E39 Lyngdal vest - Ålgård. Høringsutgave. Statlig kommunedelplan med konsekvensutredning

Transkript

1 Statlig kommunedelplan med konsekvensutredning Høringsutgave Foto: Kjell Inge Søreidet E39 Lyngdal vest - Ålgård Variantområde V3: Oksafjell i Bjerkreim til Kydland i Gjesdal kommune Region sør Prosjektavdelingen

2

3 DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Dato: Versjonsnummer: 001 Oppdragsgiver: Prosjektleder: Kontaktperson, Statens vegvesen: Konsulent: E39 Lyngdal vest Ålgård Kommunedelplan med konsekvensutredning Variantområde V3: Oksafjell Kydland, Bjerkreim kommune i Rogaland Statens vegvesen Region sør Nils Ragnar Tvedt Torun Lynnebakken Norconsult AS Oppdragsnummer: Oppdragsleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: ISBN: Terje Faanes Hans Petter Duun Øystein Skofteland, Ole Magne Nøttveit, Kjell Ove Hjelmeland, Arne Kringlen, Alv Terje Fotland, Einar Bowitz Terje Faanes (digital utgave) Forsidefoto: Svelavatnet, Vikeså, Råsafellet, Store Svela. Foto: Kjell Inge Søreide. Side 2 av 35

4 Forord Statens vegvesen har fått i oppdrag av Samferdselsdepartementet å utarbeide kommunedelplan for ny E39 på strekningen Lyngdal vest Ålgård. Planarbeidet skal gjennomføres som statlig plan der Kommunal og moderniseringsdepartementet er vedtaksmyndighet. Statens vegvesen Region sør er prosjekteier og har ansvaret for det praktiske planarbeidet. Vegtiltaket utløser konsekvensutredningsplikt etter plan og bygningsloven 4 2 og 6a i forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan og bygningsloven. Som ledd i planarbeidet er det utarbeidet en rekke fagrapporter som underlag for med planbeskrivelsen og konsekvensutredning for ny E39 på hele strekningen. I tillegg er det utarbeidet egne rapporter som behandler varianter på noen delstrekninger, disse rapportene er kalt variantrapporter. Denne variantrapporten presenterer konsekvenser og anbefaling av variant i variantområde V3 mellom Oksafjell i Bjerkreim kommune og Kydland i Gjesdal kommune basert på resultater fra fagrapporter for ulike utredningstema. Variantrapporten gir grunnlag for å anbefale hvilken variant mellom Oksafjell og Kydland som skal inngå som del av samlet korridor for hele planforslaget mellom Lyngdal vest og Ålgård. Variantrapporten sammen med plandokumentene for den samlede strekningen Lyngdal vest Ålgård, er lagt ut på følgende nettadresse: Kristiansand Side 3 av 35

5 Innhold Forord... 3 Innhold... 4 Sammendrag Innledning Bakgrunn og formålet med planarbeidet Hovedalternativ Variantavklaringer Utredningsområde og alternativer Kort omtale av området Varianter Tiltaket Vegutforming Trafikk Investeringskostnader Konsekvensutredning Aktuelle vurderingstema Metode Prissatte konsekvenser Ikke prissatte konsekvenser Samfunnssikkerhet (Risiko og sårbarhet) Lokale og regionale virkninger Oppsummering og konklusjon Referanser Side 4 av 35

6 Sammendrag Variantavklaringer som del av sammenhengende korridoranalyser Som del av kommunedelplan for E39 mellom Lyngdal vest og Ålgård er det gjennomført konsekvensutredning for to korridorer i Agder og tre korridorer i Rogaland. Innenfor korridorene i Rogaland er det flere varianter på delstrekninger. Innledningsvis er det gjennomført egne konsekvensutredninger av varianter i disse områdene: Variantområde V1 Skjeggjestad Eide Variantområde V2 Hovsvatn Oksafjell Variantområde V3 Oksafjell Kydland Variantområde V4 Kydland Bollestad Det er utarbeidet egne rapporter for alle variantområdene. Denne rapporten vurderer strekningen Oksafjell Kydland, variantområde V3 i korridor R1 i Rogaland. To varianter forbi Vikeså Variantområde V3 mellom Oksafjell og Kydland er ca. 18 km. Fra tunnel gjennom Oksafjell til kryss ved Holmen sør for Vikeså, er variantene like. Videre nordover skiller variantene lag før de på nytt går i felles korridor langs dagens E39 fra Uadalsvatnet til Bue og til Kydland. Variantene er ulike forbi Vikeså, på strekningen mellom Holmen sør for Vikeså til vestre del av Ualandsvatnet: Variant V3a: Vikeså Fra krysset ved Holmen krysser varianten dalen og går i daglinje forbi Svelavatnet i lia over dagens E39, forbi Vikeså og på fylling og bru over fv. 102 forbi Store Svela. Videre nordover går varianten i tunnel opp til Storrsheivatnet og videre i dalføret forbi Ualandsvatnet. Variant V3b: Litle Svela Fra krysset ved Holmen krysser varianten dalen noe lenger sør enn variant V3a og inn i tunnel fram til en dagstrekning på tvers av dalen ved Litle Svela, og i ny tunnel opp til Ualandsvatnet. Variant V3a Vikeså er best for prissatte konsekvenser Variant V3a forbi Vikeså har en investeringskostnad som er ca. 940 millioner kroner lavere enn V3b via Litle Svela. Netto nytte er 1,4 milliarder kroner lavere i den lengre og mer kostbare variant V3b enn i variant V3a. Variant V3a er dermed best for prissatte konsekvenser. Variant V3b Litle Svela er best for ikke prissatte konsekvenser Der variantene går gjennom ulike områder kommer varianten via Litle Svela (V3b) bedre ut enn dagstrekningen forbi Vikeså (V3a) for landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv og kulturmiljø. Det er forskjeller også for naturmangfold og naturressurser, men i noe mindre grad enn for andre tema. De aller største forskjellene i konsekvenser for ikke prissatte tema gjelder kulturminner hvor ny E39 i daglinje forbi Vikeså i variant V3a kan komme i nærføring med kulturminner av nasjonal verdi. Det må i videre planlegging sikres at det velges løsninger og veglinje som ikke berører disse kulturminnene. Side 5 av 35

7 Det er ikke grunnlag for å skille mellom variantene innen samfunnssikkerhet og forskjellene for lokal og regionale virkninger er marginale. Variant V3a Vikeså anbefales som løsning for korridor R1 på strekningen Oksafjell Kydland Prissatte og ikke prissatte konsekvenser drar i hver sin retning for hvilken variant som er best. Samlet sett vurderes forskjellen mellom variantene for ikke prissatte tema ikke å være stor nok til å veie opp for kostnadsforskjellen og trafikantnytten mellom variantene. Det må imidlertid legges stor vekt på avbøtende tiltak og sikre at traseen i neste planfase ikke forskyves inn på områder med verdifulle kulturminner. Variant V3a via Vikeså anbefales derfor lagt til grunn for vurdering av samlet korridor R1 i Rogaland. Oppsummering av virkninger av varianter i område V3 Oksafjell Kydland. Tema V3a Vikeså V3b Litle Svela Prissatte konsekvenser, rangering 1 2 Ikke prissatte konsekvenser - Landskapsbilde / - Nærmiljø og friluftsliv + - Naturmangfold / / - Kulturminner og kulturmiljø / - Naturresurser / / Rangering basert på ikke prissatte konsekvenser 2 1 Samlet rangering for prissatte og ikke prissatte konsekvenser 1 2 Samfunnssikkerhet 1 1 Lokale og regionale virkninger 2 1 Samlet rangering 1 2 Side 6 av 35

8 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formålet med planarbeidet Dagens E39 mellom Lyngdal vest og Ålgård har dårlig standard på deler av strekningen i forhold til sin funksjon som overordnet riksveg og europaveg. Vegen har flere avkjørsler og randbebyggelse, det er flere krappe svinger og stigninger som kan være en fare for trafikksikkerheten generelt og spesielt om vinteren. Vegen har en høy tungbilandel og mange møteulykker. Statens vegvesen har fått i oppgave av Samferdselsdepartementet å utarbeide kommunedelplan for valg av trase for ny E39 mellom Lyngdal vest og Ålgård. Formål, bakgrunn og aktuelle problemstillinger er nærmere omtalt i fagrapporter for ulike konsekvenstema og i plandokumentet for den samlede strekningen. Det vises til disse for mer informasjon, jamfør referanselisten bakerst i rapporten. 1.2 Hovedalternativ To korridorer i Agder og tre i Rogaland Planområdet berører åtte kommuner og to fylker og krysser ulike landskapsregioner. Det er avgrenset korridorer hvor det skal utredes og anbefales trase for ny E39. Dette gjelder: Korridorer i Agder: - Korridor A1: Lyngdal vest Tronåsen via Lølandsvatn, med sideveg ned til Flikka - Korridor A2: Lyngdal vest Tronåsen via Flikka Korridorer i Rogaland: - Korridor R1: Tronåsen Moi Ualand Vikeså Bue Bollestad i Gjesdal kommune. Det er tre variantområder i korridoren (ett er felles med de to andre korridoren). - Korridor R2: Som korridor R1 fram til krysset ved Årrestad sør, men derifra via Sagland Bue, og som korridor R1 til Bollestad - Korridor R3: Som korridor R1 til Moi og Skjeggestad ved Hovsvatnet, men derifra gjennom Drangsdalen via Grøsfjell til Sagland, og videre som korridor R2. Det er to varianter i Drangsdalen. Utredningsområde og planområde Det er avgrenset et utredningsområde med bredde på to kilometer for analyse av ulike konsekvenstema. Innenfor dette utredningsområdet skal det formelle planområdet for kommuneplanens vegalternativ avgrenses. Planområdet er i utgangspunktet satt til 200 meter på hver side av traseen, men er utvidet der det er nødvendig bl.a. for senere detaljering og planlegging av kryss, men planområdet kan også være innsnevret dersom det f.eks. gjennom konsekvensutredningen avklares at endringene i vegtrase i neste planfase bør avgrenses til et smalere område. Plankart for begge variantene er presentert i eget vedlegg [27]. Side 7 av 35

9 Figur 1 1. Oversiktskart Side 8 av 35

10 1 2: Oversikt over korridorer og varianter for E39 Lyngdal vest Ålgård. Figur 1.3 Variantavklaringer Innenfor hovedkorridorene er det flere varianter på delstrekninger. Dersom hver av variantene skulle definere et selvstendig alternativ mellom Lyngdal vest og Ålgård, står vi i fare for at forskjellen mellom alternativene ville bli ubetydelige i forhold til de samlede virkningene for hele strekningen, selv om det er relevante forskjeller innen et mer avgrenset område. For å komme fram til hvilken kombinasjon av varianter som gir den beste sammenhengende korridoren, er det derfor lagt opp til en innledende konsekvensutredning som ender med å rangere variantene innenfor variantområdene først. Den beste varianten i hvert variantområde inngår i konsekvensvurdering og evaluering av sammenhengende korridorer mellom Lyngdal vest og Ålgård. Det er varianter innen fire områder som vist i Figur 1 3: Variantområde V1 Skjeggjestad Eide, to varianter; med og uten tunnel i Drangsdalen Variantområde V2 Hovsvatn Oksafjell, to varianter; Ualand nord og sør Variantområde V3 Oksafjell Kydland, to varianter; via Vikeså og via Litle Svela Variantområde V4 Kydland Bollestad, to varianter, via Søylandsdalen og via Jolifjell Side 9 av 35

11 Denne variantrapporten vurderer strekningen Oksafjell Kydland, variantområde V3 i korridor R1. Avklaring og valg av trase på delstrekninger skal inngå i en samlet vurdering av hele korridoren under ett. Utredning av hele strekningen for hovedkorridorene er presentert både i flere fagrapporter for aktuelle konsekvenstema, og i planbeskrivelsen [25]. Delrapportene om variantavklaring ligger som vedlegg til disse rapportene for at man skal kunne se hvordan valget av varianter har resultert i en sammenhengende korridor. Variantrapportene skal høres og på offentlig ettersyn sammen med øvrige dokumenter til kommunedelplanen. Figur 1 3. Variantområder. Denne rapporten omhandler variantområde V3 markert med grønn avgrensning. Side 10 av 35

12 2 Utredningsområde og alternativer 2.1 Kort omtale av området Figur 2 1. Utredningskorridore for variantområde V3 mellom Oksafjell og Kydland. Variantområdet strekker seg fra vestre tunnelpåhugg til tunnelen gjennom Oksafjell til nytt Buekryss og videre til Kydland nær grensen mellom Bjerkreim og Gjesdal kommuner. Øst i området er landskapet preget av frodig kulturlandskap i dalføret der Bjerkreimselva renner. Ørsdalsvatnet er et karakteristisk innslag i dette området, det er langt og smalt mellom bratte fjellsider og ligner et typisk vestlandsk fjordløp. Vikeså, kommunesenteret i Bjerkreim kommune, ligger i variantområdet og representerer den største bosetningen. Vikeså er et lokalsamfunn med bredt utvalg forretnings og tjenestetilbud. Dagens E39 går delvis gjennom Vikeså. Svelavatnet er et stort vann som blant annet er en viktig kvalitet for nærmiljøet på Vikeså. Sveladalen går i sørvestlig retning fra Vikeså og er en bred og frodig dal med mye dyrket mark. Vestover stiger terrenget bratt mot et platå med flere vann langs dagens E39. Her er landskapet særegent og variert med nakne knauser, noe skog og dyrket mark. Variantene passerer Runaskaret som er vannskillet mellom Bjerkreimsvassdraget og øvre del av Figgjovassdraget mot Ålgård. Ved Bue vider landskapet seg ut med store flater med dyrket mark omkranset av mer karrig kollelandskap med beitemark. Variantområdet ender ved Kydland like før kommunegrensen mot Gjesdal. Området ligger i sin helhet i Bjerkreim kommune. Side 11 av 35

13 Figur 2 2. Svelavatnet og Vikeså med Råsafellet i bakgrunne. Begge variantene krysser Bjerkreimselva til vestre i bildet. Variant V3a går i lia like over dagens E39 til Vikeså, langs lia i overkant av markene opp Sveladalen, over dalen og i tunnel mot Bue. Variant V3b går i tunnel etter kryssing av Bjerkreimselva, gjennom Råsafellet og krysser dalen ved Litle Svela. (Foto: Kjell Inge Søreide.) 2.2 Varianter To varianter Det er to varianter i området: Variant V3a: Vikeså Variant V3b: Litle Svela Nullalternativet Nullalternativet er referansealternativet som andre alternativer skal vurderes mot, dvs. det er endringer fra nullalternativet som er grunnlag for vurdering av konsekvenser. Nullalternativet beskriver forholdene i sammenlikningsåret 2030 dersom det ikke bygges ny E39. Nullalternativet tar utgangspunkt i dagens situasjon og inkluderer all vegutbygging og alle andre utbyggingstiltak som er vedtatt og som det er konkrete gjennomføringsplaner for. For nærmere omtale av disse, viser vi til planbeskrivelsen for hele strekningen Lyngdal vest Ålgård [25]. Befolkning og trafikkutvikling framskrives også fram til sammenlikningsåret og inngår i nullalternativet. Side 12 av 35

14 Variant V3a Vikeså Varianten er ca. 17,7 km lang fra tunnel under Oksafjell til Kydland nord for Bue. Tunnel under Oksafjell kommer ut i høy bro over utløpet av Ørsdalsvatnet og videre i terrenget og en kort tunnel og videre i daglinje øst for kulturlandskapet på Gjedrem til kryss ved Holmen sør for utløpet av Svelavatnet. Krysset ved Holmen gir tilknytning til dagens E39 sørover mot Egersund og nordover mot Vikeså. Det planlegges kollektivterminal for buss og parkering for privatbiler ved krysset. Fra krysset ved Holmen krysser varianten dalen, elva og dagens E39, videre i daglinje forbi Svelavatnet i lia over dagens E39, forbi Vikeså og på fylling og bru over fv. 102 forbi Store Svela. Videre nordover går varianten i tunnel opp til Storrsheivatnet og videre i det trange dalføret nær dagens E39 til sør for Runaskaret og i daglinje fram til Bue. På Bue planlegges et kryss med tilknytning til eksisterende E39 og fv. 504 i retning Varhaug og Brusand. Det planlegges for kollektivknutepunkt ved krysset. Fra Bue og mot Kydland ligger ny E39 delvis på fylling i Kydlandsvatnet. Tabell 2 1. Større konstruksjoner i variant V3a Vikeså. Kryss Tunnel Større bruer over 150 m - Holmen, sør for Vikeså, kontakt mot dagens E39 - Bue med tilknytning til fv. 504 i retning Varhaug og Brusand - Fra Gyadalen til Ørsdalsvatnet 5700 m - Vest for Ørsdalsvatnet 360m - Sveladalen til Uadalsvatnet 1680 m - Forbi Runaskardet 700m - Utløpet av Ørsdalsvatnet 265 m - Bru over Bjerkreimselva og dagens E39, 340 m - Bru over fv. 102 og Svelabekken, 195 m - Bru over vassdrag øst for Ausetjørni 200m Variant V3b Litle Svela Variant V3b via Litla Svela er ca. 18,1 km lang. Variant V3b er lik variant V3a fram til krysset ved Holmen. Derifra går ny E39 over elva og inn i en tunnel på ca. 1,8 km, over dalen i nordre enden av Litla Svela og i ny tunnel fram til Uadalsvatnet. Deretter krysser traséen dyrket mark og beiteland før den treffer dagens E39 og videre vestover identisk med V3a fram til Bue og Kydland. Tabell 2 2. Større konstruksjoner i variant V3b Lite Svela. Kryss Tunnel Større bruer over 150 m - Holmen, sør for Vikeså, kontakt mot dagens E39 - Bue med tilknytning til fv. 504 i retning Varhaug og Brusand - Oksafjell 5700 m - Vest for Ørsdalsvatnet 360 m - Forbi Vikeså 1835 m - Svartaknuten 2300 m - Runaskaret 700 m. - Utløpet av Ørsdalsvatnet 270 m - Over Bjerkreimselva og eksisterende E39, sør for Svelavatnet ca. 200 m - Over vassdrag ved Runaskaret, ca 200 m Side 13 av 35

15 3 Tiltaket 3.1 Vegutforming Vegstandard Vegen planlegges for fire felt med midtrekkverk mellom kjøreretningene. Vegen vil være avkjørselsfri, kryssene skal være planskilte og minste avstand mellom kryss bør være minimum tre km. Vegen planlegges som motorveg med fartsgrense 110 km/t [19]. Vegens samlede bredde er 20 meter fra skulderkant til skulderkant, minste kurveradius er 800 m og maksimal stigning er fem prosent. Figur 3 1. Tverrprofil hovedveg 110 km/t, 20 m vegbredde. Det skal ikke være gang og sykkelveg langs vegen, tilbudet for gående og syklende må løses uavhengig av hovedvegen. Detaljerte tegninger av mulig vegtrase er vist i tegningsvedlegget til kommunedelplanen [26] og teknisk fagrapport for kommunedelplanen [14]. Tegningene er eksempel på mulig løsning og laget bl.a. som grunnlag for å regne på kostnader og som grunnlag for konsekvensutredning og avgrensninger i plankartet. Endelig utforming og detaljering av veganlegget blir gjort i neste planfase gjennom reguleringsplan. Tunnel Tunnel for ny E39 skal bygges med to separate løp med to kjørefelt i hvert løp. Tverrprofilet skal bygges etter Statens vegvesens vegnormaler N500, type T10,5 med innvendig bredde på 10,5 meter [22]. Maksimal lengdefall i tunneler skal ikke overskride fem prosent. Det bør være minimum 10 meter berg mellom tunnelløpene, dvs. min. 21 meter mellom senterlinjene i hver av tunnelløpene, dersom det ikke er siktutvidelse pga. kurve i tunnelen. Side 14 av 35

16 Figur 3 2. To separate tunnelløp etter Vegnormal N500 Vegtunneler [22]. Kryss Antall kryss og plassering av disse er en del av kommunedelplanen. Dette er vurdert blant annet på grunnlag av trafikale virkninger og en funksjonell kobling mellom hovedveg og sidevegnett. Det er krav at kryss på hovedveger som E39 skal bygges som planskilte kryss, og avstanden mellom kryssene bør ifølge vegnormalene til Statens vegvesen være minimum 3 km. Planskilte kryss kan utformes på flere måter, men felles for alle er at de er arealkrevende. Figuren under viser eksempel på to prinsippløsninger med to ulike måter å knytte seg til lokalvegen på. De faktiske løsningene må tilpasses stedegne forhold. I kommunedelplanen vil det bli illustrert mulige kryssutforminger, men endelig utforming vil skje i reguleringsplanen. Det er to kryss i variantområdet, likt for begge variantene, på Holmen sør for Svelavatnet og på Bue. I tilknytning til begge kryssene legges det til rette for kollektivterminal for buss og parkering for privatbiler. Detaljutforming blir gjort neste planfase. Figur 3 3. Eksempel på planskilt kryss fra vegnormalene håndbok N100. Side 15 av 35

17 Figur 3 4. Nord for Vikeså, Storrsheivatnet nederst og Uadalsvatnet øverst. Variant V3a kommer ut i tunnel nedenfor de lange driftsbygningene midt i bildet og går videre opp Runaskaret langs dagens veg. Variant V3b går i tunnel under Svartaknuten (til vestre utenfor bilde) og går i dagstrekning nedenfor tjørna opp til venstre i bildet (Syltretjørna) og dreier rundt og går til venstre (sørvest) for vassdraget videre opp Runaskaret. (Foto: Kjell Inge Søreide.) Figur 3 5. Øvre del av Runaskaret sett nordover mot Bue. Variant V3a og V3b går i samme trase i dagen langs Ausetjørn midt i bildet, i tunnel under dagens E39 og videre i dagen dels ut i Runatjørna sør for dagens veg og videre til Bue opp til høyre i bildet. (Foto: Kjell Inge Søreide.) Side 16 av 35

18 3.2 Trafikk Trafikkprognoser er beregnet med Statens vegvesens transportmodeller (RTM). Transportmodellene beregner antall reiser mellom ulike områder fordelt på reiseformål, reisemåte og hvilke ruter trafikken velger. Metode og forutsetninger for trafikkprognosene er nærmere omtalt i en egen fagrapport [12]. Dagens trafikk på E39 forbi Vikeså er ca ÅDT, dvs. kjøretøy pr døgn i gjennomsnitt over året. I nullalternativet uten ny E39, dvs. kun basert på forventet befolkningsutvikling i Agder og Rogaland, og nasjonale og regionale økonomiske perspektiver, er det beregnet at trafikken i 2050 på samme strekning vil øke til ca ÅDT. Ny E39 med vesentlig høyere standard og hastighet, gir både ekstra trafikkvekst og omfordeling av trafikkens reiseruter. Samlet gir dette rundt ÅDT med ny E39. Dagens E39 forbi Vikeså blir avlastet og får i hovedsak bare lokaltrafikk. Bue E39 ÅDT 2016 Vikeså Bue E39 ÅDT 2050 med nye E39 Vikeså E39 Fv. 504 Fv. 504 Fv. 102 Fv. 102 Figur 3 6. Dagens trafikk ÅDT til venstre og prognose med ny E39 i 2050 til høyre Investeringskostnader Basert på en beskrivelse av traséer, kryss, tunneler og bruer og andre forhold, er det gjennomført en kostnadsberegning ved bruk av Statens vegvesens anslagsmetode. Anslagsmetoden gir et kvalitetssikret kostnadsoverslag med nøyaktighet i kostnadsberegninger til ± 25 prosent [20]. I tabellen under er investeringskostnadene vist for variantområdet V3 Oksafjell Kydland. Tabell 3 1. Investeringskostnader i Variantområde V3 Oksafjell Kydland. V3a Vikeså V3b Litle Svela Differanse V3a V3b Samlet lengde 17,7 km 18,1 km 0,4 km Forventet investeringskostnad, 2018 kroner 6,31 mrd kr 7,35 mrd kr 0,94 mrd kr Slik trase for ny E39 er tegnet, er variant V3b via Litle Svela ca. 360 meter lengre enn V3a via Vikeså. Lengre tunnelstrekninger gjør at denne varianten får høyere kostnader med ca. 950 mill. kroner mer enn V3a. Side 17 av 35

19 4 Konsekvensutredning 4.1 Aktuelle vurderingstema Alle planer som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal utredes i samsvar med forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan og bygningsloven [3]. Behandling av sentrale tema i planarbeidet og program for konsekvensutredning er presentert i planprogrammet [24]. Metode og tematiske avgrensninger gitt i planprogrammet legges til grunn for vurdering av variantområdene. I tråd med planprogrammet er følgende tema utredet: Samfunnsøkonomiske, prissatte konsekvenser Samfunnsøkonomiske, ikke prissatte konsekvenser - Landskapsbilde - Nærmiljø og friluftsliv - Naturmangfold - Kulturminner og kulturmiljø - Naturressurser Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet Lokale og regionale virkninger Formålet med konsekvensutredningene for delstrekningene der det er varianter, er som tidligere omtalt å anbefale hvilken av variantene som skal inngå i den samlede planen for ny E39 på hele strekningen mellom Lyngdal vest og Ålgård. I denne rapporten fokuseres det derfor på forskjellene mellom variantene og de forhold som skiller mellom dem. 4.2 Metode Metode for prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser vurderes samlet i en nytte kostnadsanalyse ved hjelp av Statens vegvesens standardprogram for nytte kostnadsanalyser, EFFEKT [23]. Beregningene bygger bl.a. på endringer i kjørelengder, hastigheter og prognoser for endringer i trafikk og reisemønsteret, samt investeringsog driftskostnader for veganlegget. Nytten beregnes av bl.a. endringer i trafikantenes reisetidskostnader og kjøretøyers driftskostnader. Endringer i ulykkeskostnader ved nye veganlegg inkluderes også. Prissatte nyttekomponenter og kostnader kan komme på ulike tid og over ulike perioder. Dette regnes sammen gjennom diskontering til et felles sammenligningsår som i dette prosjektet er satt til For nærmere omtale av metode og forutsetninger for analyse av prissatte konsekvenser av E39 Lyngdal vest Ålgård, vises til «Fagrapport prissatte konsekvenser E39 Lyngdal vest Ålgård» [11]. Side 18 av 35

20 Metode for ikke prissatte konsekvenser Metoden for vurdering av ikke prissatte konsekvenser bygger på Statens vegvesens Håndbok V712 [21] og er beskrevet i planprogrammet [24] og i planbeskrivelsen [25]. Metoden går i korte trekk ut på å vurdere hvilke verdier som er i utredningsområdet, for deretter å vurdere i hvilket omfang disse påvirkes av det planlagte vegtiltaket. Konsekvensen uttrykkes som et forhold mellom verdi og omfang, jamfør figuren til høyre. Verdivurderinger Utredningsområdet deles inn i delområder eller lokaliteter basert på verdien områdene har for de ulike temaene. Kriteriene for verdivurdering er beskrevet i Håndbok V712 og i fagrapportene. Verdien på delområdene eller lokalitetene settes på en skala fra liten til stor verdi. Omfang Omfanget vurderes som endringer fra nullalternativet, dvs. endringer fra en framtidssituasjon dersom det ikke gjennomføres andre Figur 4 1: Sammenstilling av verdi og omfang, "Konsekvensvifta" i Håndbok 712 tiltak enn de som allerede er vedtatt, men med f.eks. forventet befolknings og trafikkvekst i tråd med gjeldende generelle prognoser uten nytt tiltak. De deler av transportsystemet som blir vesentlig endret som følge av det planlagte tiltaket, også de som f.eks. får mindre trafikkbelastning, inngår i omfangsvurderingen. Konsekvens Konsekvensgraden fremkommer ved å sammenstille verdi og omfang i tråd med Figur 4 1, langs en ni delt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens. Positiv / / /++ + 0/+ 0 Negativ / / / 0/ 0 Tabell 4 1. Inndeling i konsekvensgrader, tegn og fargekoder etter Håndbok V712 Konsekvens stor til stor til stor middels Meget Meget Middels Lite til Intet til Stor Middels Liten liten Ubetydelig Tiltak som kan endre konsekvensgraden, følsomhet og usikkerhet i konsekvensvurderingene Vegtiltaket i kommunedelplanen er planlagt på et overordnet nivå innenfor alternative korridorer. Konsekvensutredningene er imidlertid gjort ut fra en konkret trase som vil bli optimalisert og detaljert videre i neste planfase, dvs. i reguleringsplan. For å sikre muligheter for eventuelle justeringer og tilpasninger av vegtiltaket, er det som nevnt avgrenset et planområde på 200 m fra Side 19 av 35

21 hver side av den vurderte traseen, med nødvendige justering i planområdets bredde der det er aktuelt. I tillegg til konsekvenser av den konkrete traseen, er det også i særlige tilfeller pekt på endringer i konsekvens i tilfelle justering eller endring av tiltaket kan gi vesentlig konsekvensendring. Dette gjelder både mulige forbedringer og forverringer for det aktuelle tema. 4.3 Prissatte konsekvenser Vesentlig lengre strekning i tunnel i V3b enn i V3a (10,2 kilometer meter mot 7,8 kilometer) er hovedårsaken til forskjellen i investeringskostnadene mellom de to variantene. Variant V3a via Vikeså er også marginalt kortere enn V3b (ca. 0,4 kilometer). Siden det er kryss på samme sted, vil det være neglisjerbare forskjeller i trafikk, men litt ulik kjørelengde. Trafikantnytten vil være litt større for variant V3a siden strekningen er kortere. V3b har dermed både høyere investeringskostnad og lavere trafikantnytte enn V3a. Nøkkeltall er vist i Tabell 4 2. Tabell 4 2. Nøkkeltall for Varianter i variantområde V3 Oksafjell Kydland, milliarder kroner. Differanse V3b V3a 1 Forventet investeringskostnad ikke diskontert, inkl. mva. 0,94 2 Nåverdi investeringskostnad og skattekostnad, ekskl. mva. 1,02 3 Nåverdi trafikantnytte 0,42 4 Nåverdi netto nytte (3 2) 1,44 Netto nytte er 1,4 milliarder kroner lavere i Variant V3b enn i V3a. Kostnadsforskjellen står for 70 prosent av forskjellen i netto nytte, mens forskjellen i trafikantnytten utgjør resten av forskjellen. For prissatte konsekvenser er variant V3a Vikeså best. 4.4 Ikke prissatte konsekvenser Landskapsbilde Avgrensing og metode Fagtema landskapsbilde omfatter i tråd med Håndbok V712 stedets verdier visuelt, romlig og estetisk. Dette til forskjell fra de mer funksjonelle verdiene som beskrives og verdisettes i andre ikke prissatte konsekvenser, som eksempelvis bruksintensitet for friluftsliv (nærmiljø og friluftsliv), verdi for biologisk mangfold (naturmangfold), kulturhistorisk innhold (kulturmiljø) og områdets betydning som ressursgrunnlag (naturressurs). I følge håndbok 712 er landskapsbilde «et uttrykk for et områdes visuelle særpreg og karakter og er basert på fagtradisjoner innen landskapsarkitekturen. Temaet tar for seg hvordan landskapet oppleves romlig ut fra omgivelsene. I tillegg skal reiseopplevelse vurderes, dvs. hvordan landskapet oppleves sett fra vegen. Landskapsbilde omfatter alle omgivelser, fra det tette bylandskap til det uberørte naturlandskap». Verdisetting for et område gjøres med vekt på graden av variasjon av landskapselementer, intensitet, helhet, samt hvor godt typiske trekk i regionen er representert. Nærmere omtale om metode er gitt i fagrapport om landskapsbilde [7]. Side 20 av 35

22 Verdier Variantområdet går gjennom et kontrastrikt landskap. Fra tunnelen gjennom Oksafjellet krysser korridoren den «vestlandske» fjordsjøen Ørsdalsvatnet før den går i kanten av det lengste og mest verdifulle kulturlandskapsdraget i studieområdet; dalstrøket langs Bjerkreimselva. Mot nordøst berører variant V3a tettstedet Vikeså med omkringliggende kulturlandskap og Svelavatnet, mens variant V3b berører kulturlandskap med middels verdi ved Litle Svela. Ved Uadalsvatnet berører begge varianter i litt varierende grad kulturlandskap med middels verdi for begge før variantene «lander» i kulturlandskapet ved Bue. Begge varianter innebærer noe utfylling i det relativt store Ytre Kydlandsvatn. Figur 4 2. Verdikart for landskapsbilde variantområde V3 Oksafjell Kydland. Konsekvenser I tabellen under er konsekvensen for delområdene presentert etter en samlet vurdering av verdi og omfang. Mer detaljert gjennomgang av dette er presentert i egen fagrapport for landskapsbilde [7]. Områdenummereringen i tabellen under viser til verdikartet i Figur 4 2. Tabell 4 3. Konsekvensvurdering av landskapsbilde i variantområde V3 Oksafjell Kydland. Delområdnr. Navn V3a Vikeså V3b Litle Svela 4.12 Ørsdalsvatnet 3.7 Bjekreimselva / 3.9 c Litla Svela Svelavatnet Vikeså 5.3 Runaskaret Bue Samlet / Rangering 2 1 Side 21 av 35

23 Reiseopplevelse V3a Vikeså Kryssingen av Ørsdalsvatnet er for kort til å gi trafikantene landskapsopplevelse, mens kulturlandskapet med Bjerkreimsvassdraget gir positiv reiseopplevelse. Variant V3a gir utsyn over Svelavatnet, mens Store Svela gir opplevelse av kulturlandskap. Ved Uadalsvatnet går strekningen videre i tunnel til kryss ved Bue og videre til Kydland med noe opplevelse av vann og kulturlandskap. Samlet vurderes reiseopplevelsen til å være lite eller ubetydelig endret fra dagens veg. V3b: Litle Svela Første del av strekningen fram til og med krysset sør for Vikeså og kryssing av Bjerkreimselva, er likt med variant V3a. Dagstrekningen ved Litle Svela gir en kort opplevelse av kulturlandskapet og et område med middels til stor landskapsverdi. Videre opp mot Bue og Kydland går variantene i samme korridor. Samlet vurderes reiseopplevelsen til å være litt dårligere for denne varianten i forhold til dagens veg. Konklusjon Variantene har stort sett samme konsekvens i områdene de berører, men V3a Vikeså har et større negativt omfang i det viktige landskapsdraget langs Bjerkreimselva og ved Svelavatnet med Vikeså. Her går veganlegget inn i den sårbare kanten av rommet, krysser elva diagonalt nær vannet og vil dominere rommene, med et inngrep som har betydelig mer negativ konsekvens som følge av lengde og linjeføring enn det V3b har ved Bjerkreimselva (kortere trase, mer rett bru), og ved Litle Svela der vegen går mest på terreng, og også over et eksisterende grustak. Dette er utslagsgivende for både totalkonsekvens og rangering. Det er for små forskjeller i reiseopplevelse til at det påvirker rangeringen. Nærmiljø og friluftsliv Avgrensning og metode Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Dette omfatter også områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet til steder der folk bor og områder der lokalbefolkningen til daglig ferdes til fots eller på sykkel [4]. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I dette kan regnes både naturterreng og rekreasjonsareal i tettsteder. Nærturterreng er definert som større naturområder (mer enn 200 daa) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker, turveger og de fleste idrettsanlegg er også inkludert [21]. Begge definisjonene, både for nærmiljø og for friluftsliv, beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig og arbeidsplass, og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Motoriserte aktiviteter inngår ikke i temaet nærmiljø og friluftsliv. De visuelle og estetiske kvalitetene i området inngår i vurdering av landskapsbilde. I fagrapport om nærmiljø og friluftsliv [8] er forutsetninger og metode for vurdering av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv nærmere omtalt. Side 22 av 35

24 Verdier Vikeså er kommunesenteret og det største tettstedet i Bjerkreim kommune. Her er det boligfelt, offentlige institusjoner, tjenestetilbud og forretninger. Vikeså med de viktigste rekreasjonsarealene i umiddelbar nærhet, er gitt høy verdi. Dette delområdet inkluderer også deler av Svelavatnet og gang og sykkelvegen sør for dette. For friluftslivet er området der Bjerkreimselva renner ut av Ørsdalsvatnet (område B1 i Figur 4 3), østre deler av Svelavatnet, med et hyttefelt (B5) og turområdet ved Storrsheivatnet og Uadalsvatnet (B17) vurdert som viktige for innbyggerne i området og gitt middels verdi. For Ørsdalsvatnet sin del er verdien i hovedsak knyttet til opplevelsesverdier, mens for de to andre områdene er relativt høy bruksintensitet som følge av nærheten til Vikeså mer avgjørende kriterier for verdisetting. Området for øvrig er på dette nivået vurdert å ha relativt beskjedne verdier for nærmiljø og friluftsliv, selv om det lokalt innenfor disse områdene kan være områder med noe høyere verdier. Figur 4 3. Verdikart for nærmiljø og friluftsliv i variantområde V3 Oksafjell Kydland. Konsekvenser Forskjellen i konsekvens mellom disse to variantene skyldes i stor grad hvordan de passerer Vikeså og de relevante sentrumsnære friluftsområdene. Variant V3b vil ligge i en ny korridor mens V3a i større grad følger dagens E39 og opprettholder nærføringsulempene ved hytteområdet ved Bjerkreimselva, langs Svelavatnet, og ved deler av friluftsområdet ved Storrsheivatnet og Uadalsvatnet. Med unntak av området ved Ørsdalsvatn, er nærmiljø og friluftslivsverdiene i området beskjedne sett i forhold til utredningsområdet som helhet. Konsekvensen for delområde B1 Ørsdalsvatnet gir lite utslag i samlet konsekvens for variantene fordi området er relativt lite og ikke har regional eller nasjonal verdi. Redusert støy og barrierevirkning som følge av at trafikk på dagens E39 forbi Vikeså flyttes, oppveier langt på vei de negative virkningene for nærmiljø og friluftsliv andre steder i variantområdet. For variant V3b fører dette til at samlet konsekvens blir liten positiv. Noe av den Side 23 av 35

25 samme effekten gjelder også for variant V3a, men ikke i samme grad slik at samlet konsekvensgrad for denne varianten blir liten negativ. Dagens E39 mellom Bjerkreim og Gjedrem blir sekundærveg og med vesentlig mindre trafikk enn i dag. E39 vil dermed ikke utgjøre en støyende barriere gjennom Bjerkreim som i dag. Dette vil gi positive konsekvenser likt for begge varianter. Nummerering av delområder i tabellen under viser til verdikartet i Figur 4 3. Tabell 4 4. Konsekvensvurdering nærmiljø og friluftsliv i variantområde V3 Oksafjell Kydland. Delområdnr. Navn V3a Vikeså V3b Litle Svela B1 Ørsdalsvatnet / / B2 Gjedrem / / B3 Holmen nord / / B4 Råsafjell 0/+ B5 Svelavatnet sør +/++ B6 Vikeså +/++ ++ B7 Svela / B16 Øvre Ognedal og Svartaknuten 0 B17 Storrsheivatnet +/++ B10 Bue/Runarskar Dagens E39 mellom Bjerkreim og Gjedrem +/++ +/++ Samlet vurdering + Rangering 2 1 Naturmangfold Avgrensning og metode Naturmangfold defineres i naturmangfoldsloven som biologisk mangfold, mangfold i landskapet og geologisk mangfold, som i det alt vesentlige ikke er et resultat av menneskers påvirkning [1]. Formålet med konsekvensanalysen for naturmangfold er å frambringe kunnskap om naturmangfoldverdiene i utredningsområdet, og belyse hvordan tiltaket vil kunne påvirke disse. I fagrapport om naturmangfold er forutsetninger og metode for vurdering av konsekvenser nærmere omtalt [5]. Verdier På denne delstrekningen er de største verdiene knyttet til Bjerkreimselva som er nasjonalt laksevassdrag. Laksen vandrer gjennom Ørsdalsvatnet og Svelavatnet. Utløpet av Ørsdalsvatnet er også innfallsport til et langstrakt og lite berørt naturområde som også er et viktig leveområde for rovfugl som hubro og vandrefalk. Vassdraget er derfor gitt stor verdi både på grunn av landskapsøkologisk funksjoner og at det er nasjonalt laksevassdrag. Kystlyngheiene på fjellområdene nord for Runaskaret er registrert med A verdi (svært viktig). Side 24 av 35

26 Figur 4 4. Verdikart for naturmangfold i variantområde V3 Oksafjell Kydland. Konsekvenser Nedenfor er konsekvensene oppsummert etter en analyse av verdier for naturmangfold og vurdering av i hvilket omfang en vegkorridor vil påvirke disse. Mer detaljert gjennomgang av dette er presentert i egen fagrapport for naturmangfold [5]. Nummerering av delområder i tabellen under viser til verdikartet i Figur 4 4. Tabell 4 5. Konsekvensvurdering for naturmangfold i variantområde V3 Oksafjell Kydland. Nr Lokalitet V3a Vikeså V3b Litle Svela B 1 Odlandstø / / B 2 Galtadalen B 3 Bjerkreimsåna B 4 Holmen / B 5 Svelavatnet 0 0/+ B 8 Svela B 13 Vaule 0/ 0/ B 14 Runaskaret B 15 Ytre Kydlandsvatnet Samlet vurdering / / Rangering 2 1 Samlet er det liten forskjell på variantene. For hele strekningen Oksafjell Kydland er de største negative konsekvensene i området ved start og slutt der variantene har like løsninger. Flytting av E39 vekk fra Svelavatnet i variant V3b sammen med mindre inngrep på stekningen Holme Svela gjør at konsekvensene er mindre for V3b enn for V3a. Variant V3b via Litle Svela rangeres derfor før V3a selv om samlet konsekvensgrad for hele strekningen er lik for de to variantene. Side 25 av 35

27 Kulturminner og kulturmiljø Avgrensing og metode Kulturminner og kulturmiljø er vår primære kilde for kunnskap om og forståelse av forhistoriske samfunn og levekår. Kulturminner og kulturmiljøer er også sentrale kilder for kunnskap om historiske perioder og nyere tid. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Automatisk fredete kulturminner omfatter bl.a. alle faste kulturminner fra før 1537 og alle stående byggverk med opprinnelse fra før Kulturlandskap er landskap som er betydelig preget av menneskelig bruk og virksomhet. I fagrapport om kulturmiljø [9] er det gitt mer informasjon om definisjoner og metode for vurdering av kulturminner og kulturmiljø som del av konsekvensvurderinger. Verdier To relativt store områder skiller seg ut med stor verdi. Dalføret sørover fra Svelavatnet deles i dag av gårdene Holmen og Gjedrem, men har opprinnelig vært en stor gård trolig tilbake i eldre jernalder (kulturmiljø 30 i Figur 4 6). Her er det bevart flere gravfelt, et ødegårdsanlegg og flere rydningsrøysfelt. Dalføret er i dag et helhetlig kulturlandskap hvor alle automatisk fredete kulturminner tilfører stor tidsdybde. Rogaland fylkeskommune påpeker at dette er kulturminner av stor verdi i et nasjonalt viktig landskap [17]. Nordvest for Vikeså er det bevart en rekke store ødegårdsanlegg (kulturmiljø 33). Dette miljøet fremstår ikke like helhetlig som Holmen, men flere av anleggene er store med svært mange enkeltminner og er spesielt godt bevarte. Noen av anleggene er også forskningshistorisk viktige som referanselokaliteter i norsk ødegårdsforskning [15]. Kvaliteten og konsentrasjonen av ødegårdsanlegg gjør dette miljøet svært verdifullt. Disse anleggene er av nasjonal verdi, i noen sammenhenger karakteriseres de som internasjonalt verdifulle. Utfyllende beskrivelse og vurderinger av kulturmiljø er gitt i egen fagrapport om kulturmiljø [9]. Figur 4 5. Heilandskapet rundt Vikeså er rikt på jernalder gårdsanlegg bl.a. Auglend bak byggefeltet til venstre, Storrsheia og Uadal langs E39 midt på bilde, Hustoptåonna og Hadland på flatene mot høyre. (Foto: Kjell Inge Søreide). Side 26 av 35

28 Figur 4 6. Verdikart for kulturminner og kulturmiljø i variantområde V3 Oksafjell Kydland. Konsekvenser Variantområdet dekker to av de viktigste kulturmiljøene langs strekningen for hele planområdet i Rogaland, og ulikhet i konsekvens skyldes i stor grad hvordan variantene berører disse to miljøene. Begge varianter har middels til stor negativ konsekvens for Holmenområdet (kulturmiljø 30). Linjene unngår i stor grad direkte konflikt, og vurderes derfor ikke til mer enn middels negativt omfang, men miljøets verdi er utslagsgivende for konsekvens. Variantene berører ødegårdsmiljøet vest for Vikeså på ulikt vis (kulturmiljø 33). Variant V3a har begrenset direkte konflikt med kulturminner, men har nærføring til kulturminnelokaliteter innenfor miljøet, og bryter sammenhengen mellom dem. Variant V3b medfører derimot en liten forbedring for disse anleggene ved at trafikken flyttes lenger unna. Varianten har likevel middels negativ konsekvens samlet, på grunn av virkningene for Holmen. Oppsummert vurderes variant V3b som best for kulturmiljø siden den medfører negativ konsekvens for ett av to verdifullt miljø, mens variant V3a medfører negativ konsekvens for to verdifulle miljø. Nummerering av delområder i tabellen under viser til verdikartet i Figur 4 6. Tabell 4 6. Konsekvensvurdering kulturminner og kulturmiljø i variantområde V3 Oksafjell Kydland. Delområdnr. Navn på kulturminneområde V3a Vikeså V3b Litle Svela 30 Holmen / / 31 Vikeså området / 32 Steinalder boplasser ved Svelavatnet 0 33 Uadal til Vikeså / 0/+ 34 Buevatn til Uadalsvatn Samlet vurdering / Rangering 2 1 Side 27 av 35

29 Naturressurser Avgrensning og metode Håndbok V712 definerer naturressurser som jord, skog og andre utmarksareal, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt og vannforekomster, samt georessurser (berggrunn og mineraler). Vurdering av konsekvensene for disse ressursene sees i et samfunnsmessig ressursperspektiv. Det innebærer at privatøkonomisk utnyttelse av ressursene ikke inngår. Eksempelvis behandles landbruk som næring under temaet lokale og regionale virkninger [28]. I fagrapport om naturresurser [6] er forutsetninger og metode for konsekvensvurdering av naturressurser nærmer omtalt. Verdier Utredningskorridoren krysser områdene Gjedrem Tengesdal og Sveladalen som er to viktige sammenhengende landbruksområder i Bjerkreim kommune. Områdene har store areal med fulldyrka mark i dalbunnen med god arrondering og som ligger i god driftsmessig sammenheng med viktige innmarksbeiter i randsonene. Innmarksbeitene er godt dekket med driftsveger, slik at de kan drives rasjonelt og gir høy produksjon. Figur 4 7. Verdikart for naturressurser i variantområde V3 Oksafjell Kydland. Konsekvenser Variantene har like konsekvenser i starten og slutten av variantområdet. På Holmen er det små nyanser mellom variantene og i Sveladalen sør for Vikeså utjevnes konsekvensene selv om variant V3b går i tunnel, fordi den krysser en mer verdifull del av arealet enn V3a. Det er i Sveladalen og på Storrsheia langs Uadalsvatn at ulikhetene mellom variantene komme fram. V3a har en kryssing av Sveladalen nærmest Vikeså som gir større negative konsekvenser og større arealbeslag av dyrka mark enn V3b som krysser på oppe i Sveladalen. På Storrsheia langs Uadalsvatn er det motsatt, der V3a følger dagens E39 og ikke tilfører vesentlig ny barriere. V3b gir en helt ny barriere og beslag av Side 28 av 35

30 dyrka mark gjennom et sammenhengende jordbruksområde som strekker seg vestover mot utmarken. Variant V3b krysser en forekomst av grusressurser med middels verdi på Litle Svela. Ut over dette er ikke grus og pukkressurser berørt i særlig grad Variantene krysser noen grunnvannsressurser som er lokalisert i områder med dyrka mark. Det er noen få borehull innenfor korridoren og forholdet til disse må avklares i prosjekteringsfasen. I Runaskaret (Snøsvatnet) er det et nedbørsfelt til vannforsyning, men veglinjene krysser nedstrøms vannkilden og antas ikke å ha konsekvenser for vannkilden. Oppsummert er det ikke registrert geo og vannressurser som har betydning for konsekvensvurderingene i dette variantområdet. Det er forholdet til landbruksressursene som gir utslag i konsekvensvurderingene og variantene rangeres likt. Områdenummereringen i tabellen under viser til verdikartet i Figur 4 7. Tabell 4 7. Konsekvensvurdering naturresurser i variantområde V3 Oksafjell Kydland. Delområdnr. Navn på delområde V3a Vikeså V3b Litle Svela B2 Gjerdrem Tengesdal B4 Svelalia B5 Sveladalen / B9 Storrsheia / B10 Runaskaret B11 Bue Sum / / Rangering 1 1 Arealbeslaget er beregnet fra skråningsfot og skjæringstopp for veglinja, det er ingen påslag utenfor dette og det som er vist i tabellen under er et minimumsbeslag. Arealene inkluderer også arealbeslag for kryss, sideanlegg og planlagte tilførselsveier. Det er liten forskjell i arealbeslaget mellom de to variantene. Variant V3a tar noe mer fulldyrka eller dyrkbar mark, innmarksbeite og skog på den delen av strekningen der Variant V3b går i tunnel. Beslaget av fulldyrka mark er likt mellom variantene, men kommer på ulike steder. Variant V3a tar mest fulldyrka mark på Litle Svela, mens det på V3b er fordelt mer likt mellom områdene Holmen, Litle Svela og Storrsheia. Tabell 4 8. Oversikt over beslag i daa av dyrket jord, innmarksbeite og skogressurser. Varianter Fulldyrka mark Innmarksbeite Skog Dyrkbar mark V3a Vikeså V3b Litle Svela Side 29 av 35

31 4.5 Samfunnssikkerhet (Risiko og sårbarhet) Det er gjort en overordnet vurdering av forskjeller i samfunnssikkerhet mellom variantene. Den valgte varianten vil som nevnt inngå i en grundigere vurdering av samfunnssikkerhet som del av samlet korridor for hele strekningen mellom Lyngdal vest og Ålgård [10]. Her vurderes forskjeller i sårbarhet mellom variantene. Det er forskjell mellom variantene i antall tunneler og overgangssoner. Variant V3b har to tunneler og fire overgangssoner, mens variant V3a via Vikeså er planlagt med en tunnel. Samlet tunnellengden i variant V3b er ca. det dobbelte av variant V3a. Kombinert med flere tunneler medfører også dette flere overgangssoner mellom veg i dagsone og tunnel som gjør at det er noe mindre risiko knyttet til variant V3a via Vikeså. Sårbarheten for naturfarer og klima er større for variant V3a fordi den har lengre strekning i dagsone og vil påvirkes mer av naturfarer. Det er skredfare og flomfare ved begge alternativer. Nordlig tunnelpåhugg på tunnel i sør i variant V3b er i aktsomhetsområde for snøskred og jord og flomskred. Det er gjort vurderinger av hvor høyt over bakken veg og bru må ligge for å ikke være sårbar for flom [13], og det er forutsatt at det tas hensyn til dette ved bygging av ny veg. Begge varianter kommer nær eller i umiddelbar nærhet til vannkraftverk og høyspentlinjer. Variant V3b har høyspent over tunnel og ved påhugg, mens V3a har konflikt med høyspent i dagsone. Det skilles ikke mellom variantene på dette. Variantene gir lik framkommelighet via kryss på Bue og via Holmen ved Vikeså. Fremkommeligheten i V3b kan bli hindret fra en side dersom det skjer hendelse i en tunnel på en delstrekning, men utrykningstiden er noenlunde lik for begge varianter. For omkjøring i driftsfasen vurderes alternativene likt, mens under anleggsfasen er V3a i større grad tilknyttet eksisterende E39, og V3b vurderes derfor som noe mer robust under anleggsfasen når eksisterende E39 i større grad kan benyttes. Det er små forskjeller i samfunnssikkerhet mellom variantene, og de forskjellene som er identifisert er marginale og gir ikke grunnlag for å rangere nivået på samfunnssikkerhet mellom dem. Tabell 4 9. Rangering samfunnssikkerhet. Tema V3a Vikeså V3b Litle Svela Tunneler og overgangssoner 1 2 Naturfarer og klima 2 1 Nærhet eller i konflikt med infrastruktur 1 1 Framkommelighet for utrykningstid 1 1 Omkjøringsmulighet i driftsfase 1 1 Omkjøringsmulighet i anleggsfase 2 1 Samlet rangering 1 1 Side 30 av 35

32 4.6 Lokale og regionale virkninger Lokale og regionale virkninger omfatter hvordan endringer i transportvilkår og tilgjengelighet kan endre vilkårene for lokalt næringsliv, arbeidsmarked, sysselsetting samt endringer i arealbruk som ikke fanges opp i analysen av prissatte og ikke prissatte konsekvenser. Dette gjelder bl.a. hvordan ny og bedre veg kan føre til endring i pendlingsmønster, utvidelse av arbeidsmarkedene og endring av vilkår for lokalt næringsliv og sysselsetting. I tillegg inngår vurderinger hvordan tilgjengelighetsforbedringer eller endrede forutsetninger for å utnytte arealer kan gi nye muligheter eller begrensninger for befolkning og næringsliv lokalt og regionalt. Dette er behandlet i fagrapporten «Andre samfunnsmessige virkninger E39 Lyngdal vest Ålgård» [28][29]. De to variantene forbi Vikeså har samme kryssplassering og dermed samme virkning for næringsliv og næringsutvikling i området. Vikeså kan likevel bli mindre attraktivt for næringsutvikling når vegen går utenom og stedet ikke er synlig fra hovedvegen. Kryss sør for Vikeså ved Holmen og ved Bue, med god kontakt til ny hovedveg, kan kompensere for noe mindre synlighet og attraktivitet dersom vegen legges utenom Vikeså. Vikeså har høy bostedsattraktivitet og kan utvikles til et attraktivt boligområde som i større grad kan bli en del av arbeidsmarkedet i Stavangerregionen når reiseavstanden kortes ned. I arealdelen til kommuneplanen for Bjerkreim [1] er det lagt ut areal for boligformål nordvest for Svelavatnet. Vikesås attraktivitet som bosted kan opprettholdes ved variant V3b når ny E39 legges lenger borte fra eksisterende og planlagte boligområder. Dette kan også bidra til å øke verdien på boligtomtene i Vikeså. Ny E39 i dagen forbi Vikeså med økt trafikk, kan bidra til å redusere bostedsattraktiviteten, skjønt avstanden til ny veg er større enn dagens. Når kryssplasseringen er den samme for de to variantene og når daglinjen forbi Vikeså trekkes lenger vekk fra bolig og næringsområdene enn dagens veg, vil forskjellen i den samlede effekten for lokale og regionale virkninger mellom de to variantene være marginal. Variant V3b vil like vel være noe bedre ved at den gir bedre bostedsattraktivitet og kan bidra til økt etterspørsel etter boligtomter. Figur 4 8. Vikeså sentrum. Ny E39 etter variant V3a ligger i lia til vestre i bildet, opp Sveladalen og krysser fv. 102 Heiavegen ca 700 meter fra krysset med dagens E39. (Foto: Kjell Inge Søreide.) Side 31 av 35