TILSTANDS- RAPPORT for videregående opplæring i Østfold 2011

Transkript

1 TILSTANDS- RAPPORT for videregående opplæring i Østfold 2011

2 Foto: Tone E. Stenbek, Arne Glomdal, istock, Kristin Josefsen, Anne Cathrine Sandø

3 Innhold Kap.: Innledning... 4 Begreper, forkortelser og definisjoner Nøkkeltall/fakta Målsettinger og resultater - sammendrag Mål, utfordringer og strategier - hvor gode kan vi bli? Styringssystem og kvalitetssikring Styringsområdene for videregående opplæring Læringsutbytte og gjennomføring i fagopplæringen Elevenes og lærlingenes læringsarbeid i fagopplæringen Læringsmiljø, verdier og relasjoner i fagopplæringen Lærernes, instruktørenes og prøvenemdeas kompetanse i fagopplæringen Ledelse, utvikling og rammebetingelser i fagopplæringen Utfordringer som følge av økt antall opplæringskontrakter og nye arbeidsoppgaver Læringsutbytte og gjennomføring i skolene Elevenes læringsarbeid i skolene Læringsmiljø, verdier og relasjoner i skolene Lærernes kompetanse Ledelse, utvikling og rammebetingelser i skolene Spesialpedagogikk PPT Voksenopplæring Opplæring i kriminalomsorgen Vedlegg Nøkkeltall / fakta; Lærlinger og lærekandidater Mer om styringsområdene i kap Østfold FK - Undervisningsevaluering

4 Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jfr. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. 4

5 Begreper, forkortelser og definisjoner Utdanningsprogram ST Studiespesialisering ST-F Studiespesialisering med formgivning ID Idrettsfag MD Musikk, dans, drama MK Medier og kommunikasjon SS Service og samferdsel NA Naturbruk DH Design og håndverk TP Teknikk og industriell produksjon BA Bygg og anleggsteknikk EL Elektronikk HS Helse og sosial RM Restaurant og matfag TAF tekniske og allmenne fag Andre forkortelser vg1, vg2, vg3 årstrinnene 1-3 i den videregående skolen Vgs. videregående skole Vgo. videregående opplæring IOP individuell opplæringsplan OT/PPT Opplæringstjenesten og Pedagogisk-psykologisk tjeneste ØFK Østfold fylkeskommune Ny GIV Gjennomføring I Videregående opplæring R94 Reform 94 (skolereform for videregående skoler fra 1994) KL Kunnskapsløftet (skolereform for grunnskolen fra 2007) VTA-bedrift bedrift som tilbyr varig tilrettelagt arbeid for personer med spes. tilretteleggingsbehov OK-øst opplæringskontorene-øst HIØ Høgskolen i Østfold NDLA Norsk Digital Læringsarena Datakilder / systemer VIGO Skoleadministrativt datasystem EXTENS Skoleadministrativt datasystem PULS Skoleadministrativt datasystem KOSTRA Kommunal og statlig rapportering (system for informasjonsutveksling) NLP Personaladministrativt datasystem Oracle Økonomi-/ regnskapssystem 5

6 6

7 KAP. 1 Nøkkeltall/fakta I dette kapittelet følger en tabellarisk oversikt over utvalgte nøkkeltall for å gi en enkel overordnet oversikt over situasjonen videregående opplæring i Østfold fylkeskommune. Tabellene utgjør kun et datagrunnlag og er i hovedsak uten forklaringer og kommentarer. Tabell 1.1 Oversikt over de 11 videregående skolene Skole Utdanningsprogram Elevplasser 2011/12 **) Regnskap 2011 (mill kr) Antall årsverk *) Halden vgs ST, ID, MD, BA, EL, HS, RM, SS, TP ,2 219 Borg vgs BA, EL, HS, TP, ST ,1 149 Greåker vgs ST, MD, BA, HS ,6 138 Kalnes vgs BA, NA, DH, ST, ID ,6 105 St. Olav vgs ST, ID, SS ,6 115 Frederik vgs ST, ID, SS ,7 148 Glemmen vgs ST-FO, ST, DH, EL, HS, MK, RM, TP ,7 239 Kirkeparken vgs ST, ST-FO, ID, MD, RM, SS ,8 130 Malakoff vgs ST, BA, EL, HS, TP ,8 147 Askim vgs ST, ID, MD, BA, EL, HS, SS, TP ,5 151 Mysen vgs ST, BA, DH, HS, MK, RM, SS, TP ,7 179 Sum vgs , *) Samtlige årsverk i skolen, inkl. lærere, renholdere, merkantilt personell osv. Kilde: VIGO, ØFKs økonomisystem (Oracle) og ØFKs personalsystem (NLP) **) Ordinære elevplasser ved årets inntak og i hht. gitt tilbudsstruktur. (Bygningsmessig kapasitet kan være større.) I tillegg er det fem klasser med alternativ opplæring for minoritetsspråklige elever (innføringsklasser) ved Malakoff vgs., Kirkeparken vgs., St. Olav vgs., Askim vgs. og Frederik II vgs. i skoleåret Tabell 1.2: Antall elever per 1. oktober Utdanningsprogram 2008/ / / /12 % Antall % Antall % Antall % Antall SUM Totalt SUM Vg1 40,3 % ,9 % ,4 % ,0 % SUM Vg2 35,0 % ,2 % ,0 % ,3 % SUM Vg3 24,7 % ,9 % ,6 % ,7 % Studiespesialisering 41,1 % ,1 % ,6 % ,4 % Helse- og sosialfag 8,9 % ,2 % ,1 % ,8 % Idrettsfag 8,1 % 711 7,4 % 712 7,5 % 707 7,8 % 757 Teknikk og ind. produksjon 5,7 % 503 5,9 % 569 6,0 % 570 5,8 % 562 Bygg- og anleggsteknikk 7,6 % 673 6,9 % 661 5,9 % 561 5,4 % 520 Elektrofag 5,6 % 498 5,6 % 534 5,7 % 533 5,6 % 541 Service og samferdsel 4,7 % 412 5,1 % 491 5,3 % 502 5,4 % 523 Påbygging 4,1 % 365 5,5 % 523 5,3 % 497 6,2 % 599 Design og håndverk 3,3 % 295 3,7 % 356 3,8 % 358 3,3 % 318 Restaurant- og matfag 3,0 % 265 3,1 % 298 3,1 % 288 2,7 % 265 Musikk, dans og drama 3,1 % 275 2,9 % 280 3,0 % 282 2,9 % 277 Medier og kommunikasjon 2,7 % 240 2,6 % 245 2,8 % 260 2,6 % 253 Naturbruk 1,9 % 165 1,9 % 185 2,0 % 190 2,0 % 196 Kilde: VIGO

8 Tabell 1.3: Lærere etter aldersgruppe og kjønn per Kilde: A) NLP/EDB B) KOSTRA Tabell 1.4: Opplæringskontorer og bedrifter Kilde: VIGO Tabellen over viser en reduksjon i antall opplæringsbedrifter med egen godkjenning. Dette er ikke en reel nedgang, men et resultat av at bedrifter som ikke har hatt lærling på to år er slettet fra registeret over godkjente bedrifter. Altså en opprydding av bedrifter som har vært registrerte som godkjente uten å ha hatt lærling over flere år. En annen årsak er at bedrifter som tidligere har vært registrert med egen godkjenning har meldt seg inn i opplæringskontor og ikke lenger har egen godkjenning. Tabell 1.5 Lærlinger og lærekandidater gjennom hele kalenderåret Totalt antall herav lærlinger herav lære-kandidater Kilde: VIGO Tabell 1.6: Økonomi - Netto driftsutgifter (i kr) per elev i videregående skole Kilde: KOSTRA Antall ansatte, lærere A ) Antall årsverk, lærere A ) Elever pr lærerårsverk B ) 7,8 8,7 8,4 8,6 Andel av antall ansatte i % Andel kvinner B ) 51,2 50,8 51,4 51,8 Andel over 50 år B ) 51,5 51,3 48,6 48 Andel over 60 år B ) 18 19,4 18,9 19,1 Antall 2008 Antall 2009 Antall 2010 Antall 2011 Antall opplæringskontorer Antall opplæringsbedr. m/egen godkjenning Nasjonalt Østfold Nasjonalt Østfold Nasjonalt Østfold Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram Alle utdanningsprogram

9 Tabell 1.7: Utgifter til videregående opplæring, i mill. kr Endring i % 2011 Endring i % Totale netto utgifter vgo 1 391, ,3 4,2 % 1 560,9 7,7 % Fordelt pr KOSTRA-funksjon: Skolelokaler og internatbygninger 137,6 148,4 7,8 % 178,2 20,1 % Fellesutg og støttefunksjoner knyttet til vgo 128,8 145,6 13,0 % 173,4 19,1 % Pedagogisk ledelse og ped. fellesutgifter 141,3 147,5 4,4 % 149,7 1,5 % Drift av utdanningsprogrammene 641,2 660,3 3,0 % 690,6 4,6 % Spesialundervisning og særskilt tilpasset oppl. 148,7 152,3 2,4 % 159,2 4,5 % Fagopplæring i arbeidslivet 106,1 101,7-4,1 % 118,3 16,3 % -herav tilskudd til lærebedrifter 78,9 73,5-6,8 % 88,9 20,9 % Voksenopplæring etter opplæringsloven 18,1 21,1 16,3 % 20,5-2,8 % Andre formål 66,1 60,5-8,6 % 70,9 17,2 % Utgifter til utd.programmene er fordelt slik: Studiespesialisering 232,8 232,1-0,3 % 232,3 0,1 % Bygg- og anleggsteknikk 54,0 55,3 2,5 % 48,4-12,5 % Elektrofag 44,1 43,6-1,0 % 45,5 4,3 % Design og håndverk 29,3 29,5 0,6 % 30,7 4,2 % Restaurant- og matfag 23,7 26,0 9,6 % 26,5 1,9 % Helse- og sosialfag 67,0 74,1 10,7 % 80,9 9,2 % Idrettsfag 43,3 44,5 3,0 % 46,3 4,0 % Teknikk og industriell produksjon 46,0 50,3 9,4 % 49,7-1,2 % Musikk, dans og drama 28,5 29,9 4,7 % 28,6-4,2 % Medier og kommunikasjon 16,7 17,5 5,0 % 18,1 3,6 % Naturbruk 19,0 19,0 0,1 % 15,9-16,5 % - herav skolegårdsbruket 4,4 2,7-38,9 % 1,4-47,8 % Service og samferdsel 36,9 38,4 4,1 % 39,0 1,4 % Kilde: Regnskapstall fra ØFKs økonomisystem (Oracle) Tabell 1.8: Arealer (m2) ved videregående skoler pr Egne arealer Leide arealer SUM Kilde: Jonathan 9

10 10

11 KAP. 2 Målsettinger og resultater - sammendrag Tabellen nedenfor viser mestringsnivået for elever i ungdomsskolen i Østfold i forhold til landsgjennomsnittet. Tabell 2.1 Nasjonale prøver: Andel elever på ulike mestringsnivå i grunnskolen høst-2009 høst-2010 høst-2011 Fag Østfold Nasjonalt Østfold Nasjonalt Østfold Nasjonalt Regning 8.trinn -Mestringsnivå 1 og 2 31,8 % 26,9 % 31,3 % 27,1 % 31,2 % 25,3 % -Mestringsnivå 3 43,0 % 41,4 % 43,7 % 41,7 % 42,8 % 41,7 % -Mestringsnivå 4 og 5 25,0 % 31,7 % 25,1 % 31,2 % 26,1 % 33,0 % Lesing 8.trinn -Mestringsnivå 1 og 2 33,1 % 27,7 % 32,1 % 29,5 % 31,2 % 27,3 % -Mestringsnivå 3 42,0 % 41,1 % 38,1 % 37,0 % 38,7 % 37,2 % -Mestringsnivå 4 og 5 25,0 % 31,2 % 29,7 % 33,5 % 30,1 % 35,5 % Engelsk 8.trinn -Mestringsnivå 1 og 2 35,1 % 29,7 % 34,1 % 28,8 % 35,4 % 31,0 % -Mestringsnivå 3 41,7 % 40,5 % 40,7 % 39,7 % 38,5 % 38,1 % -Mestringsnivå 4 og 5 23,3 % 29,9 % 25,3 % 31,0 % 26,1 % 30,9 % Regning 9.trinn -Mestringsnivå 1 og ,7 % 18,9 % 21,8 % 18,8 % -Mestringsnivå ,0 % 37,4 % 40,7 % 37,5 % -Mestringsnivå 4 og ,3 % 43,7 % 37,5 % 43,7 % Lesing 9.trinn -Mestringsnivå 1 og ,0 % 19,2 % 20,7 % 18,1 % -Mestringsnivå ,3 % 30,7 % 34,2 % 32,5 % -Mestringsnivå 4 og ,8 % 50,1 % 45,1 % 49,5 % Kilde: Elevenes grunnleggende ferdigheter fra grunnskolen har stor betydning for gjennomføring av videregående opplæring. Tabellen over viser at det er en høy andel elever som havner på mestringsnivå 1 og 2 (de laveste nivåene) i Østfold i forhold til landsgjennomsnittet. Dette gjelder alle fag og ungdomsskoletrinn der det gjennomføres nasjonale prøver. Disse elevene kan stå i fare for ikke å oppnå kompetanse som gjør dem i stand til å gjennomføre og bestå videregående opplæring dersom det ikke iverksettes tiltak. Tilsvarende ser vi at andel elever som oppnår mestringsnivå 4 og 5 er lavere i Østfold i forhold til landsgjennomsnittet for alle fag og trinn. Tabell 2.2 Grunnskolepoeng ved inntak til vgs Østfold 38,4 38,5 38,4 39,0 Landsgjennomsnitt 39,7 39,5 39,9 39,9 Kilde: (Grunnskolepoeng = gj.snittl. avgangskarakter fra ungdomsskole multiplisert med 10) 11

12 Grunnskolepoengene ved inntak til videregående skole bekrefter tendensen fra de nasjonale prøvene. Disse viser at avgangselevene fra ungdomsskolene i Østfold gjennomgående har svakere resultater enn landsgjennomsnittet. Dette danner grunnlaget for elevenes valg og utvikling i videregående skole. En viktig premiss for elevenes resultater og læringsutbytte er den kompetansen de har med seg fra grunnskolen. Nedenstående tabeller for frafall, fullføringsgrad og resultater må derfor ses på bakgrunn av elevenes resultater før de begynner videregående skole.. Sluttere og fullført-bestått er resultatområder som er nedfelt i Østfold fylkeskommunes styringssystem for de videregående skolene, og det settes her resultatkrav på skolenivå. Resultatkravene blir fulgt opp i fylkesrådmannens styringsdialog med den enkelte videregående skole. Tabell 2.3: Sluttere i videregående skole etter 1. september Trinn Mål Status Mål Status 2009/ / / /2011 Vg 1 5,50 % 4,80 % 4,50 % 5,40 % Vg 2 3,80 % 4,80 % 4,50 % 5,20 % Vg 3 2,40 % 3,50 % 3,20 % 3,30 % Alle årstrinn 4,20 % 4,50 % 4,20 % 4,80 % Kilde: Styringsdata skoleåret , (egenprodusert fra OT/PPT) (Avviker fra tall fra SSB som følge av forskjeller i telletidspunkt og definisjoner) Tabellen over viser at totalt antall sluttere skoleåret er på 4,8 %, og at det er noe høyere enn målet som ble satt. Dette er også en oppgang i forhold til året før. Man arbeider fortsatt for å redusere frafallet skoleåret , noe som blir nærmere beskrevet i kapittel 5. Tabell 2.4: Fullført - Bestått, i videregående skole Status 2009/2010 Mål 2010/2011 Status 2010/2011 Trinn Studieforb. Yrkesforb Studieforb. Yrkesforb. Studieforb. Yrkesforb. Vg1 83 % 65 % 84 % 67 % 83 % 67 % Vg2 78 % 68 % 80 % 70 % 79 % 70 % Vg3 77 % 79 % 73 % Bestått 3-årig løp 72 % 73 % 70 % Kilde: Styringsdata skoleåret , (egenprodusert fra EXTENS) Tabellen over viser total andel av elevene som har fullført og bestått skoleåret , samt både status og målsettinger for skoleåret Her vises at man har hatt som mål å forbedre andelen av elever som fullfører og består på alle nivåer i løpet av skoleåret Som man ser har det lyktes i varierende grad. Det er imidlertid vanskelig å si noe sikkert om utviklingen basert på kun to skoleår. 12

13 Østfold ligger under det nasjonale snittet for elever som fullfører på normert tid. Det betyr at det i gjennomsnitt er en høyere andel elever som ikke fullfører i Østfold enn på nasjonalt nivå når man følger elevene over flere år, jfr. nærmere omtale av dette i kap Ny GIV -mål og resultater Økonomiplanen Status Nasjonalt Status Ny GIV indikatorer nasjonalt mål 1/8-13 Østfold Overgang vg1->vg2 83,8 % 85,8 % 83,5 % 84,0 % 85,8 % 85,8 % 85,8 % Overgang vg2-> vg3/lære 79,9 % 81,9 % 76,9 % 78,0 % 81,9 % 81,9 % 82,0 % Gjennomført vgo etter 5/6 år 69 % 75 % 65 % 70 % 72 % 74 % 75 % Kilde: Gjennomføringsbarometeret 2012:1. Siste oppdaterte statustall er fra 2010 Østfold ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet, men målet er å nå alle de nasjonale målene i løpet av økonomiplanperioden. Tabell 2.5: Standpunkt- og eksamenskarakterer i videregående skole 2011 Kilde: Standpunkt Nasjonalt ØFK Eksamen Nasjonalt ØFK Differanse (E-S) Nasjonalt ØFK Fag Matematikk Vg1T yrkesfaglig 3,9 3,6-3,0 - -0,6 Matematikk Vg1P yrkesfaglig 2,9 3,2 2,5 2,9-0,4-0,3 Norsk yrkesfaglig 3,2 3,4 3,1 3,4-0,1 0,0 Engelsk yrkesfaglig 3,1 3,4 3,2 3,0 0,1-0,4 Matematikk Vg2P studieforberedende 3,3 3,5 2,6 2,7-0,7-0,8 Norsk hovedmål studieforberedende3,4 3,6 2,9 3,1-0,5-0,5 Engelsk studieforberedende 3,8 4,1 3,4 3,7-0,4-0,4 Datagrunnlaget omfatter standpunktkarakterer og eksamenskarakterer fra en rekke fellesfag og programfag i videregående opplæring. Alle uttrekk av tallmateriale er hentet fra Skoleporten, og presenterer resultater fra utvalgte fag som kan bidra til å gi gode indikatorer på elevenes læringsutbytte. Som det framgår av eksamens- og standpunktresultatene, ligger resultatene fra videregående skoler i Østfold gjennomgående under landsgjennomsnittet. Man kan også se at Østfold i noen fag har større nedgang fra standpunkt til eksamen enn landsgjennomsnittet. 13

14 Tabell 2.6: Fag- svenne- og kompetanseprøve. Bestått - ikke bestått i % Kand. type B IB B IB B IB B IB Lærling 91,2 % 8,8 % 88,7 % 11,3 % 89,0 % 11,0 % 87,0 % 13,0 % Alt. Vg3 76,0 % 24,0 % 76,5 % 23,5 % 75,4 % 24,6 % 72,0 % 28,0 % Lærekandidat 96,2 % 3,8 % 96,2 % 3,8 % 100,0 % 0,0 % 97,0 % 3,0 % Totalt i % 90,4 % 9,6 % 87,6 % 12,4 % 87,4 % 12,6 % 85,0 % 15,0 % Totalt antall *) B inkluderer karakterene bestått og bestått meget godt. Jfr. vedlegg til kap. 5 der disse vises hver for seg. Kilde: VIGO Jfr. også tabell i kapittel 5.1 Tallene viser en svak økning i karakteren ikke bestått og 2011 er prøver avlagt etter innføringen av kunnskapsløftet. Prøvenemndas vurderingskompetanse er styrket i perioden og deres bevissthet på vurdering kan være en forklaring på økningen. Tabell 2.7: Formidlingsresultater i 2009, 2010 og 2011 År Ka nd.type Anta ll s øke re F ormidl. eget fylke F ormidl. a nne t fylke A lt. v g3 i s kole A k s e pte rt tilbud o m fa gprøve i s kole H e ra v s to ppe t / ukva l. U a k tue lt øns ke / Anne t tilbud i vgs. S økna d truk k e t (be gy nt i jobb/skole Anne t/ ove r- fø rt OT Lærling Lærekandidat Sum Lærling Lærekandidat Sum Lærling Lærekandidat Sum Kilde: Vigo opplæring Definisjon på uttaket: Antall søkere er de som har læreplassønske som ett av ønskene sine, uten prioriteringer. Herav stoppet / ukvalifisert Er i hovedsak søkere fra andre fylker, som det ikke jobbes med for å skaffes læreplass i Østfold så lenge vi ikke formidler alle våre egne søkere fra Østfold. Tallene omfatter alle søkere uavhengig av rettsstatus. Elever som er overført OT er ikke i opplæring fordi de har takket nei til tilbud. Et sentralt tiltak for å redusere antall elever som overføres til OT, er å opprette flere/ bedre tilbud om alternativ vg3 i skole. Dette vil imidlertid medføre økning av ressurser. Kommentar til tabellene: Det er formidlet så å si samme antall som i Dette er det første året hvor tallene har vært stabile to år på rad. 14

15 Tabell 2.8: Hevinger : Avsluttet kontrakt før læretids utløp* Ny kontrakt samme fag Ny kontrakt i annet fag Endret kontraktstype Lærling Lærekandidat ** * Med avsluttet kontrakt før læretids utløp menes de som har avsluttet kontrakten og som ikke er i videregående opplæring. ** (26 av disse ble overført til det nyopprettede Opplæringskontoret for VTA-bedriftene) Tilstanden baserer seg på kontrakter som er hevet i 2011, 2010 og 2009 uten å ta stilling til startdato i kontrakten. Jfr. for øvrig vedlegget til kap. 5.1

16 16

17 KAP. 3 Mål, utfordringer og strategier hvor gode kan vi bli? Vedtatt budsjett og økonomiplan angir følgende overordnede mål og delmål for videregående opplæring: Det generelle kompetansenivået i Østfold skal høynes til minst gjennomsnittet for landet. Kompetansen innenfor nyskapning og innovasjon skal økes og opplæringsinstitusjonene skal ha et tilbud som optimaliserer den enkeltes mulighet for læring og samtidig ivaretar næringslivets og offentlig virksomhets behov for kompetent arbeidskraft. - Andel åringer som er i videregående opplæring skal ligge på landsgjennomsnittet eller høyere. - Andelen elever/lærlinger som fullfører og består på normert tid skal øke i perioden. - Andelen elever innen yrkesfaglige utdanningsprogram som formidles til lærebedrift etter avsluttet videregående trinn 2 skal øke i perioden. Hovedutfordringer og strategier De siste årene har videregående opplæring i Østfold hatt en positiv utvikling på flere områder. Denne framgangen skyldes forsterket fokus på resultatoppnåelse kombinert med utvikling innen prioriterte innsatsområder. Imidlertid er det fremdeles store kvalitetsutfordringer med tilhørende muligheter for forbedringer. Videregående opplæring omfatter både opplæring i skole og fagopplæring i bedrift og det er viktig å sikre størst mulig helhet innenfor fag- og yrkesopplæringen. Felles for begge opplæringsarenaer er målet om at flest mulig skal gjennomføre med best mulig resultat. Samtidig skiller skole og bedriftsbasert opplæring seg på sentrale områder. Dette får bl.a. konsekvenser for hvilke strategier og tiltak ulike utfordringer kan møtes med. Denne delen av tilstandsrapporten er derfor disponert ut fra dette Oppfølgingen av styringssystemet for de videregående skolene har bl.a. resultert i analyser som danner grunnlag for relevante og godt begrunnede satsingsområder. Dette gjelder både for den enkelte videregående skole og i fylkeskommunen som helhet. En av hovedutfordringene videre er å omsette definerte satsingsområder i prosesser som skaper ønsket forbedring. Dette stiller høye krav til endringsevne og målrettet prioritering. I denne sammenhengen bør temaene nedenfor gis særlig prioritet Ledelse Forskning viser at god ledelse er en avgjørende betingelse for kvalitetsutvikling av skolen som organisasjon. En effektiv oppfølging av definerte forbedringsområder forutsetter derfor en ytterligere satsing på ledelse i de videregående skolene fra skoleeiers side. Dette gjelder både i forhold ledelsesmessig organisering, kapasitet og kompetanse 17

18 Kompetanseutvikling Målrettet kompetanseheving av lærere, instruktører og øvrige yrkesgrupper vil være en avgjørende faktor i videre forbedringsarbeid. I denne sammenhengen legger kompetansestrategien for videregående opplæring som ble vedtatt av fylkestinget høsten 2010 (PS 59/2010), grunnlaget for de prioriteringer som skal gjøres. For de videregående skolenes vedkommende vil pågående kompetansekartlegging danne et viktig grunnlag for videre planlegging og gjennomføring på området. Kartleggingen tar utgangspunkt i styringssystemet for de videregående skolene og vil stille høye krav til både form, innhold og organisering framover. Videreutvikling av styringssystemet for de videregående skolene Erfaringene så langt er at styringssystemet har gitt forbedrede muligheter til systematisk oppfølging, resultatstyring og kvalitetsutvikling. Systemet bør derfor også framover danne det strategiske hovedgrunnlaget for styring og utvikling både på skoleeier- og skolenivå. I forhold til videreutvikling bør følgende gis særlig prioritet: Sikre relevant bruk av og forståelse for styringssystemets prinsipper og innhold i hele skoleorganisasjonen Utarbeide instruktive retningslinjer og veiledninger som kan gi konkret støtte til skolenes forbedringsarbeid Framstille og tilgjengrliggjøre styringssystemet med tilhørende støtteressurser for alle aktuelle brukere Fortsatt satsing på å redusere avbrudd i videregående opplæring Ny GIV Overgangsprosjektet: Skoleåret 11/12 deltar alle kommunene i Østfold sammen med Østfold fylkeskommune i Ny GIV Overgangsprosjektet. Dette innebærer at Østfold som eneste fylke i landet, er gitt muligheter til en fullskala gjennomføring av et initiativ med stor betydning for elever som tidligere har vært særlig utsatt mht. bortvalg. I tillegg til organisasjonsmessig implementering av gjennomført etterutdanning og etablering av vellykkede tiltak/samarbeidsmodeller på systemnivå, gir Ny GIV store muligheter for ytterligere, kvalitetsfremmende samspill mellom kommunene og Østfold fylkeskommune. Disse mulighetene bør gis høyt fokus framover: Overgangen Vg2/Vg3 innen yrkesfaglige utdanningsprogram Erfaringene fra det foreløpige Ny GIV arbeidet, viser at mangel på læreplasser og/ eller relevante alternativer til læreplass utgjør en vesentlig utfordring for og nå mål om økt gjennomføring av videregående opplæring. En økt satsing på området er derfor nødvendig. Videreføre satsing gjennom fornyet plan Krafttak for læring Forsterket innsats for unge som har avbrutt videregående opplæring Ny GIV Oppfølgingsprosjektet har et særlig fokus på unge med særlig behov for tiltak som gir mulighet for økt deltagelse i utdanning og/eller arbeidsliv. Østfold har særlige utfordringer på området og dette stiller store krav til systematiske tiltaks- 18

19 kjeder på tvers av fag- og forvaltningsnivåer. I denne sammenhengen har fylkeskommunens Oppfølgingstjeneste (OT) og NAV et særlig ansvar. Denne delen av Ny GIV satsingen bør derfor også få høy prioritet framover. Spesielt om fagopplæring i bedrift For at flest mulig av dem som gjennomfører yrkesfaglige utdanningsprogram i skole skal få muligheten til å inngå lærekontrakt eller opplæringskontrakt og kunne fullføre opplæringsløpet og dermed oppnå fag- / svennebrev eller kompetansebevis er det en rekke faktorer som har betydning og som innebærer utfordringer for fylkeskommunen. De fleste av disse utfordringene er av relativt varig karakter og er underlagt et kontinuerlig forbedrings- og kvalitetssikringsarbeid. Nedenfor beskrives noen av utfordringene. Rammebetingelser En vedvarende hovedutfordring er manglende samsvar mellom antallet søkere til læreplass og det antall læreplasser som tilbys i Østfold. Ved å optimalisere tilbudsstrukturen kan gapet mellom tilbud og etterspørsel reduseres, men dette vil i seg selv ikke være tilstrekkelig til å oppnå et tilfredsstillende resultat. Inngåelse av lærekontrakt/ opplæringskontrakt er et privatrettslig forhold mellom lærling og lærebedrift, hvor fylkeskommunen ikke er part, men har en kontrollfunksjon i forhold til opplæringslovens og andre lovers krav og myndighet til å godkjenne eller underkjenne kontrakter. Utvikling av partnerskapet med opplæringskontorer og lærebedrifter blir et satsningsområde. Søkernes forutsetninger Det er en klar sammenheng mellom den kompetansen elevene har etter Vg2, målt i karakterer, elevens fravær i skole og deres mulighet til å inngå lærekontrakt/ opplæringskontrakt. Lærebedriftene velger selv hvem de ønsker å inngå lærekontrakt/ opplæringskontrakt med, og kan fritt velge å inngå kontrakt med voksne søkere, uten opplæringsrett, fremfor søkere med opplæringsrett. Arbeidet innenfor rammen av styringssystemet for å oppnå bedre resultater for YF-elevene etter to år i skole. Innhold i bedriftsopplæringen Det er stor variasjon i bedriftenes forutsetninger for å drive opplæring, ut fra blant annet ressurser, bemanning og kompetanse. Begrepet lærebedrift kan dekke alt fra en frisørsalong med én til to ansatte, til store industrikonsern med store ressurser og egne opplæringsenheter, og opplæring er ikke bedriftenes primæroppgave. For å sikre at alle lærebedrifter har en minimumskompetanse med hensyn til å drive opplæring etter opplæringslovens forutsetninger, finnes det en godkjenningsordning for lærebedrifter. I tillegg vil fylkeskommunens opplæring av instruktører være et avgjørende kvalitetssikringstiltak i denne sammenheng, i tillegg til den årlige rapporteringen fra lærebedrift til fylkeskommunen. I Østfold er ca. 80 % av alle lærekontrakter/ opplæringskontrakter inngått med et opplæringskontor. Dette skaper muligheter for å oppnå kvalitetsutjevning, samtidig som det kan by på utfordringer i form av innebygde interessemotsetninger av så vel faglig som bransjemessig og pedagogisk art. En grunnleggende forutsetning for å oppnå en kvalitetsmessig god bedriftsopplæring vil være å ta avgjørende hensyn til 19

20 bedriftenes forutsetninger, bransjenes egenart og en opplæringstradisjon som er utviklet gjennom århundrer. Prioriterte tiltak innen bedriftsopplæringen er gjengitt i fylkes-kommunens kompetansestrategi for perioden Formidling Fylkeskommunens rolle er å formidle kontakt mellom søker og bedrift og å godkjenne lærekontrakt/opplæringskontrakter som denne kontakten måtte resultere i. Formidlingsprosessen bidrar til å oppfylle ungdommens rett til å oppnå fullført utdanning, og som et grunnlag for å rekruttere fagarbeidere til ulike bransjer. Bransjene har derfor både et ansvar for og en egeninteresse av å markedsføre seg og sine tilbud. Et opplæringskontor kan representere bedrifter innen mange ulike bransjer og yrkeskategorier. Dersom bransjenes, opplæringskontorenes og fylkeskommunens tiltak koordineres, kan dette være et slagkraftig bidrag til å øke det totale antall læreplasser, kanalisere søkerne til riktige tilbud (redusere feilvalg) og på sikt gi et bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel. Manglende koordinering vil lett kunne føre til motsatt resultat. Det vil derfor være en grunnleggende utfordring for fylkeskommunen å kunne ta lederrollen i et samarbeid mellom aktørene og å være den viktigste premissleverandør. Ovennevnte utfordringer vil bli fulgt opp strategisk gjennom Opplæringsavdelingens utviklingsplan, som vil være ferdigstilt i løpet av første halvår

21

22 22

23 KAP. 4 Styringssystem og kvalitetssikring System for styring av videregående skoler Styringssystemet for de videregående skolene i Østfold fylkeskommune ble vedtatt politisk høsten Hovedhensiktene med systemet er: Styringssystemet ivaretar skoleeiers lovpålagte ansvar for vurdering og oppfølging på en forsvarlig måte. Styringssystemet skal være et egnet verktøy for styring av de videregående skolene Styringssystemet skal være et egnet verktøy for ledelse og kvalitetsutvikling på den enkelte videregående skole Med bakgrunn i politisk vedtatte resultatmål og satsingsområder, danner styringssystemet en hovedpremiss for fylkesrådmannens styrings- og ledelsesoppgaver overfor de videregående skolene. Denne oppfølgingen skjer med grunnlag i fylkesrådmannens løpende styrings- og utviklingsdialog overfor de videregående skolene og omfatter i hovedsak: Resultatfastsettelse, oppfølging og rapportering Kvalitetssikring og videreutvikling av styringsdata Ledelsesmessig støtte og bistand Arbeidet med å følge opp styringssystemet har også høy prioritet innad på den enkelte videregående skole. I tillegg til et gjennomgående fokus på vedtatte satsingsog resultatområdet, har arbeidet med å utvikle en skolebasert oppfølging av styringssystemet vært en viktig oppgave på den enkelte videregående skole. Erfaringene fra arbeidet med styringssystemet har vært positive. Systemet har lagt grunnlaget for er mer målrettet resultatoppfølging og tilstandsvurdering av de videregående skolene. Styringssystemet har også vist seg å være et egnet rammeverk for kvalitetsstyring og utvikling på den enkelte videregående skole. I 2011 har de fleste videregående skolene ytterligere forsterket arbeidet med skolebasert vurdering innenfor rammene gitt i styringssystemet. Dette arbeidet er rapportert til skoleeier og vurderingen er at de aller fleste skoler har løst oppdragene som ble gitt på dette området. I løpet av 2011 er det også gjennomført ekstern skolevurdering som oppfølging av de planer som ble lagt ved innføringen av systemet. Dette arbeidet gjennomføres av et Evalueringsteam som i 2011 har gjennomført omfattende, eksterne vurderinger på 3 videregående skoler. Erfaringene er positive og arbeidet videreføres i 2012 der det legges opp til at 4 nye skoler skal omfattes av ordningen. Arbeidet med å utvikle og følge opp styringsdokumenter som regulerer skolenes oppfølging av sentrale sider i lov/forskrift og utvikling av forsvarlig system på eksamensområdet har også hatt høy prioritet i arbeidet med styringssystemet. Kvalitetsarbeid innen fagopplæring i bedrift For å sikre at lærlinger og lærekandidater får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven og at opplæringen skal kunne holde en gjennomgående høy kvalitet, er det utarbeidet et stort antall rutinebeskrivelser og kvalitetsdokumenter 23