Emosjonsforståelse og hørselstap

Transkript

1 STATPED MIDT Emosjonsforståelse og hørselstap Samspill og emosjonell forståelse hos fireåringer med moderat hørselstap. Nina Jakhelln Laugen Psykologspesialist

2 Bakgrunn Barn med hørselstap har mindre tilgang på talespråklig kommunikasjon, og er derfor i risiko for en forsinket språkutvikling. I tillegg, og delvis i forbindelse med denne sårbarheten, er flere andre områder identifisert der barn med hørselstap har en økt risiko for vansker eller forsinket utvikling. Noen eksempler er depresjon (Theunissen et al., 2011), psykososial utvikling (Dammeyer, 2010), atferdsvansker (Quittner et al., 2010), det å forstå andres atferd ut fra deres tanker og intensjoner; theory of mind, (Peterson, 2009) og livskvalitet (Fellinger, Holzinger, Sattel, & Laucht, 2008). Universell hørselsscreening av nyfødte ble innført i Norge i Dette gjør det mulig å oppdage barn med hørselstap raskt, og igangsette habilitering tidligere enn man før har gjort. Spesielt gjelder dette barn med milde, moderate og ensidige hørselstap, hvor det tidligere kunne gå lang tid før tapet ble oppdaget. I tillegg til hørselsscreening har det også skjedd store teknologiske fremskritt de siste tiårene. Høreapparater blir bedre, og cochleaimplantat (CI) 1 gjør det mulig for barn med store hørselstap som ikke har utbytte av ordinært høreapparat, å oppfatte noe lyd. Spørsmål rundt oppfølgingen av barn med CI er viet stor oppmerksomhet både i forskning og i faglige diskusjonerk (f.eks. Kirkhei et al, 2011). Man vet mye om barn med CI og deres språkutvikling (f.eks. Yoshinaga-Itano, 2003; Wie, 2004; Pritchard & Zahl, 2010) og også om deres psykososiale og emosjonelle utvikling (Rieffe & De Rooij, 2012; Wiefferink, Rieffe, Ketelaar, & Frijns, 2012). Barn med milde, moderate og ensidige hørselstap som utgjør majoriteten av barn med hørseltap - vies derimot ikke like mye oppmerksomhet, til tross for at dette er en tallmessig større gruppe barn der hørselstapet tidligere ble identifisert sent sammenliknet med større hørselstap (Moeller, 2007), og man nå gjennom hørselsscreening kan sette i gang pedagogisk og audiologisk tilrettelegging i løpet av det første leveåret. Barn med hørselstap: Forekomst Alle barn som blir født i Norge skal tilbys hørselsscreening. Screeningen gjennomføres ved objektive og smertefrie målinger av det indre ørets respons på lyd, og er ikke avhengig av barnets reaksjon. Vi har imidlertid ingen systemer for å registrere hvor mange barn som screenes, eller hvor mange barn som har et identifisert hørselstap. I Storbritannia, som er sammenliknbart med Norge når det gjelder hørselsscreening, blir 0,18 % av alle nyfødte barn diagnostisert med et hørselstap. 2 Gitt samme forekomst i Norge 3 kan man regne med at i overkant av 100 barn i året får diagnostisert et hørselstap. I tillegg kommer barn som i førskolealder har mellomøreproblematikk over lengre perioder og derfor i praksis har nedsatt 1 Elektroder implanteres inn i cochlea og stimulerer hørselsnerven direkte slik at man omgår skaden i øret 2 I følge britiske helsemyndigheter, (hentet ut ), fikk av nyfødte barn fått diagnostisert et hørselstap. Dette tilsvarer 0,18 %. 3 I 2012 ble det født barn i Norge, i følge (hentet ut ) Page 1 of 12

3 hørsel. CI-teamet ved Universitetssykehuset i Oslo oppgir at rundt 30 barn i året får CI. 4 Det betyr at gruppen barn med hørselstap uten CI er over dobbelt så stor som gruppen som får CI. Emosjonell utvikling Emosjoner er fysiologiske prosesser knyttet til det autonome nervesystemet, og antas å være medfødt. Evnen til å forstå og regulere emosjonene derimot, tilegnes i samspill med omsorgsgiver og samfunnet barnet vokser opp i (Sroufe, 1996). Fra spedbarnets avhengighet av at omsorgsgiveren hjelper det med å regulere spenninger og ubehag, utvikles gradvis evnen til å bli mer og mer selvstendig i sin emosjonsregulering, gjennom sensitivt samspill og økt emosjonsforståelse. Kunnskap om emosjoner, som hvordan de utløses, hvordan de kjennes og hvordan de kan håndteres er viktig for barnets psykiske helse (Rieffe & De Rooij, 2012; Jacobsen & Svendsen, 2010) og sosiale ferdigheter (Eisenberg, Spinrad, & Eggum, 2010). Pons, Harris og de Rosnay (2004) mener at emosjonell forståelse utvikles gjennom tre faser. Rundt fem års alder forstår man emosjonens uttrykk og sammenheng med situasjonen som forårsaket emosjonen, rundt syv års alder begynner man å forstå sammenhengen mellom mentale tilstander og emosjoner, og muligheten for å uttrykke en annen emosjon enn man føler. I tredje fase, rundt elleve års alder forstår man motstridende følelser og at ulike perspektiver kan vekke ulike emosjoner. Utviklingen av emosjonell forståelse samvarierer med barnets alder (Pons, Harris, & de Rosnay, 2004), men også med barnets språkferdigheter uavhengig av alder (Pons, Lawson, Harris, & de Rosnay, 2003) i tillegg til at samspill med omsorgsgiver spiller en stor rolle. Taumoepeau og Ruffman (2008) mener mødre intuitivt tilpasser sitt språk til barnets nivå og endrer innholdet i dialogen etter som barnet blir eldre, og at graden av emosjonelt innhold i dialogen når barnet er 24 måneder, predikerer barnets emosjonelle forståelse når barnet er 33 måneder. Flere teorier ser på samspill mellom barn og foreldre og dets betydning for barnets utvikling, blant annet tilknytningsteori (Bowlby, 1973) og transaksjonsmodellen (Fiese & Sameroff, 1989). Den voksnes evne til å være sensitiv til barnets emosjonelle tilstand er en av de faktorene som er av betydning for barnets emosjonelle utvikling. Biringen (2000) presenterte emosjonell tilgjengelighet som et mål på den emosjonelle relasjonen mellom omsorgsgiver og barn, og i flere studier har man sett hvordan emosjonell tilgjengelighet i relasjonen påvirker barnets utvikling på flere områder (se for eksempel Bornstein, Suwalsky, & Breakstone, 2012). 4 Presentasjon ved Borghild Landsvik hos Helsedirektoratet : Tverrfaglig seminar en bedre samordnet pedagogisk oppfølging av barn med CI Page 2 of 12

4 Emosjonell utvikling og barn med hørselstap Flere har funnet at barn med hørselstap har større grad av atferdsvansker og psykososiale vansker enn hørende barn (Barker et al., 2010; Dammeyer, 2010; Fellinger et al., 2008; Moeller, 2007). Dette henger delvis sammen med barnets språkutvikling (Barker et al., 2010; Dammeyer, 2010). Graden av hørselstap predikerer ikke nødvendigvis graden av psykososiale problemer (Fellinger et al., 2008; Moeller, 2007) det kan med andre ord være like store utfordringer knyttet til et mildt eller moderat hørselstap, som til større hørselstap. I tillegg til risiko for forsinket språkutvikling opplever barnet med hørselstap å gå glipp av mye viktig informasjon. Voksne har en tendens til å forenkle språket slik at barnet ikke får muligheten til å lære viktige nyanser i språket, det går glipp av samtaler andre barn overhører i sitt miljø, og det faller raskere ut av lek som er en viktig læringsarena. Ettersom utvikling av emosjonell forståelse som nevnt utvikles i samspill med omsorgsgiver og resten av barnets miljø, kan det derfor tenkes at selv barn med god språkutvikling vil kunne ha en sårbarhet når det gjelder utvikling av emosjonell forståelse på grunn av manglende tilgang på kommunikasjonen som foregår i miljøet rundt seg. Wiefferink, Rieffe, Ketelaar og Frijns (2012) fant at barn med CI i følge foreldrene uttrykte negative emosjoner med større intensitet enn hørende barn. De fant imidlertid ikke korrelasjon mellom språkutvikling og emosjonsregulering, når man kontrollerte for alder. Språkutvikling forklarte lite av variasjonen i sosial kompetanse for barna med CI. Wiefferink, Rieffe, Ketelaar, de Raeve og Frijns (2013) viser til at barn med cochleaimplantat (CI) gjør det dårligere enn normalthørende barn på oppgaver som krever forståelse av emosjoner, blant annet gjenkjennelse av ansiktsuttrykk. Her var det en viss korrelasjon med språkutvikling. Rieffe (2012) fant at døve barn identifiserer egne emosjoner på linje med hørende barn, men viser mindre effektive reguleringsstrategier. Nowakowski og medarbeidere (Nowakowski, Tasker, & Schmidt, 2009) så på interaksjon mellom foreldre og barn, og fant at mødres evne til å opprette felles oppmerksomhetsfokus med sitt barn var lavere for mødre til barn med hørselstap enn for mødre med hørende barn. Graden av felles oppmerksomhet i samspillet korrelerte også med mødrenes vurderinger av barnets mestringsatferd. Mødres sensitivitet i samspillet med sitt barn predikerer barnets språkutvikling, og denne sammenhengen er sterkere for barn med hørselstap enn barn med normal hørsel (Pressman, Pipp-Siegel, Yoshinaga-Itano, & Deas, 1999). Lam og Kitamura (2010) presenterer en kasusstudie av en mor med tvillinger, der en er normalthørende og en har et hørselstap. Dyaden med det hørselshemmede barnet skårer lavere på alle seks skalaene til Emotional Availability scale (Biringen, 2000). Det har vært foreslått at forsinket utvikling av emosjonell forståelse hos barn med hørselstap kan være relatert til en forsinket utvikling av Theory of mind (ToM), eller evnen til å forstå andre menneskers intensjoner, tanker og følelser (Peterson, 2009; Rieffe & Terwogt, 2000). Døve barn av hørende foreldre viser en forsinket utvikling, mens døve barn av døve foreldre viser en tilsvarende utvikling som hørende barn av hørende foreldre når det gjelder ToM Page 3 of 12

5 (Jackson, 2001). Forskjellen forklares ofte ut fra barnets språkutvikling, men også barnets språkmiljø uavhengig av barnets ferdigheter (Woolfe, Want, & Siegal, 2002). Om man kontrollerer for barnets språkferdigheter, ser man at barn som vokser opp i et miljø med rik tilgang på samtaler, for eksempel ved at alle i familien snakker tegnspråk (Woolfe et al., 2002), har stor betydning for utvikling av ToM. Barn med moderate hørselstap Det er utfordrende å samle kunnskap om utviklingen til førskolebarn med milde og moderate hørselstap (Moeller, 2007). Mange studier konsentrerer seg om barn med CI eller med alvorlige hørseltap (Barker et al., 2010; Wiefferink et al., 2012), og forskning på barn med milde og moderate tap omhandler ofte eldre barn (f.eks Dammeyer, 2010; Lieu et al, 2010). I tillegg kan utvalget bestå av barn der hørselstapet ble oppdaget sent, på grunn av manglende tilgang på hørselsscreening, og det blir da vanskelig å overføre kunnskapen til dagens generasjon førskolebarn som identifiseres tidlig. Av det som finnes av forskning, ser man at barn med milde og moderate hørselstap er i risiko for vansker i skole, språkutvikling og i forhold til atferd (f.eks Tharpe, 2008). De er også i en risikogruppe når det gjelder generell livskvalitet, sosial utvikling og emosjonell utvikling (Moeller, 2007). Fitzpatrick og medarbeidere (Fitzpatrick, Durieux-Smith, & Whittingham, 2010) konstaterer at det er mye usikkerhet rundt oppfølgingsbehovet til disse barna, og etterlyser mer forskning på dette området. Prosjektet som beskrives her dreier seg om førskolebarn med moderate hørselstap, emosjonell forståelse og samspill. Vansker på disse områdene kan ligge til grunn for en rekke psykiske lidelser, og det finnes holdepunkter for at barn med hørselstap er i risikogruppen for vansker relatert til dette (Rieffe, 2012). Samtidig er det lite kunnskap om sammenhengene mellom emosjonell utvikling, språkutvikling og andre faktorer relatert til moderate hørselstap. Målsetting Prosjektets målsetting er å besvare følgende forskningsspørsmål: Er emosjonell forståelse hos 4 år gamle barn med moderate hørselstap forskjellig fra den vi ser hos barn med normal hørsel? Er det slik at hørselsscreening og tidlig tilrettelegging er en god nok buffer for risikoen som er beskrevet ovenfor, eller er det slik at barna går glipp av såpass mye sosialt og samspillsmessig at det fortsatt utgjør en forskjell? Er samspillet mellom foreldre og barn med moderate hørselstap forskjellig fra samspillet med barn med normal hørsel? Aktuelle parametere er antall initiativer, grad av emosjonelt innhold i språket, foreldres sensitivitet til barnets emosjonelle uttrykk, lengde på samhandling. Kan barn med moderat hørselstap best sammenliknes med barn med CI eller barn med normal hørsel? Dette spørsmålet er av stor betydning for tjenestetilbudet. Hva trenger foreldrene av veiledning? Page 4 of 12

6 Hvordan samvarierer emosjonell forståelse, språkutvikling og samspill med foreldre? Om barna viser en forsinket utvikling av emosjonell forståelse, har dette kun sammenheng med språkutviklingen eller er det også andre faktorer som spiller inn? Er det spesifikke deler av språket som er spesielt viktig? Har det noen betydning om kommunikasjonen i hovedsak foregår på talespråk, tegnspråk eller med tegn som støtte til tale? Metode Deltakere Målgruppen er førskolebarn med moderate bilaterale hørselstap. Inklusjonskriterier er gjennomsnittlig høreterskel på mellom 40 og 55 db i talefrekvensområdet, alder 4 år på tidspunktet for datainnsamling, og at minst en av foreldrene har normal hørsel. Dette er viktig for å få en homogen nok gruppe til å si noe om samspillet. Barn med andre funksjonsnedsettelser og store tilleggsvansker ekskluderes. Minst 25 barn vil rekrutteres, fortrinnsvis med en jevn kjønnsfordeling. Antall deltakere vil fastsettes mer nøyaktig i samråd med statistiker, for å sikre tilstrekkelig styrke i eventuelle funn. Verktøy Verktøyene og prosedyrene er valgt ut blant de som brukes i prosjektet «tidlig trygg i Trondheim» ved psykologisk institutt, NTNU, ettersom dette prosjektet vil stille sine data til rådighet som kontrolldata. 5 «Tidlig trygg i Trondheim» er en prospektiv studie av et representativt utvalg av åringer fra Trondheim og deres familier. Studien startet opp i For å undersøke emosjonell forståelse vil Test of Emotion Comprehension (TEC: Pons og Harris, 2005) benyttes. Testen består av 9 oppgaver som hver måler en dimensjon ved emosjonell forståelse, og gir en skåre fra 0 til 9. Testen egner seg til barn med hørselstap på grunn av oppgavenes visuelle karakter, det kreves ikke mer enn peking for å avgi et svar. Testen tar kort tid å gjennomføre. TEC er oversatt til norsk gjennom Tidlig Trygg-studien og administrert til 1000 fireåringer som en del av dette. Språket vil kartlegges med PPVT-III (Peabody Picture Vocabulary Test, 3rd edition. Dunn & Dunn, 1997). Testen består av 19 blokker med 12 oppgaver i hver, og har bilder som barnet skal peke på for å avgi svar. Testen tar kort tid å gjennomføre. PPVT-III er en anerkjent test med gode psykometriske egenskaper, som er mye brukt i forskning. I tillegg til PPVS-III vil et annet språkverktøy benyttes; TROG-2 (Test for the Reception Of Grammar, norsk versjon: Lyster & Horn, 2009). Denne gir et mål på språklige ferdigheter uavhengig av ordforråd. Denne testen er oversatt og tilpasset til norske forhold og har norske normer. Den berøres i liten grad av andre forhold som blant annet auditiv diskriminering og svakt ordforråd, og er derfor egnet til å kartlegge språk hos barn med hørselstap. TROG-2 5 Karl Jacobsen, personlig kommunikasjon Page 5 of 12

7 inngår ikke i «Tidlig trygg i Trondheim», men vil brukes i denne studien for å få et mer nyansert mål på språkferdighetene. Emosjonell tilgjengelighet vil måles med Emotional Availability Scales (Biringen, 2000), som består av seks skalaer. Fire skalaer retter seg mot mor, to skalaer måler egenskaper hos barnet. Mors sensitivitet, som også brukes som en egen størrelse i forskning på barn med hørselstap (for eksempel Pressman, Pipp-Siegel, Yoshinaga-Itano, & Deas, 1999), inngår som en av skalaene. Utgangspunkt for skåringen er en filmsekvens av omsorgsgiver og barn i en naturlig situasjon, enten i fri lek eller delvis strukturert, på rundt 20 minutter. Det vil utarbeides et spørreskjema som utfylles av foreldre, hvor en får innhentet demografisk informasjon samt relevante forhold ved barnets situasjon. Eksempelvis vil det være relevant å kartlegge om barna får spesialpedagogisk oppfølging i barnehagen, og om barnet er tospråklig. En kan også inkludere standardiserte skjemaer som PSI (Parenting stress index; Abidin, 1995) som måler stress relatert til foreldrerollen, CBCL (Child behavior Checklist, Achenbach, 2000) som kartlegger barnets sosiale, emosjonelle og atferdsmessige funksjonsnivå, og TEC-p (Perception of child s emotion comprehension; Pons & Harris, 2005). Hva som inkluderes i et slikt skjema må vurderes under utarbeidingen, slik at man får innhentet relevante opplysninger og samtidig begrenser omfanget, av hensyn til foreldrenes tid. Datainnsamling Datainnsamlingen består av testing av barnet, skjemaer til utfylling for omsorgsgiver samt filmopptak av samspill mellom omsorgsgiver og barnet. Det vil settes av en dag per barn, hvor man kan filme samspill mellom omsorgsgiver og barn, og deretter intervjue barnet mens omsorgsgiver fyller ut spørreskjema. Nærmere prosedyrer for dette må sammenholdes med prosedyrene som brukes i Tidlig Trygg i Trondheim. Familier vil rekrutteres i samarbeid med Statped, som har et ansvar for å bistå kommunene med oppfølging av barn med hørselstap. Statped er organisert i fire regioner i Norge, og alle regionene vil inviteres til å bidra med rekruttering. Analyse Dataene er kvantitative og kan analyseres statistisk. Antall informanter avhenger av hva som kreves for å få gode statistiske resultater. Skåringen av Emotional Availability Scale krever sertifisering, og hver film bør skåres av to uavhengige personer for å sikre best mulig reliabilitet. Dette kan eksempelvis være en student på mastergradsnivå, som får nødvendig sertifisering i dette instrumentet, eller en ansatt på Psykologisk Institutt, NTNU, som har denne kompetansen. Prosjektet Tidlig Trygg i Trondheim tilbyr sine data som kontrolldata. Informanter i denne studien er et representativt utvalg av åringer fra Trondheim og deres familier. Analyser vil utføres for å besvare forskningsspørsmålene: Page 6 of 12

8 Er emosjonell forståelse hos 4 år gamle barn med moderate hørselstap forskjellig fra den vi ser hos barn med normal hørsel? Resultater fra TEC vil sammenholdes med kontrolldata. Er samspillet mellom foreldre og barn med moderate hørselstap forskjellig fra samspillet med barn med normal hørsel? Resultater fra Emotional Availability Scales vil sammenliknes med kontrolldata. Hvordan samvarierer emosjonell forståelse, språkutvikling og samspill med foreldre? Ettersom også språket kartlegges, kan analyser gjennomføres for å se hvor mye av variasjonen som forklares med språkutvikling, og hvor mye som er uavhengig av dette. I tillegg vil man se på de separate skalaene for emosjonell tilgjengelighet, hvordan disse hver for seg samvarierer med barnets grammatiske forståelse, ordforråd og emosjonelle forståelse. Vitenskapelig betydning Selv med hørselsscreening og rask tilgang på teknisk og pedagogisk tilrettelegging, er barn med hørselstap i risiko for forsinket utvikling blant annet når det gjelder språk (Moeller, 2007). Dette igjen gjør barna sårbare i lek, konfliktløsning og andre viktige arenaer for psykososial utvikling, og selv barn med aldersadekvat språk vil oppleve å gå glipp av mye viktig informasjon i miljøet dersom de har et hørselstap. Det finnes etablerte nasjonale retningslinjer for habilitering for barn med hørselstap. Statped har blant annet som målsetning: «Å bidra til å etablere og vedlikeholde god kommunikasjon og godt samspill mellom foreldre og barn» (Statped, 2007, s.9). Det er imidlertid i mindre grad beskrevet hva innholdet i oppfølgingen skal være; På hvilken måte man best bidrar til god kommunikasjon og samspill. Det er også usikkerhet rundt tilbudet til barn med moderate hørselstap. Det er opp til hver enkelt kommune eller høresentral om de anser hørselstapet som stort nok til at man henviser videre til Statped. Det er behov for kunnskap om hvor mye eller lite oppfølging denne gruppen trenger, samt hvilke aspekter ved barnets utvikling som er viktige å fokusere på i oppfølgingen. Med slik kunnskap kan tjenestetilbudet utformes på en helhetlig og hensiktsmessig måte, i tråd med retningslinjer for evidensbasert praksis. Som nevnt innledningsvis utgjør dette en større gruppe enn de med alvorlige hørselstap. I tillegg vil resultatene kunne gi føringer også for barn med gjentatte mellomørevansker, som kan ha midlertidig nedsatt hørsel i lange perioder i barndommen. Når tiltak iverksettes for barn med hørselstap er det i stor grad fokusert på barnets språkutvikling. Dette er naturlig ut fra den kommunikasjonshindringen hørselstapet representerer. Det er likevel et faktum at barn med hørselstap etter hvert kan oppleve å streve med vennskap, psykisk helse og andre psykososiale forhold som referert innledningsvis - og det er godt dokumentert at tidlig innsats er av stor betydning også på disse områdene (Folkehelseinstituttet, 2011). Hvorvidt barn med moderate hørselstap er i risikogruppen på samme måte som barn med større hørselstap, eller om de ikke viser samme forsinkede utvikling av emosjonell forståelse, har stor betydning for både utarbeidelsen av tjenestetilbudet, prioriteringer som gjøres i hjelpeapparatet generelt, samt i tiltaksplanleggingen til det enkelte bar- Page 7 of 12

9 net. Emosjonell forståelse kan læres (Pons, Harris & Doudin, 2002), og samspill mellom foreldre og barn kan endres gjennom veiledning. Dette betyr at det er et stort potensial for å forebygge eventuelle psykososiale utfordringer dersom det viser seg å være er behov for dette. I tillegg til kunnskap om forskjeller og likheter mellom barn med moderate hørselstap og andre, vil man også kunne belyse mekanismene mellom språk, sosialt miljø, samspill og emosjonell forståelse. Ny kunnskap om prosessene bak samspillsutvikling vil heve kvaliteten på barns oppfølging, og kan være relevant også for andre grupper som er i risiko for en forsinket utvikling på noen av de samme områdene. Fremdriftsplan I løpet av tre år skal PhD-programmet til psykologisk institutt, gjennomføres. Det betyr at i tillegg til selve forskningen som er beskrevet ovenfor, skal det gjennomføres en opplæringsdel tilsvarende ett semester fulltidsstudium (fagene er beskrevet som PSY8000, PSY8001 og PSY8002 nedenfor), og årlige fremdriftsrapporter skal fremlegges. Veiledning er stipulert til 70 timeverk pr år. Hovedveileder er professor Karl Henry Jacobsen ved psykologisk institutt, NTNU. Ettersom dette er et selvstendig prosjekt som ikke er tilknyttet andre større prosjekter, har det vært hensiktsmessig å kontakte instanser som er aktuelle å samarbeide med både faglig og praktisk, blant annet med tanke på datainnsamling. Blant disse er Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse (NSHP) ved Oslo Universitetssykehus, som også har en forskningsavdeling. Høsten 2013 vil en doktorgradsipendiat starte en studie som fokuserer på psykisk helse hos barn med hørselstap. Internasjonalt har Universitetet i Leiden, Nederland utmerket seg med sin forskning på emosjonell utvikling hos barn med hørselstap. Blant de sentrale forskerne her er Carolien Rieffe, som har sagt seg positiv til å vurdere dette prosjektet med tanke på å være biveileder. Hun har også invitert undertegnede til å presentere prosjektet på et forskningsmøte ved sitt institutt i Leiden, for å drøfte samarbeidsmuligheter. Deltakelse på konferanser kan være en viktig del av arbeidet både for kompetanseheving og presentasjon av forskningsresultater. Dette vil vurderes fortløpende. Vår 2014: Opptak og registrering som PhD-kandidat ved psykologisk institutt, NTNU PSY8001: Selvvalgt pensum - metode Revidert prosjektbeskrivelse og detaljplanlegging av metode Opprette kontakt og eventuelt samarbeid med aktuelle instanser, inkludert møte med Carolien Rieffe ved Universitetet i Leiden, Nederland Opprette samarbeid med Statped og høresentraler for oversikt over populasjonen, rutiner for inkludering og invitasjon til studien Første kontakt med Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) og Regional Etisk Komite (REK) Page 8 of 12

10 Høst 2014: PSY 8000: Selvvalgt pensum teori PSY8003: Multivariate kvantitative forskningsmetoder Litteratursøk, faglig utvikling, møte med C. Rieffe, universitetet i Leiden Utarbeide informasjonsskriv og invitasjonsbrev til deltakere Godkjenning i Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) og Regional Etisk Komite (REK) Utsending av invitasjonsbrev avtaler for datainnsamling Innhente verktøy, gjennomføre nødvendig kompetanseheving i bruk av disse. Blant annet kurs i Emotional Availability Scales Vår 2015: Datainnsamling Samarbeid med student for skåring av Emotional Availability Scales Skrivearbeid Høst 2015: Datainnsamling og databearbeiding Ferdigstillelse av artikkel 1 Vår 2016: Databearbeiding Ferdigstillelse av artikkel 2 Høst 2016: Ferdigstillelse av artikkel 3 Kappeartikkel Populærvitenskapelig artikkel Plan for publikasjoner Avhandlingen vil være artikkelbasert, med kappe og tre artikler, publisert i reviewbaserte internasjonale tidsskrift. Hver av artiklene vil ta for seg en av problemstillingene beskrevet ovenfor. Både tidsskrift innen psykologi og audiologi er aktuelle. Avhandlingen vil skrives på engelsk. Videre vil presentasjoner på aktuelle konferanser vurderes. I tillegg vil det skrives en populærvitenskapelig artikkel, i tråd med Extrastiftelsens føringer, samt årlige fremdriftsrapporter som kreves som en del av PhD-studiet ved NTNU. Page 9 of 12

11 Referanser Abidin, R.R. (1995). Parenting Stress Index (3rd ed.) Odessa, FL: Psychological Assessment Resources. Achenbach, T.M. & Rescorla, L. (2000). Manual for the ASEBA preschool forms and profiles. Burlington, VT: University of Vermont. Barker, D. H., Quittner, A. L., Fink, N. E., Eisenberg, L. S., Tobey, E. A., Niparko, J. K., & others. (2010). Predicting behavior problems in deaf and hearing children: the influences of language, attention, and parent-child communication. Development and psychopathology, 21(2), 373. Biringen, Z. (2000). Emotional availability: Conceptualization and research findings. American Journal of Orthopsychiatry, 70, Bornstein, M. H., Suwalsky, J. T. D., & Breakstone, D. A. (2012). Emotional Relationships between Mothers and Infants: Knowns, Unknowns, and Unknown Unknowns. Development and psychopathology, 24(1), doi: /s Bowlby, J. (1973). Separation and loss. New York: Basic books. Dammeyer, J. (2010). Psychosocial Development in a Danish Population of Children With Cochlear Implants and Deaf and Hard-of-Hearing Children. Journal of Deaf Studies and Deaf Education, 15(1), doi: /deafed/enp024 Dunn, L. M., & Dunn, L. M. (1997). Peabody picture vocabulary test 3rd edition. Circle Pines, MN: American Guidance Service. Eisenberg, N., Spinrad, T. L., Eggum, N. D. (2010). Emotion-related self-regulation and its relation to children s maladjustment, Annu. Rev. Clin. Psychol. 6, Enhetlig og helhetlig habilitering for hørselshemmede barn i alderen 0-6 år. Prosjektrapport. Statped, Fellinger, J., Holzinger, D., Sattel, H., & Laucht, M. (2008). Mental health and quality of life in deaf pupils. European child & adolescent psychiatry, 17(7), doi: /s y Fiese, B. H., & Sameroff, A. J. (1989). Family context in pediatric psychology: a transactional perspective. Journal of pediatric psychology, 14(2), Fitzpatrick, E. M., Durieux-Smith, A., & Whittingham, J. (2010). Clinical practice for children with mild bilateral and unilateral hearing loss. Ear and hearing, 31(3), doi: /aud.0b013e3181cdb2b9 Jackson, A. L. (2001). Language facility and theory of mind development in deaf children. Journal of Deaf studies and Deaf education, 6(3), Jacobsen, K.H., & Svendsen, B. (2010). Emosjonsregulering og oppmerksomhet. Grunnfenomener i terapi med barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget. Kirkhei I., Myrhaug H. T., Garm N., Simonsen E., Wie O. B. (2011). Kommunikasjonsformer for barn med cochleaimplantat. (Rapport ) Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helse-tjenesten Page 10 of 12

12 Lam, C., & Kitamura, C. (2010). Maternal Interactions With a Hearing and Hearing-Impaired Twin: Similarities and Differences in Speech Input, Interaction Quality, and Word Production. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 53(3), 543. doi: / (2010/ ) Lieu, J. E. C., Tye-Murray, N., Karzon, R. K., Piccirillo, J. F. (2010). Unilateral hearing loss is associated with worse speech-language scores in children. Pediatrics, 125, Lyster, S-A. H., & Horn, E. (2009). Trog-2. Norwegian version. Test for Reception of Grammar - Version 2. Manual. Major, E. F., Dalgard, O. S., Mathisen, K. S., Nord, E, Ose, S., Rognerud, M., Aarø, L. E. (2011). Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Rapport 2011:1. Norsk folkehelseinstitutt. Moeller, M. P. (2007). Current state of knowledge: Psychosocial development in children with hearing impairment. Ear and hearing, 28(6), 729. Nowakowski, M. E., Tasker, S. L., & Schmidt, L. A. (2009). Establishment of joint attention in dyads involving hearing mothers of deaf and hearing children, and its relation to adaptive social behavior. American annals of the deaf, 154(1), Peterson, C. C. (2009). Development of social-cognitive and communication skills in children born deaf. Scandinavian journal of psychology, 50(5), Pons, F., & Harris, P. L. (2005). Longitudinal change and longitudinal stability of individual differences in children s emotion understanding. Cognition & Emotion, 19, Pons, F., Harris, P. L., Doudin, P. A. (2002). Teaching emotion understanding. European Journal of Psychology of Education, 17(3), Pons, F., Harris, P. L., de Rosnay, M. (2004). Emotion comprehensin between 3 and 11 years: Developmental periods and hierarchical organization. European Journal of Developmental Psychology, 1(2), Pons, F., Lawson, J., Harris, P. L., & de Rosnay, M. (2003). Individual differences in children s emotion understanding: effects of age and language. Scandinavian journal of psychology, 44(4), Pressman, L., Pipp-Siegel, S., Yoshinaga-Itano, C., & Deas, A. (1999). Maternal Sensitivity Predicts Language Gain in Preschool Children Who Are Deaf and Hard of Hearing. Journal of Deaf Studies and Deaf Education, 4(4), doi: /deafed/ Pritchard, P., Zahl, T. (2010). Veiene til en god bimodal tospråklighet hos døve og sterkt tunghørte barn og voksne. Bergen: Statped Skriftserie nr. 86. Quittner, A. L., Barker, D. H., Cruz, I., Snell, C., Grimley, M. E., Botteri, M., & Team, C. I. (2010). Parenting stress among parents of deaf and hearing children: associations with language delays and behavior problems. Parenting: Science and Practice, 10(2), Rieffe, C. (2012). Awareness and regulation of emotions in deaf children. The British journal of developmental psychology, 30(Pt 4), doi: /j x x Page 11 of 12

13 Rieffe, C., De Rooj, M. (2012). The longitudinal relationship between emotion awareness and internalising symptoms during late childhood. Eur Child Adolesc Psychiatry, 21, Rieffe, C., Terwogt, M. M. (2000). Deaf children s understanding of emotions: Desires take presedence. Journal of child psychology and psychiatry, and allied disciplines, 41(5), Sroufe, L. A. (1996). Emotional development: The organization of emotional life in the early years. New York: Cambridge University Press. Taumoepeau, M., Ruffman, T. (2008). Stepping stones to others minds: Maternal talk relates to child mental state language and emotion understanding at 15, 24, and 33 months. Child development, 79(2), Tharpe, A. M. (2008). Unilateral and mild bilateral hearing loss in children: past and current perspectives. Trends in amplification, 12(1), doi: / Theunissen, S. C. P. M., Rieffe, C., Kouwenberg, M., Soede, W., Briaire, J. J., & Frijns, J. H. M. (2011). Depression in hearing-impaired children. International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology, 75(10), doi: /j.ijporl Wie, O. B. (2004). Kan døve barn bli hørende? En kartlegging av de hundre første barna i Norge. Doktoravhandling. Institutt for spesialpedagogikk, Oslo. Wiefferink, C. H., Rieffe, C., Ketelaar, L., De Raeve, L., & Frijns, J. H. M. (2013). Emotion understanding in deaf children with a cochlear implant. Journal of deaf studies and deaf education, 18(2), doi: /deafed/ens042 Wiefferink, C. H., Rieffe, C., Ketelaar, L., & Frijns, J. H. (2012). Predicting social functioning in children with a cochlear implant and in normal-hearing children: The role of emotion regulation. International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology. Retrieved from Woolfe, T., Want, S. C., & Siegal, M. (2002). Signposts to development: theory of mind in deaf children. Child development, 73(3), Yoshinaga-Itano, C. (2003). From screening to early identification and intervention: Discovering predictors to successful outcomes for children with significant hearing loss. Journal of deaf studies and deaf education, 8, Page 12 of 12