VIKERSUND HANDELSANALYSE

Transkript

1 Oppdragsgiver Modum kommune VIKERSUND HANDELSANALYSE

2 2 (25) Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Handelsanalyse Vikersund Dokument nr.: Filnavn: Handelsanalyse.docx Revisjon 0 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Knut Iver Skøien og Susanne Schiager Susanne Schiager Knut Iver Skøien Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Torgeir Vraas plass 4 Pb 2394 Strømsø NO-3003 DRAMMEN T F

3 HANDELSANALYSE 3 (25) INNHOLD. INNLEDNING Bakgrunn for handelsanalysen Føringer for handelsanalysen Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud Strategisk næringsplan Modum kommune Kommuneplan for Modum Reguleringsplaner OMRÅDEBESKRIVELSE Vikersund tettsted Handelssammensetting i Vikersund og omegn DATA OM HANDEL Omsetning Dekningsgrad Omsetning og dekningsgrad lokalt VEKSTPOTENSIAL FOR HANDEL Vekst i handelsvirksomhet VURDERING Vekstpotensial Hvordan kan handelen utvikles? Bransjer Nettbusstomta Andre utviklingsgrep... 25

4 HANDELSANALYSE 4 (25). INNLEDNING. Bakgrunn for handelsanalysen Sommeren 20 flyttet Nettbuss sin virksomhet ut av Vikersund sentrum. Dette har frigjort betydelige sentrumsarealer, noe som gir store muligheter for utvikling av Vikersund tettsted. Dette kan gi en vitalisering av Vikersund i form av befolkningsvekst og vekst i servicetilbud og næring. I tillegg vil en utvikling i denne retningen knytte Vikersund rådhus og kulturhus nærmere til sentrum. Som en del av det videre planarbeidet, ønsker Modum kommune å kartlegge hvorvidt det er behov for et økt handelstilbud i Vikersund sentrum, eller om dette kan føre til en degenerering av det eksisterende handelstilbudet.

5 HANDELSANALYSE 5 (25).2 Føringer for handelsanalysen Handelsanalysen bør bidra til å svare på om Vikersund trenger mer handel eller ikke, hvilket omfang som bør etableres og hvilke typer forretninger Vikersund kan trekke til seg. Det er også et spørsmål hvilke virkninger nye handelsetableringer i Vikersund nord kan gi for sentrum forøvrig..3 Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud Fylkesdelplanen (Buskerud fylkeskommune 2003) gir retningslinjer for etablering av handel, og er gjort bindende gjennom Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Ved forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre er fylkesdelplanen gjort bindende, og det kan ikke etableres kjøpesenter med større bruksareal enn 3000 m 2 utenfor de senterområdene som er utpekt som fylkessenter/regionsenter, distriktssenter eller lokalsenter i planen. Utenfor disse områdene krever etablering av kjøpesentre samtykke fra fylkesmannen. I henhold til fylkesplanen (Buskerud fylkeskommune 2003), er senterstrukturen er inndelt i fire nivåer: Fylkessenter/regionsenter: Distriktssenter: Lokalsenter: Nærsenter: Drammen, Hønefoss, Kongsberg Gol, Geilo, Nesbyen, Sundre (Ål), Åmot, Vikersund, Hokksund En del av kommunesentrene og andre større sentra Mindre, boligorienterte sentre. Vikersund er altså klassifisert som distriktssenter. Dette innebærer blant annet at offentlige og private servicefunksjoner dekker handels- og tjenesteomlandet til en eller flere kommuner.

6 HANDELSANALYSE 6 (25) Fylkesdelplanens avgrensning av Vikersund distriktssenter. Illustrasjon: Buskerud fylkeskommune.4 Strategisk næringsplan Modum kommune Visjonen for Modum kommunens næringspolitikk er at Modum kommune skal skape gode vilkår for eksisterende næringsliv og fremstå som en attraktiv kommune for etablerere. (Modum kommune 200:4) Planen fastslår at Modum til enhver tid skal ha byggeklare næringsarealer for salg, der reguleringsmessige forhold er avklart. Å kjøpe byggeklare tomter, reduserer risiko for bedrifter som ønsker å etablere seg, og dette vil kunne øke deres betalingsvillighet..5 Kommuneplan for Modum Kommuneplanen slår fast at hovedstrategien for Vikersund er fortsatt boligfortetting i Vikersund sentrum, samt næringsetablering i Vikersundgate og langs aksen Vikersund bru - Lortbru. For å høyne tettstedets attraktivitet er en annen viktig strategi å øke tilgjengeligheten til Tyrifjorden i området Vikersundbrua Modum rådhus, ved å gi dette området en miljømessig opprusting. Den tidligere Nettbusstomta er i kommuneplanen regulert til

7 HANDELSANALYSE 7 (25).6 Reguleringsplaner Reguleringsplaner i Vikersund sentrum. Utsnitt fra Modum kommunes nettbaserte kartløsning. Det er vedtatt en rekke reguleringsplaner for Vikersund tettsted og sentrum. Med tanke på handel og sentrumsutvikling er disse viktige: - Strandpromenaden. Vedtatt Regulerer området fra jernbanestasjonen og nordover til og med rådhuset og kulturhuset, øst for Randsfjordbanen. Planen legger i stor grad til rette for park langs fjorden, samt småbåthavn i en sone med ca. 200 m strandlinje. - Vikersund sentrum. Vedtatt med mindre vesentlig endring Planen omfatter hele sentrumsområdet sørøst for Randsfjordbanen og vest for Tyrifjorden og Drammenselva. Det aller meste av bebyggelsen er regulert til forretning, enten i kombinasjon med bolig og kontor eller bare kontor. - Vikersund Øvregate. Vedtatt med endringer senest Planen legger til rette for handel på tre eiendommer i krysset mellom Øvregata og Hovdeveien, samt på en eiendom i Elgtråkket.

8 HANDELSANALYSE 8 (25) - Tangen i Vikersund. Vedtatt med endring Planen legger til rette for forretning i kombinasjon med kontor på en eiendom langs Heggenveien. I utgangspunktet var det også foreslått forretning i kombinasjon med bolig og kontor på flere eiendommer, men disse er ikke vedtatt på grunn av innsigelse. - Vikermyra. Vedtatt Planen legger til rette for handel med plasskrevende varer i kombinasjon med næring og industri i et område på opp mot 50 daa langs Heggenveien. Det er i første rekke bilforretning det er tenkt på, men planbestemmelsene begrenserstrengt tatt ikke handelen til dette.

9 HANDELSANALYSE 9 (25) 2. OMRÅDEBESKRIVELSE 2. Vikersund tettsted Vikersund er det nordligste av Modum kommunes tettsteder langs Drammenselva, og er administrasjonssentrum i kommunen. Modum har om lag innbyggere, hvorav Vikersund hadde 2896 innbyggere per. januar 20. Som figuren nedenfor viser, er det mye spredt bosetning i kommunen. I handelsanalysen er handelsomlandet avgrenset mot Åmot langs Drammenselva i Geithus og ved Sponevika øst for Bergsjø. Avgrensningen er gjort skjønnsmessig i samråd med Modum kommune. Befolkningstetthet i Vikersund og omegn. Det mørke grå arealet er regnet som Vikersunds handelsomland. Datakilder: Geodata AS og Modum kommune

10 HANDELSANALYSE 0 (25) Området for handelsanalyse Den tidligere Nettbusstomta måler omtrent 9 daa og ligger sentralt i Vikersund, i enden av Vikersundgata. Dette er tettstedets handlegate med kjøpesenteret Vikersund Nærsenter ved gatas start i sørvest og blandet detaljhandel langs Vikersundgata frem til Nettbusstomta. Om lag 500 meter nordøst for denne tomta, beliggende noe perifert, befinner kommunens rådhus og kulturhus seg. Plasseringen av Nettbusstomta i enden av handlegata, tilsier at en utvikling her vil bidra til å knytte rådhuset og kulturhuset nærmere sentrum. Figuren nedenfor viser boligstrukturen i sentrale deler av Vikersund, mens figuren på neste side viser sammensettingen av handel- og administrasjonsfunksjoner i samme område. Boligsammensetning i sentrale Vikersund. Datakilde: Modum kommune

11 HANDELSANALYSE (25) Handelsnæring og industrinæring i sentrale Vikersund. Handelsnæringen er konsentrert langs Vikersundgata. Datakilde: Modum kommune, supplert med egne observasjoner og innhentede opplysninger Allerede i stedsanalysen for Vikersund fra 995 pekte Hindhamar, Sundt og Thomassen AS på den store avstanden mellom tyngdepunktene i Vikersund, som gjør at sentrum strekker seg over mer enn 000 m. Denne tendensen er kanskje enda mer utpreget i dag, ettersom aktiviteten ved Nærsenteret i Vikersund og forretningene rundt dette trolig er enda mer dominerende og har flyttet det handelsmessige tyngdepunktet mot sør. Bidraget til å trekke tyngdepunktet i motsatt retning er dagligvareforretning som er etablert i nordenden av handlegata, like sør for Nettbusstomta. Tyngdepunkter i sentrum i 995. Illustrasjon: Hindhamar, Sundt, Thomassen AS Til tross for denne utviklingen er det mange forretninger i Vikersundgata som har eksistert over lang tid, og som sammen med nye virksomheter gir Vikersund et bypreg som få andre steder med så lavt innbyggertall har klart å skape og bevare. Samtidig er mange tidligere forretningslokaler overtatt av virksomheter med mindre publikumsappell og noen er ledige. Dette

12 HANDELSANALYSE 2 (25) er en utviklings om gjør Vikersund sårbart for endringer. Satt på spissen er det ikke så mange av forretningene som skal stenge eller flytte før Vikersundgata som handlegate er død. Gråpapireffekten kan oppstå forholdsvis fort. Ledige lokaler i Vikersundgata Infrastruktur Rv 35 er hovedveg både mot Drammensområdet og mot Ringerike og Hønefoss. Rv 35 passerer i tettstedets randsone og gir adkomst fra nord og sør, mens Fv 284 gir adkomst via bro over Tyrifjorden fra øst. Fv 280, som starter i utkanten av tettstedet, gir forbindelse til Hallingdal. Randsfjordbanen passerer gjennom tettstedet og Vikersund stasjon ligger rett ved planområdet på andre siden av Vikersundgata. Frekvensen er derimot begrenset. Toget stopper to ganger i døgnet i retning til eller fra Drammen, og to ganger i døgnet i retning til eller fra Hønefoss. Buss 0, Vikersund-Hokksund, Mjøndalen-Drammen, har timesfrekvenser på hverdager, 2- timers frekvens lørdager og et mer redusert tilbud søndager. Denne stopper Timesekspressen kjører én gang i timen mot Drammen og Oslo. Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud (Buskerud fylkeskommune 2003) oppgir at om lag 5000 husstander har svært god eller god kollektivtilgjengelighet til Vikersund sentrum. Dette tilsier at kollektive transportmidler har en relativt høy avgangsfrekvens, og at holdeplasser ligger nære bolig- og sentrumsområder slik at gangavstand til og fra holdeplassen minimeres. Derimot oppgis husstander å ha middels eller begrenset kollektivtilgjengelighet til Vikersund. Fylkesdelplanen for handel (Buskerud fylkeskommune 2003) fremhever at Vikersund sentrum har en god struktur med akseptable gangavstander i sentrumsområdene og kort avstand mellom parkering og handelstilbud.

13 HANDELSANALYSE 3 (25) 2.2 Handelssammensetting i Vikersund og omegn Vikersund Handelen i Vikersund består av en rekke virksomheter. SSB har registrert 59 virksomheter, som representerer disse bransjene: Dagligvare Kiosk Bakevarer og konditorvarer Bensinstasjon Tekstiler og utstyrsvarer Jernvare, fargevare og byggevare Elektroartikler Sportsbutikk Klesbutikk Skobutikk Parfymeri Blomsterbutikk 9 2 Gullsmed, smykkebutikk

14 HANDELSANALYSE 4 (25) Åmot Åmot, beliggende sør for Vikersund, er det største tettstedet i kommunen og det regionale skolesenteret. Kommunen ønsker å utvikle både Vikersund og tettstedet Åmot som regionale sentrum. Åmot Dette skaper en situasjon der det ikke er et utpreget regionssenter i kommunen. Åmot har to kjøpesentre i sentrum, hvorav ett med 6 butikker, samt dagligvarebutikk og bensinstasjoner. Handelssammensetningen i de 6 virksomhetene i Åmot er som følger: Dagligvare Kiosk Bakevarer og konditorvarer Bensinstasjon Tekstiler og utstyrsvarer Jernvare, fargevare og byggevare Elektroartikler Møbelforretning Gave og interiørbutikker, kjøkkenbutikk, husflidbutikker Sportsbutikk Klesbutikk Skobutikk Parfymeri Blomsterbutikk Gullsmed, smykkebutikk Optiker

15 HANDELSANALYSE 5 (25) Geithus Tettstedet Geithus har over tid vokst sammen med Åmot, og er av SSB klassifisert som ett felles tettsted, Åmot/Geithus. Geithus har blant annet bensinstasjon og dagligvarebutikk. SSBs data viser ingen dagligvarebutikk, så denne er sannsynligvis regnet under en annen kategori. 3 Kiosk Bensinstasjon 4 Jernvare, fargevare og byggevare Parfymeri 3 Annen butikkhandel, hobbybutikker Sjokolade/sukkervarehandel

16 HANDELSANALYSE 6 (25) 3. DATA OM HANDEL Teori bak handelsanalyse Teorien som ligger til grunn for handelsanalyser som skal brukes i sammenheng med kjøpesenterbestemmelsene er at det bør være samsvar mellom handelstilbudet og den kjøpekraften som finnes i et omland. Hvis det etableres tilbud ut over dette, risikerer man at andre sentra mister sin omsetning, noe som blant annet kan gi uønskede virkninger for etablerte by- og tettstedssentra. Handelstilbud som ikke er tilpasset sitt omland antas også å føre til unødvendig mye trafikk. Størrelsen på handelsomlandet avgjøres av stedets sentralitet samt avgrensning mot andre handelsomland. Teorien bygger i stor grad på sentralstedteori, som har vært brukt for å forstå og analysere lokalisering av virksomheter og bystruktur. En vesentlig parameter i disse vurderingene er dekningsgraden, som er forholdet mellom kjøpekraften hos befolkningen i et område og handelsomsetningen i det samme området. Dekningsgraden oppgis i prosent, og sier altså om det er handelsoverskudd eller handelslekkasje i et område. Det vil være komplisert å gjennomføre fullstendige beregninger av handelstilbud og omsetning i samsvar med teorien, fordi handelsomlandene overlapper hverandre. Man kan imidlertid anta at forenklede beregninger kan bidra til å anskueliggjøre visse aspekter ved enkeltetableringer på en meningsfull måte. Det er ikke noe mål at det skal være 00% dekningsgrad i alle handelsomland. Det bør imidlertid være et visst samsvar mellom et steds sentralitetsnivå og dekningsgraden. 3. Omsetning Detaljvarehandelen i Modum kommune omsatte i følge Statistisk sentralbyrå i 20 for kr per innbygger (ikke medregnet mva og handel med motorkjøretøyer og drivstoff). Omsetningen i regionen var samme år: Kommune Omsetning pr innbygger Drammen Kongsberg Ringerike Hole Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Omsetningen for landet sett under ett var på kr 73.88, mens den i Buskerud var på

17 HANDELSANALYSE 7 (25)

18 HANDELSANALYSE 8 (25) 3.2 Dekningsgrad Ut fra omsetningstallene kan man beregne dekningsgrader for omsetning i forhold til befolkningsmengde for ulike geografiske områder. Disse dekningsgradene kan også korrigeres på grunnlag av kjøpekraft (som igjen avhenger av inntekt) og spesielle forhold som for eksempel turisme. Dekningsgradene kan også brytes ned på ulike bransjer innen handel. Bruttoinntekt i 200: Modum: Kr Buskerud: Kr Hele landet: Kr Gjennomsnittlig bruttoinntekt i Modum er altså 9% av landsgjennomsnittet og 92% av snittet for Buskerud. Det er usikkert hvor mye dette påvirker kjøpekraften, men det er klart at den påvirkes i negativ retning. Omsetningen i Krødsherad påvirkes sannsynligvis av turisme, mens de øvrige kommunene neppe påvirkes mye verken av turisme eller studentbefolkning. Kjøpekraften kan korrigeres slik at den er proporsjonal med bruttoinntekten. Da får vi følgende dekningsgrader i regionen: Dekningsgrad - ikke korrigert for inntekt Dekningsgrad korrigert for inntekt Drammen 8 9 Kongsberg Ringerike 03 3 Hole Sigdal Krødsherad 7 77 Modum Øvre Eiker 7 75 Nedre Eiker 7 24 Lier 2 Tabellen over viser et handelsmønster i regionen der regionsenteret Drammen sammen med kjøpesenterkommunene Nedre Eiker og Lier har et handelsoverskudd, mens de øvrige har et underskudd. Ringerike har også et visst overskudd. Modum har en viss handelslekkasje, men den er ikke stor når kjøperaften korrigeres for inntekt.

19 HANDELSANALYSE 9 (25) Normalt har distriktskommuner en god dekningsgrad for dagligvare, mens den er lavere på spesialvare. Dette skyldes et handlemønster der dagligvarer kjøpes inn forholdsvis ofte og gjerne i hjemkommunen, mens man reiser til steder med bedre utvalg i ulike varegrupper når man skal handle spesialvarer. Fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur i Buskerud viser at dette gjaldt også i Modum i 999: Dekningsgraden for dagligvare ble i fylkesdelplanen beregnet til 23%, mens dekningsgraden for spesialvarer var på 77%. I 20 var dekningsgraden for dagligvare %, mens den var på 69% for spesialvarer. Tallene for 20 er ikke korrigert for inntekt. Dagligvare utgjør i gjennomsnitt på landsbasis 38% av detaljvareomsetningen, mens spesialvarene utgjør 62%. I Modum utgjør dagligvarehandelen ca. 53%.

20 HANDELSANALYSE 20 (25) 3.3 Omsetning og dekningsgrad lokalt SSBs omsetningsstatistikk er fordelt på postadresser. Bransjeinndelingen begrenses fordi omsetningstallene i en bransje ikke skal røpe omsetningen i enkeltvirksomheter, og også hvis man kjenner omsetningen i én virksomhet skal man ikke kunne regne ut omsetningen i en annen. Det kreves derfor at det skal være minst tre virksomheter i hver kategori for at det skal oppgis omsetningstall. Med denne begrensningen får vi følgende data: Postnummer Detaljhandel Dagligvare Klær og sko Øvrig detalj Vikersund Geithus Åmot Omsetning eks. mva. i detaljhandel uten handel med drivstoff i 20. Tusen kroner I de videre beregningene er omsetningen i Geithus fordelt med halvparten tillagt Vikersund, og med samme prosentvise bransjefordeling som i kommunen for øvrig. Med en befolkning i Vikersunds handelsomland på 7742 innbyggere, blir dekningsgraden følgende: Uten korreksjon for inntekt Med korreksjon for inntekt Detaljhandel Dagligvare Klær og sko Øvrig detalj Spesialvare 8 % 5 % 37 % 66 % 6 % 89 % 26 % 4 % 72 % 67 % Dekningsgrader for Vikersund handelsomland. Omsetningen omfatter ikke virksomheter i Krødsherad kommunes del av handelsomlandet.

21 HANDELSANALYSE 2 (25) Handelsomland i oransje inkluderer deler av Modum og Krødsherad kommuner

22 HANDELSANALYSE 22 (25) 4. VEKSTPOTENSIAL FOR HANDEL Befolkningsvekst Når handelsvirksomheten i Vikersund skal utvikles, bør man ta hensyn til utviklingen i kjøpekraft i handelsomlandet. Denne påvirkes først og fremst av endringer i folkemengde, ved siden av endringer i alderssammensetning, inntekt m.m. SSB har fremskrevet folketallet i Modum etter tre alternative prognoser; lav, middels og høy, der middels antas å være den mest sannsynlige. Vi antar at den samme prosentvise veksten vil inntreffe i Vikersunds handelsomland. Dette innebærer en viss forenkling, der vi blant annet antar at den vesle delen av omlandet som ligger i Krødsherad får samme vekst. Befolkningsmengde Modum Vikersund Lav Middels Høy Modum Vikersund Modum Vikersund Middels befolkningsprognose for 2032 innebærer en gjennomsnittlig årlig vekst på ca. 0,7%. 4. Vekst i handelsvirksomhet Det kan legges opp til at Vikersund skal ha en handelsomsetning som tilsvarer kjøpekraften i handelsomlandet. Dette er offensivt fordi Vikersund vil mangle den bredden i spesialvarer som man finner på større steder og i de store kjøpesentrene, og innebærer at handelsstanden bør arbeide for å utvikle og opprettholde en størst mulig bredde. Bransjemessig legger vi til grunn en overdekning i dagligvare og en liten underdekning i spesialvare, slik at dekningsgradene blir henholdsvis 0% og 80% uten inntektskorreksjon. I forhold til dagens situasjon betyr dette en redusert dekningsgrad for dagligvare og en økning for spesialvare. Dette er en utvikling som vil kunne samsvare med utvikling av Vikersund som et mer komplett handelssted, men det må også presiseres at dette er svært teoretiske størrelser, som ikke må sees som noen fasit eller begrensning når det gjelder etableringsønsker. For nyetablering av handelsvirksomhet legger vi til grunn en forventet omsetning på kr/m 2 for dagligvare og kr/m 2 for spesialvarehandel, der arealet er oppgitt som brutto handelsareal. Til sammenlikning gir opplysningene fra Vikersund Handelsstand en omsetning på kr/m 2 butikkareal for spesialvare samlet, mens bransjen klær og sko hadde en omsetning på kr/m 2 butikkareal. Omsetningen er med andre ord en del lavere i de eksisterende spesialforretningene enn det vi legger til grunn for nyetableringer.

23 HANDELSANALYSE 23 (25) Med de ovennevnte forutsetningene blir behovet for nytt handelsareal i Vikersund: Lav vekst Middels vekst Høy vekst Dagligvare Spesialvare Dagligvare Spesialvare Vekstpotensial for handel i Vikersund i m 2 handelsareal

24 HANDELSANALYSE 24 (25) 5. VURDERING 5. Vekstpotensial Beregningene som er gjort i denne rapporten viser at handelen i Vikersund kan vokse, og må vokse hvis stedet skal opprettholde sin posisjon i en regional handelsstruktur. Med en middels befolkningsutvikling kan det legges opp til bare 400 m 2 dagligvare, men hele3600 m 2 spesialvarehandel i Vikersund. 5.2 Hvordan kan handelen utvikles? Det er en vedtatt policy at Vikersund og Åmot skal utvikles på lik linje som handelssteder. Det er likevel mulig å tenke seg en form for arbeidsdeling, der de to stedene får en ulik innretning og innhold. Her kunne man tenke seg enten at de to stedene konsentrerte seg om ulike bransjer eller at de strukturelt ble bygd opp forskjellig, slik at for eksempel Åmot får anledning til å bygge og utvide kjøpesenter, mens Vikersund skal ha uavhengige forretninger. En slik utviklingsstrategi kan være vanskelig å gjennomføre i praksis på en vellykket måte. I denne vurderingen legger vi derfor til grunn at Vikersund skal utvikles med et mest mulig komplett bransjeutvalg. Spørsmålet om handelen i Vikersund bør utvikles i et senter er også aktuelt. Det er på det rene at de største kjedebutikkene innefor eksempelvis klær ikke vil etablere seg utenfor kjøpesentre med mindre det er snakk om et større bysentrum. De vil heller ikke etablere seg i små kjøpesentre, så det er først når handelsarealet kommer opp i rundt m 2 at det blir aktuelt med kjedebutikker. Kjøpesentre av denne størrelsen har imidlertid en så stor tiltrekningskraft både på kunder og næringsdrivende at det er nær sagt umulig å drive forretninger for utvalgsvarer utenom. Dette skaper utfordringer selv for så store sentra som Drammen. Vår anbefaling er derfor å ikke satse på større kjøpesenterutvikling i tradisjonell forstand. Til tross for det ovennevnte finnes det gode eksempler på at utstrakt samarbeid i handelsstanden eller sentrumsforeninger har bidratt til å oppnå både en spesiell innretning og at man kan få noen av kjøpesenterets styrker uten å gi slipp på den tradisjonelle sentrumshandelen. Hokksund som damenes by og Hamar med et felles forvaltningsselskap for gårdeierne er eksempler på dette. 5.3 Bransjer Når vi opererer med ulike bransjer innenfor et så lite handelsomland som Vikersund er det viktig å være klar over at faren for feilregistreinger og andre unøyaktigheter gjør at presisjonen er lav. Det er for eksempel ikke helt klart hva som gjør at den beregnede dekningsgraden for dagligvare er så høy. Både antall dagligvareforretninger og dekningsgrad tilsier at det er lite potensial for nye dagligvareforretninger. Det beregnede vekstpotensialet tilsier kanskje en liten forretning på lang sikt hvis man oppnår høy befolkningsvekst. Vekstpotensialet for spesialvarer er imidlertid betydelig, men for lite til å tilsi et større kjøpesenter. SSBs bransjeoversikt kan ha registrert virksomheter i feil bransje. På grunnlag av denne kan det imidlertid se ut til at det er potensial for å etablere handel med data, mobiltelefon, foto, dyrebutikk samt gaver, interiør og kjøkken. Dette er bransjer som finnes i Åmot, men ikke i Vikersund.

25 HANDELSANALYSE 25 (25) Det bør også være et visst potensial innenfor bransjer der det bare er én forretning, fordi to forretninger innenfor en bransje gir mulighet for en mye større bredde enn én forretning. Dermed blir forretningene tilsvarende mer attraktive for kundene. Disse bransjene er: Sport, sko, parfyme, gullsmed og helsekost. Bransjer som mangler helt i både Åmot og Vikersund er musikk og noter, teppe- og tapetbutikk og spesialforretninger for mat som slaktere og fiskehandlere. Dette kan nok være bransjer som krever et større handelsomland for å ha et etableringspotensial. Dekningsgraden for klær og sko er betydelig lavere enn for spesialvare for øvrig. Det er viktig for Vikersund som handelssted å ha et tilbud innenfor disse bransjene for å hindre kundeflukt. Dette er imidlertid bransjer som domineres av kjeder, og som det dermed kan bli vanskelig å beholde og få etablert i Vikersund. 5.4 Nettbusstomta Bør Vikersund bruke handelsutviklingen for å trekke Kulturhuset og Rådhuset nærmere sentrum? Som tidligere påvist er handelen i Vikersund strukket ut i en akse som er rundt 600 m lang. Dette er i utgangspunktet alt for langt for at et lite sted som Vikersund skal kunne holde liv i det. Problemet forsterkes ved at det ikke finnes noe tydelig sentralpunkt langs denne aksen som aktivitet og oppmerksomhet dreier seg rundt. Torgene blir derfor parkeringsplassene. Selv om det kunne være en fordel å balansere tyngden i sørenden av aksen med ny aktivitet på Nettbusstomta tror vi ikke dette vil falle heldig ut, fordi aktiviteten mellom endepunktene vil forvitre. Når den aktuelle tomta skal utvikles vil vi i utgangspunktet ikke anbefale detaljvarehandel her. Men for at det på lang sikt skal kunne være mulig, kan det stilles krav om at førsteetasjene i nye bygg, og i hvert fall de som vender mot det som vil være publikumsgater og plasser, bygges med etasjehøyde og dybde som gjør at de kan bruksendres til forretninger uten større ombygging. 5.5 Andre utviklingsgrep Den tette, tradisjonelle strukturen legger forholdene godt til rette for gode opplevelser og attraktivitet for reiseliv. For å styrke Vikersund levedyktighet som urban bygdeby og handelssentrum kan det være hensiktsmessig å vurdere muligheten for å skape et tyngdepunkt for byliv lengre mot nord enn der det er i dag. Dette kan også bli starten på en utviklingsstrategi som vil knytte hele Vikersund sammen. Boligutvikling og forsering av barrierer er også en selvsagt del av en slik strategi. I denne rapporten har vi ikke vurdert såkalt plasskrevende varer og storhandelskonsepter. Dette er deler av detaljhandelen som gir store utfordringer med hensyn til lokalisering. Samtidig skaper slike virksomheter stor omsetning. Modum kommune bør ha en gjennomtenkt holdning til slike spørsmål, både for Vikersund og for resten av kommunen.