Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Transkript

1 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Skjerstadfjorden vannområde Foto: Linnea Richter

2 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram (lenke til dokumentet Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 5) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet inneholder en oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for tiltak. Dokument er viktig i prosessen fram mot ny vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. Dokumentet er basert på tilgjengelige data og figurene er hentet fra Vann-Nett ut fra data på den dato som er angitt i figurteksten. Vann-nett oppdateres etter hvert som nye data kommer inn og man kan oppleve avvik fra verdiene som nå ligger inne. Figurene gjelder alle vannforekomster. Dokumentet er en oppsummering av tilgjengelige data og fakta. Derfor er dokumentet bare sendt til kommunene i vannområdet og regionrådet for å innhente kommentarer. Øvrig medvirkning vil bli ivaretatt i høringsperioden. Sign: Prosjektleder i Vannområde Linnea Maria Richter 3

4 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Det er nå viktig at kommunen går igjennom dokumentet å vurderer om utfordringene gjenspeiler virkeligheten. Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? (avsnitt 3 og 4). Finnes det data hos sektormyndigheter som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Kjenner du til lokal eller erfaringsbasert kunnskap som kan ha betydning? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det områder med grunnvannsforsyning i ditt nærområde eller kommune? Er det interesser og påvirkninger av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? Har du konkrete forslag til elver, innsjøer, strender, sjøområder ol. der du mener at det må settes strengere miljømål (avsnitt 5) Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt? Det vil være mulig å komme med innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter. Det blir også en ny høring av plandokumentene fra 1. juli

5 2.1. Vannområdet vårt Følgende kommuner ligger innenfor Skjerstadfjorden vannområde: Bodø kommune Fauske kommune Saltdal Kommune Beiarn Kommune Vannområdet berører kommunene Bodø, Fauske, Saltdal og Beiarn. Området strekker seg fra Saltfjellet og Junkerdalen i sør til Kjerringøy i nord, Sulitjelma i øst og Bodø og Bliksvær i vest. Dette vannområdet omfatter vassdrag som har sine utløp i Saltfjorden og Mistfjorden. Innenfor vannområdet bor det om lag mennesker. Befolkningen i vannområdet er konsentrert rundt byene/tettstedene Bodø, Fauske, Rognan, Røkland, Løpsmarka, Løding, Misvær, Straumsnes og Sulitjelma. Av de tre kommunene i vannområdet er det bare Bodø som har hatt økning i folketallet de ti siste årene. En framskrivning av befolkningsutviklingen viser at folkemengden i dette vannområde vil øke i tiden frem til Dette skyldes i hovedsak befolkningsvekst i Bodø, som er fylkeshovedstaden. Næringslivet i vannområdet er preget av tertiærnæringer. I Fauske kommune eksisterer det bergverksindustri og her ligger Sulitjelma som tidligere var et stort gruvested. I Saltdal finnes primært jord- og skogbruk. Ellers finnes det en rekke industribedrifter i vannområdet. Videre er akvakultur en viktig næring i området. Vannforekomster Vannforekomstene danner grunnenheten i vannforskriften, og inndeles i hensiktsmessige enheter basert på geografiske og hydrologiske kriterier. Overflatevann er i vannforskriften definert som alt ferskvann og sjøvann til en nautisk mil utenfor grunnlinja. For vassdragene er hovedinndelingen elver og bekkefelt og innsjøer. Kystområdene er delt inn i vannforekomster som havner og fjorder. Disse går under fellesbetegnelsen kystvann. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Elver og bekker er gjerne delt opp i flere små vannforekomster, mens kystvann gjerne er få store. En kystvannforekomst kan altså være veldig stor men telle som en, men en liten bekkestrekning også teller som en vannforekomst. 5

6 Tabell 1 Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-Nett 10. januar 2019 *Sterkt modifiserte vannforekomster. Se avsnitt 3.2 for mer forklaring Drikkevann i Skjerstadfjorden vannområde. Kilde vann-nett.no 6

7 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? I dette avsnittet presenterer vi tilgjengelige data fra vannområdet. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til datagrunnlaget, selv om det er gjennomført problemkartlegging i flere bekker og elver. Når vi vurderer hvordan det står til med vannet vårt, bruker vi ordet miljøtilstand. Det er en samlebetegnelse på tilstanden for livet i vannet (økologi), og hvor mye miljøgifter (kjemi) vannet inneholder. Les mer om hvordan vi vurderer miljøtilstand i innsjøer, elver og kystvann i dokumentet hovedutfordringer i Nordland og Jan Mayen vannregion. Miljømålet for naturlige vannforekomster av overflatevann er at tilstanden ikke skal forringes, og at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, og for grunnvann minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Det skal settes et miljømål for økologisk og kjemisk tilstand for alle vannforekomster. Dette innebærer at en vannforekomst må være tilstrekkelig inndelt, slik at en kan angi avstanden mellom dagens økologiske og kjemiske tilstand og miljømålene. En bør unngå en så fin inndeling at det vil medføre unødvendig administrativ belastning. Overflatevann er kystvann, brakkvann og elver og innsjøer (ikke grunnvann). En naturlig vannforekomst er ikke i vesentlig grad fysisk endret som følge av menneskelig virksomhet (se mer informasjon om sterk modifisert vannforekomst kap 3.2) Figur 3.1: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i Skjerstadfjorden vannområde. Kilde: Vann- Nett 10. januar Figur 3.1 viser fordeling av tilstandsklasser. Nær 84 % av vannforekomstene har god eller svært god tilstand. Det er ingen vannforekomst med svært dårlig tilstand. Under fanen faktark i Vannportalen.no finner man mer informasjon om påvirkninger og hvilke vannforekomster dette gjelder. Grunnlagsdataene viser at tilstandsklassene har lav pålitelighet. 7

8 Figur 3.2. Fordeling i prosent tilstand per vannkategori Skjerstadfjorden vannområde. Kilde: Vann- Nett 10. januar Figuren viser fordeling av økologisk tilstand for naturlige elver, innsjøer, kystvann og samlet fra svært dårlig til svært god. Figur 3.2 viser fordeling av tilstandsklasser for naturlig overflatevann. Det vil si at regulerte vassdrag og større havner ikke er med her. 80 % av elvene har god eller svært god tilstand mens 9 % har moderat og 4% dårlig tilstand. For innsjøer er 86 % av i god eller svært god tilstand mens 8 % har moderat og 1 % dårlig tilstand. For kyst har 93 % god eller svært god tilstand mens 7% har udefinert tilstand. Det er 2 kystvann der tilstanden ikke er definert. Under fanen faktark i vannportalen finner man mer informasjon om påvirkninger og hvilke vannforekomster dette gjelder. Grunnlagsdataene viser at tilstandsklassene har lav pålitelighet. Figur 3.3 Fordeling areal og lengde vannkategori i Skjerstadfjorden vannområde. Kilde: Vann-nett 10. januar Figur 3.3 viser fordeling av tilstandsklasser etter lengde og areal for naturlig overflatevann. Sterks modifiserte vannforekomster som regulerte vassdrag og større havner ikke er med her. Nær 96 % av elvestrekningene har god eller svært god tilstand. Det er 64 km elv med dårlig tilstand. For innsjøer er 83 % av arealet i god eller svært god tilstand, mens 15 % er moderat. For kyst har 5 km2 udefinert tilstand. Som vist i figur 3.2 gjelder dette 2 kystvann, men arealet blir for lite til å gi utslag i denne oversikten. For de øvrige er tilatanden god eller svært god. Under fanen faktark i vannportalen finner man mer informasjon om påvirkninger og hvilke vannforekomster dette gjelder. Grunnlagsdataene viser at tilstandsklassene har lav pålitelighet. 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet En Sterkt modifisert vannforekomst er en forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av 5 i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Eksempler er elver og innsjøer regulerte for vannkraftproduksjon eller drikkevannsforsyning, sterkt kanaliserte elver og bekker i bebygde områder, eller kystvannforekomster betydelig bebygd med båthavn og/eller annet infrastruktur. Med økologisk potensial menes mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vedlegg V i forskrift om rammer for vannforvaltningen. God økologiske potensial er den minste miljømål for kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster. I praksis betyr det at eksisterende tiltak og nye, realistiske tiltak danner grunnlaget for miljømålet. Veileder 01: Sterkt modifiserte vannforekomster gir en detaljert forklaring. I dette avsnittet går vi nærmere inn på de 46 vannforekomstene som er sterkt modifisert som følge av havneanlegg/havnetransport, vannkraft, fiskeri og akvakultur, Landbruk og Flomvern. 8

9 Figur 3.4: Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i Skjerstadfjorden vannområde. Kilde: Vann-nett 10. januar 2019 Figur 3.4 viser at nær 63 % av disse vannforekomstene har godt økologisk potensial. Her er det ikke nødvendig med tiltak for å gjøre forbedringer. Det er 2 % av vannforekomstene som har udefinert tilstand, mens nær 34 % har moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand. Figur 3.5 Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i Skjerstadfjorden vannområde. Kilde: Vann-nett 10. januar Figur 3.5 viser at 61 % av elvene og 86 % av innsjøene i vannforekomster som er definert som SMVF har god tilstand. Av elvene har 24 % dårlig eller svært dårlig tilstand. 1 kystforekomster har udefinert tilstand. Figur 3.6 Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i Skjerstadfjorden vannområde. Kilde: Vann-Nett 10. januar Figur 3.6 viser at 61 % av elvestrekningene og 88% av Innsjøene har godt potensial. Av elvene har 20% dårlig eller svært dårlig tilstand. 9

10 Kart 3.1. Økologisk tilstand eller potensial i Sør-Salten vannområdet ut fra registrerte data i vannnett. Kilde: Vann-nett 18. Januar

11 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand. Du kan lese litt mer om dette i Hovedutfordringer for vannregionen. Ber om tilbakemelding fra kommuner om de bruker grunnvann til vannforsyning. 3.4 Endringer i miljøtilstand Hovedårsak i endringer av miljøtilstand fra 2015 til 2018 er endringer i klassifiseringsmetodikken: der tilstand var antatt som lavere enn god er det nå behov for overvåkingsdata for en slik klassifisering. Dermed har flere vannforekomster som har tidligere vært beskrevet som lavere enn god endret tilstand til god uten at tiltak har vært gjennomført. Likevel er flere tiltak gjennomført og endret tilstand i riktig retning. Endringer i miljøtilstand fra 2015 og 2018 viser også at flere vannforekomster har fått definerte tilstand eller potensiale. Det er flere registrerte vannforekomster i 2015 enn i Påvirkninger fra oppdrettsnæring (eks. lakselus eller genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks), i vassdrag, er nå tatt i betraktning. Flere vannforekomster med anadrom fisk (sjøørret, sjørøye og laks) er nå registrert med lavere miljøtilstand enn før, og trenger nå tiltak. Det er vurderingen fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning som danner grunnlag for tilstandsklassifisering i vassdrag påvirket av oppdrettsnæring. Statens vegvesen har utbedret flere vandringshinder, Fylkesmannen har overvåkningsprogram i flere anadrome vassdrag og det er gjort problemkartlegging i flere bekker og elver i vannområdet. Effekten av fullførte tiltak vil ofte ta tid. Uavhengig av om det er et vellykket tiltak eller ikke vil naturen ofte bruke tid før vi kan dokumentere forandring. Det er derfor viktig med tiltaksovervåking etter tiltak, for å se effekten. Vanntype Elv og bekkefelt Innsjøer Kyst Grunnvann 7 7 Antall total Elv Ferskvann Kyst Økologisk tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Udefinert Tabell 3.1 Endring i økologisk tilstand i naturlige vannforekomster i prosent (%). Kilder:* Fra vannforvaltningsplanen, tall av ** Tall fra vann-nett Samlet sett kan det se ut til at miljøtilstanden har forbedret seg da en større andel av vannforekomstene er i kategorien svært god og god. Men det er betydelig færre udefinerte vannforekomster. Det er nok mange av disse som i dag er satt i god og svært god tilstand, så det er noe vanskelig å vurdere om tilstanden reelt er blitt bedre. Men det er også færre i moderat til svært dårlig tilstand, noe som tyder på at tilstanden er eller er vurdert til å være bedre i dag. 11

12 4. Påvirkninger i vannområdet I høringer ønsker vi tilbakemeldinger på om beskrevet påvirkninger i vannområde er gjenkjennelig og særlig bli opplyst om nye påvirkninger som tidligere ikke har blitt fanget eller uriktig klassifisert. Informasjon om oppdaget påvirkninger for enhver vannforekomst er tilgjengelig i vann-nett.no 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De 10 største påvirkningene er vist for Skjerstadfjorden vannområde. Figur 4.1: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i Skjerstadfjorden vannområde. Kilde: Vann-nett 10. januar Figuren viser antall vannforekomster med ulike påvirkninger. Den viser ikke arealet som berøres av påvirkningene. Figuren 4.1 viser antall vannforekomster med de ulike påvirkningene. Omfanget fordelt på det påvirkede vannarealet er ikke tatt i betraktning i denne grafen. Det finnes mange elver og små bekker påvirket av jordbruk hvor påvirkning er registrert for hver av disse, noe som kan gir inntrykk av at jordbruk er en stor utfordring for vannområde, til tross for at tiltakene innenfor jordbruk er enkelt å få på plass. Gruvedrift påvirker også flere vannforekomster i stor grad. Som nevnt tidligere er det flest antall vannforekomster som blir påvirket av vannkraft, dette betyr ikke at vannkraft påvirker mest vannareal, da en vannforekomst kan ha svært forskjellige størrelser. Et ønske fra flere kommuner i vannområdet er at det blir laget nye figurer som framstiller påvirkningsgrad og påvirkningsgruppe på ulike vanntyper. Generalisering av alle vann-typer som vi ser i figur 4.1, mener flere kommuner er å ikke framstille et realistisk bilde av situasjon i vannområdet, de ønsker og mener det vil være mer pålitelig hvis vann-typene er delt hver for seg, samt at det blir kommentert hvor mye vannareal som bli påvirket. 12

13 Figur 4.2 Vannforekomster som i stor grad er påvirket av Vannkraft. Kilde: Vannportalen, Figur 4.2 viser de 35 vannforekomstene der vurderingen er stor påvirkning fra vannkraft. Lignende data kan fremskaffes for alle påvirkninger gjennom følgende fremgangsmåte. Gå inn på velg fakta ark og deretter vannområde i rullgardin til venstre. Velg vannregion Nordland og vannområde Skjerstadfjorden og rull ned til påvirkning, Alle. Ved å trykke på tall først i diagrammet får man frem navn på vannforekomster med ulik påvirkning. Ved å trykke på vannforekomst-id og navn kommer man inn på registrerte data, planlagte tiltak etc. Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig: Figur 4.3 Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i Skjerstadfjorden vannområde. Kilde: Vann-nett 10. januar Figur 4.3 viser at nær 33 % av vannforekomstene har inntil 2 registrerte påvirkninger. 13

14 Påvirkninger i vannområdet Det største registrerte påvirkning i vannområdet er vannkraft. De fleste store vannkraftverkene har fått konsesjon mellom 1950 og 1980 tallet og miljøvilkårene er fra samme periode. Svært få av dem har pålegg om minste vannføring i manøvreringsreglement. Dvs. at anleggseier har rett til å holde vassdraget nedenfor damanleggene tørrlagt. I forrige plan periode ble det foreslått tiltak- minste vannføring for de fleste av regulerte vassdrag for å sikre en balanse mellom energi produksjon og akvatiske økosystemene. Dette tiltaket ble konsekvent avvist for godkjenning av KLD ettersom den ble vurdert til å gå vesentlig utover bruken. Vi har foreløpig ikke mottatt signaler for at dette skal endres i neste plan periode. Ifølge vassdragsreguleringsloven 9 kan revisjon av konsesjons miljøvilkår tas opp av alminnelig mellom 30 og 50 år (avhengig av konsesjonstype) etter at konsesjonen ble gitt. Alle konsesjoner kan uansett revideres etter 19 juni kart 4.1Vannforekomster som er sterkt påvirket av vannkraft 14

15 Påvirkning vannkraft Her er et utdrag av vannforekomster som er sterkt påvirket av vannkraft: Saltdals-vassdraget, Ytre Tverrelva, sideelv til Saltdalsvassdraget. Varierende vannføring og fysiske inngrep har redusert produksjonen av sjøørret og laks i Ytre Tverrelva i betydelig grad. Det er et ønske om tiltak med miljøbasert minstevannføring/driftsvannføring inkl. restriksjoner på hurtige vannføringsendringer. Dette kombinert med biotoptiltak. Valnesfjord-vassdraget, Helskaråga munner ut på østsida av Valnesfjordvatnet. Redusert vannføring i Helskaråga antas å ha betydelig negativ effekt på elvemuslingen og sjøørret/ørret som fungerer som vert for muslinglarvene. Heggemoelva Elva har fått sterkt redusert vannføring og er tørrlagt store deler av året pga. regulering av Heggmovatnet uten minstevannføring. Mølnelva nedre Vannuttak fører i enkelte nedbørfattige perioder til tørrlegging av elva nedstrøms. Ved stor vannføring kan anadrom fisk vandre ca. 100 m opp i elva. Oldereidelva Elva har fått sterkt redusert vannføring. Det er 80 % fraført vann. Påvirkning fra gruvedrift Gruvedriften i Sulitjelma ble nedlagt i I årene etter har det pågått et tidkrevende oppryddingsarbeid og de siste tiltakene ble gjennomført i Tilførslene av kobber og sink til Langvann er redusert med ca 50 % sett i forhold til situasjonen i 1991 da gruvedriften opphørte og før tiltakene ble iverksatt. Til tross for at tilførselen er kraftig redusert er situasjonen i dag at flere vannforekomster med utløp fra Sulitjelmavassdraget er meget sterkt forurenset med kobber og markert forurenset med sink. Andre påvirkninger Sedimenter i Bodø havn er sterkt til meget sterkt forurenset av TBT. Både indre og ytre havn er generelt markert forurenset med PAH og markert til sterkt forurenset med benzo(a)pyren. Innholdet av olje i sedimentet er høyere i indre havn enn i ytre, og er også økende innover i havnebassenget. Jordbruk er neste største registrerte påvirkning for Skjerstadfjorden vannområde. Effekter av jordbruk på vassdragene er som ofte i form av høye næringssaltbelastning og høy tilførsel av sedimenter via erosjon. Effekten er avhengig av størrelsen på vannforekomsten, intensitet og driftsmetoder av landbruksaktivitet. 15

16 Når det gjelder spredt avløp og renseanlegg har Bodø, Fauske og Saltdal kommune planer om eller har startet med arbeidet. Bodø Kommune jobber med å få utarbeidet en lokal forskrift for sanitært avløpsvann i spredt bebyggelse. Hensikten med arbeidet er at alle spredt avløp på sikt skal føres til godkjent renseanlegg. Det er et ønske fra flere kommuner at det organiseres kurs i kartlegging av spredt avløp. Påvirkning fiskeri og akvakultur Det foreligger i dag 7 akvakulturlokaliteter for produksjon av anadrom laksefisk i Skjerstadfjorden som benyttes til matfisk og stamfiskproduksjon. 2 i Saltdal, 3 i Fauske og 2 i Bodø. Lokaliteten Kvalnesbukta benyttes i dag til oppdrett av tare. Det er tildelt 4 konsesjoner for matfisk og 2 konsesjoner for stamfisk. Dette fordelt på Wenberg Fiskeoppdrett AS, Edelfarm AS og Salten Stamfisk. Wenberg Fiskeoppdrett AS 2 Konsesjoner: 1736 tonn MTB [1] Edelfarm AS 2 Konsesjoner: 1736 tonn MTB Tildelt gjennom auksjon i 2018; 604 tonn MTB Salten Stamfisk AS 2 Konsesjoner: 1560 tonn MTB Skysselvika Leivsethammran (Fauske) Storvika (Bodø) Øksengård (Saltdal) Daumannsvika (Saltdal) Hundholmen (Fauske) Kvalnesbukta (Bodø) 2200 tonn MTB 3120 tonn MTB 3120 tonn MTB 3120 tonn MTB 3120 tonn MTB 1560 tonn MTB 1560 tonn MTB SUM: tonn MTB SUM: 6 Konsesjoner: 5636 tonn MTB En konsesjon er i utgangspunktet på 780 MTB. Disse er økt med henholdsvis 5% i 2015 og 6% i (pr. juni 2018). Sjøørretprosjektet i Skjerstadfjorden Sjøørretprosjektet er et samarbeid mellom Bodø, Fauske og Saltdal kommune. En del av prosjektet går på bl.a. kartlegging av vandringsmønsteret til sjøørret, samt lusetelling i fangstfelle i Botnvassdraget i Saltdal kommune. Resultatene fra prosjektet viser at sjøørreten fra Saltdal, Botn og fisk fra Sulitjelma ser ut til å foretrekke de ytre delene av Skjerstadfjorden og bruker hele fjordsystemet. Sjøørret fra Misvær ser ut til å være mer stasjonær og merket fisk fra denne elva forlot ikke Misværfjorden. Fisk som ble fanget i Fauske (Kosmovannet og i Straumen i Valnesfjorden) var stasjonære og vandret ikke ut fra området til Skjerstadjorden. Påvirkning fra akvakultur er nå blitt tatt i betraktning når gjeld påvirkning på laksefisk i elver og innsjøer. Likevel er det et ønske fra Kommunene i vannområdet at utslippene fra oppdrettsnæringen i Skjerstadfjorden vannområde kartlegges bedre. Dagens kunnskapsgrunnlag i vann-nett.no er vanskelig å bruke og vurderes som mangelfullt. Dagens kunnskapsgrunnlag skaper utfordring for å drive kunnskapsbasert forvaltning. Det er også en utfordring å framstille et realistisk bilde av situasjon basert på dagens kunnskapsgrunnlag. Kommunene i vannområdet har gitt innspill på at det bør settes fokus på kartlegging av omfanget av forurensning i fjorden, men også på kartlegging av tilstand for flere elver og ferskvanns forekomster. Det er gjort miljøundersøkelser med ØKOKYST Delprogram Norskehavet Nord som omfatter stasjoner i Skjerstadfjorden og Saltdalsfjorden. Den samlede tilstanden for de to vannforekomstene ble satt til "Moderat". Det foreligger ikke tidligere data fra noen av stasjonene i delprogrammet så 16

17 den foreløpige klassifiseringen har ikke et tilstrekkelig datagrunnlag i henhold til veileder, vannforekomstene står derfor fortsatt i kategori «god». 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for hvor når vi når miljømålene. Klima I de ytre delene av Skjerstadfjorden er det et typisk kystklima med kjølige og nedbørsrike somre og milde vintre, og med store variasjoner i nedbørsmengden. De indre delene av Skjerstadfjorden har et mer kontinentalt klima med kaldere vintre og varmere somre. Næringsutslipp fra akvakultur vil antagelig øke med en planlagt økning i biomasse produksjon på 52% på allerede eksisterende lokaliteter i skjerstadfjorden. 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Økt tilflytting til Bodø sentrumsområde fører til større belastning på vannforekomstene rundt sentrum. Samtidig skjer det en opprustning på flere avløpsanleggene i vannområdet. Utslipp fra landbruket i vannområdet kan regnes som på samme nivå som i Spredt avløp er den påvirkningen hvor det gjøres minst innsats. Dette har i første rekke sammenheng med at avløp fra tettbebyggelse må prioriteres ut fra kapasitetshensyn. Det er økt turisme og flere anløp av cruisebåter som medfører utfordringer knyttet til spredning av fremmede arter og smitte. 17

18 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse. Målene skal brukes til å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden til god økologisk god kjemisk tilstand i naturlige, og godt økologisk potensial i særskilt modifiserte vannforekomster. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur 5.1 fra Vann-Nett Portal, faktaark fra Skjerstadfjorden vannområde 10. januar Figur 5.1 viser at 91 % av de registrerte vannforekomstene vil nå god økologisk tilstand innen Dette gjelder 302 vannforekomster. For 19 vannforekomster er fristen for å oppnå miljømålene utsatt til planperioden på grunn av økonomiske eller tekniske årssaker. For de resterende 9 vannforekomstene er det definert mindre strenge miljømål. 18

19 5.1 Endringer i miljømål og unntak Arbeidet med vannforskriften er en kontinuerlig prosess. I denne prosessen er det gjentatte ganger påpekt at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Dette har medført at det i mange tilfelle er brukt skjønn for å vurdere tilstanden i vannforekomstene. Gjennomførte prøveuttak i utvalgte bekker og elver bekrefter i mange tilfeller at den vurderte tilstanden er riktig. I andre tilfeller er tilstanden bedre enn forventet. Dette endrer ikke miljømålene, men risikovurderingen og type tiltak. Når det gjelder påvirkning fra rømt laks og lakselus er det gjort nye vurderinger som nettopp er kommet inn i vann-nett. I noen tilfeller fører dette til at nye vannforekomster settes i risiko for ikke å nå miljømålene basert på faglig skjønn. Unntak etter 9 er brukt for flere kystvannsforekomster der avløp er et problem. Etter hvert som reviderte avløpsplaner er klare vil man få et mer realistisk bilde på gjennomføringsrate og kostnader. Utsettelse av tiltaksgjennomføring er brukt i relativt stort omfang på grunn av manglende verktøy, kapasitetsproblemer eller økonomiske hensyn. Arbeidet med å forbedre kunnskapsgrunnlaget er viktig for å få på plass realistiske tidsplaner og prioritering av tiltak. Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Strengere miljømål vil si at tilstanden eller potensialet i en vannforekomst skal være svært god. Dette er bedre enn det generelle miljømålet som er minimum god tilstand. Eksempler på viktige brukerinteresser som ble trukket fram forrige gang hovedutfordringer var på høring i hele landet i 2012/2013: Kan vi drikke vannet? Er det trygt å spise fisken som er fanget her? Er vannet rent nok til bruk i næringsmiddelindustrien? Er vannet egnet til fiskeoppdrett? Blir det fisk i elvene? Gir vannet oss mulighet til bading og rekreasjon? Har du konkrete forslag til elver, innsjøer, strender, sjøområder ol. i Skjerstadfjorden som du mener har særlig verdi. Dette kan for eksempel være: Fiskeplasser Hekkeområder Friluftslivsområder som badeplasser og kulper Spesielle naturforekomster : Gi en kort begrunnelse for dette og legg gjerne med bilde og kart. For å besvare flere av spørsmålene over har vi hentet informasjon fra Interkommunalt plansamarbeid for kommunedelplan for Skjerstadfjorden. Kommunedelplanen fastsetter rammer for bruk og vern i sjøområdene i kommunene Fauske, Bodø og Saltdal. 19

20 Natur- og rekreasjonsverdier Miljødirektoratets naturbase viser at det er registrert flere arter av nasjonal forvaltningsinteresse innenfor Skjerstadfjorden. Dette er arter som det særlig vil være viktige å ta hensyn til, for eksempel i planprosesser etter plan- og bygningsloven. Det finnes også verneområder og prioriterte naturtyper innenfor området. Artskart viser en rekke fuglearter som er sårbar, nær truet, sterkt truet eller kritisk truet. Dette er de tre kategoriene kritisk trua (CR), sterkt trua (EN) og sårbar (VU) i norsk rødliste for arter (Artsdatabanken). Det er ikke registrert utvalgte naturtyper i Skjerstadfjorden. Det er flere viktige naturtyper og naturreservat. Disse blir beskrevet i tabellen under. (Kilde Naturbase). Kommune Naturtype Beskrivelse Fauske Lakselvas utløp i Verdi B (viktig), Deltaområde Valnesfjordvatnet Valnesfjordvatnet Verdi B, Bløtbunnsområder i strandsonen Straumen i Valnesfjord (A og B) ulike naturtyper: Strandeng og strandsump, Ålegrassamfunn, bløtbunnsområde i strandsonen, samt leveområder for arter av særlig stor forvaltningsinteresser Mosnesbukta Verdi B, Bløtbunnsområder i strandsonen Klungsetvika Verdi B, Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet Klungsetvika Verdi A, Ålegrassamfunn Røvika Verdi B, Ålegrassamfunn Røvika Verdi A, Bløtbunnsområder i strandsonen Leira Verdi A, Bløtbunnsområder i strandsonen Vatnan Verdi A, Strandeng og strandsump Moleira Verdi A, Strandeng og strandsump Moen Verdi A, Bløtbunnsområder i strandsonen Saltdal Skansenøyra Bløtbunnsområder i strandsonen. Verdi B Vikleira Strandeng og strandsump Verdi B Skansenøyra Våtmark naturreservat Bodø Marint Verneområdet Saltstraumen (Svefjorden) verneområde Naturreservat Områdevern Ljønesøya Naturområde Misvær Arter av stor forvaltningsinteresser, viktig brakkvannsdelta og viktige friluftsinteresser Naturområde Skjerstad Naturområde Skjerstad omfatter grunne og delvis tørrfalte områder som er et viktig leveområde for fugler. I område er det også den viktige naturtypen ålegrassamfunn og er viktige områder for friluftsliv. Området er viktig for arter av stor og særlig stor nasjonal interesse. Ålegrassamfunn. Verdi A. Naturområde Mjønesosen. Naturområde Ljønes Bløtbunnsområder i strandsonen. Verdi A. Naturområde Mjønes Naturområde Mjønes Naturområde Mjønes Naturområder Misværfjorden Strandeng og strandsump Verdi A. Ålegressamfunn, Verdi B. Ålegressamfunn. Verdi B. Diverse ålegrassamfunn, Strandeng og strandsump og deltaområde i utløpet av Lakselva. 20

21 Kartutsnittet er hentet fra Miljøstatus.no og viser verdifulle naturregistreringer i og ved Skjerstadfjorden. I utsnittet vises bl.a. arter av særlig stor forvaltningsinteresse og viktige naturtyper. Arter av nasjonal forvaltningsinteresser Det finnes flere ulike arter av kategoriene særlig stor, og stor forvaltningsinteresse. Områder hvor det finnes slike arter er for eksempel Klungsetvika, Straumen i Valnesfjord, Ljønes og deltaområdene i Valnesfjord, Saltdalselva og Misvær. IBA-områder og andre viktige områder for fuglelivet Deler av Skjerstadfjorden er et Important Bird and Biodiversity Area (IBA). Arealene i IBA er totalt sett beskjedne, men kritisk viktig for store ansamlinger av fugler det meste av året. Det finnes noen få, men viktige IBA-områder i Skjerstadfjorden. Havområder ved Mjønes, Røvika og Klungset er med. Avgrensingene vises på kart under. I tillegg til IBA områder er det en del områder i fjorden som har viktige ornitologiske verdier. Det gjelder områder i Skjerstadfjorden som er viktig for fugler, men som ikke er inkludert i Skjerstadfjorden IBA: - Valnesfjorden (svært høy verdisetting) - Ljønes (høy verdisetting) - Nervatn (høy verdisetting) - Misvær (høy verdisetting) - Rognan (høy verdisetting) Verdier for områdene rundt Valnesfjorden er satt med vekt på gruntvannsområdene inkl. områdene tørrlagt ved fjære sjø ved Stokland og Stemland. På grunn av fugleforekomstene her er området besøkt relativt hyppig av ornitologer, og observasjoner lagt inn i registeringsverktøyet artsobservasjoner.no. 21

22 IBA-områder er avsatt med rød farge. Fritidsfiske og turistfiske I skjerstadfjorden foregår det et betydelig fritids- og turistfiske, både fra land og fra fritidsbåter. De mest attraktive fiskeslagene er sjøørett, laks, torsk, sei, hyse, steinbit og kveite. Fisket foregår i alle deler av fjorden, men den største aktiviteten foregår i de ytre delen av fjordsystemet. Anadrom laksefisk Elver som er laksefiskførende med bestander av laks og sjøørret, eller har gode gyteområder og gode oppvekstsvilkår for laks og sjøørret er beskrevet i tabellen under. Kommune Vassdrag Anadrom fisk Kommune Vassdrag Anadrome bestander Saltdal Saltdalsvassdraget Laks, sjøørret, sjørøye Saltdal Botnvassdraget Sjøørret, sjørøye Saltdal Setsåvassdraget (Storelva i Setså) Sjøørret Fauske Sulitjelmavassdaregt m. laksåga i Norddalen Sjøørret Fauske Lakselva i Valnesfjorden Laks, sjøørret Bodø Lakselva i Misvær Laks, sjøørret Telling av lakselus på eksisterende anlegg i Skjerstadfjorden Lakselustelling på eksisterende anlegg i fjorden viser lite påslag av lakselus (i all hovedsak 0,1-0,2 hunnlus per fisk). Data finnes på Barenswatch.no. Dette er svært lite i forhold til andre oppdrettsområder i Salten. Friluftsområder i sjø Det ble i 2018 gjennomført kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Skjerstadfjorden. Registreringen viser at det totalt er 66 friluftsområder i sjø. Av dette er det registrert 16 A-områder, 29 B-områder og 21 C-områder. Områdene har fått tildelt ulik farger ut fra verdisettingen: A-områder, rødt. Svært viktige friluftsområder B-områder, gult. Viktige friluftsområder. C-områder, grønt. Registrerte friluftsområder. 22

23 Kartutsnittet viser temakart for friluftsinteresser. 23

24 6. Tiltak i vannområdet Figur 6.1: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i Skjerstadfjorden vannområde, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 10. januar Figuren viser at kommunene er ansvarlige for 65 % av tiltakene. Dette skyldes at kommunene er forurensningsmyndighet for avløp og landbruk. En vannforekomst kan ha flere tiltak, noe som følger av flere påvirkninger (Figur 4.3). For eksempel har Futelva fire tiltak der kommunen er tiltaksansvarlig. Tabell 6.1 Tiltaksoversikt for Futelva. KILDE: Vann-nett Fylkesmannen er ansvarlig for 16 % av tiltakene. Disse gjelder i første rekke tilsyn med industribedrifter, ansvar for miljøvirkemiddlene i landbruket, overvåkingsmidler, ansvar for forvaltning av lakseførende vassdrag og tilsyn med oppdrettsnæringen. Grunnleggende tiltak er hjemlet i lovverket og er minimumskrav som skal gjennomføres med mindre de medfører uforholdsmessige kostnader eller det foreligger sterke nasjonale interesser som er viktigere enn miljøinteressene. Eksempel på grunnleggende tiltak er å oppfylle rensekravene i forurensningsforskriften til avløpsanlegg og industrirensing eller følge kravene i gjødselvareforskriften. Supplerende tiltak brukes dersom de grunnleggende tiltakene ikke er tilstrekkelige for å nå miljømålene. Eksempel på disse er gjenskaping av våtmarksområder, miljøavtaler, frivillige tiltak innen jordbruket etc. Vannforskriften legger opp til at sektormyndigheter, kommuner og næringsdrivende skal samordne innsatsen for oppnå ønsket vannkvalitet. 24

25 Figur 6.2: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i Skjerstadfjorden vannområde, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 10. januar Figur 6.2 viser at 69 % av tiltakene ligger innenfor krav i eksisterende lover og forskrifter. Resterende følger av vannforkriften og vil i mange tilfelle kreve frivillig innsats. Status for gjennomføring av tiltak Denne rapporten bygger på tiltak som ligger inne i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. Siden programmet ble vedtatt har det skjedd store endringer i oppbygging av databasen og hvilke tiltakskategorier som er godkjent. Kategorien «foreslått» er ikke ønsket brukt og mange tiltak der man foreløpig ikke har tilgjengelige ressurser for gjennomføring er derfor overført til utsatt. Noen tiltak er uaktuelle eller det er satt opp tiltak som overlapper hverandre. I de mest opplagte tilfellene er et av tiltakene da avvist. Tabell 6.3: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i Skjerstadfjorden vannområde. Kilde: Vann-nett 10. januar

26 Figur 6.4: Tiltaksgjennomføring pr sektor i Skjerstadfjorden vannområde. Kilde: Vann-nett 10. januar