LETTE SANSETAP OG INKLUDERING N I N A J A K H E L L N L A U G E N, S O L V E I G H. R Ø K K E O G I D A S T E N E

Transkript

1 LETTE SANSETAP OG INKLUDERING N I N A J A K H E L L N L A U G E N, S O L V E I G H. R Ø K K E O G I D A S T E N E

2 INKLUDERING SELVFØLGELIG! Salamancadeklarasjon en (1994) «Få lov å bli med», eller delta på ordentlig? Å delta forutsetter tilgang fysisk og sosialt: gjennom bl.a syn og hørsel Foto:

3 VIRKELIGHETEN Økende antall timer utenfor klassen Færre nære relasjoner, mer ensomhet Å godta seg selv, men ønske å være som de andre Emosjonell merbelastning å «inkludere seg»

4 NEDSATT HØRSEL World Health Organization Nina Jakhelln Laugen 4

5 STORE OG SMÅ HØRSELSTAP Store hørselstap Mindre tilgang på lyd Større risiko for språkforsinkelse Små hørselstap Kan fungere godt i noen settinger Stor variasjon i språk Oftere i et tegnspråkmiljø Støy, akustikk, avstand = sosialt døv

6 HVOR ALVORLIG ER DET? Vi vet mer om store hørselstap enn om små Mye har skjedd de siste årene tidlig diagnose, bedre tilbud Hvordan går det med barn med milde hørselstap?

7 SPRÅK OG SOSIALE FERDIGHETER 35 fireåringer: 14 mild/ensidig 21 moderat/alvorlig 123 barn med normal hørsel Kartlegging av språk(ppvt, TROG) Kartlegging av sosiale ferdigheter (SSRS)

8 SPRÅK 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6-0,8 Barn med høreapparater har svakere språk enn de med normal hørsel Ikke stor forskjell på milde/moderate tap -1 Typical hearing Moderate and severe hearing loss Vocabulary skills Unilateral and mild hearing loss

9 SOSIALE FERDIGHETER 0,4 0,2 0 8 mnd Barn med moderate tap klarer seg greit sosialt -0,2-0,4-0,6-0,8 36 mnd Barn med milde/ensidige tap strever mer -1 Typical hearing Moderate and severe hearing loss Unilateral and mild hearing loss Social skills Vocabulary skills

10 INKLUDERING FOR ALLE Selv for de minste hørselstapene kan tidlig innsats være viktig Språkferdigheter er ingen garanti for inkludering

11 IT TAKES TWO TO TANGO Inkludering handler om med enn sosiale ferdigheter hos den ene Selv med gode strategier for å ta kontakt, blir barn med hørselstap oftere ignorert eller avvist

12 I PRAKSIS: Følg med på barna med milde hørselstap selv om de snakker godt Hva vet de andre barna om hørselstapet? Støy, avstand, akustikk, store grupper

13 I PRAKSIS: Å høre krever mye energi. Hvordan hente seg inn? Hvordan oppfatter du et barn som ikke «hører etter»?

14 OM SYN Både fjernsans og nærsans Mye informasjon på kort tid Viktigste orienteringssans Det friske øyet Synsinntrykk fra det friske øyet tolkes i hjernen Praktisk øvelse

15 NÅR ER MAN SYNSHEMMET? Nedsatt skarpsyn (visus) - målt med beste mulige brillekorreksjon Synshemningen kan skyldes skader eller sykdom i øyet eller hjernen Avdekkes i synsfunksjonsutredning og observasjon

16 BRILLER OG BRYTNINGSFEIL Briller kan ikke rette opp en synshemming briller retter opp brytningsfeil Ulike brytningsfeil: Langsynt (plussglass) hypermetropi Nærsynt (minusglass) myopi Skjeve hornhinner (sylinderglass) - astigmatisme

17 KATEGORIER FOR SYNSHEMMING Normalt syn: 1,0 Man kan ha nedsatt syn uten å være å være i kategorien synshemmet

18 KONSEKVENSER AV NEDSATT SYN Avstand Små detaljer Mimikk og kroppsspråk Nærarbeid over tid Mister oversikt Avhengig av lysforhold Krever mye energi

19 HJELPEMIDLER Hjelpemiddelvegring Barn og unge vil ikke skille seg ut Strever og sliter seg ut for å være som alle andre

20 FORSKNING Oliv Klingenberg, Anna M. Kittelsaa, Anne H. Holkesvik, Sigrid E. Wik og Patrick Kermit Kunnskapsoversikt over forskningsfunn om læring hos barn og unge med synshemming NTNU Samfunnsforskning Avdeling for mangfold og inkludering

21 VELLYKKET INKLUDERING Eleven blir behandlet som andre elever Tilrettelagte læremidler Lagt til rette for sosialt samvær med andre Tilgjengelig skoleareal Fast klasserom Lærerne har fått opplæring, forståelse Gjennomføring av tilrettelegging Samarbeid hjem-skole

22 KONKLUSJON Tilrettelegging TID Tilrettelagt undervisning Rollen til læreren Jevnlige møter mellom elev og kontaktperson på skolen

23 Å KOMPENSERE Om kompenserende ferdigheter skjuler vansken Gode til å skjule vansken, eller dårlige til å vise vansken (avh av alder?) Konsekvenser av å kompensere?

24 IDENTITET Mellom barken og veden «Du fungerer jo så godt» - skryt for å være «normal»? Hvordan forklarer barnet selv sin fungering for seg selv og andre?

25 SKOLE OG FRITID Hvordan fungerer det på skolen, hvordan er det på fritiden? Hvordan skal energien fordeles utover dagen? Overføring mellom ulike arenaer

26 OPPSUMMERING Stor variasjon Mellom barken og veden Behovene mer usynlige Krever stor bevissthet hos voksne

27 REFERANSER En av flokken inkludering og ungdom med sansetap: Sosiale ferdigheter hos barn med milde hørselstap: E-læring hørsel og fysisk tilrettelegging: Kunnskapsoversikt over forskningsfunn om læring hos barn og unge med synshemming: forskningsfunn%20om%20læring%20hos%20barn%20og%20unge%20m ed%20synshemming.pdf