HMS og bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske byggeog. anleggsplasser. Sigmund Aslesen, Fafo

Transkript

1 HMS og bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske bygge- og anleggsplasser Sigmund Aslesen, Fafo HMS - for hele bygge- eller anleggsprosessen, 13. november 2007 Hva skal jeg snakke om? HMS og bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske byggeog anleggsplasser HMS på byggeplassen i et kvalitativt perspektiv 1

2 Fafo-undersøkelser om norske bedrifters bruk av østeuropeisk arbeidskraft Over bedrifter med mer enn 10 ansatte i bygg- og anlegg, industri, hotell- og restaurant og reingjøring intervjuet i januar-februar 2006 Brukere av østeuropeisk arbeidskraft (15 %) spurt om motiver, tilknytningsformer, konkurranseeffekter m.m bygg- og anleggsbedrifter intervjuet i mars-april 2006 HMS-konsekvenser ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft, bedriftstilpasninger Effekter av allmenngjøring Dybdeintervjuer med regionale verneombud, Arbeidstilsynet og andre nøkkelpersoner Casestudier av bygge- og anleggsplasser Personlige intervjuer med 510 polske arbeidsvandrere i Oslo-området Spørreundersøkelse blant 360 polakker på to norske petroleumsanlegg Tilknytningsformer, lønns- og arbeidsvilkår, HMS-utfordringer Finansiert av NFR, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Fondet for RVO, BNL, FF m. fl Grenseløst arbeidsliv? Over østeuropeere i Norge på årsbasis Tilskudd til norske arbeidsstyrken på 3-4 prosent Bruk av østeuropeere mest utbredt i bygg og anlegg 1 av 3 bedrifter innen oppføring av bygninger og takkonstruksjoner Tilstrømmingen skjer først og fremst gjennom tjenestekjøp Over halvparten av BA-bedriftene som bruker østeuropeere hyrer inn på prosjektbasis, mens 1 av 3 ansetter individuelt Mangel på arbeidskraft er viktigste motiv Nest viktigst er å redusere lønnskostnadene Allmenngjøring liten betydning på bedriftenes kostnadsnivå og konkurransesituasjon Bedriftene jevnt over positive til allmenngjøring 2

3 Fra øst uten sikring? Østeuropeerne mangler HMS-kompetanse Behov for HMS-opplæring (jf. 86 % av brukerbedriftene) Behov for språkopplæring (jf. 80 % av brukerbedriftene) Behov for opplæring i norske arbeidsmetoder (jf. 70 % av brukerbedriftene) HMS-arbeidet mer krevende Systematisk HMS-arbeid vanskeligere (jf. 39 % av brukerbedriftene) Samordning av HMS vanskeligere (jf. 45 % av brukerbedriftene) Begrenset HMS-opplæring 1 av 3 østeuropeere får ingen opplæring/kurs i brukerbedriftens regi Inspeksjon fra Arbeidstilsynet øker oppmerksomheten om HMSarbeidet Tilsynsvirksomhet kun basert på stikkprøver, men BA-bransjen prioritert RVO er melder om: Kommunikasjons- og dokumentasjonsproblemer Manglende samordning mellom RVO er, Arbeidstilsynet og politi Sikrer Norges framtid på minstelønn Babelsk forvirring Kun 2 prosent av polakkene snakker norsk 1 av 4 snakker engelsk, men behersker språket dårlig Språkproblemer snur rangordninger på hodet Juniorene behersker engelsk best Får negative HMS-konsekvenser Felles HMS-regler, praktiseringen forskjellig Å jobbe raskt viktigere enn å jobbe trygt Sjefen bestemmer, vi adlyder Ødelagt verneutstyr må erstattes? Mange opplever forskjellsbehandling Polakker oftere satt til farlig arbeid Verneombud forveksles med sikkerhetsinspektør Bot ved brudd på sikkerhetsregler i hjemlandet Polakkene mistrives 70 prosent liker seg ikke Halvparten opplever seg ikke likeverdig behandlet 3

4 HMS-paradokset? Skader - Bygg og anlegg Skader - Totalt Problemet med underrapportering hvor stort er det? Arbeidstilsynet rapporterer om flere pålegg siste årene, tross færre inspeksjoner RVO er og tilsynsinspektører mener ulykker blant østeuropeere skjules fraværende i offentlig statistikk Skjevhet i rapportering av ulykker østeuropeere frykter hjemsendelse Bruken av østeuropeisk arbeidskraft kan skape farlige situasjoner 35 % 58 % Språk- og kommunikasjonsproblemer har ført til flere ulykker 17 % 39 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Brukere Ikke-brukere 4

5 HMS på byggeplassen i et kvalitativt perspektiv Årsak HMS-regulering Regler Kontroll Informasjon Plan Makronivå Virkning Tilpasning HMS Situasjonsmekanismer (avhengighet og variasjon) Virkelighetsoppfatninger Ønsker, preferanser Handlingsmuligheter Mikronivå Transformasjonsmekanismer Produksjonsatferd Hvorfor skjer det ulykker i trafikken? Dyktighet (D) Oppgavekrav (OK) OK > D Sjåførens kompetanse Graden av forberedelse Menneskelige faktorer Bilen Veien Trafikken Farta Andre forhold Tap av kontroll Ingen ulykke Kollisjon Mitropoulos m. fl. (2007): Safety as an emergent property of the production system 5

6 Arbeidsuhell på byggeplassen E A Arbeidslag og samarbeid D B C Planlegging Samhandling Kontroll på tvers Trygghet Kommunikasjon Ta vare på nye Oppgaveinteraksjoner Antall interaksjoner Oppgavekrav/ Dyktighet Oppgavekompleksitet Sannsynlighet for arbeidsuhell Sannsynligheten for et arbeidsuhell avhenger av forholdet mellom oppgavekrav og dyktighet Arbeidsoperasjon på byggeplass en dynamisk interaksjon mellom arbeideren, oppgaveelementene og omgivelsene (verktøy, materialer, fysiske omgivelser og andre arbeidere) Produksjonspraksis og samarbeid påvirker oppgave-interaksjoner Produksjonsaktiviteter og -praksis Oppgaveavvik Dekomponering av arbeid Oppgavetildeling Arbeidsbelastning Kontroll med utføring Karakter på oppgaveinteraksjoner påvirker sannsynlighet for arbeidsuhell Kameratskap hindrer arbeidsulykker på byggeplassen 7 måneder som lærling i arbeidslag (jord og betong) Hvorfor? Hvis man skal endre bygningsarbeideres oppfatning om risiko og ulykker må ta utgangspunkt i deres egne sosiale konstruksjoner rundt sikkerhet Hva fant hun? Bygningsarbeidere utvikler praktisk solidaritet, fleksibel og ad-hoc, som binder laget sammen Praktisk solidaritet forbeholdt dem med praktisk sans, dømmekraft og sosial fornemmelse Håndverket hele tiden korrigert ved at den enkeltes dømmekraft utfordres av andre forebygger risiko og ulykker Sikkerhet er ikke et individuelt ansvar Sikkerhet skapt i en sosial relasjon mellom medarbeider, arbeidsfellesskap, virksomhet og lovgivning Lovgivning ikke nødvendigvis mest effektive virkemiddel regelbrytere må fanges inn av det sosiale fellesskap Charlotte Baarts, Sosiologisk Institutt, København Universitet. Viden & kunnen en antropologisk analyse af sikkerhed på en byggeplads. 6

7 Østeuropeere på byggeplassen gjør de noe forskjell? Språklig tilkortkommenhet hindrer sosialisering inn i det større arbeidsfelleskap Språkbarrierer gjør internalisering av normer og regler om sikkerhet vanskelig Språkbarrierer gjør at misforståelser oppstår, og at farer forblir ukommunisert Har østeuropeere en dårligere sikkerhetskultur? Sikkerhetskultur som begrep uhensiktsmessig hvis man skal gripe inn overfor en sikkerhetspraksis Hvis man søker forklaringer i kulturen kan det tilsløre avgjørende konkrete forhold som arbeidsorganisering, opplæring, ansettelsesforhold m.m. Er østeuropeere mindre verdt? Mange opplever seg ikke likeverdig behandlet utenfor det sosiale arbeidsfellesskap, unntatt fra praktisk solidaritet? Oftere satt til farlig arbeid manglende samsvar mellom oppgavekrav og dyktighet? Noen forskningsspørsmål omkring HMS i kjølvannet av EU-utvidelsen Er det en sammenheng mellom HMS-regulering og ulykkesfrekvens på tvers av land? Hvilke regler, forskrifter og ordninger synes å være utslagsgivende, spesielt i forhold til bruk av utenlandsk arbeidskraft? HMS i fagutdanningen i Norge og EU I hvilken grad og på hvilke måter inngår HMS i fagutdanningen? Inngår språkopplæring i fagutdanningen? Bruk av østeuropeisk arbeidskraft medfører HMS-problemer hvor stort er problemet? Er det mulig å fremskaffe mer pålitelig materiale vedrørende skader og ulykker som involverer østeuropeere på byggeplassen? Det sosiale fellesskapet er med til å forhindre ulykker på byggeplassen Hva består dette fellesskapet, mer konkret, i? Hvilke tiltak kan bidra til at østeuropeere blir en del av fellesskapet? 7