OMRÅDEREGULERINGSPLAN VIKERSUND SENTRUM NORD

Transkript

1 53/12 OMRÅDEREGULERINGSPLAN VIKERSUND SENTRUM NORD PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

2 INNHOLD 1. BAKGRUNN 1.1. Prosess og medvirkning 1.2. Tempoplan 2. PLANOMRÅDET 2.1. Beliggenhet og avgrensing 2.2. Eiendomsforhold 2.3. Planer og føringer 2.4. Planområdets bruk i dag 3. KNUTEPUNKT VIKERSUND UTBYGGINGSMÅL 4. PLANKART OG AREALREGNSKAP 5. KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG MILJØ 5.1. Handel og befolkningsvekst 5.2. Samferdsel 5.3. Underliggende infrastruktur 5.4. Energi og klima 5.5. Støy 5.6. Hydrologiske forhold 5.7. Geotekniske forhold 5.8. Forurensing 5.9. Biologisk mangfold Estetikk, nærmiljø og friluftsliv 6. BEREDSKAP VEDLEGG - FAGRAPPORTER: 1. HANDELSANALYSE FOR VIKERSUND, Rambøll A/S 2. TRAFIKKANALYSE MED STØYVURDERING, COWI A/S 3. PLANSKILT FOTGJENGERSTUDIE Vikersund stasjon, konseptstudie, VIANOVA A/S 4. HYDROLOGI VIKERSUND, COWI A/S 5. GEOTEKNISK RAPPORT, Vikersund sentrum nord, Grunnteknikk A/S 6. GEOTEKNISK RAPPORT, Vikersundgata 2 og 4, Grunnteknikk A/S 7. MILJØTEKNISK UNDERSØKELSE Vikersundgata 2 og 4, Golder Associates 8. KARTLEGGING OG KONSEKVENSUTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD VIKERSUND SJØFRONT, NIVA-rapport 9. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

3 På omslaget er trinn 1 av mulig utbygging vist Her er trinn 2 av mulig utbygging vist

4 1. BAKGRUNN Sommeren 2011 flyttet Nettbuss sin virksomhet ut av Vikersund sentrum. Dette frigjør et betydelig areal i sentrum, og åpner for helt nye muligheter for utvikling av Vikersund sentrum nord. Modum kommune ønsker å ha en aktiv rolle med hensyn til en langsiktig og bærekraftig utvikling av den omtalte nettbusstomta og nærliggende sentrumsarealer. I kommuneplanens arealdel ble derfor dette området avsatt som en hensynssone (H810) for omforming og fornyelse, med krav om felles planlegging. Hensikten er å få til en helhetlig og langsiktig plan med nye boligområder tett opp til et kompakt kollektivknutepunkt samtidig som nærheten til Tyrifjorden utnyttes til beste for hele befolkningen. På den måten kan Modum kommune være klar til å ta imot noe av befolkningsøkningen som vil komme på Østlandet. Kommunestyret i Modum vedtok i K sak 25/11 den at det skal igangsettes arbeid med planprogram for områderegulering av hensynssonen Vikersund sentrum nord. Planprogrammet ble vedtatt i K-sak den 53/12 den Prosess og medvirkning Det er to større grunneiere i området, kommunen selv og ROM Eiendom, som er en del av Norges Statsbaner, NSB. ROM Eiendom er et statlig eid eiendomsutviklingsselskap som for en stor del er delaktig i utvikling av eiendommer tilknyttet knutepunkter for tog og annen kollektivtransport. ROM Eiendom er ansett å være både en berørt aktør og en erfaren og nyttig samarbeidspartner for utviklingen av knutepunktet Vikersund. Det ble derfor tatt kontakt med ROM Eiendom på et tidlig tidspunkt. Utarbeidelse av forslag til planprogram ble gjort i samråd med ROM eiendom. Vinteren 2012 ble forslag til planprogram utarbeidet av Kommunen i samråd med ROM Eiendom. Landskapsarkitektfirmaet Hindhamar A/S ble engasjert til å framstille alternative ideutkast for Vikersund sentrum. Disse ideutkastene dannet basis for planprogrammets planforslag. Planprogrammet definerer også planområdets foreslåtte utstrekning, og gjennomføringen av planens konsekvensvurdering. Planprogrammet ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt direkte til offentlige myndigheter, de mest berørte lag og foreninger og grunneiere med forespørsel om uttalelse. På grunnlag av foreliggende høringsuttalelser ble planprogram vedtatt våren I 2010 ble det varslet oppstart av et større planområde som fikk navnet Vikersund sjøfront. Fagrapporten Biologisk mangfold ble utarbeidet. Selve planarbeidet ble ikke videreført, men fagrapporten som ble utarbeidet, anvendes i dette pågående planarbeidet. I tillegg ble det utarbeidet tre nye fagrapporter. Disse ble utarbeidet høsten 2012 og i Planprogram med tilknyttede fagrapporter tilsa gjennomføring av et omfattende planarbeid. Det var derfor behov for et grundig og omfattende arbeid med mer aktiv deltakelse fra berørte myndigheter i utarbeidelsen av reguleringsplanen. Det ble derfor besluttet å utlyse et parallelloppdrag for en mulighetsstudie av det framtidige Vikersund med basis i planprogrammet. Parallelloppdraget ble utlyst våren 2014, og gjennomført høsten 2014 av

5 Dyrvik arkitekter og Dark arkitekter. Foruten Kommunen og Rom Eiendom deltok Fylkeskommunen, Statens Vegvesen og Jernbaneverket i parallelloppdragets bedømmelseskomite, samt FAEVO prosjektledelse. Faevo prosjektledelse ble engasjert av Kommunen til utlysing og gjennomføring av parallelloppdraget. Plansjef Tor Arne Midtbø fra Asker kommune ble engasjert som leder av bedømmelseskomiteen. Parallelloppdraget med bedømmelseskomiteens innstilling ble presentert høsten 2014 på et åpent informasjonsmøte. Det ble gitt en frist for ytterligere skriftlige uttalelser etter informasjonsmøtet. Referat fra informasjonsmøtet og en oppsummering av høringsuttalelsene som ble gitt i etterkant av informasjonsmøtet, foreligger som vedlegg 1 og 2. Dyrvik arkitekter fikk i oppdrag å sluttføre mulighetsstudiet av Vikersund sentrum på basis av bedømmelseskomiteens innstilling og responsen på denne innstillingen. I tillegg har det vært viktig å ta med de innspill som er kommet fra fylkeskommunen, jernbaneverket, Statens vegvesen og Rom Eiendom. De har vært med på egne planleggingsmøter om kollektivknutepunktet. Videre har de antatte økonomiske mulighetene og begrensningene en utbygging av Vikersund Nord har, vært en viktig del av planarbeidet. Resultatet er foreliggende forslag til reguleringsplan. 1.2 Tempoplan Det legges opp til følgende tempoplan for det gjenstående arbeidet: Aktivitet Teknisk Formannskap Kommunestyret hovedutvalg Orientering om planen Områdeplan 1. gangs behandling Offentlig ettersyn 8.3 til gangs behandling Bekjentgjøring i løpet av juni 2. PLANOMRÅDET 2.1 Beliggenhet og avgrensing:

6 Vikersund er det nordligste av Modum kommunes tettsteder langs Drammenselva, og er administrasjonssentrum i kommunen. Modum har om lag innbyggere, hvorav Vikersund hadde 2896 innbyggere per 1. januar Planområdets plassering i nordre Vikersund, mellom Rådhuset og dagens sentrum er vist på kartutsnittet over. Mer presis avgrensing er vist i planbeskrivelsens kapittel Eierforhold Det er tre grunneiere innen planområdet, Jernbaneverket, ROM Eiendom og Modum kommune. Kommunen er eier av alle sjøarealer, mens Kommunen og Rom eiendom er eier av alle områder som planlegges for bolig- forretninger, kontor- og tjenesteyting Planer og føringer Reguleringsplan for Vikersund sentrum Dette er en relativt ny reguleringsplan, vedtatt av Modum kommune i Den nye reguleringsplanen vil dekker de nordre delene av reguleringsplanen fra Det er aktuelt med en nedskalert arealbruk for skysstasjonen i ny plan i forhold til gjeldende plan. Dette er gunstig med tanke på mer konsentrert arealbruk i tettstedene. Strandveiens trase i forhold til fjorden vil også bli vurdert i den nye planen. Reguleringsplan for Strandpromenaden Størstedelen av denne reguleringsplanen, vedtatt av Modum kommunestyre i 1990, ligger innenfor det nye reguleringsplanområdet. Hele arealbruken i denne delen av reguleringsplanen vil bli tatt opp til ny vurdering. Vedrørende arealbruk gjelder Kommuneplanens arealdel framfor reguleringsplanen. Strategisk næringsplan for Modum Kommune Visjonen for Modum kommunens næringspolitikk er at Modum kommune skal skape gode vilkår for eksisterende næringsliv og fremstå som en attraktiv kommune for etablerere. (Modum kommune 2010:4) Planen fastslår at Modum til enhver tid skal ha byggeklare næringsarealer for salg, der reguleringsmessige forhold er avklart. Å kjøpe byggeklare tomter, reduserer risiko for bedrifter som ønsker å etablere seg, og dette vil kunne øke deres betalingsvillighet. Klimaplan for Modum kommune Modum kommunes klimaplan bygger på Vestregionens innsatsområder: 1. Energireduksjon i kommunale bygg 2. Verktøy/metode utarbeide felles struktur på klimarapportering 3. Miljøsertifisering av kommunale bygg og virksomheter 4. Holdningsskapende virksomhet, arbeid, atferd og motivasjon 5. Påvirke og målrette ønsket utbyggingsmønster ut fra vedtatte knutepunktstrategier 6. Samarbeid med næringsliv, kunnskapsinstitusjoner og forskning 7. Påvirke og bearbeide statlig lov- og regelverk Arbeidet med foreliggende reguleringsplan er et direkte tiltak i henhold til innsatsområde 5 Kommuneplan for Modum Hovedfokusområder i planperioden er forebyggende folkehelsearbeid og attraktivitet for økt befolkning. For å fremme måloppnåelsen for fokusområdene er bl.a. følgende strategier for arealbruk vedtatt: Videreføre gjeldende kommuneplan, med fokus på boligfortetting i eksisterende sentra. Lokalisere utbygging ut i fra hensynet til en kostnadseffektiv infrastrukturutnyttelse (VA, skole/barnehage, transportbehov m.m.) Sikre tilstrekkelige, sentrumsnære arealer for offentlige og allmennyttige formål.

7 Sette av tilstrekkelige arealer for næringsutvikling Sikre et nødvendig mangfold i tomtetilbudet, slik at det til enhver tid finnes tomter som dekker etterspørsel basert på ulike behov i befolkningen (pris, beliggenhet, transport, m.m.) Bolig- og næringsfortetting i distriktssentrene Åmot øst og Vikersund vil ut i fra dette videreføres som satsingsområder framover. For Vikersund distriktssenter vil en miljømessig opprusting og økt tilgjengelighet til Tyrifjorden i området Vikersundbrua- Modum rådhus er en av våre strategier for å fremme trivsel og folkehelse. Fylkesdelplan for handel- service- og senterstruktur Vikersund har status som distriktssenter i Fylkesdelplanen. Det framgår av denne planen at det ikke er behov for tilleggsarealer i sentrumskjernen. Det framgår videre at det ikke er større transportetapper innen sentrumskjernen men at det er betydelige topografiske skiller i form av Tyrifjorden og Jernbanen for en utvikling av Vikersund sentrum. Videre er det formulert som en målsetting i Fylkesdelplanen en fortetting/videreutvikling av Vikersund sentrum mot nord. Handlingsplan TIMEkspressen Buskerud kollektivtrafikk utarbeidet denne planen i 2006 i samarbeid med dagens aktør Nettbuss og de berørte kommunene langs busslinja mellom Hønefoss og Drammen. Handlingsplanen la opp til en universelt utformet busslinje på både materiell og holdeplasser på denne sentrale bussruta. En universelt utformet Vikersund skysstasjon er innarbeidet i disse planene, en målsetting som også var sentral i dette planarbeidet. Det formelle arbeidet med planen er avsluttet, men målsettingene er ikke glemt, og den den praktiske gjennomføringen pågår fortsatt. Vernebestemmelser Nedre del av Tyrifjorden og Bergsjø omfattes av fuglelivsfredning etter naturvernloven, først fastsatt ved kgl. res. I I 2009 ble det igangsatt et arbeid vedr. revisjon av vernebestemmelsene rundt hele Tyrifjorden. Etter forutgående høringer overleverer Fylkesmannen i Buskerud sitt verneforslag til Direktoratet for naturforvaltning høsten I dette forslaget er den aktuelle delen av Tyrifjorden foreslått som biotopvernområde med viktig funksjon som vinteroppholdsområde for en del vannfugl, samt viktig område for den utløpsgytende storørretpopulasjonen i Tyrifjorden. Verneforslaget har fått en utforming som ikke berører de strandnære arealene mellom Modum rådhus og Vikersund bru, dette for å unngå unødige konflikter mellom vern og framtidig sentrumsutvikling. Med dette som utgangspunkt vil ikke den sentrumsutviklingen det nå skal planlegges for komme i konflikt med de nye vernebestemmelsene. Regional planstrategi for Buskerud Buskerud Fylkeskommune har i regional planstrategi fokus på utvikling av levende byer, tettsteder og distrikter som virkemiddel for en positiv befolkningsutvikling. Videre fokuserer regional planstrategi på bærekraftige lokalsamfunn, næringsutvikling, folkehelse og barn- og unges interesser. Statlige føringer Følgende lover, forskrifter, konvensjoner og retningslinjer er sentrale i planleggingsarbeidet: Retningslinjer for dimensjonering av veier med tilhørende arealer, Modum kommune Retningslinje for barn- og unges interesser, Modum kommune Retningslinje T-1442 for behandling av støy i arealplanleggingen Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging Naturmangfoldloven Kulturminneloven Folkehelseloven Den europeiske landskapskonvensjonen

8 2.4. Planområdets bruk i dag Den tidligere «Nettbusstomta» måler omtrent 9 daa og ligger sentralt i Vikersund, i enden av Vikersundgata. Denne er tettstedets handlegate med kjøpesenteret Vikersund Nærsenter ved gatas start i sørvest og blandet detaljhandel langs Vikersundgata frem til Nettbusstomta. Om lag 500 meter nordøst for denne tomta, beliggende noe perifert, befinner kommunens rådhus og kulturhus seg. Plasseringen av «Nettbusstomta» i enden av handlegata, tilsier at en utvikling her vil bidra til å knytte rådhuset og kulturhuset nærmere sentrum. Randsfjordbanen deler dessuten tettstedet Vikersund som i hovedtrekk har forretningsområder øst for jernbanen og boligområder vest for jernbanen. Vikersund jernbanestasjon med sine tre vernede stasjonsbygninger og fem jernbanespor, ligger i Vikersund sentrum vis a vis Nettbusstomta. Lenger nord består arealene på land for det meste av park, samt med innslag av eldre bygg i form av et par boliger og et «arbeidssenter». Planområdets vannarealer er stilleflytende grunne områder, med en privat småbåthavn og en offentlig utsettingsrampe i vannområdets dypeste partier. 3. KNUTEPUNKT VIKERSUND - UTBYGGINGSMÅL Kommunestyret har vedtatt som målsetting at Vikersund sentrum nord skal videreutvikle dagens Vikersund som et attraktivt sentrumsområde som tiltrekker seg nye innbyggere og turister. Videre har kommunestyret gitt følgende føringer for planen: Området inndeles i tre hovedområder: o Nettbusstomta: Næring, bolig og trafikkområde. Det skal her ikke være bolig på grunnplanet (1. etasje) o Området videre nordover: Friområder og bolig med lav utnyttelse o Arealet nærmest rådhuset: Bolig og offentlige formål Strandveien kan legges om Strandsonen gjøres mer tilgjengelig for friluftsliv og båtbruk i hele området Det skal tilrettelegges gode løsninger for kollektivtrafikk Planbestemmelser skal ivareta kvalitet og estetikk Trivsel og klar miljøprofil skal prege området. Dette ivaretas gjennom bestemmelser om energibruk, byggestandard, grøntstruktur, møteplasser mv. Det skal tas hensyn til flomvannstand for alle tiltak i området Vedtatt områdereguleringsplan er bindende for framtidig arealbruk og legges til grunn for videre plan- og saksbehandling

9 Kommunen understreker at det skal belyses konsepter som gir området attraktivitet samtidig som de er økonomisk gjennomførbare. I den sammenheng er det særlig viktig at en også får belyst hvilke muligheter utfylling i fjorden kan gi. Det vises her spesielt til de utredninger som er gjort. Det må legges til rette for en etappevis utbygging. Det skal legges vekt på gode kvaliteter i uterom og fellesarealer, som sikrer allmenheten god tilgang til hele området, og spesielt området langs sjøen. Kommunen ønsker å få vurdert ulike bebyggelsesstrukturer og byggehøyder, forutsatt at en oppnår kravet om kvalitet og sikt for bebyggelsen bak. Vikersund er klassifisert som et distriktssenter i fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur. Gjennomført handelsanalyse viser at det er relativt lite behov for større forretningsareal i Vikersund. Det skal derfor primært legges til rette for boliger, men med noe forretning i 1. etasje i området nærmest nåværende sentrum. Vikersund stasjon er nå Modums eneste jernbanestasjon hvor det stopper passasjertog. Det er også største stasjon for Krøderbanen museumsjernbane. Det er viktig å tilrettelegge for videreutvikling av disse funksjonene. Oppdragsgiver vil særlig understreke betydningen av Vikersund som kommunikasjonssenter og at det skal belyses hvordan en kan gjøre gode grep som styrker Vikersund som kollektivknutepunkt. 4. PLANKART OG AREALREGNSKAP Planområdet utgjøres av en områdeplan og en detaljplan. Detaljplanområdet planlegges utbygd først, og utgjør reguleringsplanens sørøstre område. Detaljplanområdet slik det planlegges utbygd framgår av planbeskrivelsens forside. Hele områdeplanen er vist i planbeskrivelsens side 3. Plankartet under viser reguleringsplanområdet i form av områdeplan med detaljplan med planlagt arealbruk. Det mest detaljerte arealplanregnskapet er beregnet for detaljplanområdet. Her har planområdets landarealer følgende fordeling: Bebyggelse og anlegg Konsentrert småhusbebyggelse 5 dekar Konsentrert boligblokkbebyggelse 1.3 «Bolig/forretning/kontor/tjenesteyting 5.8 «Felles uteopphold til boligformål 0.9 «Forretning/kontor/tjenesteyting 1.2 «14.2 dekar Samferdselsanlegg/teknisk infrastruktur Torg 2.8 dekar Busstorg 1.1 «

10 Jernbanetorg 1.3 «Drosjehodeplass 0.1 «HV!/Strandveien med fortau 1.3 «HV2 Vikersundgata 0.5 «HV3/Ringeriksveien med gang/sykkelvei 3.8 «V1/Adkomstvei for boligfelttene D «GV1/Gangvei mellom boligfeltene 0.6 «12 dekar Grønnstruktur Turvei 0.5 dekar Park 2.1 «2.6 dekar Omtrent halve arealet utgjør byggeområde, og nesten like mye utgjør samferdselsanlegg. I den sammenheng er det viktig å få med seg noen nyanser: Nesten halve byggearealet er planlagt med konsentrert boligbebyggelse, og med unntak av felt As første etasje overstiger ikke utnyttelsesgraden for blokkbebyggelse mer enn 50% bebygd areal. I tillegg utgjør nesten halvparten av den tekniske infrastrukturen ulike typer torgarealer. Det finnes en eksisterende lekeplass på 0.6 dekar innen områdeplanen som blir tilrettelagt for bruk til de nye boligområdene i detaljplanområdet. Denne lekeplassen planlegges mer enn fordoblet med områdeplanens utførelse. Parkarealene blir også større i områdeplandelen enn i detaljplanområdet, mens de totale byggeområdene er noe mindre. De er beregnet til i overkant av 9 dekar. 5. KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG MILJØ Ved vurdering av konsekvenser er 0-alternativet teoretisk sett sammenlikningsgrunnlaget. For uberørt natur er dette en reell problemstilling. Men hvordan er det for et kollektivknutepunkt/mindre tettsted? Teoretisk sett er det et tettsted som hverken øker eller minsker i befolkning, kollektivtrafikken holdes på samme nivå, og like mange butikker avvikles som det etableres. Å få til dette er en mye større prestasjon en å planlegge en vekst eller en beregnet nedgang i aktivitet/befolkning. Men teoretisk sett er dette likevel utgangspunktet for å beregne konsekvensene av en planlagt tettstedsutvikling som i småstedet Vikersund. 5.1 Handel og befolkningsvekst Det ble gjennomført en stedsanalyse for Vikersund i 1995, Allerede her pekte forfatterne Hindhamar, Sundt og Thomassen AS på den store avstanden mellom tyngdepunktene i Vikersund, som gjør at sentrum strekker seg over mer enn 1000 m. Denne tendensen er kanskje enda mer utpreget i dag, ettersom aktiviteten ved Nærsenteret i Vikersund og forretningene rundt dette, trolig er enda mer dominerende og har flyttet det handelsmessige tyngdepunktet mot sør. Dette stikk i strid med ønske om å knytte Vikersund tettere til fjorden. Bidraget til å trekke tyngdepunktet i motsatt retning er dagligvareforretningen som er etablert i nordenden av handlegata, like sør for Nettbusstomta.

11 Konsentrasjon av butikker øst og sør i Vikersund sentrum. Til tross for denne utviklingen er det mange forretninger i Vikersundgata som har eksistert over lang tid, og som sammen med nye virksomheter, gir Vikersund et bypreg som få andre steder med så lavt innbyggertall, har klart å skape og bevare. Samtidig er mange tidligere forretningslokaler overtatt av virksomheter med mindre publikumsappell og noen er ledige. Dette er en utviklings om gjør Vikersund sårbar for endringer. Satt på spissen er det ikke så mange av forretningene som skal stenge eller flytte, før Vikersundgata som handlegate, er død. Gråpapireffekten kan oppstå forholdsvis fort. Ut fra omsetningstallene kan man beregne dekningsgrader for omsetning i forhold til befolkningsmengde for ulike geografiske områder. Disse dekningsgradene kan også korrigeres på grunnlag av kjøpekraft (som igjen avhenger av inntekt) og spesielle forhold som for eksempel turisme. Dekningsgradene kan også brytes ned på ulike bransjer innen handel. Bruttoinntekt i 2010: Modum: Kr Buskerud: Kr Hele landet: Kr Gjennomsnittlig bruttoinntekt i Modum er altså 91% av landsgjennomsnittet og 92% av snittet for Buskerud. Det er usikkert hvor mye dette påvirker kjøpekraften, men det er klart at den påvirkes i negativ retning.

12 Omsetningen i Krødsherad påvirkes sannsynligvis av turisme, mens de øvrige kommunene neppe påvirkes mye verken av turisme eller studentbefolkning. Kjøpekraften kan korrigeres slik at den er proporsjonal med bruttoinntekten. Da får vi følgende dekningsgrader i regionen: Tabellen over viser et handelsmønster i regionen der regionsenteret Drammen sammen med kjøpesenterkommunene Nedre Eiker og Lier, har et handelsoverskudd, mens de øvrige har et underskudd. Ringerike har også et visst overskudd. Modum har en viss handelslekkasje, men den er ikke stor når kjøpekraften korrigeres for inntekt. Normalt har distriktskommuner en god dekningsgrad for dagligvare, mens den er lavere på spesialvare. Dette skyldes et handlemønster der dagligvarer kjøpes inn forholdsvis ofte og gjerne i hjemkommunen, mens man reiser til steder med bedre utvalg i ulike varegrupper når man skal handle spesialvarer. Fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur i Buskerud viser at dette gjaldt også i Modum i 1999: Dekningsgraden for dagligvare ble i fylkesdelplanen beregnet til 123 %, mens dekningsgraden for spesialvarer var på 77 %. I 2011 var dekningsgraden for dagligvare 111 %, mens den var på 69 % for spesialvarer. Tallene for 2011 er ikke korrigert for inntekt. Dagligvare utgjør i gjennomsnitt på landsbasis 38 % av detaljvareomsetningen, mens spesialvarene utgjør 62 %. I Modum utgjør dagligvarehandelen ca. 53 %. Omsetning og dekningsgrad lokalt SSBs omsetningsstatistikk er fordelt på postadresser. Bransjeinndelingen begrenses fordi omsetningstallene i en bransje ikke skal røpe omsetningen i enkeltvirksomheter, og også hvis man kjenner omsetningen i én virksomhet skal man ikke kunne regne ut omsetningen i en annen. Det kreves derfor at det skal være minst tre virksomheter i hver kategori for at det skal oppgis omsetningstall. Med denne begrensningen får vi følgende data: Omsetning eks. mva. i detaljhandel uten handel med drivstoff i Tusen kroner

13 I de videre beregningene er omsetningen i Geithus fordelt med halvparten tillagt Vikersund, og med samme prosentvise bransjefordeling som i kommunen for øvrig. Med en befolkning i Vikersunds handelsomland på 7742 innbyggere, blir dekningsgraden følgende: Dekningsgrader for Vikersund handelsomland. Omsetningen omfatter ikke virksomheter i Krødsherad kommunes del av handelsomlandet. Befolkningsvekst Når handelsvirksomheten i Vikersund skal utvikles, bør man ta hensyn til utviklingen i kjøpekraft i handelsomlandet. Denne påvirkes først og fremst av endringer i folkemengde, ved siden av endringer i alderssammensetning, inntekt m.m. SSB har fremskrevet folketallet i Modum etter tre alternative prognoser; lav, middels og høy, der middels antas å være den mest sannsynlige. Vi antar at den samme prosentvise veksten vil inntreffe i Vikersunds handelsomland. Dette innebærer en viss forenkling, der vi blant annet antar at den vesle delen av omlandet som ligger i Krødsherad får samme vekst. Middels befolkningsprognose for 2032 innebærer en gjennomsnittlig årlig vekst på ca. 0,7%. Det er realistisk å legger middels prognostisert befolkningsvekst til grunn, og stipulere en gjennomsnittlige husstand i nye leiligheter i Vikersund sentrum Nord til 2.5 personer, og at en hovedandel av befolkningsveksten i handelsomlandet tilflyter Vikersund Sentrum Nord. Dette vil kunne gi en utbyggingstakt på opptil 20 leiligheter pr. år. Vekst i handelsvirksomhet Det kan legges opp til at Vikersund skal ha en handelsomsetning som tilsvarer kjøpekraften i handelsomlandet. Dette er offensivt fordi Vikersund vil mangle den bredden i spesialvarer som man finner på større steder og i de store kjøpesentrene, og innebærer at handelsstanden bør arbeide for å utvikle og opprettholde en størst mulig bredde. Bransjemessig legger vi til grunn en overdekning i dagligvare og en liten underdekning i spesialvare, slik at dekningsgradene blir henholdsvis 110 % og 80 % uten inntektskorreksjon. I forhold til dagens situasjon betyr dette en redusert dekningsgrad for dagligvare og en økning for spesialvare. Dette er en utvikling som vil kunne samsvare med utvikling av Vikersund som et mer komplett handelssted, men det må også presiseres at dette er svært

14 teoretiske størrelser, som ikke må sees som noen fasit eller begrensning når det gjelder etableringsønsker. Vekstpotensial for handel i Vikersund i m2 handelsareal Beregningene som er gjort i denne rapporten viser at handelen i Vikersund kan vokse, og må vokse hvis stedet skal opprettholde sin posisjon i en regional handelsstruktur. Med en middels befolkningsutvikling kan det legges opp til bare 400 m2 dagligvare, men hele 3600 m2 spesialvarehandel i Vikersund. Det bør også være et visst potensial innenfor bransjer der det bare er én forretning, fordi to forretninger innenfor en bransje gir mulighet for en mye større bredde enn én forretning. Dermed blir forretningene tilsvarende mer attraktive for kundene. Disse bransjene er: Sport, sko, parfyme, gullsmed og helsekost. Bransjer som mangler helt i både Åmot og Vikersund er musikk og noter, teppe- og tapetbutikk og spesialforretninger for mat som slaktere og fiskehandlere. Dette kan nok være bransjer som krever et større handelsomland for å ha et etableringspotensial. Dekningsgraden for klær og sko er betydelig lavere enn for spesialvare for øvrig. Det er viktig for Vikersund som handelssted å ha et tilbud innenfor disse bransjene for å hindre kundeflukt. Dette er imidlertid bransjer som domineres av kjeder, og som det dermed kan bli vanskelig å beholde og få etablert i Vikersund. Når den aktuelle tomta skal utvikles vil vi i utgangspunktet ikke anbefale detaljvarehandel her. Men for at det på lang sikt skal kunne være mulig, kan det stilles krav om at førsteetasjene i nye bygg, og i hvert fall de som vender mot det som vil være publikumsgater og plasser, bygges med etasjehøyde og dybde som gjør at de kan bruksendres til forretninger uten større ombygging. Handelsanalyse for Vikersund med omland følger som vedlegg Samferdsel Rv 35 er hovedveg både mot Drammensområdet og mot Ringerike og Hønefoss. Rv 35 passerer i tettstedets randsone og gir adkomst fra nord og sør, mens Fv 284 gir adkomst via bro over Tyrifjorden fra øst. Fv 280, som starter i utkanten av tettstedet, gir forbindelse til Hallingdal. Randsfjordbanen passerer gjennom tettstedet og Vikersund stasjon ligger rett ved planområdet på andre siden av Vikersundgata.

15 Gjennom Vikersund går Randsfjordbanen fra Drammen og videre nordover mot Hønefoss og til Randsfjorden. Vikersund stasjon ligger 84.5 kilometer fra Oslo etter jernbanesporet. Stasjonen ble åpnet i 1866 da Randsfjordbanen sto ferdig. Siden slutten av 1980-tallet har de fleste fjerntogene til Bergen og Hallingdal kjørt over Randsfjordbanen. Stasjonen er også utgangspunkt for veterantogene på Krøderbanen som har persontrafikk om sommeren, fortrinnsvis på søndager. Vikersund stasjon har hele fem spor. Spor 1 trafikkeres daglig av Bergensbanen, mens spor 5 trafikkereres av Krøderbanen sommerstid. En trafikkanalyse er utarbeidet for Vikersund. Dette er en helhetlig analyse som tar for seg utviklingen av tettstedet utfra alle foreliggende utbyggingsplaner i form av boliger og nye kryssløsninger. Foruten boliger og forretninger i Vikersund sentrum nord planlegges også et nytt boligfelt ved Vikersund Kurbad, rett vest for Rådhuset. Ny barnehage vurderes like vest for det nye boligfeltet, og Vikersund barneskole og Nordre Modum ungdomsskole, som ligger i dette samme området, må påregnes å få økte elevtall som følge av utbyggingene. De nevnte utbyggingene ligger i «Krøderbanens sløyfer» vest for Vikersund sentrum og Randsfjordbanen. Det er ingen gjennomgående krysningsmulighet for kjørende gjennom Vikersund i dag. Det er det behov for. Som et ledd i planarbeidet med nytt boligfelt ved Vikersund kurbad, er det derfor planlagt en ny kryssing av Krøderbanen nordvest for dette boligfeltet. Denne planlegges bygget i sommer. Virkningen av denne kryssingen er beregnet i den nevnte trafikkanalysen. Trafikkanalysen for øvrig har tre hovedsiktemål: Beregne belastning og utbyggingsbehov av dagens kryss i Vikersund. Beregne belastning og utbyggingsbehov for jernbanekryssingene Beregne framtidig trafikkbelastning for Vikersunds hovedgater Grunnlaget for trafikkanalysen var Statens Vegvesens trafikktall for RV 35 og Fv 284, og trafikktellinger utført av Kommunen etter anvisning fra utførende konsulent COWI. Veikryss og jernbanekryssinger Følgende figur viser belastningen i dagens kryss:

16 Timetrafikk (kjt/t) i telte kryss i ettermiddagsrush (bakgrunnskart fra Modum kommune Trafikkanalysen beregnet trafikken i kryss i år 2030 ved full utbygging i alternativet uten og med tre nye kryssinger av Krøderbanen. Alle beregningene viser liten belastning og trafikkøkning i kryssene utenom hovedveiene. Det er krysset mot RV 35 og Fv 280 som i all hovedsak tar trafikkøkningen i kryss. Det er jo et knutepunkt verdig. Det er følgelig kun kryss A og E som foreslås utbedret som følge av økt innbyggertall og handel. Trafikken i Vikersunds indre gater, mellom Randsfjordbanen og Krøderbanens sløyfer forblir liten. Trafikkanalysen beregner en beskjeden økning av trafikken over jernbanekryssingene. Uten spesiell tilrettelegging av boligfeltet ved Vikersund kurbad, vil dimensjonerende kjøretøy pr. ettermiddagsrushtime øke fra dagens 520 til 820 uten nye Krøderbanekryssinger, til 720 med nye Krøderbanekryssinger. Disse beregningene er antakelig en medvirkende årsak til at Jernbaneverket allerede under planene med Reguleringsplan for Vikersund Kurbads boligfelt krever denne kryssingen av Krøderbanen og Randsfjordbanen lagt ned for kjørende.

17 Kommunen på sin side har da fulgt opp med å stenge øver del av Øvregata for gjennomgangstrafikk, for å bevirke mindre trafikk innenfor områdene som er omsluttet av jernbanene. Figuren under viser beregnet situasjon i 2030 når antall kryssinger av Krøderbanen forblir omtrent likt. Timetrafikk (kjt/t) i ettermiddagsrush for scenario 4, år 2030 (bakgrunnskart fra Modum kommune) Den andre jernbanekryssingen i Vikersund sentrum er lokalisert til kryss C1, overgangen ved menighetssenteret. Trafikktellingene viser at om lag halvparten av kvantifisert trafikk her krysser jernbanen. Dagens trafikk viser 120 jernbanekryssinger pr. dimensjonerende ettermiddagsrushtime, tilsvarende 240 i krysset totalt. I beregningen for 2030 ved full utbygging med tilnærmet samme antall kryssinger over Krøderbanen, har krysset fått en totalbelastning på 360, 410 med fire Krøderbanekryssinger, og antallet jernbanekryssinger i ettermiddagsrushtimen stipuleres til cirka 200. Trafikkanalysen indikerer at det ikke er grunnlag for å stenge jernbaneovergangen ved kryss C1 under henvisning til en økning i trafikken fra 120 til 200 pr. dimensjonerende time. Biltrafikken over jernbanen i krysset C1 vil i år 2030 fortsatt være halvparten av dagens åpne planovergang mot Vikersund kurbad. Antall kryssinger kan bli enda mindre, da Statens

18 Vegvesen har planer om utbedring av kryss E og avlastning av kryss A i form av vedtatte nye rundkjøringer i Vikersund Nord og Vikersund Sør. Kryssing med bil over jernbanen mot Vikersund kurbad stenges ved utbyggingen av et nytt boligfelt her. Dette er ikke beregnet i trafikkanalysen. Dette sammen med bygging av ny bro over Krøderbanen, merket 1 på siste figur i dette kapitlet antas å kunne redusere trafikken over krysset ved menighetssenteret. Veitrafikk Det er tatt utgangspunkt i korttidstellingene for beregningen av årsdøgntrafikk (ÅDT). For å regne om trafikken i to timer i ettermiddagsrush til årsdøgntrafikk er det lagt til grunn faktorvariasjonskurver fra Statens vegvesens Håndbok 281, Veileder i trafikkdata. Det er lagt til grunn variasjonskurver for M1 By-/boliggate. Det vil si at det er benyttet følgende faktorer for å beregne årsdøgntrafikk: Telt trafikk i perioden kl utgjør 16 % av døgntrafikken den telte hverdagen Telt trafikk i perioden kl utgjør 12 % av døgntrafikken den telte hverdagen Døgntrafikken tirsdag utgjør 110 % av ukedøgntrafikken Ukedøgntrafikken uke 49 utgjør 105 % av årsdøgntrafikken (ÅDT) Det gir at trafikken i to timer i ettermiddagsrush utgjør 18,5 % av gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT = sum trafikk hele året / 365 dager). Det understrekes at det er forholdsvis stor usikkerhet i trafikkmengden basert på korttidstellinger. Beregnet ÅDT for veinettet i dagens situasjon er vist under:

19 ÅDT dagens situasjon (bakgrunnskart fra Modum kommunes kartportal) Framskrevet beregninger for et fullt utbygd Vikersund sentrum, viser en minimal økning av trafikken i det indre Vikersund mellom Randsfjordbanen og Krøderbanens sløyfer. Trafikkanalysen viser størst økning i veitrafikken langs Ringeriksveien. Her beregnes trafikken å øke med cirka 1000 ÅDT, eller nærmere 20% som følge av utbyggingen:

20 Kollektivknutepunkt Gjeldende Fylkesdelplanen for handel- service- og senterstruktur fremhever Vikersund sentrum med god struktur, akseptable gangavstander i sentrumsområdene og kort avstand mellom parkering og handelstilbud. Fylkesdelplanen oppgir om lag 5000 husstander med svært god eller god kollektivtilgjengelighet til Vikersund sentrum. Dette tilsier kollektive transportmidler med relativt høy avgangsfrekvens, og at holdeplasser ligger nære bolig- og

21 sentrumsområder. Gangavstand til og fra holdeplassen blir da minimal husstander oppgis å ha middels eller begrenset kollektivtilgjengelighet til Vikersund. Frekvensen på togstopp er begrenset. Toget stopper to ganger i døgnet i retning til eller fra Drammen og tilsvarende to ganger i døgnet i retning til eller fra Hønefoss. Buss 101, Vikersund-Hokksund, Mjøndalen-Drammen, har timesfrekvenser på hverdager, 2- timers frekvens lørdager og et mer redusert tilbud søndager. Timesekspressen kjører én gang i timen mot Drammen. I Buskerud Fylkeskommunes Handlingsplan for transport er Vikersund framhevet som ett av to mulige sområder for framtidig knutepunktutbygging. Dette danner også kjernen i denne Reguleringsplanen Vikersund Sentrum Nord. Planlagt utbygging av Knutepunkt Vikersund er illustrert under: Vikersund sentrum med bussholdeplasser, jernbaneundergang, torg, gangveier og nytt hovedveinett, illustrasjon, Dyrvik arkitekter A/S Planen legger opp til to tosidige busstopp med to plasser på hver side. Med annen bussoppstilling er det mulig med tre bussoppstillingsplasser på hver side.

22 Vikersund jernbanestasjon er illustrert med universell tilgjengelighet. Det er også planlagt en gangtunnel fra Vikersundgata mot Øvregata/Skolegata på motsatt side av jernbanen. Her på vestsiden er det også planlagt en pendlerparkering. Dette er en del av områdeplanen for Vikersund. Detaljene for denne utformingen må inngå i en egen teknisk plan utformet av Jernbaneverket i samarbeid med Kommunen, Krøderbanen og Buskerud fylkeskommune. Undergangen under Vikersund stasjons fem jernbanespor skal tilrettelegges for universell tilgjengelighet. Kulverten under jernbanen er planlagt med høyde på 2. 7 meter og en bredde på 4. 5 meter. Nedkomst til jernbaneundergangen er vist på illustrasjonen under: 5.3 Vannforsyning og avløp Byggeområdene A-D utgjør første hovedtrinn i utbyggingen. Her finnes en eksisterende pumpestasjon. Denne planlegges tatt ut av bruk. Avløpet fra bebyggelsen planlegges lagt i gangveien markert som GV1-3 på plankartet. Her vil også vannforsyningen bli lagt fram, samt kabler. Lednings- og kabelgrøfta langs gangveien vil med dette framstå som utbyggingsområdets tekniske pulsåre. Minste byggeavstand mellom senterlinje vei og byggegrense skal være 4 meter. Senterlinje vei skal fortrinnsvis følge midten av ledningsgrøfta. Gangveien med tilhørende byggegrenser er inntegnet i rette linjer på plankartet. Den kan med fordel bygges med en mer buet «levende» utforming. Teknisk plan for feltutbyggingens vann- og avløpsforsyning skal også avgjøre gangveiens endelige utforming. Kummer for vann- og avløpsledninger skal plasseres midt i gangveiens kurver. Endelig utforming av gangveien skal foreligge sammen med teknisk plan for reguleringsplanens detaljplanområde ved rammesøknad for utbygging av detaljplanens første utbyggingsfelt. Overvann og overløp skal ledes mot Tyrifjorden. Dette skal ledes etter feltets innkjøringsveier og ned mot Tyrifjorden. Fordrøyningsmagasiner skal være knyttet til dette

23 avløpet. Dette skal framgå av teknisk plan for vei- vann- og kabler. Utfyllingsmassene som anlegges mot fjorden skal vurderes utformet med henblikk på dette. Andre hovedtrinn i utbyggingen av Vikersund sentrum nord omfatter boligfeltene E - H. Som grunnlag for den framtidige detaljplanen for felt E1 med de tilhørende gangveiene GV4-7 må det foreligge en teknisk plan for vannforsyning, avløp, overvann, overløp og kabler med tilhørende pumpestasjon. Den tilhørende pumpestasjonen forventes plassert på «Rådhustomta like nord for områdeplanens avgrensing. 5.4 Energibruk Traseene for områdets strømforsyning framgår av planbeskrivelsens pkt Strømforsyningen planlegges lagt i kabel sammen med feltets vann- og avløpsnett i gangveitraseen GV - 7. Kablene legges på siden av grøfta, og i mindre dybde enn vann- og avløpsledningene. Det forutsettes at vannledningen danner senter i ledningsgrøfta. Da bør avløpet legges vest for vannledningen og kablene øst for vannledningen. Det er litt uheldig at den dyptgående avløpsledningen da kommer nærmest de større byggene. De høyeste byggene kommer likevel i en større avstand fra grøfta. Det som er viktigere, er at den planlagte bruken av felles uteoppholdsarealer skjer vest for gangveien. Kablene med sine elektromagnetiske spenningsfelt må derfor legges på grøftas østside, i lengst mulig avstand fra disse felles oppholdsarealene. Dagens transformatorstasjoner ligger utenfor området for detaljplanen for Vikersund Sentrum Nord. Eventuelle nye transformator/nettstasjoner i området som skal plasseres på terreng, planlegges tatt stilling til når området for områdeplanen skal detaljreguleres. Med en så vidt stor varmetetthet som planlegges i dette området, kan det være aktuelt med en energisentral og et fjernvarmenett som bli ført fram i ledningsgrøfta under gangveien GV1-7. Plassering av energisentralen eller eventuell sviktende lønnsomhet i dette, skal dokumenteres ved utbygging av planens første felt, jfr. reguleringsbestemmelser. Framføring av fjernvarme etter ledningstraseen under GV1-7 ansees ikke som eneste mulighet vedrørende framtidig felles energiforsyning. En fjernvarmeledning basert på fire og fire felt er også aktuelt. Energiforsyning gjennom borebrønner er et annet alternativ i et slikt tilfelle. Denne vurderingen må gjøres som en del av den tekniske planen tilknyttet utbyggingen av planområdets første felt og ved de øvrige utbyggingene av planens delfelter. Dersom en eller flere fjernvarmekilder velges som løsning for alle eller enkelte delfelter, skal tilhørende bygg pålegges tilknytning og bygges med innlagt vannbåren varme. For øvrig skal spesifikasjonene i byggeforskriftenes krav til energibruk i henhold til byggeforskriftenes gjeldende tekniske forskrifter, overholdes.

24 Veitrafikk og husholdninger står for drøyt to tredjedeler av energiforbruket i Modum til sammen, i henhold til Kommunens energiplan. Forbruket er omtrent like stort på hver sektor. Bygging av Knutepunkt Vikersund er et direkte tiltak for å redusere veitrafikkens energiforbruk. 5.5 Støy Trafikkanalysen danner grunnlaget for foreliggende støyberegninger for Vikersund Sentrum Nord. Som grunnlag for arbeidene anvendes Miljøverndepartementets Retningslinje for støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Kriterier for soneinndeling for vei- og jernbanetrafikk etter T-1442/2012 er gjengitt i tabellen under. Kriterier for soneinndeling. Alle tall oppgitt i db, innfallende lydtrykknivå. Rød støysone er ikke egnet for støyfølsomme bruksformål, mens gul støysone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Lden er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db og 5 db ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld. Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over et år, som angitt i definisjonen av Lden og Lnight i T-1442/2012. Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet. Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. Definisjon i kap. 6 i T-1442/2012. L5AF er statistisk maksimalt støynivå som forekommer i 5 % av hendelsene. Krav til maksimalnivå gjelder ikke for en enkel hendelse, men for flere, minst 10 hendelser i løpet av nattperioden kl I noen tilfeller er det mulig å tillate avvik fra disse grenseverdiene for et sentrumsområde. Kommunen må da ha angitt grensene for dette området i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanen har definert Vikersund sentrum som et knutepunkt. En samordnet plan for Vikersund sentrum nord er et resultat av dette. Vikersund sentrum er i tillegg definert som et distriktssenter i Fylkesdelplan for handel service og senterstruktur. T-1442/2012 setter ingen krav til utendørs grenseverdier for kontorer eller forretninger. For kontorer gjelder imidlertid innendørs støygrenseverdi iht. NS

25 8175:2012. Med kjent isolasjonsverdi av bygningen vil det dermed være mulig å sette krav på utendørs støyverdi slik at innendørs støygrenseverdi ikke blir overskredet. For de planlagte bygningene antas det en lydnivådifferanse på ΔL = 30 db som kan oppnås med normal moderne byggestandard. Med gitt innendørs støykrav og antatt isolasjon, vil et utendørs støyniva LpAeq,T 65 db gi fare for overskridelse av innendørs grenseverdi for kontorene. Fordi forretningenes eksakte type er ukjent, er det brukt samme verdi som for kontorer, for å vise verste mulige tilfelle. Veileder til teknisk forskrift (VTEK) viser til Norsk Standard NS8175:2012 for grenseverdier for innendørs støy fra utendørs lydkilder, der lydklasse C tilfredsstiller bygningsmyndighetenes minstekrav. Gjeldende krav fra standarden er gjengitt i tabell nedenfor: Det legges opp til forhåpninger om flere tog og flere togstopp i Vikersund med en eventuell utbygging av Knutepunkt Vikersund. Ideen om knutepunktutbyggingen er at beboerne i større grad skal bruke tog og buss. Økt togtrafikk skal da i teorien redusere biltrafikken og samlet sett redusere støyen.. Støy fra Ringeriksveien i Vikersund oppleves i dag ikke som noe problem. Men det er få beboere nær denne veien i dag, og trafikken beregnes økt som følge av utbyggingen. Støyproblematikken er derfor tillagt stor vekt i planarbeidet. Tiltak mot støy fra vei er vurdert i støyberegningene. Støyberegning illustrert i rapporttegning X 004 ligger nærmest den situasjonen man legger opp til slik plankart og bestemmelser er utformet. Støytiltaket som er beregnet her er en 4 meter høy skjerm fra bakkenivå plassert mellom vei og byggeområde. Ved planarbeidets innledning syntes et slikt tiltak ugjennomførlig og estetisk forkastelig. Men tiltaket er likevel knesatt i reguleringsbestemmelser i en justert form. Det kreves en sammenhengende byggelinje for kvartalene langs Ringeriksveien i 9 meters avstand på første plan for en garasjekjeller med gulvhøyde på 66 meter over havet. Byggegrense for innenforliggende veggliv for påstående bygninger settes så til 12 meter. Det settes videre krav til skjerming av utearealene over garasjekjellere med tett gjerde i garasjenes veggliv. Dette gir ikke-støyfølsomme arealer på første plan (garasjer) og

26 støyskjerming mot Ringeriksveien på drøyt 4 meters høyde. «Støyskjermen» blir dog liggende noe lenger inn enn støyberegningene viser. En støyskjerming som beskrevet og illustrert på figuren over gir det riktige bildet av en effektiv skjerming av bygningenes høyereliggende utearealer på balkonger. En tilsvarende støyskjerming av uteoppholdsarealer planlegges mot Strandveien, veiareal V1 i reguleringsplanen. Vikersundgata planlegges som en tilnærmet stille bussgate, og er i tillegg planlagt med de høyeste fasadene som skjerm mot de kvartalskjermede utearealene. En mulig løsning av støyproblematikken med bygging av den beskrevne kvartalsstruktur er vist som illustrasjonen for reguleringsplanens detaljplanområde under med garasjekjeller halvveis nedgravd ut mot Ringeriksveien: Figur fra Dyrvik med garasjekjellere/parkeringsplasser vist i turkis:

27 Støy vist på figur X 004 viser kun støy på høyeste nivå, i etasje 4. Her kan fasadestøyen håndteres med vinduer som ikke kan åpnes, gjennomgående oppholdsrom med vindu mot stille side og ett soveværelse på støyutsatt side. Reguleringsbestemmelsene har en slik utforming med hensyn til at Vikersund sentrum er et knutepunkt. Støyrapporten indikerer at det ikke er problematisk å skjerme støy på bakkeplan slik byggelinjer i planen er utformet på plankart og i bestemmelser. I reguleringsbestemmelsene er det satt krav til støyberegninger ved søknad om rammetillatelse for bygging av boligfeltene langs Ringeriksveien. Støy er tidligere beregnet for bebyggelse i Vikersund sentrum med noe lenger avstand, men lik innbyrdes avstand til jernbane og vei. Denne beregningen ble også foretatt av COWI i Her ble veitrafiken beregnet å overskride forskriftenes krav, mens jernbanestøyen ikke gjorde det. Utslagsgivende her kan være at antall støyhendelser natterstid ikke overstiger Hydrologiske forhold Tyrifjorden er et regulert vassdrag. Vikersund dam befinner seg i Vikerfossen like nedenfor Vikersund bru. Dammen dekker kun den dypeste delen av hovedløpet. Elva har i tillegg et vestre biløp, Kanalen, som passerer vest for friluftsområdet Øya. Øya har gangbruforbindelse til tettstedet Vikersund. Tyrifjorden har primært vårflommer etter snøsmeltingen i fjellet fra fjordens store tilløpsvassdrag. Følgende diagram viser forholdene siden 1860:

28 Flomnivå, Tyrifjorden Tyrifjorden reguleres mellom kote 63 (HRV) og 62 (LRV). Det framgår av flomstatistikken at maksimal flom etter 1960 er på kote Flomtopper før denne tid anses som lite relevante, da vassdaget etter den tid er ytterligere regulert. Maksimal flomtopp etter 1960 kom i 1987, til kote Vil en utfylling i fjorden som planlagt påvirke vannstanden eller strømningsforholdene i fjorden? Det er utført en beregning av vannstander og vannhastigheter ved hjelp av dataprogrammet Hec-Ras. Programmet er en en-dimensjonal modell for beregning av stasjonære og ikke-stasjonære strømninger. Det er benyttet en vannføring tilsvarende en 200 årsflom i beregningene. Data for flomstørrelsen er hentet fra Flomsonekart delprosjekt Hønefoss, NVE Vannstanden ved en 200 års flom er her på kote For nedre grensebetingelse i beregningsmodellen er det benyttet en vannføringskurve fra EB kraftproduksjon AS for Tyrifjorden reguleringsdam. Det er forutsatt en situasjon hvor luka er åpen. Det kritiske området vil da være tverrsnittet ved Vikersund bru. Tverrprofilet her er tatt ut fra brutegninger med noe dårlig oppløsning. Tverrprofiler oppstrøms for brua er hentet ut fra kart med ekvidistanse 5m. Området som planlegges utbygd ligger mellom profil

29 8745 og 9500 på vestre side vist på kartet under: Effekten av en innsnevring i elveløpet ga i praksis ingen forskjeller i beregnede vannstander og vannhastigheter. Vannstanden ved profil 9700 fikk en økning på 1 cm. Siden området ved Vikersund bru er på det smaleste og grunneste er dette område bestemmende for vannstander oppstrøms. Resultater fra beregningen er vist i tabell 1. Siden det er åpenbart at bestemmende profil er ved bruområdet, så er det ikke hensiktsmessig å foreta en profilering av vassdraget oppstrøms for brua. Det er vanskelig å si noe om endrede strømningsforhold i området pga tiltaket. Teoretisk vil vannhastighetene kunne øke ved en innsnevring av elveløpet med mulig økt erosjon som resultat. Slik elveløpet er i dag er det planlagte utbygde området i en sone hvor det er svært

30 lave vannhastigheter og/eller bakevje. Vannhastigheten er her i dag i praksis rundt 0m/s. Hvis dette området blir utbygd vil dette sannsynligvis ikke få noen konsekvenser for strømningsforholdene. Området ble befart under en situasjon ved lav/normal vannføring og det vil alltid være noe usikkert å forutse hvordan strømningsforholdene er ved en ekstremflom, men en skjønnsmessig vurdering tilsier at hovedstrømmen ikke vil gå inn mot land ved aktuelt område. Strømningsforholdene i området anses derfor som upåvirket av tiltaket. Hvordan tiltakene vil påvirke isforholdene i vassdraget vil ut fra en skjønnsmessig vurdering være minimal. Siden vannhastigheter og strømningsforhold ansees som upåvirket vil også isforholdene sannsynligvis bli upåvirket av tiltaket. Det kan forventes en forsinket islegging inne ved land da området i dag er preget av at det ligger i en bakevje. Fylles området ut vil strandlinja komme nærmere hovedstrømmen og vannhastighetene vil sannsynligvis være noe høyere inne ved land enn under dagens situasjon. Dette kan føre til enn noe forsinket islegging lokalt inne ved land men totalt sett så kan isforholdene forventes å være upåvirket av tiltaket. 5.7 Geotekniske forhold Løsmassekart fra NGU sine nettsider, vist under, viser grovt kartlagte grunnforhold. Løsmasser på stedet er beskrevet som elveavsetning. I det stigende terrenget mot vest er grunnen beskrevet som bart fjell, stedvis tynt dekke, tykk havavsetning og «fyllmasser. Grunnforholdene vest for Ringeriksveien antas derfor å variere. De utførte grunnundersøkelsene bekrefter grunnbildet fra NGU med masser av antatt elveavsetning. Grunnen består av lagdelt sand og silt under et øvre fyllmasselag av stein/grove masser:

31 De utførte grunnundersøkelsene bekrefter grunnbildet fra NGU.no med masser av antatt «elveavsetning». Grunnen består av lagdelt sand og silt under et øvre fyllmasselag av stein/grove masser. Totalsonderingene 1 til 8 utført på land, viser generelt høy bormotstand i fyllmasser av stor stein og grove masser ned til varierende dybder fra 2,3 til ca 3,5 m under terreng. Videre er det registrert antatt grusig sand ned til boringene er avsluttet mot fast grunn/antatt berg i 5,3 til 12,6 m dybde. Lenger sør er grunnforholdene tilsvarende, men med en gjennomgående grunnere dybde til fjell fra 3 til 7 meter. Det er også foretatt grunnboringer ute i vannet. Men i denne planen planlegges ikke fyllinger her, kun med et mulig unntak av borehull 9 hvor en fyllingsfot kan komme innpå. Det er utført stabilitetsberegninger ved utfylling i fjorden. Lagdeling i grunnen er tolket ut i fra utførte undersøkelser. Materialparametere er valgt ut i fra erfaringsparametere iht. Statens vegvesen håndbok 016 da det ikke lot seg gjøre å ta opp uforstyrret prøvemateriale for analyser ved boring i fjorden. Fyllingsfronten i beregningene antatt ut i fra illustrasjonstegningen. Nivået på fyllingen er lagt på kote +66, da vi har forstått at dette er i tråd med Modum kommunes og NVEs retningslinjer i forhold til 200 års flomnivå: Stabilitetsberegninger med oppfylling, med stabiliserende motfylling ved fyllingsfot i fjorden. Terrenget innenfor planområdet faller svakt med helning ca. 1:12 og det er ikke påvist bløte grunnforhold og sensitiv/kvikk leire med sprøbruddegenskaper på land og dels ut i fjorden. Ut fra grunnforhold og topografi vurderes områdestabiliteten i dagens situasjon som tilfredsstillende, selv om det er registret lav bormotstand ute i fjorden. Fagrapporten tilrår at dersom man kan tillate noe setninger bør man kunne direktefundamentere lette bygg i inntil 3 etasjer uten kjeller på plasstøpte stripefundamenter og laveste gulv som gulv på grunnen. Alternativt kan man vurdere hel, randforsterket plate. Dette forutsetter imidlertid at eksisterende fyllmasser kontrolleres og at uegnede masser masseutskiftes innenfor fundamenteringsarealene. Uegnede fyllmasser under direktefundamenterte konstruksjoner kan gi skadelige setninger. Dersom terrenget i området planlegges hevet i forhold til dagens nivå, må dette vurderes spesielt avhengig av fremdrift i anleggsfasen. Dersom fremdriften tillater det, kan man derfor vurdere oppfylling med konvensjonelle masser med overhøyde og kontrollmåling av setningsutvikling over tid. Setningsutviklingen vil avgjøre en evt. byggestart. Da grunnen generelt består av sandmaterialer vil imidlertid evt. setninger sannsynligvis komme raskt og tilnærmet i takt med oppfyllingen. Fagrapportens anbefalinger er gitt utfra forutsetningene om at byggene i området skulle oppføres i tre etasjer. I de nye planene ligger også noen høyere bygg inne.

32 Skråningen mot fjorden er planlagt med en helling på 1:2 mot Tyrifjorden. I et slikt tilfelle må skråningen stabiliseres merd en motfylling som vist på figuren. Reguleringsplanens bestemmelser legger opp til skråninger mot Tyrifjorden med hellingsgrad på 1:4, i partier helt ned til 1:8, ved lekeplass/badestrand. Hvorvidt en slik hellingsgrad også har behov for noen stabiliserende motfylling må framgå av de respektive byggesøknader. Foreliggende fagrapport kan anvendes som beregningsgrunnlag. 5.8 Forurensing Ny industrivirksomhet er ikke under planlegging i Vikersund. Det planlegges en utvidelse av handels- og serviceaktivitet, men i ganske liten skala. Trafikkanalysen beregner en trafikkvekst. Med Vikersund tettsted på flattliggende terreng mot Tyrifjorden er luftutskiftningen god, og lokal forurensing er ikke ansett som noe problem. Veitrafikk utgjør den største utslippskilden for klimagasser i Modum i henhold til den kommunale energiplanen. Utslippene utgjør halvparten av Kommunens beregnede utslipp. En utbygging av Knutepunkt Vikersund er et direkte tiltak for å få reduksjon i disse utslippene. Problematikk omkring forurensning for Vikersund Sentrum Nord anses med det begrenset til forurensning fra gamle og nye fyllinger i området og fra eksisterende og etterlatte tanker og oljeavskillere. Grunnforurensing Det antatt mest forurensningsfarlige grunnen i området ligger lengst sørøst, og utgjøres av «Nettbusstomta». Denne ble opprinnelig oppbygd av Jernbaneverket, Det var anlagt jernbanespor på eiendommen, og det lå tre bygg her tilknyttet smievirksomhet. På tallet ble den gamle bebyggelsen erstattet med dagens bebyggelse, som fram til nylig ble benyttet som smøre- og vaskehall i nord og en service/verkstedhall med et påbygd ekspedisjonsbygg. Følgende tanker og avløpsanlegg ligger nedgravd på eiendommen: Et utførlig prøvetakingsprogram på basis av 18 borehull med prøveuttak på forskjellige dybder ble gjennomført for denne eiendommen av firmaet Goder Associates etter oppdrag fra grunneieren ROM eiendom. Analysene avslørte forurenset grunn på eiendommen. På 400 m2 av tomta, tilsvarende 400 m3 masse, tilfredstiller ikke løsmassene ned til 1 meters dybde de krav som settes til den øvre meteren for løsmasser i boligområder. På dybdene 1-3 meter er det 1600 m3 som ikke tilfredstiller kravene til en lokalisering på arealer med framtidig anvendelse til boligområder.

33 Det er noe uklart hva Forurensingsforskriften mener med «boligområder». De mest forurensede områdene ligger lengst sør. Her er det planlagt et kvartal med garasjer og forretninger i 1. plan, og med utearealer på garasjelokket. Boligarealene kommer i etasjene over. Er dette «boligarealer»? Deler av nettbusstomta som er registrert med masser med forurensingsrisiko er planlagt til framtidig veiformål. Man kommer ikke utenom en tiltaksplan for håndtering av utgravde masser for byggeområde A og for den planlagte vika i planområdet. En tiltaksplan må utarbeides i tilkytning til planene for anleggsarbeidet ved utbygging og utgraving i disse områdene. Tiltaksplanen skal sikre at Det oppnås miljøkvalitet i forhold til planlagt bruk av arealene Skadelig forurensing i forbindelse med anleggsarbeidene forhindres Forurensede masser disponeres forsvarlig Radon Det er gjennomført radonmålinger på de to sørøstligste byggene innen planområdet, Vikersundgata 2 og 4. Disse befinner seg på ROM eiendoms arealer, på «Nettbusstomta». Målingene er gjennomført av Golder Associates på oppdrag fra ROM eiendom. Undersøkelsene ga følgende resultater: Resultatene viser verdier for beregnet årsmiddel langt under anbefalt tiltaksverdi og maksimalverdi for begge bygg/målepunkter. 5.9 Biologisk mangfold Biologisk mangfold er en av premissleverandør for utviklingen av Vikersund tettsted med sin beliggenhet ved Tyrifjordens utløp. Tyrifjordens utløp kan blant annet skilte med oppvekstområder for den ene av Norges to igjenværende utløpsgytende storørretstammer, en hekkeholme for makrellterner, hvis bestand er i sterk tilbakegang, samt en tynn stamme av elvemusling. Planarbeidet med Vikersund startet med ambisjonene om et enda større og mer helhetlig planarbeid, kalt Vikersund sjøfront. I dette arbeidet startet man med utredningen av biologisk mangfold for et større område enn dagens planrammer. NIVAs registrering av biologisk mangfold i Vikersundområdet ved Tyrifjordens utløp ga følgende resultater: Størst biologisk mangfold ble funnet i vika mellom rådhuset og båtutsettingsplassen. Det ble registrert avtakende biologisk mangfold i vegetasjonen nedover mot Vikersund bru, mens det omvendte var tilfelle for fisk.

34 Det ble til sammen registrert 7 fiskearter under elfiske og håving i strandsona mellom rådhuset og brua. Resultatene indikerer at strandsona slik den fremstår i dag har en viss funksjon som oppvekstområde for ungfisk av abbor, brasme, gjedde og ørret. Strandsona ovenfor båtbrygga hadde stort innslag av yngre og umodne individer, mens en større andel storvokste og antatt kjønnsmodne individer ble funnet nedenfor båtbrygga. Områdets verdi for Drammenselvørret settes til stor, mens for andre fiskearter settes verdien til liten. Utredningsområdet fungerer i dag først og fremst som et overvintringsområde for vannfugl og som et område for næringssøk i oppvekstfasen om sommeren. Området antas også å ha betydning i trekkfasene om våren og høsten. Som hekkeområde har det mindre verdi på grunn av mye ferdsel og aktivitet, med unntak av øyene i utløpet, hvor to makrellterner, med til sammen 3 unger ble observert på Skartumholmen. Områdets verdi for fugl er satt til middels stor. Bestanden av elvemusling karakteriseres som tynn. Muslinger forekommer på en lengre strekning i utløpet av Tyrifjorden, men i lite antall innen utredningsområdet. Alle muslingene som ble funnet var eldre individer ( mm lange) med lav tilvekst. Men selv små populasjoner vil reprodusere normalt, og bestanden av muslinger vil kunne opprettholdes dersom leveområdet ikke forringes ytterligere. Områdets verdi for elvemusling er satt til middels stor. Det var spredt vannvegetasjon med kun stedvis artsfattig langskuddseng og svært spredt kortskuddseng. Det er var ingen vegetasjon på større dyp enn ca 4 m dyp, med unntak av vasspest, som ble observert under dykking ned til ca. 8 m dyp. Rikest vannvegetasjon var det i bukta lengst nord mot Modum kommunehus. På grunn av et relativt stort artsmangfold, noen få regionalt litt uvanlige arter og få sjeldne eller hensynskrevende arter, setter verdien til middels stor når det gjelder vegetasjon i tiltaksområdet. Til sammen 34 arter av bunndyr ble identifisert, hvorav mesteparten var insekter. Mange av insektene ble identifisert i sin voksne fase, som for eksempel vårfluer, mens de påviste akvatiske artene i hovedsak var mark, igler, snegler, krepsdyr og biller. De påviste artene er vidt utbredte og vanlige arter. Ingen av de påviste artene finnes på rødlista. Konsekvensene av en større utbygging som omfattet arealer lenger sørover helt ned mot Vikersund bru, og med en antakelse om at tiltaket ville føre til vannstandsheving og med det økte strømninger og strømhastigheter ble sammenfattet i følgende tabell: Utgangspunktet for denne fagrapporten var sprengsteimasser på m2 fra det nylig oppgraderte Embretsfoss kraftverk lenger sør i Drammenselva. Disse massene er lagret på

35 land, og er slik sett ingen umiddelbar realitet vedrørende utfyllingsarbeider. De relativt alvorlige mulige konsekvensene med en utfylling i en slik skala som rapporten for bioloigisk mangfold antydet, påvirket også ambisjonene for arbeidet. Planene for Vikersund sentrum nord ble derfor endret til mindre utfylling i områder med strømstille partier lenger nord. Disse områdene var også islagte om vinteren. Hydrologiske beregninger for slike tiltak er gjengitt ovenfor i planbeskrivelsen. De konkluderer med minimale virkninger for strømninger og strømningshastigheter. Virkningene for de nye planene antas med det å ha betydelig mindre negativ virkning generelt, og spesielt mindre negativ virkning på bestandene av ørret og elvemusling. Normal is-situasjon i Tyrifjordens utløpsos, Det påpekes at elvemusling er en ansvarsart for Norge, og at en levedyktig storørretstamme, som foruten å være en verdi i seg selv, i tillegg har en direkte positiv virkning på utbredelsen av elvemusling i Tyrifjorden. Modum kommune merker seg dette, som for øvrig ikke er ny kunnskap, og vil fortsette arbeidet med å tilrettelegge for forbedrede oppvekstområder, antakelig primært i områdene like nedstrøms Vikersund bru, i samarbeid med Vikersund fiskeforening og eventuelle andre positive partnere. Det tas sikte på at dette arbeidet vil pågå uansett. Anleggsarbeidene knyttet til Vikersund sentrum nord, har relativt liten påvirkning på disse forholdene Estetikk, nærmiljø og friluftsliv Planområdet, og særlig fjordens nærområder har stor verdi og popularitet for både Modums og Vikersunds befolkning. Området innehar parkarealer, båthavn, båtutsettingsrampe, nærmiljølekeplass og parkeringsarealer. Parkeringsplassen midt i området er til bruk for arbeidssenteret og for de som har båtplass på Viklandbrygga eller vil bruke båtutsettingsrampen. Dette er aktiviteter som søkes ivaretatt i området lengst mulig. Dagens nærlekeplass og badeplass planlegges benyttet som en liten kvartalslekeplass for nye beboere innen detaljplanens område. Ved utbyggingen av boligfeltene i områdeplanen planlegges nærlekeplassen utvidet med det tredobbelte arealet. Den planlegges da direkte tilknyttet Vikersundgata med en offentlig vei som også vil fungere som en kjørevei til boligfeltet i sør. Hvert boligfelt langs Ringeriksveien, og sentrumskvartalet, felt A, skal i tillegg ha en definert nærlekeplass som en del av sitt felles uteoppholdsareal.

36 Det åpnes for å anlegge private oppholdsarealer i form av private takterrasser. Takterrasser tillates ikke opparbeidet på høyeste plan, fordi det vil gi bygningene større høyde. Dermed legges det ikke opp til utstrakt bruk av takterrasser. De kan opparbeides på nest høyeste plan med utgang fra tilliggende leilighetsplan. Det legges i tillegg opp til utstrakt bygging av garasjekjellere over bakkeplan med utearealer i form av takterrasser for overliggende leiligheter. Dette vil gi byggene både et grønt og avtrappende preg. Sammen med en brytning i frontfasadene og en variasjon i høyder, vil dette gi en variert og fantasifull bebyggelse som blir lite prangende. Det finnes også muligheter for lek- og friluftsliv utenom planområdet. Det nærmeste større sammenhengende skogsområde er å finne på Vikersund skole som ligger fra en til halvannen kilometer unna. Dette vil også være den framtidige barneskolen for boligområde, og det er en fotballbane å finne samme sted. Ved stengningen av planovergangen vil avstanden bli rundt halvannen kilometer, men det vil være sammenhengende gang- og sykkelvei hele veien. I dag vil denne avstanden for den nordre delen av planområdet for størstedelen bli tilbakelagt på lite trafikkerte småveier med saktegående trafikk gjennom Vikersund kurbad. Større idrettsanlegg er å finne i omtrent samme avstand fra planområdet, like på nordøstsiden av Vikersund sentrum, i Tangen Idrettspark. Hit vil det bli sammenhengende gang- og sykkelvei fra boligfeltet. Boligfeltets ungdomsskole ligger i dag i enda kortere avstand fro de planlagte boligfeltene i Vikersund sentrum nord, med avstander ned imot i underkant av en kilometer. De nordlige delene av boligfeltet vil få noe lengere gangavstand til undomsskolen ved en nedlegging av planovergangen ved Vikersund kurbad, men den vil like fullt ikke overstige halvannen kilometer. Det planlegges kvartalsbebyggelse med størst byggehøyde i nordvest. Med unntak av sentrumskvartalet, planlegges bebyggelsen med småhusbebyggelse i sørøst. Ved siden av variasjon gir dette bebyggelsen de mest solfylte uteoppholdsarealer. Det skaper også en spennende bebyggelse som henvender seg mot Vikersund og fjorden. Figur: Sol- og skygge-aksiometri 20.mars:

37 Figur: Sol- og skygge aksiometri 15.mai:

38

39 Felles veier planlegges gjennomgående fra Ringeriksveien mot fjorden. Disse skal også fungere som siktlinjer gjennom bebyggelsen ned mot fjorden. Snøopplaget langs veiene tillates tilsådd men ikke tilplantet. En offentlig gangvei planlegges lagt mellom Ringeriksveien og fjorden gjennom bebyggelsen. De mest solfylte uteoppholdsarealene vil være langs denne gangveien, og felles lekeplasser og definerte felles samlingsplasser blir derfor lagt til denne relativt stille gangveien som ikke åpnes for hurtigsykling. Hurtigsykling vil skje på gangveien langs Ringeriksveien. Offentlige snøopplagsarealer langsetter gangveien tilbys til beboernes disposisjon i sommerhalvåret. Å gå langs fjorden gir gode opplevelser i de ulike årstidene med skiftende vær og ikke minst varierende fugleliv. Disse kvalitetene søker planen å ivareta og forbedre. Langs fjorden vil det være et bredt offentlig friområde med en gjennomgående turvei som blir liggende på et nivå på 1,4m under uteoppholdsarealene i nederste husrekke. Det vil si at den blir liggende i