MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Rådhuset - møterom "Lågen" Møtedato: Tid: 08:30-14:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 34/14 13/1398 ÅRSREGNSKAPET /14 14/487 ÅRSMELDING 2013 OG RESULTATRAPPORTERING MÅLKART /14 14/348 REGNSKAP OVERFØRING AV MINDRE - OG MERFORBRUK I VIRKSOMHETENE TIL /14 14/492 REGNSKAP OVERFØRING AV MINDRE - OG MERFORBRUK I VIRKSOMHETENE TIL /14 14/498 KOMMUNDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN 39/14 14/510 REVIDERT FORSKRIFT FOR KOMMUNAL RENOVASJON I GAUSDAL, LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER 40/14 14/512 ROGNSTADVEGEN - BOMAVGIFTER /14 14/286 ÅRSRAPPORT FRA LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMERREGIOEN FOR 2013.

2 42/14 14/280 ÅRSMELDING 2013 RÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 43/14 14/507 REFERATER Mari Botterud Ordfører

3 Sak 34/14 ÅRSREGNSKAPET 2013 Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 13/1398 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/14 Formannskapet Vedlegg: 1. Øyer kommunes årsregnskap med noter for Rådmannens årsberetning for Revisjonsberetning til Øyer kommunes årsregnskap for 2013, datert Kontrollutvalgets uttalelse til Øyer kommunes årsregnskap for 2013 (legges fram i møtet) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Årsmelding for Målkart for Budsjett for 2013 Sammendrag: Øyer kommunes driftsregnskap og investeringsregnskap for 2013 er gjort opp i balanse. Saksutredning: Årsregnskapet følger samme malen som det har gjort de siste årene. Rådmannens årsberetning er ikke lenger en del av kommunens årsmelding, men er skilt ut som eget dokument som følger denne saken. Driftsregnskapet viser et positivt netto driftsresultat på kr som etter netto avsetninger gir et regnskap i balanse. Det er i samsvar med budsjett overført kr fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet (budsjettert overføring egenkapital og budsjettert overføring momskompensasjon utover pliktig del på 80 %). Øyer kommunes investeringsregnskap er oppgjort i balanse. Vurdering: Det vises til vedlagte regnskapsdokumenter med noter, samt årsberetningen for nærmere detaljer vedrørende regnskapsresultatet og den økonomiske stillingen til kommunen. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Øyer kommunes regnskap for 2013 godkjennes. 2. Rådmannens årsberetning for 2013 godkjennes. Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Side 3 av 25

4 Sak 35/14 ÅRSMELDING 2013 OG RESULTATRAPPORTERING MÅLKART 2013 Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/487 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/14 Formannskapet Vedlegg: Årsmelding 2013 Øyer kommune, datert Resultatrapportering målkart 2013, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Årsmelding 2013 og resultatrapportering målkart 2013 er rådmannens beretning til de folkevalgte om kommunens virksomhet i året som har gått, hva som er oppnådd og hvordan ressurser og økonomiske midler er brukt. Rådmannen foreslår at årsmelding og resultatrapportering på målkart tas til etterretning. Saksutredning: Årsrapporteringa består av to deler; årsregnskap og årsmelding. Dette fremmes gjennom to saksframlegg, men ses i sammenheng. Årsmeldinga er et viktig dokument både for den administrative og politiske styringen av kommunen, og som informasjon til innbyggere og eksterne. Årsmeldinga inneholder tilbakemelding på måloppnåelse og utvikling for de fem fokusområdene samfunn, læring og fornyelse, medarbeidere, brukere og økonomi, i tillegg til status og utvikling for virksomhetene i kommunen. Vurdering: Rådmannen mener den framlagte årsmeldinga, sammen med resultatrapportering på målkart 2013, gir kommunestyret en god oversikt og status for kommunens virksomhet. Både utviklingstrekk, grad av måloppnåelse og økonomisk status, for kommunen som helhet og for hver enkelt virksomhet, framgår. Det trekkes også linjer framover i tid. Årsmelding 2013 for Øyer kommune viser høy aktivitet, gode tjenester og godt arbeidsmiljø. Kommunen er i positivt driv på mange områder, samtidig som det er utfordringer og forbedringsområder som vil bli fulgt opp videre. Side 4 av 25

5 Sak 35/14 Rådmannens forslag til innstilling: Årsmelding 2013 Øyer kommune og resultatrapportering målkart 2013 tas til etterretning. Sveinar Kildal Rådmann Anne Hjelmstadstuen Jorde Side 5 av 25

6 Sak 36/14 REGNSKAP OVERFØRING AV MINDRE - OG MERFORBRUK I VIRKSOMHETENE TIL 2014 Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/348 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/14 Formannskapet Vedlegg: 1. Tabell 1 Regnskap 2013, overføring av mindre- og merforbruk til 2014 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Årsbudsjett for Årsregnskap for Årsmelding for Økonomi og aktivitetsrapportene for 2013, K-sak 39/13 og 56/13 5. Virksomhetsledernes regnskapsredegjørelser Sammendrag: Samlet for virksomhetene viser regnskapet for 2013 et merforbruk på 9,4 millioner kroner. Elleve virksomheter hadde overskridelser på til sammen 7,7 millioner kroner. Fire virksomheter og fellesutgifter hadde mindreforbruk, til sammen 1,6 millioner kroner. Bygningsmessige investeringer (virksomhetskode 910) hadde mindreinntekt på 3,5 mill kroner. Til opplysning er ikke dette resultatet likt resultatet i regnskapsskjema 1B, som blant annet er brukt i rådmannens årsberetning, da regnskapsskjema 1B ikke tar hensyn til bruk/avsetning disposisjonsfond, og blant annet renteinntekter. Det har gjennom hele året 2013 vært kommunisert at overføringsordningen skal gjelde fullt ut. Rådmannen har likevel funnet det riktig å ettergi utgifter knyttet til det som er ekstraordinært, samt ettergivelse av utgifter som normalt skulle vært kompensert for gjennom året. Virksomhetsledernes kommentarer til regnskapsresultatene følger saken som utrykt vedlegg. Saksutredning: Overføringsordningen er forutsatt å ha 100 % effekt for mindreforbruk og 100 % effekt for merforbruk (K-sak 101/12). Regelverket for ordningen framgår av punkt i økonomireglementet: «Bruk av årets netto besparelser og dekning av netto merforbruk». Dersom årsaken til et merforbruk eller et mindreforbruk gjør det rimelig, kan kommunestyret vedta justeringer av beløpene. Mindreforbruk eller merforbruk beregnes netto (driftsutgifter fratrukket driftsinntekter) ved regnskapsavslutningen i forhold til Side 6 av 25

7 Sak 36/14 vedtatt justert budsjett. Styrking/trekk i budsjettrammen påfølgende år vedtas av kommunestyret i egen sak etter at regnskapet er behandlet. Regnskapet for 2013 ga et netto driftsresultat på 21,6 mill kr som utgjorde 5,2 % av sum driftsinntekter. Netto avsetninger beløper seg til 21,6 mill inkludert overføring til investeringsregnskapet. For ytterligere opplysninger vises til årsregnskapet og årsberetningen for Rådmannens forslag til innstilling i overføringssaken framgår av vedlagte tabell. Tabellen har seks kolonner: 1. Virksomhetskode 2. Virksomhet 3. Regnskap 2013: Avvik mellom justert budsjett og regnskap. Budsjettet vedtas i form av netto rammer på virksomhetsnivå og regnskapet rapporteres på tilsvarende måte. Tallene som framkommer er differanse mellom justert budsjett og regnskap for året, og oppsummerer seg til et samlet merforbruk på 9,4 mill kr. 4. Korrigering: Forslag til ettergivelse av merforbruk/inndragning av mindreforbruk 5. Overføringsgrunnlag 6. Forslag til overføring (+)/inndragning (-) av midler i budsjettet. Gjennomgang av spesielle forhold grunnlag for ettergivelse av merforbruk og inndragning av mindreforbruk Energiregnskap Virksomhetene har ansvar for energibudsjettet. Begrunnelsen for dette valget er at det er de som best kan påvirke forbruket og derav også utgiftene. Fra har Øyer kommune en felles innkjøpsavtale med flere andre offentlige byggeiere. Strømmen kjøpes som spot leveranse fra LOS, mens nettleien betales til GE. Kommunens totale energiforbruk gikk opp med 1,6 % fra 2012 til Forbruket i 2013 var på ca kwt, og økningen utgjorde ca kwt. Årsmiddeltemperaturen gikk opp fra 4,0 grader C i 2012 til 4,2 grader C i Beregnet strømpris for 2013 er 81,7 øre/kwt. Virksomhetene har ansvaret for energibudsjettet. Begrunnelsen er at de som kan påvirke utgiftsnivået også skal ha økonomiansvaret. Samlet for alle kommunens virksomheter viser regnskapet på energipostene et forbruk på 4,9 mill kr (15,8 % reduksjon fra regnskap 2011). Bygg og installasjoner som ikke er med i energirapporteringen Diff kwt kwt kwt Bygg som er med i rapporteringen kwt kwt kwt Totalt reelt forbruk kwt kwt kwt Side 7 av 25

8 Sak 36/14 Virksomhetene Virksomhet 100 Politisk styring, kontroll og administrasjon Virksomheten har totalt et merforbruk på kr Politisk styring viser et mindreforbruk på og kontroll og revisjon har et mindreforbruk på kr Kontrollutvalget søker om overføring av summen til Administrativ ledelse/stab har et merforbruk på lønnsrelaterte poster på kr og et merforbruk på driftsposter på kr Av dette knytter ca til økte øvrige godtgjørelser til rådmannen som ikke tidligere er kompensert i rammen. Det er merforbruk på knyttet til økt egenandel OU-midler. Rådmannen foreslår ettergivelse av kroner knyttet til kontrollutvalget, økte godtgjørelser til rådmannen og økt andel OU-midler. Virksomhet 130 Fellesenhet skatt/innfordring Regnskapet er gjort opp i balanse etter at kr er avsatt til fond som de fire deltakerkommunene eier sin forholdsmessige del av. Hovedårsaken til det store mindreforbruket er økte inntekter på grunn av et etterslep av saker fra I tillegg er det besparelse på lønn på grunn av at det ikke har vært mulig å dekke opp langtidsfravær raskt nok. Virksomhet 300 Mosjordet barnehage Virksomheten har et mindreforbruk på kroner. Mindreforbruket knytter seg i all hovedsak til lønnsposter. Refusjoner som gjelder sykefravær i 2012 er regnskapsført i 2013 og refusjonsberettiget fravær er ikke dekket opp med vikar høsten Virksomhet 320 Orretun barnehage Virksomheten har en merutgift på kroner knyttet til økte vikarutgifter og redusert foreldrebetaling på grunn av 18 ledige plasser fra august. Det har vært høyt langtids sykefravær gjennom nesten hele året og reduksjon av bemanning fra høsten Det mangler inntektsføring av fondsmidler, , som er ført på Vestlund barnehage. Merforbruket i Orretun barnehage sees i sammenheng med mindreforbruket i Vestlund barnehage da disse har felles budsjett fra januar Virksomhet 330 Vestlund barnehage Mindreforbruk på kroner på grunn av at leder ble overført til Orretun i løpet av året og løsningen med stedlig ledelse ble billigere enn budsjettert. Barnehagen har i tillegg hatt lavt sykefravær gjennom hele året. Noe av mindreforbruket skyldes feil inntektsføring av fondsmidler, , som er ført på Orretun. Mindreforbruket i Vestlund barnehage sees i sammenheng med merforbruket i Orretun barnehage da disse har felles budsjett fra januar Virksomhet 340 Aurvoll skole Merforbruk på kroner som i hovedsak er knyttet til svikt i refusjonsinntekter på gjesteelever. Side 8 av 25

9 Sak 36/14 Virksomhet 350 Solvang/Vidarheim skole Merforbruk på som i all hovedsak dreier seg om økte driftsutgifter som en følge av flytteprosess og sammenslåing. Rådmannen foreslår ettergivelse av det merforbruket som er påløpt i sammenslåings- og flytteprosessen. Totalt dreier dette seg om knyttet til IKT, læremidler, inventar, kontorutgifter og kjøregodtgjørelse. Virksomhet 370 Øyer ungdomsskole Virksomheten har et merforbruk på som i all hovedsak skyldes lønn knyttet til ekstraressurser. Virksomhet 390 Øyer læringssenter Øyer læringssenter har et merforbruk på kroner. Virksomheten balanserer på lønns og driftsutgifter, merforbruket skyldes stor svikt i inntekter. Det vil bli lagt fram egen sak før sommeren om Øyer læringssenter og forutsetningene for drift. Virksomhet 420 Helse og familietjenesten Virksomheten har et merforbruk på kroner. Det har vært store merkostnader til økonomisk sosialhjelp og til tiltak for personer med store bistandsbehov. Det er imidlertid besparelser på andre områder som gjør at avvikene ikke er større. Det er ikke kompensert for økt lønn til turnusleger. Rådmannen foreslår at dette ettergis, kroner. Virksomhet 440 PLO Virksomheten har et merforbruk på Dette har flere årsaker: - Høye vikar og overtidskostnader som blant annet skyldes sykefravær. Videre har flere fagstillinger vært ubesatt. At grunnbemanning ikke er på plass utløser overtid og ekstravakter med høyere timesats, samt utgifter til vikarbyrå. - Ikke bokførte inntekter på (kommer i 2014) - Ny 1:1 pasient gir merutgift på Diverse andre driftsutgifter som innkjøp av trygghetsalarmer og økt forbruk Multidose - Ikke budsjetterte kostnader til SU-enhet. Grunnlaget i økonomiplanen for var kroner. Det er budsjettert kroner. Reell utgift er millioner. Rådmannen foreslår å ettergi differansen mellom det som var forutsatt i økonomiplanen og reell utgift, ca kroner. Virksomhet 500 Kultur Virksomheten har et merforbruk på Dette skyldes inntektssvikt som følge av lavere elevtall enn forutsatt, samt underdekning i forbindelse med fagdag demens og etterslep av husleie på Fellesgjerningen. Rådmannen foreslår ettergivelse av utgifter knyttet til fagdag for demens i størrelsesorden kroner. Dette var forutsatt prosjektfinansiert, men midler ble ikke tildelt som forutsatt. Virksomhet 550 Eiendom og anlegg Virksomheten har et mindreforbruk på kr hvorav kroner knytter seg direkte til flomtiltak som er utsatt til våren Resterende mindreforbruk skyldes i hovedsak vakant vaktmesterstilling gjennom året. Side 9 av 25

10 Sak 36/14 Virksomhet 560 Vann og avløp Regnskapsresultatet medfører ingen bruk av fond mot budsjettert nesten 2,4 millioner kroner. Dette skyldes besparelse på lønnsutgifter knyttet til vakante stillinger, samt et langt større antall tilknytninger enn budsjettert. Virksomhet BAG Mindreforbruk på Dette skyldes i hovedsak ikke belastede konsulentkostnader til utarbeidelse av kommuneplanens arealdel. Dette kommer til utførelse i Noe mindreforbruk på lønn knyttet til en måneds vakant stilling, resten sees i sammenheng med fordeling av lønnskostnader for virksomhet 580 selvkosttjenester BAG. Virksomhet 580 Selvkosttjenester BAG Mindreinntekt på Virksomhet 590 Selvkosttjenester renovasjon og feiing I balanse. Fellesutgifter Merforbruk på Fellesutgifter dekker virksomhet 200 der det budsjetteres og regnskapsføres diverse fellesfunksjoner for hele kommunen. Selv om virksomheten har et lite merforbruk totalt sett er bildet mer sammensatt. Tilskudd til ressurskrevende brukere gir en inntektssvikt på totalt 2,1 millioner kroner, hvorav 1,2 mill gjelder 2013, resterende gjelder Virksomheten har et mindreforbruk knyttet til OL2022 på 1,4 mill kroner og til ungdomsol. Rådmannen foreslår å overføre midler til dette da dette kommer til ugift i 2014 og Vurdering: Overføringsordningen er et viktig styringsredskap. Rådmannen har siden budsjettarbeidet startet varslet at overføringsordningen gjelder og ville bli praktisert fullt ut i Det er positivt at kommunen kan praktisere ordningen fullt ut for virksomheter som har mindreforbruk. Det ble i 2012 ettergitt store summer til virksomheter som hadde økonomiske utfordringer. Rådmannen ser at de samme virksomhetene fortsatt har slike utfordringer og det jobbes godt med å finne tiltak for å komme i balanse i virksomhetene. Det er likevel viktig at overføringsordningens styringsstatus opprettholdes. Øyer kommune er i en utfordrende økonomisk situasjon. Rådmannen finner det derfor nødvendig kun å ettergi ekstraordinære utgifter, samt utgifter som skulle vært kompensert for gjennom året. Dette medfører at situasjonen i virksomheter som har økonomiske utfordringer blir ytterligere presset. Etter at det er tatt hensyn til den ettergivelsen av merforbruk som rådmannen innstiller på, overføres det til sammen i virksomheter med mindreforbruk og i virksomheter med merforbruk. Dersom kommunestyret vil avvike fra forutsetningen om å Side 10 av 25

11 Sak 36/14 følge regelverket i overføringsordningen for virksomheter med mindreforbruk og/eller virksomheter med merforbruk kan foreslått avsetning til disposisjonsfondet reduseres/økes. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer som framgår av kolonne «Forslag til overføring ved budsjettjustering 2014». 2. Netto utgiftsreduksjon overføres disposisjonsfondet som settes opp fra kr til kr Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Side 11 av 25

12 Sak 37/14 KULTURFUNKSJONER SOLVANG SKOLE TILLEGGSBEVILGING TEKNISK UTSTYR Saksbehandler: Frode Fossbakken. Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/492 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 69/12 Kommunestyresak 24/11 Sammendrag: Rådmannen foreslår i denne saken å bevilge kr til teknisk utstyr til Solvang skole og Øyerhallen for å sikre gode forhold for bruk av lokalene til kulturformål. Bevilgningen vil komme lokalt kultur- og idrettsliv til gode, samtidig som det styrker arbeidsforholdene og sikrer arbeidsmiljøet for ansatte og elever ved Øyer kulturskole og Solvang skole. Øyer kommune kan benytte intern kompetanse i anskaffelsesprosessen, og ønsker å sikre en kvalitetsmessig løsning. Saksutredning: I forbindelse med vedtaket om å bygge ut Solvang skole og innlemme elever fra Vidarheim krets ble det gjort undersøkelser for å se på mulighetene for å få til et fungerende flerbrukshus i samme omgang (k-sak 24/11). Dette ble delvis initiert gjennom en egen komite som hadde vurdert flere andre løsninger, og gjennom en politisk komiteutredning. På grunnlag av midlene som ble tildelt utbyggingen på Solvang samt idrettshall samme sted, ble det klart at ideen om et flerbrukshus i ordets rette forstand falt bort. Byggekomiteen for Solvang fikk flere utfordringer gjennom at det ble besluttet å gjøre rom for Øyer kulturskole på Solvang også. Byggekomiteen stokket om på arealbruk i forhold til kulturskolens behov, og det ble også besluttet å satse på idrettshallen som en ren idrettshall, og heller bruke pengene satt av til et teleskopamfi i hallen til et trappeamfi i skolebygget. Da satt man igjen med et areal på drøyt 500 m 2 til kulturformål. Dette dreier seg om følgende: - Øvingsrom til kulturskolen + musikkrom - Trappeamfi til samlingsstunder og forestillinger - Gammel gymsal til øvinger og mindre forestillinger Side 12 av 25

13 Sak 37/14 Dette gav grunnlag for å søke Oppland Fylkeskommune om Kulturbyggmidler. Søknaden ble innvilget, og Øyer kommune ble tildelt kr Disse midlene sikret lyddemping og akustisk tilpasning av de nybygde arealene, både for arbeidsforhold og publikum. Det ble også gjort en del grunnleggende tilpasninger i form av kabelstrekk og klargjøring av teknisk infrastruktur. Kulturbyggmidlene skal benyttes til bygningsmessige tilrettelegginger og kan ikke benyttes til utstyr. Byggekomiteen hadde likevel et håp om at disse midlene skulle frigjøre noe innenfor avsatt reserve. Ved regnskapsoppgjør for prosjektet viser det seg at dette dessverre ikke holder, og at prosjektet trenger midler utover det som er avsatt. Resultat er nå at Øyer kommune og Solvang skole står med gode arealer for kulturaktiviteter, både for kommunal virksomhet og for det lokale foreningslivet. Det som fortsatt mangler er permanent montert utstyr i form av scenetepper, lys- og lydanlegg. Slik det er nå brukes kreative løsninger for å tilpasse området, og til dels store summer på innleie av utstyr fra profesjonelle aktører. Midlertidig montert utstyr utgjør også en stor sikkerhetsrisiko ved trekking av kabler over gulv, tunge høyttalere og lyskastere på stativ, delvis hindring av fluktveier o.l. Ved større arrangementer står slikt utstyr oppe også i løpet av ordinære skoledager, og utgjør en betydelig skaderisiko for skolelevene som trafikkerer lokalene. Den tidligere gymsalen ved skolen benyttes også til kulturskoleundervisning, og av akustiske hensyn og for mulig forestillingsbruk er det ønskelig med noen tilpasninger av denne salen. Ved en misforståelse ble det ikke anskaffet speakeranlegg til Øyerhallen i løpet av byggeprosessen. Dette er et krav i hht spillemiddelbestemmelsene, og må være på plass for å kunne utløse de spillemidlene som er beregnet inn i prosjektet. Alt er gjort klart for oppkobling av anlegg i form av kabler og annet. Vi ønsker i denne sammenhengen å sørge for at det utstyret som handles inn er kompatibelt med utstyr som skal anskaffes til amfiet på Solvang. På denne måten sikrer vi at vi har utstyr som kan komplettere hverandre om det er behov for midlertidig oppgradering på ett av stedene. Øyer kulturskole besitter gjennom flere av sine ansatte en betydelig kompetanse på tilpasning av lyd- og lysutstyr til publikumsbruk. Denne kompetansen har blitt benyttet for å legge opp en hensiktsmessig teknisk spesifisering av behovet. Det er også søkt om eksterne midler fra Sparebankstiftelsen til utstyrsopprustning. Utstyrsbehov i prioritert rekkefølge er: UTSTYR Kostnad minimumsløsning Kostnad maksimumsløsning Fastmontert prosjektor/lerret amfi Kr Kr Permanent speakeranlegg Øyerhallen Kr Kr Side 13 av 25

14 Sak 37/14 Permanent lydanlegg amfi Kr Kr Permanent lysanlegg amfi Kr Kr Skinner og scenetepper amfi Kr Kr Skinner og tepper gammel gymsal Kr Kr Lyd- og lysanlegg gammel gymsal Kr Kr Solskjerming amfi Kr Kr TOTALKOSTNAD Kr Kr Alle innkjøp vil gjennomføres i hht regelverket for offentlig anskaffelse, og prisanslaget ovenfor baserer seg på erfaringspriser og generelle prisundersøkelser. Det kan være aktuelt å undersøke bruktmarkedet for noe utstyr for å skaffe kvalitetsutstyr til en rimeligere penge. Øyer kulturskole har blant sine ansatte meget sterk kompetanse på området, slik at vi er sikret en god prosess og løsning. Vurdering: Det har hele veien i byggeprosjektet på Solvang skole vært intensjonen å legge til rette for det lokale kulturlivet. Gjennom bevilgede kulturbyggmidler fra Oppland fylkeskommune har de bygningsmessige forhold blitt lagt godt til rette. Disse midlene kan ikke benyttes til innkjøp av utstyr, og det er derfor nødvendig med en ekstrabevilgning for å kunne innrede lokalene med permanent utstyr til kulturformål. Lyd- og lysanlegg, tepper og inndekning, projektor og lerret vil sørge for en profesjonell opplevelse av kulturformidling i de profesjonelle lokalene vi allerede har bygd. Rådmannens forslag til innstilling: Rådmannen foreslår å bevilge kr til å sikre kulturfunksjoner ved Solvang skole og Øyerhallen. Bevilgningen dekkes over disposisjonsfondet på følgende måte: Tekst Kontonummer Utgiftsøkning/ inntektsreduksjon Utgiftsreduksjon/ inntektsøkning Allmenn kultur Disposisjonsfondet Til sammen Disposisjonsfondet reduseres med dette fra kr til kr Sveinar Kildal Rådmann Frode Fossbakken Side 14 av 25

15 Sak 38/14 KOMMUNDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Saksbehandler: Øystein Jorde Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/498 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/14 Formannskapet Vedlegg: Kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen, versjon Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Innspill til oppstart fra: - Fylkesmannen i Oppland av Miljøpartiet de Grønne, Lillehammer av Oppland fylkeskommune av Sammendrag: Rådmannen foreslår at utkast til kommunedelplan for landbruk i Lillehammer-regionen sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden Saksutredning: 21. juni 2012 fatta kommunestyret vedtak om å slutte seg til en henstilling fra Lillehammer kommune om å utarbeide en kommunedelplan for landbruk i Lillehammer-regionen. Planprogram ble vedtatt av kommunestyret 30. mai Det ble varslet oppstart av arbeidet med planen 21. februar 2013, samtidig med høring av planprogrammet. Høringsfrist ble satt til 5. april Oppstart ble samtidig annonsert i GD. Det kom inn 3 innspill til oppstarten av arbeidet med planen. Under følger et sammendrag av innspillene med rådmannens kommentar under hvert innspill, i kursiv, og markert med. Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen viser til at det er utarbeidet Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Oppland i delprogrammet Regionalt næringsprogram angis satsingsområdene matproduksjon, Hogst og foredling i skogbruket, bygdenæringer og /rekruttering/kompetanse/omdømme/fou med tilhørende konkrete mål og tiltak. Fylkesmannen ber om at bygdeutviklingsprogrammets føringer legges til grunn for kommunedelplanen for landbruk. Rådmannen mener bygdeutviklingsprogrammets føringer er vektlagt så langt det er naturlig. Miljøpartiet de Grønne, Lillehammer Side 15 av 25

16 Sak 38/14 Miljøpartiet ønsker å ha med: - Målsetting og vilkår for økologisk dyrking og produksjo i regionen - Tiltak for reduksjon av klimautslipp og andre miljøbelastninger fra næringen - Samarbeid og dialog mellom miljø- og friluftsinteresser, forbrukerinteresser og næringen - Samarbeid med skolene Økologisk landbruk og klima og miljø mener rådmannen er godt ivaretatt i utkastet til kommunedelpan. Når det gjelder dialog med andre interesser, mener rådmannen dette er delvis dekket i planen, under litt ulike punkter. Samarbeid med skolene er ikke direkte berørt, men temaet med at barn har mindre kontakt med landbruket er berørt. Oppland Fylkeskommune Fylkeskommunen viser til Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Oppland , og de samme føringer som Fylkesmannen i Oppland. Fylkeskommunen ber om at det blir vurdert hvordan kommunedelplan for landbruk kan brukes til å sikre et landbruk som tar vare på kulturarven. Det blir også pekt på at det under utvelgelsen av verdifulle kulturlandskap, der området Follebu Rudsbygd ble valgt ut, ble det registrert mange andre kulturlandskap i regionen, og har lagt ved kart over disse. Fylkeskommunen anbefaler at de viktige landbruksområdene med tanke på jordvern og kulturlandskap vises i eget temakart. For kommentarer til bygdeutviklingsprogrammet henvises det til kommentar til Fylkesmannen i Opplands innspill. Planen har en egen målsetning om å ivareta kulturlandskapet, og under dette ligger det å ivareta den delen av kulturarven som landbruket har stått for. Samtidig er det slik at skal landbruket ta vare på kulturarven, må det gjøres gjennom aktiv drift, og her støtter flere andre målsetninger opp under i tillegg. Når det gjelder viktige kulturlandskap, så er dette nevnt i planen, og blir også ivaretatt gjennom annet planverk. Rådmannen har vurdert om det skal registreres flere lokalt viktige kulturlandskap, men kommet til at det ville gjøre jobben med denne planen mye mer omfattende, og kunne ta vekk fokuset fra resten av planen. Det er derfor foreslått som et tiltak i planen at det skal defineres og registreres hva som er lokalt viktige kulturlandskap. Arbeidet med planen har foregått i ei prosjektgruppe bestående av 2 politikere fra hver kommune, samt en representant for hver av Bondelaga, Bonde- og småbrukerlaga og skogeierlaga i regionen. Styringsgruppe for arbeidet har vært rådmannen i hver av de tre kommunene. Det har i tillegg vært avholdt et møte med representanter for fjellstyrene og styret for Langsua nasjonalpark. Vurdering: Det har ikke tidligere vært laget en landbruksplan for Lillehammer-regionen samlet. Med felles landbrukskontor og mange felles utfordringer og muligheter for landbruket i regionen, synes det naturlig å utarbeide en felles kommunedelplan for landbruket. Planen er utarbeidet med utgangspunkt i planprogrammet. Planen er bygd opp med en omfattende statusdel, der landbruket i Lillehammer-regionen presenteres bredt. Det er laget et eget kapitel om utfordringer og muligheter for landbruket. Det er laget et kapitel Side 16 av 25

17 Sak 38/14 som presenterer visjon for landbruket i regionen, sammen med mål, strategier og tiltak. Det er til sammen 8 målsetninger som dekker ulike deler av landbruket. Visjonen for landbruket i Lillehammer-regionen er offensiv: Regionen har et offensivt landbruk med økt produksjon og verdiskaping som gir en høyere status i samfunnet. Ambisjonene er at kommunedelplanen skal bidra til at visjonen blir virkelighet. Rådmannen foreslår at planen sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn, med frist 1. juli Rådmannens forslag til innstilling: Kommunedelplan landbruk i Lillehammer-regionen, versjon 25. april 2014 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden Sveinar Kildal Rådmann Øystein Jorde Side 17 av 25

18 Sak 39/14 REVIDERT FORSKRIFT FOR KOMMUNAL RENOVASJON I GAUSDAL, LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER Saksbehandler: Torstein Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/510 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/14 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: - Forskrift for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner (1.7.14) - Oppstilling som viser endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave - Vedlegg 2: Veileder til forskrift for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Vedlegg 1: Notat definisjon boenhet av Vedlegg 3a: Symmetrisk og Asymmetrisk vendesløyfe - Vedlegg 3b: Vendehammer i blindveg og vendehammer i gjennomgående veg - Referat fra styremøte i GLØR iks den 6. mars med saksutredning og innstilling til kommunestyrene Sammendrag: Styret i GLØR iks innstiller at ny revidert forskrift for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner vedtas med virkning fra 1. juli Forskriften er utarbeidet av en administrativ interkommunal arbeidsgruppe, den har vært ute på høring og styret i GLØR iks har vedtatt at forslaget sendes kommunene for endelig vedtak. Hensikten med revideringen har vært å gjøre forskriften mer tidsriktig, tilpasset gjeldene lover og forskrifter, lik saksbehandling i regionen og muligheter for differensiering. Rådmannen tilrår at forskriften vedtas i Øyer kommunestyre. Saksutredning: Den administrative arbeidsgruppen har hatt representanter fra alle tre kommuner samt GLØR og gruppen har vært i arbeid i lengre tid for å gjøre et så grundig arbeid som mulig. Det er utarbeidet en veileder til forskriften som skal være et verktøy for saksbehandlerne i de tre kommune og GLØR for å tilstrebe en lik håndtering av abonnentene iht forskriften. Videre gir et notat en definisjon på hva en boenhet er, men denne er ikke endret siden forrige forskrift. Så er det tegnet ut vendesløyfer og vendehammere (iht Statens vegvesen sine vegnormaler) som skal brukes for å sikre at GLØRs biler får trafikksikre løsninger når de må snu i enden av eller langsmed en veg. Side 18 av 25

19 Sak 39/14 Etter at forslaget var styrebehandlet første gang, har det ligget ute til offentlig høring , og det kom inn en merknad. Styret i GLØR 2. gangs behandlet så forskriften i sitt møte den 6. mars 2014 etter at arbeidsgruppa hadde bearbeidet innkomne innspill. Styret gjorde slik vedtak: «Styret vedtar forslaget til revidert forskrift for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner og at dette oversendes til kommunene for endelig vedtak i kommune-styrene.» Vurdering: Revidering av forskriften er tilpasset gjeldene lover og forskrifter for kommunal renovasjon og gir grunnlag for en rettferdig og lik behandling av abonnentene i hele GLØR regionen. Forskriften gir også muligheter for differensiering og fortsatt stimulering til kildesortering. Den reviderte forskriften er utarbeidet med et overordnet dokument (Forskriften) og med tre vedlegg som beskriver de praktiske forholdene ved renovasjonen. Ved senere revideringer kan vedleggene endres uten at selve forskriften trenger å endres. Dette er en mer praktisk måte å være à jour på de praktiske forholdene uten å måtte gjennom saksbehandling i kommunestyrene og offentlige høringer. Det kom inn to innspill i høringsrunden fra en person, og de omhandlet klageordningene og at det bør innføres krav om avfallsbrønner i nye boligfelt. Innspillene er vurdert og bearbeidet inn i forskriften. Rådmannens forslag til innstilling: Forskrift for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, vedtas. Den reviderte forskriften skal gjelde fra 1. juli 2014 og den erstatter forskriften fra 1. januar GLØR iks tar ansvar for nødvendig kunngjøring av den nye forskriften. Sveinar Kildal Rådmann Torstein Hansen Side 19 av 25

20 Sak 40/14 ROGNSTADVEGEN - BOMAVGIFTER 2014 Saksbehandler: Marit Getz Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/512 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/14 Formannskapet Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksutredning: Fra Øyer Vestsides jakt- og veglag SA er mottatt søknad om godkjenning av satser for bomavgifter på Rognstadvegen for I henhold til 56 i kap. VII Private veger i Vegloven, søker Øyer Vestsides jakt- og veglag om kommunens godkjenning av foreslåtte vegavgiftsatser for Rognstadvegen. 56 lyder: Med samtykke frå kommunen kan det krevjast bompengar for ferdsel på privat veg. Kommunen skal og fastsette storleiken på avgifta og kan sette vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane. Kommunen kan og fastsette at det kan krevjast tilleggsavgift av eigaren av køyretøyet ved unnlatt betaling av bompenger og fastsette storleiken på tilleggsavgifta. Bestemmelsene i 56 er fra 1996, og det var tidligere ingen bestemmelser i Vegloven om innkreving av bomavgift på private veger. Praksis om bompengeinnkreving på private veger i nyere tid har vært basert på den tidligere regelen i Friluftlovens 5, der det var tillagt kommunen å gi tillatelse til innkreving av bompenger på alle private veger og bruer. Utgangspunktet for å kreve bompenger er eiendomsretten til veganlegget. Praktisering av bompengeinnkreving må sees i lys av regelen i Veglovens 54 om plikt til å betale forholdsmessig brukerbidrag, og bompengesystemet er en praktisk måte å foreta innkreving på. I kommentarene til 56 heter det også at vanligvis vil faste oppsittere betale vedlikeholdsbidraget som et fast årlig beløp, jfr. 54, og bompengevederlaget vil bare bli krevd av den tilfeldig forbipasserende eller besøkende. Kommunen skal gi samtykke til at det kan kreves inn bompenger. Det kan ikke forventes at kommunen skal foreta en omfattende prøving, men at kommunens samtykke først og Side 20 av 25

21 Sak 40/14 fremst er en prøving av rimeligheten i å kreve bompenger på de konkrete vegstrekningene, og størrelsen på bompengene. Vurdering: Rådmannen kan ikke se at det er urimelig at det kreves bompenger i henhold til 56 i Vegloven for den omsøkte vegparsell. Rådmannens forslag tilvedtak: Øyer kommune godkjenner søknad fra Øyer vestside jakt- og veglag AS om bomavgifter for 2014 på Rognstadvegen (Lågårud Rognstad Smedpersetra) på kr.30,- tur/retur og alternativ bomavgift helårskort for hytteeiere på Smedpersetra på kr ,- pr. år. Sveinar Kildal Rådmann Marit Getz Side 21 av 25

22 Sak 41/14 ÅRSRAPPORT FRA LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMERREGIOEN FOR Saksbehandler: Carl Olav Holen Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/286 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/14 Formannskapet Vedlegg: Årsrapport fra Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksutredning: Lillehammer-regionen har hatt felles landbrukskontor fra med Gausdal kommune som vertskommune. I 2013 ble det utført i ca. 9,3 årsverk ved landbrukskontoret, inkludert 0,5 årsverk for prosjektet BondeGLØd, lønnet av eksterne og prosjektmidler. Grunnet permisjoner og korttidsfravær er dette 0,2 årsverk mindre enn det kontoret i utgangspunktet har midler til. Øyer kommunes andel av kontorets kostnader framgår av den avtalte fordelingsnøkkelen og utgjør for 2013 kr Landbrukskontoret hadde i 2013 et driftsoverskudd på kr , hovedsaklig på grunn av vakanser som nevnt ovenfor. Overskudd over tid har gjort at landbrukskontoret har 1,77 mill. kr på bundet driftsfond. Deler av dette tilbakeføres til kommunen i Kontoret har vært engasjert i planarbeid og lovforvaltning, forvaltet økonomiske virkemidler, utarbeidet informasjonsmateriell og drevet næringsutvikling gjennom BondeGLØd prosjektet. I 2013 er det og lagt et vesentlig grunnlag for utarbeidelsen av kommunedelplan landbruk, som skal ferdigstilles i Vurdering: Landbrukskontoret fungerer bra som en enhet i det regionale samarbeidet, og tilbakemeldinger fra brukerne og andre samarbeidsparter er positive. Samtidig påpekes og på at kontoret kunne vært mer synlige og hatt en bedre service overfor brukerne. Vakanser og begrensa med ressurser i hektiske perioder er med å begrenser tiden kontoret kan bruke på enkeltbrukere og er med å forklarer den kritikken. Kontoret er bra integrert i kommunene i regionen og samarbeidet fungerer godt. Det er fortsatt potensiale for forbedring når det gjelder kontorets medvirkning i planprosesser, faglige møteplasser og intern informasjonsflyt. Side 22 av 25

23 Sak 41/14 Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret tar årsrapport 2013 for Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen til orientering. Sveinar Kildal Rådmann Carl Olav Holen Side 23 av 25

24 Sak 42/14 ÅRSMELDING 2013 RÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Saksbehandler: Gerd Hvoslef Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/280 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/14 Rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser /14 Formannskapet Behandling/vedtak i Rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser den Behandling; Årsmelding 2013 ble gjennomlest og mindre endringer foretatt. Årsmelding 2013 for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, godkjennes. Årsmeldingen oversendes kommunestyret til orientering, Behandling/vedtak i Rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser den sak 6/14 Behandling: Årsmelding 2013 ble gjennomlest og mindre endringer foretatt. Vedtak i Rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser: Vedtak: Årsmelding 2013 for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, godkjennes. Årsmeldingen oversendes kommunestyret. Side 24 av 25

25 Sak 43/14 REFERATER Saksbehandler: Marit Getz Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/507 Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/14 Formannskapet Årsmelding Øyer eldreråd. 2. Referat nr. 6 Byggeplassmøte for Vidarheim barnehage 3. Referat nr. 9 Byggekomitemøte for Tretten sjukeheim Rådmannens forslag til vedtak: Referatene tas til underretning. Sveinar Kildal Rådmann Marit Getz Side 25 av 25