Klimatilpassing i byutvikling og planlegging

Transkript

1 Klimatilpassing i byutvikling og planlegging Inger-Lise Saglie, UMB og NIBR Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Oktober 2009 Gardermoen

2 Responding to Climate Change. The Potentials and Limits to Adapation in Norway (PLAN) NFR- prosjekt i NORKLIMA Delprosjekt 4: Adaptation in Urban Planning and Waterfront Development Sarpsborg, Fredrikstad, Ålesund og Bodø utbyggingsprosjekter/reguleringsplaner

3 Tilpasning til klimaendringer I generasjoner har mennesker tilpasset seg ekstreme værforhold Egentilpasning (automatisk eller autonom tilpasning) Planlagt tilpasning/intervensjon (offentlig/privat) Proaktiv eller reaktiv tilpasning Læring av tidligere hendelser, bl.a. flommen i 1995 Tilpasning til framtidige klima-scenarier tilpasning til helt nye og radikale utfordringer det holder ikke å tilpasse seg fortiden!! Tilpasning skjer under usikkerhet

4 Tilpasningsevne hvor robuste er byene til å møte endret klima? Hvor sårbar en by er av klimaendringer vil være avhengig av; De konkrete konsekvensene av endret klima Naturgitte forhold (geologi, topografi, etc.) Samfunnsmessige forhold som næringsstruktur, befolkningssammensetning, etc Byenes evne/kapasitet til å takle/tilpasse seg endringene (adaptation capacity)

5 Utslippsreduksjon versus tilpassing Byene har lang tradisjon for planer og strategier for å redusere utslipp av klimagasser Ny forståelse for at utslippsreduksjoner og tilpassing må gå hånd i hånd Dilemmaer i byplanleggingen den kompakte by som ideal, og problem?

6 Tilpassingskapasitet Evnen for systemet til å respondere med suksess til klimaendringer og inkluderer endring både i handling, ressurser og teknologi. Tilpassingsdyktige systemer er preget av høy kapasitet til å lære og utvikle nye løsninger.

7 Bykonteksten Tilpassing innenfor neo-liberal planleggingsideologi Privat planleggingsinitiativ Samhandling offentlig privat Offentlig plansystem med styringsambisjoner Tilpassing innenfor komplekst system med en rekke aktører med ulike mål, interesser og verdier Aktørene må koordineres

8 Teoretisk rammeverk Adaptation Space Search Hierarchy Market Network Interpretation of signals Learning cycle Arti cula tion Adaptive capacity Feedback

9 Styringsformer Læringssirkel Hierarki Nettverk Marked Fortolkning Søk etter løsning Regler (regulering og retningslinjer) Implementere ferdige løsning Artikulering Lage nye rutiner, normer, retningslinjer, organisering Felles forståelse Felles løsninger Implementere i egen organisasjon Pris mekanismen reflektere risko Avhengig av etterspørsel Kostnadseffektive løsninger - diskontering horisonten Endret tilbud Tilbakeføring Lokale tilbakeføring til sentral myndighet Kollektiv læring Læring fra et prosjekt til et annet

10 Byenes ansvar og rolle Byene har et betydelig ansvar på mange felt Et generelt ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap Kan komme i et økonomisk ansvarsforhold Planlegging som virkemiddel er de langsiktige nok? Byenes dobbeltrolle: Iverksetter av statlig politikk Autonom aktør og samfunnsutvikler Institusjonell fragmentering som barriere for tilpasning Effektiv tilpasning fordrer et tett samspill mellom kommuner, statlige myndigheter og private aktører

11 Hvor langt har kommunene kommet? 20% rapporterer å ha startet arbeidet med en klimaplan (utslippsreduksjon og tilpassing) % Ros analyser Rundt 50 % rapporterer at det er tatt klimahensyn i byggeprosjekter, vann og avløp (Berglund og Nergård 2008) Kommunene er i gang men 90 % av ordførerne svarer at kommunene bør gjøre mer

12 Noen foreløpige funn og betraktninger Mye skjer nå!! Klimatilpasning får økende fokus og økt bevissthet og læring Særlig scenariene om økt havnivå Men mange spørsmål blir stilt: Hva skal vi tilpasse oss til? Hvordan komme fra ekspertkunnskap til handlingskunnskap? Hvordan håndtere usikkerhet?

13 Havstigning (cm) År 2050 År 2100 Stormflo (cm) Havstigning (cm) Stormflo (cm) Min Maks Min Maks Min Maks Min Maks Tromsø Trondhe im Bergen Stavang er Oslo

14 Scenarier om økt havstigning case Ålesund Byutvikling på tidligere havneareal på byens sørside Reguleringsplan vedtatt i bystyret 23. april 2009 Reg. bestemmelse om økt kotehøyde fra dagens på 2.2 m til mellom 2.7 til 3.2 m Kom inn sent i prosessen Dialog mellom reguleringsavdelingen, miljøvernleder og havnevesenet

15 Case Ålesund, forts. Rapport om havnivåstigning Ingen regionale/nasjonale føringer På enkeltpersoner i kommuneadm sitt initiativ

16 Hva med eksisterende bebyggelse? Store deler av jugend-bebyggelsen truet Allerede i dag er rundt 20 % av jugendbebyggelsen påvirket av max springflo Uklare ansvarsforhold knyttet til eksisterende bebyggelse

17 Scenarier om økt havstigning case Bodø Deler av sentrum sårbar for springflo allerede i dag Reguleringsplan for store deler av bysentrum (Nerbyen) Kommuneansatt kontakt med Bjernes-senteret i Bergen Reguleringsbestemmelse om at nye bygninger i sentrum skal tåle en havstigning på 0.9 m Basert på scenarienes 100 års perspektiv (70 90 cm havstigning med en landheving på ca 10 cm i samme periode) Bodø Panorama strandpromenaden skal heves med ½ meter under bygging Byggetrinn to hevet en meter innenfor eks reguleringsplan på initiativ av ansvarlig prosjekterende

18

19 Erfaringer fra Bodø ROS-analysen i kommuneplan en ren teknisk øvelse liten innflytelse- eksisterende data, omfatter ikke eksisterende no regret løsning i kommuneplan: Uintendert robust for havnivåstigning pga satsing på allmenn tilgjengelighet i strandsonen ROS analyse sentrumsplan vind, terror osv, men ikke havnivå historiske data Erfaringer fra arbeidsgruppe i sentrumsplan ikke videreført Havnivå: Basert på enkeltpersoners initiativ

20 Klimatilpasning - hierarki Få tydelige signaler, incentiver og krav Innsigelsesinstituttet brukes i liten grad Få tydelige signaler til utbyggere Klimatilpasning til nå vært forbeholdt ekspertene Mangel på nedskalerte scenarier som er brukbar for kommunene Erfaringer fra Storbritannia har vist at mangel veiledningsmateriell fra sentralt nivå var barriere for tilpassing (Wilson 2006)

21 Kommunenes forventninger Hjelp til å vurdere usikkerhetene i anslag Skal vi bare tenke på et tall Hva ligger i usikkerhetene i rapporten om havnivåstigning? Hjelp til samle, bruke og forstå lokale klimadata Hva er god praksis? Hva finnes av gode og innovative løsninger? Hvordan håndtere potensielle problemer for eksisterende bebyggelse?

22 Ordførernes oppfatning av hvem som har hovedansvaret for tilpassing Kommunen: 2 % Staten: 70 % Internasjonale organer: 25% (Berglund og Negaard)

23 Klimatilpasning innenfor markedet Avhengig av etterspørsel om klimatilpassede bygg, etc. Ser ingen spor av det ennå (?) Fremdeles stor etterspørsel og høye priser på sjønære tomter utsatt for havstigning Kort planleggingshorisont blant utbyggere profittmaksimering og kort diskonteringshorisont

24 Er nettverk løsningen? Effektiv klimatilpasning krever koordinert læring og handling Effektiv tilpasning krever innovative løsninger Foreløpig har vi identifisert bare mindre isolerte arenaer for læring og handling internt i kommunen Lærende nettverk mellom kommunene

25 Norges klimasårbarhet videre arbeid ROS- analysen er fra videreutvikles ifht klimaendringer problem historiske data! Har vi kunnskap? Har vi tilstrekkelig kartlegging av rasfarlige områder Har vi tilstrekkelig om flomkartlegging? Er regional ansvarsfordeling klar? Forholdet Fylkesmann, fylkeskommune, NVE Er det nok kapasitet og kompetanse til å følge opp kommunene? Eks. geologer?