Områderegulering for Hønefoss- offentlig ettersynhøringsuttalelse

Transkript

1 UTVIKLINGSAVDELINGEN RINGERIKE KOMMUNE Postboks 123 Sentrum 3502 HØNEFOSS Vår dato: Vår referanse: 2017/ Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Terje Ø. Lønseth Områderegulering for Hønefoss- offentlig ettersynhøringsuttalelse Fylkeskommunen viser til brev av med utlegging av områderegulering for Hønefoss på offentlig ettersyn. For høringsuttalelsen fra fylkeskommunen viser vi til vedlagt saksprotokoll. Fylkesutvalget behandlet saken i sak PS 17/19, møtedato Fylkesutvalget vedtok følgende: Vedtak 1 Fylkesutvalget anser planforslaget som et realistisk og godt grunnlag for utvikling av byen med tilhørende vegsystem basert på nullvekstmålet. Målet med å komme fram til en endelig og omforent plan, inkludert et nytt trafikksystem anses dermed for oppnådd. 2 Fylkesutvalget fremmer innsigelse til felt BS16 på bakgrunn av konflikt med kulturmiljø av nasjonal interesse (Riksantikvarens NB!-område). Fylkesutvalget ber kommunen om å bearbeide planen slik at utbyggingen tar tilstrekkelig hensyn til det historiske bygningsmiljøet. Byggehøyde og byggegrense må fastsettes i områdereguleringen. 3 Fylkesutvalget ber kommunen om å innarbeide følgende faglige råd slik det framgår av saksfremlegget: a) Kvalitetsprogrammet og 4.12 bearbeides. Kvalitetsprogrammet omarbeides og må kun anses som retningslinjer for utforming. Det er de juridisk bindende bestemmelsene som vil gjelde. Verneverdige bygninger innenfor hensynssonen med formål bevaring markeres med tykt omriss (bygg som skal bevares) i plankartet. b) Bloms gate 3, Bloms gate 5, Sundgata 2, Sundgata 4, Oslovegen 3, Ringerike rådhus, den gamle delen av Eikli skole og Storgata 20 bør legges under hensynssone med formål bevaring. bfk.no Side 1 av 18 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks 3563 NO-3007 Drammen Besøksadresse: Hauges gate 89, Drammen E-postadresse postmottak@bfk.no Telefon Bankkonto Foretaksregisteret NO

2 c) Formuleringen «Endelige høyder justeres i detaljregulering» fjernes fra bestemmelsen til felt BS18 da det gir rom for tolkning av byggehøyde. Områdereguleringen skal gi langsiktige og forutsigbare rammer for den framtidige utviklingen av sentrum. Byggehøyden for nybygg må derfor fastsettes i områdereguleringen. d) Kulturminneregistreringen i Hønefoss (lista over verneverdige bygninger) oppføres som et vedlegg til områdereguleringen og gjøres tilgjengelig på kommunens hjemmeside. 4 Fylkesutvalget ber kommunen vurdere å stille krav til en felles detaljregulering for felt BS16 og BKB10 for å sikre en helhetlig og samordna utvikling av området, med hensyn til de verneverdige bygningene på Øya. 5 Fylkesutvalget ber om at det bedre skilles mellom juridisk bindende bestemmelser og retningslinjer. 6 Fylkesutvalget ber om at det i samarbeid med administrasjonen i Buskerud fylkeskommune utarbeides en portefølje over alle prosjekter knyttet til gjennomføring av infrastruktur. Denne oversikten vil gi grunnlag for prioritering og gjennomføring av aktuelle prosjekt. Fylkeskommunen stiller gjerne til et snarlig møte med Ringerike kommune i oppfølgingen av fylkeskommunens høringsuttalelse. Dette med sikte på å finne løsninger på innsigelsen som er fremmet, se vedtakspunkt 2 i vedlagt saksprotokoll, samt en gjennomgang av øvrige punkter i vedtaket og de faglige råd som fremgår av vedtak og saksfremstilling. Vi ber om at spørsmål i saken rettes til undertegnede. Med vennlig hilsen Kjersti Morseth Hallerud fagleder plan Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Side 2 av 18

3 Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN Statens vegvesen Region Sør Serviceboks ARENDAL Side 3 av 18

4 Saksframlegg Vår saksbehandler Terje Ø. Lønseth, tlf Vår referanse 2017/ UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Fylkesutvalget 17/ Vedlegg: 1 Planbeskrivelse 2 Forslag til plankart Områderegulering for Hønefoss Ringerike kommune - offentlig ettersyn - høringsuttalelse Ringerike kommune har lagt forslag til områderegulering for Hønefos sentrum ut til offentlig ettersyn. Formålet med planarbeidet er å fastlegge overordnede og langsiktige rammer for utvikling av Hønefos som et attraktivt, kompakt og bærekraftig regionsenter, med en tydelig identitet og et bredt utvalg av funksjoner. Ringerike kommune har gjennomført et omfattende planarbeid for å styre fremtidig utvikling av Hønefos sentrum. Forslag 1 Fylkesutvalget anser planforslaget som et realistisk og godt grunnlag for utvikling av byen med tilhørende vegsystem basert på nullvekstmålet. Målet med å komme fram til en endelig og omforent plan, inkludert et nytt trafikksystem anses dermed for oppnådd. 2 Side 4 av 18

5 Fylkesutvalget fremmer innsigelse til felt BS16 på bakgrunn av konflikt med kulturmiljø av nasjonal interesse (Riksantikvarens NB!-område). Fylkesutvalget ber kommunen om å bearbeide planen slik at utbyggingen tar tilstrekkelig hensyn til det historiske bygningsmiljøet. Byggehøyde og byggegrense må fastsettes i områdereguleringen. 3 Fylkesutvalget ber kommunen om å innarbeide følgende faglige råd slik det framgår av saksfremlegget: a) Kvalitetsprogrammet og 4.12 bearbeides. Kvalitetsprogrammet omarbeides og må kun anses som retningslinjer for utforming. Det er de juridisk bindende bestemmelsene som vil gjelde. Verneverdige bygninger innenfor hensynssonen med formål bevaring markeres med tykt omriss (bygg som skal bevares) i plankartet. b) Bloms gate 3, Bloms gate 5, Sundgata 2, Sundgata 4, Oslovegen 3, Ringerike rådhus, den gamle delen av Eikli skole og Storgata 20 bør legges under hensynssone med formål bevaring. c) Formuleringen «Endelige høyder justeres i detaljregulering» fjernes fra bestemmelsen til felt BS18 da det gir rom for tolkning av byggehøyde. Områdereguleringen skal gi langsiktige og forutsigbare rammer for den framtidige utviklingen av sentrum. Byggehøyden for nybygg må derfor fastsettes i områdereguleringen. d) Kulturminneregistreringen i Hønefoss (lista over verneverdige bygninger) oppføres som et vedlegg til områdereguleringen og gjøres tilgjengelig på kommunens hjemmeside. 4 Fylkesutvalget ber kommunen vurdere å stille krav til en felles detaljregulering for felt BS16 og BKB10 for å sikre en helhetlig og samordna utvikling av området, med hensyn til de verneverdige bygningene på Øya. 5 Fylkesutvalget ber om at det bedre skilles mellom juridisk bindende bestemmelser og retningslinjer. 6 Fylkesutvalget ber om at det i samarbeid med administrasjonen i Buskerud fylkeskommune utarbeides en portefølje over alle prosjekter knyttet til gjennomføring av infrastruktur. Denne oversikten vil gi grunnlag for prioritering og gjennomføring av aktuelle prosjekt. Behandling i fylkesutvalget Fylkeskonservator Turid Kolstadløkken orienterte. Side 5 av 18

6 På vegne av H, KrF og Frp fremmet Lavrans Kierulf (Frp) slikt alternativt forslag Pkt. 2: Fylkesutvalget anbefaler at felt BS16 endres på bakgrunn av konflikt med kulturmiljø av nasjonal interesse (Riksantikvarens NB!-område). Fylkesutvalget anbefaler kommunen om å bearbeide planen slik at utbyggingen tar tilstrekkelig hensyn til det historiske bygningsmiljøet. Byggehøyde og byggegrense bør fastsettes i områdereguleringen. Avstemming Fylkesrådmannens forslag pkt. 1, 3, 4, 5 og 6 ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådmannens forslag pkt. 2 ble vedtatt med 8 mot 7 (H, Frp, KrF) stemmer som ble avgitt for forslaget fremmet av Kierulf. Vedtak 1 Fylkesutvalget anser planforslaget som et realistisk og godt grunnlag for utvikling av byen med tilhørende vegsystem basert på nullvekstmålet. Målet med å komme fram til en endelig og omforent plan, inkludert et nytt trafikksystem anses dermed for oppnådd. 2 Fylkesutvalget fremmer innsigelse til felt BS16 på bakgrunn av konflikt med kulturmiljø av nasjonal interesse (Riksantikvarens NB!-område). Fylkesutvalget ber kommunen om å bearbeide planen slik at utbyggingen tar tilstrekkelig hensyn til det historiske bygningsmiljøet. Byggehøyde og byggegrense må fastsettes i områdereguleringen. 3 Fylkesutvalget ber kommunen om å innarbeide følgende faglige råd slik det framgår av saksfremlegget: a) Kvalitetsprogrammet og 4.12 bearbeides. Kvalitetsprogrammet omarbeides og må kun anses som retningslinjer for utforming. Det er de juridisk bindende bestemmelsene som vil gjelde. Verneverdige bygninger innenfor hensynssonen med formål bevaring markeres med tykt omriss (bygg som skal bevares) i plankartet. b) Bloms gate 3, Bloms gate 5, Sundgata 2, Sundgata 4, Oslovegen 3, Ringerike rådhus, den gamle delen av Eikli skole og Storgata 20 bør legges under hensynssone med formål bevaring. c) Formuleringen «Endelige høyder justeres i detaljregulering» fjernes fra bestemmelsen til felt BS18 da det gir rom for tolkning av byggehøyde. Områdereguleringen skal gi langsiktige og forutsigbare rammer for den framtidige utviklingen av sentrum. Byggehøyden for nybygg må derfor fastsettes i områdereguleringen. Side 6 av 18

7 d) Kulturminneregistreringen i Hønefoss (lista over verneverdige bygninger) oppføres som et vedlegg til områdereguleringen og gjøres tilgjengelig på kommunens hjemmeside. 4 Fylkesutvalget ber kommunen vurdere å stille krav til en felles detaljregulering for felt BS16 og BKB10 for å sikre en helhetlig og samordna utvikling av området, med hensyn til de verneverdige bygningene på Øya. 5 Fylkesutvalget ber om at det bedre skilles mellom juridisk bindende bestemmelser og retningslinjer. 6 Fylkesutvalget ber om at det i samarbeid med administrasjonen i Buskerud fylkeskommune utarbeides en portefølje over alle prosjekter knyttet til gjennomføring av infrastruktur. Denne oversikten vil gi grunnlag for prioritering og gjennomføring av aktuelle prosjekt. Buskerud fylkeskommune Kjersti Bærug Hulbakk Kst. fylkesrådmann Bakgrunn Ringerike kommune har lagt planforslag for Områderegulering for Hønefossut til offentlig ettersyn med høringsfrist 20. mars Formålet med planarbeidet er å fastlegge overordnede rammer for utvikling av Hønefoss som et attraktivt, kompakt og bærekraftig regionsenter, med en tydelig identitet og et bredt utvalg av funksjoner. Det er satt tre overordna mål for byutviklingen: Utvikle en attraktiv, levende, miljøvennlig og kompakt by der mennesker trives. Skape en fremtidsrettet by som bidrar til å redusere klimagassutslipp. Vekst i persontransport skal tas av kollektiv, sykkel og gange. Ringerike kommune startet arbeidet med områdereguleringen i 2017 og fylkeskommunen har gjennom plansamarbeidet med Ringeriksregionen medvirket i planarbeidet. Planarbeidet har vært koordinert med statlig arealplan for Ringeriksbanen og ny E16. Planforslaget ble presentert i regionalt planforum 20. februar Buskerud fylkeskommune har tidligere avgitt høringsuttalelse i forbindelse med planoppstart. Side 7 av 18

8 Hjemmelsgrunnlag / rettsregler Planforslaget er lagt ut til offentlig ettersyn jf. pbl Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning jf. pbl 5-4. Om planforslaget Områdereguleringen omfatter sentrale deler av Hønefoss. Planforslaget skal legge til rette for et variert og levende byliv som bygger videre på byens historiske bebyggelse og kvartalsstruktur. Det legges opp til varierte boformer og en betydelig kontor-, nærings- og forretningsutvikling i nærhet til jernbanestasjonen. Sentrum skal styrkes og utvikles med god kvalitet og estetikk, som et tett sentrum med gater og møteplasser der gående prioriteres og det er god kontakt med elva. Grøntområder, grønt-korridorer og turveger langs elva er sikret i planen. I planen fastlegges rammene for et framtidsrettet og miljøvennlig transportsystem som skal sikre tilgjengelighet til sentrum og bygge opp under jernbanestasjonen som et knutepunkt på Ringeriksbanen. Den nye byplan vil erstatte og oppheve den gamle byplan fra Vedtak av en ny byplan for Hønefoss sentrum vil være en milepæl for byutviklingen. Områdereguleringen skal gi langsiktige og forutsigbare rammer for den framtidige utviklingen av sentrum for alle brukere av byen. På grunn av manglende plangrunnlag har mye av utviklingen i Hønefoss by stoppet opp på grunn av innsigelser fordi kommunen ikke har hatt en helhetlig og sammenhengende plan for transportsystemet i byen. Overordna vegnett er en viktig del av planen. Det innebærer en omlegging av veg til gate med plass til gang/sykkelveg og kollektivfelt. Det vil gi grunnlag for omleggingen av kollektivrutene i byen. Omleggingen av kollektivsystemet vil skje gradvis, og vil bli endelig fastsatt når stasjonen og knutepunktet er på plass når Ringeriksbanen åpner i Plandokumentene Planforslaget består av plankart, reguleringsbestemmelser og konsekvensutredningen med planbeskrivelse. I tillegg er det utarbeidet teknisk illustrasjonsplan og kvalitetsprogram som ikke er juridisk bindende. Det er gjort en rekke utredninger som ligger til grunn for planforslaget: - transportutredning med trafikkmodellering - kollektiv- og knutepunktanalyse - DIVE analyse (kulturhistorisk stedsanalyse) - Parallelloppdrag/ arkitektkonkurranse - konseptvalgutredning Transportutredningen og teknisk illustrasjonsplan er særlige viktige dokumenter for å forstå trafikksystemet i planforslaget. Trafikkarealene i planforslaget er kun merket som et gråareal/trafikkformål, og skal være grunnlag for videre detaljreguleringsplaner og bebyggelsesplaner. DIVE analysen er noe av grunnlaget for hensynssone med formål bevaring. I medvirkningsprosessen i forbindelse med utarbeidelsen av DIVE-analysen ble byens innbyggere spurt om hvilke områder som representerte byens identitet og utvikling. De utpekte at klokketårnet og gavlveggene på Lloyds marked representerte «byens ånd» og identitet. Derfor er det viktig å ta vare på disse elementene i byens videre utvikling. Side 8 av 18

9 Fylkesrådmannen vil påpeke at det er kommet nye statlige planretningslinjer for klima- og energiplanleggin gjeldende fra som bør vises til under statlige føringer for planarbeidet. Side 9 av 18

10 Medvirkning og politisk forankring Gjennom hele planprosessen har det vært lagt opp til en bred medvirkning fra byens befolkning, næringsliv og regionale myndigheter. Det har vært gjennomført barnetråkkregistreringer og involvering av ungdommer underveis i prosessen for å kartlegge bruk og behov for området. Både formannskapet og kommunestyret har blitt jevnlig orientert gjennom møter, workshops og presentasjoner. I tillegg er det gjennomført eget møte med utbyggere og tiltakshavere. DIVEanalysen og andre tema har vært gjenstand for bred medvirkning. I høringsperioden vil kommunen avholde flere folkemøter både i Hønefoss og andre tettsteder for å få tilbakemelding på planforslaget. Det gir grunnlag for en eventuelt justering av planforslaget i forhold til innkommende merknader. Fylkesrådmannen mener at innholdet i planen er presentert og formidlet på en god måte, og mener det er bra at planen er godt forankret i politiske organer. Forholdetil regional plan for areal- og transport i Buskerud Hovedmålene i Regional plan for areal- og transport i Buskerud er å skape gode byer og tettsteder med gode levekår, samt å redusere klimagassutslippene og redusere transportbehovet. Innsatsområdene i planen er å skape attraktive levende, miljøvennlig og kompakte byer hvor menneskene trives. Planen legger føringer for en arealbruk som reduserer transportbehovet og styrker byer og tettsteder. I byene skal veksten i transportarbeidet tas med sykkel, gange og kollektiv. På denne måten kan klimagassutslippene reduseres. Byplanen følger opp føringene i Regional areal og transportplan på en god måte. Det legges ikke opp til å bygge ut økt vegkapasitet. Byplanen følger null-vekstprinsippet og tiltak for å bedre trafikkavviklingen og kollektivtrafikken er prioritert. Det legges opp til flere gang- og sykkelbruer som vil gjøre sentrum mer tilgjengelig på tvers av elva. Planen inneholder et sammenhengende gang- og sykkelsystem som øker tilgjengeligheten til friluftsområder og til elven. Gjennom fortetting, med flere torg og møteplasser, fokus på grøntarealer og bedre kvalitet på boligområdene vil mål og strategier i regional areal- og transportplan søkes oppnådd. Kvalitetsprogram Kvalitetsprogrammetil byplanen viser gjennomføringsprinsipper som er retningsgivende for utforming av bebyggelse, gater, torg og parker, samt det videre arbeidet med energi og miljø. Kvalitetsprogrammet vil være en god veileder for utarbeiding av forslag til detaljregulering. Begrepet kvalitetsprogram brukt i tråd med Kommunal- og administrasjonsdepartementets reguleringsplanveileder forstås slik: «i noen reguleringsplaner vil kunne foreligge egne dokumenter i form av kvalitetsprogram, miljøoppfølgingsprogram eller andre dokumenter som legger føringer for gjennomføring av planen». Et kvalitetsprogram kan gjøres juridisk bindende, dersom det knyttes opp til fellesbestemmelser om utforming. Fylkesrådmannen mener at kvalitetsprogrammet bør utformes slik det kommer fram i departementenes veileder. Kvalitetsprogrammet bør eksempelvis omtale materialbruk, utdyping av byggehøyder, i tillegg til utforming av fasader. Side 10 av 18

11 Fortetting/boligbebyggelse i planen For å skape liv i byen er det viktig å ha attraktive boligområder. Det er lagt opp til ulike soner for utbygging ved at noen områder reguleres med fortetting, mens andre områder er mer preget av ren boligbebyggelse med frittliggende eller konsentrert småhusbebyggelse. Boligpotensialet vil utgjøre ca enheter. Mulig årlig realisering av det samlede boligpotensialet er ikke omtalt i planen. Prinsippene for utforming av de ulike områdene er vist i kvalitetsprogrammet og er geografiske inndelt etter nabolagene Nordsida, Øya/Tippen, Nedre kvadratur, Løkka, Schjongstangen, Schjongslunden og Eikeli området. Fylkesrådmannen vil påpeke at de tre sistnevnte områdene ikke inngår i reguleringsplanen. Områdene kan gjerne omtales, men da må det komme klart fram at områdene ikke er en del av reguleringsplanen. Det kan ikke legges føringer for arealer som ikke er en del av planforslaget. Kvalitetsprogrammetrekker opp retningslinjer for utforming av områdene innenfor de forskjellige nabolagene. Illustrasjonene viser hvordan boligområdene og utearealene kan utformes. I noen områder vil det være minimalt med sol i bakgårdene og for å kompensere for manglende sollys er det mulig å etablere takterrasser. Det kan legges til rette for uteareal av mer privat karakter i tillegg til de mer offentlige arealene. Kulturminner Arkeologiske kulturminner automatisk fredete kulturminner eldre enn 1537 Fylkesrådmannen er fornøyd med at de automatisk fredete kulturminnene er avmerket i plankartet, med tilhørende bestemmelse. Fylkesrådmannen har ingen merknader til planforslaget når det gjelder automatisk fredete kulturminner. Bygningsvern Kulturminner og kulturmiljøer i Hønefoss nasjonale og regionale kulturminneinteresser Planforslaget berører nasjonale og regionale kulturminneinteresser. Riddergården og Hønefoss fengsel er fredet etter kulturminneloven. Stabells gate og Øya er et av kulturmiljøene som er oppført i Riksantikvarens NB!-register (Nasjonale kulturminneinteresser i by). NB!-registeret er en oversikt over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse, og hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling. Kulturmiljøet Stabells gate og Øya er en sentral del av sentrum, og har historie som strekker seg tilbake til byens første år. Her er flere store bygårder i jugendstil med en høy grad av autentisitet/opprinnelighet, i tillegg til høy arkitektonisk og kunstnerisk verdi. Industribebyggelsen ved Hønefoss bru er en viktig del av kulturmiljøet. Jugendgavlene fra utvidelsen av Hønefoss Brugs sliperi er, sammen med klokketårnet, en viktig del av bybildet og er blitt et symbol for Hønefoss. I Riksantikvarens bystrategi er det lagt føringer for hvordan kulturminneinteresser i NB!- områdene kan ivaretas i byplanleggingen. Kulturminnene og kulturmiljøene i byene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv og samtidig tas i bruk som ressurser og fellesgoder for å utvikle et godt samfunn og attraktive byer. Dette skal gjøres ved både å styrke vernet og videreføre eksisterende Side 11 av 18

12 kvaliteter i de viktigste historiske bymiljøene. Følgende tilrådinger i Riksantikvarens bystrategi bør legges til grunn for utvikling i planområdet: I NB!-områdene og andre bymiljøer av nasjonal og vesentlig regional verdi skal kulturmiljøene behandles som en helhet hvor nye tiltak bør innordne seg eksisterende bebyggelse. Nye tiltak skal videreføre områdets særpreg. Viktig i denne sammenhengen er byggehøyder og volum. God formgiving, materialvalg og farger er også svært viktig for å sikre samspill mellom gammelt og nytt. Ved oppføring av nye bygninger som viderefører stedegen historisk byggeskikk, skal kvalitet i utforming vektlegges. Med kvalitet menes materialer med varighet, god formgivning, bygningsteknisk detaljering og god håndverksmessig utførelse. De nye bygningene skal ikke representere en svekkelse av kulturmiljøets verdi og integritet. Karakteristiske bysilhuetter som er av betydning for det historiske bylandskapet, og topografiske trekk som er karakteristiske i bybildet, bør opprettholdes for å bidra til gjenkjennelse, særpreg og opplevelse. Kulturminner som er viktige for forståelsen av området og viktige identitetsmarkører, bør bevares og tas i bruk som ressurser i utviklingen av knutepunkt- og transformasjonsområder. Nye bygninger som avviker sterkt fra byens karakter og andre bygninger i høyde, lengde og volum, kan redusere opplevelsesverdien og bokvaliteten i historiske bymiljøer. Ved bygging av høyhus og andre bygninger som bryter med byens struktur og silhuett, må det avklares nøye hvor i byen slike bygg kan plasseres, og hvordan de vil virke i bylandskapet, bysilhuetten og byens akser. Fylkestinget vedtok Kulturminnekompasset: Regional plan for kulturminnevern i Buskerud den 27. april Den regionale planen inkluderer en oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige sider av fylkets historie. Oversikten er ikke juridisk bindende, men skal være et kunnskapsgrunnlag som kan brukes i arealplanleggingen. Stabells gate - Øya er oppført blant disse kulturmiljøene. Deler av bebyggelsen i Hønefoss er vurdert til å ha verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Kommunen gjennomførte en kulturminneregistrering i sentrum i 2000/2001. Denne registreringen er revidert i forbindelse med planarbeidet for å gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag for områdereguleringen. Det bemerkes spesielt at eksisterende teglsteinsbygninger og pipa på Øya er vurdert til å ha verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Det er også gjennomført en kulturhistoriske stedsanalyse i forbindelse med planarbeidet (DIVE-analyse). Innsigelse til felt BS16 NB!-området «Øya» Planforslaget legger opp til økt utnyttelse og økte byggehøyder i knutepunktsområdet. Planforslaget foreslår å regulere felt BS16 til sentrumsformål og åpner opp for følgende byggehøyder: «Maksimal byggehøyde innenfor feltet skal variere mellom kote+ 81 (1. etg.) og kote+ 103 (8. etg.). Gjennom detaljregulering kan det vurderes et høyere bygg på inntil 12. etg.», jf Side 12 av 18

13 Fylkesrådmannen anbefaler fylkesutvalget å fremme innsigelse til felt BS16 på bakgrunn av at en utbygging av Øya ut fra planens bestemmelsene vil kunne komme i konflikt med et kulturmiljø av nasjonal og regional kulturminneinteresse (Riksantikvarens NB!-område). Det er ikke et enkelt punkthus som er utgangspunktet for innsigelsen. Innsigelsen er knyttet til bestemmelsene som gjør at planforslaget åpner opp for tett bebyggelse og store byggehøyder tett inntil de verneverdige bygningene. Det ikke er angitt byggegrenser og samlet sett åpner planen for en form for bebyggelse som kan komme i konflikt med hensynet til det verneverdige bygningsmiljøet. Fylkesrådmannen vurderer at området tåler noe fortetting, men ser det som spesielt viktig at nye byggetiltak i dette kulturmiljøet tar hensyn til den verneverdige bebyggelse når det gjelder byggehøyde og byggegrense. Nybygg må plasseres med god avstand til jugendgavlene og klokketårnet slik at de fortsatt beholder sin tydelige profil i bybildet. Industripipa er også et viktig element i bybildet som må bevares. Fylkesrådmannen er kjent med at det pågår detaljregulering for ett høyere punkthus på Lloyds marked, men er kritisk til flere høye bygningsvolum i denne delen av NB!-området. Fylkesrådmannen vurderer at innsigelsen kan trekkes dersom byggehøyde og byggegrense fastsettes med hensyn til kulturminneinteressene i området. Øvrige kulturminnefaglige merknader bygningsvern Fylkesrådmannen bemerker det som svært positivt at Riddergården og Hønefoss fengsel, som er fredet etter kulturminneloven, er synliggjort i plankart og bestemmelser. Fylkesrådmannen er fornøyd med at Riksantikvarens NB!-register, regional plan for kulturminnevern og kommunens kulturminneregistrering er lagt til grunn for utarbeidelse av hensynssoner. I planprogrammet heter det blant annet at «Kulturminner og kulturmiljøer skal brukes aktivt som en ressurs i byutviklingen». Dette er i tråd med den regionale planen for kulturminnevern hvor nettopp bruk av kulturarv som ressurs i by- og tettstedsutviklingen er en av målsettingene. Side 13 av 18

14 Fylkesrådmannen har følgende kulturminnefaglige merknader: Hensynssone med formål bevaring (H570) den verneverdige bebyggelsen innenfor hensynssonen med formål bevaring bør markeres med tykt omriss (bygg som skal bevares) slik at det tydelig framgår hvilke bygninger som har verneverdi. Bloms gate 3, Bloms gate 5, Sundgata 2 og Sundgata 4 bør legges under hensynssonen med formål bevaring. Disse bygningene er vurdert til å ha høy verneverdi kommunens kulturminneregistrering og er en del av verneområde 7 Helgesbråten. Fylkesrådmannen viser til at Helgesbråten er et bevaringsområde i kommuneplanens arealdel, og ber kommunen følge opp sin egen og nylig vedtatte arealdel (vedtatt 31. januar 2019). Oslovegen 3 (gnr 38 bnr 34) bør legges under hensynssonen med formål bevaring da bebyggelsen på eiendommen er vurdert til å ha høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Det samme gjelder Ringerike rådhus (Oslovegen 1, gnr 38 bnr 6) og den gamle delen av Eikli skole (Oslovegen 2, gnr 38 bnr 37) som er vurdert til å ha middels verneverdi i kulturminneregistreringen. Disse bygningene er omtalt som viktige historiefortellende bygninger i konsekvensutredningen. Rådhuset er et signalbygg med høy arkitektonisk kvalitet, og skolen har høy kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Fylkesrådmannen viser til konklusjonen i konsekvensutredningen hvor det påpekes at å ikke bevare dem vil være en motsetning til planprogrammets krav om at kulturminner og kulturmiljøer skal brukes aktivt som en ressurs i byutviklingen. Storgata 20 (gnr 317 bnr 514) bør legges under hensynssone med formål bevaring da den er vurdert til å ha høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Fylkesrådmannen viser til at det pågår en detaljregulering for Kvartal 36 og at fylkeskommunen har anbefalt at disse bygningene bevares. Nybygg BS18 fastsetting byggehøyder Planforslaget åpner opp for ny bebyggelse i felt BS18. Feltet er foreslått regulert til sentrumsformål og i heter det at: «Byggehøyde skal variere mellom kote+ 82 (2 etg.) og kote+ 89 (4. etg.). Endelige høyder justeres ved detaljregulering, og forutsetter en god tilpasning til det fredete anlegget Riddergården og kulturmiljøet rundt Nordre torv (jf. 4.11).» Fylkesrådmannen vil ikke motsette seg at det oppføres et nybygg i felt BS18 under forutsetning av at ny bebyggelse tar tilstrekkelig hensyn til den fredete Riddergården og den øvrige verneverdige bebyggelsen i området. Bebyggelsen i området er i hovedsak en til to etasjer. Nye byggetiltak må forsterke og understreke historiske kvaliteter ved å videreføre eksisterende tradisjonell byggeskikk og bebyggelsesstruktur, samtidig som nye kvaliteter tilføres. Fylkesrådmannen vil kommentere at ovennevnte bestemmelse gir rom for tolkning av byggehøyden. Fylkesrådmannen understreker det som viktig at områdereguleringen fastsetter rammene for ny bebyggelse, og mener at byggehøyden må fastsettes i denne områdereguleringen ikke i framtidig detaljregulering. Fylkesrådmannen ber om at formuleringen «Endelige høyder justeres ved detaljregulering» fjernes fra Synliggjøring av kommunens bevaringsliste for verneverdige bygninger Som en del av planarbeidet, har Ringerike kommune gjennomført en kulturminneregistrering og verneverdivurdering av bygninger i Hønefoss. Fylkesrådmann foreslår at lista med verneverdige Side 14 av 18

15 bygninger oppføres som et vedlegg til områdereguleringen og gjøres tilgjengelig på kommunenes hjemmeside. Dette vil gi en informasjon om hvorfor bygningene er vurdert til å ha verneverdi til grunneiere og andre berørte parter. Helhetlig plan for BS16 og BKB10 Planforslaget legger opp til økt utnyttelse og økte byggehøyder i knutepunktsområdet. Dette gjelder blant annet felt BS16 og felt BKB10, som begge inneholder verneverdig bebyggelse og er en del av Riksantikvarens NB!-område. Fylkesrådmannen vil ikke motsette seg utbygging, under forutsetning av at det tas tilstrekkelig hensyn til den verneverdige bebyggelsen. Det presiseres som spesielt viktig at de verneverdige bygningene i disse to områdene bør kunne oppleves som et sammenhengende kulturmiljø. Byggehøyder og byggegrenser innenfor disse områdene bør fastsettes med hensyn til de verneverdige bygningene. Fylkesrådmannen ber derfor kommunen om å vurdere å stille krav til en felles detaljregulering for felt BS16 og BKB10 for å sikre en helhetlig og samordna utvikling av området. Estetikk og arkitektur kvalitetsprogram Fylkesrådmannen ser positivt på at det er utarbeidet en egen generell bestemmelse om estetikk og arkitektur ( 4.12). Det bemerkes spesielt positivt at det er utarbeidet en bestemmelse om at bebyggelse og uterom skal utformes med høy arkitektonisk og materialmessig kvalitet, men fylkesrådmannen savner at materialkvalitet er omtalt nærmere i kvalitetsprogrammet. Fylkesrådmannen savner at siktlinjen mellom Nordre og Søndre torv er omtalt og markert i kvalitetsprogrammet, og viser til at denne siktlinjen/aksen er omtalt som viktig å ivareta i DIVEanalysen. Fylkesrådmannen anbefaler også at det innarbeides en retningslinje om at lange, sammenhengende fasader bør unngås. Forholdetil andre planer Områdeplanen inneholder få muligheter for å behandle utbyggingsprosjekter direkte med byggesøknad. I de fleste områdene i planen er det krav om detaljregulering. Fylkesrådmannen mener det hadde vært en fordel dersom det var mulig å behandle utviklingsprosjekt direkte som byggesøknad, uten å måtte gå igjennom en prosess med detaljregulering. Slik kan private og det offentlige spare noe tid og ressurser. Fylkesrådmannen vil anbefale at alle med utbyggingsinteresser informeres om planstatus og premissene som nå vil ligge til grunn for den videre behandlingen for innsendte detaljreguleringsplaner innenfor byplanens virkeområde og som pr. nå ikke er behandlet. Videre planarbeid Områdeplanen tar ikke med jernbanestasjonen og knutepunktet i planarbeidet. På grunn av tidspresset og kompleksiteten i planarbeidet var det ikke mulig å inkludere dette området i områdereguleringen. Egen detaljregulering skal igangsettes for dette området. Det er viktig å knytte stasjonsområdet og kollektivknutepunktet sammen med resten av byen, samt få et bedre vegsystem som betjener stasjonen. I områdeplanen og i transportutredningen legges det opp til en ny bru over Begna oppstrøms eksisterende jernbanebru. Denne nye brua vil være del av et sammenhengende vegsystem med veg fra stasjonen til nytt kryss ved Hønengata. Side 15 av 18

16 Ny slik vegløsning er ikke planlagt i detalj, men vises som hensynssone i plankartet i områdeplanen. Ringerike kommune har vedtatt at de skal påbegynne arbeidet med å finne en egnet vegtrase. Vridning av landkaret ved Hønefoss skal utredes og et utbedret kryss vil føre til gjennomgående kollektivtrase og gjennomgående gang- og sykkelveg over krysset. En slik løsning kan også åpne for et nytt torg i byen foran Lloyds marked. Fylkesrådmannen mener dette er viktige elementer i en byplan. Gjennomføring av planen Fylkesrådmannen mener planforslaget som foreligger er realistisk og gjennomførbart. Buskerud fylkeskommune og Ringerike kommune har startet arbeidet med å lage en portefølje med oversikt over alle delprosjektet som er knyttet til det overordna vegsystemet. Det er helt nødvendig å utarbeide en slik portefølje for å få oversikt over alle prosjektene. Det vil være grunnlag for å prioritere prosjekter det er viktig å komme raskt i gang med, og prosjekter som skal gjennomføres over tid. Oversikten over prosjektene vil gi et grunnlag for beregning av kostnader og gjennomføring. Tidsrammen vil være Fylkesrådmannen mener det er viktig at det utarbeides en slik oversikt for å komme fram til en riktig prioritering ut i fra de budsjettrammer som vil foreligge. Side 16 av 18

17 Alternative løsninger Alternativt kan fylkesutvalget la være å fremme innsigelse til felt BS16. Økonomiske konsekvenser Vedtak av reguleringsplanen vil ikke ha direkte økonomiske konsekvenser for Buskerud fylkeskommune, men på sikt må en regne med at planen vil være grunnlaget for investeringer i det fylkeskommunale vegnettet. Store deler av det overordna vegnettet i Hønefoss består av fylkesveger som er eid og forvaltet av Buskerud fylkeskommune. Fylkeskommunen har derfor tatt ansvaret for å utarbeide trafikkutredningen som er grunnlaget for utformingen av trafikksystemet i Hønefoss. Da det ikke har foreligget et nødvendig plangrunnlag i Hønefoss, er det heller ikke blitt foretatt investeringer i vegnettet. Ved vedtak av reguleringsplanen vil det foreligge et plangrunnlag som gir grunnlag for prosjekter som kan gjennomføres. Det vil bli gjenstand for en nærmere prioritering gjennom arbeidet med handlingsprogrammet for fylkesveger. For å kunne realisere trafikksystemet foreslått i reguleringsplan vil det kreve store investeringer i planlegging og utbygging. Det er lite realistisk å tro at dette kan dekkes gjennom ordinære bevilgninger. Utbygging av vegnettet må sees på kort og lang sikt. På kort sikt er en del enkle tiltak som kan iverksettes. Andre tiltak krever utredning og detaljplanlegging, eksempelvis ny bru over Begna og vridning av landkaret ved Hønefoss bru. Slik planen foreligger krever det omfattende investeringer i gater, kollektivfelt, gang og sykkelveger og omlegging av kollektivsystemet. For å kunne gjennomføre planen er det nødvendig å ta stilling til brukerfinansiering og en eventuell bypakke. Kommunestyret har allerede i 2012 gått inn for brukerfinansiering. Fylkesrådmannen mener det er naturlig å følge opp dette vedtaket gjennom en nærmere utredning av brukerfinansiering etter at reguleringsplanen er vedtatt. Miljømessige konsekvenser Planforslaget har som målsetting å legge opp til en nullvekst i personbiltrafikken, og at all økning i trafikken skal skje med transportmidler som kollektiv, gange og sykkel. På sikt vil også gjennomgangstrafikken bli redusert, når det overordna vegnettet utenom byen blir realisert. Det vil føre til redusert klimagassutslipp, reduksjon av støy og støv i sentrum, samt bedret fremkommelighet for myke trafikanter. Dersom brukerfinansiering innføres, viser erfaring fra tilsvarende prosjekt at det vil føre til en reduksjon i personbiltrafikken fra 15% til 20% i Hønefoss. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen vurderer at planforslaget tar mange gode grep som kan bidra til at Hønefoss blir et attraktivt, kompakt og bærekraftig regionsenter, med vekt på miljøvennlige og folkehelsefremmende transportformer som gange og sykkel. Fylkesrådmannen ser det som positivt at det legges til rette for fortetting i Hønefoss, og en utvikling av byen med tilhørende vegsystem basert på nullvekstmålet. Side 17 av 18

18 Ringerike kommune har gjennomført et omfattende og komplisert planarbeid. Grunnlaget for planen er lagt gjennom et omfattende utredningsarbeid. Fylkeskommunen har hatt ansvar for utarbeiding av transport- og kollektivutredningene og gjennomført dem i nært samarbeid med Ringerike kommune. Fylkesrådmannen mener at det gode samarbeidet mellom kommunen og fylkeskommunen har gjort det mulig å komme fram til en realistisk og gjennomførbar plan. I det videre planarbeidet med jernbanestasjon og kollektivknutepunkt er det viktig at det konstruktive samarbeidet fortsetter. Fylkesrådmannen ser positivt på at områdereguleringen foreslår å ivareta den fredete og verneverdige bebyggelsen gjennom bruk av hensynssoner og bestemmelser. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkesutvalget fremmer innsigelse til felt BS16, da planen ikke tar tilstrekkelig hensyn til kulturmiljø av nasjonal interesse når det gjelder byggehøyde og byggegrense. Fylkesrådmannen vurderer at innsigelsen kan trekkes, dersom kommunen justerer bestemmelsene om byggehøyde og byggegrense for dette feltet. Fylkesrådmannen understreker at det er viktig at områdereguleringen gir langsiktige og forutsigbare rammer for den framtidige utviklingen av kulturmiljøene i Hønefoss sentrum. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkesutvalget vedtar faglige råd og anbefalinger til Ringerike kommune slik det er redegjort for i saken og i forslag til vedtak. Andre dokumenter i saken (ikke vedlagt) Høringsdokumenter til offentlig ettersyn og høring for områdeplan for Hønefoss i Ringerike kommune byplanen/ Side 18 av 18