Administrasjonsutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Administrasjonsutvalget Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Støren, den Bodil B. Alsvik -1-

2 -2-

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2/15 Referatsaker PS 3/15 Årsmelding 2014 for Midtre Gauldal kommune 2015/1337 PS 4/15 Arbeidsgiverstrategi Midtre Gauldal kommune /3893 PS 5/15 PS 6/15 Delegeringsreglement - Oppfølging av vedtak i kommunestyresak 32/15 Bemannings- og kompetanseplan - PP-tjenesten i Midtre Gauldal 2015/1019 X 2015/1550 Sak vedr bemannings- og kompetanseplan for PP-tjenesten i Midtre Gauldal kommune vil bli ettersendt. Mulige andre saker. Innhold Lukket Arkivsaksnr -3-

4 PS2/15Referatsaker -4-

5 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2015/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 39/ Utvalg for oppvekst og kultur 15/ Utvalg for helse og omsorg 19/ Eldres råd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Formannskapet 30/ Kommunestyret Administrasjonsutvalget 3/ Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Årsrapport 2014 for Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 1. Årsmelding 2014, hefte Saksopplysninger I følge 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning skal regnskap og årsberetning behandles slik: Årsregnskapet skal være framlagt av fagsjef innen 15. februar året etter regnskapsåret. Regnskapet legges fram som egen sak. I tillegg til årsregnskapet skal administrasjonssjefen innen 31. mars utarbeide årsberetning med utfyllende informasjon om den økonomiske utviklingen. Årsberetningen er tatt inn som eget kapitel i årsrapporten. Årsberetning og årsregnskap skal vedtas av Kommunestyret innen 30. juni og skal behandles i samme møte. Årsberetning ble behandlet i kontrollutvalget

6 Årsrapporten inneholder: Rådmannens kommentarer til kommunens virksomhet i 2014 med vurdering av situasjonen. Styringsinformasjon og utfordringer for planperioden presenteres i et eget utfordringsdokument. Årsberetning med hovedtall, økonomisk analyse og sentral økonomisk informasjon. Årsrapporten med rapport i forhold til mål og strategier i Kommuneplanen som omhandler utviklingen av lokalsamfunnet og driftsrapport for den kommunale organisasjonen. Driftsrapporten inneholder nøkkeldata for tjenesteområdene og status for vedtatte målsettinger. Oversikt over prosjekter med ekstern finansiering. Vurdering Årsrapporten synliggjør at kommunen har et mangfold av roller og oppgaver, samt at det ytes tjenester på mange områder i Midtre Gauldalsamfunnet. Rapporten synliggjør samtidig flere dilemmaer og prioriteringer som må gjøres i tida framover. En videreutvikling av kommunens rolle som samfunnsutvikler og tjenesteprodusent vil betinge samhandling med andre kommuner, og Kommunereformen åpner for nye muligheter til å utnytte eksisterende ressurser og utvikle kompetanse i fellesskap med andre. Et hovedspørsmål blir hvilke valg kommunen vil gjøre for å utnytte de muligheter som gis og for å komme mest mulig styrket ut av pågående prosess. Områder for særskilt oppfølging og videreutvikling er: Kommunens økonomi med vekt på robusthet og handlingsrom, herunder tiltak som kan bidra til at kommunen har et tilfredsstillende inntektsnivå. Kommunens tjenesteproduksjon med vekt på å utnytte muligheter for effektivisering og kvalitet som ligger i digitalisering og bruk av moderne velferdsteknologi. Kommunens rolle som samfunnsutvikler gjennom å bruke de styringsmuligheter som ligger i plan- og bygningsloven; gjennom langsiktig og overordnet planlegging legge til rette for boligbygging og næringsetablering/næringsliv. Herunder en videreutvikling av Støren som et kraftsentrum i kommunen. Det er økende barnetall i kommunen, noe som gjør at det fortsatt er behov for nye investeringer på områdene barnehage og skole. Det foretas også investeringer innenfor pleie og omsorg, samt på områdene vann, avløp og renovasjon. Det er likevel fortsatt behov for ressurser mht. infrastruktur. Det samme gjelder bygningsmessig vedlikehold etterslepet er økende. For å finansiere framtidige investeringer og helt nødvendig vedlikehold, må driften være så kostnadseffektiv som mulig. Det er derfor et kontinuerlig behov for fornyelse og endringer i hele organisasjonen. Innbyggernes forventninger til både omfang og kvalitet på kommunens tjenester er store. Det vil være viktig ikke å spenne forventningene for høyt, men utrede og kommunisere utad hva kommunen faktisk kan yte med tilgjengelige ressurser. Skal inntektspotensialet utvides er fortsatt tilrettelegging for og utvikling av næringslivet i kommunen en sentral faktor. Arbeidet med infrastruktur, næringsarealer, veier, bruer og boligområder bør fortsatt prioriteres. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner årsrapport med årsberetning 2014 for Midtre Gauldal kommune. -6-

7 Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Torstein Rognes presenterte et tilleggspunkt til saken, vedrørende utredning rundt kommunalt eiendomsselskap. I skrivet legges det frem flere momenter som taler for en slik etablering samt forslag på noen funksjoner et slikt selskap kan ivareta og utvikle. Jfr. eget dokument. Gunhild Talsnes ba om en habilitetsvurdering i saken. Utvalget erklærte Gunhild Talsnes som habil. Rådmannens innstilling med tilleggspunkt, enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret godkjenner årsrapport med årsberetning 2014 for Midtre Gauldal kommune. Utvalget ber om en utredning rundt etablering av et kommunalt eiendomsselskap. Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret godkjenner årsrapport med årsberetning 2014 for Midtre Gauldal kommune. -7-

8 ÅRSRAPPORT

9 Innhold Rådmannens kommentarer Innledning Årsberetning Innledning Statlige styringssignaler Behovsendringer (demografi) Sentral økonomisk informasjon Hovedtall finansforvaltning Kommunale nøkkeltall Investeringsregnskapet Likestilling i kommunen Etisk standard Diskrimineringsloven Interkommunalt samarbeid Rapportering på kommuneplanens samfunnsdel Fokusområde: Samfunn/utvikling av lokalsamfunnet Natur og miljø Befolkningsutvikling og bosetting Verdiskaping /Næringsliv Sosial trygghet og folkehelse Kultur og fritid Demokrati og samhandling Infrastruktur og samfunnssikkerhet Fokusområde: Brukere og medarbeidere/driftsrapport Rammeområde 1 Folkevalgte og stab Rammeområde 2 Grunnskole og barnehage Rammeområde 3 Kultur fritid og voksenopplæring Rammeområde 4 - Pleie og omsorg Rammeområde 5 helse og familie Rammeområde 5 NAV Rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning Rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk Fokusområde: Økonomi Prosjekter og tiltak 2014 ekstern finansiering

10 Rådmannens kommentarer Kommunestyret behandlet i fjor 84 saker og saksfremleggene utgjorde samlet sett 2450 sider. Saksspennet er meget stort og favner omfattende planer og avtaler til organisasjonsstruktur og kommunereform. Det er helt klart en stor utfordring for mange medlemmer å finne tid og rom til å sette seg inn i og behandle alle saker slik at vedtakene blir så gode som mulig. En viktig oppgave for folkevalgte er å se og forstå et helhetsbilde. Administrasjonen, i samarbeid, med de folkevalgte avsatte derfor i 2014 betydelig tid og ressurser på å implementere et velfungerende styrings og rapporteringssystem; - «Helhetlig styring», og etter min oppfatning er vi kommet meget langt og er godt i gang. Kommunen må ha et langsiktig plangrunnlag som premissgrunnlag for nåværende og fremtidig oppgaveutførelse, forvaltning og samfunnsutvikling. Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel ble gjennomført i 2014, og det er denne som beskriver retningsvalg og prioriterte områder i årene som kommer. I de årlige «Handlingsprogram med økonomiplan» prioriteres tiltak for å oppfylle målsettingene innenfor mulige økonomiske rammer. Arealplanlegging er og et meget viktig styringsverktøy, og i 2014 ble bl.a. kommunedelplan Støren vedtatt. For Norsk Kylling var markedssituasjonen utfordrende i 2014, men i næringslivet forøvrig skjedde det mye positivt, og næringsforeningen etablerte og kontor i kommunen med en heltidsansatt. Prosessen med å utrede mulig ny kommunestruktur ble og påbegynt i Kommunestyret var klare på at det er viktig å involvere innbyggere, næringsliv, ansatte, ungdom og brukergrupper i denne prosessen. Det ble derfor bl.a. arrangert folkemøter i Singsås, Budal, Soknedal og Støren for å få informert om reformen, og ikke minst få innspill fra innbyggerne. Gode og konstruktive tanker og innspill kom frem, og disse medtas i det videre arbeidet med reformen. Regnskapet for 2014 kom ut i balanse. Dette var bedre enn forventet, men arbeidet med kostnadsreduksjoner og effektivisering av driften må fortsette. Rådmannen angir ikke spesielle forhold vedrørende driften, men henviser til etterfølgende kapitler i årsmeldingen. Avslutningsvis takker jeg folkevalgte, innbyggere, ledere, ansatte, gründere og ildsjelene for arbeidet og engasjementet som legges ned for å utvikle kommunen vår videre

11 1 Innledning Årsrapporten for 2014 omfatter også årsberetningen. Den inngår som en egen, selvstendig del og er utarbeidet i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsrapporten er rådmannens tilbakemelding til kommunestyret for året som har gått. Rapporten skal også formidle informasjon til kommunens innbyggere og brukere om hva kommunen produserte av tjenester i 2014 og hvilket resultat som ble oppnådd på utvalgte områder. I 2014 har arbeidet med å utvikle og ta i bruk et velfungerende styrings- og rapporteringssystem vært en prioritert oppgave. Helhetlig styring er valgt som system, et system for resultatledelse, dialog og kontinuerlig kvalitetsforbedring gjennom åpne og forutsigbare prosesser. Systemet handler om å sette tydelige mål for hva kommunen skal oppnå, måle resultater gjennom bruker- og medarbeiderundersøkelser og analysere resultatene som grunnlag for styringen og utviklingen av kommunen. Som et ledd i arbeidet med helhetlig styring revideres også alle kommunens styringsdokumenter, og årsrapporten for 2014 bærer preg av overgangen mellom gammelt og nytt system. Årsrapporten er bygd opp slik at det rapporteres i forhold til økonomiske rammer og handlingsmål i det fireårige Handlingsprogrammet med økonomiplan , både i forhold til utvikling av lokalsamfunnet og brukere og medarbeidere/driftsrapport. All økonomisk rapportering er samlet i årsberetningen. Som ledd i overgangen til helhetlig styring er det i driftsrapporten også tatt inn et styringskort for den enkelte enhet. Styringskort er et konkret ledelsesverktøy som gir angir prioriteringer og som gir oppdatert styringsinformasjon om den enkelte enhet/tjenesteområde. Styringskortene er bygd opp rundt de tre fokusområdene brukere, medarbeidere og økonomi. Etter hvert vil også fokusområdet samfunn komme inn i styringskortene. Til slutt kommer en oversikt over prosjekter og tiltak med ekstern finansiering. Tidligere årsmeldinger har, foruten å være en evaluering av året som har gått, også fungert som grunnlag for videre planlegging og utvikling av kommunens tjenester. Denne styringsinformasjonen formidles nå gjennom et eget utfordringsdokument. Utfordringsdokumentet ferdigstilles til 1. mai hvert år og danner utgangspunkt for dialogen mellom politikere, administrasjon og brukere og markerer starten på arbeidet med neste periodes Handlingsprogram med økonomiplan. 2 Årsberetning 2.1 Innledning Årets regnskaper er fremlagt med et 0-resultat. Det regnskapsmessige merforbruket i driften på Kr. 0,250 mill. ble kompensert med tilsvarende merinntekter. Det har igjennom året vært stor usikkerhet til skatteinngangen. Netto ble skattesvikten for vår kommune Kr. 2,0 mill. Denne skattesvikten, samt økte avdragskostnader på Kr. 2,0 mill. ble i stor grad kompensert ved økt avkastning på finansmidlene med Kr. 3,2 mill. Driften av kommunens tjenesteytende sektorer har stort sett løpt som planlagt. Det er fortsatt utfordringer innen pleie og omsorg som har et betydelig merforbruk. Det er forhåpninger om at innføringen av den såkalte «Trondheimsmodellen» vil kunne bidra til en bedre styring av økonomien innen de hjemmebaserte tjenestene

12 Kommunens likvide situasjon har vært utfordrende, men situasjonen er nå løst med et likviditetslån. Kommunen har bl.a. Kr. 35 mill. i bokført premieavvik, som har vært benyttet til å balanse budsjetter og regnskaper, men som har tæret på de likvide beholdninger. Det synes klart at det vil måtte være et betydelig større fokus på likviditet fremover. Sykefraværet er vedvarende høyt. I 2014 var fraværet på 8,4 % og kommunen tapte i underkant av dagsverk i fravær. Mens fraværet i industrien er stadig synkende og er på om lag 4,5 %, ligger det gjennomsnittlige sykefraværet i kommunal sektor på ca. 10% til tross for IA-avtale og stort fokus. Fraværet er utfordrende både av hensyn til medarbeidernes helse, utøvelse av tjenesteytingen og økonomi. På investeringssiden har hovedtyngden av investeringene vært i forbindelse med ombygging av Helsesentrets avdeling «Blå» Investeringene i dette prosjektet var i 2014 på Kr. 21 mill. På Soknedal Barnehage er det utført investeringer med Kr. 5 mill. Av andre betydelige investeringer er rehabilitering av ventilasjonsanlegget i svømmehallen med Kr. 4 mill. Også innen de selvfinansierende områdene (VA) er det i løpet av året foretatt betydelige investeringer (Kr.13 mill.) Det er ikke inntrådt forhold etter regnskapets avslutning som indikerer vesentlige endringer i kommunens økonomiske eller finansielle situasjon. Det er heller ingen uløste rettslige tvister. Regnskapene viser følgelig et korrekt bilde av kommunens økonomiske og finansielle situasjon. Knut Dukane Rådmann Frode Larssen Økonomisjef 5-12-

13 2.2 Statlige styringssignaler I Statsbudsjettet for 2014 er det en rekke endringer som påvirker kommunenes økonomi. De omfattende skattelettelsene fikk stort fokus. Tilskudd som Skjønnstilskudd og Distriktstilskudd Sør- Norge ble videreført. Videreført ble også Husbankens kompensasjonsordninger for investeringer i skoler og omsorgsboliger. Av andre viktige forhold var: - Videreføring av maksimalpris for 2013 i barnehagene. - Økt kommunalt tilskudd til private barnehager. Midtre Gauldal Kommune har 100% kompensasjon. - Innføring av valgfag i 10. trinn - Kulturtilbud i skole/sfo. Videreføring av vedtak fra Ekstra satsing på fysio (kompensert i rammetilskuddet) Kommunens utgiftsbehov er beregnet til Kr /innbygger hvilket tilsvarer et totalt utgiftsnivå i kommunen på Kr. 296 mill. 2.3 Behovsendringer (demografi) I.h.t. tall fra SSB, har kommunen veksten i antall innbyggere nå stanset opp. Veksten fra er på -0,4 %. Innvandringen til kommunen er fortsatt stor (+2 %) og andelen av kommunens innbyggere som har innvandrerbakgrunn er nå 12%. Av 782 personer med innvandrerbakgrunn, hadde 651 europeisk bakgrunn, 63 afrikansk og 48 asiatisk. Veksten i antall innbyggere opprettholdes av innvandring. Bakgrunnsmateriale viser en stor fraflytting fra kommunen, som trolig er den yngre del av befolkningen. Utviklingstrenden i befolkningen er færre menn og flere kvinner

14 Utviklingen i den delen av kommunens innbyggere som har innvandrerbakgrunn, kan det tyde på at det er en større andel familier, ettersom andelen menn og kvinner nå er nærmest lik. Den store innvandringen i kommunen stiller store krav til tilrettelegging både hva angår barnehage, skole, arbeidsliv og bosetting. Av hensyn til kommunens videre utvikling og vekst, er det svært viktig å lykkes i denne tilretteleggingen. For å opprettholde livskraftige lokalsamfunn og fortsatt vekst, er den videre utvikling av næringslivet svært viktig. Utviklingen i befolkningens sammensetning, viser en sterk økning i antall barn i alderen 0-5 år, fall i aldersgruppen 6-15 år, og en økning i den voksne befolkning. Andel av befolkningen øker sterkt og her vil planlegging i forhold til pleie og omsorgstjenester være viktig. For aldersgruppen 0-5 år vil dimensjonering av barnehagetilbud være viktig samt planlegging av fremtidig skoletilbud. Tilgjengelige tall fra 2011 viser at 41 % av kommunens innbyggere bor i tettbygd strøk, mens 59% bor i spredtbygde strøk. Tatt i betraktning kommunens store utstrekning, stiller dette spesielle krav til kommunens tjenesteyting. Implementering av ny teknologi og bedre organisering, kan være svar på disse utfordringene. 30 % 25 % Utvikling i befolkningen % 20 % 15 % 14 % 10 % 10 % % 0 % % 1 % % -5 % > % -13 % -15 % Grafen viser endring i befolkningssammensetningen fra % Pr > Totalt Herav innvandring % 7 % 7 % 9 % 11 % 12 % 12 % Grafene viser befolkningsutviklingen over tid og er en indikasjon på hvordan kravene til kommunens tjenesteyting utvikler seg. Grafene viser f.eks. at det for aldersgruppen 0-5 år er 28 % flere barn ved 7-14-

15 inngangen til 2015 enn det var ved inngangen til Siden 2009 har andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn doblet seg. 2.4 Sentral økonomisk informasjon Årets regnskapsresultat Årets resultatregnskap er gjort opp med et 0-resultat og det er gledelig selv om den underliggende drift fortsatt er negativ. Brutto driftsunderskudd ble Kr. 11,8 mill, mens netto driftsunderskudd ble Kr. 3,3 mill. Netto bruk av avsetninger ble kr. 3,3 mill. Svikt i skatteinntektene er bekymringsfull, og skatt og skatteutjevning viser en svikt i forhold til budsjett på Kr. 2 mill. Finansinntektene (aksjeutbytte, renteinntekter og finansavkastning) har gitt et verdifullt bidrag til driften. Hovedtallene er slik: Regnskap Budsjett Avvik Frie inntekter Netto finanskostnader Netto avsetninger Til fordeling drift Fordelt på rammeområdene Frie inntekter ført på R Totalt fordelt Merforbruk

16 Detaljer fra driften fremgår av tabellen nedenfor. Økonomisk oversikt - Drift Regnskap 2014 Budsjett 2014 Oppr.budsj-14 Regnskap 2013 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp som inngår i kommunal prod Kjøp som erstatter egen prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Nettodriftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve 0 Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til budne ford Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

17 Inntekter Regnskap Budsjett Avvik Skatt på inntekt og formue -117, ,285-0,751 Ordinært rammetilskudd -209, ,808 2,728 Skatt på eiendom -1,667-1,700 0,033 Konsesjonavgifter -1,128-0,712-0,416 Andre generelle statstilskudd -2,425-2,958 0,533 Sum frie disponible inntekter -331, ,463 2,127 Renteinntekter og utbytte -5,724-3,184-2,540 Gevinst finansielle instrumenter -6,386-3,121-3,265 Renteutgifter 14,520 13,455 1,065 Avdrag lån 15,245 13,203 2,042 Netto finanskostnader 17,655 20,353-2,698 Avsetninger 1,200 0,878 0,322 Bruk av avsetninger -6,456-6,456 0,000 Netto avsetninger -5,256-5,578 0,322 Til fordeling drift -318, ,688-0,249 Svikten i de frie disponible inntektene er på Kr. 2,1 mill. Hovedelementet er skattesvikt (i inntektsutjevningen) som er vist sammen med rammetilskuddet. Andre generelle statstilskudd har en svikt på Kr. 0,5 mill. Dette er rentekompensasjon fra Husbanken og ordningen er knyttet til rentenivået. Med fallende rentenivå, vil også tilskuddet bli mindre. Rammefordelt Regnskap Budsjett Avvik R1; Folkevalgte/stab 27,541 29,013-1,472 R2; Oppvekst 106, ,233-0,563 R3; Kultur, fritid, voksenopplæring 11,424 11,333 0,091 R4; Pleie og omsorg 112, ,655 6,790 R5; NAV/Helse og familie 35,300 35,834-0,534 R6; Næring, plan og forvaltning 6,833 7,888-1,055 R7; Eiendom og Kommunalteknikk 34,950 33,358 1,592 R8; Spesielle tiltak og tjenester 4,086 8,425-4, , ,739 0,510 R9; renter 0,001 0,000 0,001 R9; kalk. Renter og avdrag -8,851-8,866 0,015 R9; Konsesjonskraft, netto -1,938-2,100 0,162 R9; Rentekomp, overført 0,150 0,421-0,271 R9; Pensjonspremieavvik -9,674-9,506-0,168-20,312-20,051-0,261 Fordelt på rammområdene 318, ,688 0,249 Som det vil fremgå av tabellen ovenfor, har flere rammeområder mindreforbruk. Dette gjelder R1, R2, R5, R6 og R8. Hovedårsaken til mindreforbruket på R1, R2, R5 og R6 er økte inntekter i form av tilskudd og sykepengerefusjoner. For R8 er hovedårsaken relatert til pensjonsordningene og representerer avkastning på premiefond samt tilbakeføring av tidligere belastninger for bl.a. AFP-ordningen

18 Rammeområder med merforbruk er R4 og R7. For R2 er det økte bemanningskostnader hovedsakelig innen de hjemmebaserte tjenestene. Kostnadene er delvis relatert til ikke gjennomførte strukturtiltak samt høyt sykefravær og stort vikarbruk. For R7 er avviket hovedsakelig relatert til vannskadene 2013 på sykehjemmet, GSK (tilbakeføring av midler til Fylkeskommunen), samt administrasjon EKT (justering av kostnadene relatert til de selvfinansierende tjenestene). 2.5 Hovedtall finansforvaltning Kommunens finansforvaltning er regulert i Finansregulativet. Finansregulativet som omfatter både gjeld og finansplasseringer, skal vedtas av Kommunestyret i hver valgperiode. Rapportering skjer til Kommunestyret 3 ganger årlig, og for detaljer omkring kommunens finansforvaltning i 2014, henvises det til «Finansrapport 3/2014». Ved årets utløp var den samlede gjelden til drift og investeringer Kr. 383 mill., hvorav Kr. 73 mill. var sertifikatlån, Kr. 150 mill. var obligasjonslån mens det resterende var ordinære lån. Av gjelden var 68 % lån med fast rente. Låneopptaket i 2014 var på Kr. 38 mill., og nedbetaling av gjelden i 2014 utgjorde Kr. 16 mill. Kommunen besitter en betydelig finansportefølje bestående av aksjer og obligasjoner. Porteføljen forvaltes av eksterne, og har i 2014 gitt en avkastning på til sammen Kr. 6,4 mill. Kommunens har en trekk-rettighet i Nordea på Kr. 30 mill. Den likvide situasjonen har vært krevende og ved årets utløp var Kr. 28 mill. av denne rettigheten benyttet

19 2.6 Kommunale nøkkeltall Noen viktige nøkkeltall: Som det vil fremgå av ovennevnte, er driftsresultatet ikke tilfredsstillende. (1 % mot anbefaling 3%). Likviditetsgrad 2 viser med all tydelighet de likvide utfordringer kommunen har hatt. Gjeld pr. innbygger er tilfredsstillende og har siden nedbetalingen i 2013 vært stabil. 2.7 Investeringsregnskapet 2014 I 2014 er det foretatt betydelige investeringer, til sammen Kr. 66,7 mill. Investeringsregnskapet er gjort opp med udekket finansiering på Kr. 11 mill. I hovedsak skyldes dette forserte investeringer bl.a. til Soknedal Barnehage og avdeling «Blå» med Midtre Gauldal Sykehjem. Oversikten over de enkelte investeringsprosjekter fremkommer i tabellen nedenfor:

20 Prosjekt nr. Prosjekt Regnskap Regulert Oppr. budsj Regnskap IKT-Felles IKT-Felles IKT-Felles Soknedal skole, rehabilitering GSK St.vassv. - Utbygging Singsås kirke - Parkeringsplass Utbygingsarealer Kloakkrenseanlegg Forsetmoen og Budal Vannverk Rognes, Bonesplassen Singsås barnehage Budal skole og barnehage Prosjektering/opprusting av bruer Kloakkledning Utskiftning hovedvannledning Kommunale utleieboliger (Lysgården) Soknedal barnehage Kommunale veier og sikkerhet Boliger ihht innvandrerplan Soknedal Tjenestesenter- Ombygging Svartøymoen omsorgsboliger, byggetrinn Vannrenseanlegg,basseng Støren vannverk. Frøset h.basseng Arbeidsbil snekker/vaktmester Budal - Kloakkledning Soknedal vannverk - ny vannkilde Singsås boligfelt - Avløp Vannmålere Biler hjemmetjenesten Oppgradering driftskontrollanlegg Fredheim boliger - Ny brannseksjonering/elinnt Rådhuset -Brannvarslingsanlegg - nytt låsesyst Helsesenteret -Blå avdeling. Ombygging Støren barnehage - utvidelse Svartøymoen omsorgsboliger. Byggetrinn Bakkely Soknedal Renholdssoner Støren barneskole Kommunale biler EKT Rådhuset/Legekontoret-sikkerhetstiltak Støren barneskole-lagerbygg Utbedring kommunale bygg Kommunale veier og sikkerhet FV656 Fossum-Holtmoen, tillegg Erverv Statoil stasjon Veivedlikeholdsmaskin Ny barnehage Støren Sykehjemmet - ombygging avdeling Blå Sykehjemmet - ombygging av kjøkken Støren barnehage - parkeringsplass Rassikringstiltak Spjelddalen Boliger funksjonshemmede Boligtomter Nyhus, Soknedal Idrettsanlegg/svømmehall - ventilasjonsanlegg Riving gamle Singsås skole og nytt lager Rivning av bygninger Korsen Sykehjemmet - ombygging avdeling Rød Makeskifte gnr 45/bnr 338 og gnr 45/ bnr Støren kirkelig fellesr. Tilskudd Støren kirkelig fellesr. Tilskudd Likestilling i kommunen Midtre Gauldal Kommune er en organisasjon med sterk overvekt av kvinnelige medarbeidere. I de senere år har kvinneandelen vært økende. I ledende stillinger har kvinner også en liten overvekt. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for å utjevne kjønnsbalansen mellom kommunens medarbeidere

21 Tekst Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner Antall menn % andel menn Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger Tekst Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger Etisk standard Kommunen har et eget regelverk «Etiske retningslinjer» som revideres jevnlig. Formålet med dette regelverket er å sikre en høy etisk standard i alt kommunen foretar seg. Det skal således ikke kunne reises tvil om upartiskhet, habilitet eller objektivitet hverken blant folkevalgte, ansatte eller de beslutninger som fattes. Åpenhet er en viktig nøkkel til dette. For å holde en nødvendig avstand til kommunens samarbeidspartnere, praktiseres deltakelse på arrangementer med samarbeidspartnerne svært strengt. Hva angår anskaffelser og kommunale innkjøp, er dette i hovedsak regulert av innkjøpsavtaler som er fremforhandlet av Fylkeskommunen. Ved større anskaffelser benyttes offentlige anbud. På oppdrag fra Kommunestyret foretar revisjon fra tid til annen forvaltningsrevisjon for å forsikre at anskaffelsene foretas forskriftsmessig Diskrimineringsloven Det er ikke iverksatt tiltak for å fremme diskrimineringsloven i Kommunen er en IA-bedrift. Ved ansettelser legges det vekt på kvalifikasjoner, ikke kjønn. Tilrettelegging gjennomføres så langt som mulig i forhold til målene i IA-avtalen og lov-verket Interkommunalt samarbeid Kommunen har interkommunalt samarbeid på en rekke ulike områder. Hovedkontorene for alle de interkommunale samarbeidene kommunen deltar i er i andre kommuner. Interkommunalt samarbeid er gjennomført på følgende områder: - Kemnerfunksjonen - Arbeidsgiverkontrollen - Renovasjon - Brann og redningstjeneste - Næringsutvikling (Trondheimsregionen)

22 3 Rapportering på kommuneplanens samfunnsdel 3.1 Fokusområde: Samfunn/utvikling av lokalsamfunnet Kommunen spiller en viktig rolle når det gjelder utviklingen av lokalsamfunnet. Utviklingen må skje i et samspill med andre aktører både internt i kommunen og i økende grad med instanser utenfor kommunen. Utviklingen i landsdelen og regionen som helhet er også av stor betydning for Midtre Gauldal, og det er derfor viktig å erkjenne at kommunen er en del av en større bo-, arbeids- og serviceregion Natur og miljø Hovedmål: Å sørge for en bærekraftig samfunnsutvikling der naturressurser og miljøet forvaltes til beste for dagens og fremtidens generasjoner. Forvaltning av verneområder Nasjonalparkstyret har politisk sammensetning og er forvaltningsmyndighet for Forollhogna nasjonalpark. Ordfører deltar på vegne av Midtre Gauldal. Rådmannen deltar i arbeidsutvalget og har sammen med de andre aktuelle kommunene en rådgiverfunksjon for Nasjonalparkstyret. Utover dette har kommunen ansvaret for motorferdsel i landskapsvernområder samt forvaltning av ulike tilskuddsordninger, inklusive forvaltning av tilskudd til utvalgte kulturlandskap i seterdalene i Budal. Vanndirektivet Regional plan for vannforvaltning ble utlagt til høring og offentlig ettersyn 1. juli Kommunen har vært representert i arbeidsutvalget samt i vannregionutvalget. Regional plan forventes vedtatt i Energi- og klimaplan Energi- og klimaplanen gjelder for alle enheter i Midtre Gauldal kommune, og mange av tiltakene inngår i den daglige forvaltningen. Miljøfyrtårn Det er bestemt at kommunen ikke lenger skal være en del av ordningen Miljøfyrtårn. Etablerte Miljøfyrtårn er derfor ikke resertifisert Befolkningsutvikling og bosetting Hovedmål: Skape levende og attraktive lokalsamfunn i alle deler av kommunen samtidig som Støren styrkes som kommunesenter. Midtre Gauldal har i de siste 10 årene hatt en befolkningsvekst på 9 %. Veksten skyldes i hovedsak innvandring fra Europa. Siste halvdel av 2014 ser vi imidlertid tendensen til nedgang i antall innbyggere i kommunen (-12 personer i 2. og 3. kvartal). Befolkningsprognosene viser likevel en vekst fremover i Støren og Soknedal. I Budalen er det stabilt, mens det i Singsås er en befolkningsnedgang. Vekst i Kommunesentret Støren vil ha positive ringvirkninger for resten av kommunen. Kommunedelplan for Støren ble vedtatt i 2014 med hovedfokus på tilrettelegging for bolig- og næringsutvikling. Samordnet areal- og transportplanlegging, fortetting samt tydeliggjøring av Støren som sentrum, har vært hovedprinsipper i målet om å skape et attraktivt lokalsamfunn og et styrket kommunesenter. Grønnplan Støren er ytterligere et ledd i arbeidet med å utvikle et mer attraktivt lokalsamfunn

23 3.1.3 Verdiskaping /Næringsliv Hovedmål: Å bidra til utvikling av lokalt næringsliv i henholdt til Strategisk næringsplan i Trondheimsregionen med hensyn til verdiskaping basert på kommunens ressursgrunnlag. Mange av tiltakene i vedtatt næringsplan er realisert. Kommunen er fra høsten 2014 uten næringsrådgiver og det har oppstått et vakum i arbeidet. Løpende forvaltning av næringssaker har til en viss grad fungert, men utviklingsarbeid er satt på vent. Trondheim Sør Utvikling, TSU samarbeidet med Melhus og Klæbu er avviklet. Trondheim næringsforening har bidratt til etablering av en egen næringsforening på Støren, og daglig leder ble tilsatt høsten Sosial trygghet og folkehelse Hovedmål: Å bidra til folkehelse, sosial trygghet og best mulig inkludering i arbeids- og samfunnsliv. Sosial trygghet Gjennom lov om sosiale tjenester i NAV har kommunen ansvar for viktige velferdstjenester til innbyggerne. Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Kommunen skal gi mennesker mulighet til å leve og bo selvstendig, og bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Gjennom tjenesteytingen skal kommunen bidra til likeverd og likestilling, og til å forebygge sosiale problemer. Fattigdom er et sammensatt problem, både på samfunns- og individnivå. Ansvaret for å bekjempe fattigdom er delt mellom flere sektorer og ulike forvaltningsnivåer. Kommunens innsats i samarbeid med andre aktører, som frivillige organisasjoner, er en viktig forutsetning for å lykkes i dette arbeidet. Kommunen har et særlig ansvar for å samordne tiltak overfor barn og unge, slik at de ikke blir kasteballer mellom ulike instanser. Å gi alle mulighet til å komme i arbeid Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønader er et av regjeringens viktigste tiltak for å fremme overgang til arbeid og for å bekjempe fattigdom. Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot mennesker med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne. Alle som fyller vilkårene for deltakelse skal tilbys et individuelt tilpasset kvalifiseringsprogram, jfr. Lov om sosiale tjenester i NAV 29. Kvalifiseringsprogrammet skal være helhetlig og individuelt tilpasset, og skal utarbeides i samarbeid med den enkelte deltaker. Programmet skal bestå av tiltak i regi av kommune, stat og eventuelt andre aktører. Å gi alle barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg Det er viktig at tjenestene ytes i samsvar med regelverket, slik at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig tjenestetilbud. Hvis tjenestemottaker har barn, skal det tas særlig hensyn til deres behov i alle vurderinger som foretas. I forbindelse med søknad om økonomisk sosialhjelp blir barn og ungdoms behov ivaretatt via kartlegging av familiens helhetlige situasjon. Det blir særlig tatt hensyn til at barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi. Utsatt ungdom Andelen ungdom som står utenfor skole, opplæring og arbeid, er høyt i Norge. Flere av ungdommene som ikke fullfører videregående opplæring har sammensatte problemer og vil profitere på god koordinert hjelp fra instanser som barnevern, helse og skole. Statistikk viser at Midtre Gauldal kommune har bedre resultater enn landsgjennomsnittet når det gjelder antall elever som dropper ut av videregående skole. Nav har tett oppfølging av denne gruppen i samarbeid med oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen. Det er opprettet et ungdomsteam i Midtre Gauldal kommune som arbeider tverrfaglig for å følge opp de ungdommer som trenger bistand og tilrettelegging for blant annet å fullføre videregående skole. Teamet består av representanter fra skole, Nav, helse og familie, herunder psykiatri og helsesøster

24 Nav Midtre Gauldal har hatt et spesielt samarbeid med Nav Arbeidsrådgiving rettet mot målgruppen ungdom. Dette arbeidet startet med en individuell kartlegging (trekantsamtale), og fortsatte med tre gruppesamlinger. Dette har bidratt til å avklare behov ift videre plan og flere av ungdommene har kommet i aktivitet/tiltak. Ungdom under 20 år som er uten skoleplass eller arbeid, skal få tilbud om arbeidsrettede tiltak. Å bedre levekårene for de vanskeligst stilte Det er en politisk målsetting at kommunene har et godt tilbud om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Nav Midtre Gauldal har hatt stor pågang av brukere som ønsker økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning. Flere brukere har søkt offentlig gjeldsordning. NAV jobber med hele spekteret av saker, alt fra å gi brukerne enkle økonomiske råd disponeringsproblemer til tunge sammensatte gjeldsproblemer. Ved siden av gjeldsordningsloven er økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning de viktigste offentlige tiltakene i arbeidet med å motvirke økonomiske problemer blant privatpersoner. Gjeldsordningsloven skal fange opp tunge gjeldsproblemer. NAV Midtre Gauldal har mottatt prosjektmidler fra 2010 for å kunne prioritere å jobbe med dette området spesielt. I prosjektet samarbeider vi med NAV Oppdal/Rennebu og lensmannsetaten. Politidirektoratet har utarbeidet et undervisningsopplegg i privatøkonomi som skal benyttes i den videregående skolen i kommunen. Midtre Gauldal kommune har fra 2013 lagt inn gjeldsrådgiver i 50 % stilling i driftsramma. Den nasjonale økonomirådstelefon i NAV, 800GJELD ( ), bidrar til å øke tilgjengeligheten til økonomisk rådgivning i NAV. Tjenesten er et lavterskeltilbud og fungerer som supplement til kommunenes rådgivningsarbeid. Folkehelse Ny lov om folkehelse trådte i kraft Loven pålegger kommunen å legge til rette for en utvikling og drift som fremmer helse og trivsel. Videre skal kommunen ha en oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen, og vurdere årsaker og konsekvenser. Ut fra oversikten skal nødvendige tiltak iverksettes, samt at det skal føres tilsyn med faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid indirekte eller direkte kan ha innvirkning på helsen. Folkehelsearbeidet er et felles ansvar for hele den kommunale ledelsen, ikke et særegent ansvar for helsesektoren. Tverrsektorielt samarbeid og samordning er en viktig suksessfaktor. Det gjøres mye godt folkehelsearbeid i form av enkelttiltak ved mange av kommunens enheter. Det er også tilsatt folkehelsekoordinator og frisklivssentral er etablert. Noen folkehelsefaktorer i Midtre Gauldal: Miljø Andelen personer tilknyttet vannverk med 12 analyserte prøver og med tilfredsstillende resultater mht. E. coli, ser ut til å være lavere enn landsnivået. Dette gjelder den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Andelen som skades i ulykker er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Levevaner Røyking ser ut til å være et mindre problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Overvekt er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen personer med type 2-diabetes ser ut til å være høyere enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt

25 3.1.5 Kultur og fritid Hovedmål: Videreutvikle og markedsføre vårt mangfoldige kulturliv og fritidstilbud som en viktig attraksjon for kommunen. Det er gjennomført mange større og mindre arrangement i løpet av året rettet mot alle innbyggerne, dog er barn og unge spesielt prioritert. Det er satset aktivt på å kunne gi et kultur- og fritidstilbud preget av kvalitet, mangfold og bredde. Ansatte ved kulturavdelingen, kulturhuset, biblioteket og kulturskolen har vært sentrale aktører. Aktiviteten i 2014 var spesielt stor på grunn av gjennomføring av flere jubileum Demokrati og samhandling Hovedmål: Bidra til engasjement, deltagelse og samhandling både internt i kommunen og utad overfor andre samarbeidspartnere. I kommunen er det inngått avtale om trepartssamarbeid. Det har vært vektlagt å involvere politikere, tillitsvalgte og medarbeidere i de ulike utviklings- og utredningsoppgavene som har vært i gang. Eksempler på slikt samarbeid er deltakelsen i programmet Saman om ein betre kommune med satsing på områdene heltid/deltid og reduksjon av sykefraværet. Enhetsledere og tillitsvalgte har også vært aktivt involvert i et relativt bredt arbeid med revidering av ulike prosedyrer og reglement på personalområdet, samt utarbeiding av ny kommuneplanens samfunnsdel og visjon. Midtre Gauldal kommune er medlem av Trondheimsregionen. Regionen består av 10 kommuner og Sør- Trøndelag fylkeskommune. Målet med samarbeidet er å styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon, slik at regionen i framtiden hevder seg i toppen innen forskning, utdanning, næringsliv og kultur og tjenester til befolkningen. Forollhogna Nasjonalpark ble opprettet i 2011, som landets 19. nasjonalpark. Den dekker et område på km² innenfor kommunen Tynset, Tolga, Os, Holtålen, Rennebu og Midtre Gauldal. Erling Lenvik fungerer som leder i Nasjonalparkstyret for perioden Samarbeidet med kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu og Melhus i forhold til oppfølging av Samhandlingsreformen, felles legevaktordning, m.m. har vært meget positivt for kommunen. Det samme er samarbeidet i Gauldalsregionen når det gjelder kompetanseutvikling i skole og barnehage. Dette samarbeidet gir store gevinster når det gjelder å kunne utnytte de begrensede statlige midlene kommunene får til etterutdanning av lærere og personalet i barnehagene Infrastruktur og samfunnssikkerhet Hovedmål: Tilrettelegge for en effektiv og sikker infrastruktur og ivareta materielle verdier samt liv og helse. Infrastruktur Flere aktører har delansvar for infrastruktur i kommunen samt for samfunnssikkerhet. Fylkeskommunen reviderer sin fylkesveiplan årlig med prioritering av de ulike veistrekningene. Arbeidet med å utvikle Trønderbanen og sikre at togtilbudet fra Støren bedres er et viktig tema i Trondheimsregionsamarbeidet

26 Når det gjelder brann- og redningstjeneste blir dette ivaretatt gjennom Gauldal brann og redning som er et IKS kommunen har sammen med Melhus kommune. Gjennom dette samarbeidet oppfyller kommunen statlige krav på området. Renovasjon ivaretas gjennom Envina IKS som betjener innbyggerne i Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal. Envina IKS ble etablert i 2004 og skal ivareta eierkommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal sine renovasjonsoppgaver. Selskapet skal i samarbeid med eierkommunene fremme bevisste holdninger til ressursbruk i samfunnet, gjennom å legge til rette for kildesortering, ombruk og gjenvinning av ulike fraksjoner av avfall. Hovedkontoret ligger i Melhus. Samfunnssikkerhet og beredskap Arbeidet med systematisk samfunnssikkerhet og beredskap handler mye om forebyggende arbeid. Herunder faller beredskapsplaner for å håndtere uheldige hendelser, og ikke minst å øve relativt regelmessig. ROS analyse og plan for forebyggende og skadereduserende tiltak blir ferdigstilt nå og legges fram for Kommunestyret våren Det elektroniske krisestøtteverktøy CIM er tatt i bruk, men det gjenstår opplæring og trening før en kan si at dette er et verktøy som organisasjonen vil ha nytte av under en eventuell krisesituasjon. Kommunen arbeider ellers fortløpende med risiko- og sårbarhetsanalyser som utgår fra bestemmelser i plan- og bygningsloven. 3.2 Fokusområde: Brukere og medarbeidere/driftsrapport Rammeområde 1 Folkevalgte og stab Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Nøkkeltall ansatte Folkevalgte 2 1,5 2 1,5 Økonomikontoret 10 9,2 9 8,9 IKT kontoret 4 4 5* 5* Organisasjon- og personal-avdelingen (inkl. rådmannen) 7 6,8 9** 8,3** Informasjonsavdelingen (servicetorget og sentralt arkiv) 6 5,5 6 5,5 Totalt 28 26, ,2 * 1 stilling lønnes over rammeområde 2 (ikke tatt med i 2013) ** 1 lærling i 100% og 1 prosjektmedarbeider 50% Nøkkeltall Møter Saker Møter Saker Møter Saker Kommunestyret Formannskap HO-utvalget OK-utvalget NPM-utvalget Kontrollutvalg Adm.utvalg Eldres råd Overf.mynderi Overført fylkesm. Lønns og trekkoppgaver Journalførte dokument i Ephorte Delegerte saker Dokumenter gitt innsyn

27 Styringskort for Folkevalgte og stab Brukere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Status 2014 Brukertilfredshet interne tjenester (2014) Interne tjenester, IKT x x x 5,0 Interne tjenester, økonomi x x x 4,9 Interne tjenester, regnskap x x x 5,2 Interne tjenester, lønn x x x 5,0 Interne tjenester, personal x x x 4,5 Interne tjenester, arkiv x x x 5,4 Interne tjenester, servicetorg x x x 5,1 Faglig kvalitet Kritiske henvendelser helpdesk Antall feilmeldinger helpdesk x x Kostnad pr. bruker x x «Ren» revisjonsberetning Ja Ja Ja Ja Avvik i forhold til budsjettramme hele kommunen 2,0% -1,3% 0,0% 0,0% Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale utgifter 11,2 10,9 9,8 8,1% Nærvær hele kommunen 91,3% 91,5% 91,8% 91,8% Overholdelse av frister for utsendelse av politiske dokumenter x x x 95% Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 x 5,1 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,9 x 5,2 Faglig og personlig utvikling x 4,7 x 4,6 Helhetsvurdering x 4,8 x 5,0 Nærvær Nærvær 94,5 95,5 92,1 94,2 Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse x x 93% 94% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 98,5 % 98,5 % 101,0 % 98% Inntekt i forhold til budsjett 115,3 % 108,1 % 115,5 % 118% Årsresultat i forhold til budsjett 95,9 % 96,8 % 98,8 % 95% Kommentar på avvik økonomi Utgifter: Midler til gode på folkevalgte: tapt arbeidsfortjeneste og skyss. Stab: Lønnsposter: pensjon og arbeidsgiveravg. avgifter og lisenser. Inntekter: sykelønn, tilskudd (bedre styring). Folkevalgte Handlingsmål Resultat 2014 Utrede muligheter som kan finnes for utvidet interkommunalt samarbeid på flere tjenesteområder/stabsområder Ikke gjennomført, ses i sammenheng med arbeidet med Kommunereformen. Etablering av et kommunalt eiendomsselskap utredes Ikke gjennomført. *Kommuneplanens samfunnsdel ferdigstilles Planen ble sluttbehandlet i kommunestyret Fokusområder Medarbeidere -27-

28 *Det gjennomføres minst to temamøter årlig i Kommunestyret med vekt på vesentlige utfordringer og muligheter innenfor de store tjenesteområdene *Kommunestyret gjennomfører minst to bedriftsbesøk/treff med bedrifter pr. år Tilretteleggingen for den politiske aktiviteten vurderes og videreutvikles Det er ikke avholdt egne temamøter, men det orienteres jevnlig om pågående arbeid, utfordringer og muligheter på mange av de områdene der kommunen har en rolle og skal løse oppgaver/levere tjenester. Dette skjer som regel i starten av kommunestyremøtene. Ikke gjennomført. Gjøres kontinuerlig. Blant annet har implementeringen av systemet Helhetlig styring bidratt til en aktivisering av politikerne gjennom dialogmøter og strategikonferanse. Rådmannens stab; organisasjon og personal Handlingsmål Resultat 2014 Utviklingsarbeid Oppfølging av den enhetsvise videreføringen av Medarbeiderskap og gjennomføring av et oppsamlingskurs i løpet av året System for kvalitetsmålinger implementeres Den enhetsvise videreføringen av medarbeiderskap er ikke fulgt opp med spesielle tiltak, men forventningen om aktivt medarbeiderskap målbæres i alle personalrelaterte samtaler og saker. Oppsamlingskurs gjennomført høsten Systemet består i hovedsak av at det systematisk gjennomføres brukerundersøkelser på utvalgte tjenesteområder; kartlegging av brukernes opplevde kvalitet. I tillegg benyttes objektive måleindikatorer i form av KOSTRA-tall, nøkkeltall, nasjonale prøver, osv. Resultatene registreres i den enkelte enhets styringskort. *Kommunekompasset gjennomføres Vil bli gjennomført i april De viktigste arbeidsprosessene innenfor samtlige tjenesteområder skal være dokumentert og registrert i kvalitetssystemet Lean - opplæring av utvalgte medarbeidere i staben En helhetlig kompetanseplan utarbeides og vedlikeholdes Personal Overordna arbeidsgiverstrategi implementeres Handlingsplan for nærværsarbeidet implementeres Lønnsplaner for alle fag-/tjenesteområder utarbeides Strategidokument for kommunens lønnspolitikk videreutvikles Prosjekt fulltidsorganisering videreføres Prosjekt arbeidsglede og nærvær videreføres Samfunnssikkerhet og beredskap Bruken av CIM-krisestøtteverktøy videreutvikles Beredskapsrådet avholder et årlig møte Kriseledelsen avholder øvelse Kriseberedskapsplanen revideres Det gjennomføres øvelse trusselsituasjon barnehage/skole Ikke systematisk gjennomført for hele kommunen. To av medarbeiderne er i gang med slik opplæring, blant annet hvert på besøk i Melhus kommune for erfaringsoverføring og læring. Arbeidet pågår. Arbeidet pågår. Nærværsarbeidet pågår kontinuerlig, blant annet er arbeidsmiljøgrupper etablert ved alle enheter. Arbeid påstartet i 2014, men stilt i bero i påvente av innføring av nytt sentralt lønnssystem fra Dokumentet ble gjennomgått og revidert i samarbeid med tillitsvalgte i forkant av lønnsoppgjøret. Konkrete tiltak vedtatt i kommunestyret, forsøkes implementert og prøvd ut i Det jobbes kontinuerlig med ulike tiltak; mer praktiske/konkrete tiltak som går på saksbehandling, rutiner for oppfølging av sykmeldte og for å redusere fravær, samt holdningsskapende arbeid. Ikke gjennomført. Møtet avholdt. Øvelse knyttet til strømbortfall gjennomført. Ikke gjennomført. Økonomiavdelingen Handlingsmål Resultat 2014 Elektronisk dokumenthåndtering E-faktura gjennomført Gjennomgang av eksisterende innkjøpsavtaler Ikke utført Revidering av finansreglementet Gjennomført Videreutvikling av rapporterings- og prognoseverktøy Gjennomført løper videre i