Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2017
|
|
- Irene Berger
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2017 A. er som er ferdig testet NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR Nesheim, L. og Langerud, A. Divisjon for matproduksjon og samfunn/fôr og husdyr
2 TITTEL/TITLE Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2017 FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Lars Nesheim og Anne Langerud DATO/DATE: RAPPORT NR./ REPORT NO.: TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: /19/2018 Åpen /00020 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ NO. OF PAGES: ANTALL VEDLEGG/ NO. OF APPENDICES: OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: Mattilsynet KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Pia Borg STIKKORD/KEYWORDS: Gras, fôrvekster, sprøving, timotei, engsvingel Forage grasses, timothy, meadow fescue FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Verdiprøving Official variety testing SAMMENDRAG/SUMMARY: Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet ( Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye er for opptak på offisiell norsk sliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2017 var det er av artene timotei og rødkløver som var ferdig testet. I alt 9 er var ferdig testet. En timotei og en rødkløver ble anbefalt godkjent. NIBIO (Norwegian Institute of Bioeconomy Research) carries out the variety testing on behalf of The Norwegian Food Safety Authority ( The aim is to obtain results for approval of new varieties to the Norwegian official list of varieties. The testing takes place in five main geographic areas: Eastern Norway, Western Norway, Central Norway, North Norway and high altitude areas. A al of 9 varieties within two species had completed the testing in 2017, of which one variety of timothy and one variety of red clover was recommended for approval.
3 LAND/COUNTRY: FYLKE/COUNTY: KOMMUNE/MUNICIPALITY: STED/LOKALITET: Norge Trøndelag Stjørdal Kvithamar
4 Forord Offisiell verdiprøving (sprøving) av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som NIBIO gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet ( Alle fôrvekster som det er søkt opptak for på den norske offisielle slista, har godkjent DUS-test (funnet skillbar fra andre er og er ensartet og stabil) og har fullført norsk verdiprøving, blir vurdert av Plantesnemnda. Nemnda gir råd til Mattilsynet vedrørende godkjenning av er etter anbefaling fra fagansvarlig for verdiprøvingen i NIBIO. Mattilsynet foretar deretter den endelige beslutningen om sgodkjenning. Denne rapporten tar for seg resultater og gir råd om anbefaling for sgodkjenning av er som er ferdig prøvd i Kvithamar, Lars Nesheim 4 NIBIO RAPPORT 4 (19)
5 Innhold 1 Opplysninger om verdiprøvinga Lister over er ferdigprøvd i Anbefaling om sgodkjenning Timotei Rødkløver Resultater Timotei, anlegg 2013 og Distriktsvise sammendrag over felt innen engår Regionvise sammendrag over felt innen engår Distriktsvise sammendrag over felt i middel for alle engår Regionvise sammendrag over felt i middel for alle engår Rødkløver, anlegg 2013 og Distriktsvise sammendrag over felt innen engår Regionvise sammendrag over felt innen engår Distriktsvise sammendrag over felt i middel for alle engår Regionvise sammendrag over felt i middel for alle engår Kvalitetsanalyser Timotei, anlegg 2013 og Rødkløver, anlegg 2013 og Translations og used terms Translations of table heading NIBIO RAPPORT 4 (19) 5
6 1 Opplysninger om verdiprøvinga Offisiell verdiprøving (sprøving) av fôrvekster er et oppdrag som NIBIO gjennomfører etter retningslinjer gitt av Mattilsynet ( Hovedmålet med prøvinga er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye er for opptak på norsk sliste. Verdiprøvinga i fôrvekster er ei kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving, der de samme oppgavene gjentas fra år til år. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Av budsjettmessige årsaker prøver en å holde alt antall felt som legges ut pr. år relativt konstant, selv om det vil variere etter hvilke arter som til enhver tid er med i prøvingen. Det er Mattilsynet i samråd med fagansvarlig for gjennomføringen av verdiprøvingen som avgjør når det skal startes nye forsøksserier i de ulike fôrvekstene. Tilgangen på innmeldt materiale til prøvingen er av vesentlig betydning for denne vurderingen. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter; Østlandet, Fjellbygdene i Sør-Norge, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Utlegging av forsøk, feltnotater i vekstsesongen og høsting av forsøkene gjennomføres i stor grad på NIBIO sine stasjoner. Når det gjelder anlegg og stell av feltene, blir ene sådd i ruter på 1,5 * 7,0 m = 10,5 m 2. De fleste feltene er sådd uten dekkvekst, og de har vært ugrassprøytet og /eller pusset når det har vært nødvendig i etableringsåret. Ingen felter er forsøkshøstet i anleggsåret. Alle arter blir sådd i renbestand. ingene kan inneholde noe ugras og annet gras, og en bør se avlingstallene i sammenheng med andel sådd i første og siste slått sammen med dekningsprosenten. I engåra gjødsles gras- og kløverfeltene etter art, jord og klima på stedet. Felt i rødkløver blir kun gjødslet med fosfor og kalium og svovel og det som elles er i PK-gjødsel. Siden dette er en kontinuerlig prøving, vil nye er komme med i prøving hvert år, og er som er ferdig prøvd, vil gå ut av prøvingen. Dette gjør at alle forsøksfelt har med er som har kommet med i prøvingen til ulik tid. I tabellene nedenfor (kapitel 5) er bare er som er ferdig prøvd, tatt med. Referanseene er understreket i tabellene. I 2017 var det er innen artene timotei og rødkløver som var ferdig testa. Forsøkene med de ferdig testa ene ble lagt ut i 2013 og Det kan være forskjeller mellom hvordan kandidatene presterer i ulike deler av landet og i ulike høsteår. Resultatene for de flerårige artene blir derfor presentert i fire tabeller: 1. Resultater for hvert av de fem distriktene beregnet for hvert engår. 2. Resultater for regionene Sør-Norge utenom fjellbygdene og for Nord-Norge og fjellbygdene i Sør- Norge beregnet for hvert engår. 3. Resultater for hvert av de fem distriktene i snitt for alle engår. 4. Resultater for regionene Sør-Norge utenom fjellbygdene og for Nord-Norge og fjellbygdene i Sør- Norge i snitt for alle engår. For de ettårige grasartene presenteres resultatene også i to typer tabeller: 5. Resultater for hvert av de fem distriktene. 6. Resultater for regionene Sør-Norge utenom fjellbygdene og for Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge. 6 NIBIO RAPPORT 4 (19)
7 Tørrstoffavling (kg/daa) er oppgitt for hver slått for seg og som alavling for hele sesongen. Antall slåtter per sesong kan ha variert mellom regioner og mellom år eller felt innen regioner. Det som er oppgitt som alavlinger i tabellene, kan dermed være sum av avling fra ulikt antall slåtter, men angir alltid all avling som er høstet per sesong. I de tilfellene det ligger færre enn to felt bak det som er framstilt i tabellen og enkeltobservasjoner mangler for en variabel, for eksempel avling i tredjeslått, er det ikke oppgitt verdier. ene i tabellene er ert slik at en med høyest alavling står øverst. Når det gjelder rødkløver, er kandidatene også gruppert etter om de er tetraploide eller diploide. Karakterer som hastighet på spiring og fenologisk utvikling («skyting») er vurdert etter en skala fra 1 til 9, der 1 er svært tidlig/rask og 9 er svært sen. Resten av karakterene er vurdert etter en skala fra 0 til 100. Tidligere år har det alltid vært aritmetisk gjennomsnitt som har blitt oppgitt i tabellene, og det har blitt spesifikt anmerket når det har vært færre observasjoner bak gjennomsnittet for enkeltvariabler enn det som har blitt oppgitt som antall felt i tabelloverskrifta. Dette er gjort i årets rapport også, men i tillegg er det under delkapittelet «Distriktsvise sammendrag over felt i middel for alle engår» satt inn tabeller som viser avlingsverdier som er korrigert ut fra romlig variasjon innen feltet. Denne romlige komponenten av restvariansen tar hensyn til den enkelte forsøksrutes prestasjon i forhold til naborutenes prestasjoner og korrigerer for dette. Således blir områder med gode vekstvilkår og dermed gode rutesprestasjoner, justert nedover, mens ruter i områder med relativt dårlige vilkår blir oppjustert. De statistiske testresultatene som er vist i den første typen tabeller, har kommet fram etter variansanalyser r utført med prosedyren GLM i programmet SAS. og felt er brukt som klassevariabler, og effekt av er alltid testa mot samspillet x felt. Det er altså ikke tatt ut frihetsgrader for rep innen enkeltfelt i modellene. I de tilfellene det har vært statistisk sikkert utslag (p 0,05) for effekt av i modellen, er minste signifikante forskjell mellom enkelter (LSD10%) oppgitt i tabellene. Analysene som utnytter og korrigerer for den romlige variasjonen, er utført med prosedyren MIXED i SAS. Her er, felt og engår klasseveriabler med som tilfeldig faktor og felt og engår som faste. For å skille ene statistisk er det gjort parvise sammenlikninger. Hensikten med verdiprøvingsfeltene er å få presise estimater av ene og forskjellene mellom disse. Jordas kjemiske og fysiske egenskaper varierer ofte gjennom et forsøksfelt og det vil påvirke enes prestasjoner alt etter hvor i feltet den enkelte er plassert. I ethvert forsøksfelt vil det således være rommelige variasjoner som bør tas hensyn til og eventuelt korrigeres for. God forsøksplanlegging kan redusere virkningen av slik rommelig variasjon, men uten at denne variasjonen tas hensyn til i den statistiske analysen, vil estimatene av s-prestasjonene ikke bli nøyaktige nok. Vi har derfor inkludert det rommelige elementet i de statistiske analysene ved å legge inn et korreksjonselement for den uforklarte restvariasjonen. I første engår blir det tatt ut prøver for kvalitetsanalyser fra alle felt og slåtter. Fôrkvaliteten blir analysert ved hjelp av NIR ved NIBIO Løken for fordøyelighet, protein, NDF, karbohydrater (alle oppgitt i % av ts) og FEm (fôrenheter melk). NDF er et mål på innhold av cellevegger (fiber) i plantene. Forkortelsen NDF står for nøytral løselig fiber (Neutral Detergent Fiber). Høye verdier kan være begrensende for fôropptaket. Hovedformålet med prøvingen og alle tabellene er som nevnt å få frem data som grunnlag for godkjenning av er i Mattilsynet, men resultatene kan også brukes i veiledningssammenheng av offentlige og private rådgivere og av de som selger frø. Det en skal huske på er at i verdiprøvingen blir ene testet i renbestand, mens en engfrøblanding i praksis kan bestå av en blanding av flere er innen samme art og av flere arter. Omtalen av referanseene er basert på flere tidligere prøvinger, men sammenligningen med prøveene er kun vurdert ut ifra resultatene av denne prøvingen. NIBIO RAPPORT 4 (19) 7
8 2 Lister over er ferdigprøvd i 2017 Timotei (Phleum pratense) Søknads nr. Anleggsår 2013 Anleggsår 2014 Referanse Grindstad X X Referanse Noreng X X Referanse Lidar X X Referanse Switch X X 1271 GnTi0509 X X 1272 LøTi0598 X X 1273 VåTi0519 X X Rødkløver (Trifolium pratense) Søknads nr. Anleggsår 2013 Anleggsår 2014 Referanse Reipo (4x) X X Referanse Lea (2x) X X Referanse Lars (4x) X X Referanse Linus (2x) X X Referanse Lasang (4x) X X 1226 LøRk0501 (4x) X X 1274 VåRk0510 (2x) X X 1275 VåRk0512 (2x) X X 1276 VåRk0513 (2x) X X 1277 VåRk0405 (2x) X X 1278 LøRk0505 (4x) X X 8 NIBIO RAPPORT 4 (19)
9 3 Anbefaling om sgodkjenning Anbefalingene og sammenstillingen nedenfor har sitt utgangspunkt i tabellene i kapittel 5. Dersom det er store forskjeller mellom landsdeler er dette omtalt spesielt. Når det gjelder overvintring og varighet blir 3. engår vektlagt mest. Hvis en viser dårlig overvintringsevne og varighet, blir dette «straffet» hardere i Sør-Norge (unntatt fjellbygdene) enn i Nord-Norge (med fjellbygdene). Middels god overvintring kan således bety 80 % plantedekke i Sør-Norge (unntatt fjellbygdene), men bare 60 % plantedekke i Nord-Norge (med fjellbygdene). Innen artene rødkløver og flerårig raigras blir det testet både diploide (2x) og tetraploide er (4x). Tetraploide er gir ofte større vegetativ vekst (bladmasse) enn diploide er. Dette gjelder begge arter. Tetraploide er av flerårig raigras kan også være sterkere mot overvintringssopp, men tåler til gjengjeld mindre frost. Det er også ofte hevdet at tetraploide røkløverer overvintrer bedre enn diploide, men frøproduksjonen er ofte mer begrensende hos tetraploide enn hos diploide er av rødkløver. Diploide er av flerårig raigras gir tettere bestand og er bedre egnet til beiting. Det må imidlertid understrekes at det er store sforskjeller og variasjoner også innen de ulike grupper (ploidi-nivå). Sammenligning av ene blir i størst mulig grad gjort innen samme ploidi-nivå. Det er registrert angrep av bladsykdommer etter en skala fra 0 til 100. Hvor sterke ene er mot sykdommer er ett av kriteriene i svurderingen. Vesentlige angrep av bladsykdommer er kun notert for timotei i fjellbygdene og for engsvingel på Vestlandet og i fjellbygdene. For andre arter, og for timotei og engsvingel utenom Vestlandet og fjellbygdene, er ikke bladsykdommer tatt med i argumentasjonen for eller imot godkjenning. For hver grasart omtales først en eller flere referanse(er) som prøveene er sammenlignet med. Referanseene er mye brukte og kjente er i markedet og som har vært med i forsøk over lengre tid. er som er viktige i praktisk dyrking blir tillagt mest vekt. Deretter omtales de ulike prøveene etter søknadsnummer. sbeskrivelsen med anbefaling om sgodkjenning er inndelt etter følgende maler: Flerårige fôrvekster: Navn / foredlerbetegnelse: Søknadsnr.: Overvintring og varighet: Tidlighet: Sjukdom: ing: Kvalitet: Anbefaling: Opprinnelse, ploidi nivå og representasjon. Det landet der foredlingen og seleksjonen er gjort, er oftest det landet der eier/vedlikeholder holder til. Det genetiske plantematerialet kan imidlertid ha annet opphav. Xxx Svært dårlig, dårlig, middels god eller meget god overvintring og varighet. Inkluderer både biotiske (sopp) og abiotiske (frost, is mm.) skader. Sen, middels eller tidlig utvikling. Svak, middels sterk og sterk mot sjukdom i vekstsesongen. Lavt, middels eller høyt avlingsnivå. Dårlig, middels god eller meget god fôrkvalitet Totalvurdering av en med anbefaling for bruk i Sør Norge eller Nord Norge med fjellbygdene. NIBIO RAPPORT 4 (19) 9
10 3.1 Timotei I timotei var det ene GnTi 0509, LøTi 0598 og VåTi 0519 som var ferdig testet. ene har vært med i felt anlagt i 2013 og ene Grindstad, Lidar, Noreng og Switch var referanseer i denne perioden. Referanseer: Grindstad: Overvintring og varighet: Tidlighet: Sjukdom: ing: Kvalitet: Dyrkingsområde: Sørnorsk fra Tollef Grindstad, Rakkestad i Østfold, representert ved Felleskjøpet Agri, godkjent Meget god i hele landet, best tilpasset Sør Norge. Tidlig. Sterk. Høyt nivå, stor førsteslått og svært god gjenvekstevne. Middels god, men dårligere verdier, spesielt i andre og tredjeslåtten, enn Noreng for protein, fordøyelighet, NDF, karbohydrater og fôrenhetskonsentrasjon, noe som skyldes større avlinger og høyere andel strå. Hoved i Sør Norge. Gjør det også bra i Nord Norge og fjellbygdene i Sør Norge. Noreng: Norsk, representert ved Graminor AS, godkjent Overvintring og Meget god i hele landet, best tilpasset Nord Norge og fjellbygdene i Sør Norge. varighet: Meget god i de nordlige strøka i landet og høyt til fjells. Tidlighet: Sjukdom: ing: Kvalitet: Dyrkingsområde: Like tidlig som Grindstad. Sterk. Høyt nivå, særlig i førsteslåtten. Hevder seg best i Nord Norge og fjellbygdene i Sør Norge. God, spesielt bra fordøyelighet og fôrenhetskonsentrasjon i andreslåtten på grunn av større andel blad enn f. eks. Grindstad. Aktuell i Nord Norge og fjellbygdene i Sør Norge. Har erstattet Engmo i markedet. Lidar: Norsk, representert ved Graminor AS, godkjent Overvintring og Meget god i både Sør Norge og fjellbygdene, svært god i Nord Norge. Tendens til varighet: bedre enn Noreng. Tidlighet: Like tidlig som Grindstad. Sjukdom: ing: Kvalitet: Dyrkingsområde: Sterk. Høyt nivå, omtrent som Grindstad i hele landet, men klart over Noreng i fjellbygdene i Sør Norge og Nord Norge. Klart bedre gjenvekstevne enn Noreng. Gjenvekstevne som Grindstad. God, mye lik Noreng. Dårligere fordøyelighet, proteininnhold, NDF og fôrenhetsverdier i andreslått. Ikke bedre enn Grindstad i Sør Norge, men høyere avling og bedre gjenvekstevne enn Noreng i fjellbygdene i Sør Norge og i Nord Norge. 10 NIBIO RAPPORT 4 (19)
11 Switch: Svensk, representert ved Svalӧf Weibull AB, godkjent Overvintring og Meget god i hele landet. varighet: Tidlighet: Sjukdom: ing: Kvalitet: Dyrkingsområde: Like tidlig som Grindstad. Sterk. Høyt avlingsnivå i Sør Norge, middels høyt i Nord Norge. Middels god. Kan dyrkes over hele landet. Prøveer: GnTi 0509: Norsk, representert ved Graminor AS. Søknadsnr: 1271 Overvintring og varighet: God i Sør Norge, noe dårligere i 3. engår enn Noreng, Grindstad og Lidar i Nord Norge og i fjellbygdene. Tidlighet: Sjukdom: ing: Kvalitet: Anbefaling: Likr tidlig som Grindstad. Sterk. I fjellbygdene var omfanget av bladsykdommer 5 6 % ved siste slått i de tre høsteåra. Noe lågere avlingsnivå enn Grindstad og Switch i låglandet i Sør Norge, om lag på samme nivå som Grindstad og Lidar i fjellbygdene og i Nord Norge. Fôrkvalitet som for referanseene Grindstad, Lidar og Switch. Anbefales ikke godkjent. Med hensyn til overvintring, tidlighet, bladsykdommer og fôrkvalitet var det små skilnader mellom prøveen og referanseene. ingsnivået var ikke høyere enn for referanseen Grindstad i noen distrikt. På Østlandet var alavlingen i middel for tre år sikkert lågere enn for Grindstad. LøTi 0598: Norsk, representert ved Graminor AS. Søknadsnr: 1272 Overvintring og varighet: Tidlighet: Sjukdom: ing: Kvalitet: Like god som Grindstad, Lidar og Switch i alle distrikt Like tidlig som Grindstad Sterk. I fjellbygdene var omfanget av bladsykdommer ved siste slått 6 17 % i de tre høsteåra, på samme nivå som Grindstad. Like høyt eller høyere avlingsnivå enn Grindstad, Lidar og Switch. Fôrkvalitet som for referanseene Grindstad, Lidar og Switch. Anbefaling: Anbefales godkjent. Med hensyn til overvintring, tidlighet, bladsykdommer og fôrkvalitet var det små skilnader mellom prøveen og referanseene. I Nord Norge, i Trøndelag, på Vestlandet og på Østlandet var avlingsnivået like høyt som for referanseene Grindstad og Switch i alle engår, med unntak for 3. engår i Nord Norge. I fjellbygdene var alavlinga høyere enn for Grindstad, Lidar og Switch. I 1. engår gav prøveen ca. 80 kg tørrstoff meir enn Grindstad, i 2. og 3. engår var forskjellen ca. 50 kg per dekar. LøTi0598 blir anbefalt godkjent fordi en var like god som Grindstad i de fleste distrikt, og fordi en hadde sikkert høyere avlingsnivå i fjellbygdene. NIBIO RAPPORT 4 (19) 11
12 VåTi 0519: Norsk, representert ved Graminor AS. Søknadsnr: 1273 Overvintring og varighet: Tidlighet: Sjukdom: ing: Kvalitet: Anbefaling: Like god som Grindstad, Lidar og Switch i alle distrikt Like tidlig som Grindstad. Sterk. I fjellbygdene var omfanget av bladsykdommer 7 12 % ved siste slått i de tre høsteåra. Like høyt avlingsnivå som Grindstad, Lidar og Switch i alle distrikt. Fôrkvalitet som for referanseene Grindstad, Lidar og Switch. Anbefales ikke godkjent. Med hensyn til overvintring, tidlighet, bladsykdommer og fôrkvalitet var det små skilnader mellom prøveen og referanseene. ingsnivået var ikke høyere enn for referanseene Grindstad og Switch, hverken i Sør Norge, eller i Nord Norge og i fjellbygdene. Med hensyn til avlingsnivå var prøveen lik LøTi 0598, men med den forskjell at LøTi 0598 gav sikkert høyere avling i fjellbygdene. 3.2 Rødkløver I rødkløver var det ene LøRk0501, VåRk0510, VåRk0512, VåRk0513, VåRk0405 og LøRk0505 som var ferdig testet. ene har vært med i felt anlagt i 2013 og Referanseene i denne perioden var Reipo, Lea, Lars, Linus og Lasang. Referanseer: Reipo (4x): Tetraploid, norsk, representert ved Graminor AS, godkjent Overvintring og varighet: Tidlighet: Sjukdom: ing: Kvalitet: Dyrkingsområde: Dårlig til middels god i Sør Norge. Dårlig i Nord Norge og fjellbygdene i Sør Norge. Middels tidlig. Sterk. Høgt nivå i hele landet. Middels god. Velegnet med stor avlingskapasitet i Sør Norge pluss fjellbygdene. 12 NIBIO RAPPORT 4 (19)
13 Lea (2x): Diploid, norsk, representert ved Graminor AS, godkjent Overvintring og varighet: Tidlighet: Sjukdom: ing: Kvalitet: Dyrkingsområde: Dårlig til middels god i Sør Norge. Dårlig til middels god også i Nord Norge og fjellbygdene i Sør Norge. Middels tidlig. Sterk. Middels høgt nivå. Middels god. Velegnet i Sør Norge. Lars (4x): Norsk tetraploid, representert ved Graminor AS. Godkjent Overvintring og varighet: Tidlighet: Sjukdom: ing: Kvalitet: Dyrkingsområde: Dårlig til middels god i Sør Norge. På høyde eller tendens til bedre enn både Reipo og Betty i Nord Norge og fjellbygdene i Sør Norge. Middels tidlig, som Reipo. Sterk. Høyt nivå i hele landet. Hevder seg spesielt godt i Nord Norge og fjellbygdene i Sør Norge. Middels god. Hele landet. Linus (2x): Norsk diploid, representert ved Graminor AS. Godkjent Overvintring og varighet: Tidlighet: Sjukdom: ing: Kvalitet: Dyrkingsområde: Dårlig til middels god i Sør Norge. Dårlig i Nord Norge og fjellbygdene i Sør Norge. Middels tidlig, som Lea. Middels sterk til sterk. Middels høyt nivå, mye lik Lea i Sør Norge, tendens til over i Nord Norge og fjellbygdene. Middels god, men er dårligere enn Lea i flere kvalitetsparametere. en har derimot relativt høye NDF verdier. Sør Norge NIBIO RAPPORT 4 (19) 13
14 Lasang (4x): Norsk tetraploid, representert ved Graminor AS. Godkjent Overvintring og varighet: Tidlighet: Sjukdom: ing: Kvalitet: Dyrkingsområde: Meget god i hele landet. Middels tidlig, omtrent som Reipo. Sterk. Meget høgt nivå i nord. Ganske høgt nivå også i Sør Norge, omtrent som Reipo. Middels god. Hele landet. Prøveer: LøRk0501 (4x): Norsk tetraploid, representert ved Graminor AS. Søknadsnr: 1226 Overvintring Like god dekning som referanseene i Sør Norge. I Nord Norge og i fjellbygdene var og varighet: dekningen om en noe bedre enn for Lars og Reipo i alle engår. Tidlighet: Om lag samme tidlighet som Lars, Lasang og Reipo. Sjukdom: ing: Kvalitet: Anbefaling: Sterk mot bladsykdommer. Like høyt avlingsnivå som Lars og Lasang. På Østlandet og i Trøndelag var avlingen høyere enn for Reipo. Fôrkvalitet om lag som Lars, Lasang og Reipo. Anbefales ikke godkjent. Prøveen er sammenlignet med de tetraploide referanseene Lars, Lasang og Reipo. Fôrkvaliteten var ikke bedre enn for referanseene. Like høyt avlingsnivå som Lars og Lasang, og noe høyere enn Reipo i noen distrikt. Selv om overvintringen i Nord Norge og i fjellbygdene var noe bedre enn for Lars og Reipo i alle engår, førte det ikke til høyere avlingsnivå. Konklusjonen er derfor at prøveen ikke var bedre enn de beste referanseene. 14 NIBIO RAPPORT 4 (19)
15 LøRk0505 (4x): Norsk tetraploid, representert ved Graminor AS. Søknadsnr: 1278 Overvintring Like god dekning som referanseene. og varighet: Tidlighet: Om lag samme tidlighet som Lars, Lasang og Reipo. Sjukdom: ing: Kvalitet: Anbefaling: Sterk mot bladsykdommer. Like høyt avlingsnivå som Lars og Lasang. I Trøndelag var avlingen høyere enn for Reipo. Fôrkvalitet om lag som Lars, Lasang og Reipo. Anbefales ikke godkjent. Prøveen er sammenlignet med de tetraploide referanseene Lars, Lasang og Reipo. Fôrkvaliteten var ikke bedre enn for referanseene. Like høyt avlingsnivå som Lars og Lasang, og noe høyere enn Reipo i ett distrikt. Konklusjonen er at prøveen ikke var bedre enn de beste referanseene. VåRk0510 Norsk diploid, representert ved Graminor AS. (2x): Søknadsnr: 1274 Overvintring og Om lag like god overvintring som referanseene Lea og Linus. varighet: Tidlighet: Sjukdom: ing: Kvalitet: Anbefaling: Samme tidlighet som Lea og Linus Sterk mot bladsykdommer. ingsnivået var like høyt som for Lea og Linus i alle distrikt utenom Østlandet, hvor avlingen var klart lågere enn for den beste referanseen Lea Fôrkvalitet om lag som Lea og Linus. Anbefales ikke godkjent. Prøveen er sammenlignet med de diploide referanseene Lea og Linus. Prøveen var stort sett like god som referanseene, men den var ikke bedre i noen distrikt. NIBIO RAPPORT 4 (19) 15
16 VåRk0512 Norsk diploid, representert ved Graminor AS. (2x): Søknadsnr: 1275 Overvintring Om lag like god overvintring som referanseene Lea og Linus. og varighet: Tidlighet: Noe tidligere enn Lea. Sjukdom: ing: Kvalitet: Anbefaling: Sterk mot bladsykdommer. ingsnivået var like høyt som for Lea og Linus i alle distrikt utenom Fjellbygdene, hvor avlingen var klart høyere enn for referanseene Lea og Linus. Fôrkvalitet om lag som Lea og Linus. Anbefales ikke godkjent. Prøveen er sammenlignet med de diploide referanseene Lea og Linus. Prøveen var stort sett like god som referanseene, men i fjellbygdene var avlingen sikkert høyere enn for referanseene. I og med at det bare er i fjellbygdene denne en gir større avling, er vurdering at det ikke er god nok grunn til godkjenning. VåRk0513 Norsk diploid, representert ved Graminor AS. (2x): Søknadsnr: 1276 Overvintring Bedre overvintring enn referanseene Lea og Linus i fjellbygdene og særlig i Nordog varighet: Norge. Tidlighet: Noe tidligere enn Lea. Sjukdom: ing: Kvalitet: Anbefaling: Sterk mot bladsykdommer. ingsnivået var like høyt som for Lea og Linus i alle distrikt utenom Fjellbygdene, hvor avlingen var klart høyere enn for referanseene Lea og Linus. Tendens til høyere avlingsnivå i Nord Norge. Fôrkvalitet om lag som Lea og Linus. Anbefales godkjent. Prøveen er sammenlignet med de diploide referanseene Lea og Linus. Prøveen var stort sett like god som referanseene, men i fjellbygdene var avlingen sikkert høyere enn for referanseene. Også i Nord Norge var avlingen høyere, men ikke statistisk sikker. Både i fjellbygdene og i Nord Norge var overvintringen bedre enn for Lea og Linus. Etter vurdering vil prøveen være et bedre alternativ i fjellbygdene og i Nord Norge enn de godkjente diploide ene. 16 NIBIO RAPPORT 4 (19)
17 VåRk0405 Norsk diploid, representert ved Graminor AS. (2x): Søknadsnr: 1277 Overvintring Om lag like god overvintring som referanseene Lea og Linus. og varighet: Tidlighet: Samme tidlighet som Lea. Sjukdom: ing: Kvalitet: Anbefaling: Sterk mot bladsykdommer. I Trøndelag var avlingsnivået for prøveen klart lågere enn for referanseene Lea og Linus. I andre distrikt var avlingen om lag like stor som for Lea og Linus. Fôrkvalitet om lag som Lea og Linus. Anbefales ikke godkjent. Prøveen er sammenlignet med de diploide referanseene Lea og Linus. Prøveen var stort sett like god som referanseene, utenom Trøndelag hvor den gav klart lågere avling enn referanseene. NIBIO RAPPORT 4 (19) 17
18 4 Resultater 4.1 Timotei, anlegg 2013 og Distriktsvise sammendrag over felt innen engår Østlandet 1.engår (2 felt) av avl LøTi0598 Gram Grindstad TGri Switch SvWe VåTi0519 Gram GnTi0509 Gram Lidar Gram Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,50 0,06 0,05 0,06 0,37 0,01 0,87 0,41 18 NIBIO RAPPORT 4 (19)
19 Østlandet 2.engår (2 felt) av avl Switch SvWe LøTi0598 Gram VåTi0519 Gram GnTi0509 Gram Grindstad TGri Lidar Gram Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,00 0,07 0,02 0,01 0,03 0,02 0,71 0,47 Østlandet 3.engår (2 felt) av avl Switch SvWe GnTi0509 Gram LøTi0598 Gram Grindstad TGri VåTi0519 Gram Lidar Gram Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,77 0,00 0,03 0,08 0,65 0,04 0,50 NIBIO RAPPORT 4 (19) 19
20 Vestlandet 1.engår (2 felt) av avl Grindstad TGri VåTi0519 Gram LøTi0598 Gram Switch SvWe Lidar Gram GnTi0509 Gram Noreng Gram LSD 10 % 88 CV % p 0,35 0,31 0,29 0,09 0,58 0,71 0,94 0,80 0,95 Vestlandet 2.engår (2 felt) av avl Switch SvWe Lidar Gram VåTi0519 Gram Grindstad TGri LøTi0598 Gram GnTi0509 Gram Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,54 0,47 0,81 0,54 0,39 0,62 0,46 0,52 0,52 20 NIBIO RAPPORT 4 (19)
21 Vestlandet 3.engår (2 felt) av avl LøTi0598 Gram Grindstad TGri Switch SvWe Lidar Gram Noreng Gram GnTi0509 Gram VåTi0519 Gram LSD 10 % CV % p 0,90 0,62 0,50 0,96 0,45 0,74 0,28 0,50 Fjellbygdene 1.engår (2 felt) av avl LøTi0598 Gram Switch SvWe VåTi0519 Gram Grindstad TGri Lidar Gram GnTi0509 Gram Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,35 0,05 0,14 0,38 0,01 0,86 0,03 0,50 0,50 NIBIO RAPPORT 4 (19) 21
22 Fjellbygdene 2.engår (2 felt) av avl LøTi0598 Gram VåTi0519 Gram Grindstad TGri Switch SvWe GnTi0509 Gram Lidar Gram Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,32 0,05 0,06 0,85 0,01 0,50 0,03 0,11 0,50 Fjellbygdene 3.engår (2 felt) av avl LøTi0598 Gram VåTi0519 Gram Grindstad TGri Switch SvWe GnTi0509 Gram Lidar Gram Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,00 0,01 0,00 0,37 0,01 0,50 0,26 0,25 0,13 22 NIBIO RAPPORT 4 (19)
23 Trøndelag 1.engår (2 felt) av avl Grindstad TGri Lidar Gram LøTi0598 Gram Switch SvWe VåTi0519 Gram GnTi0509 Gram Noreng Gram LSD 10 % 10 3 CV % p 0,19 0,00 0,51 0,25 0,50 0,00 0,21 0,50 0,50 Trøndelag 2.engår (2 felt) av avl LøTi0598 Gram Lidar Gram Switch SvWe Grindstad TGri GnTi0509 Gram VåTi0519 Gram Noreng Gram LSD 10 % 19 4 CV % p 0,56 0,01 0,82 0,76 0,46 0,08 0,50 0,69 0,57 NIBIO RAPPORT 4 (19) 23
24 Trøndelag 3.engår (2 felt) av avl Grindstad TGri VåTi0519 Gram Lidar Gram Switch SvWe LøTi0598 Gram GnTi0509 Gram Noreng Gram LSD 10 % 19 8 CV % p 0,55 0,19 0,04 0,18 0,05 0,26 0,16 0,33 0,79 Nord Norge 1.engår (2 felt) av avl VåTi0519 Gram Grindstad TGri Lidar Gram LøTi0598 Gram Noreng Gram GnTi0509 Gram Switch SvWe LSD 10 % CV % p 0,06 0,13 0,27 0,42 0,06 0,10 0,43 0,26 24 NIBIO RAPPORT 4 (19)
25 Nord Norge 2.engår (2 felt) av avl Grindstad TGri VåTi0519 Gram LøTi0598 Gram Noreng Gram Lidar Gram GnTi0509 Gram Switch SvWe LSD 10 % CV % p 0,18 0,10 0,39 0,12 0,05 0,02 0,62 0,26 Nord Norge 3.engår (2 felt) av avl Lidar Gram VåTi0519 Gram Grindstad TGri Noreng Gram GnTi0509 Gram LøTi0598 Gram Switch SvWe LSD 10 % CV % p 0,80 0,51 0,90 0,02 0,39 0,37 0,60 0,08 NIBIO RAPPORT 4 (19) 25
26 4.1.2 Regionvise sammendrag over felt innen engår Sør Norge utenom fjellbygdene 1.engår (6 felt) av avl Grindstad TGri LøTi0598 Gram VåTi0519 Gram Switch SvWe Lidar Gram GnTi0509 Gram Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,09 0,00 0,04 0,00 0,36 0,00 0,90 0,35 0,44 0,80 Sør Norge utenom fjellbygdene 2.engår (6 felt) av avl Switch SvWe LøTi0598 Gram VåTi0519 Gram Grindstad TGri GnTi0509 Gram Lidar Gram Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,32 0,00 0,10 0,05 0,52 0,00 0,33 0,11 0,57 26 NIBIO RAPPORT 4 (19)
27 Sør Norge utenom fjellbygdene 3.engår (6 felt) av avl LøTi0598 Gram Switch SvWe Grindstad TGri VåTi0519 Gram GnTi0509 Gram Lidar Gram Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,38 0,02 0,03 0,16 0,28 0,01 0,33 0,69 0,82 Nord Norge og fjellbygdene i Sør Norge 1.engår (4 felt) av avl LøTi0598 Gram VåTi0519 Gram Grindstad TGri Lidar Gram GnTi0509 Gram Switch SvWe Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,35 0,00 0,18 0,40 0,00 0,17 0,01 0,46 0,31 NIBIO RAPPORT 4 (19) 27
28 Nord Norge og fjellbygdene i Sør Norge 2.engår (4 felt) av avl LøTi0598 Gram VåTi0519 Gram Grindstad TGri Lidar Gram Switch SvWe GnTi0509 Gram Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,03 0,00 0,04 0,16 0,00 0,15 0,16 0,16 0,16 Nord Norge og fjellbygdene i Sør Norge 3.engår (4 felt) av avl VåTi0519 Gram LøTi0598 Gram Grindstad TGri Lidar Gram GnTi0509 Gram Switch SvWe Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,08 0,02 0,75 0,01 0,00 0,32 0,10 0,27 0,06 28 NIBIO RAPPORT 4 (19)
29 4.1.3 Distriktsvise sammendrag over felt i middel for alle engår For hvert distrikt er det to tabeller. Den første viser avling (og de andre responsvariablene) som aritmetiske gjennomsnitt og det er gjort en variansanalyse med prosedyren GLM i SAS. I den andre tabellen er det rommelige elementet inkludert i de statistiske analysene ved å legge inn et korreksjonselement for den uforklarte restvariasjonen. Dette elementet tar hensyn til den enkelte forsøksrutes prestasjon i forhold til naborutenes prestasjoner og korrigerer for dette. Således blir områder med gode vekstvilkår og dermed gode rutesprestasjoner, justert nedover, mens ruter i områder med relativt dårlige vilkår blir oppjustert. Analysen er utført med prosedyren MIXED i SAS. Ulike bokstaver viser statistisk sikre forskjeller i alavling. Østlandet (2 felt i 3 engår) av avl LøTi0598 Gram Switch SvWe Grindstad TGri VåTi0519 Gram GnTi0509 Gram Lidar Gram Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,34 0,01 0,00 0,02 0,55 0,00 0,56 0,55 0,01 Østlandet (2 felt i 3 engår) Switch SvWe a LøTi0598 Gram a Grindstad TGri a VåTi0519 Gram ab GnTi0509 Gram ab Lidar Gram b Noreng Gram c NIBIO RAPPORT 4 (19) 29
30 Vestlandet (2 felt i 3 engår) av avl Grindstad TGri LøTi0598 Gram VåTi0519 Gram Switch SvWe Lidar Gram GnTi0509 Gram Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,92 0,55 0,86 0,73 0,56 0,62 0,32 0,71 0,58 Vestlandet (2 felt i 3 engår) Grindstad TGri a LøTi0598 Gram a VåTi0519 Gram a Switch SvWe a Lidar Gram ab GnTi0509 Gram b Noreng Gram b 30 NIBIO RAPPORT 4 (19)
31 Fjellbygdene (2 felt i 3 engår) av avl LøTi0598 Gram VåTi0519 Gram Grindstad TGri Switch SvWe GnTi0509 Gram Lidar Gram Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,02 0,01 0,05 0,35 0,00 0,60 0,01 0,63 0,22 Fjellbygdene (2 felt i 3 engår) LøTi0598 Gram a VåTi0519 Gram ab Grindstad TGri b Switch SvWe b Lidar Gram b GnTi0509 Gram b Noreng Gram c NIBIO RAPPORT 4 (19) 31
32 Trøndelag (2 felt i 3 engår) av avl Lidar Gram Grindstad TGri LøTi0598 Gram Switch SvWe VåTi0519 Gram GnTi0509 Gram Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,08 0,00 0,02 0,08 0,09 0,02 0,24 0,01 0,50 0,55 Trøndelag (2 felt i 3 engår) Lidar Gram a Grindstad TGri a LøTi0598 Gram a Switch SvWe ab VåTi0519 Gram ab GnTi0509 Gram ab Noreng Gram b 32 NIBIO RAPPORT 4 (19)
33 Nord Norge (2 felt i 3 engår) av avl VåTi0519 Gram Grindstad TGri Lidar Gram LøTi0598 Gram Noreng Gram GnTi0509 Gram Switch SvWe LSD 10 % CV % p 0,03 0,15 0,32 0,02 0,01 0,04 0,34 0,05 Nord Norge (2 felt i 3 engår) VåTi0519 Gram Grindstad TGri Lidar Gram LøTi0598 Gram Noreng Gram GnTi0509 Gram Switch SvWe NIBIO RAPPORT 4 (19) 33
34 4.1.4 Regionvise sammendrag over felt i middel for alle engår Sør Norge utenom fjellbygdene (6 felt i 3 engår) av avl LøTi0598 Gram Grindstad TGri Switch SvWe VåTi0519 Gram Lidar Gram GnTi0509 Gram Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,22 0,00 0,01 0,00 0,24 0,00 0,35 0,22 0,44 0,55 Nord Norge og fjellbygdene i Sør Norge (4 felt i 3 engår) av avl LøTi0598 Gram VåTi0519 Gram Grindstad TGri Lidar Gram GnTi0509 Gram Switch SvWe Noreng Gram LSD 10 % CV % p 0,00 0,00 0,09 0,02 0,00 0,10 0,00 0,57 0,05 34 NIBIO RAPPORT 4 (19)
35 4.2 Rødkløver, anlegg 2013 og Distriktsvise sammendrag over felt innen engår Østlandet 1.engår (2 felt) av avl LøRk05014x Gram Reipo 4x Gram Lars 4x Gram Lasang 4x Gram LøRk05054x Gram Linus 2x Gram VåRk05132x Gram Lea 2x Gram VåRk05102x Gram VåRk05122x Gram VåRk04052x Gram LSD 10 % CV % p 0,29 0,01 0,05 0,02 0,25 0,54 0,00 0,03 0,04 NIBIO RAPPORT 4 (19) 35
36 Østlandet 2.engår (2 felt) av avl Lars 4x Gram LøRk05014x Gram LøRk05054x Gram Lasang 4x Gram Reipo 4x Gram VåRk05122x Gram VåRk05132x Gram Lea 2x Gram VåRk05102x Gram Linus 2x Gram VåRk04052x Gram LSD 10 % CV % p 0,00 0,03 0,56 0,01 0,01 0,00 0,36 0,00 36 NIBIO RAPPORT 4 (19)
37 Østlandet 3.engår (2 felt) av avl LøRk05054x Gram LøRk05014x Gram Lars 4x Gram Reipo 4x Gram Lasang 4x Gram VåRk05132x Gram Lea 2x Gram VåRk05122x Gram VåRk05102x Gram VåRk04052x Gram Linus 2x Gram LSD 10 % CV % p 0,00 0,35 0,01 0,11 0,38 0,00 0,50 0,50 NIBIO RAPPORT 4 (19) 37
38 Vestlandet 1.engår (2 felt) av avl Lars 4x Gram Reipo 4x Gram LøRk05054x Gram LøRk05014x Gram Lasang 4x Gram VåRk05122x Gram VåRk04052x Gram VåRk05132x Gram Linus 2x Gram VåRk05102x Gram Lea 2x Gram LSD 10 % CV % p 0,78 0,86 0,99 0,93 0,32 0,39 0,53 0,60 38 NIBIO RAPPORT 4 (19)
39 Vestlandet 2.engår (2 felt) av avl Lars 4x Gram LøRk05054x Gram Lasang 4x Gram Reipo 4x Gram LøRk05014x Gram Lea 2x Gram Linus 2x Gram VåRk05132x Gram VåRk05122x Gram VåRk04052x Gram VåRk05102x Gram LSD 10 % CV % p 0,61 0,38 0,50 0,50 0,18 0,44 0,85 0,75 NIBIO RAPPORT 4 (19) 39
40 Vestlandet 3.engår (2 felt) av avl LøRk05054x Gram Lars 4x Gram LøRk05014x Gram Lasang 4x Gram Reipo 4x Gram Linus 2x Gram VåRk05132x Gram VåRk05122x Gram Lea 2x Gram VåRk04052x Gram VåRk05102x Gram LSD 10 % CV % p 0,89 0,18 0,50 0,46 0,64 0,87 0,86 0,96 40 NIBIO RAPPORT 4 (19)
41 Fjellbygdene 1.engår (2 felt) av avl LøRk05014x Gram Reipo 4x Gram Lars 4x Gram Lasang 4x Gram LøRk05054x Gram VåRk05132x Gram VåRk05122x Gram Lea 2x Gram Linus 2x Gram VåRk04052x Gram VåRk05102x Gram LSD 10 % CV % p 0,02 0,01 0,01 0,02 0,01 0,07 0,50 0,38 NIBIO RAPPORT 4 (19) 41
42 Fjellbygdene 2.engår (2 felt) av avl LøRk05014x Gram Lars 4x Gram Reipo 4x Gram LøRk05054x Gram Lasang 4x Gram VåRk05132x Gram VåRk05122x Gram Lea 2x Gram VåRk04052x Gram VåRk05102x Gram Linus 2x Gram LSD 10 % CV % p 0,02 0,28 0,16 0,08 0,00 0,42 0,50 0,29 42 NIBIO RAPPORT 4 (19)
43 Fjellbygdene 3.engår (2 felt) av avl Lars 4x Gram LøRk05014x Gram Reipo 4x Gram Lasang 4x Gram LøRk05054x Gram VåRk05132x Gram VåRk05122x Gram VåRk05102x Gram VåRk04052x Gram Lea 2x Gram Linus 2x Gram LSD 10 % CV % p 0,68 0,56 0,69 0,50 0,32 0,33 0,30 NIBIO RAPPORT 4 (19) 43
44 Trøndelag 1.engår (2 felt) av avl LøRk05054x Gram LøRk05014x Gram Lars 4x Gram Lasang 4x Gram Reipo 4x Gram Linus 2x Gram Lea 2x Gram VåRk05132x Gram VåRk05102x Gram VåRk05122x Gram VåRk04052x Gram LSD 10 % CV % p 0,01 0,03 0,01 0,00 0,56 0,13 0,48 0,07 0,49 44 NIBIO RAPPORT 4 (19)
45 I Trøndelag ble feltet VRK ikke høstet i andre engår Det ble notert dekning på en og når det normalt ville ha vært tid for førsteslått. Tabellen under viser dekning ved de to tidspunktene. Trøndelag 2.engår (1 felt anlagt i 2014) av avl Lasang 4x Gram Lars 4x Gram LøRk05014x Gram LøRk05054x Gram Reipo 4x Gram Lea 2x Gram Linus 2x Gram VåRk04052x Gram VåRk05102x Gram VåRk05122x Gram VåRk05132x Gram LSD 10 % 4 12 CV % p 0,00 0,00 NIBIO RAPPORT 4 (19) 45
46 Trøndelag 2.engår (1 felt anlagt 2013) av avl LøRk05014x Gram Lasang 4x Gram Lars 4x Gram LøRk05054x Gram Reipo 4x Gram VåRk05102x Gram VåRk05122x Gram Lea 2x Gram VåRk04052x Gram VåRk05132x Gram Linus 2x Gram LSD 10 % CV % p 0,00 0,00 0,02 0,00 0,00 0,05 0,00 0,00 0,04 46 NIBIO RAPPORT 4 (19)
Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2016
Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2016 A. er som er ferdig testet NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 3 2017 Nesheim, L. og Langerud, A. Divisjon for matproduksjon og samfunn Fôr og husdyr TITTEL/TITLE
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2 NR.: 1 2016 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015 er som er ferdig testet LARS NESHEIM OG ANNE LANGERUD, NIBIO KVITHAMAR 2 FORORD Offisiell verdiprøving
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster Revidert utgave.
Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2018. Revidert utgave. A. er som er ferdig testet NIBIO RAPPORT VOL. 5 NR. 21 2019 Nesheim, L. og Langerud, A. Divisjon for matproduksjon og samfunn/fôr
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2012
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 6 2013 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2012 A. er som er ferdig testet Results from the official variety testing in fodder crops 2012 A. Varieties
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2010
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 13 2011 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2010 A. er som er ferdig testet Results from the official variety testing in fodder crops 2010 A. Varieties
DetaljerNr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden
TEMA Nr. 31 - Desember 2014 Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter Resultater fra forsøk i perioden 1998-2013 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2004
Vol.9 Nr.103 2005 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2004 B. Sorter som ikke er ferdig testet Results from the official variety testing in foddercrops 2004 B. Varieties that have not completed
DetaljerTEMA Nr. 8 - Juni 2015
TEMA Nr. 8 - Juni 2015 Verdiprøving av sorter av flerårig raigras og raisvingel Resultater fra forsøk i perioden 1995-2012 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2003
Vol.8 Nr.125 2004 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2003 B. Sorter som ikke er ferdig testet Results from the official variety testing in foddercrops 2003 B. Varieties that have not completed
DetaljerDerfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver
Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark. 4 767 737 daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal)
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2002. Grønn kunnskap. A) Sorter som er ferdig testet. Vol.7 Nr.11 2003
Grønn kunnskap Vol.7 Nr.11 2003 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2002 A) Sorter som er ferdig testet Bjørn Molteberg og Frank Enger Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2002
DetaljerNye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei
Nye arter og sorter Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Gunhild Hommen, Anne A. Steensohn og Åsmund B. Erøy, Apelsvoll forskingssenter
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerProteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
DetaljerEndret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser
Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
DetaljerNorsk planteforedling i et endret klima
Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk
DetaljerSortsutvikling i engbelgvekster
Sortsutvikling i engbelgvekster Petter Marum Graminor Sortsutvikling i engbelgvekster Rødkløver Kvitkløver Luserne 1 Langsiktig Foredling av gras og kløver 15 20 år Eks: Norild engsvingel tok over 25 år.
DetaljerUtbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng
16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerBetydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete
100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil
DetaljerTO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken
TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3
DetaljerTimoteisortar for Nord-Noreg og fjellbygdene Timothy varieties for northern Norway and mountain districts
BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 19 2006 billedfelt 182x120 Timoteisortar for Nord-Noreg og fjellbygdene Timothy varieties for northern Norway and mountain districts Tor Lunnan Bioforsk Aust Løken 2 Samandrag
DetaljerNår skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind
Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerTimoteiforedlinga i Norge nye sortar
232 K. Daugstad / Grønn kunnskap 7 (2) 232-240 Timoteiforedlinga i Norge nye sortar Timothybreeding in Norway new varieties Kristin Daugstad / kristin.daugstad@planteforsk.no Planteforsk Løken forskingsstajon
DetaljerSKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?
SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? Marit Jørgensen Grovfôr og Husdyr, Nibio Holt Fylkesmannen i Troms og Finnmark 1 VEKSTSESONG FORLENGET MED 1-2 UKER OVER STORE DELER AV LANDET - DETTE
DetaljerPotensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg
Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 127 Samandrag Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire
DetaljerHøst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerRaisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.
L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerVår- og delgjødsling til høsthvete
44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerPlantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave
DetaljerResultater fra 1. plen- og grasbakkeår 2004
BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 8 2006 Offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg 2003-2006 Resultater fra 1. plen- og grasbakkeår 2004 Bjørn Molteberg og Frank Enger 1 Offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg
DetaljerArktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014
Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,
DetaljerRespons på fosfor til eng på fosforfattig jord
467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,
DetaljerForvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder
Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 34 2018 Marit Jørgensen, Anne Kjersti Bakken, Tor Lunnan og Liv Østrem Divisjon for matproduksjon og samfunn/fôr
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018
Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO
DetaljerGjødsling og vekstregulering
Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerF o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?
Utfordringar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves
DetaljerGrovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?
Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking
DetaljerBehandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver
L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerBioforsk Rapport Vol. 1 Nr
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 195 2006 Lokal utprøving av jordbærsorter i Nord-Trøndelag Rapport per 2006 Jahn Davik Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94
DetaljerFornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder
Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerEffekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord
Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7) 11 Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig
DetaljerGrønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel
396 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel Trygve S. Aamlid 1), Magne Heddan 2), Anne
DetaljerLuserne kan gje god avling
Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka
DetaljerFôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim
Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold
DetaljerFangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer
DetaljerRedusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord.
Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Kristin Daugstad og Tor Lunnan Samandrag Eng på jord med middels til høg fosforstatus gir store avlingar utan tilførsel av fosforgjødsel.
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerKvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter
44 M. Höglind et al. / Grønn kunnskap 9 (3): 44 51 Kvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter Mats Höglind 1, Astrid Johansen 2 og Anne Langerud 2 1 Planteforsk Særheim forskingssenter
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet
Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster mauritz.assveen@nibio.no Både tidlige og seine byggsorter prøvd i samme forsøksserie. Resultatene for alle sorter er derfor
DetaljerKorn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5
Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres
DetaljerGjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse
Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerFôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.
Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerAlternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 17 2007 Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng Tiltak i handlingsplan for økologisk landbruk i Troms Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt www.bioforsk.no Sett inn bilde
DetaljerFrøavl. Foto: Lars T. Havstad
Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik
DetaljerPrøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge
M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 253 Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge Mauritz Åssveen, Ellen Kristine Olberg, Unni Abrahamsen / mauritz.aassveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll
DetaljerByggsorter og soppbekjempelse
147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som
DetaljerFrøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016
Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 En frøblandinger skal være robust og varig, - de bør «tåle en trøkk»? Gjør de det? Både ja og nei,
DetaljerAvlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
DetaljerRettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel
Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel TOR LUNNAN Planteforsk Løken forskingsstasjon LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter 183 Planteforsk har ansvaret for rettleiingsprøvinga
DetaljerSporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når
Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne
DetaljerHvordan inkludere frøavlsegenskapene ved foredling av nye gras- og kløversorter
Hvordan inkludere frøavlsegenskapene ved foredling av nye gras- og kløversorter How to include seed yielding ability in the breeding of new varieties of grass and clovers Kristin Daugstad Planteforsk Løken
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerFJERNMÅLING AV AVLING OG KVALITET - AKADEMISK LEKETØY ELLER TIL PRAKTISK NYTTE FOR BONDEN?
FJERNMÅLING AV AVLING OG KVALITET - AKADEMISK LEKETØY ELLER TIL PRAKTISK NYTTE FOR BONDEN? Marit Jørgensen Nibio Medforfattere: Jakob Geipel Nibio, Corine Davids Norut, Francisco Javier Ancin Murguzur
DetaljerForskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge
Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge Hurtigruteseminaret 29-30. november 2010 Odd Arne Rognli Institutt for
DetaljerVomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei
44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR
DetaljerRødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.
Rødsvingel - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. NIBIO Landvik Rødsvingel (Festuca rubra) Med lange utløpere (Viltvoksende i Norge):
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerAndel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime
6 Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime Anne Kjersti Bakken 1, Tor Lunnan 2, Mats Höglind 3 1. Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2. Bioforsk Øst Løken, 3. Bioforsk Vest Særheim.
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer
DetaljerResultater fra middelprøvingen
160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 205 Etablering Foto: Trygve S. Aamlid 206 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Såmetode og såmengde ved etablering av gjenlegg av økologisk rødkløverfrøeng
DetaljerDelt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg
DetaljerLønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011
Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått
DetaljerVassløyselege karbohydrat i raigras
20 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3):20 26 Vassløyselege karbohydrat i raigras LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter Ved beiting og ved fôring av ferskt gras vil det vere ønskjeleg med eit høgt
DetaljerArtar og sortar til eng og beite
69 Artar og sortar til eng og beite Lars Nesheim / lars.nesheim@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Samandrag I dette innlegget er det vist resultat frå to forsøksseriar med rettleiingsprøving
DetaljerFagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt
Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug og
DetaljerFornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind
Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre Mats Höglind Hovedtyper Med brakking fullstendig fornying Uten brakking reparasjon/delvis fornying/vedlikehold 2 Hvorfor reparasjon/vedlikeholdssåing?
DetaljerForsøk med arter og sorter av høstkorn
78 Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug
DetaljerOBS! linking med passordinngang
Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerBruk av Minorga som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 141 2011 Bruk av Minorga 11-1-7 som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras - Resultater fra ett feltforsøk i 2011 Lars T. Havstad, Åsmund B. Erøy og Åge
Detaljer