20 år med EØS-avtalen

Transkript

1 20 år med EØS-avtalen Påvirkning og utfordringer for norsk arbeidsliv Anne Mette Ødegård

2 Disposisjon Virkninger av EØS-avtalen for norsk arbeidsliv Arbeids- og bedriftsvandringer i et utvidet EØS omfang og konsekvenser for norsk arbeidsliv

3

4 Bakgrunn Internasjonalisering globalisering av økonomi og næringsliv Europeisering: EUs indre marked med fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital EØS-avtalen: Norge som del av det indre marked

5 Noen viktige hendelser 1992: EØS-avtalen undertegnes 1993: EF blir til den europeiske union (EU) 1994: EØS-avtalen trer i kraft. Norge sier nei til EUmedlemskap 1994: Sverige, Finland og Østerrike blir EU-medlemmer 2004: EU utvides med 10 nye medlemsland 2007: Bulgaria og Romania blir EU-medlemmer 2013: Kroatia blir EU-medlem

6 Grunnlaget for den sosiale dimensjonen og sosialdialogen Det sosiale charteret (1989) og sosialt handlingsprogram (1991). Sosialprotokollen i Maastricht All lovgivning på arbeidslivets område (unntatt medbestemmelse) ble underlagt kvalifisert flertallsavgjørelser (Maastricht)

7 EUs arbeidslivspolitikk: Lang prosess med sterke motsetninger - Enhetsakten: Muligheter for å ta beslutninger med kvalifisert flertall - Høy aktivitet på tallet. Lav aktivitet etter EU-utvidelsen i Åpen koordinering isteden for lovgivning

8 Eksempler på regelverk (direktiver) fra EU Rettigheter i forbindelse med masseoppsigelse Likelønn Virksomhetsoverdragelse Rammedirektiv for arbeidsmiljø Skriftlig arbeidsavtale Europeiske samarbeidsutvalg (EWC) Rettigheter for utstasjonerte arbeidstakere Informasjon og konsultasjon i nasjonale selskaper Vikarbyrådirektivet

9 Rammeverk EU/EØS: Felles regler for indre marked, konkurranse, statsstøtte og arbeidsliv. Fisk og landbruk unntatt, men omfattet av regler for miljø, veterinærbestemmelser m.m. EØS-avtalen har gitt likeverdige og forutsigbare konkurransevilkår Omfattet av den sosiale dimensjonen - felles minimumsregler for arbeidsmiljø og arbeidstakerrettigheter

10 Hvilken påvirkning har regelverket hatt i Norge? Formålet er å sikre mest mulig like konkurransevilkår og samtidig gi arbeidstakerne en viss beskyttelse EU vedtar minstestandarder det enkelte land kan velge å ha høyere standarder Regelverket fungerer som et «gulv» - noen får utvidet sine rettigheter samtidig som man skal unngå svekkelse for andre Ikke belegg for at EUs arbeidslovgivning (så langt) har fortrengt eller svekket vilkårene i norske avtaler. Strid om hva som skal veie tyngst: nasjonale reguleringer eller fri flyt

11 Partssamarbeid i EU CEEP

12 Hovedorganisasjonene Europan Trade Union Confederation (ETUC) Den europeiske faglige samorganisasjonen (DEFS). Etablert i Norsk LO var en av pådriverne. YS medlem i 2003 og Unio i BUSINESSEUROPE tidligere UNICE (etablert i 1958). NHO har vært medlem siden CEEP (Europan Centre of Entreprises with Public Participation and Entreprises of General Economic Interest. Dannet i Norske medlemmer er Spekter, KS, Virke, FAD.

13 Sektornivå 12 bransjeføderasjoner/sektororganisasjoner med i DEFS. Innlemmet i Eksempel: EMF Den europeiske metallarbeiderføderasjonen Mange norske forbund er med i én eller flere av disse europeiske sektororganisasjonene På arbeidsgiversiden er det en rekke bransje- og sektororganisasjoner, hvorav mange er rene business/lobby-organisasjoner. Ingen av disse er med i hovedorganisasjonene.

14 To faser: FASE Styrket en del norske regler - I hovedsak minimumsimplementering - Stabilitet. Liten offentlig debatt FASE : - Økt arbeidsvandring - Strid om sosial dumping, - Nye regulerings- og kontrolltiltak

15 Disposisjon

16 EU-utvidelsen et sosialt eksperiment? 1. mai 2004: EØS utvides med ti nye medlemsland og 75 millioner innbyggere. Ned mot prosent av norsk lønnsnivå Frykt for sosial dumping felles europeisk debatt 1. januar 2007: Bulgaria og Romania kommer med i EU. Med i EØS-området fra 1. august. Kroatia NOU 2012:2: Arbeidsinnvandring den største gevinsten og utfordringen som følge av EØS-avtalen

17 Gangen i denne historien.. Stor arbeidskraftmobilitet fra nye EU-land til Norge Endringer i norske bedrifters arbeidskraftstrategier Den norske arbeidslivsmodellen møter verden (dvs Europa) Konsekvenser og responser

18 Norge: Fra bekymring til begeistring 2004: Uro for flom av arbeidstakere, sosial dumping og sosial turisme 2007: Uro for at det ikke kommer mange nok og om de som har kommet reiser hjem : Finanskrise og konjunkturnedgang. Ledighet blant østeuropeiske arbeidsinnvandrere Normalisering. Innvandring til nye bransjer : Økende arbeidsledighet Kristin Halvorsen innrømmer at regjeringen er avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å holde løftene. ( Foto HÅKON LARSEN / SCANPIX ) Aftenposten

19 Om lag østeuropeere som er sysselsatt i Norge (2012) Arbeidsinnvandringen sank omtrent 4 prosentpoeng fra 2011 til 2012, men den var fortsatt en av de høyeste noensinne personer registrerte seg som arbeidsinnvandrere i To tredeler av arbeidsinnvandrerne i 2012 kom fra de nye EU-landene. Av disse igjen kom nesten halvparten fra Polen

20 Source: Statistics Norway

21 Bruk av østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter Fire næringer: Bygg og anlegg, industri, hotell og restaurant og rengjøring. Undersøkelsen gjennomført i Ny undersøkelse i 2009: Bygg og anlegg, industri og hotell og restaurant. Bedrifter med mer enn 10 ansatte Bruk av østeuropeisk arbeidskraft, konkurransesituasjon, konkurranseevne, motiver for bruk, ansettelses- og tilknytningsformer, fordeler og ulemper m.m.

22 Hvor mange bedrifter brukte østeuropeisk arbeidskraft i 2006

23 Hvor mange bedrifter brukte østeuropeisk arbeidskraft i 2006 og 2009

24 Oppsummering Kraftig økning i andelen bedrifter som bruker østeuropeisk arbeidskraft fra 2006 til 2009 Størst økning i industrien Overraskende sterk vekst i hotell og restaurant Norske bedrifter bruker fremdeles hele skalaen av tilknytningsformer, men med sterk dreining i retning av ordinære ansettelser Østeuropeisk arbeidskraft har blitt en mer normal del av arbeidshverdagen i disse bransjene

25 Polonia 2006 og 2010: Kartlegging av polakkers arbeids- og lønnsvilkår i Oslo Arbeidsmigranter vanskelig tilgjengelig målgruppe! Respondentdrevet utvalgstrekking (RDS) gir forventningsrette estimater for hele populasjonen basert på 1) snøballrekruttering, 2) dobbelt incentivsystem og 3) vekting basert på egenskaper ved nettverk og rekrutteringsstruktur Datainnsamling 1. kvartal polakker i Oslo-området intervjuet (mot 510 i 2006) Polske forskere som feltkoordinatorer og polsktalende studenter som intervjuere

26 Har de arbeidskontrakter og betaler de skatt?

27 Inkludering i det «gode norske arbeidslivet»? Penger er hovedmotivasjonen for å reise ut Det store flertallet av polakkene i Oslo synes livet er blitt bedre etter at de begynte å jobbe i Norge Språk utgjør en STOR barriere i forhold til integrering Polakkene jobber flere timer og tjener dårligere enn nordmenn Best forhold for de som er ansatt i norske bedrifter, verst for de som er utstasjonert fra bedrifter i utlandet (illegale opphold og fiktiv utstasjonering er utbredt)

28 Virkninger for norsk arbeidsliv noen stikkord: - Lavlønnskonkurranse og press på lønnsnivået - Større innslag av midlertidige ansettelser - Færre lærlinger (bygg) - Press på HMS-standarder - Økning i svart arbeid Photo: Arbeidstilsynet 2006

29 Reguleringer og tiltak

30

31 Lov om allmenngjøring av tariffavtaler Vedtatt i 1993, første gang tatt i bruk i 2004 Lovens formål er å sikre utenlandske arbeidstakere lønnsog arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, samt å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Allmenngjøring av minstelønnsbestemmelsene i tariffavtalen innebærer at det innføres lovfestet minstelønn for arbeidstakere innenfor visse bransjer eller regioner

32 Bedriftenes erfaringer med allmenngjøring ( ) Bedrifter berørt av allmenngjøring 2006: Sju landanlegg, bygg i fem fylker og elektro i Oslo og Akershus 2009: Bygg i hele landet, verftsindustri, sju landanlegg og elektro i Oslo og Akershus 2010: Jordbruks- og gartnerinæringen 2011: Landanlegg og elektro i Oslo og Akershus ikke lenger omfattet av allmenngjøring 2011: Rengjøring (fra 1. september) Flertallet av bedriftslederne er positive til allmenngjøring. Skepsisen er størst i industrien. Allmenngjøring har i liten grad ført til økte kostnader i bedriftene og i liten grad redusert bruk av østeuropeisk arbeidskraft

33 Andre tiltak: Solidaransvar for lønn (knyttet til allmenngjorte områder) Id-kort i bygg, anlegg og renhold Regionale verneombud i renhold, hotell og restaurant Bransjeprogram i renhold, transport og hotell og restaurant Økte ressurser til Arbeidstilsynet

34 Utfordringer Arbeidsinnvandrerne har lavere lønn og husholdsinntekt enn andre grupper ofte ustabil yrkesaktivitet Vekst i useriøsitet, lavkostkonkurranse, omgåelse av lovog avtaleverk Tendenser til økt lagdeling i arbeidsmarkedet - nytt tjenesteproletariat? Setter lønns- og arbeidsvilkår under press og utfordrer den norske modellen i deler av arbeidsmarkedet Kan føre til press på velferdsstaten underbetalt arbeid som inngangsbillett til rause velferdsordninger

35 Oppsummering Utgangspunkt: EØS-avtalen og Norges deltakelse i EUs indre marked. EU-utvidelsene berører derfor Norge på lik linje med EU-landene. Stor tilstrømming av østeuropeisk arbeidskraft til Norge. Ulike former for tilknytning (individuell arbeidsinnvandring og tjenestevandring som de to viktigste) Det har i disse årene vært stort behov for arbeidskraft Det har også vært stor diskusjon om arbeidsinnvandrerens vilkår lavlønnskonkurranse og press på HMS-standarder Nye reguleringer innført i norsk arbeidsliv, med allmenngjøring av tariffavtaler som det kraftigste virkemiddelet