Formannskapet

Transkript

1 Formannskapet

2 Raskere endringer skjer og strammere kommuneøkonomi fremover! KS om utviklingstrekk 2

3 KS rapport 1/19 Kommunesektoren kan ikke regne med at skatteinngangen framover fortsetter å bli høyere enn anslagene i statsbudsjettene. Konjunkturoppgangen, om den fortsetter, kan også innebære utfordringer på andre områder enn økt rente. Rekruttering av arbeidskraft med passende kompetansen kan bli vanskeligere. Veksten i kommunesektorens inntekter kan også bli påvirket negativt dersom behov for å stimulere økonomien endres til behov for nedkjøling. Kommunenes mulighet for å påvirke egne inntektsrammer er og redusert som følge av innstrammingene i eiendomsskattereglene.

4 Strategiske prinsipper 1.Organisasjon, arbeidsprosesser og infrastruktur utvikles for effektiv kommunal tjenesteyting og bærekraftig økonomi. 2.Sterkt fokus på ledelse, samhandling og helhet for endringsdyktighet og utviklingsevne. 3.Et gjennomgående folkehelseperspektiv for at folk skal mestre eget liv. 4.Samhandling, helhet og kontinuitet i virkemidler for å skape trygge oppvekstvilkår. 5.Digitalisering og teknologibruk for framtidsrettet tjenesteutvikling. 6.Utvikling gjennom medvirkning og samskaping mellom aktører og ressurser. 4

5 Bakteppet ny ØP - Årsberetning Kvartalsraport 1/19 - Månedsrapport april - Bryte mønster - Budsjettstyring og incitamentstruktur - Riktig budsjettfordeling - Nye premisser i kommuneprop? - Nye datagrunnlag - Er noen av «rødtallene» koblet til feil budsjettnivå? 5

6 Utviklingen i 2018 og 2019 Konsolidering og satt ny kurs/driftsbane Reduksjon i årsverk - tempo Ikt-utgifter vokser - forutsigbarhet Oppdatering av investeringskost Vanskelig å bruke mer fra disp.fond Utvikling kostnadsdrivere

7 ØP : Strategi for endring i driftsbalansen 2% omstilling og bruk av dispfond til å «dra omstillingen ut i tid» ØP : Tilsvarer ca 90 årsverk, dersom alt skal tas i reduserte årsverk ØP : Utfordringene fortsetter (gamle bygg, effektiviseringskrav, aldrende befolkning osv) Lite drahjelp fra regnskap 2019 Byggene dyrere Eiendoms-skatt reduseres Økte avdrag Men også noen positive faktorer 7

8 Investeringene virker på driftsnivå Det blir nye tall, men hovedbildet er det samme: Investeringer vil fortrenge drift. Hvor mye tåler driften? 2% banen???? Merkostnader nye Vinne skole alene tar oss over 2% banen 8

9 Økninger i ny ØP : Høyere investeringskostnad - Bo og behandlingssenter - Vinne skole - Stiklestad skole - De andre skolene som ikke ble med i ØP Barnehager (strekke perioden) - Andre bygg Høyere avdrag Renter noe usikkert 9

10 ØP : Fellesfinansiering fordelt ØP: Alle på likt Ny ØP: Utvikle og tilpasse FORDELT Budsjettskjema 1B Budsjett Basis Fellesfinansiering fordelt Til fordeling fra skjema 1A Støttefunksjoner og fellestiltak Rådmann og politikk Fellesområder Kalkulatoriske avskrivninger/renter (motpost) Avsetning prissstigning Avsetning lønnsoppgjør Oppvekst Oppvekst felles Virksomhetsleder skole / SFO Barnehage Ressurssenter oppvekst Helse og velferd NAV Sosial- og flyktningetjenesten Hjemmetjenesten Institusjonstjenesten Bo- og dagtilbudstjenesten Samfunn Kulturturtjenesten Landbruk, miljø og arealforvaltning Teknisk drift Integrering og Mangfold Selvkost vann og avløp Selvkost byggsak Samfunn - 27 samarbeid Regnskap, innfordring og lønn - Verdal Geodata og oppmåling - Verdal IKT, Kemner, innkjøp og jus - Levanger Brann og feiervesen -Levanger Sum fordelt fellesfinansiering Mer/mindreforbruk BANEN i gjeldende ØP Fellesfinansieringen Egne inntekter Netto ramme BANEN i ny ØP Forlenges (2% pr år i 4 år er ikke nok) Omprioriteringer, hva er tåleevnen? Vise bruttotall Vise tjenester i stedet for ansvar Korrigere for behovsutvikling 10

11 «Alle skal ned og lite omprioritering» var prinsippet i ØP kan neste ØP bygge på dette? Høyere investeringskostnad Vinne skole + 3 mill ekstra årlig osv Stiklestad skole og VBB «Det er en rimelig lineær sammenheng mellom økning investeringsnivå og økte renter og avdrag. Vi kan anslå 3 mill i ekstra renter/avdrag for hver 60 mill i kostnadssprekk på bygg.» Inntektstap eiendomsskatt?? Merforbruk i startgropa i 2019? Vi kunne hatt god bruk for større overskudd i Men vi må se framover! 11

12 Kunnskapsgrunnlagene Demografi og oppgaver i endring. I hvor stor grad påvirker det prioriteringen mellom tjenestene i Verdal? Historikk har hatt tung vekt i fordelingen med noen unntak (nedleggelser). (Kanskje ok med lav endringstakt men passer det fremover?)

13 Figuren viser nasjonale tall Perioden «begynnende aldring»

14 Styringsdata som kan brukes i prioritering Kostraanalyse er satt i jobb Analyseverktøy Befolkningsfremskrivninger og behovsendringer Nedenfor er KS sin beregningsmodell Anslag endring i kommunens utgiftsbehov (i 1000 kroner) per tjenesteområde som følge av befolkningsendringer (endring fra ) Endring SUM utgiftsbehov per 1.1 Pleie- og omsorg Grunnskole Barnehage Sosial Kommunehelse Barnevern VERDAL

15

16 Framsikt beregner teoretisk handlingsrom ved å sammenligne med nivået i andre kommuner. Over vises handlingsrom beregnet som Verdal vs den laveste av sammenligningskommunene, og justert for utgiftsbehov. Gir handlingsrom / innsparingspotensiale på 1 % totalt for pleie og omsorg. Andre sammenligningsgrunnlag, eller ved ikke å justere for utgiftsbehovet, gir negative handlingsrom for pleie og omsorg. Store variasjoner innad mellom funksjoner. Viser fortsatt handlingsrom for funksjon 234 (Aktivisering og servicetjenester ovenfor eldre og personer m funksjonsnedsettelser), men negativt handlingsrom i Helse- og omsorgstjenester for hjemmeboende og for institusjonslokaler.

17 Utfordringer med omprioriteringer For liten prosesstid Tillit til styringsdata (nok data og gode nok data) «Brannslukning først» Tekniske endringer må gjennomføres og tar oppmerksomheten Løpende ubalanse tar oppmerksomheten (viktigst å tette båten før vi øser) Feil tidspunkt (valgkamp, ferie, for sent med nye fakta nå osv) Er vi modne for større omprioriteringer? Endringer smertefulle (noen må ned i budsjett, strukturer endres osv) Avveining endringsbehov mot behovet for forutsigbarhet i tjenesten. Omprioritering er helt ok når det går i vår/min favør Vanskelig å endre på tall i rådmannens forslag Konsekvensvurderinger Ikke synliggjort alternativer Rådmannens forslag bygger på «snittet av politikken» 17

18 Utviklingstrekk Normkrav Mye positivt i at det settes krav, men det skaper bindinger Mindre handlingsrom for omstilling = (mindre beløp pr år og da flere år) «Effektivitets-skvisen» blir hardere. Mindre penger «til overs» for motkonjunkturpolitikk, favoriserer «storproduksjon» Innstramming eiendomsskatt Sats, taksering. Anslag på at vi kan tape 8 mill kr pr år Ikke full kompensasjon for inntektstap (kom.prop) «Innstramming» avdragsbetaling Skal følge avskrivningene (avskrivning x gjeldsgrad) Investeringer i gjeldende ØP + overskridelser Årsberetningen beskriver tiltak for bedre anslag investeringskostnader 18

19 Enda bedre på indre sammenhenger /dimensjonering Fra årsberetningen 2017: «Det kan stilles spørsmål ved om dette (altså måten vi har saldert budsjetter gjennom sparing) over tid har medført en uheldig miks mellom lønnsutgifter og nødvendige støtteressurser til drift av stillingene. Ytterligere sparing på slike utgifter kan medføre at årsverk blir ineffektive som følge av at det ikke er nok støtteressurser til å utføre arbeidet effektivt og til å sikre nødvendig kompetanse. Eks: Lean i Molde kommune «De 7 variantene av sløsing» Færre og dyrere årsverk! Færre årsverk betyr ikke nødvendigvis at tjenester er kuttet! 19

20

21

22 Distriktstilskudd et år til Ikke innstramming ressurskrevende tjenester Redusert eiendomsskattesats kommer senere

23 Innlemming tilskudd Oppgavekorrigert inntekt kommer i tillegg til vekst Samme gjelder lønns og prisvekst etter anslag (deflator) Øremerkede tilskudd som fortsatt består

24 Lærernormen ikke lenger fullfinansiert

25 AAP og kompensasjon

26 Hva blir kronevirkningen av kom.prop? KS prognosemodell kommer i dag Neppe økning for Verdal i 2020 Lav inntektsvekst nasjonalt Ingen nyheter som tilsier store justeringer Forsiktighet i fht et stort intervall i vekstanslaget Nedgang i folketall 2018 Svikt i barnetall Vi har nå en flertallsregjering (ingen påplussinger før jul ) Vi får ta det som en positiv overraskelse om statsbudsjettet skulle vise at det likevel blir noen tillegg!!!

27 Valg for ny økonomiplan Følge endringsbanen fra ØP Utsetter da nødvendige tilpasninger for å kjøre «vårt tempo» Med eller uten store omprioriteringer Krever at vi har nok disp.fond underveis Vi kan sette opp foreløpige budsjettrammer før sommeren Kan bli vanskelig dersom stor grad av omprioritering Løpende tilpasning til fremtidens behov og inntektsrammer Raskere endring og raskere i posisjon for nye endringer Større endringer av eksisterende ØP. (tar hele høsten) Tøffere for driften Vente og se om det ordner seg / «vi vil men får det ikke til» Vegring er et dårlig alternativ! 27

28 Forventninger til rådmannen for ØP Er det året for store omprioriteringer? Eller strukturendringer Utredningsbehov (barnehagestruktur og økonomi allerede» i bestilling») Investering satt opp mot driftsbehov (tåleevnen, omstillingsevne) Gamle investeringsambisjoner videreføres inntil politikken ønsker noe annet. Ligge på fast kurs eller fokusere på nye behov og ny kurs. Taper kontinuitet (forklaringsmodeller gjelder ikke lenger osv) Vinner hurtigere tilpasninger Innsyn i detaljer og konsekvenser («tjenester som raseres».) I praksis vanskelig å skrive nøytralt om konsekvensen av mindre ressurser «Politikkens fotavtrykk» i budsjett/øp vedtaket For eksempel mer synlig i budsjettdok Steinkjer enn i Verdal Gode prosesser kan gi et dokument som politikken ikke trenger å endre så mye