Avgjørelse i klagesak Semsvannet landskapsvernområde - avslag på søknad om oppføring av bygg

Transkript

1 SG Arkitektur Hvervenmoveien HØNEFOSS Trondheim, Deres ref.: 2984 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/2876 Saksbehandler: Tone Standal Eriksen Avgjørelse i klagesak Semsvannet landskapsvernområde - avslag på søknad om oppføring av bygg Miljødirektoratet opprettholder Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt vedtak, hvor det ble gitt avslag på søknad om oppføre et bygg på eksisterende fundament. Direktoratet har i sin avgjørelse lagt stor vekt på hensynet til samlet belastning og å unngå en bit for bit nedbygging av området. Klager gis ikke medhold. Vi viser til klagen fra dere 21. februar Klagesaken ble oversendt til Miljødirektoratet fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus (Fylkesmannen) ved brev 10. mars Vi har senere mottatt følgende tilleggskommentarer fra dere: Brev 5. april Oversendt direktoratet ved Fylkesmannens e-post 8. mai Brev 21. juni Oversendt direktoratet ved Fylkesmannens e-post 26. juni 2017 E-post 8. september 2017 Fylkesmannen har kommentert deres tilleggsmerknader i e-poster datert 16. juni, 26. juni og 13. september Vi viser også til befaring 21. august, hvor representanter for NaKuHel, SG arkitektur, Asker kommune, Fylkesmannen og direktoratet var representert. Det ble utarbeidet et referat fra befaringen. Sakens bakgrunn Asker kommune ba i brev 21. november 2016 Fylkesmannen om uttalelse til søknad datert 3. november fra NaKuHel Asker om bygging innenfor Semsvannet LVO. Fylkesmannen behandlet henvendelsen som en søknad om dispensasjon fra verneforskriften. Søknaden gjelder gjenreising av en revet overbygning på eksisterende fundamenter/grunnmur. Fundamentene er etter et drivhus som ble revet før området ble vernet. Formen på den nye overbygningen er identisk med den opprinnelige formen. Arealet er ca. 120 kvm. Bygget skal føres opp i forlengelse av eksisterende bygning. Det nye bygget skal brukes som et aktivitetsbygg med undervisning og formidling. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 Fylkesmannen avslo i vedtak 30. januar 2017 søknaden. Tiltakshaver er stiftelsen NaKuHel Asker. Vedtaket ble påklaget på vegne av tiltakshaver av SG Arkitektur ved brev 21. februar Etter Fylkesmannens vurdering omfattes tiltaket ikke av noen av de spesifiserte dispensasjonshjemlene i verneforskriften. Søknaden ble derfor behandlet etter den generelle dispensasjonshjemmelen i naturmangfoldloven 48. Fylkesmannen opplyste i vedtaket at tiltaket planlegges i en sentral og viktig del av verneområdet i tilknytning til bygningsmiljøet på Sem. Fylkesmannen vurderte at konsekvensene av tiltaket vil være at området vil fremstå som ytterligere bebygget og at landskapsverdiene endres. Fylkesmannen mente at et nytt bygg i henhold til søknaden vil kunne endre landskapets egenart vesentlig for denne delen av verneområdet. I følge Fylkesmannen er det ingen registrerte naturverdier der bygget er planlagt. Vi siterer fra Fylkesmannens vedtak: "Fylkesmannen arbeider for tiden med en forvaltningsplan for Semsvannet landskapsvernområde. Et viktig tema i planen blir en helhetlig forvaltning og vurdering av summen av ulike tiltak det søkes om i området. Fylkesmannen har mottatt svært mange søknader om dispensasjoner i landskapsvernområdet og den samlede belastningen vurderes å være høy, jf. nml 10. Fylkesmannen mener av den grunn at det er nødvendig å være restriktiv når det gjelder nye store byggetiltak i verneområdet. Et stort tilbygg på over 100m 2 i en viktig del av verneområdet vil øke den samlede belastningen, jf. nml 10. En dispensasjon til et slikt tiltak vil også kunne skape presedens for lignende saker som igjen vil øke den samlede belastingen i området. Tiltaket er tilstrekkelig beskrevet i søknaden. Den samlede belastingen i Semsvannet landskapsvernområde har økt betraktelig den siste tiden på grunn av høyt press på området i form av mange ulike tiltak og ønsker for bruk. Fylkesmannen er derfor restriktiv ovenfor nye store byggetiltak slik det søkes om. Fylkesmannen vurderer at den nye bygningsmassen slik den fremstår i søknaden vil medføre vesentlig endringer av landskapsverdiene i området, " Akershus fylkeskommune, har som kulturminnemyndighet, uttalt følgende i brev 3. januar 2017 til Asker kommune: "Ut fra hensynet til kulturminneverdiene i området anser vi tiltaket som akseptabelt, da det ikke ser ut til å bli ruvende i landskapet, og det blir utformet på grunnlag av veksthus som tidligere har stått her. Vi vil likevel minne om at farger og materialbruk har betydning for hvordan bygningen framstår i miljøet, og oppfordrer derfor til at slike valg blir vurdert nøye med tanke på helheten i bygningsmiljøet og landskapet." Fylkeskommunen opplyser at bygningen ikke er av de bygningene i området som er fredet etter forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske bygninger. Fylkesmannen vedtak ble påklaget. Fylkesmannen opprettholdt sitt vedtak og oversendte klagesaken til Miljødirektoratet for endelig behandling. 2

3 Klagers anførsler Dere er grunnleggende uenig i Fylkesmannens vurdering om at tiltaket "vil kunne endre landskapets egenart vesentlig for denne delen av landskapsvernområdet". Dette begrunnes slik: Tiltaket inngår i en helhetlig plan for gjenreisning av bygningsmiljøet og det opprinnelige Drivhuset fra Statens småbrukslærerskole, som var sentral i kulturmiljøet på Sem. Skolen knyttet båndene mellom landbruk og kulturlandskap. I Drivhusområdet videreføres landbruk med grønnsaksproduksjon på friland og i veksthus. Med gjenreist bygg suppleres dette til en kulturarena for aktiviteter og holdningsskapende læring i naturbruk for barn og voksne Tiltaket er ikke nytt bygg i miljøet. Det skal gjenreises på grunnmurene fra et revet bygg, utført i samme form og størrelse. Det tidligere bygget ble revet i 1980-årene. Gjenoppbyggingen vil ikke medføre terrenginngrep, og vil gi lavt bygg som naturlig fyller de tomme murene fra denne delen av Drivhuset, uten å fremstå som nytt og dominerende. Bygget ligger skjermet i sydøstre hjørnet av landskapsvernområdet, nedenfor en åsrygg, som rent visuelt skiller tiltaket fra det sentrale landskapsvernområdet og er uten innsyn til Semsvannet. Tiltaket ligger nær knyttet boligbebyggelse utenfor landskapsvernområdet og har egen adkomst. Tiltaket fremstår som et spesialtilfelle som vanskelig kan skape presedens for andre tiltak. Klager er ikke kjent med at det er søkt om andre tiltak i Drivhusområdet. Tiltaket er viktig i arbeidet med naturbruk og landskapsvern, og vil gjenskape kulturmiljøet i området til en helhet som ivaretar verneformålet og komplementere landskapets egenart og karakter. Det følger av naturmangfoldloven 14 og 36 at de samfunnsmessige konsekvensene av tiltaket også skal hensynstas. Tiltaket vil bidra til realisering av flere ulike samfunnsnyttige formål, og ingen av dem er vektlagt i fylkesmannens vurdering. Naturmangfoldloven 36 fastsetter at pågående virksomhet kan fortsette og utvikles innenfor rammen av første punktum, og dette er en gjenreising av tidligere bygg og en videreføring av tidligere virksomhet fra Statens småbrukslærerskole. Tiltaket skiller seg derfor vesentlig fra andre private tiltak om oppføring av garasjer, tilbygg eller lignende. Det opplyses at Akershus fylkeskommune har godkjent tiltaket. Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen opplyser at de ikke har godkjent en helhetlig plan for bygningsmiljøet på Sem og at alle tiltak som er i strid med verneforskriften må behandles som dispensasjonssøknader. Tiltaket er etter Fylkesmannens syn å anse som nytt bygg i området. Fylkesmannen opplyser at de den senere tid har mottatt en rekke dispensasjonssøknader i verneområdet. I nærområdet på Sem er det blant annet søkt om dispensasjon for tilbygg til to eneboliger, tilbygg til uthus, rehabilitering av Vevstua på Øvre Sem, nytt avfallsanlegg, steinskulptur og utebase for friluftsliv. Det påpekes av verneområdet er under press og at området på Sem ikke er noe unntak. Etter Fylkesmannens syn vil tiltaket medføre at landskapet vil fremstå ytterligere nedbygget, og dermed endre landskapets egenart. 3

4 Det opplyses at et utkast til forvaltningsplan vil bli sendt på høring i løpet av Et viktig tema i planen vil være helhetlig forvaltning og vurdering av den samlede belastningen av ulike tiltak i området. Planens funksjon er også å bidra til bevisstgjøring rundt vernet og naturverdiene her. Fylkesmannen mener det er viktig med en restriktiv dispensasjonspraksis for byggetiltak som ikke er en nødvendig del av landbruket. Fylkesmannen påpeker at fylkeskommunens brev ikke er en godkjenning, men en uttalelse om kulturminneverdiene i området. Fylkesmannen hevder at naturmangfoldloven 14 rettslig sett ikke sier mer enn det som uten videre gjelder ved utøvelse av forvaltningsskjønn, og at det må ganske tungtveiende samfunnsinteresser til for å hindre vedtak som tilgodeser naturmangfoldet. Fylkesmannen viser her til Backer, Naturmangfoldloven, kommentarutgave Fylkesmannen uttaler videre at denne saken ikke gjelder vesentlig samfunnsinteresser, og dermed ikke faller inn under alternativet for dette i dispensasjonshjemmelen i naturmangfoldloven 48. Fylkesmannen uttaler at naturmangfoldloven 36 annet ledd setter rammene for rådighetsreguleringene i et landskapsvernområde. Fylkesmannen vurderer at tiltaket ikke er et tiltak som er et nødvendig ledd i en pågående landbruksvirksomhet, og at tiltaket ikke faller inn under unntaksbestemmelsen for oppføring eller tilbygg til bygninger i verneforskriften 3 annet ledd nummer 2. Fylkesmannen la til grunn at tiltaket er å anse som et nytt bygg i området. Det lå tidligere et drivhus der nytt bygg nå ønskes plassert. Det er kun deler av grunnmuren som står igjen etter det tidligere drivhuset. Omsøkte tiltak er ikke et drivhus, men et aktivitetsbygg som blant annet skal brukes til undervisning, NaKuHel sine ansatte og frivillige, arena for Seminaden og utleieformål. Det planlegges for en bygningsmasse med en helt annen funksjon enn et drivhus. Tilleggsmerknader fra klager og Fylkesmannen I tilleggsmerknadene fra klager opplyses det at det er en misforståelse at kun deler av eksisterende grunnmur står igjen. Dere opplyser at tiltaket er en gjenreising av en tidligere overbygning som skal plasseres på eksisterende fundamenter. Fundamentene er utført i armert betong, er i god stand og skal benyttes i sin helhet. Dette utgjør derfor allerede nedbygget grunn. Tiltaket krever verken nye grunnarbeider (utover drenering) eller at nye arealer bebygges. Dere hevder at dere gjenskaper noe som har vært, noe som er i tråd med bygningsvern og historisk dokumentasjon. Tidligere drivhusform beholdes, men med bruk av andre materialer. Det opplyses at dersom det har betydning å etterlikne drivhus, kan glass benyttes i større omfang. Når det gjelder samfunnsinteresser opplyser dere at det er nødvendig å ha innsikt i hva leietakerne har som oppgave i et avtalt samarbeid med kommunen. Det opplyses at innenfor rammen av Folkehelsearbeidet ivaretar NaKuHel og HelseFrem en salutogen virkemiddelbruk og kompetanseoppbygging for å forebygge og styrke helsen, som tilbud til alle aldre av befolkningen i Asker. Virkemiddelbruken skal bygge på natur- og kulturbruk som tilrettelegges gjennom frivillig arbeid. Derfor benyttes drivhushagen til landbruk/hagebruk, og drivhuset planlegges for undervisning med tilbud innen matkultur og matlaging basert på utstyr innredet i den andre delen av bygget. 4

5 Kompetanseoppbyggingen utvikles i nært samarbeid med Helsedirektoratet og Miljødirektoratet. NaKuHel ivaretar samtidig flere forvaltningsoppgaver i Semsvannområdet på vegne av Asker kommune. Dere hevder at dette er arbeider av vesentlig samfunnsinteresse. Dere opplyser videre at søknaden om "Utebase som friluftsliv" som nevnes i oversendelsen fra Fylkesmannen, gjelder en tidligere søknad om plassering langs Semsvannet, og som ble avslått. Denne aktiviteten blir nå ivaretatt i det omsøkte tiltaket med plassering i den øvre del av drivhushagen. Med denne plasseringen får friluftsbasen en skjermet beliggenhet med egen adkomst, sett i forhold til Semsvannet, med dets behov for landskapsvern i strand- og nærområdene. Det vises videre til formålsbestemmelsen i naturmangfoldloven 1, og det hevdes at det må foretas en konkret interesseavveining mellom bruk og vern. Det er deres oppfatning at Fylkesmannen har anvendt naturmangfoldloven og tilhørende forskrift uriktig når det legges til grunn at det omsøkte tiltaket vil kunne endre landskapets særpreg og karakter vesentlig. Dere bemerker videre at så vidt dere har kunnet bringe på det rene, så har Fylkesmannen tidligere gitt tillatelse til et privat tilbygg i umiddelbar nærhet. For private tiltak gjelder ikke de samme samfunnsmessige hensyn, og det hevdes at en slik forskjellsbehandling fremstår som urimelig og usaklig. Fylkesmannen beklager misforståelsen når det gjelder grunnmuren, men vurderer at dette ikke medfører endringer i det opprinnelige vedtaket. Saken dreier seg ifølge Fylkesmannen fortsatt om et nytt bygg med annet bruksformål enn det opprinnelig drivhuset. Dere påpeker at Fylkesmannen i sitt avslag betegner tiltaket dels som et stort tilbygg på over 100 kvm (rett tall er ifølge dere 120 kvm), dels som et nytt bygg. Etter deres vurdering er hverken tilbyggs- eller nybyggs-betegnelsen dekkende for det aktuelle tiltaket. Den korrekte betegnelsen er ifølge dere "Gjenreising av en revet overbygning på opprinnelig eksisterende fundamenter". Formen på det den nye overbygningen er identisk med den den opprinnelige formen. I tilleggskommentar fra dere påpekes det at formålet med tiltaket er undervisning og formidling, som er helt i tråd med opprinnelig bruk. Det hevdes at i en samfunnsutvikling vil også undervisning og formidling endre seg, hvilket i deres tilfelle har ført til endret materialvalg. Materialvalg påvirker utseende, men det gjentas at dersom glassoverbygging er et absolutt krav, så er dere villige til å diskutere dette. Fylkesmannen kommenterer at dette dreier seg om byggetekniske forhold som ikke er vesentlig for saken. Selv om det gjenreises et bygg som sto der før Semsvannet landskapsvernområde ble opprettet, er det fortsatt snakk om et nytt bygg i verneområdet. I siste tilleggskommentar fra dere opplyses det at det i søknaden som er sendt direktoratet, vises et nytt inngangsparti på nordsiden. Når dere har gått videre i arbeidet med den arkitektoniske utformingen av bygget, ser dere at dette tilbygget er uheldig og ikke ønskes realisert. Fylkesmannen har ingen kommentarer til denne endringen. 5

6 Lovgrunnlaget Semsvannet landskapsvernområde ble opprettet med hjemmel i naturvernloven av 1970 ved kongelig resolusjon 2. oktober Formålet med vernet er i henhold til verneforskriften 2 å bevare det egenartede og vakre natur- og kulturlandskapet rundt Semsvannet, med de geologiske, botaniske, og zoologiske og kulturhistoriske elementer som er med på å gi landskapet dets særpreg. I henhold til naturmangfoldloven 36 andre ledd, må det i et landskapsvernområde ikke settes i verk tiltak som alene eller sammen andre tiltak kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Pågående virksomhet kan fortsette og utvikles innenfor rammene av dette. Nye tiltak må tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på den samlede virkningen av tiltakene i området. I forskriften kan det gis bestemmelser om hva som alene eller sammen med andre tiltak kan endre landskapets art eller karakter vesentlig og om krav til landskapsmessig tilpassing. Bestemmelsen i 36 annet ledd gjelder også for verneområder som ble opprettet i medhold av den opphevede naturvernloven slik som Semsvannet landskapsvernområde ble, jf. naturmangfoldloven 77. I henhold til verneforskriften 3 første ledd nummer 1, er det ikke tillatt med inngrep som vesentlig kan endre naturmiljøet eller landskapets egenart, herunder oppføring av bygninger, bygging av veier og parkeringsplasser og planering av masse. Det er gjort unntak fra forbudsbestemmelsen blant annet for oppføring av bygninger som er nødvendig for drift og bosetning i landbruket. Byggetiltak etter dette unntaket skal arkitektonisk tilpasses stedlig byggeskikk og må godkjennes av forvaltningsmyndigheten, jf. verneforskriften 3 annet ledd nummer 2. Forvaltningsmyndigheten kan i henhold til verneforskriften 3 tredje ledd nummer 1, gi tillatelse til oppføring av bygninger, andre byggearbeider og tiltak etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. Tillatelser etter denne bestemmelsen bør i henhold til verneforskriften 5 gis på grunnlag av forvaltningsplan. Naturmangfoldloven 48 erstatter verneforskriften 4, jf. naturmangfoldloven 77. I henhold til denne dispensasjonshjemmelen kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra en verneforskrift dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, når sikkerhetsmessige unntak gjør det nødvendig eller hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det det nødvendig. Ved vurderingen skal det tas hensyn til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 i den grad de er relevante i saken. Miljødirektoratets vurdering Miljødirektoratet er klageinstans for vedtaket. Klageinstansen kan etter forvaltningsloven 34 prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Selv om det det opprinnelige drivhuset ble drevet av Statens småbrukslærerskole, og det nye bygget også skal brukes for opplæring/undervisning, kan det omsøkte tiltaket ikke anses som videreføring av småbrukslærerskolens virksomhet, jf. naturmangfoldloven 36. Skolevirksomheten i området er nedlagt, bygget skal ikke brukes som drivhus og virksomheten er ikke en skole slik småbrukslærerskolen var. 6

7 Det omsøkte tiltaket omfattes av inngreps/forbudsbestemmelsen i verneforskriften 3 nummer 1, og krever dispensasjon fra verneforskriften. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter viser til konkrete aktiviteter eller tiltak som forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til. Slike bestemmelser er ofte uttrykk for konkrete avveininger av bruker- eller eierinteresser i verneområdet. Vi er enige i Fylkesmannens vurdering av at verneforskriften ikke har spesifiserte dispensasjonshjemler som omfatter dette tiltaket, og at søknaden derfor må vurderes etter naturmangfoldloven 48. Det hevdes fra klager at tiltaket er av vesentlig samfunnsinteresse. Med vesentlig samfunnsinteresse i alternativ 3 i dispensasjonshjemmelen i naturmangfoldloven 48, menes tungtveiende hensyn av nasjonal betydning. Slike tiltak kan for eksempel være viktige kommunikasjonsanlegg som flyplasser, jernbaner eller større samferdselsprosjekter. Saker som har stor lokal interesse eller regional betydning er ikke tilstrekkelig som grunnlag for dispensasjon etter denne bestemmelsen. Hensynene som begrunner det aktuelle tiltaket er lokale, og er ikke av "vesentlige samfunnsinteresse" slik begrepet er brukt i naturmangfoldloven 48. Vi legger derfor til grunn at dispensasjonsbestemmelsen i alternativ 3 ikke kan anvendes i denne saken. Søknaden må derfor vurderes etter naturmangfoldloven 48 første ledd første alternativ, slik Fylkesmannen har gjort. Det er to vilkår som begge må være oppfylt for at det skal kunne gis dispensasjon etter første alternativ. For det første må tiltaket ikke stride mot vernevedtakets formål. Det andre vilkåret er at tiltaket ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Vilkårene i 48 er absolutte. Selv om vilkårene i 48 er oppfylt, så har ikke søker krav på dispensasjon. Om tillatelse skal gis eller ikke beror på forvaltningsmyndigheten/klageinstansens skjønn. Det er i forarbeidene til loven uttalt at denne dispensasjonsbestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Bestemmelsen gjelder i første rekke bagatellmessige inngrep eler forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søker sammenholdt med verneinteressene. I vurderingen av om tiltaket er i strid med verneformålet, er betydningen for verneformålet både på kort og lang sikt relevant. Kravet om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at adgangen til å gi dispensasjon er snever. Etter direktoratets vurdering vil det aktuelle tiltaket med sin utforming og plassering i seg selv ikke endre landskapets egenart/karakter/særpreg vesentlig. Klager hevder at det ved anvendelsen av verneforskriften må foretas en konkret interesseavveining mellom vern og bruk, og det vises til naturmangfoldloven 1 og 14. Naturmangfoldloven 14 første ledd sier ikke noe om hvilken vekt de ulike interessene skal ha. Verneområder opprettes etter en grundig saksbehandling, med blant annet høringer. I verneprosessen veies verneinteressene mot andre interesser. Resultatet man kommer fram til, nedfelles i verneforskriften. Andre interesser vil være relevante der forvaltingen har adgang til å gi dispensasjon og skal utøve et forvaltningsskjønn. I forarbeidene til dispensasjonshjemmelen i naturmangfoldloven 48, er det uttalt at bestemmelsen gir klar anvisning på at hensynet til verneverdiene skal være overordnet f.eks. næringsinteresser. I verneforskriften for Semsvannet landskapsvernområde er det gitt både direkte unntak og 7

8 dispensasjonshjemler for byggetiltak. Dette viser at byggevirksomhet ble vurdert på vernetidspunktet og at det ble foretatt en interesseavveining på denne type tiltak da. Tiltakshaver utøver frivillig arbeid som blant annet går ut på å formidle de verdiene vernet er ment å ivareta. Vi ser at tiltaket og det arbeidet tiltakshaver utøver ellers er positivt for lokalsamfunnet. Likevel mener vi at hensynet til verneformålet og verneverdiene må veie tyngre i denne saken. Når det gjelder merknader til presedensvirkninger, vil vi bemerke at man ved vurderingen av muligheten for presedens, må se på hele verneområdet ikke bare den delen av verneområdet som søknaden gjelder. Dere uttaler at det dette er et spesialtilfelle som neppe kan skape presedens. Forvaltningsmyndigheten opplyser at de får inn mange søknader om byggearbeider og fysiske tiltak. Selv om det ikke kommer tilsvarende søknader, er det ikke upåregnelig at det kommer flere søknader om byggearbeider som er begrunnet i behov som er positive i et samfunnsperspektiv. Da naturmangfoldloven 36 ble endret i 2013, presiserte departementet at hensikten med forslaget er at tiltak i landskapsvernområder ikke skal vurderes isolert, men også opp mot andre tiltak. Dette for å unngå en bit for bit reduksjon av verneverdiene som samlet sett gir en vesentlig endring i landskapets art og karakter. I henhold til det miljørettslige prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal man ved vurderingen av samlet belastning, se på samme type tiltak, andre tilsvarende tiltak, andre typer tiltak og andre påvirkningsfaktorer. Man skal også vurdere tidligere, nåværende og framtidige påvirkninger. Semsvannet er et pressområde, med mange eksisterende tiltak og påvirkninger, samtidig som området er under press for nye tiltak. For å unngå en bit for bit nedbygging av verneområdet, som samlet sett vil påvirke verneformålet, støtter direktoratet en restriktiv praksis for byggetiltak med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Når det gjelder påstanden om forskjellsbehandling, så har ikke vi gått inn i tidligere gitte dispensasjoner og vurdert disse. På generelt grunnlag vil vi bemerke at det ikke er usaklig forskjellsbehandling å stramme inn på praksis. Direktoratet har på bakgrunn av vurderingene ovenfor kommet til at det ikke bør gis dispensasjon til det omsøkte tiltaket. I avgjørelsen er det lagt stor vekt på at Semsvannet landskapsvernområde er et pressområde, at den samlede belastning er stor og at man må søke å unngå en bit for bit utbygging som kommer i konflikt med verneverdier og verneformål. Vedtak Miljødirektoratet opprettholder Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt vedtak 30. januar 2017, jf. forvaltningsloven 34 fjerde ledd. 8

9 Direktoratets vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Ivar Myklebust direktør naturavdelingen Knut Fossum seksjonsleder Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på Kopi til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO NaKuHel Asker kommune Postboks Asker 9