Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, 2. etg., Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, 2. etg., Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Orientering: Fageråsen hoppbakke Nasjonale prøver og elevundersøkelsen v/kommunaldirektør Lillian Nærem Informasjon: Det vil bli avholdt møte i Valgstyret kl. 12:00 Geir Morten Waage Ordfører Anniken E. Nordland Sekretær 1

2 2

3 Saksliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Pkt. 2 Habilitet/Permisjon Pkt. 3 Valg av protokollgodkjennere Pkt. 4 Spørsmål Pkt. 5 Orienteringer Utvalgssaksnr PS 13/19 PS 14/19 Innhold Lukket Arkivsaksnr Politiske saker Høring og offentlig ettersyn, Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering Høring : Strategisk Plan ( ) - Indre Helgeland regionråd 2016/ /1110 PS 15/19 Endring i forskrift om skolekretsgrenser - til høring 2017/1627 PS 16/19 Kommunalt landbruksfond - økt låneramme 2018/3045 PS 17/19 Renovering Rana ungdomsskole-avd. Mo u - kostnader etter anbudsåpning 2019/1092 PS 18/19 Nytt skolekjøkken Selfors barneskole 2019/1090 PS 19/19 Havmannaksen og Jernbaneparken - ny behandling 2019/1013 PS 20/19 Parkeringsordningen i Mo sentrum - ny behandling 2018/3247 PS 21/19 Mulig etablering av tilbud for bobil-parkering ved småbåthavna, Moholmen 2019/1008 PS 22/19 Søknad om partnerskapsavtale med Fageråsbakkene AS. 2019/94 3

4 Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Gro Sæten Høring og offentlig ettersyn, Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/ Rådmannens innstilling 1. Høringsutkast av Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering, datert 14. mars 2019 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 6 uker. Høringsfristen settes til 9. mai Sammendrag Befolkningsendringer siste tiår med synkende fødselsoverskudd, fraflytting og lav innvandring utfordrer den demografiske utviklingen og fremtidig behov for arbeidskraft og kompetanse i Rana. Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering har som formål å fremme bærekraftig demografisk utvikling i kommunen. Planen bidrar til å konkretisere og realisere mål om vekstkraft og attraktivitet og livskvalitet og mestring i Kommuneplan Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering er utarbeidet med bakgrunn i; - Avtale mellom Rana kommune og Nordland fylkeskommune om samarbeid om tilflytting og rekruttering fra utlandet, vedtatt i kommunestyret 5. september 2017 (sak 80/17) - Planstrategi vedtatt av kommunestyre 8. november 2016 (sak 77/16) - Planprogram for kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering, fastsatt i kommunestyre 20. mars 2018 (sak 24/18) - Helhetlig plan- og styringssystem Planbehov Rana kommune , vedtatt i kommunestyret 6. februar 2018 (sak 8/18) I «Avtale mellom Rana kommune og Nordland fylkeskommune om samarbeid om tilflytting og rekruttering fra utlandet» og i «Økonomiplan » har kommunestyret fastsatt konkrete mål for tilflytting. Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering skal bidra til å sikre et mer helhetlig og langsiktig arbeid med tilflytting, integrering og redusere fraflytting. Som første del av 4

5 planarbeidet er det laget et kunnskapsgrunnlag som viser hvilke lokale forhold som påvirker tilflytting, bosetting og integrering i Rana. Valg av satsingsområder og strategier bygger på funn i kunnskapsgrunnlaget. Rådmannen vurderer at prioriterte satsingsområder og strategier i høringsutkastet er egnet til å nå fastsatte mål og møte de utfordringene som kunnskapsgrunnlaget peker på. Et mer helhetlig arbeid med rekruttering vil også være av stor betydning for saken om sykehusstruktur, og må ses i sammenheng med revisjon av Temaplan næringsutvikling. Rådmannen presiserer at samskaping vil være arbeidsform når planen skal iverksettes gjennom arbeid med tiltaksplaner. Lykkes vi med samskaping, vil vi få på plass et mer helhetlig og offensivt arbeid med tilflytting og integrering enn det kommunen alene kan klare. Vedlagt planutkast med tilhørende vedlegg vurderes som tilstrekkelig gjennomarbeidet for høring og offentlig ettersyn. Saksopplysninger Bakgrunn I februar 2016 inviterte Nordland fylkeskommune kommunene i Nordland til å delta i pilotkommuneprogrammet «Helhetlig arbeid med tilflytting og innvandring». Rana kommune deltok som pilotkommune fra mai 2016 til programmet ble avsluttet høsten Søknad om opptak i pilotkommuneprogrammet var blant annet forankret i Økonomiplan , der rådmannen var bedt om å utarbeide en handlingsplan for integrering og bosetting av flyktninger, samt utrede og fremme sak om etablering av innvandrerråd i Rana kommune. Som videreføring av Rana kommunes deltakelse i pilotkommuneprogrammet for økt tilflytting fra utlandet, inngikk Rana kommune en samarbeidsavtale med fylkeskommunen om tilflytting og rekruttering. Kommunestyret fattet følgende vedtak 5. september 2017: 1. Rana kommune inngår avtale med Nordland fylkeskommune om et gjensidig forpliktende samarbeid om gjennomføring og videreutvikling av planer, strategier og tiltak for arbeidet med tilflytting og rekruttering fra utlandet. (Avtale mellom Rana kommune og Nordland fylkeskommune om samarbeid om tilflytting og rekruttering fra utlandet). 2. Det er et mål at økt innvandring fra utlandet og redusert fraflytting skal gi Rana kommune 600 nye innbyggere i avtaleperioden ( ). 3. Som en viktig del av samarbeidet etableres et to-årig prosjekt som skal bidra til å få på plass et kunnskapsgrunnlag, og som skal munne ut i en god analyse av hvilke lokale forhold som fremmer og hemmer innvandreres bosetting i Rana. Næringslivets behov for tilførsel av kompetanse og nye arbeidstakere - og bruk av kompetansen til innvandrere som allerede bor i kommunen - har et særlig fokus. Prosjektskisse som presenteres i saken tas til orientering. 4. Prosjektet skal levere forslag til tiltaksplan som støtter opp under hovedmålet. Handlingsplan og tiltak skal gis politisk forankring gjennom senere vedtak i kommunestyret, ved at prosjektet knyttes tett opp mot arbeidet med kommunedelplan for tilflytting, mangfold og integrering. Side 2 av 7 5

6 I Planstrategi ble det vedtatt at kommunen skulle starte opp arbeidet med Kommunedelplan for tilflytting, mangfold og integrering. Rådmannen vurderte at utredning av innvandrerråd skulle inngå i dette arbeidet. Planens formål Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering har som formål å fremme bærekraftig demografisk utvikling i Rana kommune, og bidrar til å konkretisere og følge opp Kommuneplan på satsingsområdene Vekstkraft og attraktivitet og Livskvalitet og mestring. Planen skal også bidra til å utvikle kommunen til en samskapingskommune. Når planen skal iverksettes, vil tiltaksdeler utarbeides med utgangspunkt i samskaping. Gjeldende mål Kommunestyret har i samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om økt tilflytting fra utlandet satt følgende mål: Økt tilflytting fra utlandet skal gi arbeidslivet i Nordland nødvendig tilgang på arbeidskraft. Dette gjelder både privat og offentlig sektor. Økt innvandring fra utlandet og redusert fraflytting skal gi Rana kommune 600 nye innbyggere i perioden Økt tilflytting fra utlandet skal bidra til en mer balansert befolkningssammensetning i forhold til alder, økt internasjonalisering, og bidra til velfungerende lokalsamfunn. Det skal legges til rette for at tilflyttere til Nordland har med seg familie, at de melder flytting til Nordland, og at alle tilflyttere blir boende lenger. Utnytte kapasitet og kompetanse til innvandrere som allerede er bosatt i Nordland, ved å øke sysselsettingsgraden og ved å få flere tilsatt i ordinære stillinger Kommunestyret har i Økonomiplan satt følgende mål for befolkningsutvikling: Rana kommune skal ha innbyggere innen 2022 Andelen innvandrere skal øke fra 7,8 % til 10 % innen 2022 Andelen av befolkningen som er under 18 år skal øke fra 20,3 % til 21 %. Satsingsområder og strategier i Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering skal bidra til å nå mål og hovedsatsingsområder i Kommuneplan , i samarbeidsavtale med fylkeskommunen om økt tilflytting og Økonomiplan. Planen skal også bidra til å nå mål om å bli en samskapingskommune. Planprosess og føringer for kommuneplaner Første fase i planprosessen har vært høring og offentlig ettersyn samt politisk behandling av planprogram. Planprogrammet ble sendt på høring 15. desember 2017 til 26. januar Endelig planprogram fastsatt i kommunestyret 20. mars I neste planfase, sommer og høst 2018 ble det utarbeidet et kunnskapsgrunnlag i samarbeid med Rana Utviklingsselskap og Nordland fylkeskommune. Kunnskapsgrunnlag belyser hvilke lokale forhold som fremmer og hemmer tilflytting, bosetting og integrering i Rana. Side 3 av 7 6

7 Vinteren 2019 ble det gjennomført møter/verksted der flere arbeidsgrupper med bakgrunn i kunnskapsgrunnlaget har drøftet og prioritert strategier/tiltak. Utkast av planforslag sendes nå på høring og legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven Høringsutkastet vil bli sendt til aktørene som har vært med å utarbeide kunnskapsgrunnlag og deltatt på verksted. Det er lagt opp til politisk sluttbehandling av planen i juni Kommunestyret har tidligere bedt rådmannen utrede om Rana kommune skal opprette et innvandrerråd. Det er naturlig at denne utredningen ses i sammenheng med arbeidet med Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering. Når planen skal sluttbehandles i juni 2019, vil denne utredningen tas med som del av saksfremlegget. I sak 8/18 Helhetlig plan- og styringssystem - status og fremdrift, sak 77/16 Planstrategi Rana kommune og sak 136/17 Budsjett 2018 Økonomiplan har kommunestyret lagt føringer for at det er nødvendig å gjøre en omfattende forenkling og strukturering av kommunens plan- og styringssystem. Realisering av vedtaket med å utvikle plansystemet til et mer dynamisk og tjenlig verktøy for kommunen innebærer blant annet at planprosesser effektiviseres og forenkles. Samtidig legges det opp til å utforme korte og tydelige planer. Når Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering legges frem for sluttbehandling vurderer rådmannen at det vil være formålstjenlig å endre status fra kommunedelplan til temaplan. Kommunestyret har i Kommuneplan lagt føringer for at kommunen skal fremme samskaping som verktøy når samfunnsoppgaver skal løses. Samskaping betyr å fremme utvikling av gode lokalsamfunn, møte samfunnsutfordringer og løse offentlige oppgaver sammen de ressursene som ønsker å bidra - på tvers av sektorer, organisasjoner og aktører. Samskaping innføres derfor som arbeidsform når Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering skal iverksettes. I stedet for at planen presenterer både utfordringer, strategier og tiltak (løsninger), så prioriterer kommunestyret overordna strategier med invitasjon til andre aktører om å være med å løse utfordringene gjennom felles tiltaksplaner. Samskaping vil gi større tilgang på virkemidler og øke den totale kapasiteten for å jobbe helhetlig med tilflytting og integrering i Ranasamfunnet. Høsten 2018 ble ny avdeling Kunnskap og integrering etablert i Rana kommune. Dette har hatt stor betydning, både for planprosess og innhold i planen. Samtidig har arbeidet med kunnskapsgrunnlaget og planen gitt viktig kunnskap i forbindelse med etablering, prioriteringer og samarbeidsprosjekter i den nye avdelingen. Medvirkning Medvirkning er først og fremst ivaretatt gjennom arbeidet med planprogrammet høsten i 2017, kunnskapsgrunnlaget sommer/høst 2018, og møter/verksted vinteren 2019, der arbeidsgrupper med bakgrunn i kunnskapsgrunnlaget har drøftet og prioritert strategier/tiltak. I arbeidet med kunnskapsgrunnlaget ble det gjennomført intervjuer med ca. 30 interessenter, fordelt på 6 ulike tema; norskopplæring, utdanning og kvalifisering, rekruttering, bolig, fritid, Side 4 av 7 7

8 frivillighet, deltakelse og demokrati, og informasjon og kunnskap. Formålet var å danne et bilde av interessentenes opplevelse av nåsituasjonen, utfordringer de står i og forslag til tiltak som kan bidra til å løse utfordringer. Det ble gjennomført intervjuer med innvandrere/tilflyttere, frivillige organisasjoner og ledelse/ansatte i private og offentlige virksomheter og kommunale avdelinger. Det ble vektlagt å besøke de ulike virksomhetene. Noen samtaler ble gjennomført på rådhuset og biblioteket. Et utkast av kunnskapsgrunnlaget ble sendt på høring til de som ble intervjuet. Kunnskapsgrunnlaget er vedlegg til planen. Når kunnskapsgrunnlaget var tilstrekkelig gjennomarbeidet ble relevante interessenter invitert til å delta i verksted med formål å drøfte og prioritere strategier og tiltak. Innvandrere/tilflytter var invitert med på alle møter. Følgende verksted ble gjennomført: Norskopplæring Utdanning og kvalifisering Deltakelse og demokrati Bolig Rekruttering (ikke eget verksted, men deltakelse på to innspillmøter om kompetanseutvikling og rekruttering i regi av fylkeskommunen og Kunnskapsparken) Informasjon og kunnskapsbygging Fritid og frivillighet Selv om ikke alle inviterte aktører/interessenter har hatt anledning til å delta på møter/verksted, så har det kommet mange gode innspill fra de som har deltatt. Dokumentet «Sammenfatning av innspill verksted Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering» er lagt ved saken. Innspillene vil være viktig å ta med i videre arbeid med tiltaksplaner. I tillegg har det vært gjennomført møter med referansegruppa, som har kommet med innspill til kunnskapsgrunnlag og til høringsutkast av planen. Til slutt har det vært møter med styringsgruppa, som har forvaltningsfaglig ansvar for planprosessen og utforming av planutkast. Planens satsingsområder Planen er har 5 satsingsområder: «Satsingsområde 1 - Samskapingsarena for dialog og deltakelse» skal fremme samskaping og sikre at vi har en god arena/møteplass for dialog og informasjon mellom kommune, næringsliv, frivillige organisasjoner, tilflyttere og øvrige innbyggere. En slik arena skal også bidra til å fremme involvering/deltakelse i ulike plan- og utviklingsprosesser. En samskapingsarena kan også være en møteplass for andre aktører som vil bidra til å fremme trivsel og deltakelse i Rana. «Satsingsområde 2 - Norskopplæring, utdanning og kvalifisering» skal bidra til et bedre samarbeid om rask og effektiv vei til utdanning, arbeid og deltakelse i samfunnsliv for tilflyttere. Side 5 av 7 8

9 «Satsingsområde 3 Rekruttering» skal bidra til en mer samordnet innsats for å rekruttere arbeidskraft og at tilflyttere ønsker å bosette seg i Rana. «Satsingsområde 4 Bolig» skal bidra til økt samarbeid om å realisere boligstrategier, og sikre et mer variert boligmarked. «Satsingsområde 5 Kultur, fritid og frivillighet» skal bidra til å fremme mangfold og deltakelse, og at informasjon om frivillige lag og organisasjoner er mer samlet og tilgjengelig for tilflyttere. Hvordan skal planen følges opp? Etter plan- og bygningsloven 11-2 skal kommuneplaner ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år. Høsten 2019 starter jobben med å utvikle tiltaksplaner til de ulike satsingsområdene i planen. Den tradisjonelle kommunale handlingsdelen erstattes imidlertid med handlingsdeler basert på samskaping. Arbeidet med tiltaksplaner starter opp høsten Tiltak som Rana kommunen skal iverksette/gjennomføre forankres i økonomiplan/budsjett og egne virksomhetsplaner. Vurderinger Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget og planutkastet har vært omfattende, og planen legges ut til høring et halvt år etter planlagt tidsløype. I tillegg er det gjort noen endringer i planprosessen i forhold til fastsatt framdriftsplan i planprogram. For eksempel er arbeidet med kunnskapsgrunnlaget lagt inn som del av planprosessen, selv om dette ikke står i framdriftsplanen i planprogrammet. Rådmannen vurderer likevel at høringsutkast av «Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering» i tilstrekkelig grad ivaretar føringer i fastsatt planprogram. Høringsutkastet fremstår som lettlest og oversiktlig med tydelige prioriteringer. Hensynet til bærekraftig utvikling vurderes som ivaretatt. Prioriterte satsingsområder og strategier i høringsutkastet legger føringer for videre arbeid med tiltaksplaner, og er egnet til å møte de utfordringene som kunnskapsgrunnlaget peker på. Samtidig er prioriterte strategier overordna, og gir på den måten handlingsrom for at samskaping kan være arbeidsform når ulike aktører møtes for å samarbeide om tiltak og handling. Side 6 av 7 9

10 Utrykte vedlegg: - Avtale mellom Rana kommune og Nordland fylkeskommune om samarbeid om tilflytting og rekruttering fra utlandet, vedtatt i kommunestyret 5. september 2017 (sak 80/17) - Planstrategi vedtatt av kommunestyre 8. november 2016 (sak 77/16) - Planprogram for kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering, fastsatt i kommunestyre 20. mars 2018 (sak 24/18) - Helhetlig plan- og styringssystem Planbehov Rana kommune , vedtatt i kommunestyret 6. februar 2018 (sak 8/18) Vedlegg: 1 Høringsutkast Kommunedelplan tilflytting mangfold og rekruttering Kunnskapsgrunnlag KDP tilflytting mangfold og integrering utkast Sammenfatning av innspill fra verksted KDP Tilflytting, mangfold og integrering Side 7 av 7 10

11 SAMMENDRAG Planen har som formål å fremme bærekraftig demografisk utvikling i Rana kommune. Planen skal sikre et langsiktig og mer helhetlig arbeid med tilflytting, integrering og redusere fraflytting. KOMMUNEDELPLAN TILFLYTTING, MANGFOLD OG INTEGRERING Høringsutkast

12 KOMMUNEDELPLAN TILFLYTTING, MANGFOLD OG INTEGRERING INNHOLD 1. INNLEDNING HOVEDMÅL KUNNSKAPSGRUNNLAGET Hovedfunn...3 Befolkningsutvikling...3 Rekrutteringsutfordringer...4 Språkopplæring, utdanning og kvalifisering...4 Kultur, fritid og frivillighet PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER Satsingsområde 1 - Samskapingsarena for dialog og deltakelse Satsingsområde 2 - Norskopplæring, utdanning og kvalifisering Satsingsområde 3 - Rekruttering Satsingsområde 4 - Bolig Satsingsområde 5 - Kultur, fritid og frivillighet OPPFØLGING AV KOMMUNEDELPLANEN

13 KOMMUNEDELPLAN TILFLYTTING, MANGFOLD OG INTEGRERING 1. INNLEDNING I løpet av noen få tiår har det skjedd store befolkningsendringer i Rana. Synkende fødselsoverskudd kombinert med fraflytting og lav innvandring utfordrer den demografiske utviklingen og regionens fremtidige behov for arbeidskraft og kompetanse. Selv om folketallet i Norge vil øke i årene som kommer, så vil befolkningsveksten først og fremst komme i sentrale strøk, mens mange distriktskommuner får befolkningsnedgang. Nordland er ett av de fylkene som ligger dårlig an, og mange kommuner er helt avhengig av tilflytting fra utlandet for å sikre fremtidig kompetanse og arbeidskraft. Dette gjelder også Rana og de andre kommunene på Nord-Helgeland. Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering har som formål å fremme en bærekraftig demografisk utvikling i Rana kommune. Planen skal bidra til å realisere satsingsområdene Vekstkraft og attraktivitet og Livskvalitet og mestring i Kommuneplan Rana kommunes visjon er Norges grønne industrihovedstad framtida er fornybar. Å bli en grønn industrihovedstad i vekst forutsetter et mer offensivt, langsiktig og helhetlig arbeid med tilflytting, integrering og redusere fraflytting. Ranaregionen har mange positive vekstfaktorer. Ny stor flyplass, nytt akuttsykehus, et spennende og variert næringsliv, lav arbeidsledighet, gode kommunale tjenester, et rikt kultur- og fritidstilbud og spektakulær natur er viktige vekstfaktorer. Likevel er befolkningsveksten lav. Og mange tilflyttere har kort botid i Rana. Gjennom planprosessen har viktigheten av å fremme tilhørighet, trivsel og mangfold blitt mer tydelig. Kommuneplan stiller spørsmålet: Hvordan skal vi prioritere og samarbeide for å skape videre vekst og sikre at kommunen fremstår som attraktiv for innbyggere, tilflyttere, næringsliv og besøkende? Hvordan skal vi styrke verdier som identitet, tilhørighet, stolthet og fellesskap? Å bli godt mottatt, føle seg velkommen og få muligheter til å bruke sine ressurser i arbeidslivet og i samfunnet er viktig for at folk skal flytte til og bli boende i regionen. Økt mangfold og verdsetting av menneskelig forskjellighet er en vekstfaktor i seg selv, og vil bidra til å styrke både arbeidsplasser og frivillig sektor dersom potensialet utnyttes. Kommuneplan peker ut ny retning mot Kommune 3.0. Det vil si at Rana kommune må ta en større rolle som samfunnsutvikler i tillegg til tjenesteprodusent. Å fremme bærekraftig demografisk utvikling er ingen oppgave for kommunen alene. Samskaping er en viktig nøkkel og en forutsetning når så omfattende samfunnsoppgaver skal løses. Samskaping betyr å fremme utvikling av gode lokalsamfunn, møte samfunnsutfordringer og løse offentlige oppgaver sammen de ressursene som ønsker å bidra - på tvers av sektorer, organisasjoner og aktører. I stedet for at planen presenterer både utfordringer, strategier og tiltak, så presenteres overordna strategier med invitasjon til å være med å løse problemene. Samarbeidet om felles tiltaksplaner starter opp høsten Samskaping vil øke den totale kapasiteten for å jobbe helhetlig med rekruttering, tilflytting og integrering i Ranasamfunnet. 2 13

14 KOMMUNEDELPLAN TILFLYTTING, MANGFOLD OG INTEGRERING 2. HOVEDMÅL Kommunestyret har i Økonomiplan satt følgende mål: Rana kommune skal ha innbyggere innen 2022 Andelen innvandrere skal øke fra 7,8 % til 10 % innen 2022 Andelen av befolkningen som er under 18 år skal øke fra 20,3 % til 21 %. Kommunestyret har i avtale med Nordland fylkeskommune om samarbeid om tilflytting fra utlandet satt følgende mål: Økt tilflytting fra utlandet skal gi arbeidslivet i Nordland nødvendig tilgang på arbeidskraft. Dette gjelder både privat og offentlig sektor. Økt innvandring fra utlandet og redusert fraflytting skal gi Rana kommune 600 nye innbyggere i perioden Økt tilflytting fra utlandet skal bidra til en mer balansert befolkningssammensetning i forhold til alder, økt internasjonalisering, og bidra til velfungerende lokalsamfunn. Det skal legges til rette for at tilflyttere til Nordland har med seg familie, at de melder flytting til Nordland, og at alle tilflyttere blir boende lenger. Utnytte kapasitet og kompetanse til innvandrere som allerede er bosatt i Nordland, ved å øke sysselsettingsgraden og ved å få flere tilsatt i ordinære stillinger 3. KUNNSKAPSGRUNNLAGET Som første del av planarbeidet er det utarbeidet et kunnskapsgrunnlag som viser hvilke lokale forhold som påvirker tilflytting, bosetting og integrering i Rana. Kunnskapsgrunnlaget er vedlegg til planen (link/ref.). Valg av mål, satsingsområder og strategier i planen bygger på funn i kunnskapsgrunnlaget. Rana har som nevnt mange positive vekstfaktorer. Likevel har vi en lav andel tilflyttere, og flere velger å flytte etter kort botid. Generelt er tilflyttere fra utlandet utålmodige med hensyn til å lære norsk, få seg arbeid, bolig, nettverk og bli integrert i samfunnet. Å legge til rette for god og rask språkopplæring, mulighet til å delta i utdanning og arbeid, kultur og frivillighet, og sikre de minste barna barnehageplass vil være god integreringspolitikk på kommunenivå HOVEDFUNN Underveis i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget er manglende samarbeidskultur og evne til å jobbe helhetlig og systematisk med tilflytting og integrering blitt mer tydeliggjort. Vi ser også at det er svak koordinering internt i kommunen og manglende samarbeid mellom offentlige/private aktører med ansvar innenfor rekruttering, språkopplæring og bosetting. 3 14

15 KOMMUNEDELPLAN TILFLYTTING, MANGFOLD OG INTEGRERING BEFOLKNINGSUTVIKLING Kommunen og regionen har ikke hatt befolkningsvekst av betydning de siste tiårene. Synkende fødselsoverskudd, fraflytting og lav innvandring utfordrer demografisk utvikling og fremtidig behov for arbeidskraft og kompetanse. Veksten i Rana (ca personer) de siste 10 årene er et resultat av tilflytting fra utlandet. I Rana er andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre ca. 8 %. Ingen andre kommuner på størrelse med Rana eller større, har så lav innvandrerandel. Hvis Rana hadde hatt samme andel innvandrere som landsgjennomsnittet, så hadde innbyggertallet vært Omlag halvparten av innvandrerne (48,2 %) har kort botid i Rana (0-4 år). I sammenlignbare bykommuner utgjør denne andelen %. REKRUTTERINGSUTFORDRINGER Det eksisterer i dag ikke et formalisert samarbeid om rekruttering mellom Nord Universitet, Polarsirkelen videregående skole, NAV, næringsliv/industri, sykehus og kommunen/nabokommuner. Rana har lav arbeidsledighet og mange bransjer finner ikke den arbeidskraften de har behov for. Samtidig er det manglende kartlegging og koordinering av innvandrere og familieinnvandrere sin kompetanse mot næringslivet (jobb for to). Industri, bygge- og anleggsvirksomhet samt helse- og omsorg representerer de næringene som har størst rekrutteringsutfordringer. Mange arbeidsgivere i Rana har høye utgifter knyttet til vikarbruk. Elevtallet på videregående skole har i lengre tid vært synkende. Lokalt er det behov for flere elever både på yrkesfaglige og på studieforberedende fag. Det er manglende samsvar mellom næringslivets behov for kompetanse og det opplæringstilbudet som videregående skole tilbyr i Rana. De fire videregående skolene på Helgeland har alle Vg1 Teknikk og industriell produksjon (TIP). Men i Rana, kommunen med den største industrien i Nordland, er Industriteknologi (vg2) lagt ned. Nedleggelse av desentralisert sykepleierutdanning ved Campus Helgeland svekker regionens evne til å sikre rekruttering av sykepleiere. Mange arbeidsinnvandrere som arbeider her i kortere perioder har dårlige boforhold. SPRÅKOPPLÆRING, UTDANNING OG KVALIFISERING I realiteten finnes det ikke et velorganisert mottaksapparat for andre enn flyktninger. Et innfløkt regelverk og byråkrati kombinert med manglende informasjon er til hinder for effektiv vei til jobb for arbeidsinnvandrere, som må finne ut det meste selv. Dette er utfordrende når det meste av informasjonen er på norsk. I Rana er det flere tilbud innenfor norskopplæring. Likevel ser vi at norskopplæringen har vært lite målretta og koordinert. 4 15

16 KOMMUNEDELPLAN TILFLYTTING, MANGFOLD OG INTEGRERING Når det gjelder flyktninger har Rana en sysselsettingsprosent som ligger lavere enn sammenlignbare kommuner. Språk er en barriere. Elever over 24 år ikke kan søke ordinær videregående skole fra høsten De henvises til voksenopplæring i den videregående skolen, som nå kun gir tilbud om nettbasert undervisning. Dette får negative konsekvenser for innvandrere. KULTUR, FRITID OG FRIVILLIGHET Mange lag/foreninger innenfor idrett, friluftsliv og kultur opplever at det er utfordrende å rekruttere innvandrere. Språk er utfordrende og setter begrensinger for deltakelse i organisasjonsliv og frivillig sektor for innvandrere (høyere terskel) Mange innvandrere sliter med dårlig økonomi, og det å betale medlemskap eller billetter for å delta er en stor utfordring og da til hinder for god integrering. Innvandrere i Rana er ikke bare underrepresentert i frivillighet, kultur og idrett, men også i lokalpolitikken. Mange tilflyttere vet ikke hva kommunen gjør, hvilke oppgaver kommunen har ansvar for, hvordan lokaldemokratiet fungerer, eller hvordan et politisk valg gjennomføres. Jo eldre barna blir, jo mer vanskelig er det å få norske venner. Få innvandrere på videregående skole har norske venner. 4. PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER Ranasamfunnet ønsker å jobbe bedre og mer helhetlig med å tiltrekke seg tilflyttere, sikre god integrering og redusere fraflytting. For mange voksne tilflyttere er bolig og arbeid viktigst. Men nettverk, tilhørighet og mulighet til å delta i kultur- og fritidsaktiviteter og samfunnsliv er en forutsetning for trivsel og ønske om å bli boende i kommunen. Planen har 5 prioriterte satsingsområder. Under hvert satsingsområde er det satt opp prioriterte strategier som følges opp med tiltak i kapittel 6. Gjennomgående for alle satsingsområdene er holdningsskapende arbeid, informasjon og samarbeid for å fremme trivsel og bolyst SATSINGSOMRÅDE 1 - SAMSKAPINGSARENA FOR DIALOG OG DELTAKELSE Det er nå økende oppmerksomhet på samskaping i norske kommuner, også i Rana. Et helhetlig arbeid med tilflytting, integrering og redusere fraflytting er ingen oppgave for kommunen alene, fordi kommunen har begrenset med virkemidler. Samskaping er en viktig nøkkel og en forutsetning når så omfattende samfunnsoppgaver skal løses. Derfor iverksettes denne planen med samskaping som arbeidsform. Det betyr at ulike aktører sammen utarbeider tiltaksplaner som koordineres og følges opp. Prinsippet er at alle som kan og vil bidra i oppgave- eller problemløsning er velkommen til å bidra. Samskaping vil styrke Ranasamfunnets evne til å finne løsninger som fremmer tilflytting og integrering på tvers av sektorer og aktører som har virkemidler til å bidra. 5 16

17 KOMMUNEDELPLAN TILFLYTTING, MANGFOLD OG INTEGRERING Tilflyttere vi har snakket med mener at kommunen må bli mer åpen gjennom dialog med innbyggere. For innvandrere er det viktig å få mer informasjon om hva kommunen gjør, hvilke oppgaver kommunen har ansvar for, hvordan lokaldemokratiet fungerer, og hvordan et politisk valg gjennomføres. Mer dialog og informasjon vil bidra til økt grad av tilhørighet, trivsel og ønske om å bli boende i Rana. Det forventes at en samskapingsarena vil bidra til at innbyggere, næringsliv og frivillig sektor i større grad ønsker å involvere seg i ulike plan- og utviklingsprosesser. For å fremme medvirkning og samskaping er det behov for å etablere en arena for dialog og samarbeid mellom næringsliv, frivillige, innbyggere og kommunen. En samskapingsarena vil åpne opp for mange muligheter, og er en viktig forutsetning for å iverksette planen. Prioriterte strategier Fremme kommunikasjon, informasjon og dialog med tilflyttere Etablere arena for samskaping Fremme deltakelse fra tilflyttere 4.2. SATSINGSOMRÅDE 2 - NORSKOPPLÆRING, UTDANNING OG KVALIFISERING For innvandrere er effektiv og god norskopplæring den viktigeste forutsetningen for å delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Språk er også helt nødvendig for å få seg nettverk og delta i frivillighet og politikk. Flyktninger har rett til norsk- og samfunnskunnskapsopplæring gjennom introduksjonsprogrammet. Kommunene får integreringstilskudd fra IMDI som skal bidra til å kvalifisere og integrere flyktninger som kommer til kommunen. Familieinnvandrere har rett og plikt til norskkurs etter Introduksjonsloven. Arbeidsinnvandrere har plikt til norskopplæring, men ikke rett til gratis opplæring. Å ha plikt betyr at personen må ha gjennomført lovpålagt opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å kunne søke om permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap i Norge. Arbeidsinnvandrere som ikke er bosatt (pendlere) har ikke plikt til norskopplæring. I Rana finnes det ulike tilbud innenfor norskopplæring. Likevel ser vi at norskopplæringen har vært lite målretta og koordinert. Det ligger et betydelig potensiale i å videreutvikle samarbeid om norskopplæring, også med næringsliv og frivillige lag og organisasjoner. Flere innvandrere i Rana har verdifull videregående eller høyere utdanning som de ikke får nyttiggjort. For eksempel finnes det sykepleiere, lærere og ingeniører som jobber i yrker der det ikke er krav til utdanning. Norskopplæring er for mange en barriere. Samtidig kan strenge krav kombinert med et innfløkt regelverk være til hinder for rask vei til kvalifisering, jobb og samfunnsdeltakelse. I tillegg er det mange arbeidsinnvandrere med ektefelle eller samboer som ikke får jobb. Det finnes derfor mange ubrukte ressurser i Ranasamfunnet, samtidig som næringslivet mangler arbeidskraft og kompetanse. Det er viktig at innvandrere og ektefelle/samboer tidlig får avklart hvilken utdanning som kan bli godkjent, og veiledning om hvordan de kan få en fullverdig utdanning. 6 17

18 KOMMUNEDELPLAN TILFLYTTING, MANGFOLD OG INTEGRERING Prioriterte strategier: Samarbeid om rask og målretta norskopplæring for alle innvandrergrupper Videreføre språktrening i næringsliv og frivillige organisasjoner som virkemiddel i norskopplæring Styrke arenaer for å praktisere norskopplæring i fritiden Effektiv bruk av opparbeidet kompetanse på språkopplæring Koble tilflyttere sin kompetanse mot næringslivets behov Holdningsskapende arbeid rettet mot mangfold som styrke og ressurs 4.3. SATSINGSOMRÅDE 3 - REKRUTTERING Synliggjøring og markedsføring av regionen er viktige forutsetninger for å tiltrekke seg nye innbyggere. Et velorganisert mottaksapparat er viktig for at tilflyttere skal føle seg velkommen. Videre må relevant informasjon være tilgjengelig og forståelig. Målretta og helhetlig arbeid for å sikre fremtidig behov for arbeidskraft og kompetanse til Ranaregionen vil kreve samarbeid om rekrutteringsstrategier. Mange aktører i Rana jobber aktivt med rekruttering, men vi har behov for en mer samordnet innsats og sette rekruttering i system. Prioriterte strategier: Samarbeid om rekruttering mellom kommune, NAV, næringsliv, offentlige arbeidsplasser og utdanningsinstitusjoner Jobb for to Samarbeid om velkomst, mottakspakke og informasjon til tilflyttere. Bruk av digitale plattformer til rekruttering Videreføre traineeordning 4.4. SATSINGSOMRÅDE 4 - BOLIG Skal Rana være en attraktiv kommune å flytte til, må vi samarbeide og være på tilbudssiden for å skape bolyst. Mange tilflyttere opplever prisnivået i utleiemarkedet som høyt, og at det er vanskelig å kjøpe seg inn på boligmarkedet. Flere bedrifter i Rana mener det er utfordrende å finne egnede boliger for utenlandske arbeidstakere. Tilgang på tomter, et variert boligmarked og mulighet for startlån vil være faktorer som kan bidra til å fremme attraktivitet og tilflytting. Prioriterte strategier: Strategier som fremmer et mer variert boligmarked forankres i Boligpolitisk plan Bedre koordinering og samhandling med private utleiere/utbyggere om realisering av overordna boligstrategier Fra leie til eie - kort botid i kommunale boliger 7 18

19 KOMMUNEDELPLAN TILFLYTTING, MANGFOLD OG INTEGRERING 4.5. SATSINGSOMRÅDE 5 - KULTUR, FRITID OG FRIVILLIGHET Mange virksomheter, lag og foreninger er flinke med inkludering og integrering. Likevel er innvandrere i Ranasamfunnet underrepresentert både i frivillighet, kultur og idrett. Språk og høye kostnader er for mange de største barrierene for deltakelse. I tillegg oppfattes informasjon om kulturog fritidstilbud som uoversiktlig. Prioriterte strategier: Samskaping som verktøy for samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Legge til rette for flerkulturelle arrangement og aktiviteter Mer samlet informasjon om frivillige lag og organisasjoner og kulturtilbud 5. OPPFØLGING AV KOMMUNEDELPLANEN En mer helhetlig innsats for å redusere fraflytting og fremme tilflytting og integrering i Ranasamfunnet forutsetter at offentlige og private virksomheter, frivillige og innbyggere i større grad arbeider sammen for å nå mål. Derfor erstattes den tradisjonelle kommunale handlingsdelen med en handlingsdel basert på samskaping. Arbeidet med handlingsdeler starter opp høsten Samskaping som arbeidsform når planens skal iverksettes vil gi større tilgang på virkemidler. I praksis betyr det at hvert satsingsområde i planen følges opp av flere aktører på tvers av sektorer, organisasjoner og fagmiljø. Sammen utarbeides det en tiltaksplan som følges opp av de ulike aktørene. Tiltak som kommunen skal gjennomføre forankres i økonomiplan/budsjett og andre relevante planer i kommunen. 8 19

20 Tilflytting, mangfold og integrering kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget for Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering er utarbeidet av Rana kommune i samarbeid med Rana Utviklingsselskap AS og Nordland fylkeskommune. 20

21 Innhold 1. Innledning Sammendrag og hovedfunn Metode og materiale Utviklingstrekk for Nord-Helgeland Befolkningsutvikling i Rana Flyttebevegelser og innvandring Sysselsetting Sysselsetting blant innvandrere Arbeidsledighet Pendling Innvandrerbefolkningen i Rana Norskopplæring Aktører som bidrar til norskopplæring Iverksatte tiltak Utfordringer Forslag tiltak fra aktørene Utdanning og kvalifisering Faglig ansvarlige Utfordringer Forslag tiltak fra aktørene Rekruttering av arbeidskraft Fremtidig behov for kompetanse og arbeidskraft Lokalt utdanningstilbud Regelverk for utenlandsk arbeidskraft Vikarbransjen i Rana Kompetanse og arbeidskraft fra utlandet i Rana Arbeidskriminalitet Utfordringer Forslag tiltak fra aktørene Bolig Husbankens anbefalinger Utfordringer Forslag tiltak fra aktørene

22 11. Fritid, frivillighet, demokrati og deltakelse Kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet Deltakelse i lokalpolitikk Utfordringer Forslag tiltak fra aktørene Informasjon og kunnskapsbygging Hvordan er det i Rana? Utfordringer Forslag tiltak fra aktørene

23 1. Innledning I løpet av noen få tiår har det skjedd store befolkningsendringer i Rana. Synkende fødselsoverskudd kombinert med fraflytting og lav innvandring utfordrer regionens fremtidige behov for arbeidskraft og kompetanse. Rana har behov for og ønsker befolkningsvekst. Dette er bakgrunnen for samarbeidsavtalen med Nordland fylkeskommune om tilflytting fra utlandet. For å sikre et mer helhetlig og systematisk arbeid, skal kommunen utarbeide en Kommunedelplan for tilflytting, mangfold og integrering. Dette kunnskapsgrunnlaget ligger til grunn for arbeidet med planen. Det er gjennomført en rekke intervjuer med innvandrere og aktører i lokalt næringsliv, offentlig og frivillig sektor for å skaffe en bedre oversikt over faktorer som fremmer og hemmer tilflytting og integrering i Rana kommune. Kunnskapsgrunnlaget er utarbeidet i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Rana utviklingsselskap AS. Vi vil takke alle som har stilt opp på intervju, for den viktige kunnskapen dere har delt med oss! 2. Sammendrag og hovedfunn Rana har mange positive vekstfaktorer. Lav arbeidsledighet og et variert næringsliv gjør det lettere å få arbeid for to. Etablering av nytt stort akuttsykehus og stor flyplass vil bidra til økt attraktivitet for Ranaregionen. Videre er stabil tilgang på boliger, god barnehagedekning, økt satsing på kvalitet i skolen, høgskoletilbud og et variert kultur- og fritidstilbud viktige vekstfaktorer. Også tilgang til naturopplevelser og nordlys er trekkplaster for mange tilflyttere. Likevel har Rana en lav innvandrerandel, og flere av de innvandrerne som har bosatt seg her velger å flytte å sørover. For noen betyr det mye å komme nærmere familie, andre har ønsker om et mildere vinterklima eller de ønsker å bli del av et større urbant miljø lenger sør i landet. Mange vektlegger nærhet til stor flyplass. Kostnader og tidsbruk knyttet til heimreiser blir for noen avgjørende for valg av arbeids- og bosted. Generelt er innvandrere utålmodige med hensyn til å lære norsk, få seg arbeid, bolig, nettverk og bli integrert i samfunnet. Å sikre tilflyttere god tilgang på bolig, nettverk, rask språkopplæring, mulighet til å delta i utdanning og arbeid, kultur og frivillighet samt sikre de minste barna barnehageplass vil være god integreringspolitikk på kommunenivå. Hovedfunn Underveis i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget er manglende samarbeidskultur og evne til å jobbe helhetlig og systematisk med tilflytting og integrering blitt mer tydeliggjort. Vi ser også at det er svak koordinering internt i kommunen og mellom offentlige/private aktører med ansvar innenfor rekruttering, språkopplæring og bosetting. Kommunen og regionen har ikke hatt befolkningsvekst av betydning de siste tiårene. Synkende fødselsoverskudd, fraflytting og lav innvandring utfordrer fremtidig behov for arbeidskraft og kompetanse. Veksten i Rana (ca personer) de siste 10 årene er et resultat av tilflytting fra utlandet. 3 23

24 I Rana er andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre ca. 8 %. Ingen andre kommuner på størrelse med Rana eller større, har så lav innvandrerandel. Hvis Rana hadde hatt samme andel innvandrere som landsgjennomsnittet, så hadde innbyggertallet vært Rana har lav arbeidsledighet og mange bransjer finner ikke den arbeidskraften de har behov for. Samtidig er det manglende kartlegging og koordinering av innvandrere og familieinnvandrere sin kompetanse mot næringslivet (jobb for to). Industri, bygge- og anleggsvirksomhet samt helse- og omsorg representerer de næringene som har størst rekrutteringsutfordringer. Elevtallet på videregående skole har i lengre tid vært synkende. Lokalt er det behov for flere elever både på yrkesfaglige og på studieforberedende fag. Det er manglende samsvar mellom næringslivets behov for kompetanse og det opplæringstilbudet som videregående skole tilbyr i Rana. Dagens fagtilbud, for eksempel innenfor Industriteknologi og Transport og logistikk, er ikke i overenstemmelse med fremtidige behov. De fire videregående skolene på Helgeland har alle Vg1 Teknikk og industriell produksjon (TIP). Men i Rana, kommunen med den største industrien i Nordland, er Industriteknologi (vg2) lagt ned. Elever over 24 år ikke kan søke ordinær videregående skole fra høsten De henvises til voksenopplæring i den videregående skolen, som nå kun gir tilbud om nettbasert undervisning. Dette får negative konsekvenser for innvandrere. Nedleggelse av desentralisert sykepleierutdanning ved Campus Helgeland svekker regionens evne til å sikre rekruttering av sykepleiere. Det eksisterer i dag ikke et formalisert samarbeid om rekruttering mellom Nord Universitet, Polarsirkelen videregående skole, næringsliv/industri, sykehus og kommunen/nabokommuner. Mange arbeidsgivere i Rana har høye utgifter knyttet til vikarbruk. Når det gjelder flyktninger har Rana en sysselsettingsprosent som ligger lavere enn sammenlignbare kommuner. Mange lag/foreninger innenfor idrett, friluftsliv og kultur opplever at det er utfordrende å rekruttere innvandrere. Språk er utfordrende og setter begrensinger for deltakelse i organisasjonsliv og frivillig sektor for innvandrere (høyere terskel) Mange innvandrere sliter med dårlig økonomi, og det å betale medlemskap eller billetter for å delta er en stor utfordring og da til hinder for god integrering. Innvandrere i Rana er ikke bare underrepresentert i frivillighet, kultur og idrett, men også i lokalpolitikken. Mange tilflyttere vet ikke hva kommunen gjør, hvilke oppgaver kommunen har ansvar for, hvordan lokaldemokratiet fungerer, eller hvordan et politisk valg gjennomføres. Jo eldre barna blir, jo mer vanskelig er det å få norske venner. Få innvandrere på videregående skole har norske venner. Et innfløkt regelverk og byråkrati kombinert med manglende informasjon er til hinder for effektiv vei til jobb for arbeidsinnvandrere, som må finne ut det meste selv. Dette er utfordrende når det meste av informasjonen er på norsk. I realiteten finnes det ikke et velorganisert mottaksapparat for andre enn flyktninger. 4 24

25 Omlag halvparten av innvandrerne (48,2 %) har kort botid i Rana (0-4 år). I sammenlignbare bykommuner utgjør denne andelen %. Mange arbeidsinnvandrere som arbeider her i kortere perioder har dårlige boforhold. Arbeidskriminalitet er en utfordring, også i Rana. 3. Metode og materiale I kunnskapsgrunnlaget har vi jobbet med 6 satsingsområder; - Norskopplæring - Utdanning, kvalifisering og godkjenning - Rekruttering fra utlandet - Bolig - Fritid, frivillighet, demokrati og deltakelse - Informasjon kunnskapsbygging Hovedvekten i kartleggingen ligger på kvalitative data, det vil si intervjuer/samtaler med innvandrere, frivillige organisasjoner, ansatte i lokale bedrifter og kommunale/offentlige tjenester. Alle aktørene vi har snakket med sitter på kunnskap og erfaring som har stor interesse og betydning for videre planarbeid. Formålet med intervjuene har vært å få et bilde av aktørenes opplevelse av nåsituasjonen, utfordringene de står i og forslag til tiltak som kan bidra til å løse problemstillinger knyttet til tilflytting, mangfold og integrering. Det har vært gjennomført semistrukturerte intervjuer, hovedsakelig ved bruk av åpne spørsmål og forhåndsbestemte underpunkter. Totalt er det gjennomført samtaler med nesten 30 aktører. Vi har lagt vekt på å besøke de ulike virksomhetene. Noen samtaler har imidlertid vært gjennomført på rådhuset og biblioteket. Et utkast av dokumentet har vært på høringsrunde og relevante innspill er innarbeidet i dokumentet. 4. Utviklingstrekk for Nord-Helgeland Svak befolkningsutvikling er en av de viktigste utfordringene i vår kommune og region. Tabellen under viser antall innbyggere i kommunene på Helgeland i perioden fra 1972 til Regionen har ingen vekst på 45 år! Befolkningen i Norge har samtidig økt med omlag 1,3 millioner personer Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Totalt Kilde: SSB Folketallet i Norge vil øke i årene som kommer. Men fremtidig befolkningsvekst vil først og fremst komme i sentrale strøk, mens mange distriktskommuner får befolkningsnedgang. I følge SSB`s 5 25

26 befolkningsframskrivinger for 2018 vil eldrebølgen gi større utslag i noen fylker frem mot Nordland er ett av de fylkene som ligger dårlig an, og mange kommuner er helt avhengig av tilflytting fra utlandet for å sikre fremtidig kompetanse og arbeidskraft. Dette gjelder også Rana og de andre kommunene på Nord-Helgeland. I perioden var samlet netto innvandring 1367 personer for kommunene Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Træna og Rødøy. I samme periode var den samlede veksten bare 228 personer i dette området. Dette synliggjør potensialet og behovet regionen har i forhold til tilflytting, bosetting og integrering. Figuren under viser at det er kommunene Hemnes, Nesna og Rana som har størst netto innvandring på Nord-Helgeland. Netto innvandring Nord-Helgeland Nesna 1832 Hemnes 1833 Rana 1834 Lurøy 1835 Træna 1836 Rødøy Kilde: SSB Strategier for økt tilflytting fra utlandet er gitt høy oppmerksomhet av Nordland fylkeskommune, som i perioden blant annet har gjennomført et eget tilflyttingsprosjekt. Fylkeskommunen viderefører dette arbeidet gjennom samarbeidsavtaler med blant annet Nesna og Rana. Planarbeidet som nå gjennomføres i Rana har relevans for hele regionen og det er viktig at strategier og løsninger også kan fremme vekst og tilflytting i hele regionen. 5. Befolkningsutvikling i Rana I løpet av noen få tiår har Rana endret seg fra å ha en svært ung befolkning og høyt fødselsoverskudd, til i dag å ha et lavt fødselsoverskudd og en høyere andel eldre enn landet. Fra 1980 til 2017 har antall eldre økt betydelig. I samme tidsperiode har antall barn under 16 år blitt redusert fra ca til ca Synkende fødselsoverskudd, fraflytting og lav innvandring er sentrale utfordringer for Rana. Konsekvensene utfordrer aldersbæreevne og fremtidig behov for arbeidskraft og kompetanse. Befolkningen vokser hvis det fødes flere enn det dør (fødselsoverskudd) og nettoinnvandringen er positiv (at flere flytter inn til kommunen enn ut). Figuren under illustrerer den demografiske 6 26

27 utviklingen i et industrihistorisk perspektiv. I 2017 var fødselsoverskuddet på kun 11 barn, og pr. 3.kvartal 2018 er fødselsoverskuddet på 27 barn. Hvis dette bildet skal endres, må flere unge i etableringsfasen og barnefamilier bosette seg i kommunen. Uten tilflytting fra utlandet ville Rana hatt reduksjon i folketallet Fødselsoverskudd Levendefødte Døde Kilde: SSB Flyttebevegelser og innvandring Figuren under viser flyttebevegelser i Rana i perioden Hvis vi ser på differansen mellom innenlandsk innflytting og utflytting i perioden , var det bare i 2010 at denne var positiv. Utflyttingen varierer over tid og har økt noe de siste årene. I gjennomsnitt har 83 av kommunens innbyggere flyttet ut årlig i perioden I 2017 er tallet betydelig lavere (6 personer) og pr. 1.halvår 2018 er tallet 4 personer Flyttebevegelser Rana Netto innflytting Netto innflytting, innenlands Nettoinnvandring Kilde: SSB 7 27

28 Innvandringsgrunner kan være knyttet til arbeid, familie, flukt og utdanning. En betydelig netto innvandring (innvandring fra utlandet) er hovedforklaring på befolkningsveksten Rana har hatt de siste 10 årene. Folketallet i Rana var pr Vi nærmer oss altså toppen fra 1974 på personer. Figuren under viser folkemengde, flyttinger og fødselsoverskudd (akkumulerte tall) for Rana i perioden 2005 til I denne perioden er netto utenlands flytting positiv, 1440 personer har flyttet til Rana fra utlandet. Samtidig er netto innenlandsk flytting negativ, 998 personer har flyttet fra Rana til andre deler av landet. Samlet fødselsoverskudd i samme periode er 463 personer. Kilde: SSB 5.2. Sysselsetting Verdiskapningen i landsdelen er stor. I 2017 omsatte bedrifter i Nordland for 218 milliarder og stod dermed for 5,3 % av omsetningen i fastlandsøkonomien. Rana utgjør 10,8 % av befolkningen i fylket. Rana sin andel av sysselsettingen i Nordland var 11,3 % i I Rana var 76,0 % av befolkningen i alderen år sysselsatt i Figuren under viser andel sysselsatte år i et 10-års perspektiv. Rana ligger litt høyere enn landet og Nordland. 8 28

29 ,2 77,9 Andel sysselsatte innbyggere i år Prosent ,2 76,0 Rana kommune Nordland Landet ,3 75,0 Kilde: SSB Andel sysselsatte har gått noe ned de siste ti årene, men har igjen økt de siste to årene. 64 % av de sysselsatte i Rana er tilknyttet privat sektor. Rana kommune er største offentlige arbeidsgiver med ca ansatte. Rana har i dag et bredt sammensatt næringsliv. Tabellen nedenfor viser sysselsettingen i Rana fordelt på ulike næringer Andel i % Endring fra 2008 Endring fra 2016 Endring fra 2016 i % Jordbruk, skogbruk og fiske ,3 % ,2 % Bergverksdrift og utvinning ,5 % ,5 % Industri ,7 % ,1 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,6 % ,4 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,7 % ,4 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,9 % ,5 % Transport og lagring ,4 % ,1 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,0 % ,2 % Informasjon og kommunikasjon ,8 % ,7 % Finansiering og forsikring ,1 % ,9 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,0 % ,0 % Forretningsmessig tjenesteyting ,6 % ,0 % Off.adm., forsvar, sosialforsikring ,4 % ,2 % Undervisning ,3 % ,1 % Helse- og sosialtjenester ,2 % ,2 % Personlig tjenesteyting ,2 % ,6 % Uoppgitt ,2 % ,9 % Totalt % ,3 % Kilde: SSB 9 29

30 5.3. Sysselsetting blant innvandrere Figur under viser andel sysselsatte innvandrere år. Andelen har gått noe ned siden 2008, men Rana ligger noe høyere enn både Nordland og landet. 74 Andel sysselsatte innvandrere i alderen år Prosent ,1 67,9 67,6 67,7 65,0 64, Rana kommune Nordland Landet Kilde: SSB Figuren under viser andel sysselsatte innvandrere år i Rana etter nasjonalitet. Vi ser at det er betydelig høyere sysselsetting blant innvandre fra EU/EFTA, Nord-Amerika, Australiga og New Zealand. Prosent ,8 70,1 62,0 Andel sysselsatte innvandrere i alderen år EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Alle innvandrere Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand 74,8 67,7 60, Kilde: SSB 10 30

31 5.4. Arbeidsledighet Ledighetstallene har falt på landsbasis, og var pr. august ,4 %. I Nordland ligger arbeidsledigheten lavere enn landet med 2,0 %. I Rana er det i samme periode registrert 225 personer uten arbeid. Det er 35 færre enn på samme tid i fjor og tilsvarer 1,7 % av arbeidsstyrken. Mange bransjer finner ikke den arbeidskraften de har behov for. NAV forventer at fallet i arbeidsledigheten vil fortsette ut året og gjennom neste år, men i et lavere tempo. NAV lokalt følger ledighetssituasjonen nøye og har særlig fokus på arbeidsrettede tiltak for unge under 30 år. Figur under viser arbeidsledige år. 3,5 Reigstrerte arbeidsledige år ved utgangen av året 3,0 Prosent 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2,1 1,8 1,6 1,5 Landet Nordland Rana kommune ,3 1,8 Kilde: SSB 5.5. Pendling I 2008 pendlet 1091 personer inn til Rana, mens dette var økt til 1218 personer i Utpendlingen fra Rana til andre områder i landet er noe redusert, fra 1060 personer i 2008 til 1046 personer i Når flere personer pendler inn til kommunen enn de som pendler ut (nettopendling) blir nettopendlingen positiv. I 2008 var nettopendlingen 31 personer mens den var økt til 172 personer i Figuren under viser inn- og utpendling i Rana i perioden 2008 til

32 1 400 Pendling inn og ut av Rana kommune Netto pendling Innpendling Utpendling Kilde: SSB Tabellen under viser sysselsatte i Rana etter arbeidssted og bosted. Differansen mellom sysselsatte etter arbeidssted og bosted vil vise hvor mange som pendler ut og inn fordelt på de ulike næringene sysselsatte har sin arbeidsplass i Rana, mens bor i Rana (fordelt på næringer som vist i tabellen). Vi ser at antall arbeidere som pendler inn til kommunen er størst innenfor industri, varehandel, transport og lagring, personlig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester. Arbeidere som pendler ut av kommunen er størst innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, offentlig administrasjon, jordbruk/skogbruk og fiske samt undervisning. Det vil være mye å hente på å få pendlere til å bosette seg i kommunen Rana Sysselsatte personer etter arbeidssted Pendling Etter bosted Ut Inn Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Kilde: SSB 12 32

33 6. Innvandrerbefolkningen i Rana På 2000-tallet har arbeid vært hovedårsaken til innvandring til Norge. Som mange andre kommuner i Nord-Norge er Rana avhengig av innvandrere for å holde folketallet oppe og for å dekke behovet for arbeidskraft. Tilflyttere/innvandrere deles inn i tre hovedgrupper. IMDI`s tall pr viser fordelingen mellom de tre hovedgruppene i Rana; flyktninger og deres familieinnvandrere familieinnvandrere arbeidsinnvandrere I tillegg var det ca. 40 personer i utdanning, au pair etc. En del arbeidsinnvandrere som oppholder seg i Rana for en kortere periode registreres ikke i folkeregisteret. Figuren under viser at andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rana er 7,8 % i Rana ligger vesentlig lavere enn snittet for Nordland som er 10,2 %, og landsgjennomsnittet på 17,3 %. Kilde: SSB/Kommunehelsa statistikkbank Rana er ifølge IMDI den kommunen i landet med over innbyggere som har lavest andel innvandrere. Hvis andelen innvandrere og barn med innvandrerforeldre i Rana hadde vært som i landet (17,3 %), ville vi hatt ca flere innvandrere i kommunen, og totalt ca innbyggere. For de største kommunene i landsdelen er situasjonen slik ved inngangen av 2018 (SSB/Kommunehelsa statistikkbank): - Tromsø 14,1 % - Narvik 11,9 % - Harstad 10,4 % - Bodø 10,1 % - Alta 10,1 % - Rana 7,8 % - Vefsn 7,5 % 13 33

34 Tabellen under viser innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rana i tall og % av totalbefolkningen (pr. 1/1) over en treårsperiode Befolkning totalt Innvandrere Andel Befolkning totalt Innvandrere Andel Befolkning totalt Innvandrere ,69% ,20% ,83% Kilde: SSB I perioden 2008 til 2017 bosatte 509 flyktninger (371 flyktninger/138 familiegjenforente) seg i Rana. Rana har en del innvandrere med lang botid. Men samtidig viser den lave andelen innvandrere at mange flytter videre etter å ha bodd noen få år i Rana. Ved inngangen av 2017 hadde 48,2 % av innvandrere i Rana bodd her i mindre enn 4 år. I sammenlignbare bykommuner utgjør denne andelen %. På samme tidspunkt hadde 25,8 % av innvandrerne i Rana en botid på 5-9 år, og 26,0 % hadde bodd her i over 10 år. I Horten kommune har f.eks. 47,1 % av innvandrere en botid på over 10 år. Noen flytter også fra Rana selv om de er godt integrert. Med nærmere 90 nasjonaliteter representert er det absolutt grunn til å si at Rana er en internasjonal kommune. Figuren under viser antall innvandrere fra noen land. Ved inngangen av 2018 hadde kommunen 249 innbyggere fra Litauen. Deretter kommer Sverige (145), Somalia (118), Eritrea (110) og Polen (105) som de største. Andel 7. Norskopplæring Fra 1. januar 2017 er det et krav for å få norsk statsborgerskap at man har bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk og behersker norsk muntlig på minimum A2-nivå. Personer som søker om permanent opphold må bestå prøve i samfunnskunnskap på et språk de forstår og beherske 14 34

35 norsk muntlig på minimum A1-nivå. Kommunen har plikt til å sørge for at tilbud om norskopplæring gjøres kjent for innvandrere senest 3 måneder etter bosetting. Flyktninger har rett til norsk- og samfunnskunnskapsopplæring med inntil 3000 timer ved behov, og plikt til å delta på 600 timer opplæring. Kommunene får integreringstilskudd fra IMDI som skal dekke kostnader kommunen har for å kvalifisere og integrere flyktninger som kommer til kommunen. For flyktninger blir det innvilget inntil 2 år fulltids introduksjonsprogram med mulighet for å utvide med et 3. år. Språkpraksis er en del av introduksjonsprogrammet og benyttes i hovedsak for deltakere med arbeidsrettet introprogram. Erfaring viser at språkpraksis er en effektiv metode ved at deltaker lærer språk på ulike arbeidsplasser, opparbeider større nettverk og får kontakter i kommune og næringsliv. Familieinnvandrere har rett og plikt til norskkurs etter Introduksjonsloven. Arbeidsinnvandrere har plikt til norskopplæring, men ikke rett til gratis opplæring. Å ha plikt betyr at personen må ha gjennomført lovpålagt opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å kunne søke om permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap i Norge. Arbeidsinnvandrere som ikke er bosatt (pendlere) har ikke plikt til norskopplæring Aktører som bidrar til norskopplæring Rana voksenopplæring (RAVO), har det faglige ansvaret for norskopplæring til flyktninger. Det er stor variasjon i deltakernes skolebakgrunn og undervisningen tilpasses så langt det lar seg gjøre. Deltakere med rett og plikt får 600 timer obligatorisk opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Deltakere innvilges ytterligere inntil 2400 timer behovsprøvd opplæring i norsk. Arbeidsinnvandrere i Rana kan velge å gjennomføre norskkurs ved RAVO og betale selv. Det koster kr pr. måned for 18 t/uke. Noen arbeidsgivere betaler selv for norskopplæring for sine ansatte. Enkelte innvandrere deltar på norskkurs i eget hjemland før de flytter til Norge/Rana. MINAR er godkjent tilbyder av undervisning i basiskompetanse i data, samt trening på lese-, skriveog regneferdigheter. De finansierer sine bedriftskurs med midler fra Kompetanse Norge, og målgruppa for kurs er ansatte i bedrifter, herunder arbeidsinnvandrere. Fra 2018 har MINAR hatt et samarbeid med Frivilligsentralen. Gjennom støtte fra Kompetanse Pluss tilbyr de gratis norskkurs til blant annet innvandrere som er registrert som frivillig. NAV Rana har avtale med MINAR om opplæring til innvandrere som står utenfor arbeidslivet. MINAR kan ikke tilby norsktest som UDI krever for å gi oppholdstillatelse. Elever må derfor melde seg opp til norsktest ved Rana voksenopplæring. Dette koster ca. kr Rana bibliotek har tilbud om Språkkafé i samarbeid med Frivillighetssentralen og RAVO hver tirsdag formiddag og ettermiddag. Målgruppa er alle som vil lære seg norsk. Språkkaféen er blitt et populært tilbud, med økende deltakelse

36 7.2. Iverksatte tiltak I 2018 gjennomføres det en betydelig omstilling i Rana kommune, herunder omorganisering av Flyktningetjenesten og Rana voksenopplæring. Formålet er å bidra til at kommunen i større grad lykkes med integrering og bosetting av flyktninger. Flyktningetjenesten har frem til 2018 vært plassert i Helse- og sosialavdelingen, og Rana Voksenopplæring i Skoleavdelingen. I september 2018 ble de to tjenestene samorganisert i Oppvekst og Kultur. Etableringen av Avdeling kunnskap og integrering vil samordne kjerneoppgaver i tilknytning til bosetting, integrering og kvalifisering av flyktninger. Dette vil på sikt skape synergieffekter og målrettet arbeid utfra prinsippene; brukerfokus, helhetstenkning, tydelighet, fremtidsrettet og bærekraftig. NAV etablerte i september et eget flyktningeteam som skal arbeide tett sammen med Kunnskap og integrering. Det er etablert samarbeidsmøter mellom RAVO, Flyktningetjenesten, Karrieresenteret, NAV, Barn og familieavdelingen og Polarsirkelen videregående skole for å drøfte felles utfordringer knyttet til integrering og kvalifisering Utfordringer Betaling for norskopplæring oppleves som et hinder/bremsekloss for arbeidsinnvandrere. Norskopplæring generelt oppleves som lite fleksibelt og målrettet mot arbeidslivet (helse, industri etc). Fleksibilitet i opplæringstilbudet opprettholdes når elevtallet er høyt og vi kan nivådifferensiere tilbudet, det blir vanskeligere når elevtallet synker. Rana kommune får utskrevet færre flyktninger fra IMDI. Det betyr at kommunen må redusere omfanget av tjenestene sine knyttet til norskopplæring. Når det gjelder flyktninger har Rana en sysselsettingsprosent på 51,5 % (arbeid eller utdanning) etter endt introduksjonsprogram. Samtidig rapporterer NAV at de har mange bosatte flyktninger som har sosialhjelp som hovedinntektskilde over år. En viktig årsak er for dårlige norskferdigheter. Mange elever som ikke har skolebakgrunn fra hjemlandet (elever som er analfabet) bruker 7-8 år på å lære norsk på et funksjonelt nivå Forslag tiltak fra aktørene Få på plass en bedre struktur og samarbeid for systematisk jobbing med rask, effektiv og god norskopplæring. Spleiselag med næringsliv om gratis språkopplæring til arbeids- og familieinnvandrere. Opprettholde et differensiert tilbud på RAVO. Øke muligheter for rask vei til ordinær jobb - iverksette språkpraksis for personer som ikke har gode norskkunnskaper Det er ønskelig at hver enkelt arbeidsplass i kommunen selv avgjør om har kapasitet til å ta inn personer i språkpraksis og arbeidspraksis, og at dette ikke avgjøres i omstillingsutvalget

37 Det er ønskelig å få til en ordning med språkpraksis til arbeidsinnvandrere. I tillegg en egen praksiskoordinator med formål om økt kvalitet på norskopplæringen til de som ikke er på introduksjonsprogram. Å kunne ha sykepleiere og andre helsearbeidere fra EU ute i språkpraksis vil bidra til raskere kvalifisering av nødvendig arbeidskraft. Øke tilgang på praksisplasser for å fremme språkutvikling og kvalifisering for arbeidsliv. Språkpraksis (2 dager i uka) etter 6 mnd. med norskkurs, samtidig som de har norskopplæring. Mest hensiktsmessig med såkalt jobbskygging, der personen følger en ansatt hele dagen (gjøre de samme arbeidsoppgavene, men fungerer som en ekstra ressurs). Helhetlig fokus på hele familien for å sikre at norskopplæringen gir forventede resultater. 8. Utdanning og kvalifisering Det er stor variasjon i innvandrere sin bakgrunn, også de som kommer til Rana. Flere innvandrere har verdifull videregående opplæring eller høyere utdanning som de ikke får nyttiggjort i Norge. Det er viktig at innvandrere tidlig får avklart hvilken utdanning som kan bli godkjent, og eventuelt veiledning om hvordan de kan bygge videre på det de mangler for å få en fullverdig utdanning. Samboer/ektefelle sin kompetanse er også viktig å få kartlagt. Under dette temaet har vi sett nærmere på hvordan tilflyttere/innvandrere sin kompetanse blir utnyttet, og hvordan det generelt jobbes med godkjenning, utdanning og kvalifisering av innvandrere. Vi har snakket med Karrieresenteret Mo i Rana og Polarsirkelen videregående. Utdanning i befolkningen i Rana Tabellen under viser andel av befolkningen i Rana med høyeste fullførte utdannelse (30-66 år) i 2016, versus andelen av innvandrere med høyeste fullførte utdannelse Uoppgitt utdanning Ingen fullført utdanning Grunnskole Videregående skole Universitet eller høyskole Befolkningen uten innvandrere 0, 1% 0,0 % 19,9 % 48,4 % 31,6 % Innvandrere 1,8 % 2,1 % 28,1 % 29,0 % 39,0 % Kilde: SSB/IMDI Generelt er det mange innvandrere som har høy utdanning, men som utfører jobber som ikke er på nivå med kvalifikasjonene. For eksempel er det mange sykepleiere som jobber som ufaglærte nattevakter, eller lærere og ingeniører som jobber som bussjåfører eller renholdere. Samtidig er det mange bransjer som mangler fagfolk på områder der innvandrere har utdanning med seg fra hjemlandet. Dette gjelder for eksempel bygg/anlegg og helse/omsorg. Om godkjenning og autorisasjon Det er NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga) som har ansvaret for å godkjenne og informere om utenlandsk utdanning, samt informere om vilkår for godkjenning av utenlandsk kompetanse i Norge. NOKUT gjør primært vurdering av kompetanse på høgskole- og universitetsnivå. Nytt av året er at de også gjør vurdering/godkjenning av yrkesfaglig utdanning for noen fag/land. Arbeidssøkere, både norske og utenlandske, som har utdanning fra utlandet, må legge ved brev fra NOKUT som viser hvilket nivå og omfang utdanningen er godkjent for etter norske forhold. Det er lettere for EU-borgere å få godkjent utdanning (systemnivå)

38 Alt helsepersonell må ha offentlig autorisasjon for å kunne utøve sitt yrke. Slik autorisasjon gis av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell som er en enhet under Helsedirektoratet. Alle yrker som yter hjelp til eller jobber med kommunale helse- og omsorgstjenester samt med barn og unge, eller yrker som kommer i kontakt med disse, må i tillegg ha godkjent politiattest for å bli ansatt. Politiattesten kan ikke være eldre enn 3 måneder Faglig ansvarlige Karrieresenteret i Mo i Rana Karrieresenteret Mo i Rana er etablert som et partnerskap mellom Nordland fylkeskommune, Rana kommune og NAV. Karrieresenteret har blant annet spisskompetanse når det gjelder kartlegging av kompetanse, utdanningssystem i Norge og andre land og arbeidsmarkedet. Karrieresenteret spiller en stor rolle når det gjelder veiledning og kvalifisering av innvandrere, og andel innvandrere som oppsøker karrieresentre i Nordland øker. I 2017 var ca. 30 % av de som fikk veiledning ved Karrieresenteret Mo i Rana innvandrere. Rana voksenopplæring Rana voksenopplæring (RAVO) har grunnskole for voksne etter Opplæringslovens 4A-1 for de som trenger dette. For tiden har RAVO ca. 45 deltakere inne på ulike nivå. Polarsirkelen videregående skole Alle fylkeskommuner må være forberedt på å ta imot nyankomne elever, enten de kommer på grunn av arbeidsinnvandring, familiegjenforening eller som flyktninger. Opplæringsloven klargjør hvilke muligheter skoleeiere har til å tilby særskilte opplæringstilbud (innføringstilbud) for nyankomne minoritetsspråklige elever. Mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn har manglende norskferdigheter når de starter i videregående opplæring, og for mange betyr dette utfordringer knyttet til gjennomføring. Polarsirkelen videregående skole tilbyr egen innføringsklasse for nyankomne elever med innvandrerbakgrunn. Formålet med egen innføringsklasse er å styrke språkferdigheter og forberede elever til ordinær videregående opplæring. De fleste minoritetsspråklige elevene velger likevel å starte direkte på et studieprogram fordi de mener dette vil ta kortest tid, men mange har ikke gode nok norskkunnskaper til å gjennomføre og ender opp uten vitnemål. Innføringsklassen i Rana fungerer godt. Polarsirkelen videregående skole vurderer at langt flere elever burde velge innføringsklasse. Fylkestinget har i desember 2018 vedtatt at elever over 24 år ikke kan søke ordinær videregående skole fra høsten De henvises til voksenopplæring i den videregående skolen, som nå kun gir tilbud om nettbasert undervisning Utfordringer Mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn kan for lite norsk når de kommer til videregående skole, og får utfordringer knyttet til gjennomføring

39 Elever over 24 år ikke kan søke ordinær videregående skole fra høsten De henvises til voksenopplæring i den videregående skolen, som nå kun gir tilbud om nettbasert undervisning. Dette får negative konsekvenser for innvandrere. Språklige utfordringer gir begrensede muligheter for fleksible og ulike opplæringstilbud. Mange innvandrere har manglende kunnskap om f.eks. utdanningssystem, arbeidsliv, etc. De har også generelt manglende kunnskap om yrkes- og utdanningsmuligheter. Manglende norskkunnskaper (språk) er en barriere for god veiledning. Det er manglende kartlegging og koordinering av familieinnvandrere sin utdanning mot næringslivet (jobb for to). Arbeidsinnvandrere er en glemt gruppe Forslag tiltak fra aktørene Det er ønskelig med tolkeavtale med kommunen, Karrieresenteret har ikke midler til å dekke tolk for innvandrere som ikke er tilknyttet NAV eller flyktningetjenesten. Ønske om å inkludere videregående skole som en del av introduksjonsprogrammet. Bruk av sosiale medier som informasjons- og kommunikasjonskilde. Oppfordre næringsliv til å opprette språkpraksisplasser. Opprette tverrsektorielle innvandrerteam med formål bedre samordning mellom tjenester. Må i størst mulig grad la innvandrere få bruke sin utdanning. 9. Rekruttering av arbeidskraft Rekruttering blir en stadig større utfordring, også i Rana. Mange år med synkende fødselsoverskudd og fraflytting, kombinert med lav innvandring og eldrebølge utfordrer tilgangen på arbeidskraft og kompetanse på kort og lang sikt. Det er mange virksomheter i Rana som må se sørover og til andre land for å få tak i nødvendig arbeidskraft. I tillegg til rekrutteringsstrategier som innebærer å hente arbeidskraft fra utlandet, så er det viktig at kompetansen til de som alle rede har flyttet til Rana utnyttes. Videre at det lokale utdanningstilbudet er tilpasset lokalt arbeidskraftbehov, og at frafall i videregående opplæring reduseres. Dette gjelder både helsefag, industrifag og praktiske håndverksfag. Det eksisterer i dag ikke et formalisert samarbeid om rekruttering mellom Nord Universitet, Polarsirkelen videregående skole, næringsliv/industri, sykehus og kommunen/nabokommuner. Under dette temaet har vi sett nærmere på rekrutteringsutfordringer lokalt, herunder hvordan utdanningstilbud samsvarer med behov for arbeidskraft, bruk av vikarbyråer samt arbeidskriminalitet og andre utfordringer som arbeidsinnvandrere møter i Rana Fremtidig behov for kompetanse og arbeidskraft Ifølge NAV`s bedriftsundersøkelse 2018 er mangelen på arbeidskraft i Nordland størst innen helse- og sosialtjenester, bygg og anlegg, undervisning og transport

40 Rana har et variert næringsliv, og utgjør om lag 11 % av sysselsettingen i Nordland. Helse- og sosialtjenester, industri, bygg- og anleggsvirksomhet utgjør en høy del av sysselsettingen i Rana. De mest etterspurte yrkene i Rana i 2018 er ifølge NAV: - yrker med universitets- og høgskoleutdanning: sykepleiere, legespesialister, revisorer, grunnskolelærere - praktiske håndverksyrker med fagutdanning: lastebil- og trailersjåfører, helse- og omsorgsarbeidere, tømrere, snekkere, rørleggere, elektrikere, kokker, renholdere - praktiske yrker i industrien med fagbrev: sveisere, bilmekanikere, automatikere, overflatebehandlere, betongarbeidere mv Lokalt utdanningstilbud Figuren under viser at elevtallet ved Polarsirkelen videregående skole har gått ned i perioden til Antall elever på studieforberedende har imidlertid vært stabilt, mens det er antall elever på yrkesfag som har gått ned. Elevtall Polarsirkelen vgs Studieforberedende Totalt Yrkesfag Kilde: SSB l Nordland velger om lag elever (ca. 60 % av elevene) å starte på et yrkesfaglig utdanningsprogram. Men bare mellom 700 og 800 av disse elevene avslutter med fag- eller svennebrev. Mange bytter til studieforberedende etter 1-2 år på yrkesfag. I tillegg er det høyt frafall. Bare 53 % av de som startet på yrkesfag i Nordland i 2009 hadde fullført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Sviktende tilgang til læreplasser/lærekontrakter er en av de faktorene som forårsaker mest frafall på yrkesfag. Dette gjelder også for Polarsirkelen videregående skole. Dagens fagtilbud og etterspørsel i videregående opplæring synes å være tilpasset elevenes ønsker. Omlag 75 % av elevene ender opp med studieforberedende kompetanse. Dette harmonerer godt med uttrykte mål fra Nordland fylkeskommune. NHO ønsker imidlertid en sterkere satsing på yrkesfag

41 Alle videregående skoler i Nordland har Teknikk og industriell produksjon (TIP) som vg1. Men i Rana, den kommunen som har størst industri i Nordland, er Industriteknologi (vg2) som påbygning til TIP lagt ned. Ranaindustrien har samtidig 44 løpende lærekontrakter innenfor de industrifagene som ble lagt ned i Rana (industriteknologi), og industribedriftene sliter med å sikre rekruttering på lang sikt når tilgangen på lokal arbeidskraft er begrenset. Opplæringskontorene er et samarbeid mellom videregående skoler og bedrifter om inntak og opplæring av lærlinger. Opplæringskontoret Nord-Helgeland har ca. 170 medlemsbedrifter og administrerer ca. 310 lærekontrakter innenfor 50 ulike yrkesfag. Også kommunene Rana, Hemnes, Nesna samt Nordland fylkeskommune er medlemmer av opplæringskontoret. Det er flere utfordringer knyttet til lærlingeordningen, som får konsekvenser for lokal rekruttering. Andel elever som formidles til lærlingekontrakt er lav i Rana (omlag 50 % av de som valgte yrkesfag i utgangspunktet). Dette har sammenheng med svikt i formidlingsrutiner og manglende tilgang på lærlingeplasser i noen bransjer. I tillegg må lærlingeplassene må være klare i god tid slik at elevene vet om de får plass før sommerferien. Campus Helgeland har 40 heltidsplasser på studietilbudet bachelor sykepleie på Mo. Nord universitet har tidligere hatt tilbud om desentralisert sykepleierutdanning ved Campus Helgeland på Mo (40 plasser). Disse studentene kom fra hele Helgeland (ikke så mange fra Rana). Dette studiet er midlertidig lagt ned. I 2018 var det 165 søkere til heltidsplasser på sykepleierutdanningen i Mo i Rana, og det ble tatt opp 70 studenter for å kompensere for manglende opptak til deltidsutdanningen (i 2017 ble det tatt opp 60 sykepleierstudenter). Det er generelt mangel på sykepleiere på Helgeland. Ca. 40% av studentene på heltidsplassene til sykepleierutdanningen kommer fra utenfor Helgeland, og det bør jobbes med å få disse studentene til å bli i Rana, slik at de ikke reise hjem etter endt utdanning. Når utdanning tilbys nært, er det større sjanse for å beholde arbeidskraft i regionen. Nedleggelse av desentralisert sykepleierutdanning ved Campus Helgeland svekker regionens evne til å sikre rekruttering av sykepleiere. Etterspørselen etter arbeidskraft i helsesektoren vil være økende i årene som kommer. Et godt helsetilbud på nytt akuttsykehus avhenger blant annet av god rekruttering Regelverk for utenlandsk arbeidskraft Regler for arbeidstillatelse i Norge er avhengig av arbeidstakerens statsborgerskap. For å kunne ansette en utenlandsk statsborger, må vedkommende ha arbeids- og oppholdstillatelse. Er personen nordisk statsborger (svensk, dansk, finsk eller islandsk), er det ikke nødvendig med registrering fordi disse har automatisk rett til å jobbe i Norge. Er personen statsborger i et EØS-land gjelder det samme som for nordiske borgere, men bare i tre måneder. Skal vedkommende jobbe lenger enn tre måneder, må arbeidstakeren registreres hos politiet. Arbeidsavtalen må oppfylle kravene i Arbeidsmiljøloven. Registreringsbeviset gjelder på ubestemt tid og trenger ikke fornyes. Personer som arbeider og skatter til Norge, har rett til barnetrygd m.v. for barn i heimlandet etter norske satser. For arbeidsinnvandrere fra land som ikke er i EØS-området er reglene langt strengere. Utgangspunktet er at disse ikke får arbeids- eller oppholdstillatelse i Norge uten at det foreligger særlige grunner, som for eksempel studier, ferie eller familiegjenforening. Det er imidlertid åpnet for at ikke-eøs-borgere med særskilt fagkompetanse kan få oppholdstillatelse for å jobbe. Det er også 21 41

42 åpnet for sesongarbeidere, dersom det kan dokumenteres at det ikke er mulig å skaffe arbeidskraften fra EU/EØS-området. Arbeidsgiver kan hjelpe arbeidstakeren med å søke om slik arbeids- og oppholdstillatelse, og tillatelse må normalt være gitt FØR vedkommende kommer til landet. Arbeidssøkere fra land utenfor EU/EØS må ha et skriftlig tilbud om arbeid av et visst omfang for å få oppholdstillatelse i Norge. Vilkårene for å få innvilget oppholdstillatelse varierer i forhold til hvilken type stilling eller yrke det er snakk om. Fra 2019 skal det strammes inn i regler for innleie av arbeidskraft. Innstrammingene skal ikke bare gjelde byggebransjen, men alle bransjer i Norge. Det blir blant annet forbudt med såkalte nulltimerskontrakter i alle bransjer, for å hindre at folk har kontrakter der de ikke får lønn mellom oppdrag. Bemanningsbyråene skal som hovedregel bare ha faste ansatte. Det er delte meninger om hva disse endringene vil bety i praksis ute på arbeidsplassene i privat og offentlig sektor. Det forventes at antall rekrutteringsbyrå blir redusert Vikarbransjen i Rana Når bedrifter leier inn arbeidskraft gjennom vikarbyrå, er det vikarbyråene som har arbeidsgiveransvar, herunder ansvar for at arbeids- og oppholdstillatelse er i orden. Mange arbeidsgivere i Rana har høye utgifter knyttet til vikarbruk. Høy vikarbruk fra utlandet kan gå på bekostning av sikkerhet og kvalitet dersom arbeidstakere ikke behersker norsk godt nok. Rana har mange vikarbyrå som rekrutterer fra utlandet. En del bedrifter har etablert egne vikarbyrå for å sikre rekruttering til egen bedrift, og noen leier ut til andre i perioder for å kunne beholde fagfolk. Googles oversikt over vikarbyrå i Rana: - Norsk Helse Vikarbyrå - BackUp Personell - BackUp Helsepersonell AS - BackUp Byggpersonell AS - Adecco Helse AS, Adecco Solutions AS, Adecco Norge AS - Vikar House AS, avd. Rana - Momek Personell AS - Momek Lithaus AS - Aras Helse AS/Emploi AS - Litmo AS - Klaff AS - Psupply AS - Norsk Byggstøtte AS - Nomaco Services AS (Miras Industries AS) - Arctic Resource AS - Forretningspartner AS - Jobzone Helgeland (kontor i Mosjøen) 22 42

43 9.5. Kompetanse og arbeidskraft fra utlandet i Rana Helsepersonell Rana kommune har rammeavtale med vikarbyrå som gjelder rekruttering av sykepleiere/omsorgsarbeidere. Generelt er det lettere å bruke skandinaviske vikarer på grunn av krav til autorisasjon og språk. Helgelandssykehuset rekrutterer blant annet leger fra Tyskland, Polen og Ungarn. De kommer gjerne flere i lag og kjenner hverandre. Helgelandssykehuset har tidligere reist på messer med formål om rekruttering, nå rekrutterer de hovedsakelig via bekjentskap og vikarbyrå. Sykehuset har størst rekrutteringsutfordringer knyttet til spesialister og ved mindre fagmiljø. Mange reiser gjerne sørover når de har lært språk og fått godkjent utdanningen. Der det etablerer seg et stabilt fagmiljø som grunnstamme er rekruttering ofte vellykket (selvforsterkende). Behovet for innleie av vikarer har vært stabilt i mange år, men rekruttering er blitt en større utfordring siste årene. Antall søkere til sykepleierstillinger har gått ned. Det er flest søkere til faste stillinger, men ikke så mange til vikariater. Helgelandssykehuset ser at det er et gap mellom behov av sykepleiere og det Nord universitet klarer å utdanne. De vurderer også at det er manglende samarbeid om rekrutteringsstrategier mellom Nord Universitet og Helgelandssykehuset. For helsepersonell som flytter til Mo er det viktig å bli del av lokalsamfunnet. Helgelandssykehuset har erfart at de som er interessert i natur blir i større grad værende på Mo enn de som har urbane interesser. Det er viktig at ektefelle/samboer har fått jobb og at barn har et godt fritidstilbud og oppvekstmiljø. Sykehuset mener at det er enklere å få jobb til partner på Mo enn i mange andre byer, fordi vi har et variert arbeidsmarked. Helgelandsykehuset vurderer at rask språkopplæring, tilgang på bolig og barnehageplass, jobb til partner, samt samarbeid mellom Nord universitet, Rana kommune og Helgelandssykehuset er viktig for å lykkes med rekruttering. Industri, bygg- og anleggsvirksomhet Den største gruppen av arbeidsinnvandrere i Rana kommer fra Litauen, og det rekrutteres via egne nettverk. Mange bedrifter i vår region fremstår som attraktive, og i dag er det mellom 280 og 300 personer fra Litauen på Nord-Helgeland. Flere har etablert egne bedrifter eller er fast ansatte i lokale bedrifter. Adecco rekrutterer eksempelvis mest tømrere fra Polen og Kroatia, og Momek Lithaus rekrutterer tømrere og forskalingssnekkere fra Litauen. Momek Personell rekrutterer sveisere fra Romania og har eget nettverk der. Jobbintervju og sjekk av referanser skjer via Skype. Rekruttering fra Polen er blitt mer krevende fordi stadig flere finner attraktive jobber i heimlandet. Tidligere var de fleste fra Polen i aldersgruppa år. Nå er de gjerne yngre enn 25 eller over 40 år. Også rekruttering fra Litauen er blitt mer utfordrende. Den økonomiske veksten er betydelig, og lønningene stiger. Tidligere var lønnsnivået i Norge 4-5 ganger høyere enn i Litauen, i dag er 23 43

44 lønnsnivået i Norge omtrent det dobbelte. Flere finner attraktive jobber i heimlandet og de som kjenner landet antyder at om 3-4 år vil det være vanskelig å rekruttere dyktige fagfolk derfra. Mange arbeidsinnvandrere i Rana har faglig tung ballast og tilbys derfor fast ansettelse. Momek Group ønsker å beholde utenlandsk arbeidskraft med tanke på stabilitet og forutsigbarhet. De leier derfor ut handverkere til andre firma i perioder med liten aktivitet for å kunne beholde dem. Men mange arbeidsinnvandrere ønsker bare å være her i korte perioder. Momek Group tilrettelegger derfor både for de som ønsker å bosette seg, de som ønsker å pendle i mange år, og de som ønsker å jobbe i Rana i kortere perioder. De fleste arbeidstakerne kommer hit for å tjene penger, og mange er helt klare på at de ikke ønsker å bosette seg her permanent. Det er flere som har pendlet fra heimlandet til Rana i over 10 år. Momek Group antyder at det er realistisk å tro at % av deres utenlandske arbeidstakere ønsker å bosette seg her. Flere av bedriftene erkjenner at bruk av vikarbyrå er lite bærekraftig på sikt. Det er dyrt, og de som rekrutteres drar ofte herifra etter få år. Rekruttering via andre vikarbyrå er økonomisk lite gunstig for store bedrifter, og her ligger motivasjonen for å etablere egne vikarselskap. Det er kommet innspill fra flere om at næringslivet og kommune bør samarbeide tettere hvis en skal lykkes bedre med å rekruttere familier som ønsker å bosette seg. Markedet har endret seg mye i løpet av de siste årene og det er blitt mer krevende å rekruttere personer med riktig kompetanse Arbeidskriminalitet Teksten i dette kapitlet er hentet fra der Fafo er faglig ansvarlig. De siste årene har det vært stor arbeidsinnvandring til Norge. Mangel på arbeidskraft er en viktig motivasjon for at norske arbeidsgivere bruker utenlandsk arbeidskraft. Men arbeidsinnvandring har også ført til en omfattende debatt om sosial dumping. Som regel brukes begrepet sosial dumping om utenlandske arbeidstakere med lav lønn og lange arbeidsdager eller andre dårlige arbeidsvilkår. Regjeringen har definert arbeidslivskriminalitet slik (2015): Handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen. Sosial dumping «Sosial dumping» og «arbeidslivskriminalitet» brukes gjerne om hverandre. Ingen av begrepene har klare definisjoner. Ifølge en Fafo-rapport fra 2017 ( er myndighetenes forståelse av begrepet at det:... omfatter brudd på HMS-regler, regler om arbeidstid og krav til bostandard, og/eller at lønn og andre ytelser er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener, eller ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter I enkelte bransjer er det større omfang av ulovligheter enn andre, herunder bygg og anlegg, renhold, serveringsbransjen, landbruk, verftsindustri, transport og fiskeindustri. I deler av disse bransjene er det store utfordringer når det gjelder useriøsitet og arbeidslivskriminalitet

45 Situasjonen i Rana I arbeidet med kunnskapsgrunnlaget har arbeidsmiljøkriminalitet vært tatt opp med flere aktører. I møte med Fellesforbundet ble dette temaet drøftet. Det uttrykkes bekymring for situasjonen i Rana. I arbeidet med kunnskapsgrunnlaget har vi imidlertid ikke gått nærmere inn på dette temaet lokalt, og nøyer oss med å henvise til oppslag i Rana Blad 23.oktober 2018: Utfordringer Det eksisterer i dag ikke et formalisert samarbeid om rekruttering mellom Nord Universitet, Polarsirkelen videregående skole, næringsliv/industri, sykehus og kommunen/nabokommuner. Rekruttering av arbeidskraft blir en stadig større utfordring innen helse- og omsorg, industri og bygg- og anlegg. Det er manglende kartlegging og koordinering av familieinnvandrere sin kompetanse mot næringslivet (jobb for 2). Elevtallet på videregående skole har i lengre tid vært synkende. Lokalt er det behov for flere elever både på yrkesfaglige og på studieforberedende fag. Det er manglende samsvar mellom næringslivets behov for kompetanse og det opplæringstilbudet som videregående skole tilbyr i Rana. Dagens fagtilbud, for eksempel innenfor Industriteknologi og Transport og logistikk, er ikke i overenstemmelse med fremtidige behov. De fire videregående skolene på Helgeland har alle Vg1 Teknikk og industriell produksjon (TIP). Men i Rana, kommunen med den største industrien i Nordland, er Vg2 Industriteknologi (vg2) lagt ned. Nedleggelse av desentralisert sykepleierutdanning ved Campus Helgeland svekker regionens evne til å sikre rekruttering av sykepleiere. Mange arbeidsgivere i Rana har høye utgifter knyttet til vikarbruk. Arbeidskriminalitet er en utfordring, også i Rana Forslag tiltak fra aktørene Opprette/formalisere samarbeid og dialog mellom næringsliv, kommune og utdanningsinstitusjoner om dimensjonering av lokale studietilbud og rekruttering av arbeidskraft og kompetanse. Ca. 40 % av studentene på heltidsplassene til sykepleierutdanningen kommer fra utenfor Helgeland, og det bør jobbes med å få disse studentene til å bli i Rana, slik at de ikke reise hjem etter endt utdanning. Lærlingeplasser må være klare i god tid slik at elevene vet om de får plass før sommerferien. Oppfordre næringsliv til å ansette innvandrere. Mangfold i arbeidslivet i Rana vil være faktor som fremmer attraktivitet og tilflytting. Bedre samarbeid om språkopplæring

46 Samarbeid om strategier for bærekraftig rekruttering og mindre bruk av vikarbyrå. Samarbeid med næringslivet i Rana om rekruttering av familier der begge gis jobbtilbud (familiepakker). I tillegg må det være tilgjengelig barnehageplass. Iverksette tiltak som kan gi en bedre og raskere språkkvalifisering. Variert boligmarked for familier. Kommunen bør ta et større ansvar for boligtilbudet til vikarer. Etablere eget tilbud om desentralisert sykepleierutdanning (Samarbeid sykehus, kunnskapsparken Helgeland og Rana kommune). Ta imot språkpraksisplasser/elever som rekrutteringsstrategi. 10. Bolig Et variert boligmarked vil være en av flere viktige vekstfaktorer for å fremme befolkningsvekst og tilflytting fra utlandet. Boligpolitisk plan Rana kommune har følgende hovedmål; 1. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked som også tar hensyn til forventet befolkningsutvikling. 2. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til sosial boligfordeling og bosetting av vanskeligstilte. 3. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god kvalitet, trygge boliger og bomiljø, og tilgengelige (universelt utformede) boliger. Boligbygging skal være preget av et miljø- og ressursperspektiv. Kommuner som bosetter flyktninger har også ansvar for å skaffe boliger til disse. Bosatte flyktninger som kommer over i arbeidsforhold og blir økonomisk selvhjulpne, kan anskaffe egen bolig ved hjelp av lån og startlån. Egen bolig bidrar til at flere blir boende i kommunen. Overgang fra å leie kommunal bolig til å eie vil være en viktig strategi i arbeidet med integrering fremover. Et variert boligmarked vil også bidra til å styrke kommunens attraktivitet. Familiegjenforening er viktig for at flyktninger i bosettingsfasen. Det er krav om blant annet en lønnsinntekt på min. kr ,- for å kunne søke om familiegjenforening. Rana kommune har bosatt flyktninger siden slutten av 1980-tallet. Flyktningetjenesten opplever å ha god tilgang på egnede utleieboliger. Det er imidlertid utfordrende å forutse behovet for boliger, både i antall og størrelse. Tabellen under viser antall bosatte flyktninger for de siste 10 år. Bosatt Familiegjenforente Totalt Totalt Kilde: Flyktningetjenesten i Rana kommune 26 46

47 Tidligere var det en betydelig andel av bosatte flyktninger som flyttet sørover, blant annet fordi mange kommuner sør i landet sa ja til sekundærbosetting, dvs. flytting i tilskuddsperioden. Dette ble strammet inn samtidig som det ble gjort innstramminger i regelverket knyttet til Introduksjonsprogrammet. Ved sekundærbosetting mister den som flytter nå retten til Introduksjonsprogram. Endringer i programmet, krav til oppfølging og at flyktningkontoret har et mer individrettet fokus, har siden 2011 bidratt til å snu flyttetrenden. I forhold til bolig, ser flyktningkontoret at flere nå leier selv, noe som har bidratt til at kommunen har større tomgang i fremleieboliger. Det er flere familier som kjøper hus, leilighet og også hytte. Anskaffelse og forvaltning av boliger til flyktninger legges til egen enhet med ansvar for kommunens samlede boligforvaltning i 2018/2019. Tilstrømmingen av flyktninger til Norge har avtatt, og for 2019 anmodes Rana kommune om å bosette 35 flyktninger. Mer enn 80 % av boligene som i dag disponeres til bosetting av flyktninger er innleid fra ulike private utleiere. Det er kommet innspill om at kommunen leier leiligheter av ujevn standard, kvalitet og at prisene er relativt høye i et marked med liten tilgang på utleieboliger. Men privat innleie vurderes fortsatt å være en gunstig strategi, både med tanke på fleksibilitet i forhold til behov, og for muligheten til å påvirke bosettingsmønsteret innad i kommunens bydeler. På den andre siden er det en utfordring at fremleieboliger ofte har høye husleier, fordi flyktninger ofte blir avhengig av økonomisk hjelp fra Nav og har liten mulighet for sparing til egen bolig. Boligtilbudet for arbeidsinnvandrere har ikke vært viet spesiell oppmerksomhet, og det forutsettes at behovet dekkes i det ordinære boligmarkedet. Det er flest arbeidsinnvandrere innenfor verksted- og byggebransjen i Rana. De fleste bor her midlertidig uten familie i ulike typer hybelbygg som er tilrettelagt fra arbeidsgiver eller vikarbyrå. For arbeidsinnvandrere som ønsker å bosette seg, er det en fordel med et variert boligtilbud. Mange opplever prisnivået i utleiemarkedet som høyt. Momek har vurdert å bygge rimelige boliger til utleie for å øke sin attraktivitet som arbeidsgiver. Rana kommune har også erfart at det er en stor utfordring å skaffe bolig til vikarer. Flere bedrifter ønsker å bidra til økt bosetting for sine utenlandske arbeidstakere, men det er utfordrende å få tak i egnede boliger. Videre er det vanskelig for arbeidsinnvandrere å komme seg inn på boligmarkedet. Mange har faste kostnader i heimlandet og sender penger hjem. Flere bedrifter framholder at det er nødvendig med en mer planlagt, fleksibel og fremoverlent boligpolitikk, og samarbeid om tilrettelegging Husbankens anbefalinger Et nytt verktøy fra Husbanken for å få etablert flere utleieboliger er tilvisningsavtaler, et verktøy Rana kommune har tatt i bruk. Dette er en avtale mellom utbygger og kommune som gir kommunen rett til å henvise boligsøkere til 40 % av boligene. Med en slik avtale kan utbygger søke lånefinansiering av prosjektet hos Husbanken til bedre betingelser enn ordinære prosjekter. Avtalen medfører ingen bindinger eller plikter for kommunen, men fordrer et tillitsfullt og godt samarbeid med utbygger over tid. Fra leie til eie er en av flere strategier Husbanken prioriterer og anbefaler. I følge Husbanken kan personer som har økonomi til å leie bolig også være i stand til å eie sin egen bolig hvis de har tilgang 27 47

48 på de virkemidlene som finnes. Fra leie til eie som metode kan gi husstander med lave inntekter muligheter for eieretablering. Husbankens modell: 1. Kommunen kjøper en bolig tilpasset en bestemt husstands behov. 2. Finansieres f.eks. med 80 % grunnlån og 20 % tilskudd til utleieboliger. Evt. 100 % med grunnlån. 3. Leietaker gis en valgfri opsjon med kjøp av boligen om 3 eller 5 år for samme pris som kommunen kjøpte boligen for. 4. Leien består av FDV + renter på grunnlån (lavere enn markedsleie). 5. Differensen mellom leie og markedsleie = sparing. 6. Tilskudd gitt til kommunen avskrives 5 % årlig og restbeløp tilbakebetales Husbanken ved salg til leietaker Utfordringer Det oppleves uavklart ansvarsfordeling og manglende samarbeid om boligstrategier og bosetting av flyktninger. Mange arbeidsinnvandrere som arbeider her i kortere perioder har dårlige boforhold Forslag tiltak fra aktørene Kommunen overordna boligpolitiske mål bør forankres i kommuneplanen. Kommunen bør arbeide mer aktivt for at innvandrere skal gis muligheter til å eie egen bolig. Spredt bosetting av flyktningene er viktig for å integrere disse i lokalsamfunnet i Rana. Økt fokus på bygging av nye boliger /leiligheter for flyktninger og andre tilflyttere fra utlandet, med tilvisningsavtaler er virkemiddel. 11. Fritid, frivillighet, demokrati og deltakelse En viktig del av det norske demokratiet er at alle innbyggere uavhengig av kjønn, etnisitet og religion skal ha muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen og rammer for eget liv. Å legge til rette for deltakelse i kulturliv, idrett, friluftsliv, frivillighet og politikk er en forutsetning hvis vi skal lykkes med å få innvandrere til å flytte til, bosette seg og trives i Rana. Men hvordan er det i kommunen vår? Vi har forsøkt å skaffe oss et bilde av situasjonen i Rana gjennom samtaler med innvandrer og ulike aktører. Vi har sett nærmere på mangfold i kulturtilbud, fritidstilbud, frivillighet og politikk, og om disse arenaene brukes til systematisk arbeid med integrering

49 11.1. Kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet Selv om flere kulturinstitusjoner og frivillige organisasjoner er flinke med inkludering og integrering, så er inntrykket vårt at innvandrere i Ranasamfunnet er underrepresentert både i frivillighet, kultur og idrett. En arbeidsinnvandrer forteller at barnas oppvekstvillkår er avgjørende for at familier skal bosette seg i Rana. Hvis barna trives, så trives også familien. Han er fornøyd med skoletilbudet i Rana. Men lange arbeidsdager gjør det utfordrende å finne gode tilbud for barna etter skoletid, særlig for de som ikke har besteforeldre her. Siden SFO ikke har åpent ettermiddag/kveld, blir utfordrende for mange foreldre å delta på sosiale arrangement, foreldremøter etc. på ettermiddag- og kveldstid. Anbefalinger for økt bosetting er; - Trygge oppvekstvillkår for barn (tilgang og priser på barnehage, SFO og ulike aktivitetstilbud er mange ganger avgjørende) - Tilgang til gode/rimelige boliger - Jobb til begge to (samboer eller kone/mann) Et innvandrerpar forteller at de flyttet til Norge ganske nylig, for å sikre bedre muligheter for et godt liv for familien. Når hun fikk jobb i Mo i Rana, valgte de å flytte hit. De har lært seg norsk selv, fått barnehageplass og han deltar på Språkkaféen for å forbedre og praktisere norsk språk. Han har høy utdannelse, men har ikke fått godkjent sin utdannelse enda, og har heller ikke fått jobb. De ønsker å bidra positivt i samfunnet og kulturlivet i Rana. De har ikke fått noe form for velkomst når de flyttet til Rana, men føler seg velkommen. De ønsker å bli værende i Rana fordi det er en passelig stor by med alle nødvendige fasiliteter. I tillegg opplever de at kulturlivet er veldig bra. Nordlyset betyr også mye. Det eneste negative er at det er lange reiseavstander til hjemlandet, og at flytilbudet er dårlig og altfor dyrt. Kvinnenettverket Noor representerer både flyktninger, familieinnvandrere og arbeidsinnvandrere. KNN spiller en betydelig rolle for nettverksbygging og integrering i Rana. De arrangere møter der ulike samfunnstema tas opp, de bistår enkeltpersoner med veiledning og informasjon, og er også en viktig høringspart i kommunalt planarbeid. Kvinnenettverket Noor kjenner mange innvandrere og deres historier. Noen ganger sender de bekymringsmelding til arbeidstilsynet når de får høre om saker som hører hjemme der. De uttrykker at jobb, bolig, familie, nettverk og tilgang til stor flyplass er avgjørende for valg av bosted for mange innvandrere. Men også mulighet for deltakelse i kulturliv, politikk og organisasjonsliv er svært viktig. De mener at kulturtilbudet i Rana er blitt mer variert og mangfoldig siste 2-3 år, men at det fortsatt er litt for mye norsk/skandinavisk/tradisjonelt. De ser at flere og flere innvandrer deltar i det norske kulturlivet, og det er positivt. På spørsmål om hvilke tiltak som bør iverksettes for at innvandrere skal føle seg mer velkommen og ønsker å bli værende svarte KNN; - Arbeid er viktigst, delta i arbeidslivet og føle seg produktiv! - Sosialt nettverk/deltakelse i kulturliv, frivillighet er nest viktigst. - Først tydeligere mål og strategier og kommunisere dette (sikre felles forståelse) - Kartlegge de ressursene vi har i innvandrerbefolkningen og koble mot næringslivet - Bedre mottaksapparat - bedre informasjon og oppfølging individuelt 29 49

50 - Mer variert boligmarked (tilflyttere må ofte først bo hos noen, så leie leilighet, deretter prøver man husbanken - mange bremseklosser og lite informasjon) - Mer samarbeid med innvandrerorganisasjoner gjensidig læring - Opplysning om lønn - Fagforeninger bør være mer på tilbudssiden med opplysninger om lønn og rettigheter - Arbeidskontrakter bør være på engelsk. Arbeidsgivere må være seriøse og opplyse om fagforeninger og muligheter for organisering. Lik lønn er viktig. - Språkpraksis i kommunen for byråkratiske rutiner og mange bremseklosser. Kommunen bør gjøre en vurdering av seg selv hvilke områder egner seg som språkpraksisplass. Kulturskolen jobber godt med integrering gjennom den årlige prosessen knyttet til «Flere farger», som er en musikalsk fremføring på Smeltedigelen musikkfestival. Sosial anerkjennelse er kanskje den viktigste ressursen for at barn og unge med ulik kulturbakgrunn skal vokse seg sterke og trygge i et nytt land. «Flere farger» har vært åpningskonserten på Smeltedigelen musikkfestival i to år på rad. I denne forestillingen fremfører norske og innvandrere musikk, sang og dans fra sitt hjemland, akkompagnert av profesjonelle musikere. Det er først og fremst den tverrkulturelle prosessen i forkant av forestillingen som fremmer integrering, nettverk og trivsel. Gjennom etablerte undervisningstilbud, og ulke prosjekter bruker kulturskolen sin kompetanse i arbeidet med å integrere flyktninger. Kulturskolen har en klar visjon om å være en «Kulturskole for alle». Erfaringer viser likevel at det er vanskelig å rekruttere og samle unge med ulik kulturbakgrunn. Grunnen kan være at en del innvandrere har dårlig økonomi til ekstra aktiviteter utenfor skole og jobb. Fritidsavdelingen sine tilbud til barn og unge skal være et supplement til organisert aktivitet i Rana. Tilbud skal være lavterskel, koste så lite som mulig og være åpne for alle. Gjennom nettverkssamarbeid med SLT, politi, barnevern og skole vil det fanges opp signaler om f.eks. rasisme/ekstremisme dersom dette blir en utfordring. Fritidsavdelingen har gode erfaringer med å integrere unge asylsøkere i sine aktiviteter, men asylmottaket for unge er nå lagt ned og mange er flyttet. De erkjenner at andelen innvandrere i Rana ikke gjenspeiles i fritidsavdelingens aktiviteter og tilbud, og gjetter på at innvandrere generelt er underrepresentert i ulike fritidstilbud. Fritidsavdelingen mener de har et potensiale til å jobbe mer gjennomgående og systematisk med integrering, og at de kan få med flere innvandrerbarn/unge i sine aktiviteter. De antar at språk oppleves som den største barrieren for mange. Rana turistforening (RT) har jobbet med integrering i flere år, herunder kurs for innvandrere i bekleding og gå på tur. De ser at de kan spille en viktig rolle i integreringsarbeidet, men opplever at det er vanskelig å rekruttere. De har imidlertid lykkes med å få med mange innvandrere på tur gjennom samarbeid med RAVO. Hver torsdag sommerhalvåret arrangerer RT turer «Klart du kan» i Klokkerhagen. Dette er et lavterskeltilbud til folk som har helseproblemer og som oppnår helsegevinster ved å gå på tur. Elever fra RAVO deltar på disse turene for å få språkpraksis, og samarbeidet med RAVO anses som veldig bra. Samarbeid med andre aktører er viktig for å lykkes med integrering. Aktuelle samarbeidspartnere er offentlige institusjoner som Språkkafe, RAVO, MINAR etc. RT ønsker seg en egen stilling for å rekruttere innvandrere. Rana frivilligsentral (RFS) har på samme måte som Rana turistforening jobbet med integrering over flere år. Gjennom ordningen med MINAR sine norskkurs til innvandrere som er medlem av 30 50

51 frivilligsentralen, har de rekruttert omlag 60 innvandrere som natteravner og som frivillige på festivaler, kulturarrangement, etc. Frivilligsentralen har også en kafé, Møteplassen, med ulike arrangementer som er populære for innvandrere, herunder Strikkekafé, Mannfolkkafé og Baby- og småbarnskafé. Som frivillig og deltaker på frivillige arrangement får innvandrere også språktrening. Idretten er en viktig arena for å skaffe seg nettverk. Mange idrettslag har strategier/planer som inkluderer viktige samfunnsoppgaver som inkludering/integrering, rasisme, miljøbevissthet etc. I Rana er fotball idrettens hovedarena for integrering, særlig for barn og unge. Et bydelsidrettslag har også gode erfaringer med innvandrere og integrering på old boys fotball. Selv om innvandrere generelt er underrepresentert i idretten, så ser man at fotballen rekrutterer godt, særlig blant gutter. Det bor flest innvandrere i byen, og flere fotballag i byen har flere innvandrere enn etnisk norske. De idrettslagene vi har snakket med mener at manglende arenaer for fotball om vinteren hemmer integrering. Videre mener de at det er krevende å få med innvandrerforeldre på dugnader Deltakelse i lokalpolitikk Innvandrere i Ranasamfunnet er ikke bare underrepresentert i frivillighet, kultur og idrett, men også i lokalpolitikken. I videre arbeid med Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering vil kommunen se nærmere på hvilke behov innvandrere, folkevalgte og administrasjonen i kommunen har for en felles møteplass, og i hvilken form. Dette bør ses i sammenheng med samskapingsarenaer for realisering av planen. Med utgangspunkt i IMDI sin veileder «Gode råd til utvikling av lokale møteplasser» har vi i dette kapitlet belyst ulike alternativer. Med møteplass menes her en organisert tilrettelegging for dialog og samhandling mellom representanter for innvandrerbefolkningen og lokale myndigheter. Målet er gjensidig forståelse, informasjonsutveksling og medvirkning i beslutningsprosesser. Et velfungerende demokrati forutsetter at alle grupper in befolkningen deltar i beslutningsprosesser på ulike nivåer. Innvandrere er fortsatt, bortsett fra i noen store byer, relativt lite representert i politiske beslutningsprosesser i Norge. Derfor er det viktig å sikre at deres stemme blir hørt gjennom andre lokale møteplasser. Det er tatt i bruk ulike modeller for å ivareta interessene for grupper med særskilte behov i norske kommuner. Kommunalt oppnevnte møteplasser som råd, utvalg, dialogforum og møteplasser som er etablert på initiativ fra brukere er eksempler på dette. Rana har eldreråd og råd for funksjonshemmede, som er lovfestede råd. I tillegg har Rana og mange andre kommuner ungdomsråd. IMDI peker på tre ulike modeller for møteplasser mellom innvandrere og lokale myndigheter: Innvandrerråd Kontaktutvalg Dialogforum 31 51

52 Innvandrerråd Kommunalt oppnevnte råd brukes ofte som et rådgivende organ for kommunestyrer i integreringsog mangfoldsaker. De består av representanter med innvandrerbakgrunn som er utpekt eller valgt blant lokale innvandrerorganisasjoner og deretter formelt oppnevnt av kommunestyret. De fleste har et eget reglement vedtatt av kommunestyret. De kommunaloppnevnte rådene er hovedsakelig høringsinstanser for saker som angår innvandrerbefolkningens levekår, herunder årsbudsjett, kommuneplaner og andre relevante plandokumenter. Rådene har rett til å ta opp saker på eget initiativ. Rådsmodellen forutsetter at kommunen har en innvandrerbefolkning av en viss størrelse som muliggjør rekruttering av medlemmer. Kontaktutvalg Kontaktutvalgene er mellomledd mellom innvandrerbefolkningen og myndigheter, og har som formål å bidra til større kontakt og dialog, både gjennom høringer og eventuelt egne innspill. Utvalgene består ofte av like mange representanter fra myndighetene som deltakere med innvandrerbakgrunn. Medlemmer med norsk bakgrunn er ofte politikere og folk fra administrasjonen som mobber med integreringsspørsmål. Dette bidrar til at den potensielle påvirkningskraften ved en slik møteplass er stor. Som ved rådsmodellen vil nytten av møteplassen være begrenset hvis ikke kommunen anser den som en ressurs. Dialogforum I disse foraene står forebyggende arbeid mot rasisme, diskriminering og bygging av gode relasjoner mellom innvandrerbefolkningen og lokale myndigheter sentralt. De fungerer også som uformelle rådgivende organer. Det er ofte myndighetene som tar initiativ til etablering av slike møteplasser og har selv leder- og sekretærvervene. Disse møteplassene er mer uformelle enn råds- og kontaktutvalgsmodellen, og kan bare til en viss grad fungere som en erstatning for møteplasser som gir innflytelse på beslutningsprosesser. Dialogmodellen kan være et bra alternativ for kommuner med liten innvandrerbefolkning og hvor det er vanskelig å etablere formelle møteplasser som kontaktutvalg og råd. Innvandrere i Rana om møteplasser og lokalpolitikk Innvandrere vi har snakket med mener det vil være nyttig for innvandrere å lære mer om kommunen og lokalpolitikken. Mulighet til å snakke med lokalpolitikere er viktig, ikke bare for innvandrere, men også for at politikere skal få mulighet til å lære mer om innvandrere og andre kulturer. De mener videre at det er svært viktig at det finnes møteplasser der politikere og innvandrere kan møtes. En møteplass, gjerne i kombinasjon med Språkkafé, der politikere kan få høre innvandrere sine meninger og der innvandrere har lav terskel for å delta er avgjørende. De mener at det også kan være en god idé å opprette et innvandrerråd der de ulike nasjonalitetene i Rana er representert. Kvinnenettverket Noor har tidligere uttrykt (i en medvirkningsprosess til Kommuneplan ) at Ranasamfunnet har store ubrukte menneskelige ressurser. Hovedbudskapet var at kommunen må bli mer åpen, og at dialog (gjelder både administrasjon og politikere) med innvandrere samt mer informasjon vil bidra til økt grad av tilhørighet, trivsel og ønske om å bli boende i Rana. Mange innvandrere føler i liten grad at de er velkommen i Rana. Videre er det ønske om at kommunen i større grad tar rollen som tilrettelegger for felles møteplasser for frivillig sektor (koordinere). Det var også tilbakemeldinger om at mange innvandrere ikke vet hva kommunen gjør, eller hvilke oppgaver kommunen har ansvar for. Mange innvandrere vet ikke hvordan lokaldemokratiet fungerer, hvor viktig det er, og hvilken rolle de har som innbyggere. Mange vet heller ikke hvordan et politisk valg 32 52

53 fungerer. Kommunen bør arrangere åpne møter for å informere om hva kommunen egentlig er og hvordan lokaldemokratiet fungerer Utfordringer Språk er utfordrende og setter begrensinger for deltakelse i organisasjonsliv og frivillighet for innvandrere (høyere terskel). Jo eldre barna blir, jo mer vanskelig er det å få norske venner. Mange innvandrere sliter med dårlig økonomi, og det å betale medlemskap eller billetter for å delta er en stor utfordring og da til hinder for god integrering. Innvandrere i Rana er ikke bare underrepresentert i frivillighet, kultur og idrett, men også i lokalpolitikken. Mange lag/foreninger innenfor idrett, friluftsliv og kultur opplever at det er utfordrende å rekruttere innvandrere. Språk er utfordrende og setter begrensinger for deltakelse i organisasjonsliv og frivillig sektor for innvandrere (høyere terskel) Mange tilflyttere vet ikke hva kommunen gjør, hvilke oppgaver kommunen har ansvar for, hvordan lokaldemokratiet fungerer, eller hvordan et politisk valg gjennomføres Forslag tiltak fra aktørene Ranasamfunnet må jobbe mer med forankring og sikre felles forståelse av mål; økt tilflytting for å snu demografi, og sikre kompetanse og arbeidskraft. Det må investeres i tilflyttere som bidrar til attraktivitet, vekst og økt mangfold. Egen frivilligkoordinator som felles ressurs for kommune, lag og foreninger. Kommunen bør ta rollen som tilrettelegger for felles møteplasser for frivillig sektor (koordinere) Etablere en arena der ulike aktører kan møtes og bli enige om hvilke tiltak man kan samarbeide om (og da søke om tilskudd). Arenaer for dialog mellom ulike interessenter/parter som har samme mål. Barn må gis mulighet til å være med på organiserte idretts- og kulturaktiviteter der økonomi kan være en begrensning. Noen bør ta tak i problemstillinger knyttet til høye priser på medlemskap. Kommunen må bli mer åpen gjennom dialog med innvandrere (gjelder både administrasjon og politikere). Mer dialog og informasjon vil bidra til økt grad av tilhørighet, trivsel og ønske om å bli boende i Rana. Etablering av fadderordning for nyankomne innvandrere. Fadderordning må forankres, i en plan, i et system. Mobilisere flere frivillige aktører som jobber aktivt for å styrke flyktningers deltakelse i lokalsamfunnet. Bedrifter bør bidra med å legge til rette for at arbeidsinnvandrere er med på fritidsaktiviteter. Tilgang til fritidstilbud kan sikres gjennom samarbeidsavtaler mellom Rana kommune og lag og foreninger som får støtte fra kommunen. Vergeopplæring for yngre asylanter bør prioriteres

54 Tilbud om aktiviteter for de som faller utenfor utdanning/arbeidsliv, som kan bidra til integrering og økt deltakelse. Etablere en årlig innvandrerfestival eller internasjonal uke med fokus på kultur, mat etc. FFO fotballfritidsordning med mat, leksehjelp og fotball. Omtrent samme pris som kommunal SFO, men målgruppa er høyere aldersgruppe (mellomtrinnet). Med kommunal støtte kan prisen bli lavere og integrering lettere. Bør være en slik ordning også for Lyngheim. 12. Informasjon og kunnskapsbygging Informasjon og regler for opphold- og arbeidstillatelse, introduksjonsprogram og norskopplæring, hvordan en kan få godkjent utdanningen, regler og normer i arbeidsliv og sosiale sammenhenger utgjør bare en brøkdel av den informasjonen innvandrere bør ha kjennskap til når de kommer til Norge. Det som er mest utfordrende, er at denne informasjonen er fragmentert. Det er svært krevende for innvandrere å orientere seg i havet av informasjon og regler når de kommer til en ny kommune/by der svært lite informasjon er tilgjengelig på andre språk enn norsk. Bedrifter som ansetter innvandrere har ofte behov for bistand på ulike områder de selv ikke har rutiner og kompetanse på. Noen ønsker hjelp til behandling/regler for oppholdstillatelse, andre ønsker bistand til å ha en bolig klar når en innvandrer kommer. Andre trenger støtte til organisering av norskopplæring på arbeidsplassen, eller hvordan en ansatt får godkjent sin utdanning. Mange bedrifter opplever det som krevende å forholde seg til alle myndighetene som en innvandrer kommer i kontakt med før de kan starte i jobb (politi, UDI, IMDI, skatt, NAV, NOKUT etc.). I Nordland fylkeskommune sin sluttrapport «Tilflytting og rekruttering fra utlandet» (mars 2018) omtales ulike informasjonstjenester som har vært etablert/prøvd ut med formål å gi utenlandsk arbeidskraft veiledning, herunder Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Ikke alle tiltak har vært vellykket med tanke på forenkling. Spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å samordne så mye informasjon fra så mange ulike regelverk og instanser Hvordan er det i Rana? De innvandrerne vi har snakket med opplever fragmentert og til dels manglende informasjon og veiledning, for eksempel om muligheter for norskopplæring. Det finnes ikke et velfungerende mottaksapparat, og det oppleves manglende samarbeid mellom ulike instanser. Flyktninger får imidlertid mer informasjon og tilrettelegging enn arbeidsinnvandrere, fordi de har rett til å delta på introduksjonsprogrammet. Verken næringsforeningen eller kommunen har en egen hjemmeside for innvandrere/tilflyttere, men kommunens hjemmeside har noe informasjon tilgjengelig på engelsk. Kvinnenettverket Noor tar imidlertid en viktig rolle som hjelpere til innvandrere (faddere, hjelpere, koblere). Servicetorget i Rana kommune har tidligere delt ut velkomstpakker til nye innbyggere (basert på posten sin informasjon om nye adressater i Rana). Dette tilbudet stoppet opp for et par år siden, men som en del av den nye kommunikasjonsstrategien til Rana kommune, så skal dette tiltaket starte opp igjen etter valget neste høst

55 Servicetorget har mange oppgaver knyttet til informasjon til innvandrere, herunder veilede og informere om kommunen sine tjenester, om bostøtte, startlån og boligtilskudd til etablering av egen bolig, om tildeling av barnehageplass, redusert foreldrebetaling, om ulike kulturtilbud etc. De som bare er her for å arbeide har spørsmål om byggetillatelse, startlån, skatt, personnummer etc. Språk og kommunikasjon er en stor utfordring. For mange innvandrere er ID en utfordring. Uten ID får man ikke søkt om ulike tjenester, og uten pass fra et godkjent land får de ikke ID. Dette er størst problem hos flyktninger. Servicetorget bistår mange flyktninger med søknader om f.eks. bank-id. Servicetorget opplever at innvandrere er fornøyde og takknemlige for å få hjelp. Men de vet også at innvandrere syns det er vanskelig å orientere seg i dette terrenget fordi tjenester er fragmentert og lite flinke til samhandling. Mange blir sendt som kasteballer mellom ulike instanser, og det er for mye papirer og byråkrati i tillegg til språkutfordringer. Noen ganger brukes det tolketjenester, men ikke i skranken Utfordringer Språk er utfordring, særlig på telefon og ved bruk av nett. I realiteten finnes det ikke et velorganisert mottaksapparat for andre enn flyktninger. Innvandrere syns det er vanskelig å orientere seg i terrenget fordi aktuelle tjenester er spredt/fragmentert og lite koordinert. Mange blir sendt som kasteballer mellom ulike instanser, og det er for mye papirer og byråkrati i tillegg til språkutfordringer. Et innfløkt regelverk og byråkrati kombinert med manglende informasjon er til hinder for effektiv vei til jobb. De fleste arbeidsinnvandrere må finne ut det meste selv, og dette oppleves som svært utfordrende når det meste av informasjonen er på norsk Forslag tiltak fra aktørene Kommunen og andre må ta en mer aktiv rolle for at tilflyttere skal føle seg velkommen og få nødvendig informasjon. Fordi Ranasamfunnet er avhengig av tilflyttere mener innvandrere selv at gratis språkopplæring til alle innvandrer vil være et viktig tiltak, også med tanke på informasjon og kunnskapsbygging. Det er jo flere arbeids- og familieinnvandrere enn flyktninger. Det burde være et bedre mottaksapparat for innvandrere uten rettighet til introduksjonsprogram og norskopplæring. Det burde vært laget ferdige pakker med informasjon for hver enkelt tjeneste oversatt til ulike språk. Det bør opprettes en egen hjemmeside for innvandrere, med mulighet for å bestille samtale med tolk. Velkomstpakker er en god ide. Ansatte på servicetorget burde møte elever på RAVO og MINAR lavere terskel for å oppsøke servicetorget for å søke om bostøtte, barnehageplass etc. Gjeninnføre gratis advokathjelp 1 gang pr. mnd. (to timer) Informasjonsskjerm på skolene oversikt over fritidstilbud og kulturtilbud

56 56 36

57 Innspill fra verksted strategier KDP Tilflytting, mangfold og integrering Januar februar 2019 Innspillmøte/verksted Norskopplæring forslag strategier Samarbeid mellom fagmiljø Helhetlig velkomstprogram tilpasset målgruppene og familie (industri/helse) Gratis norskopplæring for arbeidsinnvandrere Mer informasjon om norskopplæringstilbud Fleksibel språkopplæring tilpasset ulike grupper Informasjonskvelder temabasert (arenaer) Koble på frivillig sektor som ressurs i språkopplæring Oppfordre innvandrere til å ta et økt ansvar for språkopplæring stille krav (f.eks. til å engasjere seg i frivillig organisering) KNN for menn mobilisere til å ta et større ansvar for integrering selv Samarbeid mellom bedrifter som har behov for språkopplæring for ansatte og de aktører som gir/tilbyr språkopplæring fleksible tilbud Opprettholde et faglig sterkt miljø for språkopplæring sikre kvalitet Kvalifisering lokalt (fagkvalifisering, og norskopplæring som del av kvalifisering) Respekt for arbeidsplasser sin kapasitet til å ta imot språkpraksiselever (på arbeidsgivere sine premisser) Fortelle de gode historiene Forsikringsordning for praksiskandidater er en barriere Bruk språkpraksis som virkemiddel i norskopplæring Gode verktøy for kartlegging Arena for å utøve/praktisere norsk Fleksible og tilpassa løp for norskopplæring Forplikte innvandrer når arbeidsgivere tilrettelegger for kvalifisering Fortløpende oppstart av norskkurs, Oppfordre arbeidsgivere til å legge til rette om norskopplæring Gode nettilbud om språkopplæring Styrke PPT og få på plass bedre / egen psykiatritjeneste for minoritetsspråklige (lærevansker, traumatisert) 57

58 Supplere tradisjonell klasseromsundervisning med språkpraksis (særlig helse og industri) Rask og målretta språkopplæring (særlig industri og helse) Involvere hele familien i språkopplæring Differensiert språkopplæringstilbud gjennom samskaping Oppfordre virksomheter/bedrifter med mange arbeidsinnvandrere til å praktisere norsk på arbeidsplass Styrke norskopplæring gjennom samarbeid Raks og målretta norskopplæring for industri og helse/omsorg Styrke språkpraksis som virkemiddel i norskopplæring Variert tilbud om norskopplæring til arbeidsinnvandrere Praktisere norsk i fritiden og på arbeid Innspillmøte/verksted Utdanning og kvalifisering forslag strategier Grunnpakken når det gjelder bosetting av flyktninger, økonomi og tiltak må være på plass og ikke bli et diskusjonstema mellom nivåene. Studieverksted for voksne over 24 år knyttet til videregående skole med mentorer, m.m Tidlig inne med å kartlegge hva veien til arbeidslivet kan være for den enkelte. Enklere å få til et 3. år på introprogrammet på grunn av språkferdigheter Kartlegging av næringslivets behov hva er dagens situasjon og fremtidens behov slik at NAV kan planlegge AMO kurs Base for å melde inn behov og pleie relasjonen med næringslivet. Det kommer tilbakemeldinger fra helse og omsorg om at det er vanskelig å ansette innvandrere med dårlige språkferdigheter. Kunnskap om innvandring og integrering hva er konsekvensene hva skal til for å lykkes? For å lykkes handler det mye om språk beslutningene vi tar må være kunnskapsbasert, vi må dokumentere det vi holder på med aksjonslæring/forskning. Suksesshistoriene. Årlig rapportering. Forbedringsarbeid. Det handler om alle aktørene fra den gode språkopplæringen, videregående opplæring og til arbeidsgiveren som ansetter. Velfungerende nettverk vi kan ikke ha silotenkning rundt dette. Bedre på å informere om nivåene i språkferdigheter A B C. Lederforankring Etabler forpliktende samarbeidsavtaler mellom offentlig, privat og frivillig sektor Hva skjer etter klokken 16.00? du blir ikke god i norsk av å gå kun på skolen, du må praktisere. Språkkafe og leksehjelp er eksempel på gode tiltak og vi må engasjere oss i dette. Videreutvikle språkpraksisen en suksess, både språktrening og jobbskygging. Fra flyktning til ressurs koordinering av arbeidspraksis i samarbeid med NAV, næringsliv og deltaker. En koordinator som jobber mellom innvandrere og næringsliv. 58

59 Språkopplæring etter introduksjonsprogram vi har mange deltakere som ikke når sine mål innen programmet. Ettermiddagsnorsken. Tilpasset praksis for de som har dårlige språkferdigheter de systemene vi har nå har for høyt nivå. (Bakeribygget har huset disse) Systemforståelsen må økes blant innvandrere. Gode rutiner i forhold til godkjenning av papirer (utdanning) NAV må tidlig inn Indentifisere kritiske suksessfaktorer - løfte frem arbeidsgivere som satser på mangfold i ansettelser. Utvidet intro dersom en deltar på innføringsklasser på videregående. Lav terskel for å få utvidet et 3. år i intro. NAV tiltak inn i introduksjonsprogrammet. Forenkling av utdanning og kvalifisering Tilbud som kan gi en delkompetanse, særlig for de over 25 år. Et «sted» der innvandrere kan få prøve seg ut med tanke på etablering av egen bedrift, samarbeide med næringslivet, språkopplæring, etablereropplæring eies av næringslivet. Koordinator/Mentor påkoblet etablereropplæring Etter klokka 16? Sosiale arenaer «Stedet» Når vi kjenner hverandre er det lettere å finne løsninger på tvers av utdanningsnivåer, arbeidsgivere osv. Koordinering og informasjon slik at innvandrere vet hvordan de skal manøvrere seg i vårt system et sted som kan gi god informasjon. Oversikt over hvilke muligheter som finnes for utdanning og kvalifisering. Karakterkrav som nå blir innført kan være et hinder for denne gruppen. Nord universitet ser at de utdanner flere innvandrere. Tilbud til voksne med lærer, ikke kun nettskole (videregående skole) Samlokalisering mellom grunnskolen på RAVO og innføringsklassen på Polarsirkelen vg. For å få forlenget oppholdstillatelse eller statborgerskap må du fremvise bestått prøve hos RAVO. AMO kurs som er tilpasset «svake elever» Vi bruker mye ressurser på minoritetsspråklige, men deltakeren selv er opptatt av å tjene til livets opphold og nedprioriterer språkopplæring. Vi må legge til rette slik at de får hjelp til å prioritere norskopplæringen. Klasseromsundervisning 3 klasser fordeles i Nordland fylke. Veiledning av elever i nettstudier krever ressurser. Samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjonene. 59

60 Flere AMO kurs Lokale kvalifiseringstilbud ved Nord universitet (Oslo MET benyttes i dag) Kunnskapsparken kan tilrettelegge for kvalifisering lokalt. Mentor/traineeordning Fleksible kvalifiseringsløp og gode kartleggingsverktøy Arenaer for samarbeid samskaping Jobb for 2 familiefokus Forenkle informasjon vei til arbeidslivet Løpende oversikt over næringslivets kompetansebehov Tidlig kartlegging og koordinering av tilflyttere sin kompetanse mot næringslivet Samsvar mellom lokalt kompetansebehov og opplæringstilbud Innspillmøte/verksted Deltakelse og demokrati Spørsmål: Hvilke behov har innvandrere, folkevalgte, næringsliv og kommunen for en felles møteplass, og i hvilken form? - Dette bør ses i sammenheng med samskapingsarenaer for realisering av planen. Hva skal til for å øke deltakelse? Innspill: Først og fremst må tilflyttere / innvandrere få informasjon om hva kommunen gjør, hvilke oppgaver kommunen har ansvar for, hvordan lokaldemokratiet fungerer, og hvordan et politisk valg fungerer. Også en samlet informasjon om kulturtilbud og ulike institusjoner er viktig. RAVO, MINAR, KNN (og språkkafeen) er arena for å gi informasjon Bør i tillegg etableres åpne møteplasser/arenaer for dialog mellom kommunen og tilflyttere (tillit, tilhørighet, nettverk). F.eks. på bibliotek eller nytt kultuhus. Ulike tema. Det er svært viktig at innvandrere blir møtt med dialog, ikke bare epost/brev. Kommunen må i større grad ta rollen som tilrettelegger for felles møteplasser - arenaer for samskaping. Samskapingsarenaer blir viktige møteplasser mellom kommune, næringsliv, frivillige og innvandrere/tilflyttere (kanskje først og fremst organisasjoner som KNN) Svært viktig at det finnes møteplasser der politikere og innvandrere kan møtes. Mulighet til å snakke med lokalpolitikere er viktig, ikke bare for innvandrere, men også for at politikere skal få mulighet til å lære mer om innvandrere og andre kulturer. Dialog (gjelder både administrasjon og politikere) med innvandrere samt mer informasjon vil bidra til økt grad av tilhørighet, trivsel og ønske om å bli boende i Rana (mange innvandrere føler i liten grad at de er velkommen i Rana). Det skal så lite til 60

61 Møteplasser, samskapingsarenaer og tidlig involvering (reell medvirkning) i planprosesser er mer viktig enn et innvandrerråd Holdningsskapende arbeid om innvandrere er viktig. Det er fortsatt sånn at mange ikke får jobb pga utenlandsk navn. Arbeidsplasser, foreldre er viktig målgruppe. Mer åpen kommune mer dialog med innvandrere Tilflytterteam med ansvar for informasjon og velkomst Etablere møtearena for innvandrere, kommune, næringsliv og frivillig sektor møter jevnlig («huset») Handlingsdel basert på samskaping med deltakelse fra innvandrere Bruke eksisterende arenaer til mer dialog (RAVO, MINAR, KNN (og språkkafeen) Innspillmøte/verksted Bolig Spørsmål: Hvilke strategier bør vi prioritere for et godt fungerende boligmarked som også tar hensyn til tilflytting fra utlandet? Overordna strategier for å utnytte kommunale tomter til variert boligbygging Kommunens overordna boligpolitiske mål må tydeliggjøres/forankres i kommuneplanen - Langsiktige strategier som skaper bolyst og et variert boligmarked Virkemiddel overfor private utbyggere for å sikre bedre samsvar mellom utbygging og boligbehov (som gjør at kommunen kan pålegge å bygge boliger det er behov for) - I tillegg trenger kommunen oversikt over boligbehov Kommunen bør arbeide mer aktivt for at innvandrere skal gis muligheter til å eie egen bolig, fra leie til eie - med startlån som virkemiddel? Skal det lånes inn mer penger til startlån, eller skal eksisterende midler omprioriteres til f.eks. nye innflyttere og/eller arbeidsinnvandrere? Det er nå for lite midler til startlån. - med introduksjonsmidler som hjelpemiddel? Flyktninger leier kommunal bolig i noen år (3-5 år). Etter leieperioden får de tilbud om å kjøpe. Allerede innbetalt husleie blir omdefinert til nedbetaling på huslån. Samarbeid med private utleiere/utbyggere om et mer variert og attraktivt boligmarked - mer kunnskapsbasert boligutbygging Økt fokus på bygging av nye boliger/leiligheter for innvandrere, med tilvisningsavtaler er virkemiddel. Holdningsskapende arbeid kommunen på være på tilbudssiden for å skape bolyst (tomter, fra eie til leie, større målgruppe for startlån) Samarbeid og dialog med arbeidsgivere og utleiere gode boforhold for arbeidsinnvandrere som strategi for økt tilflytting Kort botid i kommunale boliger 61

62 Mangfoldig boligmarked Overordna strategier for bolyst og et variert boligmarked må forankres i kommuneplanen Bedre koordinering og samhandling om realisering av boligstrategier - helhetsperspektiv Kort botid i kommunale boliger fra leie til eie Gode boforhold for arbeidsinnvandrere Samarbeid med private utleiere/utbyggere om et mer variert og attraktivt boligmarked Holdningsskapende arbeid kommunen på være på tilbudssiden for å skape bolyst (tomter, fra eie til leie, større målgruppe for startlån) Innspillmøte rekruttering - Kunnskapsparken (offentlig sektor og industri) til Nfk sin kompetansestrategi (Møtene har fokus på rekruttering og kompetanse regionalt) Sette rekruttering i system samarbeid samspill mellom ulike aktører. Kulturskifte velkomstkultur Rekruttering fra utlandet (demografisk utfordring i hele fylket) Jobb for to Øke bruk av traineeordning traineeordning for innvandrere Av nesten 600 søkere fikk bare 50 tilbud om traineestilling Hvorfor funker det? - Kompetanseprogram faglige og sosiale samlinger og kurs - Blir kjent og får nettverk - Vektlegger at de skal bli gode ambassadører for vår region Traineeordning fungerer godt dermed jobber de med ny felles rekrutteringsstrageig. Hvordan lykkes med rekruttering? (tiltrekke, velkomst, integrere, sterkt varemerke) Bedre bruk av arbeidskraftreserven - Kartlegge næringslivets behov for kompetanse mot ubrukte ressurser - Kvalifisere ubrukte ressurser mot næringslivets behov Tilflytterteam gjøre det enklere for alle å forholde seg til det offentlige Utd.inst. er en av de faktorene som fremmer attraktivitet blant unge I hvilken grad utd.systemet er i stand til å møte behov i arbeidsliv og i befolkningen Skape nye jobber, omstilling, krever ny kompetanse Distriktene taper kampen om etter- og videreutdanningstilbud Øke samsvar mellom næringslivets behov og tilbud og leveranse fra kompetanseleverandører Formalisere samarbeid om rekruttering mellom alle aktørene Regionalt samarbeid om rekruttering på tvers av sektorer og bransjer Være attraktiv som region og bedrift 62

63 Kan ikke løse demografiske utfordringer med vikarbyrå Skal rekruttere til dagens behov, men også morgendagens behov for kompetanse - Tiden og behov endres raskt Har tatt i bruk arbeidskraftreserven (EVU samtidig som de jobber i bedriften) Regionalt samarbeid om rekruttering og kompetanse Samarbeid om Helgelandssykehuset, kommunene og utd.institusjoner om rekruttering og kompetanse hvordan kan vi i lag bygge kompetanse i samarbeid med industrien. Ikke stjele fra hverandre. (et av svarene er tilflytting fra utlandet) Rekruttering fra utlandet vil supplere strategier for kompetanse Trainee-ordningen er en suksess for å trekke talenter til regionen. o o o o Behovet for arbeidskraft og kompetanse må løpende kartlegges Tilbud må rigges mot etterspørsel og behov Tilbud må være fleksible og nært Samarbeid regionalt om både kartlegging, prioritere tilbud og rigge fleksible tilbud Innspillmøte/verksted Informasjon og kunnskap Spørsmål: Hvilken type informasjon er viktigst for tilflyttere? Informasjon om - regler for opphold- og arbeidstillatelse - evt. introduksjonsprogram - tilbud om norskopplæring - Ledige jobber - Barnehage/skole - Kultur- og fritidstilbud - Boligmarkedet - Skatteregler - bankid - hvordan en kan få godkjent utdanningen, - regler og normer i arbeidsliv og sosiale sammenhenger Hvilke strategier bør vi prioritere for at relevant informasjon er mer samlet, tilgjengelig og forståelig også for tilflyttere fra utlandet? Fra kunnskapsgrunnlaget: I Nordland fylkeskommune sin sluttrapport «Tilflytting og rekruttering fra utlandet» (mars 2018) omtales ulike informasjonstjenester som har vært etablert/prøvd ut med formål å gi utenlandsk arbeidskraft veiledning, herunder Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Ikke alle tiltak har vært vellykket med tanke på forenkling. Spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å samordne så mye informasjon fra så mange ulike regelverk og instanser. 63

64 Det som er mest utfordrende, er at denne informasjonen er fragmentert. Det er svært krevende for innvandrere å orientere seg i havet av informasjon og regler når de kommer til en ny kommune/by der svært lite informasjon er tilgjengelig på andre språk enn norsk. Forslag strategier og tiltak: - Samskaping som arbeidsform er en forutsetning for å lykkes - Samarbeid om velkomst, mottakspakke og informasjon (kommune, næringsforening, kunnskapsparken, NAV, sykehus, Campus etc.) til tilflyttere - Lage en brosjyre og velkomstpakke til alle tilflyttere (huskeliste med linker, oversikt over tjenester, tilbud, apper etc.) - Etablere tilflytterteam - Bevisstgjøring og holdningsendring - tilflyttere som ressurser (kampanjer, kick-off, tilflytterfest, buddy-ordning) - Personlig møte som strategi - Ta utgangspunkt i Kunnskapsparken Helgeland AS sine rekrutteringsstrategier Kommunen og andre må ta en mer aktiv rolle for at tilflyttere skal føle seg velkommen og få nødvendig informasjon. Fordi Ranasamfunnet er avhengig av tilflyttere mener innvandrere selv at gratis språkopplæring til alle innvandrer vil være et viktig tiltak, også med tanke på informasjon og kunnskapsbygging. Det er jo flere arbeids- og familieinnvandrere enn flyktninger. Det burde være et bedre mottaksapparat for innvandrere uten rettighet til introduksjonsprogram og norskopplæring. Det burde vært laget ferdige pakker med informasjon for hver enkelt tjeneste oversatt til ulike språk. Det bør opprettes en egen hjemmeside for innvandrere, med mulighet for å bestille samtale med tolk. Velkomstpakker er en god ide. Ansatte på servicetorget burde møte elever på RAVO og MINAR lavere terskel for å oppsøke servicetorget for å søke om bostøtte, barnehageplass etc. Gjeninnføre gratis advokathjelp 1 gang pr. mnd. (to timer) Informasjonsskjerm på skolene oversikt over fritidstilbud og kulturtilbud. Innspillmøte/verksted Fritid og frivillighet Kommunen har et samfunnsansvar Hvordan sendes informasjon ut? Hvordan kan vi som tilbyr aktiviteter ut informasjon til de vi vil nå? Mangel på informasjon om hva kommunen gjør. Nøkkelen er mennesker i møte med andre Gratis tilbud må finnes dedikerte Tenke utradisjonelt, f.eks tenke kor som en del av introduksjonsprogrammet. 64

65 Forum for frivillighet i Rana tilrettelegge språk er barriere de som snakker norsk blir med på for eksempel på gåtur på arbeidsplassen. Det ligger en stor kapasitet hos innvandrere, de klarer å være på jobb hele dagen + at de på ettermiddagen driver med frivillig arbeid. Arena der frivillige organisasjoner møtes legge til rette for samarbeid mellom organisasjonene plattform. Kan kommunen påvirke hva lag og foreninger skal prioritere ift integrering? Kommunen kan spille inn til lag og foreninger hva som fremmer/hemmer vekst. Kan informasjon om tilbud finnes på flere språk. Hvordan kan vi som kommune veilede andre og dele kompetanse. Frivilligplan vil skape retningslinjer for frivillig arbeid Helsegevinsten av det å være frivillig økt psykisk helse Koordinering av frivillige aktører og tjenester Innvandrere ekskluderes i forhold til loddsalg, dopapir, kakesalg: Hvordan skal vi arbeide med dette? Mye salg skjer på FB og ikke dør til dør. Blir vanskelig for de uten nettverk, hvordan kan lag/foreninger tilrettelegge for dette? Hvordan få innvandrer foreldre på bane? Inkludere de inn i aktivitetene. Prosjekt for å se hvordan vi kan lykkes med det? Dugnad og frivillighet må informeres om når du kommer ny til Rana. Må kommunen sette av ressurser til koordinering av frivillighet? Samlet info om frivillige lag/organisasjoner Koordinator frivillighet med flerkulturell kompetanse Tilflytterteam kobling til frivillig sektor Langsiktige strategier må supplere prosjektbaserte tiltak Forum for frivillighet sette integrering i system - Kommunen som tilrettelegger med arenaer - Kommunen som leverandør av språkopplæring Vi har et velorganisert mottaksapparat for flyktninger, med unntak av koblingen til frivillige lag. Det er mange hindringer/barrierer inn til f.eks. medlemskap i et idrettslag Kommunen som tilrettelegger/på tilbudssiden arenaer for samarbeid mellom frivillige organisasjoner, språk og informasjon 65

66 Arkiv: Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Robert Pettersen Høring : Strategisk Plan ( ) - Indre Helgeland regionråd Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Rådmannens innstilling Rana kommune slutter seg til Indre Helgeland regionråd strategiplan for Saksopplysninger Høringsutkast med vedlegg ligger vedlagt. Vedlegg: 1 Høringsutkast - Strategier for regional vekst. Strategipan Indre Helgeland Regionråd 2 Høringsbrev- vedlegg 1 3 Vedlegg-2-til-strategiplanHandlingsplan-Indre-Helgeland-Regionråd

67 Høringsutkast

68 INNHOLD I. INNLEDNING II. III. IV. REGIONENS HOVEDUTFORDRING REGIONAL VEKST OG SAMARBEID STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER 1. TRANSPORT OG SAMFERDSEL 2. NÆRINGSUTVIKLING NÆRINGSVENNLIG REGION 3. REGIONBYGGING, VELFERD OG TILFLYTTING 4. INTERREGIONALT SAMARBEID V. OPPFØLGING OG ORGANISERING VEDLEGG: HANDLINGSPLAN

69 I. INNLEDNING Strategisk plan skal styrke det regionale samarbeidet på Helgeland ved å klargjøre og prioritere oppgaver og synliggjøre for omgivelsene hvilke områder regionrådet ønsker å arbeide med Indre Helgeland Regionråd skal være et strategisk verktøy for regional samordning mellom medlemskommunene og for regionens samlede profilering utad. Regionrådets arbeid skal ha utviklingsfokus! Rådet søke å stå samlet, med en stemme, om viktige politiske saker for regionen. Strategisk plan trekker opp fire prioriterte områder som angir enighet om langsiktig politisk satsning! Regionstrategiene er dermed også et uttrykk for kommunenes felles ambisjoner på disse områdene. Gjennom etablering av et felles utviklingsmiljø skal regionen legge ressurser i å følge opp strategiene. Strategiens handlingsplan (vedlegg 1) adresserer ansvar og skal sikre gjennomføring av konkrete prosjekter og tiltak som styrker hovedmålene i strategien. II. REGIONENS HOVEDUTFORDRING Befolkningsutvikling i regionen viser en for svak vekst gjennom år der veksten i Norge for øvrig har vært stor. Dette er en utfordring som vi deler med det meste av Nordland. Rana vokser mest av kommunene på Helgeland med innbyggere pr år. Også det er imidlertid langt under landsgjennomsnittet. Dette er alarmerende når vi samtidig har lave fødselstall og står over for en utvikling der befolkningen i kommunene blir stadig eldre. Hovedstrategien for regionen vil derfor bli å skape vekst og rekruttering av nye innbyggere samt å legge gode rammebetingelser for vekst i næringslivet. Helgeland er viktig i et nordområdeperspektiv og har potensiale for å bli den viktigste vekstregionen i nord. 69

70 III. REGIONAL VEKST OG SAMARBEID Indre Helgeland Regionråd skal være en arena for kommunenes ønske om å finne gode løsninger for sin utvikling og tjenesteproduksjon. Regionrådet skal medvirke til at regionen er attraktiv og kompetent, skaper positive holdninger, medvirker til bærekraftig vekst og utvikling, og utvikler nettverk og samarbeid mellom offentlige aktører og næringsliv over kommunegrensene. Indre Helgeland Regionråd har et langsiktig mål om at hele Helgeland skal framstå som en felles slagkraftig region med drøye innbyggere. Vi vil videreføre det nære samarbeidet med de øvrige kommunene på Helgeland og søke samarbeidsprosjekter på alle områder der det er naturlig. Ôstre Finland, Västerbotten og Helgeland representerer en befolkning på drøye mennesker innenfor en øst-vestlig korridor på 65 mil. Til sammen finner vi her alle tre lands nordligste tyngdepunkt for prosessindustri, skogsindustri, energiproduksjon og matproduksjon. Helgeland har et tett regionalt samarbeid med våre naboer. Vi er del av de tre lands Nordområdepolitikk aktører i det nordiske samarbeidet. En rekke studier viser at utviklingseffekten av denne nordiske regionen som en felles enhet vil kunne gi svært stor vekstimpuls for alle tre lands regioner. Indre Helgeland Regionråd vil prioritere det nordiske samarbeidet ytterligere i planperioden IV. STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER 1) TRANSPORT OG SAMFERDSEL Fokus både på tiltak innen regionen og i oppkobling mot nasjonale, nordiske og europeiske transportsystemer. Mål Styrke regionen som et samferdselsmessig tyngdepunkt i Nord-Norge og Midt- Skandinavia. 70

71 Delmål Arbeide for vekst og utvikling knyttet til etablering av ny lufthavn i Mo i Rana Arbeide for utvikling av ferge og hurtigbåttilbudet i regionen Etablere infrastrukturtiltak som bidrar til felles bo- og arbeidsmarkedsområder Utvikle logistikk-korridorer og legge til rette for raske og sikre næringstransporter Samordnet og korresponderende kollektivtransport i regionen. Etablere havnesamarbeid som sikrer aktivitet og utvikling for alle regionens havner. Hvordan Gi faglig solide og tydelige innspill til transport- og samferdselshøringer Jobbe for å få fjernet «flaskehalser» i veinettet. Arbeide for utvikling av Mo i Rana Havn som multimodalt godsknutepunkt Etablere «Helgelandspendelen» på jernbanen mellom Trofors og Mo i Rana. Delta aktivt opp mot Nordland Fylkeskommune og transportørenes ruteplanlegging. Etablere god dialog og samhandling med AVINOR og flyselskapene for tilbud og utvikling av luftfarten på Helgeland. Aktivt påvirke forbedring av rutetilbudet i regionen. Delta aktivt i arbeidet for en prioritert europeisk transportkorridor mellom Helgeland og Østersjøen (E12 Atlantica) 2) NÆRINGSUTVIKLING NÆRINGSVENNLIG REGION Regionrådet skal arbeide for at alle kommuner drar nytte av fellesskapets styrker og potensialer. Sterke lokalsamfunn, med livskraftige næringer i alle kommuner, er fundamentet i regional vekst og utvikling. Mål En utviklingsfokusert region som legger forholdene til rette for utvikling av etablerte og nye næringer og bedrifter. Delmål Videreutvikle regionens næringsliv gjennom god samhandling og strategisk planlegging Jobbe aktivt for å beholde eksisterende, og etablere nye offentlige arbeidsplasser i regionen Legge til rette for en mer velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregion Legge forholdene til rette for eksisterende og nye næringer Sikre arealene for landbruk og reindrift. Videreutvikle vår sterke posisjon innenfor sirkulær økonomi og bærekraftig utvikling. 71

72 Hvordan Gjennom prosjekt «Næringsvennlig Region»: - etablere gode nettverk mellom næringslivsaktører, forskning og veiledertjeneste - i samarbeid med lokalt næringsliv, utvikle kommunale nærings- og handlingsplaner Løpende samarbeid med Utviklingsselskap, næringsforeninger og kunnskaps- /næringsparker Stimulere til økt gründervirksomhet Påvirke Stortinget til å desentralisere større del av offentlig virksomhet Jobbe for infrastrukturtiltak som muliggjør et mer velfungerende bo- og arbeidsmarked 3) REGIONBYGGING, VELFERD OG TILFLYTTING En attraktiv vekstregion er et godt sted å leve for folk i alle aldre, i alle livsfaser og med ulik bakgrunn. En vekstregion dyrker allsidighet og inkludering. Tilflytting skjer når folk har tillit til en positiv utvikling i arbeidsliv, optimisme i næringslivet og god velferd i lokalsamfunnene. Mål Vi skal legge til rette for attraktive og livskraftige lokalsamfunn som bidrar til bolyst og balansert befolkningsutvikling. Delmål Innflyttere fra inn- og utland skal føle seg integrert og verdsatt Sørge for at regionen har tilgang på rett kompetanse til å løse fremtidige utfordringer Unge voksne skal finne det attraktivt å bo i regionen Unge voksne skal finne det attraktivt å flytte tilbake etter skole og jobb utenfor regionen Det skal finnes et bredt tilbud av attraktiv utdanning i regionen. Forskningsaktiviteten i regionen skal økes Regionen skal være kjent for et allsidig og godt kulturliv. Hvordan Utnytte regionens samlede kompetanse i asyl- og flyktningspørsmål. Samarbeide regionalt om å etablere attraktive bo- og utbyggingsområder 72

73 Løfte fram de ulike kommunenes styrker innen fritidstilbud og kulturliv. Jobbe for å videreutvikle eksisterende og påvirke for etablering av nye utdanningstilbud og utdanningsinstitusjoner Stimulere til økt forskningsvirksomhet, bl.a. ved å benytte forskerkompetanse i regionale utviklingsprosjekter. Markedsføre alle mulighetene som fins i regionen 4) INTERREGIONALT SAMARBEID Det nære og langsiktige samarbeidet mellom Helgeland og våre naboregioner i Sverige og Finland har gitt konkrete effekter i form av investeringer i infrastruktur langs hele E-12 korridoren. Dette interregionale samarbeidet er under utvikling til en felles EGTC-region som kan gi store ringvirkninger på Helgeland Mål Vi skal styrke E12-regionen i konkurransen om nasjonale og internasjonale investeringer for de utbyggingsbehov som den felles regionale strategien mellom de tre land har prioritert. Delmål Vi skal inngå som den naturlige samarbeidspartner for våre naboregioner lans E12-korridoren i utviklingen av Skandinavias første EGTC-område. Vi skal sørge for kontaktnett og kompetanse som kommunene og næringslivet på Helgeland kan benytte for å utvikle samarbeid over landegrensene. Vi skal bidra i en felles innsats til å skaffe finansiering til de infrastrukturtiltak som ligger i E12-regionens felles transportstrategi. Hvordan Samarbeide med Kvarkenrådet om etablering av et tre-lands EGTC Etablere et fellesorgan for de største bysentrene i hver region. Utvikle nye samarbeidsprosjekter med bakgrunn i ønsker fra kommunene i regionen. Etablere forskningssamarbeid og et utviklingsnettverk over grensene. Løfte fram E12-regionen i nasjonale/regionale planer og i kontakten med Nordisk Ministerråd m.m. 73

74 V. OPPFØLGING OG ORGANISERING Politisk Strategisk plan for IHR eies av kommunene gjennom regionrådet. Dette betinger et forpliktende samarbeid mellom regionrådet og kommunene i IHR. I tillegg vil kommunene også at samarbeid med andre offentlige tilretteleggere, utviklingsmiljøer og regionale og nasjonale myndigheter skal ha fokus på de områdene som løftes fram i strategien. Faglig og administrativt Indre Helgeland Regionråd har I denne planen løftet fram fire områder der ambisjonene for det regionale samarbeidet er store. For flere av de prioriterte områdene er det mest hensiktsmessig å benytte et felles utviklingsmiljø som kan fokusere på disse oppgavene. IHR har derfor etablert Regionutvikling AS som vil få ansvar for å utføre og koordinere deler av tiltakene i planen, i tillegg til å styrke regionrådets sekretariat. VEDLEGG: HANDLINGSPLAN (etter drøfting I regionrådet) 74

75 indre helgeland regionråd Nesna Rana Hemnes Lurøy Hattfjelldal Til kommunene Høring - Strategisk plan Regionrådet har lagt utkast til ny strategisk plan ut på høring. Planen vil bli lagt til behandling på regionrådsmøtet 30.november Hovedinnretningen i planen har vært behandlet i flere runder og regionrådet har sluttet seg til at fire satsingsområder løftes opp i denne planperioden. Det bes derfor primært om innspill på mål og tiltak innenfor de satsingsområdene som er valgt. Regionrådets strategidokument begrenses med dette i omfang sammenliknet med tidligere plan og det fokuseres på følgende fire satsingsområder: 1.) Transport og samferdsel 2.) Næringsutvikling «Næringsvennlig Region» 3.) Regionbygging, velferd og tilflytning 4.) Interregionalt samarbeid. (ev. EGTC) Planutkast og forslag til handlingsplan er lagt ut på regionrådets hjemmeside her. Jeg ber om at innspill, endringer og tillegg sendes post@ihr.no innen 23. november. Indre Helgeland Regionråd Arne Langset 75

76 Vedlegg 1 til strategiplan Handlingsplan Indre Helgeland Regionråd Tema/mål 1) Transport og Samferdsel Beskrivelse av prosjekt/tiltak Status Prosjekteier (PE) Oppgave/ Prosjektansvar (PA) Prosjektleder (PL) Styring a.) Gi faglig og solide innspill ved høringer m.m. b.) Jobbe for å få fjernet flaskehalser i veinettet. - Bygge kunnskapsbase / tilknytte oss fagkompetanse fra RU og eksterne - Prosjekt «Bustneslia» - RV17 - Innspill fra kommunene Aktiv IHR v/ sekr AU Arne Langset Aktiv IHR / RU / (Helg) AU og aktuelle kommuner Arne / Reidar Rysdal AU AU /kommunene c.) Utvikling av Mo i Rana Havn som regionalt - Dypvannskai knutepunkt - ccccc AAktiv Rana Kommune RU / IHR Reidar Rysdal Rana Kommune Dddd.) Arbeide for etablering av Helgelandspendelen på jernbanen mellom Trofors og Mo i Rana e.) Delta aktivt opp mot NFK og transportørenes ruteplanlegging - Fremmes gjennom høringer m.m. Deltakelse i jernbaneutvalg - Følge og gi innspill i alle relevante høringsprosesser. Aktiv IHR /sekr. Arne Langset AU Aktiv IHR IHR/sekr Arne Langset AU f.) Delta aktivt i arbeidet for å bygge en - Produsere informasjon om «europeisk transportkorridor» langs E12E12-korridoren og fremme mellom Helgeland og Østersjøendenne transportveien i alle relevante fora. IHR / Midt Skandia IHR/sekr MidtSkandia/sekr Arne Langset AU / / sekr MidtSkandia MidtSkandia 76 9

77 Vedlegg 1 til strategiplan Handlingsplan Indre Helgeland Regionråd Næringsutvikling Næringsvennlig region a. Løpende kontakt og samarbeid med utviklingsselskap, næringsforeninger - Gjensidig informasjon - Felles prosjekter IHR IHR-sekr Arne Langset / Ole Petter Rundhaug b. Byregionprogrammet - Samhandnling senter omland c. 1.-linje nettverket - Nettverk for næringsutviklere i kommunene. Pågår RU / IHR RU Ole Petter Eget styre (avsl. 2018) Aktiv IHR / RU RU Annfrid / Ole P Eget styre d. «Næringsvennlig region» - Innovasjon Norges verktør for regional næringsutvikling Aktiv IHR / RU og Næringsforening IHR v/arne Langset Ingvild Flo Regionrådet e. Jobbe for infrastrukturtiltak som muliggjør et mer velfungerende bo- og arbeidsmarked. - Gi innspill til relevante planprosesser. IHR/ RU og Næringsforening sekr - IHR Arne Langset AU f

78 Handlingsplan Indre Helgeland Regionråd Tema/mål 3. Regionbygging, velferd og tilflytting Beskrivelse av prosjekt/tiltak Status Prosjekteier (PE) Oppgave/ Prosjektansvar (PA) Prosjektleder (PL) Styring - Samarbeide regionalt om å etablere attraktive bo- og utbyggingsområder. - Kartlegging og prosjektsamarbeid - Samarbeid med husbanken Ikke iverksatt - Utnytte regionens samlede kompetanse i asyl- og flyktninge- og bosettingsspørsmål - Jobbe for å videreutvikle eksisterende og for etablering av nye studietilbud i regionen. - Stimulere til økt forskningsvirksomhet bl.a. ved å benytte forskerkompetanse i regionale utviklingsprosjekter - Markedsføre muligheter (jobb bolig kultur osv) for de som vil etablere seg i regionen. - Delta i nettverk med utdanningsaktører og interessegrupper/fag - Holde oversikt over fagmiljøene i regionen og be om tilbud på utviklingsoppdrag - Delta i nettverk med kommuner, bedrifter og organisasjoner m.m. Ikke iverksatt aktiv IHR / sekr sekretariatsleder Arne Langset AU aktiv IHR/sekr sekretariatsleder Arne Langset AU aktiv IHR/sekr sekretariatsleder Arne Langset AU - Arbeide for et felles regionrådsamarbeid som kan løfte fram hele Helgeland som en attraktiv region. - Bygge samarbeid med aktiv IHR/sekr / de to andre regionråd på ordførere Helgeland IHR leder/sekr Arne Langset AU 78 9

79 Handlingsplan Indre Helgeland Regionråd Tema/temaansvarlige 4. Interregionalt samarbeid. Beskrivelse av prosjekt/tiltak Status Prosjekteier (PE) Oppgave/ Prosjektansvar (PA) Prosjektleder (PL) Styring - Samarbeide med «Kvarkenrådet» om å bygge «E12-Regionen» som et begrep og søke status som EGTC-område. - Informere om potensial for vekst med interregionalt samarbeid. - Informere om hva «EGTC» (EGTS) er. Og utarbeide beslutningsgrunnlag for kommunene påbegynt Kommunene / MidtSkandia IHR-sekr / MidtSkandia Arne Langset AU - Etablere kontaktnett og kompetanse som kommuner og næringsliv kan benytte for å utvikle samarbeid over grensen. - Etablere et fellesorgan for de største bysentrene i hvert lands region. - Etablere forskningssamarbeid og utviklingsnettverk over grensene. - Løfte fram «E12-regionen» i nasjonale og regionale planer og i kontakten med Nordisk Ministerråd. - Møtearena for næringslivet. - Delta i felles prosjekter mellom norske, svenske og finske partnere IHR / RU / MidtSkandia - Arrangere møteplasser påbegynt IHR-sekretariat Rana / Umeå / Vaasa - Bygge nettverk mot aktuelle deltakere - Dokumentere nytten av Interreg-samarbeid - Følge opp nasjonale prosesser for samarbeid med Norden og EU IHR / forskningsinstitusjonene aktiv IHR / MidtSkandia IHR-sekr / RU AU IHR-sekr Arne Langset Kommunene (Rana) IHR-sekr / MidtSkandia-sekr AU / Institusjonene. AU / MidtSkandia 79 4

80 Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Nils-Jørgen Mehus Endring i forskrift om skolekretsgrenser - til høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 10/ Formannskapet 15/ Kommunestyret 19/ Rådmannens innstilling 1. Forslag til forskrift om endring i forskrift om kretsgrenser sendes ut på høring. 2. Det foreslås at skolekretser for ungdomsskoler på Gruben, Mo, Selfors og Båsmo erstattes med ny skolekrets for Rana ungdomsskole fra skolestart skoleåret 2019/20. Innstilling fra utvalg for oppvekst og kultur sak 10/19 Vedtak: 3. Forslag til forskrift om endring i forskrift om kretsgrenser sendes ut på høring. 4. Det foreslås at skolekretser for ungdomsskoler på Gruben, Mo, Selfors og Båsmo erstattes med ny skolekrets for Rana ungdomsskole fra skolestart skoleåret 2019/20. Votering: Rådmannens innstilling ble vedtatt med 9 (AP, SV, H) mot 2 stemmer (V og SP). Saksopplysninger Dagens skolekretser for ungdomsskolene Gruben, Mo, Selfors og Båsmo må innlemmes i ny skolekrets for Rana ungdomsskole fra august 2019, som følge av gjennomføring av vedtak om ny skolestruktur. Skolekretser for skolene i Rana er fastsatt i forskrift om kretsgrenser, og det foreslås derfor i saken her å sende forslag om endring av forskriften ut på høring. Opplæringsloven 8-1 første ledd første og annet punktum lyder slik: 80

81 «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til.» Første punktum fastslår det såkalte nærskoleprinsippet. Det betyr at grunnskoleelever skal ha rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Annet punktum gjelder for saksbehandlingen, og åpner for at den enkelte kommunen kan gi kommunale forskrifter om hvilke skoler de ulike områdene i en kommune skal sogne til. Skolekretsgrenser gir oversikt over hvilke områder i kommunen som sogner til hvilke skoler. Dette gir forutberegnelighet for kommunens innbyggere. For foreldre og elever anses dette å være særlig viktig. Loven gir kommunen rett til å velge om den vil benytte sin lovbestemte adgang til å utarbeide forskrifter om skolekretsgrenser. En forskrift om kommunale skolekretsgrenser må ivareta nærskoleprinsippet. I rundskriv om behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Udir informeres det om hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for endring av skolestrukturen, herunder ved nedleggelse av grunnskoler. For kommuner som har gitt forskrifter om skolekretsgrenser må det i tillegg til vedtak om nedleggelse også skje en etterfølgende endring av forskrift om skolekretsgrensene. Områdene som sogner til skolen som nedlegges må etter nedleggelsen sogne til en eller flere andre skoler i kommunen. Dette gjør en forskriftsendring nødvendig. Kommunen kan i saker om skolenedleggelser og kretsgrenser velge mellom to fremgangsmåter: A) Nedleggelse og forskriftsendring som to separate saker. B) Nedleggelse og forskriftsendring som èn og samme sak. Det første alternativet innebærer at nedleggelsen og forskriftsendringen kan behandles som to separate saker, først et vedtak om nedleggelse, dernest en forskriftsendring som følge av nedleggelsen. I Rana kommune har man valgt denne fremgangsmåten. Kommunestyrets vedtok følgende i sak om ny skolestruktur (25/17): Kommunestyret vedtar et utvidet alternativ 9 hvor man renoverer Gruben B og bygger flerbrukshall som erstatter renovering av gymsal ved Gruben B i samarbeid med Gruben IL etter samme modell som Bossmo & Ytteren. Utvidet alternativ 9 vil gi følgende skolestruktur: Barneskoler: Lyngheim, Hauknes, Selfors, Båsmo, Gruben, Skonseng og Ytteren skoler: Storforshei og Utskarpen. Ungdomsskoler: Rana U, avd. Moheia, Rana U, avd. Mo U. Rana ungdomsskole skal erstatte Mo ungdomsskole, Gruben ungdomsskole, Selfors ungdomsskole og Båsmo ungdomsskole fra skolestart skoleåret 2019/2020. Forskrift om kretsgrenser i Rana kommune ble vedtatt i kommunestyret 17. oktober Side 2 av 3 81

82 Det fremgår av gjeldende forskrift om kretsgrenser 2-4 at skolekretser for Gruben, Mo, Selfors og Båsmo ungdomsskoler gjelder inntil ny ungdomsskolestruktur iverksettes i henhold til vedtak i KS 25/17. Skolekretsene for de aktuelle ungdomsskolene består i gjeldende forskrift av skolekretsene for barneskolene Gruben, Lyngheim, Hauknes, Selfors, Ytteren og Båsmo, jf Disse skolekretsene vil dermed måtte inngå i ny skolekrets for Rana ungdomsskole. Vurdering Dagens skolekretser for ungdomsskoler i forskrift om kretsgrenser må endres som følge av iverksettelse av kommunestyrets vedtak i sak 25/17. Mo ungdomsskole, Gruben ungdomsskole, Selfors ungdomsskole og Båsmo ungdomsskole er vedtatt lagt ned og skal erstattes med Rana ungdomsskole fra skolestart 2019/2020. Før endring av forskrift om kretsgrenser må kommunen sende forslaget til endring av forskriften til berørte virksomheter og organisasjoner for uttalelse. Dette kalles høring eller forhåndsvarsel, jf. forvaltningsloven 37 annet ledd. Hensikten med høringen er å gi dem som vil bli berørt, en mulighet til komme med sine synspunkter på forslaget. Høringsuttalelsene kan dessuten bidra til å få saken tilstrekkelig utredet. Eksempler på berørte som bør få uttale seg om forslag til endring av forskrift om kretsgrenser er blant annet elevråd, foreldreråd, foreldreutvalg, samarbeidsutvalg og arbeidstakerorganisasjoner tilknyttet de berørte skolene i kommunen. Det kan også gjelde andre dersom det er nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst. Følgende forslag om nytt innhold i forskrift om kretsgrenser 2-4 foreslås sendt på høring: «2-4. Skolekrets for ungdomsskole Skolekrets for Rana ungdomsskole omfatter grunnkretsene i Selfors skolekrets, Gruben skolekrets, Lyngheim skolekrets, Båsmo skolekrets, Ytteren skolekrets og Hauknes skolekrets, jf. denne forskrifts 2-2 nr. 2 til nr. 7.» Endringsforslaget fremgår i sin helhet av forslag til forskrift om endring av forskrift om kretsgrenser, som er lagt ved dette saksfremlegget sammen med gjeldende forskrift om kretsgrenser. Side 3 av 3 82

83 Forskrift om endring i forskrift om kretsgrenser, Rana kommune. Hjemmel: Fastsatt av kommunestyret Rana kommune xx.xx.2019 med hjemmel i lov av 17. juni 1988 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova) 8 1. I I forskrift om kretsgrenser, Rana kommune, fastsatt av kommunestyret i Rana kommune , gjøres disse endringene: 2-4 skal lyde: 2-4. Skolekrets for ungdomsskole Skolekrets for Rana ungdomsskole omfatter grunnkretsene i Selfors skolekrets, Gruben skolekrets, Lyngheim skolekrets, Båsmo skolekrets, Ytteren skolekrets og Hauknes skolekrets, jf. denne forskrifts 2-2 nr. 2 til nr skal lyde: 5-3. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra og med elevinntak som gjelder for skoleåret 2017/18. Forskriftens 2-2 nr. 5 (Båsmo skolekrets) trer i kraft fra og med elevinntak som gjelder for skoleåret 2018/19. Forskriftens 2-4 (skolekrets for Rana ungdomsskole) trer i kraft fra og med elevinntak som gjelder for skoleåret 2019/20. II Ikraftsetting Endringene i forskriften trer i kraft 1. august

84 Forskrift om kretsgrenser, Rana kommune. Hjemmel: fastsatt av kommunestyret Rana kommune med hjemmel i lov av 17.juni 1988 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova) 8 1. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1-1. Formål Forskriften skal bidra til rask, forutsigbar og likeverdig behandling ved tildeling av skoleplass Virkeområde Forskriften omfatter alle barn som er bosatt i Rana kommune som har rett og plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringslovens 2-1. Kapitttel 2. Skolekretsgrenser og nærskolerett 2-1. Definisjoner m.v. Opplæringslovas 8-1 første ledd første og annet punktum lyder: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til.» Hensikten med inndeling i skolekretser i forskriften her, er å definere hva som regnes som nærskole for eleven i tråd med opplæringslovas 8-1 første ledd første og annet punktum. Skolekretser gir oversikt over hvilke områder i kommunen som sogner til hvilke skoler. enhet. Grunnkretser er definert av Statistisk sentralbyrå og beskriver en geografisk ensartet Barneskolekretsene beskrives i denne forskrift som en eller flere navngitte grunnkretser. Ungdomsskolekretsene beskrives som en eller flere barneskolekretser. Barnets bosted defineres som barnets folkeregistrerte bostedsadresse, og angir hvilken grunnkrets og skolekrets barnet tilhører. 84

85 2-2. Skolekretsene for barneskoler 1. Skonseng skolekrets: Reinforshei, Røssvoll, Skonseng, Plurdalen, Røvassdalen, Langvassgrenda, Svartisen og Kalvatn. 2. Selfors skolekrets: Nedre Selfors, Sykehuset, Selforslia, Ranosen, Brennsletta og Åenget. 3. Gruben skolekrets: Gruben Nedre, Revelheia, Vestvikheia, Svalbardgata, Øvre Gruben, Steinbekkhaugen, Steinbakken, Englia, Hammeren, Brennåsen, Rauvatn, Villen og Umbukta. 4. Lyngheim skolekrets: Ytre Langnes, Langnes, Fageråsen, Stigerplatået, Mobekken, Mo kirke, Mo sentrum, Stormyra, St. Hanshaugen, Toraneset, Toraneshøgda, Mellomvika, Skansen, Tverrånes, Langmoheia, Sagbakken, Mjølan og Mofjellet. 5. Båsmo skolekrets: Høgåsen, Ånes, Stenneset, Alterneset og Alteren. 6. Ytteren skolekrets: Ytteren Østre, Ytteren Vestre. 7. Hauknes skolekrets: Kvernkroken, Hauknes, Åga, Andfiskå, Akersvatnet, Sjånes, Nerdal, Dalsgrenda og Skamdal Skolekretser for 1-10 skoler 1. Skolekrets for Storforshei barne- og ungdomsskole: 1.-7.trinn: Storforshei, Nevernes, Grønfjelldalen, Dunderland, Krokstrand og Stormdalen trinn: Storforshei, Nevernes, Grønfjelldalen, Dunderland, Krokstrand, Stormdalen, Reinforshei, Røssvoll, Skonseng, Plurdalen, Røvassdalen, Langvassgrenda, Svartisen og Kalvatn. 2. Utskarpen barne- og ungdomsskole skolekrets: Straumen, Utskarpen, Sør-Sjona, Flostrand og Fagervollene Skolekretser for ungdomsskoler Gjeldende inntil ny ungdomsskolestruktur iverksettes i h.h.t vedtak i KS 25/17 den : 1. Gruben ungdomsskolekrets omfatter grunnkretsene i Gruben skolekrets, jf. denne forskrifts 2-2 nr Mo ungdomsskolekrets omfatter grunnkretsene i Lyngheim og Hauknes skolekrets, jf. denne forskrifts 2-2 nr. 4 og 2-2 nr Selfors ungdomsskolekrets omfatter grunnkretsene i Selfors og Ytteren skolekrets, jf. denne forskrifts 2-2 nr. 2 og 2-2 nr Båsmo ungdomsskolekrets omfatter grunnkretsene i Båsmo skolekrets, jf. denne forskrifts 2-2 nr

86 Kapittel 3. Tildeling av skoleplass 3 1. Tildeling av skoleplass for nye 1. klassinger Inntak til skole gjøres i henhold til opplysninger fra folkeregisteret om barnets bostedsadresse, som avgjør hvilken skolekrets barnet tilhører, jfr. 2-1 og 2-2 i denne forskrift Overgang til 8. trinn Inntak til ungdomsskole gjøres i henhold til opplysninger fra folkeregisteret om barnets bostedsadresse, som avgjør hvilken skolekrets barnet tilhører, jfr. 2-2 og 2-3 i denne forskrift Elever som flytter underveis i skoleløpet Elevens foresatte plikter å melde fra om flytting som fører til at eleven må bytte skolekrets. Slik melding gis til rektor ved skolen det flyttes fra. Rektor som mottar slik melding plikter å informere rektor i elevens nye skolekrets om flyttingen. Kapittel 4. Søknad om opptak til skole i annen skolekrets 4-1. Søknad Etter særskilt søknad kan rett til skolegang ved annen skole enn den skolen som eleven etter kommunens kretsinndeling tilhører innvilges. Formålet med innvilgelse av annet skolested enn nærskole er å sikre barnets rett til opplæring, jfr. opplæringslovas 2-1 første ledd, og et godt fysisk og psykososialt miljø, jfr. opplæringslovas 9a. Slik søknad skal sendes skolesjefen i Rana kommune Skoleskyss i forbindelse med vedtak om skolebytte Elever som får innvilget skolegang ved skole utenfor egen skolekrets, har i utgangspunktet ikke rett til gratis skoleskyss. Når søknad om skolebytte er begrunnet i pedagogiske eller sosiale forhold som er nødvendig for å sikre rett til opplæring, jfr. opplæringslovens 2-1 og 9a-1, kan gratis skoleskyss likevel innvilges. 86

87 Kapittel 5. Saksbehandling og klage 5-1. Saksbehandling Rektor ved den enkelte skole treffer vedtak i saker som gjelder opptak av elever med bostedsadresse innen egen skolekrets, jfr. denne forskriftens kap. 3. Skolesjefen treffer vedtak i saker der det foreligger søknad om å gå på skole utenfor opprinnelig skolekrets, jfr. denne forskrifts kap. 4, herunder også om det skal innvilges fri skoleskyss i forbindelse med vedtak om skolebytte Klage Avgjørelse om tildeling av skoleplass og avgjørelse om gratis skoleskyss i forbindelse med vedtak om skolebytte, er enkeltvedtak jfr. forvaltningslovens 2 første ledd bokstav b), og kan påklages til fylkesmannen i Nordland, jfr. opplæringslovas Klagefrist er 3 uker fra mottak av underretning om vedtaket, jfr. forvaltningsloven 29 første ledd. Klagen skal sendes til den instans som i første omgang har fattet vedtaket, jfr. forvaltningslovens Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra og med elevinntak som gjelder for skoleåret 2017/18. Forskriftens 2-2 nr. 5 (Båsmo skolekrets) trer ikraft fra og med elevinntak som gjelder for skoleåret 2018/19. 87

88 Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Ronny Vassvik Kommunalt landbruksfond - økt låneramme Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 16/ Kommunestyret 16/ Rådmannens innstilling Dagens rammer og innretning for landbruksfondet gjennomgås i forbindelse med arbeidet med budsjett og økonomiplan for perioden I den forbindelse sees det på en samordning med det kommunale næringsfondet. 88

89 Saksopplysninger Ved behandlingen av budsjett og økonomiplan for perioden , sak nr. 121/18 i kommunestyret den , ble følgende verbalt vedtak gjort: Kommunestyret i Rana ber rådmannen legge fram en sak for kommunestyret om økning av gjeldende låneramme for det kommunale landbruksfond. Landbruksfondet tilføres midler fra næringsfondet. Dagens retningslinjer for landbruksfondet ble vedtatt av kommunestyret den i sak nr. 22/06. Kopi av retningslinjene følger som trykt vedlegg. Det fremgår av retningslinjene at formålet er å yte lån og tilskudd for å fremme landbruket i kommunen. Fondsstyret er MPRutvalget. Det er noe usikkert når landbruksfondet ble opprettet. Den første opplysningen som finnes i arkivet er en renteendring i 1992, men det finnes regnskap for fondet i kommunens årsregnskap lenger tilbake i tid. Fondet ble opprettet når landbruksforvaltningen var statlig. I kommunens arkiv finnes ikke lånesøknader fra før Lån gis i hovedsak til langsiktige investeringer i fast eiendom, som f.eks. nybygg og vedlikehold av driftsbygninger, kjøp av tilleggsjord/skog og til eiendomsoverdragelse. Renteinntektene av fondet kan betales ut som tilskudd. Fellestiltak prioriteres. Det betales årlig ut støtte til samdrift på landbruksmaskiner for kjøp av fellesutstyr. I tillegg gis det støtte til blant annet kjøp av brannvarslingsanlegg, stipend til de som tar utdanning innen landbruk, støtte til innsamling av plast og til deltagelse på relevante kurs og fagdager. Renteinntekter som ikke betales ut tilføres fondet. Lån fra landbruksfondet er rimelig risikokapital og har prioritet etter andre finansinstitusjoner. I retningslinjene fra 2006 er det fastsatt en maksimal beløpsgrense for lån på kr pr. driftsenhet. Lånerenten i fondet følger 3 mnd. nibor. denne justeres årlig og skal da ligge 1,5 prosentpoeng lavere enn niborrenten, men ikke lavere enn 2 prosent. Landbruksfondet tall i 1000-kr Antall nye lån Nye utlån Totalt utlån Fond Det er i dag ca. 30 aktive lån fra landbruksfondet. Et lån er sendt til inkasso, et tiltak som ikke har vært nødvendig å iverksette ofte. Erfaringen med låntakerne er at de er stabile betalere. Landbruksfondet pr er på 6,5 mill. kr. Totale utlån utgjør 4,3 mill. kr. I de senere år er det færre som søker om lån. Kombinasjonen lav rente generelt, og lav låneramme i fondet gjør at det ikke har vært så attraktivt å ta opp et ekstra lån fra landbruksfondet. De som ble innvilget tilskudd fra Innovasjon Norge i 2018 tok opp lån i 2016 og Det det er kommet flere forespørsler om ordningen, men de som søker ønsker i utgangspunktet å låne mer enn kr Dette viser et behov for store innvesteringer i driftsbygninger i tiden som kommer. Et fåtall får støtte fra Innovasjon Norge. En økt låneramme vil kunne bidra til at flere prioriterer nødvendig vedlikehold og ombygging av driftsbygningene sine. Vurdering Rådmannen ser at behovene innen landbruket er endret på samme måte som innenfor øvrig næringsvirksomhet. Utviklingen går i retning av større driftsenheter der kapitalbehovet er større Side 2 av 3 89

90 enn tidligere, samdrift mellom driftsenheter og behov for tilpasning til endrede krav til miljøhensyn. Det foreslås å se på en mulig samordning av landbruksfondet med kommunens næringsfond. Dette for å få en større kapitalbase til å kunne yte lån og tilskudd til landbruket.. Dette vil rådmannen komme tilbake til kommunestyret med i forbindelse med arbeidet med budsjett og økonomiplan for kommende økonomiplanperiode, Kommunens næringsfond pr er på 63,6 mill. kr. Alternativt, hvis det er ønskelig å beholde et eget landbruksfond kan retningslinjene for landbruksfondet endres slik at lånerammen prisjusteres i takt med prisøkningen i samfunnet for øvrig. I 2018 ville lånerammen vært kr ,-, prisjustert med endringen i konsumprisindeksen fra Trykt vedlegg: Statutter og retningslinjer for Rana kommunale landbruksfond. Utrykt vedlegg: Vedtekter næringsfondet. Side 3 av 3 90

91 STATUTTER OG RETNINGSLINJER FOR RANA KOMMUNALE LANDBRUKSFOND (Vedtatt av Rana kommunestyre sak 22/06. Arkivsak 06/00469) 1 Kapitalen til Rana kommunale landbruksfond skaffes til veie gjennom avsetninger på kommunens budsjett. Rentene i fondet legges til kapitalen i den utstrekning de ikke brukes til direkte tilskudd. 2 Rana kommunale landbruksfond har til formål å yte lån og tilskudd til fremme av landbruket i kommunen. 3 Miljø-, plan- og ressursutvalget er fondets styre. Søknad om lån og tilskudd sendes Rana kommune, som skal være sekretariat og forberede låne- og tilskuddssøknader. 4 Fondsmidlene settes i bank, og det føres regnskap med fondet. 5 Det er ingen formues eller inntekstsgrense for lån i fondet. Det skal være et rimelig forhold mellom låneobjektets kostnad og verdien av den produksjonen objektet skal nyttes til. 6 Maksimalgrense for lån til den enkelte driftsenhet settes til kr ,- Fondsstyret fastsetter nedbetalingsplan for hver enkelt søknad. Lånet skal i hovedsak tilbakebetales med månedlige terminer, men halvårlige terminer kan innvilges. En avdragsfri periode på inntil 2år kan i spesielle tilfeller innvilges. Tilbakebetalingstida for lån fastsettes i hvert enkelt tilfelle etter låneformål, men må ikke gå over 10 år. Lån kan innfris på kortere tid enn fastsatt dersom lånetaker ønsker det. Rente- og betalingsutsettelse kan unntaksvis innvilges etter begrunnet søknad. Fondsstyret kan nekte nye låneopptak til låntakere som tidligere har vist liten vilje til å betale renter og avdrag i rett tid. 7 91

92 Renten i Rana kommunale landbruksfond styres etter NIBOR. Renten justeres årlig (28.august) og skal da ligge 1,5% under 3 MND NIBOR. Renten skal dog ikke ikke ligge under 2%. 8 Før lånet innvilges må lånetaker stille nødvendig sikkerhet for lånet. 9 Ved utlån fra Rana kommunale landbruksfond skal følgende saker prioriteres: Langsiktige investeringer i fast eiendom som f.eks. nybygg og vedlikehold av driftsbygninger, kjøp av tilleggsjord/skog, eiendomsoverdragelse, HMS- tiltak og samarbeidstiltak. 10 Grovt misslighold av lån, der tvangssalg kan være aktuelt, skal forelegges fondsstyret for avgjørelse. Betalingsutsettelse, forlengelse av avdragstid o.l avgjøres administrativt. 11 Renten av fondet bør fortrinnsvis brukes til direkte tilskudd til fremme av landbruket i kommunen jf. 2. Formål som har karakter av fellestiltak for landbruket prioriteres, og tilskudd gis bare unntakskvis til enkeltpersoner. Tilskudd fordeles årlig. Søknadsfrister kunngjøres. Inntil 50% av årets tilskudd kan fordeles i løpet av 1. halvår. Fondsstyret fastsetter hvor mye av rentemidlene som kan brukes til direkte tilskudd. 121 Kommunestyret kan endre disse vedtektene når forholdene tilsier det. 92

93 Arkiv: Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Jostein S. Jacobsen Renovering av Rana ungdomsskole-avd Mo -u kostnader etter anbudsåpning Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 17/ Kommunestyret 17/ Rådmannens innstilling 1. Totalkostnaden Rana ungdomsskole avd. Mo u økes fra 30 mill.kr til 37,2 mill.kr 2. Økningen på 7,2 mill.kr dekkes av momskompensasjon og bruk av lånemidler. 3. Byggearbeidene igangsettes snarest. 1. Bakgrunn Mo u sammen med Moheia skal utgjøre Rana ungdomsskole iht til vedtak om ny skolestruktur. I den forbindelse må Mo u ombygges/oppgraderes og i tillegg skal det innredes kontorer til PPT. Saksopplysninger I budsjett og økonomiplan er prosjektet tatt inn med mill.kr i 2019 og 2020 Mo u må ombygges/oppgraderes for å imøtekomme romprogram som er vedtatt for Rana ungdomsskole. Bygningsmassen på Mo u. skole er delt i tre fløyer A-, B- og D-fløy. D-fløy er gymsal og spesialrom. Gymsal skal bygges om til spesialrom for musikk, dans og drama. Noe av øvrige arealer skal omdisponeres. A- og B- fløyer skal ominnredes. I A-fløy blir det nye team og grupperom. I B-Fløy innredes det kontorer for PPT, nytt skolekjøkken og ombygging av ADMdelen. Tekniske anlegg vil bli beholdt, men supplert og endret der nye rominndeling tilsier det. Det vil bli en oppgradering av SD-anlegget. Arbeidene er hovedsakelig innvendig, men omfatter solskjerming på utsatte fasader samt nye sørfasade på D- fløy. Byggearbeidene skal være ferdigstilt til skolestart 2019 og arealer for PPT i oktober Anbudsfrist for 2 entrepriser var og de resterende 3 entreprisene Vi har mottatt tilbud på 4 av 5 entrepriser og har generelt liten deltakelse. Dette skyldes sannsynligvis den stramme fremdriften som er satt i prosjektet med svært konsentrert byggetid sommeren Årsak til økning av budsjett er i hovedsak at det er lavt estimert, kostnadsdrivende med sommerarbeider/kort byggetid/liten deltakelse. I tillegg var det nødvendig å forskuttere 2,3 mill.kr av utgiftene i 2018 for tilpasninger grunnet flytting av elever fra Gruben. 93

94 Økonomi Ut fra dette må kostnadsrammen for Rana ungdomsskole studiested Mo U økes fra 30 mill. kr til 37,2 mill. kr. Vurdering: Byggearbeidene oppstartes snarest under følgende forutsetninger: At det ikke mottas klager på innstillinger. At det oppnås enighet med aktuelle tilbydere. Kommunaldirektør Tekniske tjenester Jan Erik Furunes Avdelingssjef Prosjekt Jostein S. Jacobsen Side 2 av 2 94

95 Arkiv: Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Steinar Henriksen Nytt skolekjøkken Selfors barneskole Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 18/ Kommunestyret 23/ Rådmannens innstilling Det bevilges 3,1 mill. kr. til ombygging for nytt skolekjøkken ved Selfors barneskole. Ombyggingen finansieres ved bruk av lån 2,48 mill. kr. og momskompensasjon med 0,62 mill. kr. Bakgrunn Når Selfors ungdomsskole rives sommeren 2019, vil dagens skolekjøkken som betjener både ungdomsskolen og barneskolen også rives. For å imøtekomme skolens behov for lokaler til matog helseundervisning i barneskolen fra og med skolestart 2019, må det etableres nytt skolekjøkken i eksisterende barneskolebygg. Saksopplysninger I økonomiplanen er det avsatt 41 mill. kr. til nytt skolekjøkken og nytt gymnastikkanlegg ved Selfors barneskole med henholdsvis 1 mill. kr. i 2019 og 40 mill. kr Selfors ungdomsskole skal i henhold til skolestrukturvedtaket og saneringsplanen rives sommeren 2019, og det er ikke mulig å videreføre drift av skolekjøkken i deler av et bygg med så store mangler. Det er også behov for å frigjøre areal rundt nye Selfors sykehjem for trafikkavvikling, parkering, snørydding m.m. Opprinnelig plan var at nytt skolekjøkken skulle være en del av det nye gymnastikkanlegget. Siden dette vil trekke ut i tid, har avdelingene byggdrift og prosjekt samarbeidet med Selfors barneskole for å finne tilgjengelig areal i dagens barneskole. En slik løsning er funnet som tilfredsstiller dagens krav til kjøkkenskoledrift og som skal stå klar til skolestart høsten Ekstern kostnadsberegning tilsier et beløp på 3,1 mill. kr. hvorav løst inventar utgjør 0,1 mill. kr. Det er derfor behov for å øke rammen i

96 Løsningen baseres på bruk av 90 m2 i eksisterende barneskolebygg til skolekjøkken med fire stasjoner hvorav den ene skal være tilpasset funksjonshemmede. Dette vil tilfredsstille kravene til rom- og funksjonsløsning. Erfaringsmessig ligger ombygging/oppgraderingskostnader på minst /m2, og med tanke på dagens markedssituasjon blant entreprenørene samt et visst tidspress, kan vi forvente noe høy anbudspris. Bygging av nytt gymnastikkanlegg ved Selfors barneskole vil bli vurdert og klarlagt i forbindelse med kommunens økonomiplan til høsten. Inntil videre brukes det gamle gymnastikkanlegget som ikke rives i denne omgang. Mo i Rana Jan Erik Furunes Kommunaldirektør tekniske tjenester Steinar Henriksen Avdelingssjef byggdrift Side 2 av 2 96

97 Arkiv: Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Ståle Lysfjord Havmannaksen og Jernbaneparken - ny behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 19/ Kommunestyret 20/ Rådmannens innstilling Det bevilges kr til en midlertidig isflate i Jernbaneparken. Asfalten på nedlagt O.T. Olsens gate fjernes og arealet såes inn. Bevilgningen finansieres ved bruk av Disposisjonsfond. 1. Bakgrunn I forbindelse med behandling av sak 68/18 Plan 2174 Detaljregulering for Nordlandsveien vest (Nordlandsparken) vedtok kommunestyret blant annet følgende tilleggspunkt: «Kommunestyret ber rådmannen om at det fremmes en sak om oppgradering av Jernbaneparken med vannspeil og skøytebane. Inndekning gjøres i forbindelse med budsjett- og økonomiplanarbeidet høsten 2018.» Med bakgrunn i dette vedtaket fremmet Rådmannen en sak for Formannskapet til møtet (Sak 95/18). Formannskapet gjorde i denne saken slikt vedtak: Saken utsettes og sendes tilbake til administrasjonen. Kommunestyret ber rådmannen om at det fremmes en sak om oppgradering av Jernbaneparken. - Den gamle veien fjernes og såes inn. - Det etableres et vannspeil som kan brukes som skøytebane for lek om vinteren Inndekning gjøres i forbindelse med budsjett- og økonomiarbeidet høsten Saksopplysninger Med utgangspunkt i en del endringer i Havmannaksen de senere årene ble det vurdert som aktuelt å se på bruk og funksjon av dette gateløpet/byrommet. Kommunestyret vedtok deretter i forbindelse med behandling av budsjett 2015 å bevilge 1 mill. kroner til ny planlegging. 97

98 Dette vedtaket innledet en større plan-/utredningsprosess som ledet fram til planutkast som ble lagt fram for politisk behandling våren «Havmannaksen nytt byrom i nedre del av gågata og renovering av Jernbaneparken» ble behandlet av kommunestyret sak 26/16, og det ble gjort slikt vedtak: Prosjektplanen for Havmannaksen fokusområde 1 og etappe 1 med kostnadsoverslag legges til grunn for det videre arbeidet. Den totale kostnadsrammen vurderes i neste økonomiplan. Gjennomføring av prosjektet forutsetter medfinansiering fra andre offentlige tilskuddsmidler og private aktører i kommunen. Havmannaksen går fra og med Rådhusplassen og helt ut til Havmannen. Rehabilitering av hele Havmannaksen vil skje etappevis. I den overordnede planen for hele aksen er det definert ulike fokusområder og det er skissert etappevise utbygginger av de ulike fokusområdene. Fokusområde 1 omfatter arealene i Jernbaneparken og gatearealet mellom Amfi Meyer og Amfi Domus samt arealet mellom Amfi Domus og SEFF-gården / Bussterminalen. Etappe 1 omfatter arealet avgrenset av ny O.T.Olsensgate, parkeringshuset Meyer, Amfi Meyer og SEFF-gården. Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak av planen er det arbeidet videre med detaljering for å framskaffe kostnadsoverslag og anbudsgrunnlag. Kostnadsoverslaget for 1. etappe er på om lag 74 mill. kr, inkl. mva. Rana kommune tar sikte på å sette av om lag 20 milll.kr. for oppstart av arbeidene i Dette er betinget av en betydelig medfinansiering fra private aktører i sentrum. Deler av prosjektet er allerede finansiert ved lovnader om tilskudd til flere delelementer. Samlet foreligger det bekreftet finansiering for om lag 5 mill. fra bl.a. Sparebankstiftelsen 2,2 mill. til scene, Sparebankfondet 2,3 mill. til industriskulptur og Sparebank 1 Nord-Norge til opparbeiding av området. I tillegg til disse tilskuddene er det forutsatt en betydelig medfinansiering fra næringslivet (forretninger som grenser direkte opp til parkområdet). Bl.a. er det lagt til rette for at Amfi Meyer skal kunne utvikle et eget område for uteservering i direkte tilknytning til parken. Kostnadsoverslaget for dette elementet er om lag 15 mill. Deltakelse fra Amfi-eierne med dette beløpet vil være en forutsetning for oppstart av arbeidene i Det er definert og plassert 6 delelementer innenfor dette arealet: 1. Torget med atkomst ned mot undergangen. 2. Jernbaneparken, vannanlegg og arealene inn mot Amfi Meyer. 3. Aktivitets / skatepark. 4. Terrengbølger med trebeplantning 5. Sceneanlegg. 6. Trebeplantning vest for SEFF- gården. Side 2 av 3 98

99 Av foranstående gjennomgang framgår det at det allerede er utarbeidet og vedtatt planer for Jernbaneparken og tilgrensende gaterom. Disse planene inneholder bl.a. anlegg som inneholder elementet vann i form av en vannrenne mellom Amfi Meyer og Amfi Domus samt et mindre vannspeil i søndre del av Jernbaneparken (helt inn mot Havmannaksen). I påvente av realisering av vedtatt plan vil det være mulig å etablere en isflate / skøytebane i Jernbaneparken samtidig som asfalt fjernes fra nedlagt O.T. Olsens gate og arealet såes inn. Etablering av et permanent stort permanent vannspeil som også kan tjene som isbane på vinteren er ikke i tråd med vedtatte planer og vil bli svært dyrt og driftsmessig krevende. Et slikt anlegg må ha et avansert pumpesystem, vannbehandling og et system for kontroll av vannkvalitet. Anlegget må også frostsikres om vinteren. 3. Vurdering Med henvisning til kommunestyrets vedtak i K.sak 26/16 og foranstående redegjørelse anbefales det at vedtatte planer for Havmannaksen og Jernbaneparken opprettholdes. Gjennomføring skjer i henhold til utarbeidede detaljplaner og kostnadsoverslag når finansiering er på plass. I påvente av realisering av disse planene etableres en midlertidig isflate i Jernbaneparken. Asfalten på nedlagt O.T. Olsens gate fjernes og arealet såes inn. Kostnadene er beregnet til ca. kr ,- og må dekkes inn ved bruk av Disposisjonsfond. Kommunaldirektør Tekniske tjenester Jan Erik Furunes Bydriftssjef Ståle Lysfjord Side 3 av 3 99

100 Arkiv: Q52 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Ståle Lysfjord Parkeringsordningen i Mo sentrum - ny behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 20/ Kommunestyret 21/ Rådmannens innstilling Dagens parkeringsordning opprettholdes. 1. Bakgrunn I forbindelse med behandling av sak 68/18 Plan 2174 Detaljregulering for Nordlandsveien vest (Nordlandsparken) vedtok kommunestyret blant annet følgende tilleggspunkt: «Kommunestyret ber rådmannen utrede og fremme en sak for politisk behandling om en parkeringsordning i Mo sentrum som legger til rette for økt aktivitet og handel i sentrum. Målet er å få etablert en tidsregulert gratis parkering.» I forbindelse med behandlingen i formannskapet (sak 96/18) gjorde Formannskapet slikt vedtak: 1. Saken utsettes og sendes tilbake til administrasjonen for videre utredning. 2. Formannskapet viser til kommunestyrets vedtak i sak 68/ Administrasjonen bes om å innhente eksempler fra andre byer om hvordan tidsregulert parkering og samarbeidsløsninger med aktører i sentrum kan gjennomføres. 4. Næringsforeningen og andre aktører i sentrum inviteres til å komme med innspill på løsninger. 5. Saken forventes lagt frem til politisk behandling i løpet av 1. kvartal Saken ble i brev datert oversendt Rana Næringsforening med høringsfrist Administrasjonen har også innhentet et bredt erfaringsgrunnlag fra de fleste kommuner i Kostragruppe 13. Med bakgrunn i dette fremmes saken på nytt. Sammendrag 100

101 Rana kommune har siden innføring av vilkårsparkering med parkeringsavgift på kommunale parkeringsplasser ment at dette var riktig og viktig virkemiddel for å legge til rette for handel og annen virksomhet i sentrum. Avgiftsparkering fører til rotasjon på plassene og sørger for tilgjengelige plasser for flere. Utbygging av parkeringsplasser og drift av disse er siden oppstart av ordningen finansiert via inntekter fra avgiftsparkeringen. Fra 2001 har også «overskuddet» fra parkeringsordningen bidratt betydelig til drift av gågatesystemet og vedlikeholdet i sentrum. Innføring av tidsbegrenset gratis parkering i sentrum vil ha dramatiske konsekvenser for inntektsgrunnlaget for Parkeringskontoret. Registreringer og beregninger viser at 1 time gratis parkering vil redusere inntektene med ca. 70 % og i realiteten medføre en nedlegging av vilkårsparkering i sentrum, nedlegging av Parkeringskontoret og bortfall av ca. 9 mill. kroner i inntekter. Det vil i en slik sammenheng bli en stor utfordring for Rana kommune å utføre de øvrige oppgavene som i dag tilligger Parkeringskontoret. Næringsforeningen beskriver en nedgang i sentrumshandelen på mer enn 10% siden Nordlandsveien ble stengt. Rana kommune kan i antall transaksjoner (parkeringer) for parkeringskontoret for januar og februar 2019 sammenlignet med tilsvarende periode i 2018 ikke finne tilsvarende nedgang i parkerings transaksjonene. Tallene viser at det er flere som parkerer i sentrum i 2019 enn i Den påståtte nedgangen i omsetning i sentrumshandelen må derfor ha andre årsaker enn avgiftsparkeringen. Som et tidsbegrenset forsøksprosjekt kan Rana kommune stille plassene bak Amfi Meyer (12 plasser) til disposisjon for et forsøk med tidsbegrenset gratis parkering (1/2 time makstid) mot at næringslivet stiller plassene bak SEFF-gården til disposisjon for samme formålet. Forsøksordningen bør ha en varighet på minst ett år og følges opp med en evaluering. Parkeringsordningen er i dag selvfinansierende, og bidrar også økonomisk til at kommunen kan bruke store ressurser til drift og vedlikehold av et attraktivt sentrum, uten at dette kan sies å konkurrere resursmessig med prioriterte behov innenfor f.eks. skole og omsorg. Rådmannens konklusjon og anbefaling er derfor at dagens kommunale parkeringsordning for Mo i Rana sentrum videreføres med unntak av et eventuelt tidsbegrenset forsøksprosjekt. 2. Saksopplysninger 2.1. Innledning Kommunalt avgiftsbelagt parkeringstilbud i Mo sentrum ble innført høsten Det var da utarbeidet en parkeringsplan for det nye Mo sentrum som skulle utvikles som bestemt i reguleringsplanen «Sentrumsplan for Mo», vedtatt Dagens utforming av Mo sentrum er i stor grad et resultat av denne plangjennomføringen. Fornyelsen av sentrum med nye gateløp, ny sentrumsbebyggelse, torg og gågater, medførte behov for tilrettelegging og styring av et offentlig parkeringstilbud i randsonen til gågatesentrum. Kommunen investerte da betydelig til erverv av eiendommer i Mo sentrum hvor bebyggelse ble sanert og tomter ble tilrettelagt for offentlig, Side 2 av

102 tidsregulert parkering. Parkeringskontoret ble etablert for å håndheve parkeringsregelverk og skilting. I 1982 ble det bygget parkeringsanlegg i to etasjer i Domuskvartalet, i 1986 et anlegg ved Stakobygget, og i 1994 et større tilsvarende anlegg ved Jernbaneparken nedenfor Meyer. Rana Samvirkelag og Meyer bidro gjennom avtaler med kommunen økonomisk til anleggene ved deres kjøpesenter. Rana Samvirkelag bidro med 31,5 % av byggekostnaden samt gratis tomt. Meyer AS bidro med 35 % av byggekostnaden samt kostnader til arkitekt og byggherreombud, mens kommunen stilte med tomt. Parkeringsordningen har vært politisk behandlet en rekke ganger. Bl.a. behandlet formannskapet i F.sak 69/99 (Vedlegg 1) ordningen bredt med bakgrunn i en rapport fra et politisk oppnevnt parkeringsutvalg. Senere er ordningen evaluert og vurdert flere ganger, senest da det fra 2015 ble innført gratis parkering på lørdager. Drift av avgiftsbelagt parkeringstilbud er forskriftsregulert. Behovet for plasser har variert. For noen år siden var belegget betydelig høyere enn i dag. Dette skyldes i hovedsak bygging av store kjøpesenter utenfor sentrum. I tillegg har netthandel generelt ført til mindre besøk i butikker. Gjennom de første 20 årene ga ikke driften av parkeringsordningen nevneverdig dekningsbidrag. Inntektene dekte knapt driftskostnader og avskrivning på investeringer. De siste 20 årene er det investert lite i nye parkeringsplasser for sentrum med unntak av bygging av langtidsparkeringsplasser (Trekantparkeringen, Menighetsbarnehagen, Fjordsenteret). Behovet for nye plasser har vært lite. Det er lagt til grunn at nye parkeringsplasser i sentrum bør anlegges under bakken. Dette er kostbart. Inntekter fra frikjøps eller avgiftsparkeringen har ikke gitt finansieringsgrunnlag for slike plasser uten samarbeid med en utbyggingsaktør. Nå er frikjøpsbeløpet økt betydelig, og for Meierikvartalet har kommunestyret vedtatt kommunal deltakelse i en utbygging med et stort parkeringsanlegg med ca. 100 plasser. Byggestart ble imidlertid stilt i bero av utbygger i påvente bedre markedsutsikter for boligsalg i sentrum Disponering av inntekter fra parkeringsordningen i sentrum. I en delmålsetting i Kommunedelplan for Byutvikling fra 2007 er dette formulert som følger: «Inntekter fra avgiftsparkeringen må i sin helhet øremerkes byutvikling, drift av parkering, og etablering av nye parkeringsanlegg.» Dette har vært og er fortsatt førende for kommunen. Avgiftsparkeringen har de siste årene gitt et positivt dekningsbidrag til driften av sentrum (tabell 1). Inntektene er imidlertid ikke store nok til at utvikling av sentrum (byutvikling) gjennom høy kvalitet og standard på materialbruk ved nyanlegg dekkes inn av parkeringsinntektene. Side 3 av

103 2018 Parkeringsinntekter Inntekter fra parkeringsgebyrer Sum parkeringsinntekter Lønnsutgifter parkeringskontoret Kjøp av varer og tjenester parkering Direkte kostnader til brøyting, energi og renhold Sum direkte kostnader parkeringsanlegg Netto inntekt drift parkeringsplasser Disponering av parkeringsinntektene Blomster i sentrum Kommunens andel gatevarme Drift sentrum øvrig (Plenklipping, renhold, feiing) Avskrivninger nye sentrumsnære anlegg *) Sum disponering av parkeringsinntekter Resultat sentrum *) Omlegging OT. Olsengt, Opprusting Kirkeaksen, Opprustning Nytorget, Sjøfronten etappe 1 og 2 Tabell 1. Parkeringsinntektenes bidrag til drift og utvikling av sentrum 2.3. Formålet med avgiftsparkeringsordningen Tilgjengelighet på plasser En av hovedbegrunnelsene for å innføre og opprettholde avgiftsparkering i sentrum er å ha tilgjengelige parkeringsplasser for besøkende og handlende i sentrum. Uten avgiftsparkering vil de mest sentrumsnære plassene bli benyttet til arbeidsparkering. Økonomisk bidrag til drift av sentrum Det økonomiske bidraget til drift fra avgiftsparkeringen bidrar vesentlig til at Rana kommune kan opprettholde et attraktivt sentrum med parker og flott blomsterprakt. Kostnadene til dette området beløper seg til ca. 3,6 mill. kroner/ år. I tillegg kommer avskrivings- og kapitalkostnader på de investeringer som er gjort for å skape et attraktivt sentrum (tabell 1) 2.4. Dagens parkeringsordning i Mo sentrum Parkeringskontorets oppgaver i dag Det kommunale parkeringskontoret administrerer og drifter den offentlige parkeringsordningen i Rana kommune. Dette innebærer følgende oppgaver: Administrasjon. Saksbehandling i forhold til kommunale avgiftssatser Saksbehandling parkeringstillatelser for funksjonshemmede Kunngjøringer Innkjøp og vedlikehold av utstyr Rettledning / kundebehandling Klagebehandling Håndheving Side 4 av

104 Kontroll i henhold til Forskriftens Ilegging av kontrollsanksjon for brudd på Forskriftens Kontroll i henhold til Vegtrafikklovens 3 og 17 og Skiltforskriften (forutsetter begrenset politimyndighet). Ilegging av gebyrer for brudd på Vegtrafikklovens 3 og 17 og Skiltforskriften (forutsetter begrenset politimyndighet). Fjerning av kjøretøy Bistand til brøytemannskaper Håndheving på en del private parkeringsplasser etter avtale. Parkeringskontoret har i dag 3,5 årsverk fordelt på en leder og tre parkeringsbetjenter Status fysisk tilrettelegging, antall plasser, lokalisering og priser. Figur 2 viser offentlige vilkårsparkeringsplasser i sentrum med antall plasser og avgiftsregime. I Mo sentrum er status som følger: Gratis parkering (Nilson og Moheia) 190 plasser Langtidsparkering. 24 kr pr. dag 243 plasser Korttidsplasser. 24 kr. pr. time 507 plasser SUM 940 plasser Tabell 2. Vilkårsparkeringsplasser i Mo sentrum. Type og antall. Figur 1. Offentlige parkeringsplasser i sentrum. Plassering og avgiftstype. Side 5 av

105 I tillegg har private næringsaktører ca. 300 parkeringsplasser i sentrum som i hovedsak benyttes til egne ansatte eller leies bort. Frilastområdet (ca. 80 plasser) driftes som publikumsparkering mens området bak SEFF-gården (36 plasser) leies ut til bedrifter / privatpersoner. Meyergården har ca. 60 plasser (avgiftsbelagt) som benyttes av hotellet gjester. Øvrige private plasser er i hovedsak knyttet til bakgårder i sentrum og benyttes til ansatte- og beboerparkering Belegg på noen utvalgte plasser. I uke gjennomførte Parkeringskontoret telling av antall parkerte biler på de 7 mest populære parkeringsplasser i sentrum. Tellingene forgikk mandag fredag til tidspunkter som er angitt i tabell 3. Belegget (%) som fremkommer i tabell 3 er sammenlignbart med tidligere beleggstellinger og viser at det er god tilgang på parkeringsplasser i Mo sentrum til alle døgnets tider. Tabell 3. Beleggsprosent på utvalgte parkeringsplasser Mo sentrum. Gjennomsnittstall for 5 dager i uke på 5 ulike tidspunkt Priser og betalingsordninger i byer det er naturlig å sammenligne seg med. Rana kommune har innhentet priser for parkering i kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Side 6 av