Forvaltningsrevisjonsprosjekt Ressursbruk yrkesfag. Kontrollutvalgsmøte OFK 7. september 2018

Transkript

1 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Ressursbruk yrkesfag Kontrollutvalgsmøte OFK 7. september 2018

2 Problemstillinger 1. Har Oppland fylkeskommune lavere utgifter til elever på yrkesfag enn landet for øvrig og andre relevante sammenligningsgrunnlag? 2. I den grad problemstilling 1 avdekker lavere utgifter enn sammenligningsgrunnlaget hva kan årsakene til dette være? 3. Er det utdanningsprogram som har spesielt lave utgifter, og hva kan årsakene være? Arbeidet med problemstilling 3 utgjør en integrert del av arbeidet med problemstilling 2 og disse er derfor slått sammen i ett kapittel i rapporten.

3 Metode Vi har benyttet Kostra-data for perioden , med vekt på Oppland er sammenlignet med Hedmark, Østlandsfylkene (Øst-Norge) og landet uten Oslo. Informasjon er hentet fra fylkeskommunen v/fagenhet videregående opplæring og økonomienheten. Vi har også vært i kontakt med Kostra-ansvarlige ved Hadeland vgs, Lillehammer vgs, Valdres vgs og Vinstra vgs. I forvaltningsrevisjonsprosjekter skal det i henhold til RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon etableres revisjonskriterier. Ettersom prosjektet er av kartleggende karakter, så ble det ikke utledet revisjonskriterier. Vi har imidlertid vurdert mulige årsaker til lave utgifter til yrkesfaglige utdanningsprogrammer i Oppland.

4 Konklusjoner Problemstilling 1 Har Oppland fylkeskommune lavere utgifter til elever på yrkesfag enn landet for øvrig og andre relevante sammenligningsgrunnlag? Det finnes åtte utdanningsprogrammer på yrkesfag. For seks av disse ligger netto driftsutgifter om lag på linje med det sammenligningsgrunnlaget vi har brukt i dette prosjektet (gjennomsnittet av Hedmark, Østlandet /Øst-Norge og landet utenom Oslo). For utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk og elektrofag ligger netto driftsutgifter betydelig lavere i Oppland enn for gjennomsnittet av sammenligningsgrunnlaget. For byggog anleggsteknikk er differensen basert på Kostra-tall for 2017, 23 prosent, mens den for elektrofag er 13 prosent. Lavere kostnader for de to nevnte utdanningsprogrammene er en viktig årsak til at Oppland samlet sett har noe lavere gjennomsnittlige netto driftsutgifter på yrkesfag enn sammenligningsgrunnlaget.

5 Konklusjoner Problemstilling 2 og 3 «Årsaker til lave utgifter for noen utdanningsprogrammer» Ettersom de fleste utdanningsprogrammene har kostnader om lag på linje med sammenligningsgrunnlaget, har vi i disse problemstillingene konsentrert oss om bygg- og anleggsteknikk og elektrofag. Vi har ikke funnet konkrete enkeltforhold som kan forklare forskjeller mellom Oppland og sammenligningsgrunnlaget for de to utdanningsprogrammene. SSB har til grunn for sin Kostra-statistikk benyttet tilsvarende tall som Oppland fylkeskommune har rapportert inn for utgifter og antall elever. Vi har heller ikke funnet tegn til at skolene har ført Kostra-tallene feil.

6 Konklusjoner Problemstilling 2 og 3 «Årsaker til lave utgifter for noen utdanningsprogrammer» Så langt vi kan se er det mulig å gjennomføre pålagt undervisning innenfor det kostnadsnivået Oppland har for utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk og elektrofag. Oppland har lavere utgifter til kjøp av varer og tjenester til undervisningen, og samtidig høyere inntekter i form av salgsinntekter og refusjoner, enn dem vi sammenligner med. Dette bidrar til at forskjellen i netto driftsutgifter er større enn når man kun sammenligner lønnsutgiftene. Andre faktorer som kan bidra til lave kostnader i Oppland er relativt store klasser, sammenslåtte klasser ved noen skoler og i noen fag, innsparing i antall elevassistenter og noe bruk av ufaglærte lærere. Effekten av disse forholdene er imidlertid usikre ettersom Kostra ikke gir innsikt i disse forholdene for andre fylker enn Oppland.