Sammen for vannet. Vedlegg 4 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Otra

Transkript

1 13. februar 2019 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 4 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Otra Foto: Frode Buen

2 Kontaktinformasjon: Vannområdekoordinator for Vannområde Otra og rådgiver i Vest-Agder Fylkeskommune Erling Nitter Dalen Tlf / ErlingNitter.Dalen@vaf.no På finner du: Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder Forslag til: planprogram for Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder Forslag til hovedutfordringer i vannregion Agder, utarbeidet i Hovedutfordringer, utarbeidet 2019 for vannområde: Sira-Kvina Lygna Mandal Audna Otra Tovdal Nidelva Gjerstad - Vegår 2

3 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet Otra Drikkevann Miljøtilstanden i vannområdet Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Påvirkninger i vannområdet og utviklingstrekk Viktige utfordringer for neste planperiode i Vannområdet Otra Samfunnsutvikling og befolkningsvekst, og konsekvenser for vannmiljø Konsekvenser av ny aktivitet og virksomhet Brukerinteresser og særlige interesser Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Viktige brukerinteresser i vannområdet Tiltak i vannområdet Gjennomføring av tiltak i Vannområdet Otra Det videre arbeidet i vannområdet og med forvaltningsplan...27 Referanser

4 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i Norge oppdateres. Dagens regionale vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har virket siden Planen skal tilpasses dagens utfordringer for vannmiljø og hvordan det best tas vare på fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 3. april til 3 juli 2019: Planprogram Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg. Høring 1. oktober 31. desember 2020 Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet inneholder oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak 1 for vannområde Otra. Det er et vedlegg til "Hovedutfordringer i vannregion Agder", og er brukt som et grunnlag for de regionale hovedutfordringen. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene legger grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres planprogrammet. I planprogrammet beskriver prosessen fram mot oppdaterte planer, hvem som er involvert, viser tidslinjen, og forklarer prosess for medvirkning. Høringen av planprogram og hovedutfordringer er andre runde i arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet skal revideres, og skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Erling Nitter Dalen, koordinator for Vannområdet Otra og leder av vannområdeutvalget. 1 Et tiltak i en vannforekomst, eller et miljøtiltak er en samlebetegnelse på flere typer tiltak som skal beskytte eller forbedre tilstanden i vannmiljøet vårt. 4

5 2. Om dokumentet Dette dokumentet presenterer de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde , og hvilke utfordringer vi har. Det fokuseres på hvilke utfordringer som skal settes på dagsorden i arbeidet med revidering av vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. Høring og dialog Det blir invitert til høringskonferanse, og sektormyndigheter og interesseorganisasjoner og andre er velkommen til å komme med innspill. 2.1 Vannområdet Otra Otra vannområde har et areal på 4023 km 2, og er delt inn i 352 vannforekomster 2. Følgende kommuner ligger innenfor Otra vannområde: Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes og Iveland, Vennesla og Kristiansand. I tillegg til mindre deler av kommunene: Vinje, Tokke, Suldal, Hjelmeland, Sirdal, Åmli, Åseral, Marnardal, Birkenes, Songdalen og Lillesand. Vatnedalen i Bykle kommune danner et geologisk skille nord i Otra. Sør for Vatnedalen er det grunnfjell (gneis og granitt), mens området nord for Vatnedalen er dominert av metamorfe og sedimentære bergarter. Disse bergartene har god bufferevne mot sur nedbør i motsetning til grunnfjellet som preger resten av vannområdet, god bufferevne er årsaken til at øvre del av Otra har god vannkvalitet (Kaste et. al. 1996). De høyere liggende delene av vannområdet er dominert av bjørkeskog. Tregrensa ligger på ca moh., og store deler av de lavereliggende heiområdene, ned til moh., er skogfattige. Lauv- og barskog dominerer i den nedre delen av vassdraget. Heiområdene i vannområdet er karakterisert av fjell i dagen, og har tynt morenedekke. De største løsavsetningene ligger langs hovedvassdraget, og ved de store innsjøene. De sørligste delene av vannområdet, fra Mosby og sørover, ligger under marin grense (40 moh.). Ved utløpet av Venneslafjorden skjærer Otra gjennom raet (Kaste et. al. 1996). 2 Vannforekomstene danner grunnenheten i vannforskriften, og inndeles i hensiktsmessige enheter basert på geografiske og hydrologiske kriterier. Det skal settes et miljømål for økologisk og kjemisk tilstand for hver vannforekomst. 5

6 Figur 2.1: Vannområdet Otra strekker seg fra Bykle og Valle i nord, til kystområdene i sør, til kystvannet utenfor Kristiansand. 6

7 Tabell 2.1 Vannforekomster i Vannområdet Otra. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster, og antall vannforekomster kan endres etterhvert som kunnskap om vannområdet forbedres. Kilde: Vann-nett 26. januar (*SMVF står for sterkt modifiserte vannforekomster 3 ). Vannkategori Antall vannforekomster Naturlige vannforekomster Elver/bekkefelt Grunnvann Innsjøer Kystvann Antall totalt Antall SMVF* Areal/lengde ,1km ,4 km km ,5 km Drikkevann Drikkevann er en av kommunenes viktigste ressurser, og er spesielt omtalt i vannforskriften. Råvannskvaliteten 4 kan bli forringet, delvis som følge av høyere årlig vanntemperatur, og som følge av menneskelige påvirkninger. Veiutbygginger og drift av vei kan endre råvannskvaliteten i kommunenes drikkevannskilder. 3. Miljøtilstanden i vannområdet. En miljøtilstand 5 er en samlebetegnelse på tilstanden for livet i vannet (økologi), og hvor mye miljøgifter (kjemi) vannet inneholder 6. Figur 3.1 viser sammenhengen mellom økologisk tilstand og kjemisk tilstand ved klassifisering av miljøtilstand. I forrige runde , da "Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannområdet Otra"(2013) ble utarbeidet, var en rekke vannforekomster ikke klassifisert med en miljøtilstand. I dag er alle vannforekomster i vannområdet klassifisert. Datagrunnlaget som vurderingen av miljøtilstanden bygger på er bedre, og kunnskapen om hvordan data analyseres og brukes, er bedre i 2019 enn i Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er vannforekomster som ikke oppnår god økologisk tilstand som følge av fysiske endringer som skyldes menneskelig virksomhet. 4 Råvann er vannet som tas inn i vannverket før det renses til drikkevannskvalitet. 5 Miljøtilstanden sier noe om tilstanden for fisk, virvelløse dyr, planter/alger og vannkvaliteten og i hvor stor grad tilstanden avviker fra en forventet tilstand i en upåvirket vannforekomst. Når det foreligger informasjon om biologiske eller fysisk-kjemiske forhold i vannforekomsten vil disse brukes til å vurdere miljøtilstanden i vannet. 6 For naturlige overflatevannforekomster (innsjøer, vassdrag og kystvann) er det god eller svært god økologisk tilstand, og minst god kjemisk tilstand som gjelder. Økologisk tilstand klassifiseres basert på biologisk, fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer, og i følgende tilstandsklasser: svært dårlig, dårlig, moderat, god og svært god. For kjemisk tilstand opereres det med kun to klasser: god og dårlig. Kjemisk tilstand klassifiseres basert på tilstedeværelsen av miljøgifter som finnes på listen over prioriterte stoffer. 7

8 Klassifisering av miljøtilstand og miljømål. Figur 3.1 Summen av en vannforekomsts økologiske og kjemiske tilstand bestemmer vannforekomstens miljøtilstand og dets miljømål. Kilde: Direktoratsguppen vanndirektivet Veileder 2:2018 Klassifisering. 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet I følge Vannforskriften skal alle vannforekomster klassifiseres til en økologisk tilstand basert på deres biologi, hydromorfologi, kjemi og fysisk-kjemiske kvaliteter (Miljødirektoratet 2019). Figur 3.2 viser fordelingen av økologisk tilstand for naturlige vannforekomster i vannområde Otra. Det er en overvekt av naturlige vannforekomster med moderat og dårlig tilstand. Det er 15.4% vannforekomster med svært god tilstand og 37.6 % vannforekomster som har god økologisk tilstand. Økologisk tilstand i naturlige overflatevannsforekomster: Figur 3.2: I denne figuren er grunnvann ikke inkludert. Oversikten viser økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Otra. Kilde: Vann-nett 26. januar

9 I figur 3.3 ses fordeling av tilstandklasser på vanntypene elv, innsjø og kyst. Tilstand vises som prosent(%) av antall vannforekomster. Av elvene har 39% tilstand god, mens 18% har tilstand dårlig. To kystforekomster har god økologisk tilstand (13%), mens av innsjøer har 39% tilstand god. Økologisk tilstand i naturlige vannforekomster vist i antall, og i prosentvis andel (%). Figur 3.3 Tilstand fordelt i prosent pr. vannkategori vannområde Otra. Vannkategori elv inkluderer bekkefelt. Kilde: Vann-Nett 26. januar En prosentvis andel av vannforekomstene, se figur 3.4, kan være misvisende hvis noen vannforekomster er svært store i lengde eller areal. I Vannområdet Otra er Byglandsfjord (33.4 km 2 ) og Venneslafjorden (1.57 km 2 ) eksempler på store vannforekomster, kilde Vann- Nett 9. februar Økologisk tilstand for naturlige vannforekomster vist i areal (kyst og innsjø) og lengde(elv). Figur 3.4: Tilstand fordelt i prosent pr. vannkategori i vannområde Otra. Kilde: Vann-Nett 27. januar Kjemisk tilstand og grunnvann Den kjemiske tilstanden er et mål på kjemi og innhold av miljøgifter i en vannforekomst. Med god kjemisk tilstand i vann forstås det at grenseverdier ikke overskrides for en eller flere av de 17 spesifikke miljøgifter for regionen og/eller 45 prioriterte miljøgifter som gjelder for kystvann og ferskvann (Ranneklev 2017), i sedimenter eller i biota 7 (Biota 2019). En kjemisk klassifisering er basert på måleresultater fra overvåking og kartlegging av vannforekomster. Overvåkningen rettes mot kjente påvirkninger, så tas prøveserier for å måle mengden miljøgifter i vannet. 7 Biota er alle levende organismer i vann forekomsten. 9

10 TILSTAND ANTALL % God 2 0,6 Dårlig 15 4,5 Ukjent ,9 Alle Figur 3.5 viser kjemisk tilstand i vannforekomster i Otra. Vann-Nett 26. januar Grunnvann Grunnvann defineres som vann i marken under nivået i bakken der markvann fyller porene 100%. Grunnvannsspeilet kan ligge nær jordoverflaten, eller kan ligge mange meter ned i bakken. Grunnvann finnes ofte i sprekker i fjellet, men de største reservoarene ligger i løsmasser. Spesielt breelvsavsetninger er egnet som grunnvannsmagasiner. I vannregion Agder finnes de fleste grunnvannsforekomster nær vassdrag. Det er registrert store grunnvannsforekomster langs Otra, i Valle, mellom Rysstad og Ose før Byglandsfjord, i Bygland, ved Evje, og fra Vennesla til Strai. 3.3 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) 8 i vannområdet Det er registrert 35 sterkt modifiserte vannforekomster i Otra, se tabell 2.1. Økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster er i dag fordelt på god (9%), moderat (77%) og dårlig tilstand (9%), for elver og bekker er ca. 12% i dårlig tilstand, men resten er i moderat økologisk tilstand, se figur 3.6 og Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er vannforekomster som ikke oppnår god økologisk tilstand som følge av fysiske endringer, som skyldes menneskelig virksomhet. 10

11 Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområdet. Figur 3.6 Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Otra. Kilde: Vann-nett 27.januar Økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster fordelt antall i prosent (%) pr. vannkategori 9. Figur 3.7 Økologisk tilstand fordelt i antall og prosent pr. vannkategori. Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Otra. Kilde: Vann-Nett 26. januar Figur 3.8 viser at ca. 70% av målene om god miljøtilstand for sterkt modifiserte vannforekomster er utsatt til kommende planperiode ( ). Vannforekomstene skal nå miljømålene innen 2027, men igjen, måloppnåelse for SMVF blir ofte forskjøvet til neste planperiode når utfordringene ikke lar seg løse i inneværende planperiode. 11% av SMVF antas oppnå god tilstand i denne planperioden ( ), se figur 3.8. Oppnåelse av miljømålene for økologisk potensial frem mot Figur 3.8 Målene for oppnåelse av godt økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Otra frem mot Kilde: Vann-nett 26. januar Vannkategorier deles opp i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. 11

12 Økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) vist i areal og lengde pr. vannkategori. Figur 3.9 Økologisk tilstand fordelt på areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Otra. Kilde: Vann-Nett 26. januar Endringer i miljøtilstand Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder (vannforvaltningsplanen) har virket siden sommeren Grunnlaget for Vannforvaltningsplanen var dokumentene "Vesentlige vannspørsmål"(2013) og "Tiltaksanalyse for Vannområdet Otra"(2013), sammen med andre dokumenter. Disse dokumentene gav status for påvirkninger og miljøtilstand, og utfordringer for vannmiljø i vannområdet. Grunnlaget for kommende regionale plan for vannforvaltning er datagrunnlaget i Da ses det på endringer i miljøtilstand fra 2013 til En viktig endring fra 2013 til 2019 er at flere vannforekomster har blitt klassifisert. Tabell 3.1 tabellen er hentet fra tiltaksanalyse for Vannområdet Otra. Tilstandsklassene er delt i tilstand og antatt tilstand. Grunnen er at klassifiseringen i 2013 var ufullstendig, og at mange vannforekomster stod med udefinert økologisk og kjemisk tilstand (Rygg 2013) elv Innsjø kystvann Økologisk tilstand antall prosent km antall prosent km antall % km svært god antatt svært god ,9 7, god antatt god 81 32,5 1792, ,9 23, moderat antatt moderat 79 31,7 2150, ,6 110, ,5 121,73 dårlig ,3 14, antatt dårlig 52 20,9 2017, ,5 37,42 svært dårlig antatt svært dårlig ,38 3 3,9 4, uklassifisert 12 4,8 180,52 1 1,3 0,

13 Antall vannforekomster Tabell 3.2 Alle vannforekomster har fått en økologisk tilstand, men det er fortsatt mange vannforekomster med udefinert kjemisk tilstand. Det har blitt en forbedring av kunnskapsgrunnlaget fra 2013 til 2019 som ligger til grunn for klassifiseringen, og kvaliteten på analysene av eksisterende data er bedre. Kilde vann-nett 26. januar elv innsjø kystvann samlet antall % antall % antall % antall % svært god god moderat dårlig svært dårlig udefinert Forbedring i miljøtilstand er registrert i flere vannforekomster. Noe av forklaringen ligger i at vannforekomster er klassifisert på nytt. Ved klassifiseringen av vannforekomster med påvirkning av sur nedbør ble det i større grad lagt vekt på prøver av kjemi tatt i vannsøylen 10. Det har vært brukt nye metoder for å analysere data, der biologiske prøver gis mindre betydning, og kjemiske prøver i vannsøylen tillegges mer verdi. Mange vannforekomster er blitt kategorisert med ny vanntype 11 (Direktoratsgruppen vanndirektivet 2018), dvs. at forventet Kalsiumnivå (kalk) ofte blir satt lavere. Dette innebærer at vannforekomster som tidligere var registrert med dårlig miljøtilstand nå er registrert med en bedre miljøtilstand udefinert svært dårlig dårlig moderat god svært god økologisk tilstand 2013 økologisk tilstand 2019 Figuren 3.10 viser antall vannforekomster fordelt på økologisk tilstand, og endringer i økologisk tilstand fra 2013 til Tallene fra 2013 er summen av vannforekomster som var klassifisert med en økologisk tilstand og vannforekomster som var gitt en "antatt miljøtilstand" 2013 (Rygg 2013). Sammenligning av tallene bak figur 3.2 og 3.10 viser at det fra 2013 til 2019 har vært en prosentvis økning i god økologisk tilstand. Det er stor usikkerhet i datagrunnlaget for analysene i 2013, og det er vanskelig å se verdien av en detaljert analyse av forskjellene mellom 2013 og 2019, basert på et svakt sett med data. 10 Vannprøven tas ikke i overflatevann eller i sediment, men i vannsøylen mellom disse. Prøven kan samles ved å senke prøveglasset, og så heve det, slik at vann tas fra flere dyp 11 Vanntype er en typifisering av vannforekomster i grupper med ensartet naturtilstand. 13

14 4. Påvirkninger i vannområdet En påvirkning 12 kan bety at en vannforekomst får endret miljøtilstand. Virkningen av en påvirkning kan være kortvarig, eller strekke seg langt frem i tid. Påvirkninger skal kartlegges, og det beste er om en negativ påvirkning av en vannforekomst stoppes. Påvirkningen i en vannforekomst kan være fra jordbruk, industri, utslipp fra vei, sur nedbør eller klimaendringer, eller annet. Det er et mangfold av påvirkninger som kan ha effekt på miljøtilstanden i form av utslipp, fysiske endringer, og disse negative effektene skal identifiseres. Det blir i hvert tilfelle vurdert om påvirkningen endrer miljøtilstanden i en vannforekomst. Denne vurderingen legger grunnlag for hva som skal overvåkes, og hvilke tiltak som iverksettes i en vannforekomst for å bedre miljøtilstanden. De viktigste påvirkningene i Vannområdet Otra. Figur 4.1: Oversikt tatt ut av Vann-nett over påvirkningsgruppene i vannområde Otra. X-aksen viser antall vannforekomster som er påvirket, og fargen i hvilken grad vannforekomsten er påvirket. Kilde: Vann-nett 26. januar Det er store vannmagasin i heiområdene, og Otra er preget av å være et regulert vassdrag. Vannkraftutbygginger påvirker mange vannforekomster i vannområdet. Sur nedbør påvirker fortsatt mange vannforekomster i Vannområdet Otra. I mange vannforekomster er sur nedbør eneste påvirkning, mens vannforekomster nær by og tettsteder ofte har flere påvirkninger. Figur 4.3 viser vannforekomster med flere påvirkninger, inkludert sur nedbør, mens figur 4.4 viser vannforekomster med flere påvirkninger, der sur nedbør ikke er tatt med. Figur 4.3 viser at 12.9 % av vannforekomstene har flere enn fire påvirkninger. Det er ikke sagt at alle er like viktige, men en eller flere påvirkninger kan gi dårligere miljøtilstand, mens en annen påvirkning ikke nødvendigvis har avgjørende betydning. 12 Påvirkninger som kan ha effekt på miljøtilstanden skal identifiseres og vurderes for å finne hvor stor betydning påvirkningen har for miljøtilstanden. 14

15 Figur 4.2. Mørk farge viser stor påvirkning av vannkraft, rosa viser middels påvirkning. Kilde Vann-Nett 27. januar

16 Vannforekomster med flere påvirkninger, inkludert sur nedbør. Figur 4.3 Figuren viser vannforekomster med antall påvirkninger, 19 grunnvannsforekomster er ikke tatt med. Det er ingen vannforekomster uten påvirkninger, og 200 vannforekomster har en påvirkning. 133 vannforekomster har flere enn en påvirkning i vannområde Otra. Kilde: Vann-Nett 26. januar Vannforekomster med flere påvirkninger, uten sur nedbør. Figur 4.4 I denne figuren utelates sur nedbør som påvirkning. 195 vannforekomster har da ingen påvirkning. 138 vannforekomster har en eller flere eller flere påvirkninger utenom sur nedbør. Kilde: Vann-Nett 26. januar Påvirkninger i vannområdet og utviklingstrekk. Det skal vurderes hvor stor betydning påvirkningen har for miljøtilstanden. Klassifisering i vann-nett legger grunnlag for hva som skal overvåkes, hvilke tiltak som iverksettes i vassdrag, og om miljømålene for vannforekomstene kan nås (Miljødirektoratet 2019). 16

17 Tabell 4.1 Påvirkninger i Vannområdet Otra utdrag fra "Vesentlige vannforvaltningsspørsmål" (2013). Påvirkningstype Påvirkningsgrad (antall vannforekomster) liten middels stor Effekt Sur nedbør Forurensning fra punktkilder Endringer i økosystemet, arter kan forsvinne. Påvirkningsgrad avhengig av type forurensning, kan være utslipp fra industri og renseanlegg. Forurensning fra diffuse kilder Hydromorfologiske endringer (hovedsakelig vannkraft regulering/ vannføring) Fremmede arter Langtransportert forurensning i kystvann Påvirkningsgrad avhengig av type forurensning, kan være avrenning fra tette flater og landbruk. Endringer i de naturlige økosystemene, endringer i vannstand og vannføring. 5 2 Forskjellige arter endrer økosystemet 19 på ulik måte.. Påvirkningsgrad avhengig av type forurensning. Kan være næringssalter med havstrømmer. 4.2 Viktige utfordringer for neste planperiode i Vannområdet Otra De viktigste påvirkningene som er registrert i Vann-nett. Følgende påvirkninger er registrert i Vann-nett, og påvirkningene er listet opp etter hvilke som påvirker flest vannforekomster, og hvilke som påvirker i størst grad. Forsuring (sur nedbør). Langtransportert forurensning gjennom nedbør er den viktigste årsaken til forsuring i vannområde Otra. 14 vannforekomster i vannområde Otra er registrert som sterkt påvirket av sur nedbør, 144 er middels påvirket. Det har vært en langvarig nedgående trend i langtransportert luftforurensning, og innholdet av sulfater og sure komponenter i nedbør er redusert. Forsuring vil fortsatt være et problem i vannområde Otra ettersom bergartene i nedre del av vannområdet er lite kalkholdige. Langtransportert forurensing i kystvann inkl. surt sjøvann langs kysten antas å fortsette på samme nivå som i dag. Vannkraftregulering Vannkraft påvirker i stor grad vannområdet. Regulering har ofte effekt på økologien i vassdrag. Det er dammer, vandringshinder, sluser for kraftproduksjon, noen strekninger har minstevannføring, og langs andre strekninger overføres vann fra en vannforekomst til en annen. Det kan være positivt med vassdragsregulering at vann kan holdes tilbake i magasinene i flomsituasjoner. Magasin kan tappes før store nedbørstilfeller, og på den måten kontrollere store flommer. 17

18 Fremmede arter Fremmede arter kan utgjøre en trussel for stedegne arter, populasjoner og økosystemer. Nye arter kan være en konkurrent i forhold til ressurser, og de kan være bærere av sykdommer eller parasitter. Hver art påvirker økosystemet ulikt. Noen arter gir små endringer på habitatet 13 de kommer inn i (Habitat 2019). Det diskuteres i hvilken grad sørv påvirker sitt habitat, men mye tyder på at sørv endrer økologien i vannforekomster de invaderer, men det er liten tvil om at gjedde endrer sitt habitat. Såkalte ingeniørarter bygger om bomiljøet, et eksempel på dette er stillehavsøsters som danner store rev. Høyere temperaturer som følge av klimaendringer, fører trolig til at flere fremmede arter vil etablere seg. I Vann-nett er det registrert fremmede arter i Otra bl.a. ørekyt, og forekomster av gjedde og sørv. Jordbruk og eutrofiering Vannforekomstene fra Rysstad og til Kristiansandsfjorden er påvirket av jordbruk. Arealene langs elva brukes som jordbruksmark, og 15 vannforekomster er registrert med betydelig påvirkning av jordbruk. Påvirkninger er bl.a. avrenning fra dyrket mark og beite, fysiske inngrep og lukking av bekker. Det kommer større enheter i jordbruket, noe som øker behovet for større lagerkapasitet for gjødsel. Det kan være en utfordring hvis det gis tillatelse til spredning av gjødsel på høst og vinter. Det kan være betydelig mengder næringsstoffer i kystvann, men det er vanskelig å identifisere dette som lokal forurensning, eller om næringsstoffene kommer med kystrømmen. Kommunene følger opp jordbruket ved bruk av lovverk de forvalter som sektormyndighet. Kommunene har også en rekke ordninger, kontroll- og godkjenningsoppgaver og tilgjengelige tilskuddsordninger innen jordbruket. Urban påvirkning De fleste av vannforekomstene i Vannområdet Otra med urban påvirkning (10) ligger i Kristiansand. Kilder til forurensning er mange (f.eks. trafikk, husmaling, vedfyring, industri). Forurenset overvann fra by- og tettbebygde områder kan inneholde betydelige mengder av forurensningsstoffer (tungmetaller, PAH, mikroplast osv.). Miljøgifter bindes i stor grad til partikler. Det er viktig å hindre vann med mye forurensede partikler fra å renne ut i vannforekomster. Avrenning fra "Gamle synder" som forurenset grunn og nedlagte deponier kan være et betydelig problem. Byer og tettsteder bygges ut og infrastrukturen oppgraderes, og da legges bekker og vassdrag ofte i rør. Men, disse løsningene er ofte ikke de beste, så sant det er mulig bør bekker være åpne. Bekkene og elver kan være anvendelige for rekreasjon og friluftsformål, som flomveier, og til overvannshåndtering. Industriforurensning Industriforurensning er en utfordring i fjordene utenfor Kristiansand, spesielt i Kristiansandsfjorden men også andre steder. Dette gjelder punktutslipp, diffus avrenning, utslipp fra forurensede masser og utslipp fra nedlagt industri. Det har vært mye industri rundt av Venneslafjorden, og langs Otra ned til Kristiansand. Det ligger industri og deponier langs Otra fra Evje til Bygland, og det er registrert grunnforurensing langs vassdraget opp til Hovden. Evje har grunnforurensning etter Nikkelverket på Verksmoen, og det renner trolig forurenset vann ut i Otra fra slamdeponier etter gruvedrift på Flåt. 13 Habitat brukes i økologien om den områdetypen en art helst velger å holde til i. Det vil si det området der de fysiske og biologiske forholda er best i samsvar med artens spesifikke krav til livsmiljø. 18

19 Vann og avløp Kommunene har utfordringer med at "fremmedvann" 14 på avløpsnettet tar mye av kapasiteten. "Fremmedvann" øker belastningen på pumpestasjoner under flom, og "overløpsutslipp) fra pumpestasjoner kan forurense vassdrag selv om avløpsvannet blir fortynnet ved stor vannføring. Overløp ved flom som følge av klimaendringer og "mer vær" er et økende problem. Kommunene har mange års etterslep på infrastruktur i bakken. Det er mulig å redusere utslipp fra eldre, spredt bosetting, men da må beboere akseptere pålegg om utbedring av sine private renseanlegg. Infrastruktur Det gjøres arbeid langs Riksvei 9. Det er flere forhold ved bygging og drift av vei som kan forringe miljøtilstanden i nærliggende vannforekomster. Det kan være partikler og annen forurensning i avrenningen fra vei i anleggsfasen. Det kan være førhøyet konsentrasjoner av nitrat som kommer fra sprengsteinsfyllinger (opp til 2-5 år etter at vei er ferdigstilt) (Statens vegvesen region sør 2014). Avhengig av trafikkbelastning kan overvann fra veibanen være forurenset og inneholde partikler som binder tungmetaller og miljøgifter. Vann fra sterkt trafikkerte veier bør renses før det slippes ut i vannforekomster. Stikkrenner på tvers av veibanen, fysiske inngrep og bekkelukkinger er svært vanlig langs norske veier. Stikkrenner og bekkelukkinger kan hindre fiskevandring, som igjen kan forhindre fisk i å komme frem til viktige gyte- og oppvekstområder. Sjøørret er svært sårbare hvis gyte- og oppvekstområder blir avsperret. Turisme og rekreasjon Kristiansandsfjorden er registrert med diffus avrenning fra fritidsbåter og avrenning fra havneaktivitet. Krypsiv Krypsiv og andre vannlevende planter er i stor vekst, og er en utfordring i Otra. Krypsivprosjektet arbeider for bedre kunnskap om krypsiv og for å finne gode tiltak. Krypsiv er i større grad et problem for brukerinteresser som fiske, bading og bruk av båt enn nødvendigvis et problem for økosystemet Det er flere påvirkninger enn de antatt viktigste i vann-nett. Disse er nevnt av kommunene, og bør ha fokus. Småbåthavner Småbåthavnene kan ha svært høye konsentrasjoner av bl.a. kobber, tinn, bly og sink. Båtpuss og båtvask fører til at stoffer som brukes i maling, gamle typer bunnstoff og impregnering kan forurense lokalt dersom avløpsvann ikke samles opp. Forurensinger i fjorder og forurensa sedimenter Kristiansand kommune følger opp fjordgruppa som arbeider for bedre vannmiljø i byfjorden. Fjordgruppa er et frivillig samarbeid mellom bedrifter som påvirker byfjorden og myndigheter. Det er flere aktører enn bedriftene som følges opp, og ansvaret er delt mellom myndigheter som Fylkesmannen, Miljødirektoratet, og andre. Dette arbeidet inkludere omfattende tiltak som har gitt positive virkninger for byfjorden. Det er imidlertid uløste oppgaver, og det er nytt tilsig av forurensning fra byen, infrastruktur og industri. 14 Fremmedvann er uønsket vann i avløpsnettet som fyller opp kapasiteten på avløpsrør. 19

20 Klimaendringer Klimaendring fører til "mye vær" og mer nedbør, hyppigere og større flommer, stormflo og generelt høyere havnivå. En elv kan ikke tillates å gå over sine bredder ettersom bosettingsmønster med bebyggelse langs vassdrag gir økt risiko for skader på bygg og infrastruktur. F.eks. Evje og Hornnes kommune har kartlagt elvestrekningen Fennefoss- Gåseflå, og flomsonekartet viser at store areal langs Otra ikke kan bygges ut. Erosjon kan øke langs vassdrag ved endret nedbørsmønster og større flommer. Overvannsflommer ved store nedbørstilfeller er en utfordring. Det kommer oftere mye overvann fra tette flater i tettbygde strøk og det må tenkes nytt med hensyn på hvordan overvannsflom skal unngås. Endret årlig gjennomsnittstemperatur gir økt næringsinnhold, og økt innhold av humus i vannet, noe som påvirker kvaliteten på råvannet som skal inn til vannverkene. Klimaendringer gir også tørke. Makroplast, mikroplast og forsøpling. Plast og mikroplast 15 påvirker både vassdrag og kystvann. Mye plastsøppel kommer med elvene, mye kommer fra fiskeri og industri, og mengder plastsøppel kommer med kyststrømmen. Ved store flommer følger store mengder plastsøppel med vannet. En viktig kilde til mikroplast er husholdninger, gummigranulater fra kunstgressbaner, men viktigste kilde til mikroplast er bildekk. 4.3 Samfunnsutvikling og befolkningsvekst, og konsekvenser for vannmiljø. Kristiansandsregionen vokser, befolkningsvekst, fortetting og urbanisering forårsaker utfordringer i bynære områder, mens befolkningsveksten i deler av Setesdal stagnerer. God planlegging er avgjørende for god arealforvaltning og godt vannmiljø. Kristiansand har sammensatte forurensningskilder og svært komplisert infrastruktur, over og under bakken. Det ryddes opp i "gamle synder" på sjøbunnen og på land. Ledningsnett i byen separeres, og det tenkes nytt mhp. håndtering av overvann i by og tettsteder. Tabell 4.2 Befolkningsutvikling i kommunene i vannområde Otra frem mot *dagens Kristiansand kommune Kilde SSB Kommune Bykle Valle Bygland Evje og Hornnes Vennesla Kristiansand * Plast i havet kan deles i to hovedgrupper: plast som er små partikler (mikroplast), og plastavfall som brytes ned til mikroplast i havet. Mikroplastens overflate tar opp miljøgifter som PCB og DDT fra havet. Fisk og andre havlevende organismer forveksler mikroplastpartiklene med mat, og det har blitt påvist at dyreplankton spiser plast. Plast finnes i alle ledd i næringskjeden (Sundt og Schulze et al., 2015) 20

21 Konsekvenser av ny aktivitet og virksomhet Bygging og drift av nye Riksvei 9 medfører konsekvenser for vannmiljø i vannregion Agder. De samlede problemstillingene rundt Riksvei 9, og andre infrastrukturprosjekter i regionen er komplekse. Det gjennomføres konsekvensutredninger, og det skal iverksettes avbøtende tiltak for vannmiljø. Ørekyt vandrer ned Otra og er nå kommet til Byglandsfjord. Dette kan påvirke lokale ørretstammer og den relikte laksefisken "Bleka". Store områder med krypsiv endrer Otra. Gyteplasser gror igjen og nye tas kanskje i bruk. Det er tryggere for småfisk å oppholde seg i tett krypsiv enn i åpent vann. Krypsiv har vært pekt på som et brukerproblem, men det endrer trolig også økologien i vassdraget. Jordbruket er i utvikling og arealene langs Otra utnyttes. Jorda som dyrkes langs Otra er grunn og må vannes ofte. Endring i klima kan gjøre det vanskeligere å sørge for god tilgang av jordbruksvann av riktig kvalitet under lengre tørkeperioder. Næringen går i retning av større enheter og intensivert drift noe som gjør det krevende å ta hensyn til vannmiljø. Sesongen for avvirkning i skogbruket er lenger, og hogsten skjer også når været er mildere. Det øker faren for terrengskader, og det blir mer erosjon og partikkeltransport i bekker og vassdrag. Kraftindustrien og regulering av vassdrag har endret vassdragene i regionen. De store inngrepene og konsekvensene kan modereres gjennom revidering av konsesjoner. Dette er langsiktige og viktige prosesser for kommunene. 4.4 Brukerinteresser og særlige interesser I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Se tabell 4.3. Se tabell 4.3. Tabellen viser viktige brukerinteresser, men er ikke fullstendig. Tabell 4.3 Brukerinteresser og interessekonflikt. Brukerinteresser Interessekonflikt Vannkraftregulering Drikkevann Landbruk Friluftsliv Næringsutvikling Vei og infrastruktur Flom- og erosjonsfare, fiske, biologisk mangfold. Restriksjoner på landbruk, bebyggelse. Avrenning, spredning og lagring av gjødsel Landbruk, biologisk mangfold. Forurensning Endringer i landskapet og fysiske endringer av vassdrag, forurensning fra vei, fortetting av flater, og endret hydrologi og avrenningsmønster, økt risiko for forurensning av råvann til vannverk, og kan være i konflikt med klausuleringsområder for drikkevannskilder. 5. Miljømål og unntak i vannområdet Vannforvaltningsplanen legger føringer for vannarbeidet i regionen og i vannområdene. Målet er god miljøtilstand, bestående av god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. 21

22 Vannområdet Otra har utfordringer som gjør at det er krevende å nå miljømålene 16. Vannforvaltningen arbeider for godt vannmiljø, eller best mulig vannmiljø. Miljømålene for vannforvaltningsplanen er viktige for å oppnå god miljøtilstand i vannforekomster der det ikke er gitt unntak. Et miljømål settes for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i en vannforekomst, innen en gitt frist. Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og ble godkjent av departementene i Miljømålene er viktige, fordi de skal beskytte vassdrag og kystvann mot forringelse. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning, og andre negative påvirkninger på kystvann, grunnvann, og i vassdragene våre. Figur 5.1 viser andelen av vannforekomster i Vannområdet Otra som når miljømålene i denne planperioden (36%), og hvor stor andel som har utsatt oppnåelse av miljømål til neste planperiode (61%). 2% av vannforekomstene har mindre strenge miljømål, og en prosent har blitt utsatt til etter Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur 5.1 Figuren viser at 61% av vannforekomstene har oppnåelse av miljømål utsatt til planperioden 2022 til % av vannforekomstene antas å oppnå miljømålene i denne planperioden 2016 til 2021, og 2% har mindre strenge miljømål. Kilde: Vann-Nett Portal 27. januar Endringer i miljømål og unntak I tiltaksanalysen i 2013 ble 74% av vannforekomstene vurdert til å være i risiko for å ikke oppnå miljømålene innen utgangen av planperioden ( ). Den viktigste årsaken antok man var forsuring og vassdragsreguleringer. Staten påla i 2018 kommuner, sektormyndighetene en gjennomgang av tiltak i vann-nett. Hver sektormyndighet har kvalitetssikret vann-nett. Tiltak ble registrert, oppdatert, gitt unntak, avvist eller slettet. Det er registrert åtte vannforekomster med mindre strenge miljømål 16 Et miljømål settes for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i en vannforekomst innen en gitt frist. 22

23 (Prestebekken, Fjordungbekken, Skargjesåni, bekker ved Holen, bekker ved Brokke, Ormsåni, Bjorbekken og Nordåni). 5.2 Viktige brukerinteresser i vannområdet I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Viktige brukerinteresser i Vannområdet Otra. Næringsinteresser: Jordbruk og skogbruk Yrkesfiske ved kysten Vannkraft Industri Turisme og anløp av cruiseskip og reiseliv. Sjøtransport Innbyggerinteresser: Rekreasjon, friluftsliv, fritidsfiske, padling, turgåing, bading og landskapsopplevelser, Boligutbygging og andre tiltak på enkelttomter Drenering, flom og erosjonssiring på enkelttomter. Hytteutvidelser. Utnyttelse av grunnvann/ privat vannforsyning. Samfunnsinteresser: Kommunal tjenesteyting som drikkevannsforsyning, sikring/vern av fremtidige drikkevannskilder, vann og avløp. Matproduksjon (jordbruksprodukter og sjømat). Energiproduksjon Byutvikling, vei og boligbygging, utvikling av by/tettsted, hyttebebyggelse. Infrastruktur Bevaring av biologisk mangfold. Nasjonale laksevassdrag Flom- og erosjonssikring Bevaring av vernede områder (eks våtmarksområder / prioriterte naturtyper). Bevaring av truede arter 23

24 6. Tiltak i vannområdet Hovedutfordringene i Vannområdet Otra som bidrar til et dårligere vannmiljø må ligge til grunn for det videre arbeidet. Kunnskapsgrunnlaget som leder til en klassifisering av en miljøtilstand må være best mulig. Beslutningen om å gjennomføre tiltak for bedre vannmiljø skal baseres på en god klassifisering og et godt kunnskapsgrunnlag. Grunnleggende tiltak hjemles i lovverket. Tiltakene skal bygge på et godt kunnskapsgrunnlag og skal gjennomføres, med mindre de er uforholdsmessig dyre, eller at nasjonale interesser er viktigere enn miljøinteressene. F.eks. skal avløpsanlegg tilfredsstille rensekravene i forurensningsforskriften (Miljødirektoratet 2019). Når de grunnleggende tiltakene ikke er tilstrekkelige for å nå miljømålene trer Vannforskriften i kraft, og miljømålene utløser de supplerende tiltakene. Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Figur 6.1 Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Otra, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 27. januar Ansvaret for tiltak i vannområdene er fordelt på kommuner, Fylkesmannen, Miljødirektoratet og sektormyndigheter. De håndhever ulike deler av forurensningslovverket som brukes som hjemmel for mange grunnleggende tiltak. Figur 6.1 og 6.2 viser tallene for 2019 på fordeling av ansvarlig myndighet for tiltak i Vannområdet Otra. Fordeling mellom grunnleggende tiltak og supplerende tiltak, se tabell 6.1og 6.2. Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet. Figur 6.2 Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Otra, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 27. januar

25 6.1 Gjennomføring av tiltak i Vannområdet Otra Det skjer mye i Vannområdet Otra. Miljødirektoratet, NVE, Fylkesmannen, interesseorganisasjoner, kommunene og fylkeskommunen er alle deltakende i, eller har bidratt til prosjekter. Kartlegging av deponier rundt Venneslafjorden er gjennomført og rapporten foreligger. Kristiansand kommune jobber med tiltak i bynære bekker. Det tas prøver nedstrøms deponiene på Flåt i Evje og Hornnes kommune. Dette er en del av et kartleggingsprosjekt for nedre del av Otra som er felles for Evje og Hornnes, Vennesla og Kristiansand kommuner. Kristiansand kommune følger opp private avløpsanlegg. Fylkesmannen følger opp kalkningsprogram. NIVA har fullført et forurensningsregnskap for Kristiansandsfjorden. Det planlegges feiing av Kvadraturen for å redusere forurensning i overvann. Det legges planer for tiltak mot mikroplast i veivann. Det kommer en handlingsplan for marin forsøpling av skjærgården i Kristiansand. Det er ønskelig med kartlegging av sulfidholdige bergarter vest for Kristiansand. Otra-kommunene arbeider med revisjon av konsesjonsvilkår, og fjerning av eller endringer på terskler i Otra kan bli miljøtiltak som blir en del av en vilkårsrevisjon. Dette bare noe av det som skjer i Vannområdet Otra, og det er svært positivt at kommunene har prosjekter. Tabell 6.1: Oversikt som viser grunnleggende tiltak 17 i vannområde Otra. Kilde. Vann-nett 27.januar Tiltak Antall Vannforekomster Fore slått Planlagt På begynt Utsatt Avvist Gjennom ført Avløpsvann behandling Diffuse forurensninger Hydro morfologi Kontroll av vannuttak Prioriterte miljøgifter overflatevann Supplerende Alle Tiltakene består av supperende tiltak og grunnleggende tiltak. Tabell 6.2 viser 26 tiltak på sur nedbør og 53 tiltak skal styrke kunnskapsgrunnlaget og 22 tiltak mot fremmede arter. 17 Grunnleggende tiltak gjennomføres med hjemmel i eksisterende lovverk f.eks. forurensningsforskrift, førskrift om vann og avløp og gjødselsforskrift, m.m. 25

26 Tabell 6.2 Nøkkeltiltak i Otra. Kilde Vann-Nett 27. januar Tiltak Antall Vannfore komster Fore slått Plan lagt På begynt Utsatt Avvist Gjennom ført Etablering eller oppgradering av avløpsanlegg Forskning, forbedring av kunnskaps basen Fremmede arter og introduserte sykdommer Forurensning fra urbane områder, transport og annen bygningsmessig infrastruktur Tiltak for naturlig fordrøyning av vann Tiltak for å motvirke sur nedbør Opprydning av forurenset grunn, sjøbunn, grunnvann Forbedre vandrings- og spredningsveier Forbedring av vannførings regime Andre nøkkeltiltak rapportert Alle Figur 6.3 viser fremdriften i tiltak fordelt per sektor. Antall tiltak vises på x-aksen og sektor på y-aksen. De fleste prosjekter har startet, noen er planlagt og noen er ferdigstilt. Det er interessant at flere prosjekter er registrert på klima og fremmede arter. 26

27 Figur 6.3 Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Otra. Kilde: Vann-nett 27. januar Det videre arbeidet i vannområdet og med forvaltningsplan Hovedutfordringer i Vannområdet Otra er et dokument som skal gi et bilde av situasjonen i vannområdet. Det har vært en gjennomgang av status for miljøtilstand, påvirkninger og tiltak. Målet i Vannforskriften er at miljømålene skal nås innen utgangen av Mye tyder på at det vil ta lenger tid å få god miljøtilstand i alle vannforekomster. Unntak vil bli brukt der tiltak ikke er mulig, eller at kostnadene for å nå miljømålene er så høye at tiltak ikke kan forsvares ut fra økonomiske hensyn. Arbeidet for godt vann er arbeid på tvers av sektorer og interesseorganisasjoner. Det er viktig at sektormyndighetene bruker vannområdet som kanal for informasjon og kontakt, og som motivator. Det er viktig at sektorene ser sine tiltak i vannområdet som en del av den helhetlige vannforvaltningen i vannområdet. Arbeidet bidrar til tverrfaglig forvaltning av vannet. 27

28 Referanser Direktoratsguppen vanndirektivet Veileder 2:2018 Klassifisering. Gunnarsdottir H., Miljøtiltak, Miljødirektoratet(Miljødirektoratet) 2016,, Vannportalen , < >. Kaste, Ø., Lindstrøm, E.A. og Aanes, K. J. (1996). Otra Tiltaksorientert overvåkning og konsekvensundersøkelse av industriutslipp. NIVA-rapport Miljødirektoratet 2018, Hva er en påvirkning? , < Miljødirektoratet 2018, Hva er en vanntype?, , < Miljødirektoratet 2018, Hva er en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF)?, , < Ranneklev S.B., et.al. 2017, Overvåkingsmetoder for vannregionspesifikke og prioriterte stoffer i kystvann påvirket av ferskvann. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), NIVA rapport januar 2019 < Rygg H., 2013, Vannområdet Otra Lokal tiltaksanalyse, Vannregion Agder, < dokumenter/tiltaksanalyser-for-vannomrader/otra/tiltaksanalyserapport-otra.pdf> SSB 2019, Kommunefakta, < Statens vegvesen region sør 2014, Planbeskrivelse, Reguleringsplan for E18 Tvedestrand Arendal. 26. januar 2019 < Sundt P., Schulze P., et al., 2015, Sources of microplastic-pollution to the marine environment, Mepex oppdragsrapport M-321. Valle kommune Jordbruk < Vannområdet Otra 2013, Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Otra, Vannregion Agder, Kristiansand Norge, Vannområdet Vefsnfjorden- Leirfjorden 2017, Miljøtilstand og miljømål, , < Wikipedia, 2015, Biota, , < Wikipedia 2018, Habitat, , < 28