Nasjonale, regionale og lokale tilpassingsstrategier til klimautfordringene
|
|
- Jacob Bent Nygaard
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nasjonale, regionale og lokale tilpassingsstrategier til klimautfordringene Inger-Lise Saglie Universitetet for miljø og biovitenskap Karen O Brien Universitetet i Oslo Klima og miljø: Lokale og regionale planutfordringer Gardermoen januar
2 Innhold Om klimautfordringene og imperativene for handling Tilpassing som sosial prosess Om PLAN prosjektet- noen funn Behov for å tenke nytt om planleggingens metoder og prosesser
3
4 Table TS.3. Examples of global impacts projected for changes in climate (and sea level and atmospheric CO 2 where relevant)
5
6
7 Lovelock believes global warming is now irreversible, and that nothing can prevent large parts of the planet becoming too hot to inhabit, or sinking underwater, resulting in mass migration, famine and epidemics.
8 Hva kan skje?
9
10 Adaptation Adjustments in practices, processes, or structures to take into account climate change, to moderate potential damages, or to benefit from opportunities associated with climate change. (IPCC, 2001)
11 Tilpassing til klimaendringer Tilpassing er ikke bare en liste av aktiviteter det er en sosial prosess Tilpassing skjer gjennom handling som reduserer sårbarhet (eller øker tilpassingsdyktigheten) som response til observerte eller forventede endringer i clima og klimavariabilitet Influert av eksterne, objektive faktorer (systemer og handlinger), men også interne, subjektive faktorer (kultur, verdier, antagelser Tilpassing skjer allerede, men sjeldent som response til klimaendring alene Ikke all tilpassing er bærekraftig, og noen vil øke sårbarheten til andre, eller til fremtidige generasjoner
12 Et interdisiplinært samfunnsvitenskapelig forskningsprosjekt (NORKLIMA i Norges Forskningsråd) Undersøker tilpassing som sosial prosess (hvordan individer og lokalsamfunn tilpasser seg klimaendringer Understreker rollen til konflikterende interesser, mål og prioriteringer, ulik maktfordeling og planprosesser Undersøker hvordan Norges potensielt høye kapasitet for tilpassing er forskjellig i ulike lokalsamfunn og ulike sektorer Bruker en integrert tilnærming for å inkludere både objektive og subjektive dimensjoner til klimaendringer
13
14 Verdier i Norge Tradisjonell: rurale områder, natur, familie Moderne: individualisme, økonomisk utvikling, materiell velstand, teknologi, vitenskapelig fremskritt Post-moderne: Avvisning av sosiale hierarkier, fremme likhet mellom kjønn og klasse og mellom rurale and urbane områder.
15 Tradisjonelle verdier Snødekke viktige for lokal and nasjonal identitet Prioritert tilpassing kan omfatte tradisjon, og identitet (verne kulturlandskap og stedsforståelse) Utfordring: å endre livsgrunnlag og opprettholde en lokalsamfunnsidentitet
16 Modern values Snødekke som et medium for vintersport (en viktig økonomisk sektor) Prioritert tilpassing kan fokusere på teknoligi for å lage snø, innendørs skihaller, kunstig nedkjølte skispor Utfordring: rekonstruere eller nydefinere identitet (identifisere nye eller nisjemarkeder)
17 Post-moderne verdier Snødekke som en komponent av økosystem integritet, bekymring for virkninger utenfor Norge Prioritert tilpassing kan fokusere på å bygge motstandsdyktighet, fremme bærekraft. Utfordring: fremme utslippsbegrensning som en form for tilpassing
18 Noen funn- Lokale oppfatninger og klimamodeller Gap mellom lokal oppfatning og abstrakte klimamodeller Folk tilpasser seg ikke en vitenskapelig modell - ofte noe mer håndfast og nært vær Læring etter konkrete hendelser Ras i Ålesund Flom i Glomma Orkan nord-vestlandet
19 Ikke noe problem Vil ikke leve så lenge at man ser konsekvensene- horisonten for lang? Det er så usikkert at det ikke er noe å vits i å gjøre noe- gjemme seg bak usikkerhet Uvillighet: Konsekvensene kan potensielt bli så store at veldig mange ting må endres Selvbilde: Vi har alltid klart å tilpasse oss før, så hvorfor skal vi ikke kunne greie det nå også
20 Konflikterende mål Verdier og interesser hos hovedaktørene er avgjørende for hvilke løsninger som velges: Statnett: Fra ingeniørnormer til markedsnormer Byutvikling: Utbyggers hensyn til bunnlinje Lokal økonomisk utvikling: vi tar hensyn til klimaendringer- men det må ikke gå ut over jobber
21 Eksempel byutvikling case Byutvikling på tidligere havneareal på byens sørside Reguleringsplan vedtatt i bystyret 23. april 2009 Reg. bestemmelse om økt kotehøyde fra dagens på 2.2 m til mellom 2.7 til 3.2 m Kom inn sent i prosessen Dialog mellom reguleringsavdelingen, miljøvernleder og havnevesenet Ålesund
22 Politikk spiller en rolle-hierkisk styring? Hvem er de innflytelsesrike aktørene på ulike nivåer: Etterspørsel etter lederskap Etterspørsel etter nasjonal langsiktig strategisk tenkning - hvilke klimascenarier skal vi ta hensyn til? Forenklet bilde: Kommunene venter på staten og staten mener kommunene har ansvaret Havnivåstigning_ ikke retningslinjer
23 Ordførernes oppfatning av hvem som har hovedansvaret for tilpassing Kommunen: 2 % Staten: 70 % Internasjonale organer: 25% (Berglund og Negaard)
24 Noen refleksjoner: tilpassing som planleggingsproblem Ulike måter å tilnærme seg spørsmålet om tilpassing Tradisjonell teknisk rasjonell sektortilnærming Planleggingsteoretisk sterkt kritisert: Antar tydelig skille mellom verdier og kunnskaper Definere mål- finne de beste midler for å nå målene Likevel sterkt tilstede
25 Endringer i planleggingsideer Predict and provide - forutsi og tilrettelegge - rasjonell etterkrigsplanlegging Protect_ opprettholde status quo sikre stabilitet og uønskete endringer- Endring- ikke stabilitet som grunnleggende forutsetning forståelse at det vil skje endringer og at vi må tilpasse oss det vi ikke kan vite
26 Typer av usikkerheter Kjenner konsekvenser Kjenner ikke konsekvenser Har historiske data risiko Tvetydighet Har ikke historiske data Usikkert Vet ikke kan ikke vite
27 Seks bud for planlegging 1. Vi må basere oss på at situasjonen er preget av endring- og ikke av stabilitet Den tidligere grunnleggende antagelsen i planlegging at det er relativ stabilitet, og at tidligere erfaringer kan gi oss retningslinjer må endres
28 2.Menneske og natur som ett system Planleggingen må ta utgangspunkt i interaksjonen mellom menneske og natur Mennesket og menneskelig virksomhet lar seg ikke separere fra natur Vi må styrke robustheten til sosioøkologiske systemene
29 3.Ikke redusere systemets evne til å tilpasse seg endring Våre beslutninger i dag må ikke føre til at vi reduser vår evne til å tilpasse oss endringer i fremtiden Unngå lock-in effekter og stiavhengigheter Dimensjonering og valg av type infrastruktur no regret - løsninger som er brukbare i dag og som vil fortsette å være det uansett hva vi vil møte fremover
30 Kommuneplan Bodø
31 4.Utvid repertoaret av fremtidige fortellinger fra mål til visjon Fra GBU og babybjørn, lillebjørn og storebjørn- fra sannsynlighetsberegninger Til hva er ønskelig- hvor vil vi være? Visjonsbygging Unngå defaitisme om klimascenarier - Vi kan selv influere på klimaendringene. Ikke bare diskutere sannsynlighetene i scenariene, men aktivt påvirke utviklingen
32 5.Visjon Fra mål til visjon mixed scanning fortsatt aktuell: vi må satse på å ta de små skritt, men samtidig vite i hvilken retning vi går Fra 12 årige mål i kommuneplanen til visjonsbygging om hvor vi vil
33 Eksempler: transition towns Engelsk bevegelse-nedenfra og opp Hvordan oppnå post-carbon by og tilpasse seg klimaendringer Hva slags sted og hva slags liv vil vi leve?
34 6 Opprettholde læring og kreativitet for nye løsning Hierarkisk organiserte løsninger implementeres Lærende nettverk- Fremtidens byer Er Norge med internasjonalt?
Klimatilpassing i byutvikling og planlegging
Klimatilpassing i byutvikling og planlegging Inger-Lise Saglie, UMB og NIBR Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling 26.-27. Oktober 2009 Gardermoen Responding to Climate Change. The Potentials
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerVi tar det som gruppearbeid
Oppsummering Vi tar det som gruppearbeid Deler inn i fire grupper Den som sist hadde bursdag, er gruppeleder Vi møtes igjen i plenum kl 15.30. presis! I gruppearbeidet må alle si navnene sine før de tar
DetaljerProgrammet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,
Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret
DetaljerPlanlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring. Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR
Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer Faglig fokus på fem tema: 1. Arealplanlegging (NIBR)
DetaljerDato: 18. februar 2011
Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing
DetaljerAACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC
AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC Barents report Bob van Oort, CICERO AMAP frokostseminar 22. november 2017, CIENS 2013 Arktisk Råd bestillt AACA arbeid 1) Store endringer i Arktis 2) Nødvendig
DetaljerUtfordringene i Bergen
og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp
DetaljerKommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune
Kommunedelplan energi og klima 2017-2030 - Klimaarbeid i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli Avdelingsleder - Klima og samfunn Miljøenheten, Trondheim kommune Varmere og våtere
DetaljerVåtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
DetaljerGeohazards and the transport sector under climate change
NORKLIMA - Brukerseminar Geohazards and the transport sector under climate change Asbjørn Aaheim CICERO Senter for klimaforskning Samferdselsdepartementet, 20. september, 2007 Geoextreme (NGU, NGI, Bjerknes,
DetaljerKlimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen
Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer Cathrine Andersen Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet
DetaljerSamfunnsgeografi: studier og arbeidsrelevans
Rådgiverdagen på UiO 2016 Samfunnsgeografi: studier og arbeidsrelevans Jemima García-Godos Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 08. mars 2016 Ingen sted er tilfeldig Steder - en viktig ramme for
DetaljerHvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo
Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The
DetaljerKlimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen
Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon Helene Amundsen CICERO Senter for klimaforskning Plankonferansen Hordaland, 29.oktober 2014 Oversikt over presentasjonen 1. Litt om studien 2. Noen definisjoner
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten
DetaljerMiljøfylket Nordland i et endret klima
Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever
DetaljerACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen
DetaljerKristiansand en liten storby?
Kristiansand en liten storby? eller en (halv)stor småby? Hans Kjetil Lysgård Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA Forskning og politikk påvirkes Internasjonal byforskning kritiseres
DetaljerIPCC, From emissions to climate change
IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph
DetaljerBærekraftige bedriftsmodeller og det grønne skiftet
Bærekraftige bedriftsmodeller og det grønne skiftet Sunniva Bratt Slette, MSc Industriell økonomi og teknologiledelse Forskningsassistent, NTNU Sustainability Standard Norges miljøkonferanse 3. mai 2016
DetaljerRisiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer
Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven
DetaljerUtfordringer, muligheter og dilemmaer i folkehelsearbeidet. Hege Hofstad, NIBR/NMBU 11. mars 2014
Utfordringer, muligheter og dilemmaer i folkehelsearbeidet Hege Hofstad, NIBR/NMBU 11. mars 2014 Fokus Hvordan kan folkehelse som samfunnsutfordring karakteriseres? Hvilke utfordringer og muligheter finnes?
DetaljerFylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016
Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Kjære alle sammen! Presenter deg. Jeg er glad for å være her i dag, og
DetaljerVannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet
Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet og klimatilpasning Line Johanne Barkved Seksjons for vann og samfunn(niva) Verden vanndag Ciens 24.mars 2015 Line Barkved 24.03.2015 1 Et klima i endring
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal september 2015 Trygve Sivertsen PwC
Fylkesmannen i Møre og Romsdal 29. - 30. september 2015 trygve.sivertsen@no.pwc.com Verdens største nettverk av revisorer, rådgivere og advokater Globalt vel 190 000 ansatte, lokalisert i 750 byer i 160
DetaljerKommuner planlegger for klimaendringer Orientering om NORADAPT-prosjektet
Kommuner planlegger for klimaendringer Orientering om NORADAPT-prosjektet Grete K. Hovelsrud og Halvor Dannevig, CICERO NORKLIMA brukerkonferanse, NFR, 05. mai 2010 Dagens foredrag Kort presentasjon av
DetaljerEndres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?
Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerSamfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge
Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling Åshild Lappegard Hauge SFI 8-årig senter for innovasjon Oppstart april 2015 Fire arbeidspakker om klimatilpasning: 1) bygninger, 2) overvann, 3)
DetaljerDen menneskelige siden ved endringer
Den menneskelige siden ved endringer Glenn Hole Endringenes velsignelser og forbannelser - tar det aldri slu=? Kan endringer gjennomføres på en menneskelig måte? Hvordan sikre god dialog i endringsprosesser?
DetaljerLæreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur
Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av .
DetaljerForskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: Fra Smart Grid, til Smarte Regioner
Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner Harald Yndestad Smartere Byer Hva er motivet? 1 Urbanisering - Vekst av megabyer: ->50% i 2013, -> 70% i 2050 - Samtidig:
DetaljerNy by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»
Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Kursdagene 2016 Tekna og Norges bygg- og eiendomsforening Strategisk eiendomsledelse Trondheim, 8. januar 2016 Daniel Bjarmann-Simonsen
DetaljerTransport og klima: Bakteppe og utfordringer
Transport og klima: Bakteppe og utfordringer Knut H. Alfsen CICERO Senter for klimaforskning Transport, miljø og forskning 2010 Oslo Kongressenter 31. mai 2010 Flight activity through 24h Tema Vi har et
DetaljerKlima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring
Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal
DetaljerBærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
DetaljerKartlegging og vurdering av norsk byforskning
Kartlegging og vurdering av norsk byforskning NIBR og AFI v/trond Vedeld Heidi Bergsli, Marianne Millstein, Bengt Andersen Hvorfor trengs økt kunnskap om framtidens byer? Forskning for framtidens byer
DetaljerSolakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.
Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006
DetaljerVår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål
Lysneutvalget 2014-2015 Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål Professor Olav Lysne Leder for Digitalt Sårbarhehtsutvalg Leder for Robuste Ne? Senteret 1 2 4 Lysneutvalget - Digitale sårbarheter
DetaljerCREATE. FORESIGHT I NORGE 2003 Status og trender. Erik Øverland, Norges forskningsråd William Fagerheim, Mind The Gap
FORESIGHT I NORGE 2003 Status og trender Erik Øverland, Norges forskningsråd William Fagerheim, Mind The Gap Det Norske Videnskaps-Akademiet, 25.6.03 Disposisjon Bakgrunn og formål med Hensikten med kartleggingsprosjektet
DetaljerEn nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB
En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner :
DetaljerPlankonferansen 2018
Plankonferansen 2018 Trådde i kraft 28/9-2018 Erstattet gamle SPR fra 4/9-2009 Endringer: Klimatilpasning tatt inn som eget tema Mindre endringer på klimagassutslipp og energiomlegging Nordlandsbanen ved
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må
DetaljerGrønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.
Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar
DetaljerTilpasning til klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er
DetaljerEt helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk
Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk Konferanse 12-13.juni 2017 Tromsø. Implementering av reformer i barnehagen barnehagemyndighetens rolle. Betty Steinsvik, UiT Rammeplanens grunnpilarer:
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september
Kommuneplanens samfunnsdel Merknadsfrist 7. september Våre verdier og bærekraftmål KLOK SMART VARM MODIG DEN VARME BYEN VARM Hos oss finner du lyst og lek, skjemt og alvor, samspill og mangfold det gode
DetaljerFoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning
FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon
DetaljerByutviklingsplan for Lillestrøm Skedsmo kommune Kristin Dale Selvig
Byutviklingsplan for Lillestrøm 11.12.2017 Skedsmo kommune Kristin Dale Selvig Skedsmo municipality Area 77,03 km2 Population 12 500 in Lillestrøm 53 276 in Skedsmo Distance from Oslo Train 10 minutes
DetaljerHvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014
Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.
DetaljerKrav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene
KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene Mia Ebeltoft 6 mai 19.03.2014 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner med boliglån
DetaljerNOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal
DetaljerHvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?
Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU-
DetaljerTIKs strategi: Fem nøkkelspørsmål
TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur Det samfunnsvitenskapelige fakultet TIK styreseminar, 26. mai 2015 TIKs strategi: Fem nøkkelspørsmål Innledning ved Fulvio Castellacci I 2018 blir TIK-senteret
DetaljerKS - strategisamling. Troms fylkeskommune
KS - strategisamling Troms fylkeskommune Tjenesteleverandør Myndighetsutøver Utfordringer: - Spredt bebygd - Krevende klima - Aldrende befolkning - Lite kapital - Etterslep på veivedlikehold - Dårlig utbygd
Detaljer- Effekter på naturlige habitater og klimatilpasning
- Effekter på naturlige habitater og klimatilpasning Prosjekt Dette studiet er en del av det nasjonale prosjektet Klimatilpasning i natur- og miljøsektoren. Prosjektet har tre delprosjekter; Fylkesmannen
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerTromsø: 03. 04.10.2011
M1 «nye utfordringer til en etablert forskningsdisiplin» Seminar og arbeidsmøte Tromsø: 03. 04.10.2011 FRAM Senteret for miljø og klimaforskning i Arktis Faglige utfordringer og forskningsbehov for en
DetaljerNye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning Avdelingsdirektør Erik Vieth Pedersen Oslo, 4. desember 2018 Nyheter på klimafronten
DetaljerKlimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid
Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og
DetaljerHvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009
Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler
DetaljerModellering og simulering av pasientforløp
Modellering og simulering av pasientforløp Martin Stølevik, SINTEF martin.stolevik@sintef.no, tlf 22067672 1 Innhold Bakgrunn Beslutningsstøtte Pasientforløp Modellering Simulering Veien videre 2 Hvorfor?
DetaljerArbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013
Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet
DetaljerVisjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen
Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable
DetaljerHumaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder
Humaniora og utfordringsdrevet forskning Vidar Skagestad, avdelingsleder Forskningsrådet gir i dag rom for finansiering av humanistisk forskning- langs mange akser I åpne arenaer og satsinger I mer tematiske
DetaljerVeikart Agder hvordan omstille Agder til et lavutslippssamfunn? Faggruppe klima v/ Kim Øvland Sørlandsrådet 9. juni 2017
Veikart Agder hvordan omstille Agder til et lavutslippssamfunn? Faggruppe klima v/ Kim Øvland Sørlandsrådet 9. juni 2017 80-90 % Utfordringsbildet det litt store Klimaendringene akselerer og Parisavtalen
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerTilpasning til klimaendringer i kommunene
Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen
DetaljerHvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019
Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019 Toril Nagelhus Hernes, prorektor nyskaping Siv ing fysikk, Professor medisinsk teknologi CHALLENGE INNOVATION..from
DetaljerKlimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
DetaljerUtfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking
Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs
Detaljer..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen
..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske
DetaljerKonvensjonen om biologisk mangfold og SKOG
Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG CBD har tre mål; (i)bevaring, (ii)bærekraftig bruk og (iii)rettferdig fordeling (genressurser) Økosystembaserte arbeidsprogram Skogsbiomangfold Tverrgående arbeidsprogram
DetaljerHorisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor
Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter
DetaljerDesentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære?
Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning Hva kan vi lære? Utdanningskonferanse, Tromsø 7.april 2011 v/marianne Aars, 1. lektor, Fysioterapeututdanningen, IHO, Universitetet i Tromsø Tenk dere et studium
DetaljerGjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter
Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober
DetaljerTo kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.
To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens
DetaljerREVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen
REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier
DetaljerFramtidens universitet
1 Framtidens universitet Aktuelle trender og tema Tone Merethe Aasen, september 2013 2 Aktuelle tema som påvirker utviklingen av universitetene Globalisering, konkurranse, alliansebygging og kompleksitet
DetaljerVi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim.
Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim. Ungdom og medvirkning. Hvorfor og hvordan? Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Tinmannsvik, Fagenheten for oppvekst og utdanning,
DetaljerKommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling
Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling Heidi Bergsli heidi.bergsli@nibr.hioa.no Urbane bomiljø og barn i by - Ski, 26/4 2016 Verdier i byutviklingen Kan vi snakke om
DetaljerÅ bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk
Å bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk 8 mars 2018 Å bygge en ny kommune Et gigantisk prosjekt 103 til 55 folkevalgte, 6,5 mrd. i budsjett, 6 000 ansatte, 64 selskaper/-interkommunale samarbeid,
DetaljerUnik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no
Unik og ettertraktet Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004 Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Agenda Mytenes makt Hva er organisasjonsidentitet? Hvordan måle identitetsstyrke? Hvilke
DetaljerHVA NÅR N R PROSJEKTER IKKE HANDLER OM KONTROLL OG STYRING?
HVA NÅR N R PROSJEKTER IKKE HANDLER OM KONTROLL OG STYRING? QuickTime og en TIFF (ukomprimert)-dekomprimerer kreves for å se dette bildet. TOM KARP DIRECTOR / ASSOCIATE PROFESSOR tom@kaospilot.no THE KAOSPILOTS
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerUtviklingsprosess for Helsam. Nina K. Vøllestad Instituttleder
Utviklingsprosess for Helsam Nina K. Vøllestad Instituttleder Eksterne faktorer Medisinsk fakultet/uio Samarbeidspartnere Finansieringsmuligheter Samfunnets behov, inkl. politiske prioriteringer innen
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerHelsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom
Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme
DetaljerMN, UiO og bærekraftsmålene - - mål 5: Gender Equality. Dag O. Hessen Universitet i Oslo, Inst. Biovitenskap
MN, UiO og bærekraftsmålene - - mål 5: Gender Equality Dag O. Hessen Universitet i Oslo, Inst. Biovitenskap Bærekraftsmålene angår også Helse Utdanning Like muligheter Rettigheter Samarbeid foruten flere
DetaljerNORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge.
NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge. Noen samfunnsvitenskapelige momenter fra programplanen 2004-2013 Knut H. Alfsen, 2.2.2006 Klimaforskning: Faglige utfordringer Renergi NORKLIMA - ClimIt
DetaljerSINCIERE. Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research. Bilateral avtale mellom CAS/RCEES og CIENS/UiO
SINCIERE Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research Bilateral avtale mellom CAS/RCEES og CIENS/UiO Finansiert gjennom CAS, medlemskontingenter og BILAT programmet til Forskningsrådet
DetaljerIEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT
IEAs rapport til G20 om Hydrogen Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT Exploring the Role of Oil and Gas Technology in Energy Transitions GOT Value Proposition
Detaljer