Kommunestyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 16:30

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 16:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter som vanlig. Gruppemøter fra kl Bevertning kl Framlagte saker er godkjent av rådmann. Støren, den Erling Lenvik ordfører -1-

2 -2-

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 40/15 RS 9/15 Saker til behandling Referatsaker Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Saker til behandling 2015/393 PS 41/15 Kommunens likvide situasjon 2015/545 PS 42/15 Årsregnskap Midtre Gauldal kommune 2015/1150 PS 43/15 Årsmelding 2014 for Midtre Gauldal kommune 2015/1337 PS 44/15 Finansrapport 1/ /1641 PS 45/15 Ny brannstasjon i Moøya. Tilleggsbevilgning. 2013/3387 PS 46/15 PS 47/15 Handlingsprogram med økonomiplan- Nye registrerte tiltak i 2015 Midtre gauldal Næringsselskap KF - Årsmelding, årsregnskap med revisjonsberetning / /1356 PS 48/15 Budal flerbrukshus AS - vedtektsendring 2015/1280 PS 49/15 PS 50/15 PS 51/15 Justering av eierbrøk for eierskap i Gauldal brann og redning IKS Tilsyn med kommunal beredskapsplikt - Midtre Gauldal kommune - helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse Egenandel for deltakelse på dagsenter - Budal bo- og dagsenter 2015/ / /1480 PS 52/15 Organisering av næringsutviklingsarbeid 2015/659 PS 53/15 PS 54/15 PS 55/15 Endring av selskapsavtalen - Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS Delegeringsreglement - Oppfølging av vedtak i kommunestyresak 32/15 Reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal kommune PS 56/15 Fylkesmannen vurderer lovlighetskontroll på eget tiltak - behandling av budsjett og økonomiplan - formannskapets vedtak 70/14 - Midtre Gauldal PS 57/15 PS 58/15 FO 5/15 Bemannings- og kompetanseplan - PP-tjenesten i Midtre Gauldal Kommunale avgifter og gebyrer Enhet for Pleie og omsorg - mat Interpellasjon Interpellasjoner til kommunestyremøte Fornyelser i organisasjonsstrukturen og vedrørende gaver til 2015/ / / /691 X 2015/ / /1587 Innhold Lukket Arkivsaksnr -3-

4 FO 6/15 kommunen Svar på interpellasjon fra FRP - Vedrørende fornyelser i organisasjonsstrukturen - Organisering av skoleeier sitt støtteapparat PPT 2015/1587 FO 7/15 Interpellasjon - vedrørende gaver til kommunen 2015/1587 FO 8/15 Svar på interpellasjon fra FRP - ad gaver og skulder ved skulder FO 9/15 Interpellasjon - Kommunestyrets vedtak av sentralisering av lønns- og personalfunksjonen, organisasjonsendring FO 10/15 Mulige andre saker. Svar på interpellasjon fra Høyre til møte i kommunestyret / / /

5 Sakertilbehandling -5-

6 PS40/15Referatsaker -6-

7 Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møtedato/tid: kl. 11:00 13:00 Møtested: Møtende medlemmer: Rådhuset, Formannskapssalen Per Bjarne Bonesvoll, leder Guri Kosberg Høen, nestleder Ann Karin Haugen Helge A. Halvorsen Martin E. Martinsen Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Ola Wang, daglig leder M.Gauldal Næringsselskap KF (sak 13, 9 og 10) Ingrid Berit Sørløkken, regnskapsleder, (sak 11 og 12) Knut Dukane, rådmann (sak 13) Wenche Holt, revisor, Revisjon Midt-Norge IKS (sak 13, 9, 10, 11 og 12) Eva J. Bekkavik, kontrollutvalgssekretær, KonSek Midt- Norge IKS Saker til behandling: 009/15-015/15 Arkivsak: 15/58 Saksliste 009/15 Godkjenning av protokoll fra møte /15 Regnskap og revisjonsberetning 2014 Midtre Gauldal Næringsselskap KF - Kontrollutvalgets uttalelse 011/15 Regnskap og revisjonsberetning for 2014 Kontrollutvalgets uttalelse 012/15 Likviditetssituasjonen i Midtre Gauldal kommune 013/15 Tilsynsrapport Kommunal beredskapsplikt - Orientering til kontrollutvalget 014/15 Referatsaker 015/15 Eventuelt Sakene ble behandlet i følgende rekkefølge:

8 Sak 009/15 - Godkjenning av protokoll fra møte Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Sak 010/15 - Regnskap og revisjonsberetning 2014 Midtre Gauldal Næringsselskap KF - Kontrollutvalgets uttalelse Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Midtre Gauldal Næringsselskap KF sitt årsregnskap for 2014 oversendes kommunestyret. Kopi sendes formannskapet før de foretar innstilling i regnskapssaken. Protokoll Per-Bjarne Bonesvoll ba kontrollutvalget vurdere sin habilitet pga. at samboer til Bonesvoll sin sønn sitter i styret for Midtre Gauldal Næringsselskap KF. Bonesvoll forlot møtet og kontrollutvalget diskuterte habiliteten jf. Forvaltningsloven 6, kontrollutvalget anser Bonesvoll som inhabil jf. Forvaltningsloven 6b. Ola Wang, daglig leder Midtre Gauldal Næringsselskap KF, orienterte om regnskap og årsberetning for 2014 og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Midtre Gauldal Næringsselskap KF sitt årsregnskap for 2014 oversendes kommunestyret. Kopi sendes formannskapet før de foretar innstilling i regnskapssaken. Sak 011/15 - Regnskap og revisjonsberetning for 2014 Kontrollutvalgets uttalelse Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Midtre Gauldal kommunes årsregnskap for 2014 oversendes kommunestyret. Kopi sendes formannskapet før de foretar innstilling i regnskapssaken. -8-

9 Protokoll Ingrid Berit Sørløkken, regnskapsleder, orienterte om regnskap og årsberetning for 2014 og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Wenche Holt, oppdragsansvarlig revisor, ga en orientering om revisors arbeid med regnskapet for Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Midtre Gauldal kommunes årsregnskap for 2014 oversendes kommunestyret. Kopi sendes formannskapet før de foretar innstilling i regnskapssaken. Sak 012/15 - Likviditetssituasjonen i Midtre Gauldal kommune Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar revisors redegjørelse til orientering og oversender saken til kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar revisors redegjørelse til orientering. Protokoll Wenche Holt, oppdragsansvarlig revisor, ga en orientering og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Ingrid Berit Sørløkken, regnskapsleder, svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget tar revisors redegjørelse til orientering og oversender saken til kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar revisors redegjørelse til orientering. Sak 013/15 - Tilsynsrapport Kommunal beredskapsplikt - Orientering til kontrollutvalget Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar saken til orientering. Protokoll Knut Dukane, rådmann, orienterte og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Det jobbes nå i forhold til ny veileder for å få plass en Helhetlig ROS-analyse (risiko og sårbarhetsanalyse). ROS-analysen vil bli forelagt kommunestyret på junimøtet. Evakueringsplan, som bygger på ROS-analysen, er lagt inn i kriseplanen. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget tar saken til orientering. -9-

10 Sak 014/15 - Referatsaker Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Protokoll Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: 1. NKRF einfo 15/2 Regler og prosedyrer for unntak fra offentlighet og lukking av møter 2. Er en toppolitiker gift med en toppleder i et selskap som leverer til kommunen, blir politikeren automatisk inhabil - men bare når sakene angår selskapet sterkt. 3. Det er ikke nok bare å se på enkeltdetaljer for å vurdere om saksbehandler eller politikere er habile, for eksempel i saker som berører selskaper de folkevalgte selv er i konkurranse med. 4. En som opphever det offentliges taushetsplikt, bestemmer selv hvor langt samtykket rekker. 5. Et sammendrag fra sluttrapporten fra prosjektet «Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap» som NIBR har gjennomført i 2014 på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Sak 015/15 - Eventuelt Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. Protokoll Ingen saker. Vedtak: Ingen vedtak. -10-

11 -11-

12 -12-

13 Sakertilbehandling -13-

14 Sakertilbehandling -14-

15 Saksframlegg Arkivnr. 033 Saksnr. 2015/545-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 41/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Kommunens likvide situasjon Dokumenter i saken: 1 I Interpellasjon til kommunestyrets møte U Svar - interpellasjon til kommunestyrets møte U Interpellasjon til kommunestyrets møte Kommunens likvide situasjon 4 I Sak fra kontrollutvalget til kommunestyret - Likviditetssituasjonen i Midtre Gauldal kommune Kommunestyregruppene BL, SP, H og FRP Kommunestyrets medlemmer Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Saksopplysninger Bakgrunn for saken Kommunestyret i Midtre Gauldal kommune har bedt kontrollutvalget om å vurdere innholdet i interpellasjonen fra kommunestyregruppene BL, Sp, H og FrP til kommunestyrets møte Revisors skriv av samt vedtak i kontrollutvalget følger vedlagt. Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret tar revisors redegjørelse til orientering. -15-

16 -16-

17 -17-

18 Likviditetssituasjonen i Midtre Gauldal kommune Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune /15 Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 033, Arkivsaknr.: 13/92-12 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar revisors redegjørelse til orientering og oversender saken til kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar revisors redegjørelse til orientering. Protokoll Wenche Holt, oppdragsansvarlig revisor, ga en orientering og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Ingrid Berit Sørløkken, regnskapsleder, svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget tar revisors redegjørelse til orientering og oversender saken til kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar revisors redegjørelse til orientering. Vedlegg Likviditetssituasjonen i Midtre Gauldal kommune Interpellasjon til kommunestyrets møte Kommunens likvide situasjon Interpellasjon vedr. Midtre Gauldal kommunes likviditetssituasjon Saksutredning Kommunestyret i Midtre Gauldal kommune har bedt kontrollutvalget om å vurdere innholdet i interpellasjonen fra kommunestyregruppene BL, Sp, H og FrP til kommunestyrets møte Kommunestyret fattet følgende vedtak: Kontrollutvalget bes vurdere innholdet i interpellasjonens pkt. 4. Kontrollutvalgets sekretariat har bedt oppdragsansvarlig revisor om å se på likvidsituasjonen for Midtre Gauldal kommune. Vedlagt følger revisors tilbakemelding. Revisor vil også delta i kontrollutvalgets møte og svare på eventuelle spørsmål utvalget måtte ha. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon -18-

19 Kontrollutvalgets sekretariat viser til revisors skriftlige tilbakemelding, samt orientering i møtet og anbefaler kontrollutvalget å ta redegjørelsen til orientering og oversende saken til kommunestyret for endelig behandling. -19-

20 Saksframlegg Arkivnr. 210 Saksnr. 2015/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 29/ Kommunestyret 42/ Saksbehandler: Frode Larssen Årsregnskap Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 1 I Revisjonsberetning 2014 Revisjon Midt-Norge IKS 3 I Tilbakemelding etter årsrevisjonen 2014 Revisjon Midt-Norge IKS 4 S Årsregnskap Midtre Gauldal kommune Vedlegg 1 Regnskapshefte Saksopplysninger I følge 10 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning skal regnskap og årsberetning behandles slik: - Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av Kommunestyret innen 30. juni. - Årsberetningen er tatt inn i årsmeldingen og behandles som egen sak. - Driftsregnskapet for 2014 er avlagt med et 0-resultat etter bruk av fonds og strykninger. Investeringsregnskapet for 2014 er avlagt med et merforbruk på Kr Forskrift om årsregnskap og årsberetning 9 sier at dersom driftsregnskapet ved regnskapsavslutningen viser et regnskapsmessig merforbruk, skal dette reduseres ved å: 1. Stryke eventuelle budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap vedtatt av Kommunestyret selv. 2. Stryke eventuelle avsetninger til fonds når disse har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter og innbetalinger. 3. Stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger. -20-

21 Driftsregnskapet viste et regnskapsmessig underskudd før strykninger på Kr I henhold til Forskrift om årsregnskap og Økonomireglementet er følgende strykninger foretatt: Flyktningefond Kr Strykningen ble foretatt mot avsetning foretatt under sak 2014/3259. (kr ) (Uttalelse fra revisor og kontrollutvalg fremlegges ved behandling i kommunestyret) Vurdering: Driften på rammeområder 1 8 viser i 2014 et samlet budsjettavvik på Kr (etter strykninger nevnt ovenfor). Rammefordelt Regnskap Budsjett Avvik R1; Folkevalgte/stab 27,541 29,013-1,472 R2; Oppvekst 106, ,233-0,563 R3; Kultur, fritid, voksenopplæring 11,424 11,333 0,091 R4; Pleie og omsorg 112, ,655 6,790 R5; NAV/Helse og familie 35,300 35,834-0,534 R6; Næring, plan og forvaltning 6,833 7,888-1,055 R7; Eiendom og Kommunalteknikk 34,950 33,358 1,592 R8; Spesielle tiltak og tjenester 4,086 8,425-4,339 Totalt 339, ,739 0,510 Investeringsregnskapet viser også et regnskapsmessig merforbruk. Dette skyldes hovedsakelig noen større enkeltposter, bl.a. avvik i forhold til budsjett i investeringene til Soknedal Barnehage, Sykehjemmets avdeling «Blå», samt makeskifte av eiendom finansiert ut over budsjett. For utdypende kommentarer til regnskapene henvises det til egen sak; Årsmeldingen, hvor årsberetning for 2014 er inntatt. I løpet av året har kommunens likvide situasjon forverret seg med Kr. 20,9 mill. Orientering om dette er gitt Formannskapet i møtet Forholdet til overordnede mål og strategier/samfunnsplan Saken påvirker ikke kommunens overordnede mål og strategier/samfunnsplan. Rådmannens innstilling: 1. Midtre Gauldal Kommunes årsregnskap for 2014 godkjennes. 2. Midtre Gauldal Kommunestyre vedtar at investeringsregnskapets udekkede beløp, Kr , føres opp til inndekking i investeringsbudsjettet for Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. -21-

22 Vedtak 3. Midtre Gauldal Kommunes årsregnskap for 2014 godkjennes. 4. Midtre Gauldal Kommunestyre vedtar at investeringsregnskapets udekkede beløp, Kr , føres opp til inndekking i investeringsbudsjettet for

23 -23-

24 -24-

25 -25-

26 -26-

27 -27-

28 -28-

29 -29-

30 -30-

31 -31-

32 -32-

33 -33-

34 -34-

35 -35-

36 -36-

37 -37-

38 -38-

39 -39-

40 -40-

41 -41-

42 -42-

43 -43-

44 -44-

45 -45-

46 -46-

47 -47-

48 -48-

49 -49-

50 -50-

51 -51-

52 -52-

53 -53-

54 -54-

55 -55-

56 Regnskap og revisjonsberetning for 2014 Kontrollutvalgets uttalelse Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune /15 Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 216 Arkivsaknr.: 13/176-6 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Midtre Gauldal kommunes årsregnskap for 2014 oversendes kommunestyret. Kopi sendes formannskapet før de foretar innstilling i regnskapssaken. Protokoll Ingrid Berit Sørløkken, regnskapsleder, orienterte om regnskap og årsberetning for 2014 og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Wenche Holt, oppdragsansvarlig revisor, ga en orientering om revisors arbeid med regnskapet for Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Midtre Gauldal kommunes årsregnskap for 2014 oversendes kommunestyret. Kopi sendes formannskapet før de foretar innstilling i regnskapssaken. Vedlegg Revisjonsberetning 2014 Uttalelse om regnskapet for 2014 Utrykt vedlegg Årsberetning og årsregnskap for 2014 for Midtre Gauldal kommune (utsendt direkte fra kommunen tidligere). Saksutredning Det er formannskapet som innstiller til kommunestyret i regnskapssaken. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg avgi en uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse skal være formannskapet i hende tidsnok til at formannskapet kan ta hensyn til den før de avgir innstilling til kommunestyret. Administrasjonen er invitert til møtet i kontrollutvalget for å orientere om regnskap og årsmelding og svare på spørsmål. Revisjon Midt-Norge IKS har gjennomført årsrevisjonen for Midtre Gauldal kommune for 2014 i samsvar med kommuneloven, tilhørende forskrifter og i henhold til god kommunal revisjonsskikk og vedtatte revisjonsstandarder. -56-

57 Revisjonsberetning er avgitt Revisor konkluderer med at regnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen per 31. desember Regnskapet for Midtre Gauldal kommune viser et resultat som går i null. Resultatet før finanstransaksjoner (brutto driftsresultat) viser et negativt resultat på i overkant av 11,8 millioner kroner. Resultatet før regnskapsmessig bruk og avsetninger til fond (netto driftsresultat) viser et negativ resultat på i overkant av 3,3 millioner kroner. Kontrollutvalgets sekretariat viser for øvrig til revisors beretning og det foreliggende årsregnskapet for Midtre Gauldal kommune for Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Under henvisning til forholdene som er omtalt ovenfor er kontrollutvalgets sekretariat av den oppfatning at årsregnskapet og årsrapporten for Midtre Gauldal kommune gir et forsvarlig uttrykk for kommunen sin virksomhet i 2014 og Midtre Gauldal kommunes økonomiske stilling pr Kontrollutvalgets sekretariat anbefaler kontrollutvalget å avgi en uttalelse til årsregnskapet for Midtre Gauldal kommune for 2014 som det fremgår av innstillingen i saken. -57-

58 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2015/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 39/ Utvalg for oppvekst og kultur 15/ Utvalg for helse og omsorg 19/ Eldres råd 8/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Formannskapet 30/ Kommunestyret 43/ Administrasjonsutvalget 3/ Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Årsrapport 2014 for Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 1. Årsmelding 2014, hefte Saksopplysninger I følge 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning skal regnskap og årsberetning behandles slik: Årsregnskapet skal være framlagt av fagsjef innen 15. februar året etter regnskapsåret. Regnskapet legges fram som egen sak. I tillegg til årsregnskapet skal administrasjonssjefen innen 31. mars utarbeide årsberetning med utfyllende informasjon om den økonomiske utviklingen. Årsberetningen er tatt inn som eget kapitel i årsrapporten. Årsberetning og årsregnskap skal vedtas av Kommunestyret innen 30. juni og skal behandles i samme møte. Årsberetning ble behandlet i kontrollutvalget

59 Årsrapporten inneholder: Rådmannens kommentarer til kommunens virksomhet i 2014 med vurdering av situasjonen. Styringsinformasjon og utfordringer for planperioden presenteres i et eget utfordringsdokument. Årsberetning med hovedtall, økonomisk analyse og sentral økonomisk informasjon. Årsrapporten med rapport i forhold til mål og strategier i Kommuneplanen som omhandler utviklingen av lokalsamfunnet og driftsrapport for den kommunale organisasjonen. Driftsrapporten inneholder nøkkeldata for tjenesteområdene og status for vedtatte målsettinger. Oversikt over prosjekter med ekstern finansiering. Vurdering Årsrapporten synliggjør at kommunen har et mangfold av roller og oppgaver, samt at det ytes tjenester på mange områder i Midtre Gauldalsamfunnet. Rapporten synliggjør samtidig flere dilemmaer og prioriteringer som må gjøres i tida framover. En videreutvikling av kommunens rolle som samfunnsutvikler og tjenesteprodusent vil betinge samhandling med andre kommuner, og Kommunereformen åpner for nye muligheter til å utnytte eksisterende ressurser og utvikle kompetanse i fellesskap med andre. Et hovedspørsmål blir hvilke valg kommunen vil gjøre for å utnytte de muligheter som gis og for å komme mest mulig styrket ut av pågående prosess. Områder for særskilt oppfølging og videreutvikling er: Kommunens økonomi med vekt på robusthet og handlingsrom, herunder tiltak som kan bidra til at kommunen har et tilfredsstillende inntektsnivå. Kommunens tjenesteproduksjon med vekt på å utnytte muligheter for effektivisering og kvalitet som ligger i digitalisering og bruk av moderne velferdsteknologi. Kommunens rolle som samfunnsutvikler gjennom å bruke de styringsmuligheter som ligger i plan- og bygningsloven; gjennom langsiktig og overordnet planlegging legge til rette for boligbygging og næringsetablering/næringsliv. Herunder en videreutvikling av Støren som et kraftsentrum i kommunen. Det er økende barnetall i kommunen, noe som gjør at det fortsatt er behov for nye investeringer på områdene barnehage og skole. Det foretas også investeringer innenfor pleie og omsorg, samt på områdene vann, avløp og renovasjon. Det er likevel fortsatt behov for ressurser mht. infrastruktur. Det samme gjelder bygningsmessig vedlikehold etterslepet er økende. For å finansiere framtidige investeringer og helt nødvendig vedlikehold, må driften være så kostnadseffektiv som mulig. Det er derfor et kontinuerlig behov for fornyelse og endringer i hele organisasjonen. Innbyggernes forventninger til både omfang og kvalitet på kommunens tjenester er store. Det vil være viktig ikke å spenne forventningene for høyt, men utrede og kommunisere utad hva kommunen faktisk kan yte med tilgjengelige ressurser. Skal inntektspotensialet utvides er fortsatt tilrettelegging for og utvikling av næringslivet i kommunen en sentral faktor. Arbeidet med infrastruktur, næringsarealer, veier, bruer og boligområder bør fortsatt prioriteres. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner årsrapport med årsberetning 2014 for Midtre Gauldal kommune. -59-

60 Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Torstein Rognes presenterte et tilleggspunkt til saken, vedrørende utredning rundt kommunalt eiendomsselskap. I skrivet legges det frem flere momenter som taler for en slik etablering samt forslag på noen funksjoner et slikt selskap kan ivareta og utvikle. Jfr. eget dokument. Gunhild Talsnes ba om en habilitetsvurdering i saken. Utvalget erklærte Gunhild Talsnes som habil. Rådmannens innstilling med tilleggspunkt, enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret godkjenner årsrapport med årsberetning 2014 for Midtre Gauldal kommune. Utvalget ber om en utredning rundt etablering av et kommunalt eiendomsselskap. Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og kultur Vedtak Saksprotokoll i Utvalg for helse og omsorg Årsmelding 2014 tas til orientering. Enstemmig Vedtak Årsmelding 2014 tas til orientering. Saksprotokoll i Eldres råd Eldres råd tar årsmelding fra 2014 til etterretning. -60-

61 Vedtak Eldres råd tar årsmelding fra 2014 til etterretning. Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret godkjenner årsrapport med årsberetning 2014 for Midtre Gauldal kommune. -61-

62 ÅRSRAPPORT

63 Årsrapport 2014 Innhold Rådmannens kommentarer Innledning Årsberetning Innledning Statlige styringssignaler Behovsendringer (demografi) Sentral økonomisk informasjon Hovedtall finansforvaltning Kommunale nøkkeltall Investeringsregnskapet Likestilling i kommunen Etisk standard Diskrimineringsloven Interkommunalt samarbeid Rapportering på kommuneplanens samfunnsdel Fokusområde: Samfunn/utvikling av lokalsamfunnet Natur og miljø Befolkningsutvikling og bosetting Verdiskaping /Næringsliv Sosial trygghet og folkehelse Kultur og fritid Demokrati og samhandling Infrastruktur og samfunnssikkerhet Fokusområde: Brukere og medarbeidere/driftsrapport Rammeområde 1 Folkevalgte og stab Rammeområde 2 Grunnskole og barnehage Rammeområde 3 Kultur fritid og voksenopplæring Rammeområde 4 - Pleie og omsorg Rammeområde 5 helse og familie Rammeområde 5 NAV Rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning Rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk Fokusområde: Økonomi Prosjekter og tiltak 2014 ekstern finansiering

64 Årsrapport 2014 Rådmannens kommentarer Kommunestyret behandlet i fjor 84 saker og saksfremleggene utgjorde samlet sett 2450 sider. Saksspennet er meget stort og favner omfattende planer og avtaler til organisasjonsstruktur og kommunereform. Det er helt klart en stor utfordring for mange medlemmer å finne tid og rom til å sette seg inn i og behandle alle saker slik at vedtakene blir så gode som mulig. En viktig oppgave for folkevalgte er å se og forstå et helhetsbilde. Administrasjonen, i samarbeid, med de folkevalgte avsatte derfor i 2014 betydelig tid og ressurser på å implementere et velfungerende styrings og rapporteringssystem; - «Helhetlig styring», og etter min oppfatning er vi kommet meget langt og er godt i gang. Kommunen må ha et langsiktig plangrunnlag som premissgrunnlag for nåværende og fremtidig oppgaveutførelse, forvaltning og samfunnsutvikling. Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel ble gjennomført i 2014, og det er denne som beskriver retningsvalg og prioriterte områder i årene som kommer. I de årlige «Handlingsprogram med økonomiplan» prioriteres tiltak for å oppfylle målsettingene innenfor mulige økonomiske rammer. Arealplanlegging er og et meget viktig styringsverktøy, og i 2014 ble bl.a. kommunedelplan Støren vedtatt. For Norsk Kylling var markedssituasjonen utfordrende i 2014, men i næringslivet forøvrig skjedde det mye positivt, og næringsforeningen etablerte og kontor i kommunen med en heltidsansatt. Prosessen med å utrede mulig ny kommunestruktur ble og påbegynt i Kommunestyret var klare på at det er viktig å involvere innbyggere, næringsliv, ansatte, ungdom og brukergrupper i denne prosessen. Det ble derfor bl.a. arrangert folkemøter i Singsås, Budal, Soknedal og Støren for å få informert om reformen, og ikke minst få innspill fra innbyggerne. Gode og konstruktive tanker og innspill kom frem, og disse medtas i det videre arbeidet med reformen. Regnskapet for 2014 kom ut i balanse. Dette var bedre enn forventet, men arbeidet med kostnadsreduksjoner og effektivisering av driften må fortsette. Rådmannen angir ikke spesielle forhold vedrørende driften, men henviser til etterfølgende kapitler i årsmeldingen. Avslutningsvis takker jeg folkevalgte, innbyggere, ledere, ansatte, gründere og ildsjelene for arbeidet og engasjementet som legges ned for å utvikle kommunen vår videre

65 Årsrapport Innledning Årsrapporten for 2014 omfatter også årsberetningen. Den inngår som en egen, selvstendig del og er utarbeidet i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsrapporten er rådmannens tilbakemelding til kommunestyret for året som har gått. Rapporten skal også formidle informasjon til kommunens innbyggere og brukere om hva kommunen produserte av tjenester i 2014 og hvilket resultat som ble oppnådd på utvalgte områder. I 2014 har arbeidet med å utvikle og ta i bruk et velfungerende styrings- og rapporteringssystem vært en prioritert oppgave. Helhetlig styring er valgt som system, et system for resultatledelse, dialog og kontinuerlig kvalitetsforbedring gjennom åpne og forutsigbare prosesser. Systemet handler om å sette tydelige mål for hva kommunen skal oppnå, måle resultater gjennom bruker- og medarbeiderundersøkelser og analysere resultatene som grunnlag for styringen og utviklingen av kommunen. Som et ledd i arbeidet med helhetlig styring revideres også alle kommunens styringsdokumenter, og årsrapporten for 2014 bærer preg av overgangen mellom gammelt og nytt system. Årsrapporten er bygd opp slik at det rapporteres i forhold til økonomiske rammer og handlingsmål i det fireårige Handlingsprogrammet med økonomiplan , både i forhold til utvikling av lokalsamfunnet og brukere og medarbeidere/driftsrapport. All økonomisk rapportering er samlet i årsberetningen. Som ledd i overgangen til helhetlig styring er det i driftsrapporten også tatt inn et styringskort for den enkelte enhet. Styringskort er et konkret ledelsesverktøy som gir angir prioriteringer og som gir oppdatert styringsinformasjon om den enkelte enhet/tjenesteområde. Styringskortene er bygd opp rundt de tre fokusområdene brukere, medarbeidere og økonomi. Etter hvert vil også fokusområdet samfunn komme inn i styringskortene. Til slutt kommer en oversikt over prosjekter og tiltak med ekstern finansiering. Tidligere årsmeldinger har, foruten å være en evaluering av året som har gått, også fungert som grunnlag for videre planlegging og utvikling av kommunens tjenester. Denne styringsinformasjonen formidles nå gjennom et eget utfordringsdokument. Utfordringsdokumentet ferdigstilles til 1. mai hvert år og danner utgangspunkt for dialogen mellom politikere, administrasjon og brukere og markerer starten på arbeidet med neste periodes Handlingsprogram med økonomiplan. 2 Årsberetning 2.1 Innledning Årets regnskaper er fremlagt med et 0-resultat. Det regnskapsmessige merforbruket i driften på Kr. 0,250 mill. ble kompensert med tilsvarende merinntekter. Det har igjennom året vært stor usikkerhet til skatteinngangen. Netto ble skattesvikten for vår kommune Kr. 2,0 mill. Denne skattesvikten, samt økte avdragskostnader på Kr. 2,0 mill. ble i stor grad kompensert ved økt avkastning på finansmidlene med Kr. 3,2 mill. Driften av kommunens tjenesteytende sektorer har stort sett løpt som planlagt. Det er fortsatt utfordringer innen pleie og omsorg som har et betydelig merforbruk. Det er forhåpninger om at innføringen av den såkalte «Trondheimsmodellen» vil kunne bidra til en bedre styring av økonomien innen de hjemmebaserte tjenestene

66 Årsrapport 2014 Kommunens likvide situasjon har vært utfordrende, men situasjonen er nå løst med et likviditetslån. Kommunen har bl.a. Kr. 35 mill. i bokført premieavvik, som har vært benyttet til å balanse budsjetter og regnskaper, men som har tæret på de likvide beholdninger. Det synes klart at det vil måtte være et betydelig større fokus på likviditet fremover. Sykefraværet er vedvarende høyt. I 2014 var fraværet på 8,4 % og kommunen tapte i underkant av dagsverk i fravær. Mens fraværet i industrien er stadig synkende og er på om lag 4,5 %, ligger det gjennomsnittlige sykefraværet i kommunal sektor på ca. 10% til tross for IA-avtale og stort fokus. Fraværet er utfordrende både av hensyn til medarbeidernes helse, utøvelse av tjenesteytingen og økonomi. På investeringssiden har hovedtyngden av investeringene vært i forbindelse med ombygging av Helsesentrets avdeling «Blå» Investeringene i dette prosjektet var i 2014 på Kr. 21 mill. På Soknedal Barnehage er det utført investeringer med Kr. 5 mill. Av andre betydelige investeringer er rehabilitering av ventilasjonsanlegget i svømmehallen med Kr. 4 mill. Også innen de selvfinansierende områdene (VA) er det i løpet av året foretatt betydelige investeringer (Kr.13 mill.) Det er ikke inntrådt forhold etter regnskapets avslutning som indikerer vesentlige endringer i kommunens økonomiske eller finansielle situasjon. Det er heller ingen uløste rettslige tvister. Regnskapene viser følgelig et korrekt bilde av kommunens økonomiske og finansielle situasjon. Knut Dukane Rådmann Frode Larssen Økonomisjef 5-66-

67 Årsrapport Statlige styringssignaler I Statsbudsjettet for 2014 er det en rekke endringer som påvirker kommunenes økonomi. De omfattende skattelettelsene fikk stort fokus. Tilskudd som Skjønnstilskudd og Distriktstilskudd Sør- Norge ble videreført. Videreført ble også Husbankens kompensasjonsordninger for investeringer i skoler og omsorgsboliger. Av andre viktige forhold var: - Videreføring av maksimalpris for 2013 i barnehagene. - Økt kommunalt tilskudd til private barnehager. Midtre Gauldal Kommune har 100% kompensasjon. - Innføring av valgfag i 10. trinn - Kulturtilbud i skole/sfo. Videreføring av vedtak fra Ekstra satsing på fysio (kompensert i rammetilskuddet) Kommunens utgiftsbehov er beregnet til Kr /innbygger hvilket tilsvarer et totalt utgiftsnivå i kommunen på Kr. 296 mill. 2.3 Behovsendringer (demografi) I.h.t. tall fra SSB, har kommunen veksten i antall innbyggere nå stanset opp. Veksten fra er på -0,4 %. Innvandringen til kommunen er fortsatt stor (+2 %) og andelen av kommunens innbyggere som har innvandrerbakgrunn er nå 12%. Av 782 personer med innvandrerbakgrunn, hadde 651 europeisk bakgrunn, 63 afrikansk og 48 asiatisk. Veksten i antall innbyggere opprettholdes av innvandring. Bakgrunnsmateriale viser en stor fraflytting fra kommunen, som trolig er den yngre del av befolkningen. Utviklingstrenden i befolkningen er færre menn og flere kvinner

68 Årsrapport 2014 Utviklingen i den delen av kommunens innbyggere som har innvandrerbakgrunn, kan det tyde på at det er en større andel familier, ettersom andelen menn og kvinner nå er nærmest lik. Den store innvandringen i kommunen stiller store krav til tilrettelegging både hva angår barnehage, skole, arbeidsliv og bosetting. Av hensyn til kommunens videre utvikling og vekst, er det svært viktig å lykkes i denne tilretteleggingen. For å opprettholde livskraftige lokalsamfunn og fortsatt vekst, er den videre utvikling av næringslivet svært viktig. Utviklingen i befolkningens sammensetning, viser en sterk økning i antall barn i alderen 0-5 år, fall i aldersgruppen 6-15 år, og en økning i den voksne befolkning. Andel av befolkningen øker sterkt og her vil planlegging i forhold til pleie og omsorgstjenester være viktig. For aldersgruppen 0-5 år vil dimensjonering av barnehagetilbud være viktig samt planlegging av fremtidig skoletilbud. Tilgjengelige tall fra 2011 viser at 41 % av kommunens innbyggere bor i tettbygd strøk, mens 59% bor i spredtbygde strøk. Tatt i betraktning kommunens store utstrekning, stiller dette spesielle krav til kommunens tjenesteyting. Implementering av ny teknologi og bedre organisering, kan være svar på disse utfordringene. 30 % 25 % Utvikling i befolkningen % 20 % 15 % 14 % 10 % 10 % % 0 % % 1 % % -5 % > % -13 % -15 % Grafen viser endring i befolkningssammensetningen fra % Pr > Totalt Herav innvandring % 7 % 7 % 9 % 11 % 12 % 12 % Grafene viser befolkningsutviklingen over tid og er en indikasjon på hvordan kravene til kommunens tjenesteyting utvikler seg. Grafene viser f.eks. at det for aldersgruppen 0-5 år er 28 % flere barn ved 7-68-

69 Årsrapport 2014 inngangen til 2015 enn det var ved inngangen til Siden 2009 har andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn doblet seg. 2.4 Sentral økonomisk informasjon Årets regnskapsresultat Årets resultatregnskap er gjort opp med et 0-resultat og det er gledelig selv om den underliggende drift fortsatt er negativ. Brutto driftsunderskudd ble Kr. 11,8 mill, mens netto driftsunderskudd ble Kr. 3,3 mill. Netto bruk av avsetninger ble kr. 3,3 mill. Svikt i skatteinntektene er bekymringsfull, og skatt og skatteutjevning viser en svikt i forhold til budsjett på Kr. 2 mill. Finansinntektene (aksjeutbytte, renteinntekter og finansavkastning) har gitt et verdifullt bidrag til driften. Hovedtallene er slik: Regnskap Budsjett Avvik Frie inntekter Netto finanskostnader Netto avsetninger Til fordeling drift Fordelt på rammeområdene Frie inntekter ført på R Totalt fordelt Merforbruk

70 Årsrapport 2014 Detaljer fra driften fremgår av tabellen nedenfor. Økonomisk oversikt - Drift Regnskap 2014 Budsjett 2014 Oppr.budsj-14 Regnskap 2013 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp som inngår i kommunal prod Kjøp som erstatter egen prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Nettodriftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve 0 Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til budne ford Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

71 Årsrapport 2014 Inntekter Regnskap Budsjett Avvik Skatt på inntekt og formue -117, ,285-0,751 Ordinært rammetilskudd -209, ,808 2,728 Skatt på eiendom -1,667-1,700 0,033 Konsesjonavgifter -1,128-0,712-0,416 Andre generelle statstilskudd -2,425-2,958 0,533 Sum frie disponible inntekter -331, ,463 2,127 Renteinntekter og utbytte -5,724-3,184-2,540 Gevinst finansielle instrumenter -6,386-3,121-3,265 Renteutgifter 14,520 13,455 1,065 Avdrag lån 15,245 13,203 2,042 Netto finanskostnader 17,655 20,353-2,698 Avsetninger 1,200 0,878 0,322 Bruk av avsetninger -6,456-6,456 0,000 Netto avsetninger -5,256-5,578 0,322 Til fordeling drift -318, ,688-0,249 Svikten i de frie disponible inntektene er på Kr. 2,1 mill. Hovedelementet er skattesvikt (i inntektsutjevningen) som er vist sammen med rammetilskuddet. Andre generelle statstilskudd har en svikt på Kr. 0,5 mill. Dette er rentekompensasjon fra Husbanken og ordningen er knyttet til rentenivået. Med fallende rentenivå, vil også tilskuddet bli mindre. Rammefordelt Regnskap Budsjett Avvik R1; Folkevalgte/stab 27,541 29,013-1,472 R2; Oppvekst 106, ,233-0,563 R3; Kultur, fritid, voksenopplæring 11,424 11,333 0,091 R4; Pleie og omsorg 112, ,655 6,790 R5; NAV/Helse og familie 35,300 35,834-0,534 R6; Næring, plan og forvaltning 6,833 7,888-1,055 R7; Eiendom og Kommunalteknikk 34,950 33,358 1,592 R8; Spesielle tiltak og tjenester 4,086 8,425-4, , ,739 0,510 R9; renter 0,001 0,000 0,001 R9; kalk. Renter og avdrag -8,851-8,866 0,015 R9; Konsesjonskraft, netto -1,938-2,100 0,162 R9; Rentekomp, overført 0,150 0,421-0,271 R9; Pensjonspremieavvik -9,674-9,506-0,168-20,312-20,051-0,261 Fordelt på rammområdene 318, ,688 0,249 Som det vil fremgå av tabellen ovenfor, har flere rammeområder mindreforbruk. Dette gjelder R1, R2, R5, R6 og R8. Hovedårsaken til mindreforbruket på R1, R2, R5 og R6 er økte inntekter i form av tilskudd og sykepengerefusjoner. For R8 er hovedårsaken relatert til pensjonsordningene og representerer avkastning på premiefond samt tilbakeføring av tidligere belastninger for bl.a. AFP-ordningen

72 Årsrapport 2014 Rammeområder med merforbruk er R4 og R7. For R2 er det økte bemanningskostnader hovedsakelig innen de hjemmebaserte tjenestene. Kostnadene er delvis relatert til ikke gjennomførte strukturtiltak samt høyt sykefravær og stort vikarbruk. For R7 er avviket hovedsakelig relatert til vannskadene 2013 på sykehjemmet, GSK (tilbakeføring av midler til Fylkeskommunen), samt administrasjon EKT (justering av kostnadene relatert til de selvfinansierende tjenestene). 2.5 Hovedtall finansforvaltning Kommunens finansforvaltning er regulert i Finansregulativet. Finansregulativet som omfatter både gjeld og finansplasseringer, skal vedtas av Kommunestyret i hver valgperiode. Rapportering skjer til Kommunestyret 3 ganger årlig, og for detaljer omkring kommunens finansforvaltning i 2014, henvises det til «Finansrapport 3/2014». Ved årets utløp var den samlede gjelden til drift og investeringer Kr. 383 mill., hvorav Kr. 73 mill. var sertifikatlån, Kr. 150 mill. var obligasjonslån mens det resterende var ordinære lån. Av gjelden var 68 % lån med fast rente. Låneopptaket i 2014 var på Kr. 38 mill., og nedbetaling av gjelden i 2014 utgjorde Kr. 16 mill. Kommunen besitter en betydelig finansportefølje bestående av aksjer og obligasjoner. Porteføljen forvaltes av eksterne, og har i 2014 gitt en avkastning på til sammen Kr. 6,4 mill. Kommunens har en trekk-rettighet i Nordea på Kr. 30 mill. Den likvide situasjonen har vært krevende og ved årets utløp var Kr. 28 mill. av denne rettigheten benyttet

73 Årsrapport Kommunale nøkkeltall Noen viktige nøkkeltall: Som det vil fremgå av ovennevnte, er driftsresultatet ikke tilfredsstillende. (1 % mot anbefaling 3%). Likviditetsgrad 2 viser med all tydelighet de likvide utfordringer kommunen har hatt. Gjeld pr. innbygger er tilfredsstillende og har siden nedbetalingen i 2013 vært stabil. 2.7 Investeringsregnskapet 2014 I 2014 er det foretatt betydelige investeringer, til sammen Kr. 66,7 mill. Investeringsregnskapet er gjort opp med udekket finansiering på Kr. 11 mill. I hovedsak skyldes dette forserte investeringer bl.a. til Soknedal Barnehage og avdeling «Blå» med Midtre Gauldal Sykehjem. Oversikten over de enkelte investeringsprosjekter fremkommer i tabellen nedenfor:

74 Årsrapport 2014 Prosjekt nr. Prosjekt Regnskap Regulert Oppr. budsj Regnskap IKT-Felles IKT-Felles IKT-Felles Soknedal skole, rehabilitering GSK St.vassv. - Utbygging Singsås kirke - Parkeringsplass Utbygingsarealer Kloakkrenseanlegg Forsetmoen og Budal Vannverk Rognes, Bonesplassen Singsås barnehage Budal skole og barnehage Prosjektering/opprusting av bruer Kloakkledning Utskiftning hovedvannledning Kommunale utleieboliger (Lysgården) Soknedal barnehage Kommunale veier og sikkerhet Boliger ihht innvandrerplan Soknedal Tjenestesenter- Ombygging Svartøymoen omsorgsboliger, byggetrinn Vannrenseanlegg,basseng Støren vannverk. Frøset h.basseng Arbeidsbil snekker/vaktmester Budal - Kloakkledning Soknedal vannverk - ny vannkilde Singsås boligfelt - Avløp Vannmålere Biler hjemmetjenesten Oppgradering driftskontrollanlegg Fredheim boliger - Ny brannseksjonering/elinnt Rådhuset -Brannvarslingsanlegg - nytt låsesyst Helsesenteret -Blå avdeling. Ombygging Støren barnehage - utvidelse Svartøymoen omsorgsboliger. Byggetrinn Bakkely Soknedal Renholdssoner Støren barneskole Kommunale biler EKT Rådhuset/Legekontoret-sikkerhetstiltak Støren barneskole-lagerbygg Utbedring kommunale bygg Kommunale veier og sikkerhet FV656 Fossum-Holtmoen, tillegg Erverv Statoil stasjon Veivedlikeholdsmaskin Ny barnehage Støren Sykehjemmet - ombygging avdeling Blå Sykehjemmet - ombygging av kjøkken Støren barnehage - parkeringsplass Rassikringstiltak Spjelddalen Boliger funksjonshemmede Boligtomter Nyhus, Soknedal Idrettsanlegg/svømmehall - ventilasjonsanlegg Riving gamle Singsås skole og nytt lager Rivning av bygninger Korsen Sykehjemmet - ombygging avdeling Rød Makeskifte gnr 45/bnr 338 og gnr 45/ bnr Støren kirkelig fellesr. Tilskudd Støren kirkelig fellesr. Tilskudd Likestilling i kommunen Midtre Gauldal Kommune er en organisasjon med sterk overvekt av kvinnelige medarbeidere. I de senere år har kvinneandelen vært økende. I ledende stillinger har kvinner også en liten overvekt. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for å utjevne kjønnsbalansen mellom kommunens medarbeidere

75 Årsrapport 2014 Tekst Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner Antall menn % andel menn Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger Tekst Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger Etisk standard Kommunen har et eget regelverk «Etiske retningslinjer» som revideres jevnlig. Formålet med dette regelverket er å sikre en høy etisk standard i alt kommunen foretar seg. Det skal således ikke kunne reises tvil om upartiskhet, habilitet eller objektivitet hverken blant folkevalgte, ansatte eller de beslutninger som fattes. Åpenhet er en viktig nøkkel til dette. For å holde en nødvendig avstand til kommunens samarbeidspartnere, praktiseres deltakelse på arrangementer med samarbeidspartnerne svært strengt. Hva angår anskaffelser og kommunale innkjøp, er dette i hovedsak regulert av innkjøpsavtaler som er fremforhandlet av Fylkeskommunen. Ved større anskaffelser benyttes offentlige anbud. På oppdrag fra Kommunestyret foretar revisjon fra tid til annen forvaltningsrevisjon for å forsikre at anskaffelsene foretas forskriftsmessig Diskrimineringsloven Det er ikke iverksatt tiltak for å fremme diskrimineringsloven i Kommunen er en IA-bedrift. Ved ansettelser legges det vekt på kvalifikasjoner, ikke kjønn. Tilrettelegging gjennomføres så langt som mulig i forhold til målene i IA-avtalen og lov-verket Interkommunalt samarbeid Kommunen har interkommunalt samarbeid på en rekke ulike områder. Hovedkontorene for alle de interkommunale samarbeidene kommunen deltar i er i andre kommuner. Interkommunalt samarbeid er gjennomført på følgende områder: - Kemnerfunksjonen - Arbeidsgiverkontrollen - Renovasjon - Brann og redningstjeneste - Næringsutvikling (Trondheimsregionen)

76 Årsrapport Rapportering på kommuneplanens samfunnsdel 3.1 Fokusområde: Samfunn/utvikling av lokalsamfunnet Kommunen spiller en viktig rolle når det gjelder utviklingen av lokalsamfunnet. Utviklingen må skje i et samspill med andre aktører både internt i kommunen og i økende grad med instanser utenfor kommunen. Utviklingen i landsdelen og regionen som helhet er også av stor betydning for Midtre Gauldal, og det er derfor viktig å erkjenne at kommunen er en del av en større bo-, arbeids- og serviceregion Natur og miljø Hovedmål: Å sørge for en bærekraftig samfunnsutvikling der naturressurser og miljøet forvaltes til beste for dagens og fremtidens generasjoner. Forvaltning av verneområder Nasjonalparkstyret har politisk sammensetning og er forvaltningsmyndighet for Forollhogna nasjonalpark. Ordfører deltar på vegne av Midtre Gauldal. Rådmannen deltar i arbeidsutvalget og har sammen med de andre aktuelle kommunene en rådgiverfunksjon for Nasjonalparkstyret. Utover dette har kommunen ansvaret for motorferdsel i landskapsvernområder samt forvaltning av ulike tilskuddsordninger, inklusive forvaltning av tilskudd til utvalgte kulturlandskap i seterdalene i Budal. Vanndirektivet Regional plan for vannforvaltning ble utlagt til høring og offentlig ettersyn 1. juli Kommunen har vært representert i arbeidsutvalget samt i vannregionutvalget. Regional plan forventes vedtatt i Energi- og klimaplan Energi- og klimaplanen gjelder for alle enheter i Midtre Gauldal kommune, og mange av tiltakene inngår i den daglige forvaltningen. Miljøfyrtårn Det er bestemt at kommunen ikke lenger skal være en del av ordningen Miljøfyrtårn. Etablerte Miljøfyrtårn er derfor ikke resertifisert Befolkningsutvikling og bosetting Hovedmål: Skape levende og attraktive lokalsamfunn i alle deler av kommunen samtidig som Støren styrkes som kommunesenter. Midtre Gauldal har i de siste 10 årene hatt en befolkningsvekst på 9 %. Veksten skyldes i hovedsak innvandring fra Europa. Siste halvdel av 2014 ser vi imidlertid tendensen til nedgang i antall innbyggere i kommunen (-12 personer i 2. og 3. kvartal). Befolkningsprognosene viser likevel en vekst fremover i Støren og Soknedal. I Budalen er det stabilt, mens det i Singsås er en befolkningsnedgang. Vekst i Kommunesentret Støren vil ha positive ringvirkninger for resten av kommunen. Kommunedelplan for Støren ble vedtatt i 2014 med hovedfokus på tilrettelegging for bolig- og næringsutvikling. Samordnet areal- og transportplanlegging, fortetting samt tydeliggjøring av Støren som sentrum, har vært hovedprinsipper i målet om å skape et attraktivt lokalsamfunn og et styrket kommunesenter. Grønnplan Støren er ytterligere et ledd i arbeidet med å utvikle et mer attraktivt lokalsamfunn