Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Transkript

1 13. februar 2019 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Lygna Foto: Ragnvald Andersen

2 Kontaktinformasjon: Vannområdekoordinator for vannområde Lygna og rådgiver i Vest-Agder Fylkeskommune Erling Nitter Dalen Tlf / ErlingNitter.Dalen@vaf.no På finner du: Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder Forslag til: planprogram for Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder Forslag til hovedutfordringer i vannregion Agder, utarbeidet i Hovedutfordringer, utarbeidet 2019 for vannområde: Sira-Kvina Lygna Mandal Audna Otra Tovdal Nidelva Gjerstad - Vegår 2

3 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet Lygna Drikkevann Miljøtilstanden i vannområdet Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Påvirkninger i vannområdet og utviklingstrekk Viktige utfordringer for neste planperiode i vannområdet Lygna Samfunnsutvikling, planlagt aktivitet og ny virksomhet Konsekvenser av ny aktivitet og virksomhet Brukerinteresser og særlige interesser Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Viktige brukerinteresser i vannområdet Tiltak i vannområdet Status for gjennomføring av tiltak Det videre arbeidet i vannområdet og med forvaltningsplan...24 Referanser

4 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i Norge oppdateres. Dagens regionale vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har virket siden Planen skal tilpasses dagens utfordringer for vannmiljø og hvordan det best tas vare på fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 3. april til 3 juli 2019: Planprogram Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg. Høring 1. oktober 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet inneholder oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak 1 for vannområde Lygna, og er et vedlegg til "Hovedutfordringer i vannregion Agder), og er brukt som et grunnlag for de regionale hovedutfordringene. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene legger grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres planprogrammet. I planprogrammet beskriver prosessen fram mot oppdaterte planer, hvem som er involvert, viser tidslinjen, og forklarer prosess for medvirkning. Høringen av planprogram og hovedutfordringer er andre runde i arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet skal revideres, og skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Erling Nitter Dalen, koordinator for vannområde Lygna og leder av vannområdeutvalget. 1 Et tiltak i en vannforekomst, eller et miljøtiltak er en samlebetegnelse på flere typer tiltak som skal beskytte eller forbedre tilstanden i vannmiljøet vårt. 4

5 2. Om dokumentet Dette dokumentet presenterer de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå. Det fokuseres på hvilke utfordringer som skal settes på dagsorden i arbeidet med revidering av vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. Høring og dialog Det legges til rette for innspill og dialog i arbeidet fram mot nye plandokumenter, og under høring av plandokumentene. Det blir invitert til høringskonferanse, og kommuner og etater, og interesseorganisasjoner er velkommen til å komme med innspill Vannområdet Lygna Vannområdet består av Lyngdalsvassdraget, og det kystnære landskapet i Lyngdal og Farsund. Innsjøer og kystvann utgjør et areal på 1397 km 2, som dekker det meste av kommunene Hægebostad, Lyngdal og Farsund, og deler av kommunene Åseral, Lindesnes og Kvinesdal. I nord er landskapet småkupert med mange små vann som ligger over tregrensa. Kysten har en annen karakter enn dalstrøkene. Farsund kommune har kystnatur med store våtmarksområder. Lista er et fuglerikt område og er rasteplass for fugletrekk. Nesheimsvassdraget (27 km 2 ) ligger sentralt på Lista, og er vernet som Nesheimvannet naturreservat. Vassdraget Lygna renner fra innsjøen Lygne ned til Lyngdalsfjorden. I fjordsystemet fra Lyngdal ut til Farsund ligger flere terskler. Framvaren er vernet som terskelfjord og ligger nord for Farsund by. Framvaren er 180 meter dyp og er oksygenfri under 15 meters dyp. Lister naturreservat grenser til Framvaren og har rik edellauvtreskog. Listerlandet er preget av et historisk kulturlandskap med mye fornminner. Jordsmonnet er skrint i vannområdet Lygna, og grunnfjell ligger i dagen, og harde og sure bergarter som gneis og granitt dominerer. Løsmassene er tynne og består mest av bunnmorene. Berggrunnen har lite kalk som bufrer mot surt vann, og kalkinnholdet i løsmassene er vasket ut etter tiår med sur nedbør. Vassdrag under marin grense har høyere kalkinnhold, og er mindre skadet av forsuring enn vannforekomster i høyereliggende strøk 2 (Vannområdet Lygna 2013). 2 Vannforekomstene danner grunnenheten i vannforskriften, og inndeles i hensiktsmessige enheter basert på geografiske og hydrologiske kriterier. 5

6 Figur 1: Vannområdet Lygna (rød strek) ligger hovedsakelig i Farsund, Lyngdal og Hægebostad kommuner. 6

7 Tabell 2.1: Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster i vannområdet kan endres etter hvert som kunnskap om vannforekomster og vannmiljø endres. Kilde: Vann-nett 15. januar Type vannforekomst: Elver og bekkefelt Grunnvann Innsjøer Kystvann Antall totalt Antall vannforekomster Av disse er antall sterkt modifiserte vannforekomster 3 (SMVF). Areal/lengde ,9km ,3km ,5km ,9km Drikkevann Drikkevann er en av kommunenes viktigste ressurser. Råvannskvaliteten 4 kan bli forringet, delvis som følge av høyere årlig vanntemperatur, og som følge av menneskelige påvirkninger. Veiutbygginger og drift av vei kan endre råvannskvaliteten i kommunenes drikkevannskilder. Dette utredes i konsekvensutredninger for den planlagte traseen til ny E39. Ny trasé utenfor Lyngdal ligger innenfor klausuleringsområdet til Rom vannverk som kommunen planlegger å bruke som reservevannverk. Varierende nedbørsmengder gjør det vanskelig å planlegge magasinering i drikkevannsreservoar. Det må tas høyde for flom og tørre somre. 3. Miljøtilstanden i vannområdet En miljøtilstand 5 er en samlebetegnelse på tilstanden for livet i vannet (økologi), og hvor mye miljøgifter (kjemi) vannet inneholder 6. Figur 3.1 viser sammenhengen mellom økologisk tilstand og kjemisk tilstand ved klassifisering av miljøtilstand. I forrige runde da "Tiltaksanalyse for vannområdet Lygna"(2014) ble utarbeidet var en rekke vannforekomster ikke blitt klassifisert med en miljøtilstand. I dag er alle vannforekomster i vannområdet klassifisert. Datagrunnlaget som vurderingen av miljøtilstanden bygger på er sterkere, og kunnskapen om hvordan data analyseres og brukes, er bedre i Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er vannforekomster som ikke oppnår god økologisk tilstand som følge av fysiske endringer som skyldes menneskelig virksomhet. 4 Råvann er vannet som tas inn i vannverket før det renses til drikkevannskvalitet. 5 Miljøtilstanden sier noe om tilstanden for fisk, virvelløse dyr, planter/alger og vannkvaliteten og i hvor stor grad tilstanden avviker fra en forventet tilstand i en upåvirket vannforekomst. Når det foreligger informasjon om biologiske eller fysisk-kjemiske forhold i vannforekomsten vil disse brukes til å vurdere miljøtilstanden i vannet. 6 For naturlige overflatevannforekomster (innsjøer, vassdrag og kystvann) er det god eller svært god økologisk tilstand, og minst god kjemisk tilstand som gjelder. Økologisk tilstand klassifiseres basert på biologisk, fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer, og i følgende tilstandsklasser: svært dårlig, dårlig, moderat, god og svært god. For kjemisk tilstand opereres det med kun to klasser: god og dårlig. Kjemisk tilstand klassifiseres basert på tilstedeværelsen av miljøgifter som finnes på listen over prioriterte stoffer. 7

8 Figur 3.1 Summen av en vannforekomsts økologiske og kjemiske tilstand bestemmer vannforekomstens miljøtilstand og dets miljømål. Kilde: Direktoratsguppen vanndirektivet Veileder 2:2018 Klassifisering. 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet I følge vannforskriften skal alle vannforekomster klassifiseres til en økologisk tilstand basert på deres biologi, hydromorfologi, kjemi og fysisk-kjemiske kvaliteter (Miljødirektoratet 2019). Figur 3.2 viser fordelingen av økologisk tilstand for naturlige vannforekomster i Lygna. Det er en overvekt av vannforekomster med tilstand moderat, dårlig og svært dårlig. Det er ingen vannforekomster med svært god tilstand og 17.5% vannforekomster som har god økologisk tilstand. Økologisk tilstand i naturlige overflatevannsforekomster: Figur 3.2: Oversikt over økologisk tilstand for overflatevann 7 i naturlige vannforekomster i vannområde Lygna. Kilde: Vann-nett 21. januar Overflatevann er kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann. 8

9 Fordeling av tilstandklasser på vanntypene elv, innsjø og kyst kan ses som prosent(%) av antall vannforekomster. Seks av elvene(9%) har tilstand god, mens 33% har tilstand dårlig. Kystforekomstene har bedre økologisk tilstand, god (56%), mens ni innsjøer (56%) har tilstand dårlig. Økologisk tilstand i naturlige vannforekomster vist i antall, og i prosentvis andel (%). Figur 3.3 Tilstand fordelt i prosent pr. vannkategori vannområde Sira-Kvina. Kilde: 18. januar En prosentvis andel av vannforekomstene kan være misvisende hvis noen vannforekomster er svært store i areal eller lengde. I vannområdet Lygna er innsjøene Lygne og elva Lygna eksempler på store og viktige vannforekomster. I figur 3.4 er 557 km elvestrekning (33%) og 15 km 2 innsjø er klassifisert med tilstandsklasse dårlig. Økologisk tilstand for naturlige vannforekomster vist i areal (kyst og innsjø) og lengde(elv). Figur 3.4 Fordelingen er vist i areal(km 2 ) for innsjøer og kystvann, og lengde(km) for elvestrekninger. Hver tilstandsklasse oppgis i prosentvis andel av en gitt lengde elv, eller et gitt areal kystvann eller innsjø. Kilde: Vann-Nett 18. januar Kjemisk tilstand og grunnvann Den kjemiske tilstanden er et mål på kjemi og innholdet av miljøgifter i en vannforekomst. Med god kjemisk tilstand i vann forstås det at grenseverdier ikke overskrides for en eller flere av de 17 vannregionspesifikke stoffer og/eller 45 prioriterte stoffer som gjelder for kystvann og ferskvann (Ranneklev 2017), eller i sedimenter eller i biota 8 (Biota 2019). 6,2% av vannforekomstene er registrert med god kjemisk tilstand, og 11.3% dårlig kjemisk tilstand, mens 82,5% var registrerte med ukjent kjemisk tilstand (vann-nett ). Det trengs styrking av datagrunnlaget i vann-nett, og eksisterende data bør gjøres tilgjengelig. 8 Biota er alle levende organismer i vann forekomsten. 9

10 Det er heller ikke satt klassegrenser for mange miljøgifter slik at all data kan brukes i klassifisering av vannforekomster. TILSTAND ANTALL % God 6 6,2 Dårlig 11 11,3 Ukjent 80 82,5 Alle Figur 3.5 viser kjemisk tilstand i vannforekomster i Lygna. Kilde Vann-nett 29. januar Grunnvann Grunnvann defineres som sonen under nivået i bakken der markvann fyller porene 100%. Grunnvannsstanden kan ligge nær jordoverflaten, eller kan ligge mange meter ned i bakken. Grunnvann finnes ofte i sprekker i fjellet, men de største reservoarene ligger i løsmasser. Spesielt breelvsavsetninger er egnet som grunnvannsmagasiner. I vannregion Agder finnes de fleste grunnvannsforekomster nær vassdrag. Dette er registrerte grunnvannsmagasiner langs Lygna, fra Lygne til Lyngdalsfjorden. Grunnvannsmagasinet antas å ha god kjemisk tilstand, men kan være påvirket av jordbruk. 3.3 Endringer i miljøtilstand Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder (vannforvaltningsplanen) har virket siden sommeren Dokumentene "Vesentlige vannspørsmål"(2012) og "Tiltaksanalyse for vannområdet Lygna"(2013) var grunnlag for vannforvaltningsplanen. De presenterte status for påvirkninger og miljøtilstand, og utfordringer for vannmiljø i vannområdet. Det ses på endringer av data fra 2013 og data fra januar De siste to årene har det vært iverksatt tiltak i vannmiljø. Mange av disse tiltakene er innsamling av data for kartlegging av miljøtilstand i vannforekomster, men det har også vært gjennomført fysiske tiltak. Mange av fylkesmannens/miljødirektoratets kalkingsprosjekter har pågått i mange år, men det gjøres også vurderinger av om noen prosjekter kan avsluttes, eller om nye skal startes. En viktig del av arbeidet som ligger bak endringene fra 2013 til 2019, er at flere vannforekomster har blitt klassifisert, og færre står registrert som udefinert. 10

11 Tabell 3.1 tabellen er hentet fra tiltaksanalyse for vannområdet Lygna. Tilstandsklassene er delt i tilstand og antatt tilstand. Grunnen er at klassifiseringen i 2013 var ufullstendig, og at mange vannforekomster stod med udefinert økologisk og kjemisk tilstand elv innsjø kyst økologisk tilstand antall prosent antall prosent antall prosent svært god antatt svært god god 1 1, antatt god 5 6,6 3 18,8 7 41,2 moderat 1 1, antatt moderat 21 27,6 5 31,2 7 41,2 dårlig antatt dårlig 30 39, ,8 svært dårlig antatt svært dårlig 7 9, ,9 uklassifisert 11 14, Tabell 3.2 er hentet fra vann-nett januar Alle vannforekomster har fått en økologisk tilstand, men det er fortsatt mange vannforekomster med udefinert kjemisk tilstand. Det har blitt en forbedring av kunnskapsgrunnlaget fra 2013 til 2019, som ligger til grunn for klassifiseringen, og kvaliteten på analysene av eksisterende data er blitt bedre Elv Innsjø kyst samlet økologisk tilstand antall prosent antall prosent antall prosent antall prosent svært god god moderat dårlig svært dårlig udefinert Forbedring i miljøtilstand er registrert i flere vannforekomster. Noe av forklaringen ligger i at vannforekomster er klassifisert på nytt. Ved klassifiseringen av vannforekomster med påvirkning av sur nedbør ble det i større grad lagt vekt på prøver av kjemi tatt i vannsøylen 9. Det har vært brukt nye metoder for å analysere data, der biologiske prøver gis mindre betydning, og kjemiske prøver i vannsøylen tillegges mer verdi. Mange vannforekomster er blitt kategorisert med ny vanntype 10 (Direktoratsguppen vanndirektivet 2018), dvs. at forventet 9 Vannprøven tas ikke i overflatevann eller i sediment, men i vannsøylen mellom disse. Prøven kan samles ved å senke prøveglasset, og så heve det, slik at vann tas fra flere dyp. 10 Vanntype er en typifisering av vannforekomster i grupper med ensartet naturtilstand. 11

12 Antall vannforekomster Kalsiumnivå(kalk) ofte blir satt lavere. Dette innebærer at vannforekomster som tidligere var registrert med dårlig miljøtilstand nå er registrert med en bedre miljøtilstand udefinert svært dårlig dårlig moderat god svært god Økologisk tilstand 2013 Økologisk tilstand 2019 Figuren 3.6 Figuren viser antall vannforekomster fordelt på økologisk tilstand, og endringer i økologisk tilstand fra 2013 til Tallene fra 2013 er summen av vannforekomster som var klassifisert med en økologisk tilstand og vannforekomster som var gitt en "antatt miljøtilstand" 2013 (Werdal, 2013). Sammenligning av tallene bak figur 3.2 og 3.6 viser at det fra 2013 til 2019 har vært en prosentvis økning i god økologisk tilstand. Vannforekomster som ikke var definert i 2013 er klassifisert til andre tilstandskategorier har fått en miljøtilstand. Usikkerheten i 2013 datagrunnlaget er stor, og det er vanskelig å se verdien av en mer detaljert analyse av forskjellene mellom 2013 og Påvirkninger i vannområdet En påvirkning 11 kan bety at en vannforekomst får endret miljøtilstand. Virkningen av en påvirkning kan være kortvarig, eller strekke seg langt frem i tid. Påvirkninger skal kartlegges, og det beste er om en negativ påvirkning av en vannforekomst stoppes ved "kilden". Påvirkninger kan være fra jordbruk, industri, utslipp fra vei, sur nedbør eller klimaendringer, eller annet. Det er et mangfold av påvirkninger som kan ha effekt på miljøtilstanden, og disse negative effektene skal identifiseres. Det blir i hvert tilfelle vurdert om påvirkningen endrer miljøtilstanden i en vannforekomst. Denne vurderingen legger grunnlag for hva som skal overvåkes, og hvilke tiltak som iverksettes for å bedre miljøtilstanden i en vannforekomst. Mye stemmer overens med dagens forståelse i kommunene i figur 4.1. Langtransportert forurensning. Hægebostad, Lyngdal og Farsund er jordbrukskommuner, og jordbruk påvirker i stor grad vannmiljø i elva Lygna. Det har vært industri i fjordene som har etterlatt "gamle synder", i tillegg til dagens utslipp, mens urban utvikling og introduserte arter endrer vannmiljøet. Ny E39 vil endre landskapet og forårsake store inngrep. 11 Påvirkninger som kan ha effekt på miljøtilstanden skal identifiseres og vurderes for å finne hvor stor betydning påvirkningen har for miljøtilstanden. 12

13 De 10 største påvirkningene er vist for vannområde Lygna: Figur 4.1: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Lygna. Kilde: Vann-nett 16. januar Lista er et jordbruksområde og vannforekomstene bærer preg av dette. Påvirkningen av jordbruk er størst i bekker og elver, og innsjøer. Det er uklart hvorfor jordbrukspåvirkningen er like stor i sidebekkene til Lygna som i bekkene på Lista, figur 4.2. Mørke farger viser stor grad av jordbrukspåvirkning, og rosa middels påvirkning. Kystvannet er trolig påvirket, men det kan være vanskelig å skille lokale og langtransporterte utslipp av næringsstoffer. Figur 4.2: Figuren viser jordbrukspåvirkning på vassdrag i Farsund, Lyngdal og Hægebostad. Farger symboliserer ulik grad av jordbrukspåvirkning. I mange vannforekomster er sur nedbør eneste påvirkning, mens vannforekomster nær by og tettsteder ofte har flere påvirkninger. Figur 4.3 viser vannforekomster med flere påvirkninger, inkludert sur nedbør, mens figur 4.4 viser vannforekomster med flere påvirkninger, der sur nedbør ikke er tatt med. Figur 4.3 viser at 58.8 % av vannforekomstene 13

14 har flere enn fire påvirkninger. Det er ikke sagt at alle er like viktige, men en eller flere påvirkninger kan gi dårligere miljøtilstand, mens en annen påvirkning ikke nødvendigvis har avgjørende betydning. Vannforekomster med flere påvirkninger, inkludert sur nedbør. Figur 4.3 Figuren viser antall vannforekomster med ingen, en eller flere påvirkninger i vannområde Lygna. Figuren inkluderer vannforekomster påvirket av sur nedbør. Kilde: Vann-Nett Vannforekomster med flere påvirkninger, uten sur nedbør. Figur 4.4 Figuren inkluderer ikke vannforekomster påvirket av sur nedbør. Kilde: Vann-Nett Påvirkninger i vannområdet og utviklingstrekk. En påvirkning kan ha effekt på miljøtilstanden og skal identifiseres. Det skal vurderes hvor stor betydning påvirkningen har for miljøtilstanden. Klassifisering i vann-nett legger grunnlag for hva som skal overvåkes, hvilke tiltak som iverksettes i vassdrag, og om miljømålene for vannforekomstene kan nås (Miljødirektoratet 2019). 14

15 Tabell 4.1 er hentet fra vesentlige vannspørsmål for vannområdet Lygna, og viser hovedutfordringer i påvirkningstype påvirkningsgrad effekt liten grad(antall) middels grad(antall) stor grad (antall) sur nedbør forsuring landbruk eutrofiering annen miljøgifter og forurensning eutrofiering fysiske inngrep erosjon og endret vannmiljø fremmede arter fremmede arter Tabell 4.1 viser hva som ble sett som hovedutfordringer i Forsuring var en stor påvirkning. Avrenning fra vann og avløp, og avrenning fra tette flater i by og tettsteder var viktige påvirkninger. Landbruk ble sett som en mulig og stor påvirker, men kunnskapen var for dårlig i 2013 til at jordbruk kunne settes som stor påvirker. 4.2 Viktige utfordringer for neste planperiode i vannområdet Lygna De viktigste påvirkningene som er registrert i Vann-nett. Følgende påvirkninger er registrert i Vann-nett, og påvirkningene er listet opp etter hvilke som påvirker flest vannforekomster, og hvilke som påvirker i størst grad. Sur nedbør Langtransportert forurensning gjennom nedbør er den viktigste årsaken til forsuring i vannområde Lygna. 63 vannforekomster i vannområde Lygna er registrert som sterkt påvirket av sur nedbør. Det har vært en langvarig nedgående trend i langtransportert luftforurensning, og innholdet av sulfater og sure komponenter i nedbør er redusert. Forsuring vil fortsatt være et problem i hele vannregion Agder ettersom bergartene i vannområdet er lite kalkholdige, og det vil derfor fortsatt være behov for kalking i vassdrag over marin grense. Langtransportert forurensing i kystvann inkl. surt sjøvann antas å fortsette på samme nivå langs kysten. Jordbruk Vannområdet Lygna er et jordbruksområde og 11 vannforekomster er registrert som sterkt påvirket av jordbruk. Lista påvirker jordbruk Nesheimvannet, Hanangervannet, Kråkenesvannet og Helvikfjorden, og Lyngdalssletta. Større enheter i jordbruket gjør at det blir behov for større lagerskapasitet for gjødsel, og det bes oftere om dispensasjon når gjødsellagrene blir fulle for spredning på høst og vinter. Det er også viktig at kantsoner skjøttes på en god måte. Dette er spesielt viktig på Lista, som er et av Agders mest jordbruksintensive områder. Måling av jordtemperatur kan gi bedre kunnskap om når gjødsel bør spres. Bøndene kalket dyrket mark nær anadrome vassdrag i årene da nedbøren var surest, og dette hadde stor betydning for vassdrag på Lista. Kalkingen er trolig den viktigste årsaken til at sjøørret og laks overlevde en periode med sterk forsuring. Kommunene følger opp jordbruket i form av lovverket de forvalter som sektormyndighet. Kommunene har en rekke kontroll- og godkjenningsoppgaver og tilskudd innen jordbruket: godkjenning av inngrep i kulturlandskapet godkjenning av plan for nydyrking 15

16 godkjenning av arealer som grunnlag for produksjonstilskudd og andre tilskudd krav til lagring og spredning av husdyrgjødsel godkjenning av flerårig gjødslingsplan godkjenning av innehaver av autorisasjonsbevis for kjøp og bruk av plantevernmidler Regionalt miljøprogram SMIL-Spesielle miljøtiltak i jordbruket. (Jordbruk i Farsund 2019) Industriforurensning Industriforurensning er en utfordring i fjordene mellom Farsund og Lyngdal. Tildekkingen av forurensede sedimenter ble fullført i Lundvågen tidlig I vann-nett er tilsammen åtte vannforekomster registrert som påvirket av ulike grader av industriforurensning. Det gjelder punktutslipp, diffus avrenning, og utslipp fra forurensede områder og nedlagt industri. Vann og avløp Farsund kommune har separert deler av sitt vann og avløpsnett. Hægebostad og Lyngdal separerer også avløpsnett, og i tillegg arbeider Lyngdal kommune med åpne løsninger for overvannshåndtering. Det er viktig å skille ut "fremmedvann" 12. Dette kan redusere belastningen på pumpestasjoner under flom. Utslipp fra pumpestasjoner som svikter under flom, kan forurense vassdrag. Kommunene oppgraderer sin infrastruktur, men har mange års etterslep på infrastruktur i bakken. Boliger og andre bygg bør kobles på kommunalt nett. Der det ikke er kostnadsmessig hensiktsmessig bør kommunen føre tilsyn med private anlegg for å hindre avrenning (det er registrert fem vannforekomster med stor påvirkning fra spredt avløp). Spredt avløp kan bidra til lokal forurensning. Grønsfjorden, Åptafjorden, Lygna og Lygne er registrert med punktutslipp fra renseanlegg under 200PE. Urban påvirkning Urban påvirkning er forurenset overvann fra tette flater, fysiske endringer som følge av endringer i infrastruktur, håndtering av forurensa sediment, og forurensa masser på land med avrenning til fjord, fysiske endringer i bekker eller vassdrag, Forurensning fra oppsamlet snø fra veg og tettbygd strøk, avrenning fra søppelfyllinger eller deponier. Forurensning i urbane vannforekomster er ofte sammensatt. Forurenset overvann fra tettbebygde områder gir økte mengder overvann, og i dette vannet er det partikler som inneholder tungmetaller og miljøgifter. Avrenning fra forurenset grunn og gamle deponier er et problem, selv om det mange steder er iverksatt tiltak, som i Lundevågen i Farsund. Fysiske endringer i byer og tettsteder er en del av urban utvikling, og bekker i rør og stikkrenner under veier er svært vanlig. Dette er ofte unødvendig, og det er en trend at bekker i byer åpnes. Bekkene og elvene brukes som blå-grønne strukturer, flomveier og til overvannshåndtering. Fremmede arter Fremmede arter kan utgjøre en trussel for stedegne arter, populasjoner og økosystemer. Nye introduserte arter kan være en konkurrent i forhold til ressurser, og de kan være bærere av sykdommer eller parasitter. Hver art påvirker økosystemet ulikt. Noen arter gir små endringer på habitatet de kommer inn i 13 (Habitat 2019), mens andre arter endrer sitt nye habitat, et eksempel er sørv som endrer økologien i vannforekomster de invaderer. Såkalte ingeniørarter bygger om bomiljøet, et eksempel er stillehavsøsters som danner store rev. Høyere temperaturer, som følge av klimaendringer, fører trolig til at flere fremmede arter vil etablere seg. Fremmedarten Kjempespringfrø spres langs bekker i Farsund. Arten kveler omliggende vegetasjon og utkonkurrerer andre arter, og områder arten dominerer blir mer artsfattige (Grundt, 2012). Farsund kommune har et aktivt program for å bekjempe kjempespringfrø. Ellers er det i Vann-nett registrert karuss, sørv, bekkerøye og sandkryper i vannforekomster i vannområde Lygna. 12 Fremmedvann er uønsket vann i avløpsnettet som fyller opp kapasiteten på avløpsrør. 13 Habitat brukes i økologien om den områdetypen en art helst velger å holde til i. Det vil si det området der de fysiske og biologiske forholda er best i samsvar med artens spesifikke krav til livsmiljø. 16

17 Infrastruktur Det er flere ulike forhold ved drift av vei som kan forringe miljøtilstanden i nærliggende vannforekomster. Veisalt legger seg som sjikt på bunnen av innsjøer, og kan endre den årlige omveltingen av vannmassene, vår og høst. Det kan danne seg en oksygenfattig og død sone langs bunnen. Forurenset avrenning fra tunnelvaskevann gir utslipp av kjemikalier med svært uheldig effekt på økosystemet i vassdrag. Tunnelsvask kan bety akutt forurensning og fiskedød. Forurenset overvann fra veibanen inneholder partikler som binder tungmetaller og miljøgifter. Veivann bør renses før det slippes ut i terreng. Veivann fører med gummipartikler fra dekkslitasje, og tilfører vassdragene store mengder mikroplast. Stikkrenner, fysiske inngrep og bekkelukkinger er vanlig langs veier i Norge. Stikkrenner og bekkelukkinger kan hindre fiskevandring, som igjen kan forhindre fisk i å komme frem til viktige gyte- og oppvekstområder. Sjøørretbekker er spesielt utsatt for fysiske inngrep, og er svært sårbare hvis gyte- og oppvekstområder blir avsperret. Det vil være partikler og annen forurensning i avrenningen fra veier i anleggsfasen. Det kan være førhøyet konsentrasjoner av nitrat som kommer fra sprengsteinsfyllinger (opp til 2-5 år etter at vei er ferdigstilt) (Statens vegvesen region sør 2014). Fiskeri og akvakultur Havbruk ses på som en vekstnæring, men næringen medfører miljøutfordringer. Oppdrett i sjø kan gi forurensing, avfall, samt spredning av sykdom, og rømning fører til genetisk forurensning av lokale laksestammer. Det er viktig at havbruk gjøres på en bærekraftig måte, og at man fokuserer på tiltak for å opprettholde og forbedre vannkvalitet i kystvann, og i fjordsystemer. Oppdrett på land og i tette merder kan bli et miljøvennlig alternativ. Klimaendringer Klimaendring fører til "mye vær" og mer nedbør, hyppigere og større flommer, og høyere havnivå. Endret årlig gjennomsnittstemperatur gir økt næringsinnhold og innholdet av humus i vannet. I Farsund kommune er det jevnlig tilfeller med flom i Vansebekken. Høy vannstand i Nesheimvannet truer viktig infrastruktur og sentrale funksjoner i Vanse sentrum. Lyngdal kommune har kartlagt tiltak for å sikre et flomutsatt boligfelt. Klimaendringer kan forsterke disse utfordringene. Bosettingsmønster med bebyggelse langs vassdrag og nær sjø øker risiko for skader på bygg og infrastruktur, som følge av oftere flom og stormflo. Det åpnes bekker, og bassenger fordrøyer vann, samtidig sikres elvebredder, og det gjøres fysiske inngrep i vassdrag. Disse inngrepene endrer vassdragene nærmere det som var deres naturlige tilstand. Ettersom bygg og infrastruktur skal sikres, så kan ikke en elv tillates å gå over sine bredder. Bevaring av våtmarker er naturlig fordrøyning i et vassdrag, og det er viktig å bruke våtmarker til å redusere flomtopper og minske skadeomfang ved store flommer. Farsund kommune har iverksatt hydraulisk analyse fra Prestvannet til utløpet av Nesheimvannet. Analysen har som mål å lokalisere flaskehalser, og finne tiltak for å unngå flom. Tiltakene skal utføres i 2019, og gjøres i dialog med Fylkesmannen, NVE og Vannregion Agder. Utfordringene langs vassdraget er sammensatt og hensyn til dyrefredning, naturreservat, og anadrom fisk må tas hensyn til. Klimaendringer gir også tørke, og under tørke holdes vann tilbake for å sikre drikkevann, mens det blir lav vannstand i bekkene. Med andre ord: Klima påvirker vannforekomster på mange måter. 17

18 4.2.2 Utfordringer som ikke kommer frem av vann-nett. Hovedutfordringene som listet opp ovenfor er påvirkningene som er registrert i vann-nett for vannområdet Lygna, og gir ikke nødvendigvis et riktig bilde av utfordringene i vannområdet. Arbeidsutvalget i Vannområdet Lygna mener at det er viktig at utfordringene under tas med i det videre arbeidet: Plast, mikroplast og forsøpling Plast og mikroplast 14 påvirker både vassdrag og kystvann. Det er mange kilder til plast. Mye plastsøppel kommer med elvene, mye kommer fra fiskeri og industri, og med havstrømmen. Det samles årlig inn store mengder plast søppel på strendene langs Agderkysten, og ved store flommer følger betydelige mengder plastsøppel med flomvannet. Det slippes plast ut fra våre husholdninger, da ofte som mikroplast. En viktig kilde er gummipartikler fra bildekk og gummigranulater fra kunstgressbaner. Listerkommunene har de siste to årene ryddet av plastavfall i strandsonen. Det er søkt og innvilget midler til marin forsøpling. Midlene er benyttet til å iverksette kystlotteriet med utleveringsstasjoner og logistikk for håndtering av avfall. Det drives skoleprosjekter, samt ryddeaksjoner langs strendene som har hatt god effekt. Farsund kommune gjør målinger av mikroplast i drikkevannet. I 2019 vil prosjektene videreføres og forsterkes med en større ryddeaksjon, samt innsamling av spøkelsesteiner. Småbåthavner Båtpuss kan gi lokal forurensing, og småbåthavnene kan ha svært høye konsentrasjoner av bl.a. kobber, tinn, bly og sink. Stoffer som brukes i maling, bunnstoff og impregnering kan forurense sjøbunn lokalt dersom avløpsvann ved båtvask ikke samles opp. Det er en utfordring med småbåthavner i fjorder, og bunnstoff brukes unødvendig av båteiere som har båtplass i ferskvann/brakkvann. 4.3 Samfunnsutvikling, planlagt aktivitet og ny virksomhet. Regionen vokser, befolkningsvekst, fortetting og urbanisering forårsaker utfordringer i bynære områder. Byer og tettsteder har sammensatte forurensningskilder, og svært komplisert infrastruktur. Det ryddes opp i forurenset sjøbunn og andre "gamle synder". Ledningsnett i byene separeres, og det tenkes nytt i håndtering av overvann i by og tettsteder. God planlegging er avgjørende for god arealforvaltning og godt vannmiljø. Det legges til rette for økende folketall, og det forventes utvidelse av næringsområder. Tabell 4.1 Befolkningsutvikling i kommunene Farsund, Lyngdal og Hægebostad (SSB 2019). Befolkningsutvikling Farsund Lyngdal Hægebostad Plast i havet kan deles i to hovedgrupper: plast som er små partikler (mikroplast), og plastavfall som brytes ned til mikroplast i havet. Mikroplastens overflate tar opp miljøgifter som PCB og DDT fra havet. Fisk og andre havlevende organismer forveksler mikroplastpartiklene med mat, og det har blitt påvist at dyreplankton spiser plast. Plast finnes i alle ledd i næringskjeden (Sundt og Schulze et al., 2015) 18

19 Konsekvenser av ny aktivitet og virksomhet Bygging og drift av nye E39 medfører konsekvenser for vannmiljø i vannregion Agder. De samlede problemstillingene rundt E39, og andre infrastrukturprosjekter i regionen er store og komplekse. Det gjennomføres konsekvensutredninger, og skal iverksettes avbøtende tiltak for vannmiljø. Jordbruket er i utvikling og næringen går i retning av større enheter. Farsund, Lyngdal og Hægebostad er landbrukskommuner, og Farsund er den største jordbrukskommunen i Vest- Agder med ca daa (2016) fulldyrka jord i drift (Landbruk i Farsund 2019). Kommunene må tilpasse seg en næring i endring med større enheter og nye former for drift. Endring i klima øker faren for perioder med mye og intens nedbør. Lengre tørkeperioder krever økt bevissthet på tilgang på jordbruksvann av riktig kvalitet. Det planlegges datalagringssenter på flyplassen på Lista. Datalagringssenteret vil trenge kjølevann. Det er planlagt å kombinere dette med oppdrett av fisk i tette landanlegg. Avfall fra oppdrett er planlagt brukt i biogassanlegg, og videre som bestanddeler i prosessindustri. 4.4 Brukerinteresser og særlige interesser I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Se tabell 4.3. Tabellen viser viktige brukerinteresser, men listen er ikke uttømmende. Tabell 4.3 Brukerinteresser og interessekonflikt. Brukerinteresser Motsetning Drikkevann Restriksjoner på landbruk, bebyggelse og friluftsliv. Nedtrapping av magasin for å ta høyde for flom. Liten vannføring nedstrøms i tørkeperioder. Landbruk Friluftsliv og fri ferdsel. Friluftsliv Landbruk, biologisk mangfold. Næringsutvikling Vei og infrastruktur Store endringer i landskapet og fysiske endringer av vassdrag, forurensning fra vei og tunnel, fortetting av flater, og endret hydrologi og avrenningsmønster, endrede bekke- og elveløp, økt risiko for forurensning av råvann til vannverk, og er i konflikt med klausuleringsområder for drikkevannskilder. Utbygging av vindkraft vil ifølge nasjonal rammeplan som utarbeides av NVE, vil være utfordrende for vannmiljø, landskap og friluftsliv. 5. Miljømål og unntak i vannområdet Vannområdet Lygna har utfordringer som gjør at det er krevende å nå miljømålene 15. Vannforvaltningen arbeider for godt vannmiljø, eller best mulig vannmiljø. Målet er god miljøtilstand, bestående av god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanen legger føringer for vannarbeidet i regionen, og i vannområdene. Miljømålene vannforvaltningsplanen setter, er viktige for å oppnå god miljøtilstand i vannforekomster der det ikke er gitt unntak. Et miljømål settes for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i en vannforekomst, innen en gitt frist. 15 Et miljømål settes for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i en vannforekomst innen en gitt frist. 19

20 Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og ble godkjent av departementene i Miljømålene er viktige, fordi de skal beskytte vassdrag og kystvann mot forringelse. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning, og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann, og i vassdragene våre. Figur 5.1 viser at 73% av vannforekomstene har fått utsettelse til og nå sine miljømål til perioden , 27% antas og nå miljømålene i perioden Utsettelse av oppnåelse av miljømål skjedde en periode om gangen. Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur 5.1 Figuren viser miljømål for vannområdet Lygna. 27% av vannforekomstene oppnår miljømålene innen utgangen av denner perioden( ). 73% av vannforekomstene oppnår miljømålene i neste planperiode ( kilde: Vann-Nett Portal 19. januar Endringer i miljømål og unntak I tiltaksanalysen i 2013 ble 95% av vannforekomstene vurdert til å ikke oppnå miljømålene innen denne planperioden ( ). Den viktigste årsaken antok man var forsuring. Det var i 2013 ingen vannforekomster som kvalifiserte til å bli satt som "sterkt modifiserte vannforekomster". I 2019 skal 27% nå miljømålene innen utgangen planperioden ( ), og de resterende 73% skal nå miljømålene i neste planperiode. Staten påla i 2018 kommuner, Fylkesmannen, Statens vegvesen, fylkeskommunen og andre sektormyndigheter en gjennomgang av tiltak i vann-nett. Hver sektormyndighet har hatt en kvalitetssikring av vann-nett der tiltak ble registrert, oppdatert, gitt unntak, avvist og slettet. Gjennomgangen av vann-nett medførte store endringer i vann-nett fra 2015 til utgangen av

21 5.2 Viktige brukerinteresser i vannområdet I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier endrede miljømål. Viktige brukerinteresser i vannområdet Lygna. Næringsinteresser: Jordbruk og skogbruk Havbruk Yrkesfiske Industri Turisme og anløp av cruiseskip, reiseliv, landskapsopplevelser m.v. Etablering av vindparker Sjøtransport Innbyggerinteresser: Rekreasjon; Friluftsliv, fritidsfiske, padling, turgåing, bading og landskapsopplevelser. Samfunnsinteresser: Kommunal tjenesteyting som drikkevannsforsyning og avløpssanering. Matproduksjon (jordbruksprodukter og sjømat). Byutvikling og utvikling av by/tettsted, hyttebebyggelse. Infrastruktur og Ny E39 Bevaring av biologisk mangfold. Nasjonale laksevassdrag Flom- og erosjonssikring Bevaring av vernede områder (eks våtmarksområder / prioriterte naturtyper). Bevaring av truede arter (eks; elvemusling) Sikring/vern av mulige fremtidige drikkevannskilder. 6. Tiltak i vannområdet Dette dokumentet viser hovedutfordringene i vannområdet, og hvilke påvirkninger som bidrar til et dårligere vannmiljø. Kunnskapsgrunnlaget for vurderingene som leder til en klassifisering av miljøtilstand må være godt hvis miljømålene skal nås. Beslutningen om å gjennomføre tiltak for bedre vannmiljø skal baseres på kunnskap. Grunnleggende tiltak er hjemlet i lovverket og er minimumskrav som skal gjennomføres, med mindre de er uforholdsmessig dyre, eller at nasjonale interesser er viktigere enn miljøinteressene. Miljømålene i vannforskriften utløser de supplerende tiltakene. 21

22 Tiltak fordelt på ansvarlig myndighet: Figur 6.1 Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Lygna. Figuren er basert på tall fra regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 19. januar Tiltak i vannområdene er normalt fordelt på kommuner, Fylkesmannen, Miljødirektoratet, Statens vegvesen og andre sektormyndigheter. I vannområdet Lygna er ikke Statens vegvesen i dag ansvarlig for tiltak i vannområdet Lygna. Miljødirektoratet, Fylkesmannen og kommunene håndhever ulike deler av forurensningslovverket, som brukes som hjemmel for mange grunnleggende tiltak. Figur 6.1 og 6.2 viser tallene anno 2019 over fordelingen av tiltak i vannområdet Lygna, på myndighet, og for grunnleggende tiltak se tabell 6.2, og supplerende tiltak se tabell 6.1. Grunnleggende og supplerende tiltak: Figur 6.2: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Lygna, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 19. januar Status for gjennomføring av tiltak. Det skjer mye i vannområdet Lygna. Miljødirektoratet, NVE, Fylkesmannen, kommune og fylkeskommune er alle deltakende eller har bidratt til prosjekter. Det er et langsiktig og pågående arbeidet med separering av vann og avløp i Farsund. Det er infrastrukturtiltak i Lyngdal. Kommunen har flere spennende prosjekter der oppgradering av 22

23 ledningsnett kombineres med flomsikring. Bekker åpnes for overvannshåndtering, samtidig som det gjennomføres miljøtiltak. Farsund kommune sammen med NVE og Fylkesmannen har gjennomført fysiske tiltak, og forbedring av vannmiljø i Vansebekken, og planlegger tiltak i Nesheimvassdraget. Fylkesmannen har kalkingsprosjekter i Lygna, mens Miljødirektoratet er ansvarlige for opprydding av forurenset sjøbunn, i tillegg til oppfølging av store bedrifter. Fylkesmannen, fylkeskommunen har bidratt til prosjekter i fjordsystemet, der Lyngdal og Farsund kommune driver et kartleggingsprosjekt. Lyngdal og Hægebostad kommuner samarbeider om kartlegging av sidebekker av Lygna. Dette er data som kan brukes sammen med Fylkesmannens data fra kalkingsprosjekter. Farsund kommune kartlegger sjønære bekker på Lista. Dette er noe av det som skjer i vannområdet, og det er svært positivt at kommunene har mange prosjekter. Kommunene driver arbeidet framover, og det er knyttet spenning til om de klarer skaffe nok midler og ressurser til å fortsette arbeidet. Tabell 6.1 Nøkkeltiltak er summen av grunnleggende tiltak og supplerende tiltak (kilde VannNett portal, 21. januar 2019). antall vannforekomster påbegynt gjennomført avvist Renseanlegg og infrastruktur Forskning, forbedring av kunnskapsbasen. Fremmede arter og introduserte sykdommer Forurensning fra urbane områder, transport og annen bygningsmessig infrastruktur Tiltak for å motvirke sur nedbør Opprydning av forurenset grunn, sjøbunn, grunnvann. alle Tiltakene i tabell 6.1 og 6.2, består av 52% supperende tiltak og 48% grunnleggende tiltak. I Tabell 6.2 er antall påbegynte tiltak mot diffus forurensning 17 og supplerende tiltak 27. Tabell 6.2: Oversikt som viser grunnleggende tiltak i vannområde Lygna. Kilde: Vann-nett 21. januar tiltak antall vannforekomster påbegynt avvist gjennomført Avløpsvannbehandling Diffuse forurensninger Prioriterte miljøgifter overflatevann Supplerende Alle Sektorer påvirker vann ulikt og figur 6.3 viser fremdriften i tiltak fordelt per sektor. Antall tiltak vises på x-aksen og sektor på y-aksen. De fleste prosjekter skal ha startet, noen er planlagt, 23

24 og noen på urban utvikling er ferdigstilt, men det er interessant at det er påbegynt tre registrerte prosjekter på introduserte arter og sykdommer. Figur 6.3 Sektorene påvirker vannet ulikt, og figuren viser fremdrift i tiltak fordelt på sektor. Grønn er startede tiltak, blå er ferdigstilt og rød er planlagt. Antallet tiltak vises på x-aksen, og sektor på y- aksen. Kilde: Vann-nett 21. januar Det videre arbeidet i vannområdet og med forvaltningsplan Hovedutfordringer i vannområdet Lygna er et dokument som skal gi et bilde av situasjonen i vannområdet. Det har vært en gjennomgang av status for miljøtilstand, påvirkninger og tiltak. Målet i Vannforskriften er at miljømålene skal nås innen utgangen av Tiden vil vise om dette er mulig. Unntak vil bli brukt der tiltak ikke er mulig, eller at kostnadene for å nå miljømålene er så høye at tiltak ikke kan forsvares ut fra økonomiske hensyn. Arbeidet for godt vann i vannområdet er arbeid på tvers av sektorer og interesseorganisasjoner. Det er viktig at sektormyndighetene bruker vannområdet kanal for informasjon og kontakt, som motivator for ta ansvar. Det er viktig å se egne tiltak i sammenheng med andre sektorers ansvarsområder i vannområdet. På denne måten vil arbeidet bidra til en bedre tverrfaglig forvaltning av vannet. 24

25 Referanser Direktoratsguppen vanndirektivet Veileder 2:2018 Klassifisering. Farsund kommune 2018, Jordbruk i Farsund kommune, , < Grundt H.H., 2012, Kjempespringfrø Impatiens glandulifera, Artsdatabankens faktaark ISSN nr Gunnarsdottir H., 2016(Miljødirektoratet) 2016, miljøtiltak, Vannportalen , < >. Miljødirektoratet VannNett portal 2018, Hva er en påvirkning?, , < Miljødirektoratet VannNett portal 2018, Hva er en vanntype?, , < Miljødirektoratet VannNett portal 2018, Hva er en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF)?, , < SSB 2019, Kommunefakta, , < Ranneklev S.B., et.al. 2017, Overvåkingsmetoder for vannregionspesifikke og prioriterte stoffer i kystvann påvirket av ferskvann. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), NIVA rapport januar 2019 < Sundt P., Schulze P., et al., 2015, Sources of microplastic-pollution to the marine environment, Mepex oppdragsrapport M-321. Vannområdet Lygna 2012, Vesentlige vannforvaltningsspørsmål, Vannregion Agder, Kristiansand Norge, Vannområdet Vefsnfjorden- Leirfjorden 2017, Miljøtilstand og miljømål, , < Werdal, Å., 2013, Vannområdet Lygna tiltaksanalyse, Vannregion Agder, , dokumenter/tiltaksanalyser-for-vannomrader/lygna/tiltaksanalyse-lygna pdf. Wikipedia, 2015, Biota, , < Wikipedia 2018, Habitat, , < 25