- og høgskolesektoren. I kap nedenfor er noen av disse argumentene gjengitt. Videre er det i kap gitt noen situasjonsbestemte vurderinger rundt de to alternativene i tilfellet med sammenslåing av de tre innlandshøgskolene Prinsipielle argumenter for ansatt/valgt rektor Noen av de argumentene som ofte anføres for en ansatt rektor er: Enhetlig ledelse på virksomhetsnivå med ansatt rektor og ekstern styreleder gir mulighet for en tydeligere og ryddigere rolle- og ansvarsavklaring mellom styret og den daglige ledelsen enn ordningen hvor rektor også er styreleder. Styret sikres en påvirkning på hvem som på styrets vegne skal ivareta det daglige ledelsesansvaret ved institusjonen. Ansatt rektor er en naturlig konsekvens av resten av styringsordningen; samme modell på alle nivåer. Ansatt rektor skal ikke tilbake til sine egne, og kan derfor handle friere. Dette sikrer større handlekraft i ledelsen. Ved ansettelse er det større mulighet for å sikre at rektor har gode lederegenskaper; - vil kunne få en mer profesjonalisert rektorrolle. Ved ansatt rektor må en ha en ekstern styreleder. Samfunnsoppdraget og relasjonen til samfunnet utenfor vil dermed oppfattes sterkere. Rektorvalg kan bli en form for geografi-/distriktskamp; i en desentralisert institusjon som en fusjonert høgskole i Innlandet vil være, vil geografiske forhold fort kunne komme til å bli en viktig faktor når ansatte skal velge, dels fordi de kjenner de nærmeste kandidatene best, dels fordi det internt i organisasjonen vil være rivninger og konkurranse og en ser seg best tjent med kandidater som kommer fra eget studiested. Potensielt større tilfang av kandidater ved ansettelse av rektor enn ved valg av rektor. Mulighet til raskere å skifte ut rektor dersom det skulle vurderes som nødvendig. 17

22 Noen av de argumentene som ofte anføres for en valgt rektor er: Dette er normalmodellen i loven, og både rektors og administrerende direktørs arbeidsoppgaver framgår for denne modellen av loven. Lovens bestemmelser åpner for at både interne og eksterne kandidater kan nomineres til valg. Mange vil mene at det vil være enklere å få toppkandidater med styrke på henholdsvis faglig og administrativ ledelse om man velger normalmodellen med todelt ledelse. Valg er en rekrutteringsmåte som er knyttet til demokratiske tradisjoner både i samfunnet og i de akademiske institusjonene. Den valgte rektor får etter dette syn en legitimitet for sitt virke og en ansvarsrelasjon overfor de ansatte, som er verdifull og som bør tas vare på. Demokratiet innebærer risiko for at en ikke får det en ønsker, men det rommer også engasjement og kontroll. En valgt rektor vil normalt kjenne institusjonen godt, og lettere forstå betydningen av de enkelte sakene som kommer opp for styret enn en ekstern styreleder. Det må anses som en styrke ved valgt rektor at den gir en arbeids- og ansvarsdeling i toppledelsen med bedre muligheter til å ivareta de komplekse utfordringene og kravene som institusjonen møter. Sikrer ansattes innflytelse i styret gjennom rektor som styreleder Sikrer egenart som norsk akademisk institusjon med sterkt kollegialt selvstyre til forskjell fra andre bedrifter og organisasjoner. Sikrer at rektor kan bruke sin energi på det faglige, og ikke bli for belastet med administrativ ledelse Situasjonsbestemte argumenter for ansatt/valgt rektor Fordelingsproblematikk Fordelingsproblematikken knyttet til ulike faglige og administrative funksjoner i en fusjon mellom tre likeverdige høgskoler med til sammen seks studiesteder kan også ha innvirkning på spørsmålet om valgt eller ansatt rektor. Enkelte hevder at det uinnskrenkede ansvaret som følger av UH-lovens 10-4 medfører at en ansatt rektor (som er øverste faglige og administrative leder) gir føringer på plasseringen av øvrige sentrale administrative ledere (rektor vil samle sine nærmeste ledere rundt seg), og at rektor-kortet i en slik fordelingsdiskusjon får stor tyngde og at man får færre kort å spille med. Andre hevder at dette ikke nødvendigvis trenger ha noen betydning for plasseringen av øvrige sentrale administrative ledere. I en modell med valgt rektor trekkes det fram at det faktiske ansvaret vil være delt mellom rektor og en ansatt direktør, -noe som gir større muligheter for å plassere disse på to ulike campus, og således få flere kort til fordeling. Rektors geografiske plassering er et spørsmål som ofte tillegges vekt i en fordelingsdiskusjon. Her kan nevnes den løsningen som Oslofjordalliansen har gått for: Rektor ansettes, og vedkommende som ansettes bestemmer selv hvor hun/han vil ha sitt kontorsted. Styret kan ved overgang til ansatt rektor overlate helt til rektor å organisere høgskolens faglige og administrative ledelse, men styret kan også ved en slik overgang velge å legge bestemte føringer på rektors handlingsrom i så måte. Høgskolen i Bodø tok ved overgangen til ansatt rektor grep for å sikre at de beholdt en daglig administrativ ledelse som mest mulig samsvarte med det de hadde under tidligere delte ledelse. Dette gjorde at Høgskolen i Bodø fikk et styringsopplegg med ekstern styreleder, rektoratet var ikke styremedlemmer, ansatt 18

23 rektor var øverste enhetlige leder og høgskoledirektøren hadde, på rektors vegne, i praksis det arbeids- og ansvarsområde han hadde tidligere. Alt i alt skal dette ha sikret kontinuitet, trygghet og ro i organisasjonen. Nøytralitetsproblematikk Den sammenslåtte høgskolen i Innlandet vil bestå av seks studiesteder, som i volum spenner fra ca 50 årsverk og 300 studenter (Evenstad) til ca 300 årsverk og studenter (Lillehammer). Dette vil kunne være en utfordring i forhold til å etablere en valgordning som oppfattes som nøytral og rettferdig i alle deler av organisasjonen. Ved en sammenslåing av de tre høgskolene vil geografiske forhold fort kunne komme til å bli en viktig faktor dersom man går for valgt rektor (man kjenner ikke så godt kandidatene fra øvrige studiesteder, og ser seg derfor best tjent med kandidater som kommer fra eget studiested). En ansatt rektor og en ekstern styreleder kan på en helt annen måte kunne oppfattes som nøytrale i en ny, sammenslått virksomhet. En måte å balansere et rektorvalg på i forhold til nøytralitetsproblematikken, er å velge et team. I den sammenslåtte høgskolen i Innlandet er det imidlertid allerede besluttet at prorektorene skal ansettes. Det kan legges inn bestemmelser om at alle de tre opprinnelige høgskolene skal være representert i rektorteamet. Dette ville kunne føre til at fokuset på geografi minsker, mens oppmerksomheten på ulike faglige posisjoner og profiler mellom kandidatene øker. På encampushøgskolene/-universitetene er dette brukt i flere perioder for å oppveie ikke geografiske forskjeller, men forskjeller mellom ulike fagdisipliner. Erfaringen fra den gamle styringsgruppa i PIU (der styreledervervet gikk på rundgang blant rektorene) sett opp mot erfaringene med et universitetsprosjektstyre med ekstern styreleder, understreker viktigheten av å få en ekstern styreleder / ansatt rektor i den sammenslåtte høgskolen Direkte overførbart er imidlertid dette ikke, idet en valgt rektor i den nye institusjonen ikke vil ha to styrelederroller Tentativt forslag vedr. ansatt eller valgt rektor Ut fra kap og foran foreslås det at rektor i den sammenslåtte høgskolen ansettes. Rektors geografiske plassering forutsettes avklart som del av en helhetlig, balansert løsning for faglig og administrativ organisering i universitetsprosjektstyrets møte og i høgskolestyrenes møter primo november Høring vedr. spørsmålet om ansatt/valgt rektor Spørsmålet om ansatt/valgt rektor vil bli gjenstand for en intern høring, jfr. kontaktmøtet , der de hovedtillitsvalgte til UPS-sak 16/11 uttalte at det må legges opp til en høringsrunde med 4 ukers frist når det gjelder dette spørsmålet. Saken vil bli sendt på høring etter utsendelsen av saksdokumentene til UPS-møtet , slik at høgskoleledelsene kan ha med høringssvarene fra sin respektive høgskole til SSM oktober. 19

24 3.2 Antall prorektorer Universitets- og høgskoleloven 1-1 og 1-3, fastsetter universitetenes og høgskolenes samfunnsoppdrag: 1-1. Lovens formål Denne lov har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler a) tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå. b) utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. c) formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv Institusjonenes virksomhet Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: a) tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. b) utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. c) forvalte tilførte ressurser effektivt og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser. d) bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. e) bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. f) legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. g) bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av høyere utdanningstilbud. h) samarbeide med andre universiteter og høyskoler og tilsvarende institusjoner i andre land, lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner. i) tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens virkeområde. Institusjonenes samfunnsoppdrag er ifølge lovens 1-1 tredelt: Tilby utdanning Utføre forskning og utviklingsarbeid Formidling til omkringliggende samfunn Pkt. 1 i UPS sitt vedtak i sak 16/11 og høgskolestyrenes vedtak i juni 2011 innebærer at den fusjonerte høgskolen skal ha 2-3 prorektorer. Det har i drøftingene vært bred enighet om at den fusjonerte høgskolen må ha en prorektor med ansvar for utdanning og en prorektor med ansvar for FoU. Det har den senere tiden vært et økende fokus på universitetenes og høgskolenes regionale rolle. Kunnskapsdepartementet påla bl.a. nylig institusjonene å etablere såkalte Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). De tre innlandshøgskolene har etablert et felles råd i så måte, som hadde sitt oppstartsmøte Innlandet utmerker seg allerede positivt i sektoren når det gjelder kontakten med omkringliggende samfunns- og næringsliv; i Kunnskapsdepartementets tilstadsrapport for de høyere utdanningsinstitusjonene for 2011 står bl.a. følgende om Innlandsuniversitetet (s. 272): De tre høyskolene som inngår i dette samarbeidet er alle relativt små. Høgskolen i Gjøvik skiller seg fra de to andre i antall forretningsideer. Videre er Høyskolen i Gjøvik relativt sett mindre enn de to andre langs de øvrige indikatorene. Høgskolen i Hedmark er størst av de tre, og har høyest andel fleksible studenter. Høgskolen i Lillehammer har høyest studentproduksjon av de tre, og har en høyere andel faglig tilsatte. 20

25 Ved en eventuell fusjon vil disse tre bli en stor institusjon, med en tydelig profesjonsprofil og høy andel fleksible studenter. Sammenlått vil institusjonen kjennetegnes av en relativ høy kompetanseprofil og aktivt forhold til omverden, det gjelder i særlig grad oppdragsvirksomhet. Et aktivt forhold til omverdenen er altså et trekk ved en sammenslått høgskole i Innlandet som KD allerede har merket seg. I forbindelse med fusjonen av de tre høgskolene bør det ut fra forannevnte legges opp til en egen prorektor med ansvar for samfunnskontakt og innovasjon Tentativt forslag vedr. antall prorektorer Det forslås at det i den fusjonerte høgskolen ansettes tre prorektorer med særskilt ansvar for hvert av følgende områder: Utdanning Forskning og utvikling Samfunnskontakt og innovasjon I SSM ble det også pekt på at det ved ansatt rektor og ansatte prorektorer kan være naturlig å se på alternative organisasjonsformer for den administrative ledelsen ved høgskolen: Ved valgt rektor er en i loven pålagt å ha en høgskole-/universitetsdirektør med ansvar for hele administrasjonen. Ved ansatt rektor ble det påpekt at en har større handlingsrom i så måte, og fastsetter dette selv. Da kan en f.eks. velge å legge studiedirektøren og studieadministrasjon i linje under prorektor for utdanning. For de øvrige prorektorene kan en gjøre tilsvarende. I en slik modell vil en kunne ha en universitetsdirektør med ansvar for de mer forvaltningsmessige sidene av administrasjonen (økonomi, personal, drift etc.). En slik modell vil kunne oppfattes å ha flere tunge kort i en fordelingsdiskusjon. Prorektorenes geografiske plassering forutsettes avklart som del av en helhetlig, balansert løsning for faglig og administrativ organisering. 21

26 4. Fakultetsstyrer/-råd Gjennom det vedtak som ble fattet i universitetsprosjektstyrets sak 16/11 og i høgskolestyrenes påfølgende vedtak skal det ikke etableres styrer/råd på instituttnivået, og e spørsmålet om fakultetsstyrer/-råd skal avklares i forbindelse med operasjonaliseringen av den faglige organisasjons- og ledelsesstrukturen i september Når det gjelder spørsmålet om fakultetsstyrer/-råd, så er det som anført i UPS-sak 16/11 størst oppslutning i SSM om at dette innføres som et hovedprinsipp, bl.a. ut fra den størrelsen fakultetene vil få og ut fra det behovet den fusjonerte institusjonen har for å ivareta kontakten mot arbeids- og næringslivet. I universitetsprosjektstyrets drøfting i sak 11/11 ble bl.a. følgende påpekt: Det ble av noen fremhevet at dersom rektor ansettes bør dette balanseres med valgte styrer på fakultets- og instituttnivå. Hvis man skal ha styrer på fakultets- og instituttnivå bør disse ha eksterne styreledere. Det kan fort bli for mye med styrer både på fakultets- og instituttnivå (vil kunne få en overorganisering). For mange styrer på flere nivåer kan svekke universitetsprosjektstyrets og rektors styringskraft. Fakultets- og instituttstyrer har også en kostnadsside, som evt. må dekkes av midler som ellers kunne gått til faglig aktivitet. Et vesentlig forhold som må drøftes m.h.p. fakultetsstyrer/råd er hvilke fullmakter som skal delegeres fra institusjonsstyret til et slikt underliggende organ. Grad av delegasjon til fakultetsstyrer/råd forutsettes avklart som del av en helhetlig, balansert løsning for faglig og administrativ organisering. Til SSMs drøftinger av spørsmålet om fakultetsstyrer/-råd i en sammenslått høgskole i Innlandet har instruksen for fakultetsstyrene ved Universitetet i Tromsø, samt styresak 53/10 fra Universitetet i Stavanger vært lagt fram (jfr. vedlegg 2). 4.1 Tentativt forslag vedr. fakultetsstyrer/-råd Det foreslås bl.a. ut fra den størrelsen fakultetene vil få (jfr. kap. 2 foran), og ut fra det behovet den fusjonerte institusjonen har for å ivareta kontakten mot arbeids- og næringslivet, at det etableres styrer på fakultetsnivået. Et forslag til mandat og sammensetning av fakultetsstyrene bes lagt fram til universitetsprosjektstyrets møte

27 5. Forslag til vedtak 4 Universitetsprosjektstyret ber om at det arbeides videre med det tentative forslaget til fakultetsstruktur, og ber om at det til styrets møte arbeides fram et endelig forslag til fakultetsstruktur og tilhørende instituttorganisering, herunder lokalisering av fakultetsledelsene og instituttene. 5 Universitetsprosjektstyret slutter seg til det tentative forslaget om at rektor i den sammenslåtte høgskolen ansettes, og at endelig vedtak om dette fattes i styrets møte 27. oktober etter at spørsmålet har vært på intern høring i de tre høgskolene. 6 Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar at den fusjonerte høgskolen skal ha tre prorektorer med særskilt ansvar for hvert av følgende områder: Utdanning Forskning og utvikling Samfunnskontakt og innovasjon 7 Universitetsprosjektstyret vil komme tilbake til rektors og prorektorenes geografiske plassering som del av en helhetlig, balansert løsning for faglig og administrativ organisering i universitetsprosjektstyrets møte Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar at det skal etableres styrer på fakultetsnivået, og ber om at et forslag til mandat og sammensetning av fakultetsstyrene legges fram til universitetsprosjektstyrets møte

28 Vedlegg 1 Årsstudier, BA-studier og MA-studier under Fakultet for teknologi- og naturvitenskap (TN-fak). 1) ÅRSSTUDIER Registrerte studenter 2010 Høgskolen i Gjøvik: Årsstudium i medie- og informasjonsteknologi 15 Årsstudium i mediemanagement 14 Årsstudium i medieproduksjon 18 Årsstudium i økonomi og ledelse 27 Årsstudium i teknologidesign 9 Årsstudium i landmåling 14 Årsstudium i landmåling (d) 29 Årsstudium i geografiske informasjonssystemer 6 Årsstudium i geografiske informasjonssystemer (d) 31 Sum Årsstudier HiG 163 Høgskolen i Hedmark: Årsstudium i økologisk landbruk 34 Årsstudium i landbruksteknikk 10 Årsstudium i skogbruk 4 Årsstudium i utmarksforvaltning 5 Årsstudium i jakt, fiske og guiding 15 Sum Årsstudier HH 68 Sum Årsstudier TN-fak ) BA-STUDIER Høgskolen i Gjøvik: BA medieteknologi 49 BA drift av nettverk og datasystemer 45 BA informasjonssikkerhet 37 BA ingeniørfag, data 61 BA programvareutvikling 18 BA mediedesign 73 BA mediemanagement 57 BA medieproduksjon 76 BA spillprogrammering 40 BA ingeniørfag, elektro 79 BA ingeniørfag, Elkraft 18 BA ingeniørfag, maskin 78 BA økonomi og ledelse 118 BA økonomi og ledelse (d) 39 BA teknologidesign og ledelse 49 BA risikohåndtering 20 BA ingeniørfag, bygg 168 BA ingeniørfag, bygg (d) 41 BA geomatikk 63 Sum BA-studier HiG 1129 Høgskolen i Hedmark: Bachelor i skogbruk 23 Bachelor i agronomi/økologisk landbruk 10 Bachelor i landbruksteknikk 41 Bachelor i natur- og økoturisme 15 Bachelor i utmarksforvaltning 73 Bachelor i bioteknologi (ikke opptak fra 2011) 24 Sum BA-studier HH 186 Sum BA-studier TN-fak ) MA-STUDIER Høgskolen i Gjøvik: MA informasjonssikkerhet 41 MA informasjonssikkerhet (d) 40 MA medieteknikk 18 MA medieteknikk (d) 10 MA Color in Informatics and Media Technology 24 Sum MA-studier HiG 133 Høgskolen i Hedmark: Master i anvendt økologi 32 Master's Degree in Applied and Commercial Biotechnology 31 Sum MA-studier HH 63 Sum MA-studier TN-fak

29 Vedlegg 1 Årsstudier, BA-studier og MA-studier under Fakultet for helse og sykepleievitenskap (HS-fak). 1) ÅRSSTUDIER Registrerte studenter 2010 Høgskolen i Hedmark: Anestesi-, Intensiv-, Operasjon-utdanninger (90 sp) 24 Årsstudium i friluftsliv 20 Årsstudium i idrett 72 Årsstudium i mat og helse 17 Årsstudium i sosialpedagogikk 43 Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse 25 Videreutdanning i kreftsykepleie 24 Videreutdanning i psykisk helsearbeid 17 Videreutdanning i rus, avhengighet og psykiske lidelser 49 Videreutdanning i rehabilitering 12 Eksternfinansierte: Barneveileder i skolefritidsordningen 16 Tverrfalig videreutdanning i behandling, rehabilitering og oppfølging 1) 160 Tverrfalig videreutdanning i psykososial arbeid med barn og unge 13 Sum Årsstudier HH 492 Høgskolen i Lillehammer: Paramedic utdanning 107 Årsstudium i idrett 47 Sum Årsstudier HiL 154 Sum Årsstudier HS-fak ) BA-STUDIER Høgskolen i Gjøvik: BA sykepleie 484 BA sykepleie (d) 218 BA radiografi 73 Sum BA-studier HiG 775 Høgskolen i Hedmark: Bachelor i sykepleie 646 Bachelor i tannpleie 27 Bachelor i folkehelse - med vekt på fysisk aktivitet 78 Bachelor i idrett - spesialisering i trenerrollen 64 Bachelor - Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag 144 Bachelorstudier (2) som fases ut 7 Sum BA-studier HH 966 Høgskolen i Lillehammer: Bachelor i idrett 122 Sum BA-studier HiL 2829 Sum BA-studier HS-fak ) MA-STUDIER Høgskolen i Gjøvik: MA klinisk sykepleie (d) 43 MA helsefremmende lokalsamfunnsa.(d) 39 Sum MA-studier HiG 82 Høgskolen i Hedmark: Master i psykisk helsearbeid 49 Sum MA-studier HH 49 Sum MA-studier HS-fak