Kompetansesenteret arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Den aldrende rusmisbruker
|
|
- Tone Askeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kompetansesenteret arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet Den aldrende rusmisbruker
2 Eller: ALDRING, SYKDOM, MEDISINER OG ALKOHOL
3 Demografi
4 Hvem er de eldre I de fleste studier regner man 65+ NB: Aldersspenn på år
5
6 AGEISM
7 Biologisk maksimal kapasitet Aldringsprosesser Normal restkapasitet - Sykdomsprosesser - Medisinbelastning Funksjonell restkapasitet - Alkohol Bunnlinje helse og funksjonsnivå
8 Fysisk aldring Psykisk aldring Sosial aldring
9 Normal aldring Biologisk prinsipp: Ressurser allokeres rundt reproduksjon: Det er viktigere å vokse opp og reprodusere, enn å bli gammel. Aldringsprosessen er multifaktoriell oppbygging vedlikehold nedbryting
10 Aldringsprosesser Fordeling væske/muskler/skjelett, og videre: Akkumulering av genetisk skade i gener, chromosomer og mitochondrier Epigenetiske forandringer Opphoping av avfallsstoffer, endringer i proteiner Frie radikaler forstyrrer metabolismen Endringer i immunforsvaret Organer er ikke bygget for «evig liv»
11 Sykdom eller aldring? Hvor stanser «aldring», og hvor starter «sykdom» De fleste organsystemer har en «reservekapasitet», men den faller gjennom livet På et individuelt tidspunkt vil kravene i livet overgå reservekapasiteten
12 Hva kan øke belastningen? Sykdom Medisiner Livsforandringer Uforholdsmessige krav til fysisk aktivitet - Alkohol?
13 Størst tap i reservefunksjon Hjerte Lunger Nyrer Muskelmasse (Nervesystemet)
14 Vanligste kliniske tilstander 65+ Muskel-skjelett Hormonelle Nevrologi Øyesykdommer Hjerte-karsykdommer Lungesykdommer Nyresykdommer Kreft Immunsykdommer Mage-tarm Inkontinens Infeksjoner Psykisk helse
15 Normal aldring hjerte-kar Avleiring av fibrøst vev hjerte-kar Tap av celler i sinusknuten Stivere muskulatur hjerte/kar Dårligere vaskulering hjerte Ingen fullstendig avslapning (ATP) Mindre følsomt for adrenalin Tap av muskeceller (men forstørrelse av de gjenværende) Redusert pumpeeffekt Stivere hjerteklaffer Redusert baroreseptor effekt
16 Eksempel: Hjerte-kar og alkohol Større mengder alkohol skader hjertet: Kumulativ effekt over livstid Alkoholisk cardiomyopati: Utvider hjertet, tynner ut veggene, reduserer kraft Hjertesvikt Ukjent mekanisme: Membrandefekter i cellene? Destruktive oxydative prosesser? Endringer i nedbryting av proteiner? Endringer i proteinsyntesen?
17 Øker triglycerider i blodbanen (farlig fett) Atherosclerose Økt fibrose (jfr. normale endringer i hjertet) Stivere karvegger Økt utskillelse av stresshormoner (fight or flight) Økt produksjon av Homocystein (økt fare for koagulering) Hypertensjon Obs nerveledning (sinusknute) Akutte rytmeforstyrrelser, hjertestans Metabolske forhold
18 Beskytter alkohol? The linkage reported in many of these studies may be due to other lifestyle factors rather than alcohol. Such factors may include increased physical activity, and a diet high in fruits and vegetables and lower in saturated fats No direct comparison trials have been done to determine the specific effect of wine or other alcohol on the risk of developing heart disease or stroke. American Heart Association 2012
19 Dersom helseeffekt av alkohol: Ikke mer enn 1-2 enheter pr gang Ikke mer enn 7 enheter pr uke Høy inntekt og utdanning Fysisk trening flere ganger pr uke Middelhavsdiett (- OG tidligere alkoholikere må tas med i kontrollgruppen)
20 Den våte generasjonen Kilde: Sirus
21 Utviklingen for kvinner
22 Utviklingen for menn
23
24 Symptomer Nedsatt oppmerksomhet Nedsatt koordinasjon, ustøhet Talevansker Nedsatt vurderingevne Alkohollukt Uvanlige stemningssvingninger Fulminant Korskakov psykose
25 Signaler hos eldre? Søvnvansker om natten, søvn på dagen Inkontinens, løs avføring Økende falltendens Økende skjelving Tilbaketrekking, velger bort sosial omgang Signaler om stadig dårligere økonomi Bivirkninger eller dårlig respons på medisiner «Upassende atferd» lik frontallappsdemens
26 Skadelig bruk ICD-10 Bruk av psykoaktive stoffer i et mønster som gir helseskade
27 Subtile forandringer Kan mimmikere annen sykdom Somatisk Psykisk Kan forverre underliggende annen sykdom Kan skape annen sykdom
28 Tidsskrift for norsk psykologforening 2013 Rusmiddelbruk blant eldre øker, men få henvises til rusbehandling. Fastleger og psykologer må våge å spørre den eldre pasienten om rusvaner. Linn Heidi Lunde
29 Samvirkning med medisiner Farmakokinetiske Handler om selve medisinomsetningen Farmakodynamiske Handler om medisineffektene Effektene inntrer ved relativt lavt inntak, normalt 1-2 enheter, trolig mindre hos eldre
30 Midler som virker på nervesystemet
31 Angstdempende/beroligende
32 Obs-liste ved aldring Antihistaminer Krampedempende Antidepressiva Benzodiazepiner Antiarytmika Diuretika Anti-parkinson Bronchodialatorer Noen antibiotika (eks. Ciprofloxacin, cephalexin) H2-blokkere NSAID Noen kvalmestillende Alfa-blokkere Blodtrykksmedisin Opiater
33 Hjernen Hjernens volum og vekt minsker med alderen 5-10% mellom 20 og 90 Hjernebarken får bredere furer og tynnere overflate Det dannes fibrøse nettverk Det dannes senile plaque Nedsatt ledningshastighet NB: Aldersrelaterte kognitive forandringer skyldes ikke tap av hjerneceller, men betennelsesforandringer
34 Hjernen: Alkohol Hjernen minsker mer enn alderen skulle tilsi (tolkes som økt hjerneskade) Hippocampus krymper proposjonalt med resten av hjernen, og med mengden inntatt alkohol Frontallappene (hjernebarken) krymper særlig mye Alkohol hindrer regenerering av hjerneceller Påvirkes bl.a. av leverforandringer som skyldes alkohol Alkohol virker særlig via GABA-systemet Cerebellum påvirkes ofte indirekte Myelinforandringer (nedsatt ledningshastighet)
35 Resultater av for stort alkoholkonsum Nedsatt hukommelse Nedsatt koordinering, ubalanse (cerebellum) Ukritisk adferd Dårligere ernæring (rammer hjernen indirekte) Alkoholisk demens Wernicke-Korsakoff Syndrom: Øyeparalyser (synsvansker), ustøhet, forvirring Full-skala psykose (Korsakoff) Thiamin-mangel
36 Behandlingsretningslinje, PICO Population Intervention Comparison Outcome Rusbehandling eldre: Lite datagrunnlag, svak anbefaling?
37 Forløp
38 Brief intervention Behandling «Tradisjonell» behandling
39 Brief intervention Klar tilbakemelding Ansvar hos klienten Rådgivning Diskutere forskjellige valgmuligheter Empati Mestringsfølelse
40 Refleksjoner rundt behandling Kunnskap om naturlige kognitive endringer med økende alder Treatment Improvement Protocols
41 Oppmerksomhet (Elisabeth L. Glisky 2007) Oppmerksomhet svekkes Selektiv oppmerksomhet trolig normal, men langsom informasjonsprosessering Delt oppmerksomhet/skifte av fokus svekkes pga. reduserte ressurser til delt allokering. Påvirkelig av mental og aerob trening. Vedvarende oppmerksomhet ikke svekket
42 Hukommelse Nedsatt arbeidsminne (normal korttidshukommelse) Eksekutive funksjoner: Beslutninger, problemløsning, planlegging
43 Langtidshukommelse Svekket episodisk hukommelse Koding og gjenhenting. «Cues» kan gjøre denne nesten normal Semantisk hukommelse ofte bedre enn hos yngre, men langsommere opphenting Prospektiv hukommelse svekkes Prosedual og autobiografisk hukommelse oftest intakt (men hukommelsen er en utro tjener.)
44 Persepsjon Oftest sensoriske tap hos eldre Mister informasjon, paranoia, delusjoner Må ses i sammenheng med dårlig episodisk hukommelse
45 Høyere kognitive funksjoner Språk og tale oftest intakt Beslutninger tas med bakgrunn i erfaringer Mer påvirkelig av «eksperter» Eksekutiv kontroll ofte svekket Skaper vansker for innlæring av nye vaner
46 Depresjon Angst Paranoia Demens Søvnvansker Psykisk sykdom
47 Positive endringer (Gene Cohen) Økt bilateralisering i hjernen (mer balanse) Økt avslappethet i forhold til planer og gjøremål Større frihet til å si sin mening, og til å tenke på egne behov Nye nevroner i hjernen som forbindes med ønske om å oppleve nye ting/oppleve ting som nye
48 Finner motivasjon i det å dele erfaringer og tilegnet visdom Mer opptatt av å finne en mening med tilværelsen, gjøre opp status Følt behov for å ordne opp i konflikter etc. Ønske om å leve godt med familie og samfunn Blir mer opptatt av utforske viktige livstemaer Hjerneforandringer som promoterer positive emosjoner og moral
49 Treatment Improvement Protocols (TIP 26) Utarbeidet av Mental Health Services Administration (SAMHSA), USA. Siste revisjon fra 2012 «Substance Abuse Among Older Adults» Gjennomgang og råd fra et «Consensus Panel»
50 Anbefaling vedr. diagnose Avhengighet er vanskelig å fastslå hos eldre fordi bruken ofte er annerledes, begrunnet annerledes, og behandlingsmotivasjonen annerledes. «Skadelig bruk» er mest hensiktsmessig tilnærming.
51 Utredning Det bør tas utgangspunkt i helse og sykdom (og rusmiddelets betydning for sykdom) Vær ekstra varsomme med ord som kan tolkes stigmatiserende. Dette gjelder også mer vanlige psykologiske begreper som for yngre er naturlig å bruke.
52 Funksjonskartlegging ADL Kognitiv fungering, men først lang tid etter fullført avgiftning Medisinsk undersøkelse, med vekt på syn og hørsel. Medikamentkartlegging etter prinsippet «ta med det du bruker i en pose» (HONOS?)
53 Søvn Grundig søvnkartlegging Status Utvikling over tid Sammen med søvnkartlegging instrueres i søvnhygiene, mest for å øke pasientens oppmerksomhet på dette.
54 Andre faktorer Få familiemedlemmer involveres i selve behandlingen Barnebarn bør sjelden involveres
55 Innleggelse bør vurderes dersom Det er høy risiko for utvikling av alvorlige abstinenssymptomer (eks. delir) Selvmordsideasjoner Annen ustabil medisinsk eller psykiatrisk tilstand Blandingsmisbruk Dårlig sosial støtte
56 Andre hensyn o o o o o o o Stor vekt på å skape trygghet rundt konfidensialitet Depresjon som varer flere uker etter abstinens er trolig reell depresjon Disulfaram frarådes Røyking bør også være et tema Fokus bør ikke bare være avhold, men drikkemønster, compliance, livskvalitet Parallelle behandlingsformer ofte nødvendige Tro og religion kan være sentrale elementer i eldres liv o Må gis anledning til å utforske spørsmål om liv og død
57 NB! Aldersgruppen er vanligvis ekstra følsomme for en konfronterende stil pga. skamfølelse
58 Obs funksjonsnedsettelser All behandling skal ta hensyn til eldres sensoriske problemer obruke flest mulig av den eldres sanser, som både visuelle og auditore virkemidler, stor skrift, tydelig tale, gjentakelser av det som blir sagt, flipover etc. Fysiske begrensninger gjør at ingen gruppebehandling bør vare over en time
59 Depresjon Panelet anbefaler Geriatrisk depresjonsskala (GDS) I Norge brukes mest MADRS, men obs for kjønn.
60 Tilnærminger Aldersadekvat gruppebehandling med vekt på selvfølelse Fokus på underliggende problematikk: depresjon, ensomhet, tap Fokus på å bygge sosialt nettverk Tempo og innhold må tilpasses aldersgruppen Stimulere intern interesse for aldersgruppen Koble inn kommunale og andre tjenester
61 Prinsipper o o o o o Behandling i aldersspesifikk setting Kultur med respekt for aldring og eldre Holistisk tilnærming som omfatter psykologiske, sosiale og fysiske problemer Stor grad av fleksibilitet Tilpasning til kjønn
62 Behandlingsformer Kognitiv Gruppebehandling Klar All atferdsterapi Læring av sosiale ferdigheter, psykologisk selvhjelp Viktige temaer bør gjentas fra forskjellige vinkler. All viktig informasjon bør gis minst to ganger struktur med uttalt mål og hensikt i hver sesjon som det underveis hele tiden refereres til (skriftlig?) Øker sjansen for prosessering og hukommelse Alltid repetere fra sist behandling skal være byggesteiner på bakgrunn av den eldres livserfaringer og aktuelle behov nå.
Sekstiåtterne, 45 år etter: om eldre og rusmiddelbruk. Fred Rune Rahm
Sekstiåtterne, 45 år etter: om eldre og rusmiddelbruk Fred Rune Rahm Disposisjon Bakteppe Utviklingstrekk Holisme Kognisjon Prinsipper for behandling AGEISM 68-ere: 68-ere og 72-ere Frihet, fred, anti-autoritær,
DetaljerNår sekstiåtterne blir pensjonister.
Når sekstiåtterne blir pensjonister. Om aldring og rusmiddelbruk Fred Rune Rahm Flere gamle mater duer, antall øker som en foss. Og det hender at jeg gruer, blir det duer nok til oss? 2016/5/25 1 KoRus
DetaljerAldring og rusmidler. Klækken 5. juni 2014
Aldring og rusmidler Klækken 5. juni 2014 AGEISM Demografi Alkohol og alder Kilde: Sirus Maksimal kapasitet Aldringsprosesser Normal restkapasitet - Sykdomsprosesser - Medisinbelastning Funksjonell restkapasitet
DetaljerEldre, kognisjon, rusmidler og behandling
Eldre, kognisjon, rusmidler og behandling Psykologisk aldring Normal kognitiv svekkelse Demens Psykisk sykdom Fysisk sykdom Oppmerksomhet (Elisabeth L. Glisky 2007) Oppmerksomhet svekkes Selektiv oppmerksomhet
DetaljerAldring, sykdom, medikamenter, rusmidler og behandling
Aldring, sykdom, medikamenter, rusmidler og behandling Terje Knutheim Psykologspesialist Røyken Hurum 22 april 2015 - Aldringsprosess er - Sykdomsprosesse - r Medisinbelastning Biologisk maksimal kapasitet
DetaljerAldring og rusmidler. Vestfold 28. mai 2015
Aldring og rusmidler Vestfold 28. mai 2015 AGEISM Demografi Generasjonen som hadde råd til å nyte før de måtte yte. 68-ere: Skeptiske til alkohol og vanlig tobakk Marihuana kommer rett fra naturen Psykedeliske
DetaljerEldre og rus. Ved Rune Aaen Jørgensen, psykologspesialist Avd. Rus og Avhengighetsbehandling Seksjon Voksen, OUS
Eldre og rus Ved Rune Aaen Jørgensen, psykologspesialist Avd. Rus og Avhengighetsbehandling Seksjon Voksen, OUS Disposisjon Omfang, utvikling - noe statistikk Alder og innvirkning på misbruk/avhengighet
DetaljerAlkohol, helse og folkehelse. Kunnskapsbakgrunn for egne refleksjoner
Alkohol, helse og folkehelse Kunnskapsbakgrunn for egne refleksjoner Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health
DetaljerDet går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim Arbeidsseminar 20.
Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim Arbeidsseminar 20. april 2016 Trender og utviklingstrekk Mange flere eldre I Norge vil 22 % eller
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerDelirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes
26.04.18 Delirium, depresjon og demens Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes Fra D.D.E. til D.D.D. 1. Depresjon 2. Demens 3. Delirium Hvorfor opptatt av D.D.D.? Delirium og depresjon er behandelbare/
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerCannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm
Cannabis/Cannabinoider og hjernen Fred Rune Rahm Kort om rus og hjernen Rus læring kognisjon Cannabis spesifikt Dagens tematikk Belønningssystemet Funksjoner i prefrontal cortex Skille mellom motstridende
DetaljerUfrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?
Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerKognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie
Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerVitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hva er vitamin D Vitamin D er egentlig et hormon. Finnes i to varianter, vitamin D2 og vitamin
DetaljerDen skrøpelige gamle pasient
Den skrøpelige gamle pasient En kasuistikk og litt omtale av geriatrisk medisin og de utfordringer som finnes i faget. Sigurd Sparr, geriatrisk seksjon UNN 1 En kasuistikk Mann født 1929. Enkemann for
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerCannabis og kognitive effekter
Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige
DetaljerALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS
ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerHvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?
Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning
Detaljer«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR
«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR Anne Bech Mørketidskonferansen Tromsø, 23. og 24. november 2017 Anne Bech tlf. 41104262 Disposisjon Rus- og avhengighetssykepleie Legemiddelassistert
Detaljerpå 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge
-hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,
DetaljerBruk og misbruk av alkohol/medikamenter hos personer med demens. Fred Rune Rahm
Bruk og misbruk av alkohol/medikamenter hos personer med demens Fred Rune Rahm Disclaimer Lite forskning (i praksis nesten ingen data) på bruk av alkohol og medikamenter hos dem som er demente. Noe, med
DetaljerBehandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten
Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerEldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge
Eldre og rus I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge Hva skal vi snakke om? Eldre utviklingstrekk og Alkoholvaner Lavere toleranse for alkohol Legemiddelbruk Å snakke om rusmiddelvaner, barrierer
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerEldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?
Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av
DetaljerGrunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014
Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter
DetaljerPERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:
PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha
DetaljerGeriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerAlt går når du treffer den rette
Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning
DetaljerRuspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor
Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Drøyt 7500 LAR-pasienter Økende gjennomsnittsalder Økende helseplager og økt dødelighet Skal
DetaljerI N G R I D J U L I E S T A D T L E R O G E L I N A N G E N M I C H A E L S E N
KARTLEGGING ELDRE OG RUS KOMPETANSEHEVING ANSATTE I N G R I D J U L I E S T A D T L E R O G E L I N A N G E N M I C H A E L S E N Eldre og rus undervisningen deles inn i 3 deler: 1) Du er bekymret og hvor
DetaljerTips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no
Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk
DetaljerLegens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander
Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerModul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre
Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerEpilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerMedisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness
Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerNår barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?
1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,
DetaljerFLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera
FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera Asle E. Enger Medisinskfaglig rådgiver Spes. Rus- og avhengighetsmedisin ARA, OUS Diagnostisering av alkoholproblemer
DetaljerLorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
DetaljerAvhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer
Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Terje Simonsen UNN Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med
DetaljerHelsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?
Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerInnhold. Del 1 - Utviklingshemning
7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerHans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR
Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for
DetaljerHva krever kronisk sykdom av helsevesenet?
Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Kronisk sykdom handler om å leve et så friskt liv som mulig, så lenge som mulig. Det krever en langsiktig hjelpestrategi. TEKST Elin Fjerstad Torkil Berge Petter
DetaljerGOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS
GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting
DetaljerAvhengighet *l rusmidler
Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da
DetaljerTrening øker gjenvinning i celler Natur og miljø
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det
DetaljerCannabis og kognitive effekter
Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige
DetaljerEffektene av å bli mer fysisk aktiv
Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil
DetaljerKognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft
Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerSpiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens
DetaljerStyrketrening for eldre lev lengre og bedre!
Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv
DetaljerGENERASJONSTREFF. UNDERVISNING OM ELDRE OG DEMENS
GENERASJONSTREFF. UNDERVISNING OM ELDRE OG DEMENS L E N E F O S S B R Å T E N O G K A R I - M E R E T E A A M O 2 8. N O V E M B E R 2 0 1 6 Hva ser du, søster, i din stue? En gammel, sur og besværlig
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerHva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær
Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål November 2012 Hans Olav Fekjær Avhengighet er et ord i dagligtalen Vi føler oss avhengige av mange ting På rusfeltet stammer begrepet avhengighet fra teorien
DetaljerBAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom
BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan
DetaljerDrikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr
Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr med, Universitetet i Oslo Oppdraget Sammenhengen mellom
DetaljerForekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien
Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerJuvenil Dermatomyositt
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært
DetaljerBehandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten
Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
Detaljer