Arbeidsinnvandring fra øst

Transkript

1 Arbeidsinnvandring fra øst - Trender og utfordringer Anne Mette Ødegård, Fafo VOX,

2 EU-utvidelsene i 2004 og østeuropeiske stater med i EU Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Bulgaria, Romania Potensielt mange nye arbeidssøkere Langt lavere lønns- og kostnadsnivå enn i Norden Sårbare punkter i de nordiske arbeidsmarkedene har kommet klarere til syne

3 ArbeidsledighetA Arbeidstilsynet A Vikarbyråer Rüffert Utstasjonering A BygningsarbeidereA Fri flyt Verftsindustri Arbeidskraftstrategier SpråkA LavalA LitauereA Inkludering Finanskrise TjenestemobilitetA Bemanningsfirmaer LevekårA Sosial dumping IntegreringA MinstelønnA Mangel på arbeidskrafta Kompetanse Allmenngjøring BoligforholdA PolakkerA HandlingsplanerA Innleie Gråsoner OvergangsordningerA Svart arbeida RenholdA LatviereA

4 Bosatte europeere i Norge 2003 og 2013 Kilde: SSB/Fafo

5 Innvandring fra EU Source: Nordic Statistics 2014

6 Hvorfor ble Norge det viktigste mottakerlandet? Lav ledighet og svært høye lønninger (men også høye priser) Økonomisk ekspansjon i et krisepreget Europa Velstandsvekst og strukturelle endringer i sentrale arbeidsmarkeder etterspørsel etter folk som er villige til å gjøre lite attraktivt arbeid (lav status, lav lønn, lite sikkerhet) Knapp tilgang på innenlandsk arbeidskraft! Et relativt «uregulert» arbeidsmarked sammenliknet med andre nordiske land Liberale reguleringer for rekrutterings- og bemanningsbyråer - framvekst av «migrasjonsindustri» Selvforsterkende nettverkseffekter særlig i landbruk og bygg

7 Debatten om «sosial dumping» Hva er sosial dumping? «Brudd på HMS-lov, samt uakseptabelt lave lønninger» (St.meld :19) Et politisk, ikke analytisk begrep umulig å avgrense! Men mekanismen er reell: Arbeidsgivere som vil kutte kostnader rekrutterer arbeidere fra fattigere land, med dårligere alternativer, som dermed vil godta lavere lønninger Hvorfor frykte sosial dumping? Hensyn til innenlandske arbeidstakere lønnspress og fortrengning for svake grupper Hensyn til arbeidsinnvandrerne økt sosial ulikhet langs etniske skillelinjer Hensyn til institusjonenes legitimitet og funksjon Hensyn til velferdsstatens bærekraft

8 Poloniaundersøkelsene i København, Oslo og Reykjavik (2008/2010) Respondent driven sampling (RDS) 500 intervjuer i hver hovedstad Unike datasett kan sammenligne på tvers av landene Omfatter alle kategorier av polske migranter, uavhengig av varighet på opphold og legal status

9 Polske migranters familiesituasjon indikasjoner på varig bosetting

10 Mindre returmigrasjon enn forventet? -varighet på oppholdet

11 Ordinære eller atypiske ansettelser? - Ansettelsestype blant polske arbeidere Kilde: Fafo, FAFO, & CIRRA (2013) 2011

12 Språkbarrierer: Hvilket språk bruker polakkene på jobb?

13 Og får de språkopplæring?

14 Helse, miljø og sikkerhet 14

15 «Arbeidstakere fra nye medlemsland medfører språkproblemer på arbeidsplassen» Andelen bedriftsledere (bygg og anlegg) som sier seg enig i påstanden, 2006 og % % 0% 20% 40% 60% 80% 100%

16 «Språk- og kommunikasjonsproblemer har ført til flere ulykker» Andel bedriftsledere(bygg og anlegg) som sier seg enig i utsagnet, i 2006 og % % 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

17 Lønns- og arbeidsvilkår Økt tilbud av billig arbeidskraft = økt potensial for lavlønnskonkurranse og dårlige vilkår Ingen ønsker uakseptabelt lave lønninger og arbeidsvilkår men hvor går grensen? Varierende mulighetsrom for lavlønnskonkurranse i de nordiske landene Klarer de nordiske arbeidslivsmodellene å beskytte utenlandske arbeidstakere i et mobilt marked med store forskjeller i inntekts- og velferdsnivå?

18 Minstelønnsregulering i Norden Organisasjonsgrad (2009) Tariffavtaledekning (2009) Lovfestet minstelønn? Allmenngjøring av Tariffavtaler? Norge Nei Ja, noe Danmark Nei Nei Island Nei Ja, utbredt Sverige Nei Nei Finland Nei Ja, utbredt Kilder: Nergaard (2010), Eldring & Alsos (2012)

19 Andelen polske bygningsarbeidere som tjente mindre enn kollektivavtalenes minstesatser

20 Legal status: Har de polske arbeiderne skriftlig kontrakt og/eller betaler skatt?

21 Andel som har opplevd ulike former for dårlige/ulovlige arbeidsforhold 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 34% 33% 27% 45% 27% 28% 33% 32% Oslo Copenhagen Reykjavik 20% 10% 12% 13% 20% 14% 9% 10% 8% 0% Have been cheated out of pay Have worked overtime without pay Experienced threats by employer Does not have a written contract Cannot take sickleave with pay if ill Kilde: Fafo, FAFO, & CIRRA (2013) 2011

22 Svart arbeid og arbeid rettet mot private hjem - Stort marked i Oslo, litt mindre i København, nesten ikke i Reykjavik Sterk sammenheng mellom skatt og arbeid for private 100 Men det finnes også svart arbeid i bedriftsmarkedet Og hvitt arbeid i privatmarkedet Gjelder hovedsaklig renholds- og byggetjenester Olso Copenhagen Reykjavik Do not pay tax Work mostly for private households

23 Faktorer som gir risiko for lav lønn og dårlige arbeidsforhold Lavkvalifisert servicearbeid Lite utdanning og kort botid gir risiko for lav lønn, men har mindre betydning for dårlige arbeidsforhold Ansettelse i polske firma (utstasjonering) gir stor risiko for lav lønn Atypiske ansettelser generelt øker risiko for dårlige arbeidsforhold Manglende tillitsvalgtrepresentasjon og arbeid i husholdsmarkedet øker risiko for både lav lønn og dårlige arbeidsforhold

24 Polonia i København, Oslo og Reykjavik Alle hovedstedene (landene) har store utfordringer i å sikre likeverdig behandling av arbeidsinnvandrere: Mye atypiske ansettelsesforhold (Oslo og København) Svært begrensede språkkunnskaper (HMS-konsekvenser) Betydelig lavere lønninger enn gjennomsnittet (størst forskjell i Reykjavik og minst i København) Oslo: En av fem bygningsarbeidere tjente mindre enn allmenngjort minstelønn København: Fire av ti tjente mindre enn tariffens minstesats Reykjavik: Få under tariffens minstesats

25 Noen viktige forskjeller mellom de tre byene Oslo: Lav lønn er særlig knyttet til utstasjonering og arbeid rettet mot husholdssektoren. Dårlige arbeidsforhold er særlig forbundet med atypiske ansettelser generelt. Lite uttelling for kompetanse/utdanning, men muligheter for å bedring i lønn over tid. København: Tillitsvalgtrepresentasjon i firma er langt mer avgjørende både for lønn og dårlige arbeidsforhold i København enn i de andre byene. Utdanning/kompetanse har og større betydning her. Men mindre rom for inntektsøkning over tid. Reykjavik: Arbeidsmarkedet i langt mindre grad strukturert i ulike segmenter enn i de to andre byene. Lite uregelmessigheter, men «alle» havner på minstelønn langt under vanlig snitt. Lavkvalifisert servicearbeid er særlig utsatt.

26 Framtidsutsikter Arbeidsinnvandringen vil antagelig fortsette Viktig arbeidskraftressurs i bygg, industri, landbruk, renhold m.m. Nytt bunnsjikt i arbeidsmarkedet? Aksept for ikke likeverdige lønns- og arbeidsvilkår? Manglende integrering og inkludering, språkproblemer Atypisk tilknytning; midlertidige ansettelser, innleie, utstasjonering Hvordan sikre likeverdige vilkår?

27 «Vi trodde vi skulle dra til det siviliserte Europa». «Vi tror ikke vi noen gang kan bli fullverdige medlemmer av det norske samfunnet». (Intervju med latviske bygningsarbeidere i Norge, høsten 2013)