Møteinnkalling Regionråd

Transkript

1 Møteinnkalling Regionråd TINN KOMMUNE Kommunestyresalen, Rjukan Tid: kl 10:00-14:00 Annette Finnerud daglig leder Mail: Mob: Regionrådets medlemmer: Bjørn Sverre Birkeland, Tinn kommune Bengt Halvard Odden, Hjartdal kommune Dag Lislien, Rollag kommune Eli Hovd Prestegården, Nore og Uvdal kommune Kari- Anne Sand, Kongsberg kommune Oddvar Garaas, Flesberg kommune Gry Fuglestveit, Notodden kommune Andre deltakere: Regionkontakter Rådmannsutvalget Sekretariatet Kongsbergregionen side 1

2 INNHOLD Sak 012/19: Godkjenning av møtereferat... 2 Sak 013/19: NTP prosess Sak 014/19: NTP Buskerud Fylkeskommune... 6 Sak 015/19: Revidering av strategi- Kongsbergregionen. Ut på høring... 7 Sak 016/19: Reguleringsplan E134 Saggrenda Elgsjø. Oppstart... 9 Sak 017/19: Årsrapport - Kongsbergregionen Sak 018/19: Regnskap - Kongsbergregionen Sak 019/19: Mitt Yrke Film om unge grundere i Kongsbergregionen Sak 020/19: Referat Kollektivrådet Sak 021/19: Informasjon om ny kommunelov Sak 022/19: Endringer i Etablerertjenesten Sak 023/19: Representanter til Årsmøte Fjellnettverket Sak 024/19: Oppfølging av vedtak i Fellesnemda - BFK Eventuelt SAK 012/19: GODKJENNING AV MØTEREFERAT Saksbehandler: Annette Finnerud Referat fra møte Referatet er sendt ut til Regionrådets medlemmer, samt lagt ut på Kongsbergregionens nettside. Regionrådet godkjenner møtereferatet fra side 2

3 SAK 013/19: NTP PROSESS Innspill til NTP fra Telemark Fylkeskommune Brev fra Kongsbergregionen datert Strategidokument Buskerud Fylkesting Det er lagt opp til en annen prosess for NTP enn det vi er vant med fra tidligere runder.. Fagetatene har tidligere ledet styringsgruppa, mens det nå blir departementet som tar ledelsen ved departementsråden. Departementsråden sender oppdrag til fagetatene som sitter i styringsgruppa. Framdriften for arbeidet er vist i nedenforstående figur. En konkretisering av NTP prosessen ble gitt en pressekonferanse med Jon Georg Dale den 8. mars. Presentasjonen er verdt å få med seg og er på følgende videolink: Begrunnelsen for endringen er at man ønsker en sterkere involvering av politikk og næringsliv tidlig prosessen for å sikre rett prioritering. Erfaring viser at markedet bestemmer mer hvordan infrastruktur blir brukt, enn hva man politisk klarer å legge opp til. Dette må derfor kobles på tidlig, slik at man forstår dynamikken. Det etableres i tillegg til den faglige styringsgruppe en politisk kontaktgruppe. Man ønsker utredninger tidligere i prosessen for å sikre at man ikke starter opp prosjekter som ikke er samfunnsmessig lønnsomme. Man må også se hen til en strammere norsk økonomi fremover. side 3

4 Oppdrag i tidlig fase er å vurdere behov: Hvilke reelle utfordringer har dere i deres regioner? Hva er det viktigste vi skal løse? Ikke ute etter ei prosjektlisten nå Det må lages en analyse av hvilke utviklingstrekk man vil få i de nye regionene Hvilke utviklingsplaner har vi Hvordan vil infrastruktur bli påvirkede av denne utviklingen, => gir grunnlag for å vite hvilke utfordringer vi skal løse. Man må se på egen region, men også på transportkorridor. Samferdselsdepartementet er opptatt av at man ikke vet hvilken teknologi som kommer i løpet av denne NTP perioden, pluss at Norge skal innfri målene i Parisavtalen i løpet av perioden. Det vil bli lagt vekt på analyser om hvilke klimatiltak som fungerer og hvilke teknologiske løsninger kommer til å ta over i fremtiden. Et teknologiskifte vil være avgjørende for hvordan man vil prioritere. Ved nye autonome kjøretøy kan man se for seg en utvikling fra bane over på vei for eksempel. Prosjekter som er et klimatiltak vil ha høy verdi i en prioritering. Det legges vekt på konkurransedyktig kollektivtilbud og tilbud der man ser alle framkomstmidlene sammen i en reise. Samferdselsdepartementet sendte ut et brev til Fylkeskommunene den 19. januar 2019 om ny prosess og organisering av arbeidet med Nasjonal transportplan Brevet sier at det på grunn av omorganisering og flytting av ansvar for sams vegadministrasjon til fylkeskommunene og gjennomføring av regionreformen så er det behov for større involvering av politisk nivå i fylkeskommunene og de største bykommunene tidligere i planprosessen. I tidligfase av arbeidet ønsker departementet innspill om hva som er de største utfordringene på transportområdet i de ulike regionene. Det er gitt en frist 10. mai til Fylkeskommunene for å komme med innspill. Fylkeskommunen i Telemark inviterte regionene m.fl. inn til et møte angående NTP i januar. Med blant annet bakgrunn i dette møtet, ble det laget en politisk sak til hovedutvalget den Saken er tenkt opp i Fylkestinget den og blir slik FKs innspill til prosessen som må sendes inn før 10 mai. side 4

5 Saken ligger i sin helhet vedlagt, men følgene temaer som berører Kongbergregionen er fremmet: 1. Som innspel til arbeidet med NTP prioriteras frå Telemark si side desse prosjekta høgast: - E134 Haukelivegen - Full utbygging av heile InterCitytriangelet innan 2032/2034, med ferdigstilling av Vestfoldbanan til Skien innan Oppstart av Grenlandsbanen i planpeioden 2.1 Telemark fylkeskommune meiner prosjekta på E134 må prioriteras slik: 1. Fjellovergangen: Seljestad-Røldal ferdig første 6-årsperiode. Røldal-Vågsli : Byggestart første 6- årsperiode og ferdig i transportplanperioden 2. Utbetring av attverande problemstrekningar Seljord-Vinjesvingen. Ref. punkt Saggrenda-Gvammen: Planlegging av første byggetrinn, dvs. Saggrenda-Elgsjø, må ha prioritet. Ein forenkla planprosess tilpassa dei konkrete utfordringane på strekninga bør vurderast. Byggestart første 4- årperiode. 4. For å sikre ei god og langsiktig totalløysing i Elgsjø-området og koblinga mot Notodden, må dei to delstrekningane Saggrenda-Elgsjø og Elgsjø-Gvammen sjåast i samanhang. Elgsjø-Gvammen må ferdigstillast i løpet av planperioden 5. For Gvammen-Vågsli i ny trasé må ein kome i gang med panlegging tidleg i første 6-årsperiode. Jfr. KVU/KS1 og regjeringa si avgjerd i Arm til Bergen 3.3 Sørlandsbanen bind saman Kongbergregionen, Midt- og Vest-Telemark og Grenland via Bratsbergbanen og er viktig for befolkninga langs strekninga heilt fram til Kristiansand/Stavanger. Av omsyn til auke i person- og godstransport pa banen er det derfor og viktig for Telemark at eksisterande Sørlandsbane frå Drammen til Kongsberg rustast opp til moderne standard. Bratsbergbanen må sikrast for tyngre godstransport. KL-anlegget må oppgraderast for framtidig auke i belastning. 8. Dei ikkje-statlege flyplassane på Torp og Notodden er viktige for innbyggjarane og lokalt og regionalt nærings-, reise- og arbeidsliv. Sandefjord lufthamn Torp er eit viktig knutepunkt for heile Telemark, og Notodden lufthamn er særskilt viktig i sin region. Staten må sørge for gode og føreseielege økonomiske rammevilkår for begge dei ikkje-statlege flyplassane, slik at dei kan medverke positivt til lokal og regional utvikling. Buskerud Fylkeskommune avventet de signaler om prosess som skulle komme den 8. mars og la ikke opp til samme prosess som i Telemark. Buskerud Fylkeskommune fikk i oppdrag om å samordne innspill sammen med de andre fylkene i Viken. Strategidokumentet for Østlandsamarbeidet ligger vedlagt. Med frist 10. mai så var det knapp tid for involvering. Rådmannsutvalget vedtok at regionen stiller seg bak de innspillene som har kommet fra Fylkeskommunen i Telemark og at man sender et skriftlig innspill til Buskerud Fylkeskommune i forkant av den 10.mai. Kongsbergregionen sendte et innspill til Buskerud Fylkeskommune datert Brevet ligger vedlagt. Buskerud fylkeskommune vil redegjøre nærmere om prosess og involvering i neste sak 14/19. side 5

6 Saken tas til orientering SAK 014/19: NTP BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Presentasjon Fylkeskommune (ikke vedlagt) Presentasjon Kongsbergregionen (ikke vedlagt) Saksbehandler: Annette Finnerud I forbindelse med at Samferdselsdepartementet har startet arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP) spurte Buskerud fylkeskommune om det kunne settes av litt tid til dette temaet på møtet til regionrådet for Kongsbergregionen 14. mai. Samferdselsdepartementet har varslet om ny organisering og prosess for arbeidet hvor fylkeskommunene blir invitert til å komme med innspill i flere runder. I februar ble fylkeskommunene invitert til å komme med innspill på hva som er de største samfunnsutfordringene på transportområdet i fylkene, med frist 10. mai De understreket at de nå ønsker innspill på utfordringer, og at mål, løsninger og prioriteringer ikke vil være tema i denne tidlige fasen av arbeidet. Innspill fra fylkene skal legge fylkesinndelingen per til grunn. Akershus, Østfold og Buskerud behandler sine innspill i sine respektive fylkesting, og en samlet sak for Viken fylkeskommune behandles i fellesnemda 2.mai Buskerud fylkeskommune skriver i mail at de fortsatt er opptatt av god og tett dialog med kommuneregionene, og ønsker å delta på regionrådsmøtene før sommeren. Fylkeskommunen ønsker å kunne si litt om den nye prosessen for utarbeidelse av NTP og hvordan kommunene involveres, hvordan samferdsel/infrastruktur organiseres i Viken, utfordringsbildet som er spilt inn til samferdselsdepartementet og bakgrunnen for dette. Fylkeskommunen også at regionrådet forbereder innspill på hva som er de største utfordringene i egen region. Det legges derfor opp til en orientering fra Buskerud fylkeskommune på ca. 20 min og en presentasjon fra Kongsbergregionen på ca. 10 min. side 6

7 Saken tas til orientering SAK 015/19: REVIDERING AV STRATEGI- KONGSBERGREGIONEN. UT PÅ HØRING Saksbehandler: Annette Finnerud Bakgrunnsdokument Forslag til Strategidokument Styrings- og strategidokument Mål og tiltaksplan Presentasjon v/annette Finnerud ca 30 min. Regionrådet har besluttet at gjeldende strategi skal revideres. Det er utarbeidet to evalueringer i Oppstart på revideringen var i Representantskapet mats Figuren under viser milepæler i prosessen: side 7

8 Det er gjennomført dialogmøter med de syv kommunene, samt Buskerud Fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestfold Buskerud og næringsnettverket. Det vil bli løpende dialogmøter med andre aktuelle samarbeidspartnere frem mot sommeren. I strategiarbeidet har vi stilt tre hovedspørsmål: 1. Er vi store nok sammen? Hvordan ruste oss for fremtiden? 2. Hvilke felles mål skal Kongsbergregionen jobbe med? 3. Hvordan skal vi jobbe mot målene? Det er tatt utgangpunktet i de evalueringene som er gjort, rapport om regionenes fortrinn og andre innspill underveis i prosessen. Det er en enkel revidering som skal videreutvikle dagens strategi til dagens utfordringer og formål. Følgende endringer ligger inne i forslag til revidert strategi: 1. Strategien er spisset og todelt A. Tjenesteutvikling - med egen handlingsplan/tiltaksplan B. Samfunnsutvikling med egen handlingsplan/tiltaksplan/årshjul Grepet med todeling er gjort for å løfte fram samfunnsutvikling og det politiske arbeidet. For å være rustet i fremtiden bør regionen utnytte dette potensialet bedre. Samtidig bør det tas en helhetlig vurdering hva vi skal samarbeid om og innholdet i tjenesteutviklingen. Deling av strategi vil sikre fremdrift på begge områdende best og gi de nok oppmerksomhet. Det vil da også være enkelt å overføre dette til ny organisering etter ny kommunelov. Spissing og konkretisering er gjort for sikre omforent retning og effektivitet. 2. Det kommer anbefalinger på: A. Størrelse og fylkesgrenser B. Prioritering av satsningsområder innenfor samfunnsutvikling C. Innføring av FNs bærekraftsmål som en premiss D. Suksesskriterier som bør ligge til grunn for samarbeidet E. Tiltak konkretiseres og prosesser struktureres side 8

9 Rådmannsutvalget hadde følgende innspill i Rådmannsutvalget : - Det er ikke behov for mer medvirkning enn det som det er lagt opp til - Bakgrunnsdokumentet er langt. Bør struktureres bedre, ta vekk gjentagelser m.m. Det foreslås at Regionrådet legger ut forslag til ny strategi på høring og at eventuelle endringer kan innarbeides i det som legges på høring. For å rekke behandling i kommunestyrene i september kan det være aktuelt med et regionrådsmøte i august. Kan eventuelt tas på Skype. Alle høringsinnspill gjennomgås på regionmøte 4 juli. Fint om regionrådet også kan ta dette opp til vurdering. Regionrådet legger ut forslag til revidert strategidokument datert på høring, med tilhørende bakgrunnsdokument og vedlegg. Høringsperioden settes fra 15. mai til 1 juli. SAK 016/19: REGULERINGSPLAN E134 SAGGRENDA ELGSJØ. OPPSTART Saksbehandler: Annette Finnerud Ingen Saken er en informasjon om prosess for videre regulering av E134. Statens vegvesen hadde oppstartsmøte med Kongsberg og Notodden kommuner for strekningen Saggrenda Elgsjø den Dette er detaljregulering med planprogram og konsekvensutredning. Strekningen deles opp i to plansaker: side 9

10 1. E134 Saggrenda Notodden grense 2. E134 Kongsberg grense-elgsjø/leivstein Reguleringsplankart og -bestemmelser utarbeides separat for de to planene/kommunene, mens planprogram, KU og planbeskrivelse vil gjelde for hele planområdet. Bakgrunnsdokumenter er konsekvensutredning Kongsberg Gvammen, samt Øst vest utredningen. Prosjektet ligger inne i NTP med en oppstartbevilgning mot slutten av perioden. Prioriteringen av statlige midler er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging av prosjektet. Av handlingsprogrammet til NTP framgår prosjektets totalkostnad og finansiering i perioden slik (2018-kr): mill. kr (foreløpig kostnadsoverslag) mill. kr (statlige midler i perioden ) mill. kr (annen finansiering i perioden ) Prosjektet E134 Saggrenda-Elgsjø i Buskerud omfatter bygging av tofelts veg med midtrekkverk Starens vegvesen vil varsle og legge ut planprogram og reguleringsplan på høring. Endelig vedtak skjer i den enkelte kommune. Foreløpig fremdrift og milepæler: side 10

11 Saken tas til orientering - SAK 017/19: ÅRSRAPPORT - KONGSBERGREGIONEN Saksbehandler: Annette Finnerud Årsrapport 2018 Årsrapporten ligger vedlagt. Saken har vært opp i Rådmannsutvalget som tok den til orientering. Årsrapporten godkjennes - SAK 018/19: REGNSKAP - KONGSBERGREGIONEN Saksbehandler: Britt Inger Kolset og Annette Finnerud Regnskap 2018 Kongsbergregionens vedtatte budsjett for 2018 var på kr ,- Regnskapet viser at vi går ut med en balanse med ubrukte midler på kr ,24 side 11

12 De ubrukte midlene skyldes prosjekter som er finansierte men som ikke ble avsluttet i 2018 og er bundet til planlagte kostnader, ref. handlingsplan Nedenfor vises en oversikt over ubrukte midler for de prosjektene som utgjør hoveddelen av mindreforbruket. Forklaring av overskudd 2018 Kr 1. Prosjekt FF110 Sak-arkiv Prosjekt FF208 Digital dialog Prosjekt FF209 Digital arkitektur Prosjekt FF210 Digital oppvekst Prosjekt U299 Bedre tilpasset opplæring Sum Sum ubrukte midler Rest Som tabellen viser, utgjør ubrukte midler på disse prosjektene kr av totalt ubrukte midler kr Utgående balanse 2018 kr som er ubrukte midler inntektsføres til 2019 iht budsjett 2019.Restbeløpet på kr er i tråd med størrelsen på et årlig «buffer» på ca 3 mill kroner, slik det er beskrevet i regnskapet for En nærmere forklaring av prosjektene i tabellen over følger her: 1. Prosjekt FF110 Sak-arkiv ubrukt kr Prosjektet omhandler anskaffelse og utrulling av felles saksbehandlings-arkiveringsløsning for kommunene. Prosjektet skulle vært ferdigstilt i 2018, men pga forsinkelser fra leverandør vil dette skje først i Ubrukte midler finansierer i 2019 ferdigstilling av prosjekt og utrulling av løsningen i alle 7 kommuner. 2. Prosjekt FF208 Digital dialog ubrukt kr Prosjektet omhandler dialogen med innbyggere, fritidsbeboere og næringsliv via digitale kanaler og selvbetjeningsløsninger. Prosjektet har avventet de avklaringer som har vært nødvendige angående plattformvalg og integrasjonsstandarder i prosjekt Digital Arkitektur, side 12

13 med sikte på en helhetlig plattform for digitalisering av kommunale tjenester. Det er ellers inngått kontrakter med kostnader som påløper i Ubrukte midler overføres til 2019 for finansiering av vedtatte tiltak beskrevet i tiltaksplanen for digitalisering for 2019, herunder nye portalløsninger og ny telefoniplattform. 3. Prosjekt FF209 Digital Arkitektur ubrukt kr Prosjektet omhandler planlegging og tilrettelegging av teknisk IKT-arkitektur for å kunne etablere en hensiktsmessig plattform for videre digitalisering og gode digitale tjenester. I 2018 har det vært fokus på å bygge intern kompetanse, og vurdere ulike løsningsintegrasjonskonsepter og plattformvalg. Ubrukte midler overføres til 2019 for finansiering av vedtatte tiltak beskrevet i tiltaksplanen for digitalisering for Prosjekt FF210 Digital Oppvekst ubrukt kr Prosjektet omhandler anskaffelse av nye digitale løsninger for barnehager, skoler og PPT-tjenestene. Pga forsinkelser i leveransen av administrativ løsning for skolene er utløses ikke hoveddelen av kostnadene knyttet til denne kontrakten før i Det har heller ikke påløpt kostnader knyttet til kontrakt for pedagogisk løsning, som ble besluttet hevet i RMU februar Bruk av restmidler når kostnadene vedr. administrativ løsning er påløpt, bør sees opp mot videre behov i Prosjekt U299 Bedre tilpasset opplæring ubrukt kr Prosjektet omhandler opplæring i og utvikling av profesjonelt lærende fellesskap for alle ansatte i skole og PPT i Kongsbergregionen og Øvre Eiker. Gjennom kartlegging, bearbeiding av data og bruk analyseverktøy pedagogisk analyse, velges og gjennomføres gode forskningsbaserte tiltak for å bedre alle elevers læring i et inkluderende fellesskap. Utviklingsarbeidet startet opp høst 2017 og går fram til vår Midler fra Fylkesmennene blir overført mai/juni hvert år for et kalenderår av gangen. Bruken av midler foregår pr skoleår så utbetalte midler i 2018 brukes i skoleåret 2018/2019. Regnskap 2018 godkjennes Utgående balanse 2018 kr som er ubrukte midler overføres til 2019 RÅDMANNSUTVALGETS KONKLUSJON: side 13

14 Regnskap 2018 godkjennes Utgående balanse 2018 kr som er ubrukte midler overføres til SAK 019/19: MITT YRKE FILM OM UNGE GRUNDERE I KONGSBERGREGIONEN Søknad Mitt Yrke Budsjett Saksbehandler: Annette Finnerud Kongsbergregionen ble kontaktet av Adalia Film & Media om støtte til filmserien Mitt yrke. NRK har senderett for 10 år til serien Mitt yrke, og det har gått 130 episoder på NRK2. NRK 2 sender det de vil av serien ved behov. Filmene blir også brukt på NRK skole. Adalia søker Kongsbergregionen om delfinansiering på kr ,- halvparten av budsjett, for å sette fokus på unge gründere i Kongsbergregionen. Regionen vil ha full bruksrett til filmen for eget bruk når filmen er ferdig og kan brukes i alle sosiale medier, på eget nettsted og til egen rekruttering. De har et samarbeide med som er alle fylkeskommunenes læringsplattform, samt Utdanningsdirektoratets Denne læringsplattformen brukes i alle videregående skoler. Unge og unge voksne er målgruppen og nå vil man sette fokus på unge gründere. Regionen tar selv ut kandidater. Disse skal være til inspirasjon for unge til å bli gründere og få vist fram spennende gründermiljøer i regionen. Fra før er det gjort opptak med filmer for blant annet følgende etater og organisasjoner til serien:helsedirektoratet, UIO, UIT, UIA, UIB, USN, NOKUT, Den Norske Kirke, Forsvarsdepartementet, Klima og Miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, NSF, NGU, NV og Sjøfartsdirektoratet, Flere NHO og LO-organisasjoner samt noen kommuner og regionråd og høgskoler. Det ansees som positivt at man setter unge grundere i fokus og det er en god vinkling for Kongsbergregionen som ønsker å være fremme på innovasjon. Det vil kunne underbygge side 14

15 merkevaren og gi unge mer kunnskap om gründervirksomhet. Regionen og samarbeidspartnere kan bruke filmen i etterkant og kvaliteten er god. Rådmannsutvalg vedtok at Kongsbergregionen er med og delfinansierer film som setter fokus på unge grundere i regionen. Næringsnettverket kan følge opp oppdraget med å finne kandidater og videre dialog. Kostnaden tas innenfor budsjettet til regionen. DAGLIG LEDERS FORSALG TIL KONKLUSJON: Saken tas til orientering SAK 020/19: REFERAT KOLLEKTIVRÅDET - Referat skrevet av Buskerud Fylkeskommune datert Referat skrevet av Kongsberregionen Saksbehandler: Annette Finnerud Det var et årlig møte i Kollektivrådet i Buskerud den Regionen var representert med ordførerne fra Rollag og Kongsberg, samt kommuneplanlegger fra Kongsberg og Daglig leder i Kongsbergregionen. Følgene punkter ble løftet frem fra vår region v/kari Anne Sand og Halvor Gaarås: - Viktig med moderne togtilbud til Kongsberg-Gardermoen. To ganger i timen. - Det er satt av arealer til hensetting på Kongsberg. Fint om dette kan avklares slik at man kan konkretisere omfanget - Viktig med pendlerparkering og at det blir en bedre struktur på organiseringen ved jernbanen. Dette bør Bane Nor ta med videre og ta tak i. - Bedre overgang for buss og tog for Numedal. Denne har times opphold på Rødbergher kunne man kortet det ned uten at det bør gå utover nå. - Utfordrende med rute 421 som stadig er under press. Det bør bli et bedre bestillingstilbud og utvides. - Det må en buss på en strekning for å få folk til å begynne å bruke bussen. Bussen må komme først. side 15

16 - Timeekspressen er ikke lenger en timeekspress og det er mer usikkerhet rundt busstilbudet. Ber om at Fylkeskommunen sammen med kommunene gjøre et framstøt i felleskap mot nettbuss om dette. Det var orienteringer ved Fylkeskommunen, Jernbaneverket og Brakar. Kongsbergregionens referat og fylkeskommunens oppsummering ligger som vedlegg. Tas til orientering med følgende oppfølgingspunkter: - Utredning høst 2019 fra Jernbaneverket følges opp - Regionen må følge opp prosess NTP- Viktig dato 10 mai. RÅDMANNSUTVALGETS KONKLUSJON: Tas til orientering med følgende oppfølgingspunkter: - Utredning høst 2019 Jernbaneverket følges opp - Regionen må følge opp prosess NTP- Viktig dato 10 mai. - SAK 021/19: INFORMASJON OM NY KOMMUNELOV Saksbehandler: Annette Finnerud Den nye kommuneloven ble vedtatt av Stortinget den 8. juni Det innføres kommunale oppgavefellesskap og interkommunale politiske råd som nye interkommunale samarbeidsmodeller. De fleste regionråd i Norge er i dag organisert etter kommuneloven 27, enten som samarbeid eller selskap. Gjennom vedtakelsen av ny kommunelov introduseres en ny organisasjonsform tilpasset dagens politiske regionråd. Dette skal gi en bedre rolleavklaring mellom folkevalgte og administrasjon side 16

17 De to samarbeidsmodellene: Kommunalt oppgavefelleskap: Hvor det samarbeides om en oppgave eller tjeneste for å oppnå bedre kvalitet og effektivitet. Interkommunalt politisk råd: Regionråd som politiske samarbeidsorgan som behandler generelle samfunnsspørsmål på tvers av kommunegrensene i den regionen rådet representerer. Det er gitt en frist på 4 år fra lovens ikrafttredelse på å omdanne dagens 27-samarbeid til enten kommunalt oppgavefelleskap eller interkommunalt politisk råd. En slik omdanning utløser ikke noen offentligrettslige plikter og det skal ikke betales tinglysingsgebyr, dokumentavgift eller liknende. I stedet for omdanning kan man velge og omorganisere samarbeidet til et IKS. En slik omorganisering vil utløse tinglysningsgebyr, dokumentavgift osv. fordi dette da blir en endring av organisasjonsform for regionrådet, i motsetning til en tilpasning til den nye loven. Interkommunale politiske råd Samtlige deltakerkommuner må være representert i det øverste (eier)organet i et interkommunalt politisk råd, representantskapet. Representantskapet kan opprette andre underordnede organ til styring av rådet, som da også vil være folkevalgte organ. Representantskapet vil ha instruksjonsrett overfor disse organene, og vil kunne omgjøre vedtak disse organene treffer Kommunestyrene oppnevner selv medlemmer og varamedlemmer til representantskapet. Det er krav til å ha en skriftlig samarbeidsavtale mellom deltakerne i det politiske rådet, og det er også her enkelte minimumskrav til innholdet i samarbeidsavtalen. Deltakerne vil ha ubegrenset økonomisk ansvar for sin del av oppgavefellesskapets forpliktelser, tilsvarende som for IKS. Videre må det stå i samarbeidsavtalen om oppgavefellesskapet er et selvstendig rettssubjekt, hvilke oppgaver og myndighet oppgavefellesskapet skal ha, den enkelte deltakers eierandel og ansvarsandel, innskuddsplikt og regler for uttreden og oppløsning av oppgavefellesskapet. Interkommunale politiske råd har ingen myndighet direkte etter loven. Myndigheten avhenger av hvilke saker deltakerne gir rådet i oppdrag å behandle og hvilken vedtaksmyndighet deltakerne positivt gir rådet i samarbeidsavtalen. Interkommunale politiske råd kan være rene samarbeid eller selvstendige rettssubjekt. Dette må gå frem av samarbeidsavtalen som skal inneholde rammene for rådet. Kommunelovutvalget var av den oppfatning at regionråd bør reguleres i kommuneloven for å klargjøre at dette er et folkevalgt organ og at kommunelovens regler om møteoffentlighet, saksbehandling mv. også gjelder for møter i det interkommunale politiske rådets organ(er). Blant annet av hensyn til åpenhet og demokratisk deltakelse. De øvrige kapitlene i kommuneloven gjelder derfor for interkommunale politiske råd, så langt de passer. Dette vil side 17

18 gjelde krav til offentlig saksliste, offentlig møte og møtebok. Det vil fortsatt være mulig å gjennomføre fjernmøter, men møte må være tilgjengelig for publikum. Kommunalt oppgavefellesskap Samtlige deltakerkommuner må være representert i det øverste (eier)organet i et oppgavefellesskap, representantskapet. Kommunestyrene oppnevner selv medlemmer og varamedlemmer til representantskapet. Det er krav til å ha en skriftlig samarbeidsavtale mellom deltakerne i oppgavefellesskapet, og det er fastsatt enkelte minimumskrav til innholdet i samarbeidsavtalen. Representantskapet kan også selv bestemme å opprette «andre organer til styring av rådet». Det vil i praksis si at representantskapet kan opprette et styre. Deltakerne/kommunene vil ha ubegrenset økonomisk ansvar for sin del av oppgavefellesskapets forpliktelser, tilsvarende som for IKS. Videre må det stå i samarbeidsavtalen om oppgavefellesskapet er et selvstendig rettssubjekt, hvilke oppgaver og myndighet oppgavefellesskapet skal ha, den enkelte deltakers eierandel og ansvarsandel, innskuddsplikt og regler for uttreden og oppløsning av oppgavefellesskapet. Det vil fortsatt være slik at IKS-loven har en mer omfattende regulering og flere bestemmelser som vil kunne bidra til en løsning dersom det skulle oppstå uenighet mellom deltakerne. Ikrafttredelse Trer i kraft i den enkelte kommune ettersom de nye kommunestyrene konstituerer seg. Kommentar: Ny kommunelov vil medføre en tilpasning av dagens Kongsbergregion til ny lov. Tjenestesamarbeidet må organiseres i et interkommunalt oppgavefelleskap. Det politiske arbeidet må organiseres i interkommunalt politisk råd. side 18

19 Det bør settes i gang forberedende arbeid slik at man kan implementere den nye strukturen. Nye vedtekter og samarbeidskontrakter for de nye samarbeidene må utarbeides. Tillitsvalgte må inn i prosessen siden dette berører ansatte. Noen spørsmål må stilles underveis: - Hvilken fremdrift ser man for seg? - Hvilke oppgaver skal inn i samarbeidene? - Hvor skal ansatte og budsjett tilknyttes? - Nye fordelingsnøkler? - Hvilke kommuner skal være med i de ulike samarbeidene? - Hvordan sikre god kontakt mellom administrasjon og politikk? - Hvordan sikre ulike søknadsprosesser til tilskudd? - Oppsett samarbeidsavtale Det er en overgangsperiode på fire år. Det settes i gang et arbeid for å se på de praktiske og juridiske sidene av ny kommunelov. Det kommer en ny sak til Rådmannsutvalg og Regionråd våren 2019, som løfter opp mulige løsninger og aktuelle problemstillinger. Følger av ny kommunelov tas inn i strategiarbeidet. RÅDMANNSUTVALGETS KONKLUSJON: Det settes i gang et arbeid for å se på de praktiske og juridiske sidene av ny kommunelov. Det kommer en ny sak til Rådmannsutvalg og Regionråd våren 2019, som løfter opp mulige løsninger og aktuelle problemstillinger. side 19

20 SAK 022/19: ENDRINGER I ETABLERERTJENESTEN Ingen Saksbehandler: Annette Finnerud Halvor Grene pensjonerer seg i løpet av Det bør gjøres en gjennomgang av hva vi ønsker med denne tjenesten fremover. Alle prosjekter og den økonomiske ramma går ut 2019 som planlagt. Det settes ikke i gang en nyansettelse i Halvor sin rolle før vi har avklart hva vi vil fremover. Kontoret i Notodden tar over oppgavene til Kongsbergkontoret etter Halvors avslutning og frem til nyttår. Vi bruker tiden fremover for å avklare videre vei og utarbeider en sak til Rådmannsutvalget høsten 2019 I tiden fremover bør vi blant annet se på: - Hva bør være et kommunalt ansvar og hva er et regionalt ansvar - Hvilke arenaer ønsker vi - Hva er konsekvensene vet et eventuelt mer fragmentert førstelinjetjeneste? - Hvilke målgrupper skal vi jobbe mot - Hvilke tilbud har vi i regionen i dag? - Hva mangler vi? - Overlappende tjenester eller komplementære? Næringsnettverket begynner med oversikt/matrise der dere kobler målgrupper (privatpersoner, enkeltmannsforetak, bedrifter, konsern o.l.) og tjenester (etablererkontor, inkubator, start ups m.fl) Kartleggingen vil avdekke om vi har noen overlappende tjenester eller hull i næringspakka. Samlet sett kommune og region, bør vi kunne ivareta ta alle målgruppene. Dagens etableringstjeneste har også en utvidet funksjon i forhold til NAV og regionale nettverk i Buskerud og Telemark Tas til orientering RÅDMANNSUTVALGETS KONKLUSJON: Tas til orientering side 20

21 SAK 023/19: REPRESENTANTER TIL ÅRSMØTE FJELLNETTVERKET Innkalling til årsmøte Saksbehandler: Annette Finnerud Kongsbergregionen har mottatt innkalling til rådsmøte i Fjellnettverket den Fjellregionsamarbeidet er et politisk nettverk for kommuner, regionråd og fylkeskommuner i Sør- Norge. Nettverket tar opp spørsmål for fjellbygdene og arbeider for livskraftige bygder. Hjartdal, Tinn, Rollag og Nore og Uvdal kommuner er medlemmer av nettverket. Kongsbergregionen er ikke medlem men har representert kommunene i møter. Kongsbergregionen er en administrativ kontakt. Dato for rådsmøte kolliderer med en todagerssamling med Fylkesmannen i Telemark. Daglig leder har derfor ikke mulighet til å representere kommunene her. Dette informeres om slik at kommunene kan vurdere om de vil sende noen andre til møtet. Saken tas til orientering RÅDMANNSUTVALGETS KONKLUSJON: Saken løftes til Regionrådet side 21

22 SAK 024/19: OPPFØLGING AV VEDTAK I FELLESNEMDA - BFK Brev til Buskerud Fylkeskommune datert Svar fra Buskerud Fylkeskommune datert Fellesnemnda i Buskerud Fylkeskommune fattet følgende vedtak : Saksbehandler: Annette Finnerud Fellesnemnda ber om en sak som synliggjør mulighetene for a legge noen av de fylkeskommunale arbeidsplassene til distriktene. Saken bør tydelig vise hva slags arbeidsplasser som kan være aktuelle for en desentralisering, og hva slags omra der som har kompetanse og mulighet til a ta imot slike arbeidsplasser. Oppfølging av vedtaket var opp i Rådmannsutvalget den og Regionrådet Rådmannsutvalget utnevnte Håvard Fossbakken som ressurs fra kommunene som skal jobbe frem grunnlagsmateriale m.m. Utvalget løftet saken videre til Regionrådet for vurdering om politisk deltagelse. Regionrådet fattet følgende vedtak: Kongsbergregionen ber om samme organisering knyttet til oppfølging av vedtaket i fellesnemnda, som det er inngått med Hallingdalsregionen. Det bør også tas kontakt med Fylkeskommunen i Telemark med samme utgangspunkt, for å se på mulighetene for å påvirke prosessen her. Styringsgruppa for oppfølgingen er Regionrådet. Kari Anne Sand og eventuelt en representant til fra Buskerudkommunene stiller i møter med Fylkeskommunen i Buskerud/Viken. Hvem som er kandidat nr. to avklares internt av ordførerne i Buskerud. Bjørn Sverre Birkeland og Bengt Halvard Odden stiller i møter med Fylkeskommunen i Telemark /Vestfold Det har vært et møte på administrativt nivå på Buskerudsiden etter Regionmøtet. Arbeidet er igangsatt og roller og ansvar er fordelt. Kongsbergregionen har den sendt en forespørsel til Buskerud Fylkeskommune om mulighet til en fast samarbeidsarena der vedtaket i Fellesnemnda m.m. er tema. side 22

23 Kongsbergregionen mottok svar fra Fylkeskommunen i Buskerud den Det vises til brev fra dere av med forespørsel om en ny samarbeidsarena med Kongsbergregionen. Om det evt skal opprettes en ny formell samarbeidsarena med Kongsbergregionen både administrativt og politisk må drøftes nærmere, men vi legger opp til slik dere foreslår et administrativt møte før pa ske. Det ble avtalt et møte med Fylkeskommunen den Kongsbergregionen mottok følgende svar : Det vises til henvendelse fra Kongsbergregionen om samarbeid mellom Kongsbergregionen og Buskerud fylkeskommune inn mot Viken og vårt møte Buskerud fylkeskommune er gjerne med i et samarbeidsprosjekt med Kongsbergregionen på samme måte som vi har vært I Hallingdal. Det er Kongsbergregionen som eier prosjektet. Buskerud fylkeskommune er en aktiv dialog- og støttespiller. Kongsbergregionen synes det er postivt at man får en slik knyttning mot Fylkeskommunen, spesielt når man ser at kontakt med regionen kommer til å bli viktig fremover i Viken. Med dette som utgangspunkt tas det samme kontakt med Fylkeskommunen i Telemark. Saken tas til orientering RÅDMANNSUTVALGETS KONKLUSJON: Saken tas til orientering side 23

24 EVENTUELT Saksbehandler: Annette Finnerud Ingen Eventuelle saker meldes ved møtestart. - - side 24