Næringsutvikling og norsk forskning hvor står vi og hvor går vi?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Næringsutvikling og norsk forskning hvor står vi og hvor går vi?"

Randi Austad
8 år siden
Visninger:

1 Næringsutvikling og norsk forskning hvor står vi og hvor går vi? Tor Jakob Klette (Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo) Den nye indikatorrapporten bør være et sentralt dokument for den norske forskningspolitiske diskusjonen her i landet, ettersom den gir et gjennomarbeidet faktagrunnlag for ressursbruk og resultater innen norsk forskning. Den gir et godt bilde på hvordan ressursbruk og resultater har utviklet seg de senere årene, og hvor vi står i et internasjonalt perspektiv. Rapporten viser at det foreløpig har skjedd lite eller ingen framgang i forhold til Stortingets forpliktende vedtak i 1999 om at de totale forskningsinvesteringene som andel av BNP skal opp på gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005 (jf. Tab. A5.2). Næringslivets egne investeringer i forskning er lave, noe som gjenspeiler seg i en lav innovasjonstakt i norsk næringsliv (jf. Tab. A10.3, A10.4, A12.10, A12.12 og C9). Men dette er ikke de eneste særtrekkene ved norsk forsknings- og innovasjonsvirksomhet. Andre viktige særtrekk er at den vitenskapelige publiseringen er sterkt rettet mot fag med en særlig innretning mot utnyttelse av landets særegne naturressurser, som igjen preger vårt næringsliv. Dette er naturlig, men den svake posisjonen innen fag som er på rask frammarsj internasjonalt er bekymringsfull. Den viktigste grunnen til at investeringene innen norsk forskning bør følge med utviklingen i andre OECD-land, er at opptrappingen i forskningsvirksomheten i utlandet vil produsere stadig nye resultater av stor betydning for norsk nærings- og samfunnsliv, og at eksisterende kunnskap raskere foreldes. Det er derfor viktig at norsk forskning, og ikke minst forskerutdanningen, holder seg à jour med den akselererende utviklingen i andre land. Med den lave norske aktiviteten innen mange sentrale fag mangler dagens - og ikke minst morgendagens - norske forskere og næringsliv inngangsbilletter og innsikt i sentrale og vitale deler av den internasjonale forskningsfronten. På denne bakgrunnen diskuterer jeg i dette innlegget en liste med utfordringer for norsk forskning: Norsk forskning har i det store og hele en lav svak vitenskapelig kvalitet, med få publiseringer og lav siteringsfrekvens. Mangler tilgang til viktige deler av den internasjonale forskningsfronten. Lite hold i at universitetene og den vitenskapelig aktiviteten er innadvendt og frakoblet nærings- og samfunnslivet, jf. publiseringsprofilen og den store norske instituttsektoren. Mangelfull tilgang på gode norske forskere (... og forskningskunder inkl. departementsansatte). Kvalitetssikring av forskerutdanningen. Går talentene til forskning, eller skattejuss, fondsmegling og journalistikk pga. lønn og anseelse? Sjenerøse stipendiatordninger og interessante rekrutteringsstillinger viktigere enn subsidier til kommersiell FoU? 1

gjennomarbeidet faktagrunnlag for ressursbruk og resultater innen norsk forskning.

2 Næringsutvikling og norsk forskning hvor står vi og hvor går vi? av Tor Jakob Klette (Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo)

3 Om grunnleggende og praktisk rettet forskning kvalitet langs to dimensjoner Søken etter grunnleggende innsikt Bohrs og Abels kvadrant Slektsforskning Pasteurs og Bjerknes kvadrant (Johan Hjort, Kristian Birkeland, Nygaard og Dahl,...) Edisons og Søderbergs kvadrant Løse praktiske oppgaver Kilde: Daniel Stokes: Pasteur's Quadrant, 1997.

Bjerknes kvadrant (Johan Hjort, Kristian Birkeland, Nygaard og Dahl,.

4 Sterk spesialisering mot fag med en særlig innretning mot utnyttelse av landets naturressurser (NFR, 2001, s. 164)

5 Lav vitenskapelig produksjon i Norge Figur Vitenskapelige artikler som andel av verdens artikkelproduks Prosent 1,75 1,50 Sverige 1,25 1,00 Danmark 0,75 Finland 0,50 Norge 0,25 0, Kilde: National Science Indicators/Institute for Scientific Information

1,50 Sverige 1,25 1,00 Danmark 0,75 Finland 0,50 Norge 0,25 0,00 81 82 83 84 85

6 Norske vitenskapelige artikler lite sitert Figur Relativ siteringsindeks i fire nordiske land i perioden Siteringsindeks 1,3 1,2 Danmark 1,1 Sverige 1,0 Verdensgjennomsnitt Finland 0,9 Norge 0,8 0,

Siteringsindeks 1,3 1,2 Danmark 1,1 Sverige 1,0

7 Konklusjon: Svak vitenskapelig kvalitet, - mer enn 50 prosent under de øvrige nordiske land Antall viten.artikler pr. innbyggere * Relativ siteringsindeks, norge sverige finland danmark

8 Norsk forskning er næringslivsrettet, med svak vitenskapelig kvalitet Søken etter grunnleggende innsikt Bohrs og Abels kvadrant Slektsforskning Pasteurs og Bjerknes kvadrant (Johan Hjort, Kristian Birkeland, Nygaard og Dahl,...) Edisons og Søderbergs kvadrant Kilde: Daniel Stokes: Pasteur's Quadrant Løse praktiske oppgaver

9 Universitetene er gammeldagse og innadvendte Sitat fra Technopolis, C. Hambro ( ),... Stemmer dårlig med mønsteret i vitenskapelig publ. Liten andel av universtitetsbudsjettene er næringslivsfinansiert. Instituttsektoren er stor i forhold til mange andre land. (NOU, 2001:29, kap. 7.4 )... en stor del av de offentlige bevilgningene til forskning går til instituttsektoren. Mye av... næringslivets forskning blir i Norge utført som oppdragsforskning av ulike forskningsinstitutter. De største instituttene er knyttet til universiteter og vitenskapelige høgskoler mens de mindre ofte er knyttet til regionale statlige

.. en stor del av de offentlige bevilgningene til forskning går til instituttsektoren. Mye av.

10 Universitetene er gammeldagse og innadvendte (forts.) Trang økonomi ved norske universiteter Lave lønninger => bistillinger attraktivt Lite reisepenger, få stipendiatstillinger og små utstyrbevilgninger Toppfinansiering fra Forskningsrådet og næringslivet styrende (utover budsjettmessige andeler) Konklusjon: Svakt grunnlag for påstanden om at universitetene er innadvendte (dvs. lite næringslivs- og samfunnsorientert)

stipendiatstillinger og små utstyrbevilgninger Toppfinansiering fra Forskningsrådet og næringslivet

11 Hvorfor bør mer grunnleggende forskning opprioriteres? Hvorfor investerer IBM og andre store selskaper tungt i grunnleggende forskning? IBM: Et stort antall vitenskapelige artikler, 5 Nobel Price Winners. Farmasøytiske foretak,... Forklaringer (Adam Jaffe, 2001): Engaging in research at the frontier of the field maintains and builds staff human capital. Gathering of spillovers from other firms requires involvement in international research community. Research productivity is higher for firms that have outward orientation to research programs.

.. Forklaringer (Adam Jaffe, 2001): Engaging in research at the frontier of the field maintains and builds staff human capital.

12 Hvorfor bør vitenskapelig kvalitet opprioriteres (forts.)? Ny kunnnskap med relevans for norsk nærings- og samfunnsliv utvikles i hovedsak i utlandet. Hvordan få tilgang og sikre at den i taes bruk? Hva er morgendagens premisser for norsk forskning? Norsk programvareutvikling basert på morgendagens standard Interessante egne forskningsresultater er inngangsbilletten til konferanser, samarbeid, dr.gradsstudenter... Trenger egen forskning for forstå betydning av nye resultater på forskningsfronten. Kvalitetssikring av høyere (og lavere) utdanning. Er lærernes kompetanse og undervisning oppdatert? Engasjerte forelesere (og lærere)

Norsk programvareutvikling basert på morgendagens standard Interessante egne forskningsresultater er inngangsbilletten til konferanser, samarbeid, dr.

13 Hvor går norsk forskning? Forskningsrådet legger i sitt forslag til budsjettvekst for 2003 opp til en særskilt satsning på næringsrettet, brukerstyrt forskning Legger liten vekt på å heve den vitenskapelige kvaliteten når det kommer til praksis? Senter for fremragende forskning : Gode prinsipper, - mer tvilsom praksis? Organiseringen av brukerstyrt forskning et nøkkelproblem Bra med brukerstyring mht. prioritering av forskningsområder. Prosjektene må vurderes av faglige eksperter (fagfellevurderinger).

forskning Legger liten vekt på å heve den vitenskapelige kvaliteten når det kommer til praksis?

14 Forskerrekruttering: Avlagte doktorgrader i Norden i tidsrommet,

15 Allokering av talent: Forsker, skattejurist eller...? Sviktende forskerrekruttering innen sentrale fag? i næringslivet? i skole og akademia? Problem med kvantitet og/eller kvalitet? Sviktende kvalitet blant forskerekrutter innen realfag - et lønnsproblem?

16 Lønnsprofil for realister, økonomer, jurister og leger med hovedfag og arbeid i privat sektor Realister Økonomer Jurister Leger inntekt i NOK erfaring i aar

Økonomer Jurister Leger inntekt i 1000 1995 NOK 550 500 450

17 Lønnsprofil for realister, økonomer, jurister og leger med doktorgrad og arbeid i akademia Realister Økonomer Jurister Leger erfaring i aar

600 550 500 450 400 350 300 250 200 Realister

18 Allokering av talent: Forsker, skattejurist eller...? (forts.) Skal tiltak for å styrke tilgangen på gode forskere rettes mot tilbuds- eller etterspørselssiden? Sjenerøse stipendiatstillinger og interessante rekrutteringsstillinger... eller subsidier til kommersiell FoU?

19 Hvor står vi og hva er de viktigste utfordringene? Norsk forskning har i det store og hele en lav svak vitenskapelig kvalitet. Mangler tilgang til viktige deler av den internasjonale forskningsfronten. Lite hold i at universitetene og den vitenskapelig aktiviteten er innadvendt og frakoblet næringslivet Jf. publiseringsprofilen og den store norske instituttsektoren. Mangelfull tilgang på gode norske forskere (... og forskerkunder inkl. departementsansatte). Kvalitetssikring av forskerutdanningen. Talentene til forskning, eller skattejuss og fondsmegling pga. lønn? Sjenerøse stipendiatordninger og interessante rekrutteringsstillinger viktigere enn subsidier til kommersiell FoU?

Lite hold i at universitetene og den vitenskapelig aktiviteten er innadvendt og frakoblet næringslivet Jf. publiseringsprofilen og den store norske instituttsektoren.

Like dokumenter

Hovedtrekk i vitenskapelig publisering over det siste tiåret. Gunnar Sivertsen

Hovedtrekk i vitenskapelig publisering over det siste tiåret Gunnar Sivertsen Hovedtrekk i vitenskapelig publisering siden 1981 (lange linjer) Gunnar Sivertsen Oversikt 1. En vill idé fra lanseringen av