God start tidlig livsstilkartlegging

Transkript

1 RAPPORT 2013 God start tidlig livsstilkartlegging Et tidlig intervensjonsprosjekt i Bergen Kommune Kompetansesenter Rus region vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet

2 Kompetansesenter Rus region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innenfor forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling. Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profit og selveiende stiftelse for mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning. Heftets tittel: God start-tidlig livsstilkartlegging Et tidlig intervensjonsprosjekt i Bergen Kommune Forfattere: Solveig Storbækken, KoRus Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Hilde Isdahl Rogde, Bergen kommune Stiftelsen Bergensklinikkene Rapporten kan bestilles hos: Kompetansesenter Rus - region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11, 5015 Bergen. Tlf Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. Layout: Camilla Holcroft

3 Solveig Storbækken, KoRus Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Hilde Isdahl Rogde, Bergen kommune God start tidlig livsstilkartlegging Et tidlig intervensjonsprosjekt i Bergen Kommune Kompetansesenter Rus region vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen 1

4 Forord KoRus Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene har over flere år hatt en større satsing innen Tidlig Intervensjon, - som har til hensikt å bistå med kompetanse før problemutvikling i forhold til bruk av rusmidler. Kompetansesenteret samarbeider med en rekke kommuner i regionen Hordaland og Sogn og Fjordane og tilbyr kurs, seminar og kompetanseutvikling som tilrettelegges spesielt for helseog sosialpersonell i kommuner og spesialisthelsetjeneste. Over to år har vi nå samarbeidet med Bergen kommune og gjennomført et arbeid der jordmødre har kartlagt gravide med hensyn til deres livsstilsvaner. Jordmødre og enhetsledere i tre bydeler ønsket å være deltakere i prosjektet. Formålet har vært at kartlegging av alkoholvaner skal inngå som en naturlig del av det å få kunnskap om livsstilsvaner på linje med andre områder som kosthold, fysisk aktivitet, tobakk mm. Helsestasjonstjenesten i Bergen kommune fikk tildelt midler fra Fylkesmannen i Hordaland over statsbudsjettet til prosjektet. I tillegg fikk KoRus Bergen midler til å forsterke arbeidet gjennom utvidelse av prosjektstilling. 1 I prosjektet har jordmødrene fått opplæring og veiledning i kartleggingsredskapet Tweak med tilleggsspørsmål og samtalemetodikk gjennom bruk av Motiverende samtale. Arbeidet oppsummeres nå i denne rapporten av Solveig Storbækken som har det koordinerende ansvar for Tidlig Intervensjon i regionen og Hilde Isdahl Rogde som har ledet arbeidet i forhold til helsepersonell som har vært involvert fra Bergen kommune. Kompetansesenteret vil takke alle bidragsytere som i en travel hverdag har gjort dette prosjektet mulig. Bergen, Vibeke Johannessen Kompetansesenter region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene 1 Midler fra Fylkesmannen over statsbudsjettet kap.763 post 61 tilskudd til kommunalt rusarbeid, kr ,- i 2011 og 110,016,- i I tillegg fikk kommunen kr i 2011 fra KoRus Bergen. Modellkommuneforsøket i Bergen støttet prosjektet med kr ,- i God start-tidlig livsstilkartlegging

5 Bakgrunn Alkohol er det rusmiddelet som kan gi mest omfattende skade på fosteret. Det finnes ingen sikker nedre grense for alkoholinntak, selv små mengder alkohol kan ha innflytelse på kognitiv utvikling hos fosteret. Alkohol øker faren for misdannelser og avvikende utseende, irreversible skader hos fosteret (Sosial og helsedirektoratet 2005). For medfødte misdannelser er den første delen av svangerskapet mest kritisk, mens vekst og varighet av svangerskapet henger sammen med alkoholeksponering i 2. og 3. trimester (Health Council of the Netherlands 2005). Nyere forskning bekrefter også at en ikke kan fastsette en sikker nedre grense for alkoholinntak i svangerskapet. (Swedish National Institut of Public Health 2009). Flere studier indikerer at endret føtal atferd, forsinket psykomotorisk utvikling og økt intrauterin fosterdød kan ha sammenheng med meget lavt inntak av alkohol i svangerskapet. (Health Council of the Netherlands 2005) Gjennomsnittsalder for førstegangsfødende kvinner i Norge var 28 år i Par som forbereder seg til å bli foreldre for første gang har vanligvis etablert et fast drikkemønster, og det etablerte drikkemønsteret harmonerer ofte ikke med den foreldrerollen paret skal forberede seg til. Den yngre generasjon kvinner har et alkoholforbruk som er mer enn dobbelt så stort som det deres egne mødre hadde på samme alder (Sirus 2, 2007 / 4, 2009). Kun 8% av de gravide oppgir å ha vært totalavholdende før de ble gravide (Helsedirektoratet 2010), og i en undersøkelse oppgir ca. 40% av de gravide at de ikke var totalavholdende i siste trimester (Alvik 2007). Økning i alkoholkonsumet hos kvinner i fertil alder og et godt befestet alkoholmønster hos den gjennomsnittsgravide, øker risikoen også for uintendert alkoholeksponering før kvinnen vet hun er gravid. En undersøkelse fra Sverige viser at opptil 95% av kvinnene drakk alkohol på samme måte som tidligere i begynnelsen av svangerskapet, før de får konstatert at de er gravide (Göransson 2004). I tillegg til at norske kvinner drikker hyppigere enn før, har kvinners drikkemønster også større innslag av såkalt «bingedrikking». (5 eller flere alkoholenheter i løpet av en kveld). Binge er karakteristisk for nordisk drikkemønster. I nyere forskning har en indikasjoner på bingedrikking som særlig skadelig for fosteret (Göransson 2004). Alkoholinntak hos far kan muligens gi negative konsekvenser før barnets unnfangelse og i svangerskapets tidlige fase (Health Council of the Netherlands 2005). Vi har videre kunnskap om at høyt konsum av alkohol hos partner er en risikofaktor og kan gi et risikabelt alkoholforbruk hos den gravide. (Wilsnack SC & Beckman LJ. 1984). Helseopplysning anbefales derfor også å rette seg mot far sammen med en oppfordring om solidarisk alkoholatferd. Siden 2005 er det anbefalt total avhold av alkohol i svangerskapet fra sentrale helsemyndigheter og helsepersonell, og i svangerskapsomsorgen er det anbefalt å gi informasjon og rådgiving om alkoholens virkning på mor og det ufødte barnet (Sosial og helsedirektoratet 2005). Som en del av myndighetenes satsing på tidlig identifikasjon og intervensjon på rusfeltet, anbefales systematisk kartlegging av alle klienter innenfor bestemte målgrupper (Helsedirektoratet 2010), og svangerskapsomsorgen er et slikt prioritert område. Til tross for dette, oppgir 70% av gravide i Norge at helsepersonell i svangerskapsomsorgen ikke tematiserer alkoholvaner og mulige komplikasjoner for barnets utvikling (Helsedirektoratet 2012). Graviditet er i seg selv en svært gunstig fase for å skulle gjøre endringer, da motivasjonen for å beskytte og ivareta barnet best mulig som oftest er særdeles høy. Kartlegging og tilpasset rådgivning kan for lav- og moderatkonsumenter som oftest være tilstrekkelig for at kvinnen legger om alkohol- Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen 3

6 vanene sine, mens høyrisikobrukere vil ha behov for en mer omfattende intervensjon (Helsedirektoratet 2008). Med bakgrunn i ovenstående, startet Bergen Kommune og KoRus Bergen ved Stiftelsen Bergensklinikkene i 2011 et samarbeid med ønske om å implementere kartleggingsverktøyet Tweak med tilleggspørsmål, og Motiverende samtale som intervensjon innenfor svangerskapsomsorgen. Dette for bedre å identifisere eventuelt alkoholforbruk i svangerskapet, få kunnskap om risikokonsumenter, og å følge opp og intervenere. Alle jordmødrene i Bergen Kommune deltok i tre dagers opplæring i kartleggingsverktøyet Tweak med tilleggsspørsmål, samt Motiverende Samtale i regi av KoRus Bergen. Samtidig ble det søkt om og innvilget midler fra Fylkesmannen til et prosjekt for å systematisere kartleggingen. Organisering Prosjekt God start-tidlig livsstilkartlegging hadde oppstart høsten Tre bydeler i Bergen; Fana, Fyllingsdalen og Åsane deltok. Prosjektgruppen besto av 7 jordmødre, inklusive prosjektleder. Prosjektet hadde et omfang på en 110% jordmorstilling fordelt på Åsane 35%, Fyllingsdalen 20%, Fana 35% i tillegg til prosjektlederstilling i 20%. Prosjektleder ble ansatt fra 15.september Prosjektet startet opp med systematisk kartlegging fra medio oktober samme år. Prosjektet skulle i utgangspunktet vare i et år, men tilføring av flere midler gjorde det mulig å utvide til 14 måneder. Åsane bydel avsluttet prosjektet etter et år på grunn av mangel på jordmorressurs. Prosjektleder hadde ansvar for driften av prosjektet og rapportert til styringsgruppen. Prosjektleder hadde møter med prosjektgruppen, organiserte veiledning fra KoRus og deltok på styringsgruppemøter. Prosjektleder innhentet kartleggingsskjema og brukerundersøkelsesskjema fra jordmødrene, samt forsynte jordmødrene med relevant materiell for utdeling til gravide og partnere. Det ble videre skrevet tidslogg i prosjektet. Den ga opplysning om prosjektets aktivitet underveis i prosjekttiden. Prosjektleder hadde også ansvar for utarbeidelse av ulike underveisrapporter. Spesialrådgiver Margaret Torbjørnsen i Etat for barn og familie, enhetslederne Rita Midtbø fra Fyllingsdalen bydel, Anne Espe fra Åsane bydel og Marianne Chyba fra Fana bydel sammen med prosjektleder jordmor Hilde Isdahl Rogde, dannet styringsgruppen for prosjektet. Styringsgruppen hadde ansvar for fremdrift i prosjektet og var deltagende i utarbeidelsen av rapporter underveis. Det vil si prosjektbeskrivelse, godkjenning av rapport for 2011, årsrapport 2012, rapport for de siste månedene, vurdering av tilskudd for 2012 og sluttrapport for prosjektet. Prosjektbeskrivelse og prosjektlogg ligger som vedlegg. Overlege Arve Bang ved Etat for helsetjenester og Endre Buanes, prosjektleder for Modellkommuneforsøket i Bergen, deltok på noen av styringsgruppens møter og fungerte som ressurspersoner for styringsgruppen. Dokumentasjon av prosjektet foregikk systematisk gjennom innsamling av kartleggingsskjema og brukertilfredsundersøkelse fra oppstartsdato til prosjektslutt. Prosjektleder laget i tillegg et enkelt registreringsskjema slik at deltakende jordmødre registrerte konsultasjonene og henvisningene etter hvert. All registrering var anonym. Det ble registrert hvor mange gravide som ble kartlagt, hvor mange samtaler jordmor hadde i etterkant av kartleggingen, antall henvist til fastlegen, antall bekymringsmeldinger til Nav, samt antall henvist til forsterket helsestasjon Rusfri Start på Livet». 4 God start-tidlig livsstilkartlegging

7 Målsetting og rekruttering Mål for prosjektet God start-tidlig livsstilkartlegging var at alle gravide skulle gjennomføre et rusfritt svangerskap og at foreldrene skulle utvikle gode alkoholvaner også etter at barnet ble født. For å ivareta målet om at de gravide skulle gjennomføre et rusfritt svangerskap, ønsket en å tilby livsstilkartlegging på et tidligst mulig tidspunkt i graviditeten. Dette ble ivaretatt ved at gravide ble rekruttert til prosjektet via fastlegene og helsestasjonene i prosjektbydelene. Prosjektleder utarbeidet et informasjonsskriv til fastlegene. Det ble der formidlet at Bergen Kommune ønsket å styrke sin kompetanse i tidlig identifisering av alkoholbruk i svangerskapet. Det ble også informert om kompetansesenterets rolle i prosjektet. Fastlegene ble i brevet anmodet om å informere de gravide om tilbudet slik at de som ønsket å delta meldte seg til prosjektet så raskt som mulig etter 1. konsultasjon hos legen. Det ble også utarbeidet en skriftlig informasjon til de gravide, som fastlegene kunne dele ut. Den inneholdt informasjon om tidlig livsstilsamtale, kartlegging av alkoholvaner og informasjon om hvilke bydeler som var deltagende og telefonnummer til de lokale helsestasjonene. Gravide som tok direkte kontakt med helsestasjonene fikk samme tilbud. De gravide ble kartlagt i en tidlig konsultasjon fra svangerskapsuke 8 til 23. Hovedtyngden av de gravide ble kartlagt i svangerskapsuke Jordmødrene i Fana informerte siden april måned 2012 selv gravide om prosjektet, og opplevde gjennom det en økning av gravide som valgte å ta imot tilbudet om tidlig kartlegging i svangerskapet. Bergen Kommune hadde som målsetting at alle gravide i kommunen skulle kartlegges i forhold til alkoholvaner gjennom Tweak og Motiverende Samtale. Kvinner som ikke deltok i prosjektet, fikk dermed tilbud om kartlegging ved første konsultasjon hos jordmor, ca. i uke 24. Jordmødrene i prosjektet kartla gjennom dette både kvinner som hadde samtykket til prosjektdeltakelse, og kvinner som møtte til ordinær 1.konsultasjon. Metode Kartlegging For å kunne identifisere gravide som brukte alkohol i svangerskapet, ble kartleggingsverktøyet Tweak med tilleggsspørsmål valgt. Tweak er utarbeidet spesifikt for gravide. Skjemaet er oversatt av Dr. med Astrid Alvik og dr. psychol Torill Ueland etter tillatelse fra Marcia Russel. Tweak-skjemaets første del samsvarer med det internasjonale screeningverktøyet Tweak. Det har fem spørsmål som omhandler temaene: Tolerance, (toleranse), Worried (bekymret), Eyeopener (drink om morgenen), Amnesia (black out), K(c)ut down (redusere). Skjemaet er komplettert med tre tilleggsspørsmål om alkohol siste år før graviditet og i graviditet med utgangspunkt i screeninginstrumentet Audit C (Alcohol Use Disorder Identification Test). Kvinnen fyller selv ut skjema og tenker på sine drikkevaner det siste året og i graviditeten. Det er tre kolonner som skåres hver for seg. Hvis poengtallet er over 2 i Tweak delen, over 4 i siste året eller over 0 i graviditeten skal jordmor føre en grundig samtale for å skaffe seg mer informasjon om den gravides alkoholforbruk. Det må ikke trekkes slutninger om alkoholbruk eller misbruk i svangerskapet på bakgrunn av kartleggingen alene. Jordmor bruker klinisk skjønn etter samtalen for å vurdere om den gravide bør bli fulgt opp med nye samtaler eller henvises videre. Kvinner med samme skår kan ha forskjellig behov for hjelp. Oppfølgingstiltak skal tilbyes raskt, slik at fosteret blir minst mulig utsatt for alkohol. ( Sosial og Helsedirektoratet 2011). Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen 5

8 For å fange opp risikobruk og misbruk er screening av avgjørende betydning, og screening av alkohol kan som tiltak alene føre til reduksjon av alkoholforbruk (Chang G. Wilkins-Haug L, et al 1999). Tweak regnes som et enkelt og dertil egnet screeningverktøy i travle kliniske settinger. Skjema gir informasjon om alkoholvanene på en god og effektiv måte, og finner dem som trenger hjelp (Russel 1994). I prosjektet ble Tweak med tilleggsspørsmål brukt systematisk. Jordmor vurderte i etterkant hvilke kvinner som kunne ha et risikofylt alkoholkonsum før graviditeten og /eller i graviditeten, og intervenerte gjennom Motiverende samtale, eventuelt henviste videre til forsterket oppfølging. I kartleggingsskjemaet er det flere spørsmål knyttet til «Siste år før du ble gravid» og «etter du ble gravid» Flere av de gravide ville i spørsmålene knyttet til «etter du ble gravid» differensiere henholdsvis før og etter kjent graviditet. På bakgrunn av dette gjorde KoRus Bergen en henvendelse til Helsedirektoratet. Etter april 2012 svarte de gravide, som følge av denne henvendelsen, på alkoholvanene etter kjent graviditet. Intervensjon Motiverende samtale (MI) er en kunnskapsbasert og anbefalt metode i arbeid med korte intervensjoner og ved livsstilsamtaler. MI er en empatisk, klientsentrert og rådgiverstyrt samtaleform, hvor målet er å øke klientens motivasjon for endring gjennom å utforske og løse ambivalens vedrørende atferdsendringen (Miller & Rollnick 2012). I en MI samtale skal rådgiver ha en fordomsfri holdning og vise respekt, aksept og empati samt interesse for å forstå klientens synspunkt. Rådgiver skal i samtalen utforske klientens måte å tenke på om egen atferd og skape bevissthet rundt problemet. Rådgiver skal ha optimisme, tiltro og bidra til å hente frem endringssnakk, og slik kunne bidra til at klienten setter i gang, gjennomfører og vedlikeholder endring. Selv om samtalene har en struktur og fokus, unngår en overtalelse og argumentering. I helsevesenet har man tradisjonelt fått opplæring i å stille raske spørsmål og gi råd. I en livsstilssamtale er det naturlig å gi informasjon i MI form, i dialog med kvinnen. Rådgiver utforsker det kvinnen har kunnskap om, ber om tillatelse til å gi informasjon på en nøytral måte og overlater til kvinnen å trekke slutninger. Ved en slik fremgangsmåte får kvinnen individuelt tilpasset informasjon og kan gjøre endringer i livsstil tuftet på eget valg. Gjennomføring av kartleggingssamtalene For å nå målsetting for prosjektet ble alkoholvanene til gravide i prosjektbydelene kartlagt så tidlig som mulig i svangerskapet. Det ble videre gjennomført oppfølgingssamtaler med mål om å støtte den gravide til et alkoholfritt svangerskap. Partner ble i størst mulig grad invitert med i samtalene om alkoholvaner for å støtte den gravide til et alkoholfritt svangerskap. Foreldreskap og alkoholvaner ble tematisert. Det foreligger dessverre ingen sikre tall på antall partnere som deltok i kartleggingssamtalen. Jordmor i prosjektet satte av tre halve timer til kartleggingssamtalen. Det vil si at jordmorkonsultasjonen ble utvidet med 30 minutter i forhold til vanlig konsultasjonstid for en ny gravid. De gravide fikk innledningsvis god informasjon om hva de samtykket til ved sin deltagelse i prosjektet; om målet for prosjektet, om kartleggingsskjema, skåringsvurdering, påfølgende samtale og dokumentasjon av samtalen. Den gravide fikk dermed innsikt i de ulike elementene i kartleggingen 6 God start-tidlig livsstilkartlegging

9 og i den påfølgende samtale. Dette medvirket til å skape en forutsigbarhet for den gravide. Og dermed en god interaksjon mellom jordmor og den gravide. Den gravide fylte selv ut tweak-skjema, mens jordmor trakk seg tilbake og gjorde urinprøvekontroll eller dokumentasjonsarbeid imens. Deretter brukte jordmor skåringsskjema for å vurdere svarene til den gravide. Alle gravide fikk muntlig tilbakemelding på utfylt skjema. Det var nyttig og virkningsfullt å spørre den gravide om tillatelse til å si noe om, eller gi informasjon om alkohol i forhold til barnet i magen. Jordmødrene syntes å se en annen oppmerksomhet og en annen mottagelse av informasjonen gjennom en slik tilnærming. Det er naturlig i svangerskapsomsorgen å invitere partner inn i konsultasjonene. I prosjektet var det opp til den gravide om partner skulle være tilstede under kartlegging, utfylling og samtale. De fleste gravide valgte å ha partner tilstede. Jordmødrene opplevde ofte en god interaksjon dem imellom under kartleggingen. Som tidligere nevnt er kunnskap om partners støtte og tilstedeværelse viktig for den gravide og relasjonen deres. Med partner til stede i kartleggingssamtalen fikk en muligheten til å samtale om alkoholvaner i familien i svangerskapet. Partner fikk gjennom denne samtalen også mer kunnskap om hvor sentral egne livsstilsvaner er for den gravides egne holdninger og vaner. Det ble også tematisert hvordan de kommende foreldre kan planlegge fremtidige alkoholvaner etter at barnet er født. Jordmor dokumenterte «Tweak utført «på «Helsekort for gravide». Dersom kartleggingen og etterfølgende samtale medførte tiltak, ble det dokumentert i kvinnens journal med begrunnelse for tiltaket. Kartleggingsskjema ble oppbevart anonymt til videre analyse. Til sammen 608 gravide ble kartlagt i løpet av prosjektperioden. Styringsgruppen ønsket også å registrere de gravide som takket nei til prosjektet. Underveis ble det registrert 17 stykker som ikke ønsket å delta. Intervensjon ved bekymring En del av de gravide hadde drukket alkohol under graviditeten før svangerskapet ble fastslått. Noen fortalte at de var engstelig for om det hadde medført skade hos barnet. Disse fikk informasjon og støtte, og viktigheten av å ha fokus på fremtiden i svangerskapet med hensyn til alkoholbruk. En vektla også den gravides valg med hensyn til bruk av alkohol om hun planlegger flere svangerskap. Mange av de gravide hadde et høyt forbruk av alkohol siste året før de ble gravid, og scoret innenfor et risikoforbruk (Se analyse av kartleggingsdata). Samtidig la alle kvinnene i prosjektet, med unntak av tre, om sine alkoholvaner etter stadfestet svangerskap og drakk ikke alkohol. Jordmor trakk ikke slutninger om alkoholforbruk eller -misbruk i svangerskapet på bakgrunn av kartleggingen alene. Jordmor brukte klinisk skjønn etter samtalen, og vurderte om den gravide burde følges opp med nye samtaler eller henvises videre. I noen situasjoner satt jordmor igjen med et inntrykk av at kvinnen kanskje underrapporterte alkoholbruken. Da var klinisk skjønn og evne til å møte den gravide/paret på en empatisk måte avgjørende. En samtale med vekt på god rådgiveratferd var viktig for at den gravide skulle kunne føle tillit. En tillitsfull relasjon vil kunne bidra til trygghet og dermed åpne opp for at den gravide kan gi en mest mulig åpen beskrivelse av sine rusmiddelvaner. Jordmor gav tilbud om samtale der oppfølging ble vurdert som hensiktsmessig. Et høyt forbruk av alkohol i året før svangerskapet var grunnlaget for de fleste MI samtalene utover kartleggingssamtalen. Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen 7

10 I løpet av prosjektperioden gjennomførte jordmødrene 52 samtaler med gravide utover kartleggingssamtalen. Der det var mistanke om rusmiddelmisbruk, satte jordmor i samråd med den gravide i verk nødvendige tiltak, jfr. prosedyre «Forebygging av skader hos nyfødte barn på grunn av rusbruk i graviditeten». I to tilfeller ble det opprettet samarbeid med den gravides fastlege etter skriftlig samtykke fra kvinnene. Kvinnenes samtykke ble dokumentert i kvinnens journal. To gravide ble, etter kvinnenes samtykke, viderehenvist til Rusfri start på livet. (Rusfri start gir oppfølging til familier som har eller har hatt utfordringer knyttet opp mot rus).videre ble en gravid viderehenvist til ruskoordinator i bydelen i samråd med kvinnen. Jordmor har lovpålagt meldeplikt til sosialtjenesten når det oppdages eller får opplysning om at den gravide bruker rusmidler som kan skade fosteret. Dersom det ikke lykkes å bruke fremgangsmåter som fremmer åpenhet, skal jordmor sende en skriftlig melding til sosialtjenesten. 6-2a. Utfyllende opplysning om fremgangsmåte beskrives tydelig i tjenestens prosedyre Forebygging av skader hos ufødte barn på grunn av rusbruk i graviditeten. Prosedyren ble revidert i løpet av prosjektperioden og godkjent 11.febr Etter lovpålagt meldeplikt, ble en gravid meldt til sosialtjenesten for oppfølging i løpet av prosjektperioden. Oppfølging av gravide utover kartleggingssamtalen, fremgår av tabell 1. Tabell 1: Oppfølging av gravide utover kartleggingssamtalen TILTAK ANTALL GRAVIDE Motiverende Samtale med jordmor 52 Samarbeid med fastlege 2 Viderehenvist rusfri start på livet 2 Viderehenvist til ruskoordinator i bydelen 1 Meldt til sosialtjenesten 1 Kompetanseutvikling Før oppstart av prosjektet, valgte Bergen kommune å gi alle jordmødrene i kommunen innføring i kartleggingsverktøyet Tweak og Motiverende samtale (MI) over tre dager. En valgte også at samtlige jordmødre i alle bydeler fikk delta på veiledning hver 6. uke i MI underveis i prosjektperioden. Dette ut fra at ikke bare prosjektbydelene, men alle helsestasjonene skulle tilby systematisk kartlegging og MI i svangerskapsomsorgen. Det ble i prosjektperioden avholdt 9 veiledningssamlinger, hver på 3 timer. Tema for veiledningene ble avtalt ut fra jordmødrenes ønsker og behov, samt etter veilederes innspill for på best mulig måte å bistå jordmors utvikling i kartleggings- og MI samtalen. Tema i veiledningen var motiverende samtale med øvelser for å utvikle metoden, kunnskap om alkoholens effekt på fosterets utvikling med trening i å tematisere temaet, samt fokus på partners viktige rolle. Prosjektleder mottok egen veiledning fra KoRus Bergen ved spesialkonsulent Solveig Storbækken på prosjektutvikling og dokumentasjon. 8 God start-tidlig livsstilkartlegging

11 Dokumentasjon og evaluering av prosjektet Dokumentasjon og evaluering av prosjektet er gjennomført i regi av KoRus Bergen, prosjektleder og prosjektmedarbeidere. Ulike verktøy er brukt: jordmødrenes egenvurdering av ferdigheter i MI før og etter veiledningsperioden, fokusgruppeintervju med jordmødrene ved prosjektslutt, samt en brukerevaluering av samtalene med jordmor gjennomført av de gravide og evt. partner. Videre foreligger statistikk over antall gjennomførte TWEAK kartlegginger, antall gjennomførte MI samtaler utover kartleggingssamtalen, og antall viderehenvisninger til samarbeidende instanser. I tillegg ble utfylte Tweakskjema samlet inn og analysert. Egenvurdering av Motiverende samtale-(mi) ferdigheter Etter MI opplæring over tre dager, og før oppstart av veiledning, foretok jordmødrene en egenvurdering av ferdigheter knyttet til MI. Egen oppfatning av ferdighetene ble vurdert på en skala fra Ved prosjektslutt, etter å ha mottatt veiledning hver 6.uke over ca. ett år, fylte de ut samme skjema. Resultatene av før- og ettervurdering går frem av tabell 1. Å ta opp spørsmål knyttet til alkoholbruk i svangerskapet, har på gruppebasis økt fra 6,6 til 8,8. Bruk av kommunikasjonsferdighetene i MI har økt fra 3,3 til 6,7. Bruk av strategien UTU (utforske, tilby informasjon, utforske) har økt fra 3,6 til 7,4. Å utforske ambivalens har økt fra 3,6 til 6,4. Tabellen viser at oppfatning av egne ferdigheter økte betraktelig på alle etterspurte områder, fra ca. 2 til ca. 4 skalaenheter. Ferdighetene innenfor strategien U-T-U (å utforske hva den andre allerede vet om tema, tilby informasjon, for så å utforske hvilken betydning informasjonen har for den gravide) oppfattes å ha økt mest, noe som er interessant ut fra at jordmødrene i utgangspunktet har en praksishverdag med strukturelle forventninger om at mye av tjenestetilbudet skal bestå av standardisert informasjon og råd. Jordmødrene opplyste at de gjennom å bruke denne strategien, ble mer nøye med å avgrense og tilpasse informasjon til den enkelte, og at de dermed fikk en mye bedre samtalekvalitet i møte med aktuelle problemstillinger hos de gravide. En kan dermed anta at de gjennom en slik samtalestrategi ble mer relevante som samtalepartnere. Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen 9

12 Fokusgruppeintervju Tematisering av alkohol før og etter prosjektet Innføring av kartleggingsskjema ble av jordmødrene oppfattet som en hjelp til naturlig å ta opp spørsmål om alkoholvaner i svangerskapet. Det at alle ble spurt, førte også til at det ikke ble stigmatiserende, og at jordmor eventuelt gjorde vurderinger ut fra egne fordommer. Prosjektet førte til at jordmødrene ble oppmerksomme på hvor viktig det var hvordan spørsmål rundt alkoholvaner ble tematisert, og at de ble tryggere på å ta opp tema. Tidligere var tema om kvinnenes alkoholvaner ofte begrenset av et spørsmål eller to uten oppfølging. Jordmødrene beskrev at de gjennom prosjektet tilegnet seg mer kunnskap om alkoholens innvirkning på fosteret, og at de dermed følte seg tryggere på egne kunnskaper i samtalen. De oppga at de mer systematisk hentet ut kunnskapen den gravide selv satt med, og at dette førte til bedre samtaler enn om en bare «durer på med informasjon». Jordmødrene tematiserte også i større grad partners og nettverkets rolle i samtalene med den gravide/paret, og fokuserte på foreldrenes tanker om hvordan de vil innrette egne alkoholvaner når barnet er født. Gjennomføring av prosjektet Jordmødrene beskrev en litt uklar planleggingsfase i prosjektet, og at de innledningsvis fikk lite informasjon om oppstartstidspunkt og hvordan prosjektet skulle gjennomføres. Etter prosjektoppstart opplevde de derimot et godt samarbeid med ledernivå i bydelen, og med prosjektledelsen. Jordmødrene fikk også utvidet tid med den gravide ved første konsultasjon. Dette vurderte de som svært viktig med hensyn til mestringsopplevelse og trygghet i gjennomføringen. De understrekte også betydningen av veiledning og erfaringsutveksling som kritiske faktorer for at prosjektet lykkes. Mange av jordmødrene var kritiske til kartleggingen av gravide som foregikk utenom de som meldte seg til prosjektet. Disse gravide ble kartlagt først i uke 24, og det var mindre tid til rådighet i kartleggingssamtalen. Jordmødrene opplevde at kartlegging av rusvaner så seint i svangerskapet, forstyrret kvinnenes fokus som først og fremst var på kommende fødsel og amming. Dette medførte dårligere kvalitet på kartleggingssamtalene, og medførte en mer negativ holdning til kartleggingen hos de jordmødrene som ikke deltok i prosjektet. Noen av disse jordmødrene opplevde frustrasjon, og gikk glipp av den positive effekten ved å kartlegge på et tidlig tidspunkt. I første del av svangerskapet er den gravide opptatt av å gjøre gode endringer som er viktig for barnet i magen, og dette mente jordmødrene må utnyttes. En jordmor oppga at hun også hadde gode kartleggingssamtaler i uke 24, men at hun da trengte mere tid enn det egentlig var avsatt. Kompetanseutvikling Jordmødrene oppfattet opplæringsdagene og påfølgende veiledning som relevant og svært nyttig for fremdriften i prosjektet. De beskrev at å tilegne seg Mi var en krevende prosess som tok tid, og de erkjente at metoden var lettere å forstå enn å praktisere. Gjentatt trening på elementer og helhet var derfor nødvendig og nyttig. Jordmødrene diskuterte også i hverdagen problemstillinger med hverandre, prøvde ut innfallsvinkler, og utforsket samtalemetodikken gjennom praktisering og refleksjon i etterkant. Å arbeide med motstand opplevdes som ekstra utfordrende, og her var ulikt materiell gjennom prosjektleder og på nettet til nytte. 10 God start-tidlig livsstilkartlegging

13 Noen jordmødre problematiserte skjønnsvurderingen i kartleggingen, og hadde ønsket seg en mer standarisert beskrivelse av hvilke scoringssummer som indikerer ulike typer innsatser. De fremhevet at egne holdninger fort kunne bli for avgjørende for vurderingen om eventuell videre oppfølging. Noen jordmødre oppga også at de savnet et tverretatlig møtepunkt i oppstartsperioden av prosjektet for å etablere forpliktende samarbeidslinjer i den enkelte bydel. De oppga at de opplevde å bli stående alene i vanskelige saker. Det å få et navn, et fjes og et telefonnummer til de som skulle være et forpliktende støtteapparat i de komplekse sakene, kunne vært til god hjelp. Jordmødrene oppga at det kunne vært nyttig å ha tatt kontakt med en kommune som bruker Tweak i forkant av oppstart for å få deres erfaringer med verktøyet. Kartleggingskjema I den første perioden i prosjektet, spurte de fleste jordmødrene om alkoholbruk i svangerskapet ut fra reelt svangerskap. Etter råd fra helsedirektoratet, ble denne rubrikken forandret til etter fastslått svangerskap. Noen jordmødre var i tvil om dette var hensiktsmessig. De opplevde at de fikk en annen type dialog når den gravide oppga bruk under hele det reelle svangerskapet. Ved å fokusere på etter at graviditeten var fastslått, mistet en noe av den bekymringen noen av de gravide slet med, og muligheten til en god dialog rundt det. Noen jordmødre reagerte på cutoff for risikobruk i kartleggingsskjemaet. De oppfattet ikke den gravides alkoholvaner før graviditeten som bekymringsfulle, mens hun likevel scoret innenfor risikobruk. Dette medførte store krav til skjønnsvurderinger, og jordmødrene stilte spørsmål ved om cutoff for risiko ligger for lavt. Gravides vurdering av samtalekvalitet med jordmor Gravide besvarte en brukerundersøkelse med spørsmål knyttet til hvordan de vurderte samtalen med jordmor i etterkant av utfylt kartlegging. Spørreskjemaet inneholdt tre spørsmål med tilhørende skala fra 0-10, der 0 betyr dårlig/ingen og 10 betyr svært god/svært mye. Første spørsmål omhandlet hvordan de gravide opplevde atmosfæren i samtalen med jordmor. Besvarelsene på dette spørsmålet viste et gjennomsnitt på 9,5, med en variasjon mellom 9,2 og 9,8. Andre spørsmål omhandlet i hvor stor grad den gravide hadde fått ny kunnskap om alkoholvaner som hun kunne bruke videre. Besvarelsene på dette spørsmålet viste en gjennomsnitt på 4,6 med en variasjon mellom 2,1 og 5,9. Siste spørsmål omhandlet i hvor stor grad den gravide vurderte at samtalen ville påvirke hennes alkoholvaner generelt. Gjennomsnittet på dette spørsmålet var på 1,9 og variasjonen var mellom 0,6 og 3,3. Spørreskjema hadde et åpent felt hvor de gravide kunne skrive om det var noe de savnet i samtalen. 45 stk brukte denne muligheten. Gravide ga i all hovedsak uttrykk for at de var svært fornøyde med samtalen, og at de ikke savnet noe. Under følger et utvalg av disse skriftlige kommentarene. «Savnet ingenting men veldig fornøyd med jordmor» «Har fått svar på alt jeg lurte på» «Har vært en god samtale og har fått den informasjonen vi trengte nå» Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen 11

14 «Veldig fin samtale» «Har fått spurt om det jeg lurte på og fått svar på ting jeg ikke visste jeg lurte på» «Det var ein god samtale og eg kunne komme med det eg ville ta opp» «Hadde mye kunnskap fra før pga flergangsfødende» «Føler jeg har fått info om alt jeg lurte på» «Var informert om hvilke skader alkohol har under svangerskap før samtale med jordmor» «Har vore ei svært fin samtale, god atmosfære, er svært nøgd» «Jeg fikk mere ut av samtalen enn hva jeg hadde forventet» «Har ikke savnet noe. Viktig informasjon på en god måte» «Savnet mer om fars alkoholvaner» «Flott med fokus på tema» I og med at det ikke ble foretatt noen tilsvarende brukerundersøkelse før innføringen av kartlegging og MI, kan en ikke si noe om samtaletilfredsheten før kartlegging og MI ble innført i prosjektbydelene. Brukerundersøkelsen viste likevel at de gravide var svært fornøyde med samtalekvaliteten etter innføring. Når det gjelder atmosfæren i samtalen, var alle kvinnene som inngikk i prosjektet svært fornøyd med samtalene de hadde med jordmor. Når det gjelder spørsmålet om de fikk ny kunnskap, uttalte de fleste at de fikk noe ny kunnskap. Her varierte svarene noe mer. Med hensyn til å endre alkoholvaner, scoret dette spørsmålet lavest, med stor variasjon. Når en ser på de skriftlige tilbakemeldingene, går det frem at kvinnene opplevde å kunne spørre om det de var opptatt av, og å få relevant informasjon på en god måte fra jordmor. TWEAK med tilleggsspørsmål I løpet av prosjektperioden ble det samlet inn data fra 597 gravide gjennom TWEAK med tilleggsspørsmål. Kartleggingsverktøyet baserer seg på det internasjonale screening-verktøyet TWEAK med fem spørsmål. I tillegg inneholder skjemaet tre spørsmål (modifisert for gravide) om alkoholbruk før og i graviditet fra screening-verktøyet AUDIT- C. Analysen av data viste at hovedandelen av de gravide (ca. 93%) ikke brukte alkohol under graviditeten. Dette er gode nyheter på vegne av ufødte barn, men det betyr samtidig også at ca. 7% eller 40 gravide i materialet brukte alkohol mens de var gravide. Over 30% av kvinnene oppga at de før graviditet drakk fem enheter (Fem enheter utgjør en flaske vin) eller mer på en typisk dag når de brukte alkohol. Dette betyr at de hadde et drikkemønster som faller innunder kategorien bingedrikking før registrert graviditet. Ca. 7% oppga å drikke mer enn syv enheter i en slik sammenheng. Ca. 30% oppga at de drakk fire enheter eller mer en gang i måneden eller oftere. Dette kan innebære en økt risiko for høyt uintendert alkoholeksponering før kvinnen vet hun er gravid. Litt over 1% av kvinnene oppga å drikke mellom fem og ni enheter når de drakk alkohol i graviditeten, og i overkant av 1% svarte at de drakk fire enheter eller mer en gang i måneden eller oftere 12 God start-tidlig livsstilkartlegging

15 mens de var gravid. Som tidligere nevnt viser nyere forskning at såkalt «bingedrikking» som dette faller inn under, er spesielt skadelig for fosteret. Ca. 30% av kvinnene oppga at de trengte 3 alkoholenheter eller mer før de kjente effekten av alkoholen. Dette plasserer disse kvinnene i en mulig risikogruppe med hensyn til alkoholbruk. Ca. 19% av kvinnene oppga å ha behov for å redusere alkoholforbruket. Dette indikerer at det er mange kvinner som har behov for oppfølging rundt egne alkoholvaner under graviditet, og med tanke på kommende foreldreskap. Kun et fåtall av kvinnene opplevde at nære andre hadde vært bekymret for alkoholinntaket deres det siste året. Det samme gjelder å noen ganger drikke alkohol når de sto opp om morgenen. Oppsummerende refleksjon Data fra dette prosjektet sammen med annen forskning viser at de aller fleste gravide har en befestet alkoholbruk før graviditet. Fosteret er særlig sårbart for alkoholeksponering i første trimester. Det kan gå mange uker av et svangerskap før graviditet konstateres, og den gravide kan utsette fosteret for alkoholeksponering uten å være klar over at hun er gravid. Som nevnt tidligere, gir forskningslitteraturen ikke grunnlag for å identifisere en trygg nedre grense for alkoholbruk i svangerskapet. Det innebærer at alle kvinner i fertil alder som er seksuelt aktive uten 100% sikker prevensjon er i risikopopulasjonen. Over 30% av de gravide i prosjektet oppga at de drakk med innslag av såkalt «bingedrikking» med den risiko det kan medføre for fosteret om graviditeten ikke er registrert. I tillegg var det en liten gruppe kvinner som drakk innenfor denne kategorien også etter stadfestet graviditet. De gode nyhetene som kommer frem i analysen av Tweakskjemaene, er at de aller fleste kvinner stoppet å bruke alkohol når de fikk bekreftet graviditet. Samtidig viste dataene også hvor viktig det er å bruke ressurser på å kartlegge alkoholvaner blant alle gravide for å forhindre alkoholbruk i forbindelse med planlagt graviditet senere, og for å øke bevisstheten om egne alkoholvaner etter at barnet er født. De mest effektive tilnærmingene innenfor korttidsintervensjoner fokuserer på reduksjon av alkoholbruk uten kritikk eller skyldindusering. Fagpersoner som behersker metodikken karakteriseres ved å ha et grundig kjennskap til intervensjonen, en optimistisk holdning med hensyn til endring, og en stil preget av innlevelse og respekt for klientene. Videre har de en evne til å støtte og å unngå argumentering som vekker forsvarsmekanismer hos klienten, samt at de er komfortable med å tematisere alkoholproblematikk (Miller & Rollnick 2012). Motiverende Samtale er en slik intervensjon som fremmer disse kvalitetene som beskrevet ovenfor. Ut fra det både kvinnene og jordmødrene evaluerte med hensyn til kartleggingssamtalene, ser det ut til at jordmødrene har tilegnet seg MI metodikken på en kvalitetsmessig god måte. Kvinnene i prosjektet oppga i sin vurdering at samtalene foregikk i en svært trygg og god atmosfære. Dette skulle tilsi at kartleggingssamtalen gav gravide og partner mulighet til å ta opp ubehagelige og eventuelt mer skamfulle sider ved egne alkoholvaner. Gravide oppga også at de fikk ny kunnskap om risikofaktorer for fosteret ved alkoholbruk i svangerskapet, noe som vil kunne fremme alkoholfrihet videre i svangerskapet og ved planlegging av flere barn. Jordmødrene vurderte at de har utviklet samtaleferdighetene sine i MI på flere sentrale punkter i løpet av prosjektperioden, og de oppga at samtalene rundt alkohol, svangerskap og foreldreskap i prosjektperioden ble tryggere, mer systematisk og mer innrettet mot den gravides behov. Særlig Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen 13

16 opplevde de det som virkningsfullt å spørre den gravide om tillatelse til å si noe om, eller gi informasjon om alkohol i forhold til barnet i magen. En slik tilnærming skaper en annen oppmerksomhet og mottagelse av informasjonen for den som skal motta den. Kvinner som scoret innenfor risikobruk, fikk etter skjønnsvurdering utvidet rådgivingstid, og gravide med fortsatt alkoholinntak fikk mer omfattende intervensjoner og oppfølging. Kritiske bemerkninger til innføring av kartleggingen omhandlet særlig to forhold; I de bydelene som ikke var prosjektbydeler, ble de gravide kartlagt ved første konsultasjon, de fleste i uke 24. Dette opplevde mange av jordmødrene som alt for sent med hensyn til målsettingen om at verktøyet skulle medvirke til et alkoholfritt svangerskap Flere av jordmødrene refererte til at de gravide hadde motstand mot å bruke tid på dette i en fase hvor fokus først og fremst handlet om kommende fødsel og tema knyttet til dette. Jordmødrene hadde også ønsket et sterkere fokus på samhandling med andre deler av hjelpeapparatet, og gjerne sett at det hadde vært satt av tid til felles seminarer/møter med aktuelle samarbeidspartnere. En slik samordning på systemnivå, kunne ha medvirket til større trygghet når vanskelige problemstillinger ble avdekket. «Alt blir annerledes når du har et fjes og et navn du vet du kan henvende deg til i vanskelige saker». Målsettingen i prosjektet God start-tidlig livsstilskartlegging var at alle gravide skulle gjennomføre et rusfritt svangerskap og at foreldrene skulle utvikle gode alkoholvaner også etter at barnet ble født. Denne målsettingen er idealistisk og ikke mulig å etterprøve gjennom prosjektet. Om en operasjonaliserer målsettingen til å omhandle innføring av systematisk kartlegging med tilpasset rådgivning, ser Bergen kommune ut til å ha lykkes godt med prosjektet. Bergen kommune greide i løpet av kort tid å implementere systematisk bruk av kartleggingsverktøyet Tweak med tilleggsspørsmål, samt Motiverende Samtale som korttidsintervensjon. Jordmødrene utviste et stort engasjement for prosjektet i en ellers travel hverdag. I løpet av kort tid etter opplæringskurs, gjennomførte alle jordmødrene systematisk kartlegging av alkoholvaner og tematisering av alkoholbruk i svangerskap og foreldreskap. Suksesskriteriene jordmødrene selv la til grunn for å lykkes med prosjektet, omhandlet prioritering av utviklingsarbeidet ved at de fikk utvidet tid med gravid/ partner ved første konsultasjon, slik at de fikk mulighet til å gjøre seg kjent med og bli trygg i presentasjon og bruk av kartleggingsredskap og samtalemetodikk. Jordmødrene understreket også betydningen av veiledning og oppfølging underveis som avgjørende for å lykkes. Mange delte egne erfaringer de hadde med til dels krevende samtaler med gravide. Erfaringsutveksling med jordmorkollegaer og støtte fra veiledere opplevdes som en uvurderlig støtte underveis i utviklingsarbeidet. 14 God start-tidlig livsstilkartlegging

17 Referanser Alvik, A. (2007). Alcohol use before, during and after pregnancy. Faculty of Medicine, University of Oslo Chang G, Wilkins-Haug L, et al. Brief intervention for alcohol use in pregnancy: a randomised trial. Acciction 1999; 94(10): Health Council of the Netherlands. Risks of alcohol consumption related to conseption, pregnancy and breastfeeding. The Hague: Health Council of the Netherlands, 2005; publication no. 2004/22 Helsedirektoratet (2010) spørreundersøkelse til gravide Ivarsson,BH (2010). MI Motiverende Intervju. Praktisk håndbok for helse- og omsorgssektoren Miller WE, Rollnic S.(2012) Motivational Interviewing, Third Edition: Helping People Change. New York: Guilford Press. Prosedyre; Forebygging av skader hos ufødte barn på grunn av rusbruk i graviditeten. Bergen Kommune. Revidert prosedyre; Forebygging av skader hos ufødte barn på grunn av rusbruk i graviditeten. Bergen kommune (2012) Russel M, Martier SS, Sokol RJ, et al (1994). Screening for pregnancy risk-drinking. Alcoholism. Clinical and Experimental Reasearch. 18: Pub.Med Sirus rapport 2/ 2007 Det Norske drikkemønster Sirus rapport 4/2009 Det norske drikkemønsteret Sosial og helsedirektoratet (2005) Alkohol og graviditet. Rapport- 1S-1284 Sosial og helsedirektoratetet (2005). Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Nasjonale faglige retningslinjer, IS 1179 Swedish National Institute of Public Health (2009) Low dose of alcohol during pregnancy-does it harm? R2009:14 Sosial og Helsedirektoratet (2011). Tidlig Intervensjon. Opplæringsprogrammet Wilsnack SC, Beckman LJ. (1984) Alcohol problems in women: atecendents, consequences and intervention. New York, NY, Guilford Press Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen 15

18 Vedlegg Prosjektbeskrivelse God start- tidlig livsstilskartlegging. 1. Innledning Høsten 2010 startet Bergen Kommune, (modellkommuneforsøket) og Stiftelsen Bergensklinikkene, SBK, et samarbeid med ønske om å prøve ut kartleggingsverktøyet Tweak og Motiverende Samtale (MI) for å identifisere alkoholbruk i svangerskapet og følge opp og intervenere. Det ble søkt om og innvilget midler fra Fylkesmannen til et prosjekt for å systematisere kartleggingen 1. Prosjektet skal pågå i ett år. 2. Bakgrunn Gjennomsnittsalder for 1.gangsfødende i Norge var i år. (1)Par som forbereder seg til å bli foreldre for første gang har et etablert drikkemønster med ofte høyt forbruk av alkohol. Det er også en økende tendens til bruk av illegale rusmidler i denne aldersgruppen. Etablert drikkemønster harmonerer ofte ikke med den foreldrerollen paret skal forberede seg til.(2) Helsedirektoratets undersøkelse høsten 2010 viste at 1 av 10 gravide opplyser at de ikke drikker alkohol. 6 av 10 gravide oppgir at de kjenner noen som drikker litt alkohol når de er gravide. Alkohol er det rusmiddelet som kan gi mest omfattende skader på fosteret. Det finnes ingen sikker nedre grense for alkoholinntak.(3) Selv små mengder alkohol kan ha innflytelse på kognitiv utvikling hos barnet. Alkohol øker faren for misdannelser og avvikende utseende. Problemene varer livet ut.(3) I forbindelse med svangerskapsomsorg er det anbefalt å gi informasjon og rådgiving om alkoholens virkning på mor og det ufødte barnet.(4) Siden 2005 er det anbefalt total avhold av alkohol i svangerskapet fra sentrale helsemyndigheter og helsepersonell(4) 3. Mål 1. Alle gravide skal gjennomføre et rusfritt svangerskap 2. Foreldre får gode alkoholvaner også etter at barnet er født Tiltak: Kartlegge alkoholvanene så tidlig som mulig hos alle gravide i prosjektbydelene. Gjennomføre oppfølgingssamtaler med mål om å støtte den gravide til et alkoholfritt svangerskap Inkludere far inn i samtalen om alkoholvaner for å støtte den gravide til et alkoholfritt svangerskap Tematisere hvordan det å bli foreldre skal påvirke alkoholvanene fremover Henvise kvinnen og familien til riktig instans i henhold til prosedyre 1 Prosjektet fikk tilskudd på kr ,- i 2011 over statsbudsjettet kapittel 763 post 61 «Tilskudd til kommunalt rusarbeid i Bergen kommune» 16 God start-tidlig livsstilkartlegging 1

19 Vedlegg 4. Metode Screening av alkohol kan alene føre til reduksjon av alkoholforbruk. For å fange opp risikobruk og misbruk er screening av avgjørende betydning. For å kunne identifisere den gravide som nyter alkohol er Tweak med tilleggsspørsmål( Tolerance, Worried, Eye opner, Amnesia, Cut-down) en tilpasning av tradisjonelle screening instrumenter. Tweak er et egnet screeningverktøy i travle kliniske settinger.(3) I prosjektet ønsker vi Tweak brukt systematisk. Jordmor kan da avgjøre hvem som antas å ha et risikofylt alkoholkonsum i graviditeten og sette i gang oppfølging og intervensjon. Jordmor vil anvende MI, Motiverende samtale. En kunnskapsbasert og anbefalt metode i arbeid med korte intervensjoner og med livsstilsendring. Motiverende samtale forbindes med den amerikanske psykologen og professoren William Miller. Metoden skal oppmuntre kvinnen til å løse problemer i eget liv. Det skjer ved hjelp av rådgivers evne til empatisk lytting og rådgivers tro på kvinnens mulighet for endring slik at kvinnen endrer livsstil. Kvinnen skal under samtalen bli stimulert og styrket til å vokse som menneske. En MI samtale innebærer at fagpersonen bruker forskjellige lytteteknikker, samtaleverktøy og sammensatte strategier. Dette for å hjelpe mennesket til å stilling til å sette i gang, gjennomføre og vedlikeholde endringer. Det skal skje i en omsorgsfull atmosfære med respekt for personens selvstendighet.(5) 5. Forutsetninger og rutiner Alle gravide som tar kontakt med helsestasjonen for time til jordmor får informasjon om prosjektet og får tilbud om å delta Alle gravide som takker ja til å være med i prosjektet får utført en Tweak kartlegging. Antall gravide som takker nei registreres anonymt Brukes så tidlig som mulig i svangerskapet dvs. gjennom et tilbud om ekstra konsultasjon hos jordmor når svangerskapet er bekreftet hos fastlege Kvinnen skal selv fylle ut skjemaet Kvinnen skal få muntlig tilbakemelding på utfylt skjema uavhengig av hva hun har svart Kvinnen skal tilbys støttetiltak så raskt som mulig hvis det er behov for det, jfr p.7 6. Journalføring Tweak utført føres på Helsekortet for gravide og i journalen. Skåren påføres ikke Hvis kartleggingen og etterfølgende samtale medfører tiltak, dokumenteres tiltaket i kvinnens journal med begrunnelse for tiltaket Kartleggings-skjemaet oppbevares anonymt til statistisk bruk 7. Ved bekymring differensieres tiltakene 1. Jordmor gir tilbud om samtale der oppfølging er nødvendig. Jordmor vurderer frekvens og antall i forhold til den enkelte gravide. MI samtaleteknikk anvendes. 2. Jordmor skal i samråd med den gravide,vurdere å sette i verk nødvendige tiltak, jfr. prosedyre Forebygging av skader hos ufødte barn på grunn av rusmisbruk i graviditeten, dersom det er mistanke om rusmisbruk. 2 Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen 17

20 Vedlegg 3. Jordmor skal samarbeide med den gravides fastlege. Dette forutsetter samtykke fra kvinnen. Kvinnens samtykke (evt. manglende samtykke) dokumenteres i kvinnens journal. 4. Jordmor skal henvise, etter kvinnes samtykke, til Rusfri start på livet. Jordmor har lovpålagt meldeplikt til sosialtjenesten når det oppdages eller får opplysning om at den gravide bruker rusmidler som kan skade fosteret. Dersom det ikke lykkes å bruke fremgangsmåter som fremmer åpenhet, skal jordmor sende en skriftlig melding til sosialtjenesten. 6-2a. Utfyllende opplysning om fremgangsmåte beskrives tydelig i prosedyren Forebygging av skader hos ufødte barn på grunn av rusmisbruk i graviditeten. 8. Prosjektomfang og tidsaspekt Prosjektet har et omfang på en 110% jordmorstilling fordelt på Åsane 35%, Fyllingsdalen 20%, Fana 35% i tillegg til prosjektlederstilling 20%. Tidsaspekt 1 år Prosjektleder er ansatt fra 15.sept Prosjektet starter opp med systematisk kartlegging fra medio oktober Dokumentasjon skjer systematisk gjennom innsamling av skjema og brukertilfredsundersøkelse fra første oppstartsdato til prosjektet avsluttes. Det registreres hvor mange gravide som er kartlagt og hvor mange gravide som får et utvidet tilbud hos jordmor i etterkant av kartleggingen. Antall henvist til fastlegen. Antall henvist til Rusfri start. Antall bekymringsmeldinger til sosialtjenesten. Det lages et enkelt registreringsskjema slik at jordmor kan registrere konsultasjonene og henvisningene. All registrering skjer anonymt. 9. Organisering Prosjektleder Prosjektgruppen ledes av jordmor Hilde Isdahl Rogde i 20 % stilling ( 10% tilskudd fra Fylkesmannen og 10% fra Bergensklinikkene.) Prosjektleder er tilknyttet jordmortjenesten ved Nesttun Helsestasjon. Prosjektleders oppgaver: Skrive tidslogg for prosjektet Møter med prosjektgruppen. Motta veiledning fra Bergensklinikkene hver 6 uke i ett år. Møter med styringsgruppen. Rapportere til styringsgruppen. Styringsgruppe Det er etablert en styringsgruppe bestående av rådgiver ved Etat for barn og familie, Margaret Tornbjørnsen og enhetslederne i prosjektbydelene Fyllingsdalen, Åsane og Fana og prosjektleder. Lederen for styringsgruppen er Rita Midtbø, enhetsleder i Fyllingsdalen bydel. Styringsgruppens oppgaver: Godkjenne prosjektbeskrivelse Ha et overordnet ansvar for fremdrift. Godkjenne rapport for 2011 Godkjenne sluttrapport 18 God start-tidlig livsstilkartlegging 3